Læreplankode: KHV2-01. Læreplan i duodji. Gjelder fra 01.08.2006. http://www.udir.no/kl06/khv2-01



Like dokumenter
LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk TRINN

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Læreplankode: KHV2-01. Læreplan i duodji. Gjelder fra

Læreplan i kunst og håndverk

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ÅRSPLAN I K&H FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon:

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Design/redesign våren Faglærer: Linda Stangenes

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

5 4 3 Kunne gjenkjenne arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter. Gi eksempel på tilpasning til omgivelsene.

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Gjennomgående plan i KUNST OG HÅNDVERK for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN 19/20

ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur Visuell kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Kunst & håndverk 8. kl 2016/ timer pr. uke

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Læreplan ved Froland skole

LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse

HØST 2017 Uke Kompetansemål Kunnskapsløftet TEMA Arbeidsmåte Vurdering

FORMÅLET MED KUNST OG HÅNDVERK

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

ÅRSPLAN Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 5. trinn. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem.

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK

Læreplan i kunst og håndverk

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året:

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i duodji. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Håndverksferdigheter / duodjeferdigheter. Kunst- og designprosesser

LOKAL LÆREPLAN FOR KUNST OG HÅNDVERK

Kunst og håndverk for trinn. Helle Bjerkreim Anja Wermskog

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Uke Tema Mappe Tegning Ettpunktsperspektiv

Å regne i kunst og håndverk

ÅRSPLAN Laudal skole

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

5.-7.TRINN. Innhold. Visuell kommunikasjo n. Sløyd: Gjennomgang av verktøy og bruken av dem. -Høvel -Pussepapir (oppkutting, klosse)

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Fag: Kunst og håndverk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Læreplan i duodji. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Håndverksferdigheter / duodjeferdigheter. Kunst- og designprosesser

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL SKINN OG PELSDUODJIFAGET.

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn

Obj120. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35

ÅRSPLAN I K&H FOR 5. TRINN 2017/2018

Transkript:

Læreplan i duodji Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/khv2-01

Formål Duodji/duodje/duedtie som begrep omfatter all form for skapende aktivitet. I skolesammenheng er duodji/duodje/duedtie samisk tradisjonelt håndverk, kunsthåndverk og kunst. Duodji/duodje/duedtie har lange tradisjoner og er utviklet gjennom generasjoner fra samisk veidekultur og mytologi. Gjennom menneskeskapte gjenstander gir duodji/duodje/duedtie innblikk i og forståelse for et urfolks kunnskaper og tradisjoner. Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer. Duodji/duodje/duedtie synliggjør også forholdet mellom menneske og natur. Faget handler om prosessen fra idé til produkt der kunnskap om tradisjonelle råvarer, materialer og teknikker er sentral. Endringer i samfunnet fører til nye behov med videreutvikling og nyskaping. Duodji/duodje/duedtie synliggjør et visuelt og kommunikativt mangfold i tradisjoner og referanser til øst-, nord-, lule- og sørsamisk språk og kultur på tvers av riksgrenser. Faget duodji/duodje/duedtie skal bidra til å fremme tilhørighet og styrke samisk identitet for samiske elever. For øvrige elever skal faget gi innsikt i samisk kultur og verdigrunnlag. Duodji/duodje/duedtie og andre kulturers formuttrykk i fortid og nåtid danner grunnlag for utvikling i vårt flerkulturelle samfunn. Opplæringen i duodji/duodje/duedtie skal bidra til bevissthet som individ og medlem av et flerkulturelt samfunn. Praktisk skapende arbeid med formale virkemidler i tradisjonell og ny design gir erfaring og mulighet til å se sammenhenger mellom materialer, kommunikasjon, kultur og tradisjon. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og fordypning. Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. Sentrale begreper og fagtermer i duodji/duodje/duedtie gir referanse til arbeidsprosessen. Samisk fagterminologi kan bidra til å levendegjøre samisk duodji-/duodje-/duedtiehistorie, formforståelse og fortellertradisjon. Kunnskap om og erfaring i samisk ornamentikk og samiske symboler er viktig for egenforståelse og tilhørighet. Samarbeid med nærmiljø, familie og slekt vil bidra til å styrke egen identitet. Kunnskap om form, farge og komposisjon er avgjørende for å lage produkter som fungerer og for å framføre visuelle budskap på en hensiktsmessig måte. Kunnskapen kan bidra til personlig utvikling som er en forutsetning for målrettet kreativ idéutvikling, visuell kommunikasjon og produksjon. Slik kunnskap vil kunne styrke muligheten for deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser i et samfunn der informasjon i økende grad kommuniseres visuelt. Faget gir muligheter for utvikling av entreprenørskap og samarbeid med bedrifter, institusjoner og fagpersoner. I tverrfaglig samarbeid om design og teknologi bidrar faget spesielt med det praktisk-estetiske aspektet ved design. Faget duodji/duodje/duedtie står sentralt i utviklingen av den kulturelle allmenndannelsen. Faget er også forberedende for en rekke utdanninger og yrkesvalg. Skolens samarbeid med duodji -/duodje-/duedtieutøvere, kunstnere og andre yrkesutøvere innen visuell profilering, er viktig for videre valg av utdanning og yrke. Estetisk kompetanse er en kilde til utvikling på flere nivåer, fra personlig vekst, via innflytelse på ens egne omgivelser til kreativ nytenkning i et større samfunnsperspektiv. Hovedområder I bruksduodji/-duodje/-duedtie og design videreføres kunnskaper fra tradisjonell duodji/- duodje/-duedtie. I bruksduodji/-duodje/-duedtie og design tas det utgangspunkt i et materiale, der utforming av arbeidstegninger, modeller, bruksformer og produkter er Side 2 av 8

viktige elementer. Kunnskap om tradisjonelle råvarer, materialer, teknikker og problemløsning er sentralt for produktutvikling. Det dreier seg også om arbeid med hendene for å utvikle den taktile kompetansen i tilknytning til materialkunnskap, kvalitet og estetikk som virkemiddel. Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap. I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Hovedområdet omfatter eksperimentering med visuelle virkemidler i ulike medier. I kunst og kunstduodji/-duodje/-duedtie videreføres og utvikles tradisjonen med fritt skapende arbeid. Inspirasjon fra kunst- og kulturhistorien, fra helleristninger og samisk mytologi via antikken og renessansen fram til dagens kunst i et flerkulturelt samfunn danner referanse for fantasi og skapende arbeid i ulike materialer. I natur og arkitektur står kunnskap om natur og bygningskultur som er av betydning for bevaring og utvikling av det fysiske nærmiljøet sentralt. Dette innebærer kunnskap om hvordan bygningskulturen, inne- og uterom, kan påvirke hverdagen. Tegning og bygging av modeller i målestokk inngår i hovedområdet og danner grunnlag for å forestille seg tredimensjonale rom ut fra tegninger og dataanimasjoner. Timetall Timetall oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET 1.-7. årstrinn: 477 timer UNGDOMSTRINNET 8.-10. årstrinn: 161 timer Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I duodji/duodje/duedtie forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i duodji/duodje/duedtie om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Presentasjon av eget arbeid, muntlige beskrivelser og vurderinger står sentralt. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over materialer, bruk og historie og vurdering av opplevelser, estetiske virkemidler og sammenhenger. Å kunne utrykke seg muntlig innebærer også å kunne bruke fagterminologi i duodji/duodje/duedtie. Side 3 av 8

Å kunne uttrykke seg skriftlig i duodji/duodje/duedtie innebærer blant annet å uttrykke seg visuelt ved hjelp av tegn og symboler. Utvikling av skriftlig og visuell kompetanse skjer ved å omsette fakta, ideer og holdninger til tegn. For å opprettholde den visuelle ferdigheten parallelt med utviklingen av skriveferdigheten er bevisst og allsidig arbeid med tegning like viktig på alle trinn. Å kunne lese i duodji/duodje/duedtie innebærer å kunne tolke tegn og symboler, farge, form og mønster. gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon i et flerkulturelt samfunn, er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk og fagterminologi. Tolking av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som fore eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger. Å kunne regne i duodji/duodje/duedtie innebærer å arbeide både med måleenheter i tradisjonell duodji/duodje/duedtie og proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning og arbeid med modeller gir øvelse i å vurdere proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhenger mellom estetikk og geometri er elementer i arbeidet med arkitektur og dekor i duodji/duodje/duedtie. Regneferdighet kreves også i plan- og mønsterutforming og i arbeid med ulike materialer og teknikker. Å kunne bruke digitale verktøy i duodji/duodje/duedtie er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon. Kompetansemål Etter 2. årstrinn lage enkle gjenstander og former i papir, ull, garn, tekstil og skinn ved å rive, klippe, lime og tvinne lage enkle gjenstander i leire, stein, skjell, bein og tre duddjot/duodjuhit/vïtnesjidh med enkle geometriske grunnformer gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander uttrykke egne opplevelser gjennom tegning blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid eksperimentere med form, farge og rytme i border ved bruk av mønstre fra duodji/duodje/duedtie Side 4 av 8

gjenkjenne kunstduodji/-duodje/-duedtie og kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid samtale om illustrasjoner i samiske og nordiske barnebøker og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid bruke dekorative elementer fra kunst og kunstduodji/-duodje/-duedtie i egne arbeider lage enkle modeller av lávvu/låvdagoahte/låavthgåetie, luovvi/luovve/sijhtie, iglo eller hus i naturmaterialer tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden samtale om opplevelsen av ulike typer boliger og rom i nærmiljøet Etter 4. årstrinn sortere og navngi de vanligste naturmaterialer som brukes i duodji duodje/duedtie planlegge og lage enkle bruksgjenstander av ulike materialer gjennom å veve, tove, sy, strikke, spikke, sage, spikre og skru suohpput/ suohppot/sööhpedh, dvs. regne ut garnmengde, regne ut antall mønstertråder, tre i vevskje eller vev og flette med ulike enkle mønsterkombinasjoner bruke enkle hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, ull, tekstil, skinn, pels, tre, gress og snø eksperimentere med enkle geometriske grunnformer og mønstre fra duodji/duodje/duedtie både i konstruksjon og som dekorative formelementer undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer benytte overlapping i arbeid med tegning og maling bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram identifisere og samtale om bruk av samiske og andre symbolfarger lage enkle utstillinger av egne arbeider bruke original kunst og kunstduodji/-duodje/-duedtie i skolens nærmiljø som utgangspunkt for eget arbeid bruke elementer fra helleristninger, runebommer og antikken som utgangspunkt for eget skapende arbeid samtale om hvordan kunstnere i ulike kulturer har visualisert natur og benytte dette som utgangspunkt for eget arbeid samtale om sin opplevelse av samisk og annen samtidskunst Side 5 av 8

planlegge og bygge modeller av rom og gamme eller hus ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker tegne rom og lávvu/låvdagoahte/låavthgåetie, gamme eller hus sett rett ovenfra, rett forfra og rett fra siden samtale om veier og bygninger med forskjellige bruksfunksjoner og deres plassering i natur og terreng i nærmiljøet Etter 7. årstrinn innhente råvarer og bearbeide disse til duodji-/duodje-/duedtiematerialer og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping lage enkle bruksformer med ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer og anvende sentrale begreper fra duodji/duodje/duedtie bruke ulike teknikker til overflatebehandling av eget arbeid suohpput/suohppot/sööhpedh og lage band til ulike funksjoner beskrive form, farge og funksjon i klestradisjoner fra ulike områder i Sápmi/Sábme/Saepmie og samtale om klesstradisjoner fra andre urfolk bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess samtale om design i duodji/duodje/duedtie og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra hverdagen og gjennomføre enkle forbrukertester bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger samtale om hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke egenskygge og slagskygge i tegning bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid bruke ornamenter fra duodji/duodje/duedtie i eget skapende arbeid fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt samtale om opplevelse av samiske og andre urfolks kunst og bruke dette i eget arbeid samtale om hvordan sentrale kunstnere i nasjonalromantikken, renessansen, impresjonismen og ekspresjonismen på ulike måter har satt spor etter seg Side 6 av 8

bygge modeller av bolig eller uthus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet, om hvordan samisk kultur og byggeskikk har påvirket moderne arkitektur og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger Etter 10. årstrinn duddjot/duodjuhit/vïtnesjidh bruksgjenstander med tradisjonelle og moderne materialer og utføre enkle reparasjoner til gjenbruk vurdere egne valg av materialer, teknikker, ornamentikk, funksjon og kvalitet i eget arbeid beskrive arbeidsprosessen i duodji/duodje/duedtie ved bruk av fagterminologi designe ulike løsningsalternativer av et produkt ved hjelp av skisser eller modeller og digital programvare designe klær og drøfte behov, tradisjon, mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk bruke og vedlikeholde de redskaper og verktøy som brukes i duodji/duodje/duedtie og ta ansvar for egen og andres sikkerhet ved bruk av verktøy bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram drøfte virkemidler som visualiserer identitet og kulturell tilhørighet tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av virkemidler vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene samtale om hvordan kunstnere i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid samtale om nyskaping og utvikling innen kunst- og kunstduodji tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv Side 7 av 8

sette opp lávvu/låvdagoahte/låavthgåetie og beskrive organiseringen inne i lávvu/låvdagoahte/låavthgåetie eller gamme, utvikling av ulike lavvu- /låvdagoahte-/låavthgåetie- og gammetyper og bruk før og nå vurdere funksjonell innredning av rom, stil og smak og visualisere egne løsninger samtale arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, og om hvordan natur og klima, kultur- og samfunnsforhold påvirker bygningers konstruksjon og plassering, valg av materialer, form, uttrykk og symbolfunksjon Vurdering Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning 10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. Elevene skal ha én standpunktkarakter. Eksamen for elever Årstrinn Ordning 10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. Elevene har ikke eksamen. Eksamen for privatister Årstrinn Ordning 10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. Det er ikke privatistordning i faget. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven. Side 8 av 8