SakRef Mål 2015 Kommentar_Halvår Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta skal vere under 65 dagar. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i 2015 vere: BUP: 40 dagar TSB: 40 dagar VOP: 45 dagar Somatikk: 65 dagar Kravet gjeld gjennomsnittstal for kvar kalendermånad. Helse Førde har ei intern målsetning om gjennomsnittleg ventetid på maksimalt 60 dagar. Pr. mai 2015 har ein følgjande: BUP: 46 dgr. TSB: 29 dgr. VOP: 53 dgr. Somatikk: 69 dgr. Ingen fristbrot Det er etablert fleire standardiserte pasientforløp i samsvar med nasjonale retningslinjer. Opplæring av pasientar (læring og meistring) er inkludert i pasientforløpa. Prosentdelen av kreftpasientar som blir registrerte i eit definert pakkeforløp, er minst 70 pst. Prosentdelen av pakkeforløp som er gjennomførte innanfor definert standard forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp, er minst 70 pst. Helse Førde har enkelte fristbrot kvar månad, men desse er såpass få at ein likevel kjem ut med 0% (tidvis 1%) på fristbrot. Situasjonen er under god overvåking og kontroll. Det er etablert standardiserte pasientforløp for hjerneslag, hjarteinfarkt, MS og Parkinson i samsvar med nasjonale retningslinjer. Det er i tillegg starta eit prosjekt som skal etablere eit standardisert forløp for hofteoperasjonar. Gruppebasert pasient- og pårørandeopplæring er ein integrert del av det heilskaplege tilbodet til mange diagnosegrupper. For å sikre god kvalitet har dei ulike kliniske fagområda pasient-/brukargruppa høyrer til det faglege ansvaret for lærings- og meistringstilboda. Slik er tilbodet ein del av den samla behandlingskjeda for pasientgruppa, utan at dette er formalisert innan rammene for standardiserte pasientforløp etter dei nasjonale retningslinjene. For dei første månadane etter at ordninga vart innført har ein ikkje greidd å nå meir enn omkring halvparten av dette målet. For dei 4 første kreftpakkeforløpa har ein nådd målet om 70% samla sett for dei pasientane som har vore registrerte inn I kreftpakkeforløpa.
Sjukehus som utgreier og behandlar kreftpasientar, har forløpskoordinatorar med nødvendige fullmakter. Helse Førde har organisert dette arbeidet gjennom «Forløpskoordinator» som har tverrgåande funksjonar i føretaket. Dette er knytt til ei heiltidsstilling der ein også har lagt opp til ekstra ressurs ved behov. Forløpskoordinator har dei nødvendige fullmakter for å utføre dei oppgåvene som er lagt til stillinga. Arbeidet er under innarbeiding - det er eit godt samarbeid inn mot avdelingane. Det er oppretta eit tverrfagleg diagnosesenter i kvart helseføretak. Sentera som er i drift, må samarbeide, slik at det er eit like godt tilbod til heile befolkninga i regionen. Helseføretaka deltek i prosjekt, under leiing av Helse Bergen, for å sikre at alle innbyggjarar i regionen får eit likeverdig tilbod. Det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkingar på behandlingseiningsnivå (post/poliklinikk), og resultata er offentleggjorde på helseføretaka sine nettsider og aktivt følgde opp i tenesta. Det blir kontinuerleg registrert data for alle aktuelle pasientar til bruk i alle relevante kvalitetsregister. Resultata blir, avhengig av tilfredsstillande datakvalitet og dekningsgrad, gjorde tilgjengelege for klinikarar, leiarar og pasientar og blir nytta til regelmessig evaluering av klinisk praksis og til systematisk forbetrings- og tryggingsarbeid. Helseføretaka har formidla og kommunisert kvalitetsresultat og uønskte hendingar til pasientar, pårørande og offentlegheita på eigna måte. Helse Førde har ikkje så langt organisert ein sjølvstendig eining (Diagnostisk senter). For små føretak må ein truleg organisere dette meir som delar av andre einingar, truleg medisin. Det er organisert tilbod for symptomkreftpakkeforløp (medisinsk avd.) Det er laga ein plan for gjennomføring av pasienterfaringsundersøkingar for 2015 i Helse Førde. Per no er det gjennomført ein, ein er i gang og to til tre er under planlegging og skal gjennomførast haust 2015. Brukarundersøkingar vert offentleggjort på internettsida til Helse Førde under eiga fane «Brukermedverknad». Helse Førde registrerer inn i fleste kvalitetsregister, med enkelte unntak. Det blir arbeidd med å få denne registreringa komplett framover. Pasienttryggingsutvalet i Helse Førde har kvar månad plukka ut til offentleggjering to av sakene som er melde til Kunnskapssenteret etter 3-3 i Spesialistlova førre månad. Det er utarbeidd ein tekst til kvar sak på om lag ei side som fortel om hendinga, årsak og tiltak. Denne teksten blir lagt på helseføretaket si internettside under kommunikasjonsavdelinga.
Det er høgare vekst innanfor psykisk helsevern og i tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Innanfor psykisk helsevern skal distriktspsykiatriske senter og born og unge prioriterast. Veksten blir målt mellom anna gjennom endring i kostnader, personell, ventetid og aktivitet. Gi ein oppdatert status for dette Pasientar i det psykisk helsevern skal så langt det er forsvarleg kunne velje mellom ulike behandlingstiltak, mellom anna behandlingstiltak utan medikament (medikamentfritt). Tilbodet blir utforma i nært samarbeid med brukarorganisasjonane. Gi ein oppdatert status for dette. Tilfredse brukarar og god score på mange kvalitetsindikatorar tyder på at tilbodet innan rusbehandling og psykisk helsevern er godt i opptaksområdet til Helse Førde. Mange av dei nasjonale effektivitetskrava er og oppfylte. Vidare har Helse Førde i budsjettet for 2015 lagt opp til ei høgre vekst innan klinikk for psykisk helsevern enn i dei to somatiske klinikkane samanlikna med rekneskapen for 2014, når vi korrigerer for endringa i pensjonskostnader. Etter pasient- og brukarrettigheitslova har pasientar rett til informasjon om diagnose og val av alternative behandlingsmetodar. Dette blir gjennomført. Brukarorganisasjonane deltek i Klinikkråd og avdelingsråd. Dei er vidare representert i ulike prosjekt som behandlingsutvikling, planar, utviklingsprosjekt og liknande. Behandlingsprogram for psykoselidingar er nær fullføring Der vil medikamentfri behandling vere eit emne, også samval der pasienten sine eigne preferansar får stor vekt. Arbeidet blir gjort i samarbeid med brukarorganisasjonane. PBU: Pasientane har fritt behandlingsval. Gjennom behandlingsplan er pasienten med og påverkar behandlinga, og blir informert om alternativ der vi har alternativ. Pasientane kan i nokon grad velje behandling på sengepost når poliklinisk behandling ikkje har ønska effekt. Dei kan alltid takke nei til medikamentell behandling, evt. via foreldre til mindreårige. Pasienten og føresette er medverkande i val av behandlingstilnærming, yrkesgruppe for terapeut, kven som skal involverast, og omfanget av tiltaka. Tilbodet blir utforma i nært samarbeid med brukarorganisasjonane. Dei deltek i klinikkråd og vårt avdelingsråd. Samt i behandlingslinjeprosjektet. Vil bli involvert i framtidige prosjekt for behandlingsutvikling. Avdelinga er med i Referansegruppemøte for Helse Vest for pasientar med ADHD, Tourettes, Asbergers og narkolepsi.
Psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal i større grad innrette tenestetilboda sine slik at personellet jobbar meir ambulant og samarbeider nærmare med kommunar, skular, barnevernet og fengsla. Legespesialistar og psykologar inngår i det ambulante arbeidet ved distriktspsykiatriske senter. Ambulante tenester er ein integrert del av poliklinisk verksemd, og legar og psykologar inngår som sentrale deler i dette. Alle DPS har etablert ambulante tenester. PBU: Det er ei utstrakt ambulant verksemd, der ein samarbeider med kommunar, skuler, barnehagar, helsestasjonar, barnevern og Bufetat. Denne verksemda omfattar og «ute-poliklinikk». Prosentdel av årsverk i distriktspsykiatriske senter har auka i forhold til talet på årsverk innanfor psykisk helsevern i sjukehus. Prosentdelen av tvangsinnleggingar for helseregionen er redusert samanlikna med 2014. Helseføretaka skal i samarbeid med Helse Vest RHF etablere eit prosjekt for å sikre felles rutinar for registrering av tvangsbruk. Gi ein oppdatert status for tiltak sett i verk for å redusere delen tvangsinnleggingar PHV har i mange år styrka DPS på bekostning av sjukehus, og har no ei fordeling på DPS/sjukehus tilnærma 70/30. Tvangsvedtak er registrert i DIPS etter fast prosedyre. Tiltak som rask vurdering, reduserte ventetider, ambulante tenester er sette i verk som tiltak. Vi har peikt ut deltakar til det regionale prosjektet. Resultata gjeldande tvangsbruk kan lett få store utslag, sidan vi relativt sett har svært låg tvangsbruk. Vi har stort fokus på rett tvang, og frivillighet skal være forsøkt først. Det er etablert rutinar som sikrar at pasientar innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling får behandling for somatiske lidingar, og tilsvarande at pasientar som blir behandla for somatiske lidingar, også får tilbod om behandling for psykiske lidingar og/eller rusproblem. Fastlege er ansvarleg for somatisk utgreiing av pasientar som vert henvist. Ved tvil eller utilstrekkeleg somatisk utgreiing, vert dette formidla vidare. Der somatiske problemstillingar dukkar opp i løpet av behandlinga, vert dette henvist til relevant somatisk avdeling i Helse Førde eller til Psykiatrisk klinikk, post 1 som er utgreiings avdeling. ISP har jamlege møte med fastlegane i vårt område, der slike problemstillingar vert drøfta. I Nordfjord skal DPS og Nordfjord sjukehus ha eit felles prosjekt med målsetting om at pasientar skal få tilbod om somatisk hjelp, hhv. psykiatrisk hjelp. Det er rutine å ta blodprøvar og somatisk sjekk av alle pasientar som blir innlagt. Dette blir sjølvsagt også følgt opp om naudsynt. PBU: Det er etablert rutinar som sikrar at pasientar i PHV får behandling for somatiske lidingar. Tal på legar i PBU har auka monaleg dei siste åra, og arbeid med prosedyrar for legerutinar er under arbeid. Pasientar under behandling for somatiske lidingar får på same måte tilbod om behandling for psykiske lidingar og/eller rusproblem. Det er i gang eit arbeid med tettare samarbeid med barneavdelinga.
Det er etablert kombinerte stillingar som sosialpediatrar med arbeidsstad både i Statens barnehus og barneavdeling, og det er sett av ressursar til sosialpediatrisk verksemd i barneavdelingar som ikkje har Statens barnehus i sitt opptaksområde. Helse Førde har så langt ikkje kome i gang med dette. Tilbodet i gynekologiske avdelingar til abortsøkjande kvinner som vender seg direkte til sjukehus, er styrkt. For kvinnene i Sogn og Fjordane har det i alle år vore mogleg å vende seg rett til gynekologisk poliklinikk for konsultasjon om abort. Gjennom sentral telefontjeneste(direktoratet) vert kvinnene og formidla direktenummer til Kvinneklinikken i høve dette. Ein har ingen attendemeldingar på at systemet ikkje er velfungerande. Det er ein økande del som vel å ta direkte kontakt med sjukehuset dei seinare åra. 3.03 Personell Det er tilstrekkeleg mange utdanningsstillingar for legespesialistar, mellom anna i den nye spesialiteten i rus- og avhengigheitsmedisin som skal gjennomførast i samsvar med rammeverket til Helsedirektoratet. 3.03 Personell Det er utvikla tiltak for kompetansedeling og kompetanseutveksling med kommunale helse- og omsorgstenester i regionen. Det er god tilgang på søkarar til LIS-stillingar generelt i Helse Førde. Føretaket har og relativt stor andel av LIS-legestillingar og som er faste for dei fleste sitt vedkomande. Det er stilling også til rus-/avhengigheit, men truleg bør ein prøve å rekruttere meir her. Det er etablert tre fylkesdekkande fagnettverk på sentrale område for deling av kompetanse: Rehabilitering, kreftomsorg og lindrande behandling, eldremedisin og eldreomsorg. I samarbeid med KS/kommunane blir det arrangert konferansar etter behov, sist erfaringskonferanse i høve utskriving av pasientar. I tillegg kjem den årlege samhandlingskonferansen. Ved bruk av videoløysingar blir det lagt opp til undervisning og rettleiing av personale i kommunane. Eitt døme på det er tysdagsundervisning for kommunane i Nordfjord, der Helse Førde medverkar til det faglege opplegget. Praksiskonsulentane i Helse Førde har stor aktivitet knytt til formidling av ny kunnskap, beste praksis m.v. der ein støttar seg på helseføretaket. Samhandlingsbarometeret fungerer som kanal for spreiing av aktuell kunnskap, og det er i 2015 gjennomført eit prosjekt for samarbeid med kommunane om forsking. Det er vidare utarbeidd ny delavtale om lærings- og meistringstilbod som inneber opplegg for kompetanseoverføring til kommunane.
3.03 Personell Det er etablert kompetansenettverk i klinisk rettsmedisin i samarbeid med dei institusjonane som i dag har ansvar for rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Ikkje aktuelt 3.04 Forsking og innovasjon 6.03 Samordning på tvers av regionane 6.05 Informasjonsteknologi og digitale tenester 6.05 Informasjonsteknologi og digitale tenester For å auke nytten av offentleg finansiert klinisk forsking er det innført krav om grunngiving dersom brukarmedverknad er fråverande i planlegging og gjennomføring av klinisk forsking eller forsking. Helseføretaka skal leggje til rette for brukarmedverknad og ta utgangspunkt i nasjonale retningslinjer når dei ligg føre. Helse Vest RHF ber helseføretaka om o å gjere seg kjende med desse selskapa og dei tenestene dei skal levere, og nytte selskapa i samsvar med dei føresetnadene som ligg til grunn for etableringa o etter nærmare avtale å nytte Sjukehusbygg HF i alle byggjeprosjekt med kostnadsramme over 500 mill. kroner. Det gjeld òg for prosjekt som allereie er under gjennomføring. Etablere digitale tenester for kommunikasjon med pasientar og innbyggjarar, med særskilt vekt på satsinga www.vestlandspasienten.no, og som ledd i dette samordne helseføretaka sine nettsider og leggje dei på same plattform som www.helsenorge.no. ha etablert system og rutinar som sikrar effektiv og transparent oppfølging og lukking av avvika som Riksrevisjonen har peika på og rapportere tertialvis til Helse Vest RHF om dette arbeidet. Det skal rapporterast særskilt om avvik som ikkje er lukka. Det blir vidare vist til styringskrav som er stilt tidligare om etablering av Helse Førde har i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane tilsett ein medforskar med brukarerfaring i ei 20% stilling, i eit 2-års engasjement. Denne stillinga er knytt til forskingssatsinga innan psykisk helse og rus. I tillegg har Helse Førde brukarrepresentantar med i to ulike utval. Det eine er i styringsgruppa for dei to tematiske forskingssatsingane folkehelse, livsstil og overvekt, og psykisk helse og rus. Det andre utvalet gjeld ekstern vitskapleg komitè som vurderer søknader om interne forskingsmidlar. Helse Førde tek aktivt del i arbeidet med regional samordning på innkjøpsområdet og i prosjektet LIBRA. Så langt i år har vi lagt til rette for å gjennomføre dei signala som har kome om oppretting av Helse Vest Innkjøp HF. Helse Førde si leiing og viktige nøkkelpersonar er kjende med etablering av regionale tverrgåande selskap og nyttar desse i samsvar med retningslinene. Det er etablert dialog med Sykehusbygg om pågåande planarbeid og prosjekt knytt til bygg. Helse Førde har ein eigen prosjektorganisasjon som arbeider med implementering av tiltaka i Alle møter. Vårt lokale Fagsenter er tett på dei regionale prosessane. Sak frå Riksrevisjonen har vore gjennomgått regionalt. Ein har gått gjennom alle dei fire punkta som er nemt og dei vert vidare fylgd opp gjennom Nasjonal IKT og Systemeigarforum (fagdirektørmøte).
system for oppfølging av avvik og om styret sitt ansvar for oppfølging 6.06 Miljø og klimaarbeid 6.06 Miljø og klimaarbeid Sikrar at det blir sett relevante miljøkrav ved innkjøp, og at det blir gjort målingar/registreringar som dokumenterer omfanget av innkjøp der det er stilt miljøkrav. Følgjer opp regjeringa sitt mål om å sikre utfasing av fyring med fossil brensel i alle offentlege bygg innan 2018. Helse Førde stillar miljøkrav når det er relevant ved anskaffingar. Det har vist seg at det er krevjande å lage eit system for rapportering på dette området da Helse Førde forhold seg til nasjonale, regional og lokale avtalar. Helse Førde har utarbeida eit grunnlagsdokument for dialogen med det nyoppretta selskapet Helse Vest Innkjøp HF der miljøkrav og rapportering på inngått avtale er element som inngår. Føretaket har ikkje oljefyring som grunnlast, altså ikkje som hovudforsyning. Ein nyttar olje berre i forbindelse med utkobling av tilfeldig kraft. Dette er akseptert og i tråd med Regjeringa sine krav pr. dato. 6.10 Kjøp av r forventning om deltaking frå HF Helseføretaka skal medverke til fagleg samarbeid om pasientforløp der pasienten flyttar seg mellom private og offentlege r. Det er avgrensa tal private helsetilbod/private spesialistar I Sogn og Fjordane. Samarbeidet er godt med dei fleste av desse, men også områder som kan forbetrast. 6.10 Kjøp av r forventning om deltaking frå HF Helseføretaka skal nytte den kapasiteten Helse Vest har gjennom avtalar med private aktørar på dei områda der helseføretaket har udekte behov. Mellom anna skal helseføretaka gi informasjon til pasientane om «fritt sjukehusval». Det blir gjeve informasjon om Fritt sjukehustilbod, og Helse Førde er mellom dei som har merst oppdaterte ventetider på denne nettstaden.