1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet.side 3 o Organisasjonskart.side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning...side 4 Oppsummering...side 5 Befolkningsframskrivning side 6 Behovsprofil kommunene i regionen..side 9 Tjenestebehov...side 12 Folkehelseprofilen.side 13 Økonomi for kommunene i regionen side 15 Interkommunalt samarbeid...side 19 Finansanalyse side 20 Generelt om Buskerud..side 26
2 Politisk virksomhet: Kommunestyret 2011 2015: Hallvor Lilleslett (V) - ordførar Hanne Brunborg (AP) - varaordførar Jon Anders Hefte (AP) Svein Eide (AP) Heidi Granli (AP) Inger Lise Eng (AP) Jan Erik Svingen (AP) Leif Norhaug (AP) Linda Garnås Saue (FRP) Bård Flataaker Hagen (FRP) Tom Rune S. Blakkestad (H) Steinar Medhus (H) Roger Toppen (H) Ola Halvard Jorde (H) Ludvig Munkejord (KrF) Tore Dag Skjerdal (SP) Herbrand Jegleim (SP) Kristin Bakke Haugen (SP) Dag Wollebæk (SV) Helge Feet (V) Line Marie Nilsen (V)
3 Formannskapet 2011-2015 Hallvor Lilleslett (V) - ordførar Hanne Brunborg (AP) - varaordførar Heidi Granli (AP) Tom Rune S. Blakkestad (H) Steinar Medhus (H) Tore Dag Skjerdal (SP) Dag Wollebæk (V) Organisasjonskart:
4 Kommentarer fra s årsmelding for 2013: Skal vi møte utfordringene med en stadig eldre befolkning må vi holde oss friske lengre. Ikke mange søkere til stillinger som blir lyst ut særlig stillinger der en ønsker særskilt kompetanse Mangel på et større fagmiljø viser seg å være en årsak til at aktuelle søkere velger andre kommuner. Det er grunn til å tro at det regionale samarbeidet må styrkes ytterligere for at Hallingdal og dermed også Gol kan få tilgang til den kompetansen en ønsker og trenger. Fra kommunens hjemmeside: Flatevidde: 532,5 kvm Innbyggjartal pr. 1.1.14: 4 647 Høgd over havet varierar mellom 180 og 1296 meter. Høgaste fjell er Nystølsvarden (1296 meter) Næringsliv Gol er ein av landets største reiselivskommunar, og er det regionale handels- og servicesenteret for regionen Hallingdal. Servicenæringane utgjer ca.. 70%, industri, kraft- og vassforsyning, bygge- og anleggsverksemd ca. 20% og landbruk ca. 10% av den totale sysselsetjinga Barnehage og skular har full barnehagedekning. Tilbodet er fordelt på seks barnehageavdelingar og ein privat familiebarnehage. Kommunen har to barneskular og ein ungdomsskule. Læringssenteret gir tilbod om grunnskuleopplæring, spesialundervisning og undervisning i norsk med samfunnsfag for framandspråklege. I tillegg har Gol vidaregåande skule og folkehøgskule
5 Oppsummering: Andelen 6 15 år ligger på landsgjennomsnittet, mens andelen 0 5 år ligger noe under landsgjennomsnittet. Andelen eldre ligger over landsgjennomsnittet, men på samme nivå som Hol kommune. Ressursbruken i Gol ligger under landsgjennomsnittet for barnehage- og grunnskolesektoren. Enhetskostnadene ligger lavere for barnehage og grunnskole, mens enhetskostnadene for hjemmetjenester og institusjonstjenester ligger over landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i Gol er kr 8.159, mens landsgjennomsnittet ligger på kr 4.109, dvs. kr 4.050 mer pr. innbygger. Kommunens korrigerte totale frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 102% av landsgjennomsnittet. Kommunens brutto driftsinntekter utgjør kr 92.369 pr. innbygger, dvs. kr 20.273 mer pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunens brutto driftsutgifter utgjør kr 93.276 pr. innbygger, dvs. kr 22.727 mer pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. hadde i 2013 et negativt netto driftsresultat på 0,8 % av driftsinntektene. «Kontrollutvalget i Hallingdal ber kommunestyret avsette mindreforbruket i 2013 i sin helhet til disposisjonsfondet, og minner om viktigheten av å ikke budsjettere med bruk av disposisjonsfond når dette utgjør mindre enn 15% av sum driftsinntekter.»
6 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. kan forvente en befolkningsvekst både på middels og høy nasjonal vekst, men kan forvente en befolkningsnedgang ved lav nasjonal vekst. Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 62 %. kan forvente en nedgang i alle de øvrige aldersgruppene. Størst nedgang i aldersgruppen 6 15 år med 18 %. Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser.
7 Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Gol 2014 2020 2030 2040 %-vis endring 0 år 36 41 41 39 8,3 % 1-5 år 237 217 211 209-11,8 % 6-12 år 389 350 329 323-17,0 % 13-15 år 185 189 148 147-20,5 % 16-19 år 218 216 199 196-10,1 % 20-44 år 1397 1275 1263 1220-12,7 % 45-66 år 1363 1434 1424 1317-3,4 % 67-79 år 540 625 681 849 57,2 % 80-89 år 208 216 326 349 67,8 % 90 år eller eldre 58 60 63 105 81,0 %
8
9 Behovsprofil - Hallingdal Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.
10
11 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. Alle kommunene i Hallingdal med unntak av Hemsedal har fødselsunderskudd. Nes, Hemsedal og Hol har en positiv flyttebalanse.
12
13 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Utbredelsen av sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller.
14 Folkehelse og levekår:
15 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet 115 102 102 111 105 158 98 100 Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet 113 96 97 104 98 104 99 100 Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Netto driftsutgifter til Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet u/oslo barnehage per innbygger 1-5 år i kroner 133 357 111 517 111 688 123 013 119 142 169 348 115 392 118 852 grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 163 450 107 812 99 329 117 818 115 541 149 410 98 109 98 916 kommunehelsetjenesten pr innbygger 5 749 3 011 3 602 5 173 3 454 5 774 2 090 2 160 pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger 24 509 22 882 18 281 14 089 19 565 24 323 14 914 15 561 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 1 901 2 121 3 242 2 066 3 395 1 157 3 179 2 975 barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år 12 125 12 409 11 781 5 868 8 224 14 493 8 491 7 194 administrasjon og styring i kr. pr. innb. 9 738 6 935 7 553 9 546 7 044 10 038 3 917 4 036 Ressursbruken i ligger under landsgjennomsnittet for barnehagesektoren og marginalt over gjennomsnittstallene for grunnskolesektoren. De øvrige tjenesteområdene ligger over gjennomsnittstallene. Utgiftene til pleie- og omsorgstjenesten ligger 2.720 kr over landsgjennomsnittet pr. innbygger og administrasjon og styring kr 3.517 over pr. innbygger. Utgifter til barnevernstjenesten ligger kr 4.587 over landsgjennomsnittet pr innbygger 0-17 år Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer
16 som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. Brutto driftsutgifter til Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet u/oslo per barn i kommunal barnehage 162 342 145 421 146 807 165 421 153 598 216 444 155 691 162 216 grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 146 580 120 172 84 128 116 816 128 806 148 415 91 870 100 288 pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 137 817 366 507 287 488 292 492 244 377 212 579 203 704 222 601 institusjon, pr. kommunal plass 1 358 500 1 170 308 1 081 250 887 542 936 500 1 442 878 1 004 438 967 230 pr. km kommunal vei og gate 71 238 69 898 131 114 114 033 138 807 316 750 168 636 120 936 har lavere enhetskostnader for barnehage og grunnskole enn gjennomsnittstallene. Enhetskostnadene for hjemmetjenester og institusjonstjenester ligger over gjennomsnittet til Buskerud og landet. Netto driftsresultat: Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. 10 8 6 4 2 0-2 2011 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2012 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2013 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern -4-6 -8-10 Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet uten Oslo Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene. hadde et negativt resultat i 2013 på minus 0,8 % av driftsinntektene, dvs. om lag 3,3 mill.kr. Hovedårsaken til svingningene er premieavviket. Premieavvik for 2013 og tidligere år er ført med 5,861 mill. kroner som økt utgift. Tilsvarende tall for 2012 var positivt med 7,454 mill. kroner som økt inntekt. En svingning på 13 mill. kroner.
17 Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover. har lav netto lånegjeld under 40 % av driftsinntektene.
18 For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt.
19
20 Finansanalyse
21
22
23
24
25 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0617-Gol 0617 Gol Gol 2009 2010 2011 2012 2013 Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsinntekter 331 358 339 653 353 292 386 559 409 239 Driftsutgifter 311 176 330 762 351 078 376 156 413 351 Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) 20 182 8 891 2 214 10 403-4 112 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner -7 868-8 933-10 328-9 359-9 806 Motpost avskrivninger 8 650 9 809 9 015 9 435 9 439 Netto driftsresultat 20 964 9 767 901 10 479-4 479 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 5 307 10 978 13 023 3 173 12 139 Bruk av disposisjonsfond 1 025 7 981 4 356 1 931 6 730 Bruk av bundne fond 5 669 5 336 7 623 6 751 9 372 Bruk av likviditetsreserve 1 007 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 13 008 24 295 25 002 11 855 28 241 Overført til investeringsregnskapet 10 969 3 194 4 189 996 1 872 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 6 863 10 955 13 914 3 476 16 724 Avsetninger til bundne fond 5 171 6 896 4 636 6 798 5 110 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 23 003 21 045 22 739 11 270 23 706 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) 10 969 13 017 3 164 11 064 56 Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Inntekter -1 095-12 451-1 108-493 -1 577 Utgifter 62 228 27 272 9 306 6 672 9 057 Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) 950 1 265 1 050 1 858 3 024 Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) 1 687 191 175 1 690 2 233 Sum finansieringsbehov 63 770 16 277 9 423 9 727 12 737 Bruk av lån 50 194 6 203 3 428 1 287 7 200 Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) 375 291 133 1 856 963 Overføringer fra driftsregnskapet 10 969 3 193 4 188 996 1 872 Andre finansieringsposter (fond mv) 2 188 6 589 2 397 6 001 2 737 Sum finansiering 63 726 16 276 10 146 10 140 12 772 Udekket / Udisponert -44-1 723 413 35 Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Anleggsmidler 524 748 562 971 571 762 588 983 621 184 Omløpsmidler 170 618 166 328 158 995 164 928 172 156 Sum Eiendeler 695 366 729 299 730 757 753 911 793 340 Egenkapital (C) 191 720 209 395 177 608 179 724 158 619 Disposisjonsfond 47 193 44 325 52 985 54 265 63 025 Bundne Driftsfond 40 248 41 808 38 812 38 476 34 332 Ubundne Investeringsfond 13 734 13 698 12 960 10 318 10 016 Bundne Investeringsfond 2 302 1 739 1 162 142 627 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) 0 0 0-1 843-1 843 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) -1 843-1 843-1 843 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 10 978 13 023 3 173 11 077 65 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 966 966 1 690 413 36 Udekket i investeringsregnskapet -43 0 0 0 0 Likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Kapitalkonto 78 185 95 679 68 669 66 876 52 361 Langsiktig gjeld 459 266 473 792 506 164 523 905 581 356 Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld 283 912 308 008 349 890 377 055 426 494 Kortsiktig gjeld 44 386 46 117 46 984 50 279 53 366 Herav kassakredittlån 0 0 0 0 0 Herav premieavvik 101 0 317 735 239 Sum gjeld og egenkapital 695 372 729 304 730 756 753 908 793 341 Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) 126 232 120 211 112 011 114 649 118 790 Ubrukte lånemidler 12 716 6 513 3 084 736 4 144 Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger -6-5 1 3-1 Egenkapitalens fondsdel 113 535 113 716 108 939 112 848 106 258
26 Generelt om Buskerud Kommunestørrelse mål i folketall:
27