Holdninger til registrering av private domenenavn under.no

Norsk Gallup Institutt AS Storgata 33a Postboks 9016 Grønland 0133 OSLO Norway t +47 23 29 16 00 f +47 23 29 16 01 e info@tns-gallup.no w www.tns-gallup.no Org nr NO 890 660 002 MVA Holdninger til registrering av private domenenavn under.no Undersøkelse rettet mot internettbefolkningen om registrering av private domenenavn under.no

Forord På oppdrag fra UNINETT Norid A/S (heretter kalt Norid) har TNS Gallup gjennomført en undersøkelse rettet mot internettbefolkningen i Norge. Mange toppdomener, som.com,.net,.name og andre, tilbyr privatpersoner mulighet til å registrere domenenavn. Under det norske toppdomenet.no har privatpersoner anledning til å registrere domenenavn i en egen gruppe - priv.no. Rett under.no er det kun bedrifter og organisasjoner som kan registrere domenenavn. Utvikling av regelverket for norske domenenavn skjer ut fra behov og ønsker som avdekkes i forskjellige deler av samfunnet. Denne undersøkelsen ble gjennomført for å kartlegge befolkningens kjennskap til og behov for private domenenavn, samt å få et klarere bilde av hvor mange som har registrert private domenenavn under andre toppdomener og hva disse domenene brukes til. I tillegg var det et mål å undersøke holdninger til registrering under kategoridomenet priv.no og sette disse i sammenheng med holdningene til registrering direkte under.no. Endelig ønsket Norid å undersøke hvor stor andel av befolkningen som har kjennskap til Norid som virksomhet. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i følgende spørsmålsområder: - Registrering av domenenavn til privat bruk - Formål med registreringen - Antall domener - Tidspunkt for registrering - Under hvilke toppdomener - Kjennskap til priv.no - Antall e-postadresser - Holdninger til dagens regelverk - Kjennskap til Norid 2

Innhold FORORD... 2 INNHOLD... 3 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 5 3. METODE... 6 METODEVALGET... 6 INNSAMLINGSMETODE... 6 FELTARBEIDET... 7 DEFINISJONER... 7 4. FUNN... 9 KORT OM BAKGRUNNSVARIABLENE... 9 DOMENEREGISTRERING... 11 REGISTRERTE DOMENER TIL PRIVAT BRUK... 12 HAR IKKE REGISTRERT DOMENENAVN TIL PRIVAT BRUK... 19 E-POST... 23 PÅSTANDER RUNDT PRIV.NO I FORHOLD TIL.NO... 26 HOLDNINGEN TIL DAGENS REGELVERK... 29 KJENNSKAP TIL NORID... 31 5. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER...34 VEDLEGG: 1. Spørreskjema 2. Grafikkrapport 3. Sluttnotat 3

1. Sammendrag Rapporten beskriver funn i en undersøkelse som er gjennomført blant internettbefolkningen i Norge. Det er intervjuet 2001 personer i alderen 15 til 70 år. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens kjennskap til og behov for private domenenavn, samt å få et klarere bilde av hvor mange som har registrert domenenavn under andre toppdomener og hva disse domenene brukes til. Undersøkelsen er utformet i samarbeid mellom Norid og TNS Gallup. TNS Gallup er ansvarlig for innsamling og analyse av datamaterialet. Hovedfunnene i rapporten kan oppsummeres på følgende måte: Kun 1/5 av internettbefolkningen har per i dag registrert domenenavn. For de fleste er det e-postadresse og eget nettsted som er hovedbruken av domenene. Langt de fleste har kun registrert ett domenenavn, og disse er i all hovedsak registrert etter 2001. Av de som per i dag ikke har registrert domenenavn, er det kun 1 av 10 som har tenkt på å registrere. Svært få har registrert og få kjenner til muligheten til å registrere under kategoridomenet priv.no. Ønsket om å registrere et norsk domenenavn ser ikke ut til å være tilstrekkelig stort til å vekke interessen blant potensielle domenekjøpere. Det ser ut til at få har en klar holdning til dagens regelverk. Dette kan være et tegn på at regelverket er uklart for folk, eller at dette ikke er en sak folk ser på som så viktig eller interessant at de har en klar mening. I overkant av 1 av 10 kjenner til Norid, noe som viser et potensial for å bedre den eksterne kommunikasjonen overfor befolkningen generelt. 4

2. Innledning Prosjektets målsetting har vært å innhente kunnskap fra internettbefolkningen i Norge om holdninger knyttet til registrering av private domenenavn under toppdomenet.no. Undersøkelsen har som mål å gi innspill til det pågående arbeidet med å revidere regelverket for tildeling av domenenavn under.no. Deler av undersøkelsen er satt av til å undersøke holdning og attraktivitet til priv.no-adresser. Prosjektet har hatt følgende faser: Utarbeiding av intervjuskjema, uttrekk av utvalg fra GallupPanelet Feltarbeid i to runder Analyse og rapportering av funn Undersøkelsen er utarbeidet av TNS Gallup og Norid i samarbeid. Ansvarlig konsulent TNS Gallup: Hans Martin Cramer Kontaktpersoner i Norid: Elisabeth Farstad og Annebeth B. Lange 5

3. Metode Metodevalget Forutsetningen for undersøkelsen var å oppnå kvantifiserbare mål for befolkningens holdninger til registrering av.no-domener til privat bruk. En forutsetning fra Norids side var å benytte kvantitativ metode i undersøkelsen. Som en konsekvens av oppdragets problemstillinger, ble det besluttet å gjennomføre undersøkelsen mot et representativt utvalg av internettbefolkningen i Norge. Innsamlingsmetode Målgruppen for undersøkelsen er internettbefolkningen i Norge, og det var dermed naturlig å gjennomføre undersøkelsen på Internett. Utvalget ble rekruttert fra TNS GallupPanelet. TNS GallupPanelet består av en database med per i dag 40 000 respondenter som har sagt seg villige til å svare på markedsundersøkelser. GallupPanelet er forskningsmessig sterkt forankret. Det som først og fremst skiller GallupPanelet fra mange andre panel, er at deltagerne er rekruttert tilfeldig gjennom andre undersøkelser. Vi benytter med andre ord ingen form for selvrekruttering. Basens størrelse og oppbygging sikrer at det er mulig å trekke representative utvalg for både befolkningen generelt og for internettbefolkningen spesielt, samtidig som faren for paneleffekter ved at de samme personene blir trukket ut for ofte begrenses. Det er utarbeidet gode vektemetoder som sikrer at resultatene blir like landsrepresentative som resultater hentet inn gjennom landsrepresentative telefonundersøkelser. En vanlig innvending mot å gjennomføre undersøkelser på nett, er at man ekskluderer personer som ikke har Internett-tilgang eller personer som ikke bruker nettet. For 6

denne undersøkelsens formål er ikke dette en relevant innvending, ettersom undersøkelsens fokus utelukkende er personer som har befatning med problemstillinger knyttet til Internett. Dermed er målgruppen personer som har en viss kunnskap om Internett og bruken av Internett. Bakgrunnsvariablene som er tatt med i undersøkelsen er kjønn, alder, geografi, inntekt (person og husstand) og utdanning. Undersøkelsen er vektet på kjønn, alder og geografi. Feltarbeidet Undersøkelsen er gjennomført med to runder feltarbeid (uke 10 og uke 17 2008), begge rundene med 1000 respondenter fra GallupPanelet. Bakgrunnen for at det ble gjennomført to runder er at resultatet fra første runde ikke gav klare svar på internettbefolkningens holdninger til undersøkelsens problemstillinger. I tillegg ble basetallene på noen spørsmål for lave til at det kunne trekkes konklusjoner. Norid og TNS Gallup besluttet å gjennomføre en ny runde for både å øke basetallene og for å verifisere resultatene fra første runde. Andre runde bekreftet resultatene og gav ingen signifikante endringer fra første runde. Definisjoner Begrepene toppdomene og domene blir brukt flere steder i rapporten. I tillegg ble betegnelsen gruppen priv.no og kategorien priv.no brukt mye i undersøkelsen. Begrepene ble forklart for respondentene i følgende introduksjonstekst formulert av Norid: På vegne av en oppdragsgiver ønsker vi å undersøke om du som privatperson har registrert ett eller flere domenenavn til eget bruk. Vi forklarer først litt om hva et privat domenenavn er, og ber deg lese forklaringen nøye før du svarer på spørsmålene: 7

Mange toppdomener, som.com,.net,.name og andre, tilbyr privatpersoner mulighet til å registrere domenenavn. Ola Nordmann kan for eksempel ha olanordmann.com, olanordmann.net og olanordmann.name. Under det norske toppdomenet.no kan privatpersoner registrere domenenavn i en egen gruppe - priv.no - slik at formen ikke blir olanordmann.no, men olanordmann.priv.no. Rett under.no er det bare bedrifter og organisasjoner som kan registrere domenenavn. Eksempler på slike navn er nrk.no og nsb.no. Hvis Ola Nordmann er ansatt i NRK, kan han ha e-postadressen ola.nordmann@nrk.no. Dette er ikke en e-postadresse under et privat domene, men en e-postadresse Ola Nordmann har som ansatt i NRK, under domenet til arbeidsgiveren. Han kan også ha en e-postadresse under et domene som tilhører en nettleverandør, for eksempel ola.nordmann@online.no. Dette er en personlig adresse, men den ligger under nettleverandørens domene - ikke under Ola Nordmanns private. Har han derimot e-postadressen ola.nordmann@olanordmann.com eller ola.nordmann@olanordmann.priv.no, er dette hans private e-postadresse hvis han har registrert disse domenenavnene som privatperson. Spørsmålene vi stiller til deg i denne undersøkelsen gjelder bare domenenavn du har registrert som privatperson og e-postadresser innenfor dine private domener. Vi er ikke interessert i domenenavn du har registrert på vegne av en organisasjon (idrettslag el.l.) eller domenenenavn du har registrert som eier av et enpersonsforetak eller annet selskap. I rapporten vil bakgrunnsvariabler kommenteres kun der det er signifikante utslag mellom ulike grupper. Alle resultater i undersøkelsen er rundet opp eller ned til nærmeste hele prosenttall. Resultatene er rundet ned når desimalen er under 0,5 og opp når desimalen er lik eller høyere enn 0,5. 8

4. Funn Rapporten vil presentere funnene i den rekkefølgen spørsmålene er stilt, med unntak av noen områder som er knyttet sammen tematisk. Alle grafer som er presentert er også tilgjengelige i egen grafikkrapport som er vedlagt denne rapporten. Kort om bakgrunnsvariablene Nedbrytning på bakgrunnsvariabler vil kun bli kommentert dersom det er signifikante forskjeller mellom ulike grupper. Der det er relevant vil det presenteres tabeller med nedbrytninger. Fordelingen mellom de ulike bakgrunnsvariablene som følger: Standard Aldersfordeling Kjønn TOTAL 15-29 30-44 45-59 60+ Mann Kvinne total 2001 538 632 523 308 1018 983 % 100,0 % 26,9 % 31,6 % 26,1 % 15,4 % 50,9 % 49,1 % Fordeling SSB 15-87 år 23,4 % 27,9 % 25 % 23,6 % 49,5 % 50,5 % Det vi si at vi har et tilstrekkelig utvalg til å kunne dra konklusjoner når det gjelder kjønn og alder. Utvalget er tilfredsstillende fordelt i forhold til Statistisk Sentralbyrås befolkningstall. Gruppen 60+ er noe underrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet, men er representativ for internettbefolkningen i Norge. Det vil bli kommentert underveis i rapporten der resultatene er ulike mellom gruppene. 6 % av respondentene har under 200.000 kroner i husstandsinntekt, 18 % mellom 200.000 og 399.999 kroner, 23 % mellom 400.000 og 599.999 kroner, 25 % mellom 600.000 og 799.999 kroner, 14 % mellom 800.000 og 999.999 kroner, 4 % mellom 1.000.000 og 1.199.999 kroner, 2 % mellom 1.200.000 og 1.399.999 kroner og 9

1 % over 1.400.000 kroner. 6 % ønsket ikke å oppgi husstandsinntekten. Respondentene fordeler seg jevnt i landet med 24 % i Oslo/Akershus, 26 % på resten av Østlandet, 32 % på Sør-/Vestlandet og 18 % i Trøndelag/Nord-Norge. 10

Domeneregistrering Spørsmål: Har du som privatperson registrert domenenavn til eget bruk? (Base alle: n=2001) Et stort flertall av internettbefolkningen har ikke registrert domenenavn til privat bruk. I underkant av 2 av 10 (19 %) har registrert et domenenavn til privat bruk. Det er signifikant flere menn enn kvinner som oppgir å ha registrert domenenavn til privat bruk. Det er også signifikant flere i alderen 15-29 år enn alle andre aldersgrupper som svarer bekreftende på spørsmålet. Sammenligner vi dette resultatet med resultatet fra undersøkelsen i 2006, der 18% svarer at de som privatperson en gang har registrert et domenenavn direkte under et toppdomene som for eksempel.com,.net,.org,.biz,.name eller annet, ser vi at utviklingen på dette området har stått på stedet hvil de siste to årene. Til tross for at spørsmålsstillingen er annerledes i de to undersøkelsene, hvor man i 2006 definerer toppdomenene og i 2008 holder dette åpent er de to resultatene fullt sammenlignbare. At kun 2 av 10 har registrert domenenavn til privat bruk, kan ha ulike årsaker. En forklaring kan være at registrering av domenenavn er en avansert oppgave for 11

de fleste. For det første kan det være vanskelig å finne ut hvordan man registrerer, og for det andre er det en stor barriere å fylle domenet med innhold og holde det oppdatert. Til tross for at det er anledning til å registrere domenenavn til privat bruk under mange toppdomener, kan det likevel hevdes at 2 av 10 er et høyt tall ettersom det per i dag ikke eksisterer noen mulighet for privatpersoner til å registrere domenenavn direkte under.no. I tillegg er det svært få som kjenner til muligheten til å registrere i kategorien priv.no (se neste kapittel). Sett i lys av dette, kan en forklaring på tallet tilskrives det høye antallet enpersonsforetak som finnes i Norge. Personer med enpersonsforetak har muligheten til å opprette domenenavn. Disse domenenenavnene kan om ønskelig benyttes til private nettsteder, e-postadresser og lignende. Blant annet vil dette gjelde for mange som driver med foredragsvirksomhet, konsulentvirksomhet og lignende ved siden av sitt daglige virke, og publiserer materiale på nett i skillelinjen mellom private aktiviteter og næringsvirksomhet. Det betyr at skillet mellom privat og næring til en viss grad viskes ut. For denne gruppen er dermed problemstillingen irrelevant, slik at respondentene vil behandle og forstå domenet som om det er til privat bruk. Det er grunn til å anta at mange som har svart at de har domenenavn til privat bruk i denne undersøkelsen faller inn under denne kategorien, til tross for presiseringen i invitasjonsteksten til undersøkelsen. At skillet mellom privat og bedrift til en viss grad viskes ut, kan ha implikasjoner for hvordan respondentene har svart senere i undersøkelsen. Blant annet er det grunn til å anta at mange av svarene som omhandler priv.no kan være farget av at respondentene ikke forholder seg til den formelle realiteten i påstanden om at det ikke står en privatperson bak et domenenavn direkte under.no, men at privatpersoner sogner til kategorien priv.no. Registrerte domener til privat bruk 12

Spørsmål: Hvorfor har du registrert domenenavn som privatperson? Flere svar mulig. (Base har registrert domene: n=384) Av de som har registrert domenenavn til privat bruk oppgir 46 % at de har registrert et domene for å kunne ha en fast e-postadresse hele livet. 41 % oppgir at de ønsket å lage et nettsted, mens 27 % ønsket en e-postadresse som ikke var under arbeidsgivers domene. I tillegg er det interessant å merke seg at 15 % har reservert domenet for fremtidig bruk. Det er signifikant flere menn enn kvinner som ønsker å lage nettsted under eget domenenavn og som ønsker å reservere domenet til senere bruk, mens kvinnene ser ut til å være noe mer ivrige enn menn etter å ha en e-postadresse de kan ha hele livet, men forskjellen er ikke stor nok til å være signifikant. 13

Spørsmål: Hva bruker du domenenavnet eller navnene til? Flere svar mulig. (Base har registrert domene: n=384) Domenene brukes i all hovedsak til e-post (67 %) og til å etablere nettsteder (46 %). Vi ser en overvekt av menn (64 %) i forhold til kvinner (36 %) når det gjelder etablering av nettsteder. Det er små skiller mellom aldersgruppene, med unntak av gruppen 60+ som skårer signifikant høyere på e-post, mens gruppen 15-29 år skårer signifikant høyere på blogg og kortsiktig bruk. Det er tydelig at registrering av domener til privat bruk i all hovedsak er en langsiktig investering. Dette fremkommer spesielt i den lave andelen som har svart at de har registrert et domenen for kortsiktig bruk (6 %). Både e-post, nettsteder, blogg og reservasjon av domenenavn tyder på et langsiktig blikk på registreringen. Spørsmål: Hvor mange private domener har du? 14

(Base har registrert domene n=384) 7 av 10 personer (70 %) operer kun med ett domenenavn til privat bruk. I underkant av 2 av 10 (19 %) har to domener, mens de resterende 10 % har tre eller flere domenenavn. Det ble ikke registrert svar i kategoriene 10-19 eller 20 eller flere domener. 15

Spørsmål: Når registrerte du et domenenavn første gang? (Base har registrert domene n=384) Langt de fleste (72 %) registrerte sitt første domene i perioden 2001-2008. 23 % oppgir å ha registrert sitt første domene i 2000 eller tidligere. Registrering av domener forutsetter en viss kjennskap til hvordan Internett fungerer og hvordan man selv kan ta del i informasjonsutvekslingen på nett. Dermed er det naturlig at de fleste private domenene er registrert i løpet av de siste sju årene ettersom Internett i løpet av disse årene for alvor har blitt allemannseie. Dersom vi ser utviklingen med hensyn til tilgang til Internett i befolkningen, har denne gått opp fra 68 % i 2001 til 88 % i første kvartal 2008 (Forbruker & Media 2008). I 1996 hadde kun 24 % tilgang, og slik sett er de som registrerte domene i perioden før 1996 og frem til 2001 for innovatører å regne på Internett. 16

Spørsmål: Er et av dine domenenavn i gruppa priv.no? (Base har registrert domene n=384) Svært få, kun 6 % (n=24), oppgir å ha registrert domene i kategorien priv.no. Dette gir et for lavt utvalg til å kunne trekke konklusjoner. Årsaken til det lave antallet domeneregistreringer under priv.no kan forklares ut fra to faktorer. Den primære årsaken er sannsynligvis at priv.no er lite kjent, noe vi viser senere i rapporten. Av alle som har registrert et privat domene har 6% registrert i priv.no og 7% kjenner til muligheten (se neste kapittel). Det vil si at 13 % har allerede registrert eller kjenner til priv.no, og av disse har cirka halvparten valgt å registrere domene der. Den manglende kjennskapen til priv.no, skyldes antakelig at domenet ved flere anledninger har skiftet ansvarlig driftsorganisasjon og ikke har vært et satsingsområde for noen av disse. En sekundær årsak kan være at selve modellen med undergrupper har vært lite kommunisert ut i det norske markedet. Norge har også en stor andel selvstendig næringsdrivende som har kunnet registrere domener direkte under.no ved hjelp av sitt organisasjonsnummer. Vi henviser til grafikkrapporten for underspørsmålet Hvorfor valgte du å registrere i 17

gruppa priv.no ettersom basetallet på 24 er for lavt til å kunne trekke sikre konklusjoner. Spørsmål: Kjente du til muligheten for å registrere i gruppa priv.no? (Base har domene, men ikke priv.no: n=360) Kun 7 % av de som har domenenavn som ikke ligger i kategorien priv.no kjenner til muligheten for å registrere i priv.no. Ettersom priv.no har vært dårlig kommunisert og lite tilgjengelig i markedet, er det en naturlig konsekvens at dette er et lite kjent alternativ for folk. Som et resultat av den lave kjennskapen, blir basetallet for de som kjenner tjenesten for lav til å kunne si noe sikkert om underspørsmålet Hvorfor lot du være å registrere i gruppa priv.no? og vi henviser derfor til grafikkrapporten for en fremstilling av disse resultatene. 18

Har ikke registrert domenenavn til privat bruk Spørsmål: Har du tenkt på å skaffe deg et domenenavn for privat bruk? (Base har ikke domene: n=1617) 9 % av gruppen som per i dag ikke har registrert domenenavn for privat bruk, vurderer å skaffe seg et domenenavn. 74 % har ikke tenkt å skaffe seg et domenenavn. Det er også en relativt stor vet ikke -gruppe på 17 %. Denne gruppen består trolig av personer som ikke har bestemt seg eller som ikke har noen oppfatning av hvorvidt de vil skaffe seg et domenenavn til privat bruk eller ikke. Menn (14 %) og gruppen 15-29 år (15 %) er signifikant i overtall i gruppen som har tenkt å skaffe seg et domenenavn. Antallet personer som vurderer å skaffe seg et domenenavn til privat bruk har sunket siden 2006, fra 26% til 9%. I 2006 inkluderte man ikke svaralternativet vet ikke og dermed er det vanskelig å direkte sammenligne disse to tallene. I undersøkelsen fra 2006 ble så respondentene som svarte ja spurt om hvor de kunne tenke seg å registrere domenenavn. Her svarer 49% at de ikke har bestemt seg eller ikke vet. Dermed kan vi se for oss at halvparten av ja svarene i 2006 er innenfor en vet ikke kategori. Legger vi dette til grunn blir reduksjonen fra 2006 til 2008 mindre dramatisk, og reflekterer også det faktum at de juridiske eller praktiske 19

forutsetningene for domeneregistrering i denne perioden ikke har endret seg nevneverdig. Det er likevel relevant å nevne at behovet for private domenenavn kan ha endret seg de senere årene ved fremveksten av gratis e-posttjenester og profilbaserte nettverkstjenester på Internett. Den eksplosive veksten til disse tjenestene dekker mange av behovene man tidligere kun har hatt muligheten til å tilfredsstille ved å registrere domenenavn. Ettersom disse tjenestene er gratis og i mange tilfeller har ubegrensede lagringsmuligheter, stor fleksibilitet og gode brukergrensesnitt, er det naturlig å anta at dette har redusert potensialet i markedet for private domenenavn. Spørsmål: Kan du tenke deg å registrere et domenenavn i gruppa priv.no? (Base Tenker å registrere domene eller kjente ikke til muligheten for priv.no: n=486) 18 % av de som vurderer å skaffe seg domenenavn til privat bruk, oppgir at de kunne tenke seg å registrere i kategorien priv.no. 28 % oppgir at de ikke kunne tenke seg å registrere i denne kategorien, mens hele 54 % svarer vet ikke. Denne store andelen kan være et resultat av at tilbudet ikke er kjent og at få vet hva det innebærer. Det ligger heller ingen føringer bak det foregående filterspørsmålet ( Har du tenkt på å skaffe deg et domenenavn for privat bruk? ) som nevner.no i utgangspunket, og slik 20

sett kan noen innenfor gruppa i utgangspunktet ha slått fra seg å registrere under.noparaplyen. Menn (23 %) er mer positive til å registrere under priv.no enn kvinner (10 %), mens kvinner er overrepresentert i vet ikke -gruppen. Menn og kvinner er likt fordelt på nei -alternativet. Tabellen under viser det aktuelle spørsmålet brutt ned på spørsmål om de har registrert domenenavn til privat bruk. Kan du tenke deg å registrere et domenenavn i gruppa priv.no? Har du som privatperson registrert domenenavn til eget bruk? Frekvens Prosent Ja Ja 55 16,4 Nei 91 27,1 Vet ikke 189 56,6 Total 335 100,0 Nei Ja 34 22,5 Nei 46 30,6 Vet ikke 71 46,9 Total 152 100,0 Det er tendenser til at de som ikke har registrert et domenenavn til privat bruk er mer positive til å registrere i kategorien priv.no enn de som allerede har registrert. Resultatet er likevel ikke signifikant større for de som ikke har registrert, men det er likevel verdt å merke seg at andelen som svarer at de kan tenke seg å registrere i gruppa priv.no er noe høyere for de som ikke har registrert domenenavn tidligere. Basestørrelsen på underspørsmålet Hvorfor vil du registrere i gruppa priv.no? er for lav til å kunne gi klare konklusjoner, (n=89) og vi henviser derfor til grafikkrapporten for fremstilling av resultatene. Spørsmål: Hvorfor vil du ikke registrere i gruppa priv.no? Flere svar mulig. 21

(Base kan ikke tenke seg å registrere i priv.no: n=137) Den viktigste grunnen til å ikke registrere under priv.no, er at man ønsker å registrere direkte under et toppdomene (40 %). 35 % oppgir at de ønsker å registrere under et bestemt toppdomene som.com,.net eller lignende. 7 % opplever at regelverket er for komplisert. Ettersom andelen som ønsker å registrere under andre toppdomener enn.no er relativt stor, er det grunn til se den store vet ikke-andelen på foregående spørsmål ( Kan du tenke deg å registrere et domenenavn i gruppa priv.no? ) i lys av dette. De åpne svarene under Andre grunner forteller oss at ettersom det er et lite kjent alternativ å registrere under priv.no, ser ikke folk noen grunn til å benytte seg av tilbudet. Utsagn som Priv låter dårlig, Jeg har det jeg trenger, Ukjent med priv.no, Er fornøyd med nåværende tilbud og Har aldri hørt om priv.no bekrefter nettopp dette poenget. Det bør også legges til grunn at tjenester som er lite kjent kan oppfattes som lite attraktive, all den tid man ikke har sett tjenesten eller kjenner til hvordan den fungerer. Dermed kan holdninger til priv.no være farget av slike oppfatninger. 22

E-post Spørsmål: Hvor mange e-postadresser bruker du aktivt i dag? (Base: har ikke tenkt å registrere domene n=1195) Spørsmål: Under hvilke domener ligger adressen(e)? Flere svar mulig. 23

(Base: har ikke tenkt å registrere domene n=1195) Nær halvparten av personene som ikke har tenkt å registrere et domene, opererer i dag med to e-post adresser. 28 % har kun én adresse, mens 23 % har tre eller flere adresser i aktivt bruk. Adressene ligger i all hovedsak under domener som leveres av nettleverandør eller reklamefinansierte gratistjenester. 60 % har e-postadresse under domenene til arbeidsgiver, studiested eller lignende. Disse funnene stemmer overens med andre målinger som TNS Gallup gjennomfører, for eksempel Interbuss. Utbredelsen av stabile og brukervennlige reklamefinansierte e-postjenester på nettet kan være en av årsakene til at få vurderer å skaffe seg eget domene. Det er også grunn til å anta at utbredelsen av disse tjenestene gjør at domenenavnet etter krøllalfa i e- postadressen har mindre betydning nå enn tidligere. Det har etter hvert blitt akseptert å operere med for eksempel @hotmail.com eller @gmail.com så lenge navnet før krøllalfa gir mening for mottaker og/eller avsender. Dersom vi bryter ned spørsmålet om hvor personene har registrert domenenavnet sitt på antall e-postadresser de har i aktivt bruk, får vi følgende tabell: En e-postadresse To e-postadresser Tre eller flere e-postadresser Arbeidsgiver, studiested eller lignende 18 % 76 % 78 % Under online.no, c2i.net, gmail.com, hotmail.com 66 % 86 % 92 % eller lignende Andre 12 % 11 % 18 % Tabellen viser at personer med én e-postadresse i hovedsak benytter seg av tjenester som enten er levert som en del av internettabonnementet de har eller av gratistjenester på nett. Dersom man opererer med to eller flere adresser, har man i de fleste tilfeller én på jobb og én privat. Kun et fåtall har adresser under private domener som andre abonnerer på. Ut fra dette kan vi trekke den slutningen at behovet for e-postadresser utenfor 24

arbeidsstedet dekkes godt av gratisalternativer eller adresser som følger med internettabonnementet, og at det i lys av dette er et mindre behov for å registrere egne domener til e-post. 25

Påstander rundt priv.no i forhold til.no Spørsmål: I framtida kan det bli slik at private domenenavn enten blir registrert rett under.no (olanordmann.no) eller i gruppa priv.no (olanordmann.priv.no). Det er fordeler og ulemper med begge disse plasseringene. Nedenfor har vi listet opp noen påstander som vi ber deg ta stilling til. 1 2 3 4 5 6 Et domenenavn i gruppa priv.no gir et tydelig signal om at jeg er en privatperson 3,4 Hvis jeg skal registrere et domenenavn rett under.no, må jeg konkurrere med både bedrifter/organisasjoner og privatpersoner om de gode navnene 3,2 Hvis jeg får et domenenavn rett under.no kan navnet bli kortere 3,4 For de som surfer på Internett blir det enklere å se at de er i kontakt med en privatperson hvis domenenavnet ligger i gruppa priv.no 3,6 ( Base alle: n=2001) Påstandene som er formulert i undersøkelsen, ser ikke ut til å gi klare svar fra utvalget. Grafen over er presentert med et gjennomsnitt av avgitte svar til hver påstand. Skalaen 26

er delt i 6 hvor 1=helt uviktig og 6=veldig viktig. Slik grafen indikerer, er respondentene i denne undersøkelsen indifferente til problemstillingen eller uten en klar holdning i viktig eller uviktig retning. Gjenomsnittet av svarene til påstandene legger seg midt på skalaen, som er å anse som en verken/eller-kategori. Som vi har sett i denne undersøkelsen, er priv.no ukjent for de fleste. Det kan gjøre det vanskeligere for respondentene å ta stilling til påstander hvor priv.no og.no skal vurderes mot hverandre. Nå gir også påstandene som direkte gjelder.no et gjennomsnitt midt på skalaen, noe som støtter vår hypotese om at dette er temaer som ikke oppleves å være relevante for respondentene. Fremstilt på en annen måte ser vi fordelingen mellom de som mener dette er viktig, verken/eller og uviktig. Her er skalaen delt i 3 i stedet for 6. Legger vi dette til grunn, ser vi at det er tilnærmet like andeler som svarer viktig og uviktig til de ulike påstandene. Påstanden som gjelder konkurransen med andre bedrifter og organisasjoner om de gode navnene utmerker seg med nesten nær halvparten i verken/eller-kategorien, noe som kan fortelle oss at dette er en 27

problemstilling som enten er irrelevant, eller at dette er et scenario som ikke er aktuelt eller som respondentene ikke har reflektert over. Det er med andre ord vanskelig å konkludere med hva respondentene vurderer som viktig og ikke viktig i forbindelse med priv.no og forholdet til.no. Ettersom denne undersøkelsen viser at behov for eget nettsted og egen e-postadresse er de to viktigste motivene for registrering av private domenenavn, vil vi anbefale å undersøke nærmere hvor relevant nettadressen i utgangspunktet er for privatpersoner, og hvor relevant det er for folk å ha gode domenenavn i e-postadresser. 28

Holdningen til dagens regelverk Spørsmål: I dag er det slik at bedrifter og organisasjoner kan registrere domenenavn rett under.no, mens privatpersoner kan registrere i gruppa priv.no. Vi ønsker å vite hvordan du stiller deg til denne regelen. Er du enig eller uenig i denne regelen? (Base alle: n=2001) 38 % er enige i regelverket slik det er i dag. 19 % er uenige, mens hele 43 % har oppgitt at de ikke vet eller ikke har tatt stilling til regelverket. Årsaken til den store vet ikke -andelen kan være mange. Antakelig er den et resultat av at dette er et område man ikke har tatt stilling til eller har et forhold til. For de aller fleste er ikke regelverket rundt.no-domenet noe man har blitt konfrontert med med mindre man enten har forsøkt å registrere selv under.no eller har valgt å registrere under andre toppdomener. Regelverket har slik sett liten relevans for de fleste og dermed vanskelig å skulle ta stiling til på kort varsel, slik situasjonen gjerne er i denne typen spørreundersøkelser. Et likelydende spørsmål ble også stilt i undersøkelsen som ble gjennomført i 2006. 29