Syntaks Ex fac 2011 Anneliese Pitz Hans Petter Helland
Temaer Kapittel 12 Syntaks (fra Språk en grunnbok ) Form og funksjon (12.3) Former (12.4) Funksjoner (12.5) Syntaks og semantikk (12.6) Helsetninger (12.8) og leddsetninger (12.9)
Modellen Ordklasser Fraser Funksjoner (setningsledd)
Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, S=Substantiv, => N=Nomen Adj=Adjektiv, Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron=Pronomen V=Verb P=preposisjon Adv=Adverb Kon= Konjunksjon Sub=Subjunksjon Int= Interjeksjon EXFAC EURA 3.Morfologi2 4
Syntaktisk analyse: identifisere form og funksjon 1. trinn: finne strukturen = identifisere setningsledd (dele opp/segmentere og sette navn på delene) 2. trinn: bestemme funksjonen til setningsleddene, deretter til mindre deler Husk: segmentering i setningsledd, ikke rett ned til ordnivået EXFAC EURA 4.Syntaks1 5
Form - Funksjon Der große Hund biss den Briefträger Den großen Hund biss der Briefträger. Den store hunden bet postbudet. Postbudet hadde bitt den store hunden. Postbudet hadde den store hunden bitt flere ganger. Hier, le chien a mordu le facteur. EXFAC EURA 4.Syntaks1 6
Form - Funksjon Der große Hund biss den Briefträger Den großen Hund biss der Briefträger. Den store hunden bet postbudet. Postbudet hadde bitt den store hunden først. Postbudet hadde den store hunden bitt flere ganger. Hier, le chien a mordu le facteur. Den store hunden bet postbudet og den lille melkemannen EXFAC EURA 4.Syntaks1 7
Analyse?? Setning Det Adj Nom Prep Nom Verb Nom Konj Verb Verb Prep Nom PreNom Den store hunden til naboen bet postbudet som hadde sovnet i stolen til far EXFAC EURA 4.Syntaks1 8
Setningsanalyse: Form? Den store hunden bet postbudet. Hva skal vi kalle denne ordgruppen???hva med adjektivet da? Og hva med artikkelen? Subjekt? Ja men da snakker vi om funksjon EXFAC EURA 4.Syntaks1 9
Svaret er Nomenfrase!/Substantivfrase hunden er et nomen/substantiv og er det viktigste ordet (kjernen eller hodet) i gruppen/frasen, hunden kan stå for hele gruppen/frasen (store kan ikke opptre aleine). Men den kan jo stå aleine: Den bet postbudet. DEN? EXFAC EURA 4.Syntaks1 10
Substantiv = nomen Nomenfrase eller nominalfrase? Sintagma nominale, noun phrase, groupe nominal, sintagma nominal / sintagma preposicional EXFAC EURA 4.Syntaks1 11
Fraser En frase er en gruppe ord som på ett eller annet nivå danner en enhet. Alle fraser har en kjerne/et hode. En frase kan bestå av bare kjernen. Kjernen/Hodet gir navn til frasen: hunden er et nomen, altså er den store hunden en nomenfrase...n... => NP,... A... => AP EXFAC EURA 4.Syntaks1 12
Å være hodet i en frase? Kjernen BESTEMMER egenskapene til andre ord i frasen: kongruens (fargelegging, genus /kjønn) og muligheter for utfylling Frasen kan opptre på bestemmte plasser i setningen, reservert for nettopp den typen frase... (f. eks NP kan stå som subjekt, eller objekt, predikativ, adverbial eller komplement til en preposisjon) EXFAC EURA 4.Syntaks1 13
Kjernen bestemmer formen til andre ord i frasen: Der grosse Hund: Hund: Mask => der; het kleine meisje, mulige funksjoner til andre ord i frasen: en meget sint hund: meget sint = adjektivfrase, funksjon: Attributt EXFAC EURA 4.Syntaks1 14
Fraser som setningsledd Setninger er bygd opp ikke av enkeltord, men av fraser (ord hører sammen i større eller mindre grupper=> se kongruens el. samsvarsbøyning) Fraser som er knyttet til verbet kaller vi setningsledd eller argumenter. (evt. fraser på øverste nivå, eller også setningskonstituenter) EXFAC EURA 4.Syntaks1 15
Hvordan finner vi frasene? Substitusjon (erstatningstest): sette inn ett ord for ordgruppen Den bet ham. Permutasjon: hva kan (og må) flytte sammen (flyttetest) *Universitetet lærer studentene mange språk på dette _. *Université les étudiants apprennent beaucoup de langues dans cette _. EXFAC EURA 4.Syntaks1 16
Finn fraser: substitusjonstest Den store hunden bet postbudet som hadde sovnet i hagestolen til far. [Den store hunden] bet [postbudet som hadde sovnet i hagestolen til far] Den bet ham. som hadde sovnet [i hagestolen til far] som hadde sovnet der EXFAC EURA 4.Syntaks1 17
[til far] PP Vi markerer fraser ved å sette hakeparentes rundt frasen. Bak parentesen skriver vi frasetypen. En frase inn i en frase noterer vi slik [hagestolen [til far] PP ] NP Den innerste parentesen uttrykker underordning (= en frase inn i en frase). EXFAC EURA 4.Syntaks1 18
Over- og underordning [Den store hunden til Per] bet postbudet [Den store hunden [til Per] PP ] NP Postbudet var [glad [ i hunden] PP ] AP Postbudet var [glad [i P [hunden] NP ] PP ] AP EXFAC EURA 4.Syntaks1 19
Over- og underordning [Den store hunden til Per] bet postbudet SUBJEKT [Den store hunden [ ADLEDD til Per] PP ] NP SUBJEKTSPREDIKATIv Postbudet var [glad [ ADLEDD i hunden] PP ] AP Postbudet var [ SUBJEKTSPRED glad [ ADLEDD i P [hunden] NP ] PP ] AP EXFAC EURA 4.Syntaks1 20
Substitusjonstesten en gang til Noen flinke studenter liker å spille sjakk i kantina. Noen flinke studenter => de/noen liker å spille sjakk i kantina => liker det EXFAC EURA 4.Syntaks1 21
[å spille sjakk i kantina]? =Infinitivfrase å spille sjakk i kantina=> det å spille det i kantina å spille sjakk der å spille sjakk i den EXFAC EURA 4.Syntaks1 22
Resultat: mange fraser Noen flinke studenter Å spille sjakk i kantina Sjakk I kantina Kantina EXFAC EURA 4.Syntaks1 23
Permutasjonstesten Fraser som kan flytte sammen, danner en frase/setningsledd/konstituent I norsk: hva kan flytte til begynnelsen av setningen (dvs.foran det finitte verbet som skal stå på annen plass)? EXFAC EURA 4.Syntaks1 24
Resultat: de samme frasene [Å spille sjakk i kantina] liker noen flinke studenter. [Kantina] liker noen flinke studenter å spille sjakk i _. [I kantina] liker noen studenter å spille sjakk _. EXFAC EURA 4.Syntaks1 25
Fraser inn i fraser Noen flinke studenter liker å spille sjakk i kantina. Noen flinke studenter liker [å spille [ [sjakk] NP [i P [kantina] NP ] PP ] NP ] InfP EXFAC EURA 4.Syntaks1 26
Analyse Finne setningsledd: ikke nødvendigvis en slik finanalyse til de minste frasene Flyttetesten: det som kan flytte sammen, altså den største gruppen, ikke kantina, eller postbudet (uten relativsetningen) Det er den gruppen vi er interessert i når vi tenker på syntaktisk funksjon Noen fraser er bare deler av andre fraser (som igjen kan være deler av andre fraser) som har en syntaktisk funksjon ( mht verbet)... EXFAC EURA 4.Syntaks1 27
Repetisjon (+ Rekursivitet) Setning Frase(r) Kjerne (ord) + adledd frase kjerne + adledd EXFAC EURA 4.Syntaks1 28
Verbet bestemmer Verbet Bestemmer antall og type setningsledd *Jeg sov timen. *Jeg liker veldig. Sove nekter å opptre sammen med et objekt, mens like ikke kan opptre uten EXFAC EURA 7.Syntaks2 29
Transitiv - intransitiv? Et transitivt verb er et verb som tar et direkte objekt: like, kaste Et intransitivt verb er et verb som ikke tar et direkte objekt: sove, gå [I kasusspråk: viktig å vite om det er dativ eller akkusativ: her regnes bare V + akkusativobjekt som transitive) helfen (+ Dativobjekt) (å hjelpe): Ich helfe dir. (=> intransitivt) EXFAC EURA 7.Syntaks2 30
Verbets valens Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter. Far sover: 1 argument: enverdig, intransitiv Olav kjøpte ny genser: 2 argumenter: toverdig, transitiv Jeg ga ham bøkene: 3 argumenter: treverdig, ditransitiv Det regner. Rignir. (Isl.) Nullverdig EXFAC EURA 7.Syntaks2 31
Fraser? Ikke engang til vel? Joda En setning er bygd opp ikke av enkeltord men av fraser Alle fraser har en kjerne/et hode Kjernen gir navn til frasen, N=> NP, V=>VP, Adj=>AP Forskjellige fraser har forskjellig oppbygning: PP består av P + NP Dagens: Frasen har en funksjon i setningen (setningsledd), eller innenfor en annen frase (som attributt) EXFAC EURA 7.Syntaks2 32
Syntaktiske funksjoner Subjekt (uttrykt i NP, eller S eller InfS) Objekt (NP, S, InfS) Indirekte objekt (NP, PP) Preposisjonsobjekt (PP) Adverbial (NP, PP, AdvP) Subjektspredikativ (AP, NP, PP) Objektspredikativ (AP, NP, PP) Adledd (NP, PP, S) Verbal (V fin + V inf ) (finitt og infinitt) Merknad om Predikat (VP) EXFAC EURA 7.Syntaks2 33
Subjekt: den kjekkeste funksjonen Frasen/setningsledd som henviser til den/de som utfører handlingen (Agens); eller (mye mer sjelden) den som eier, tar imot, føler (Recipient, Benefaktiv, Experiencer); (Jon fikk A) (husk verbet bestemmer!) Frasen som det finitte verbet kongruerer med; i noen språk markert med nominativ; i noen språk i en reservert posisjon (norsk, fransk, engelsk) Peter leser boka. [SUBJEKTPeter] [leser] [OBJEKTboka] AGENS PATIENS EXFAC EURA 7.Syntaks2 34
Subjekt i nominativ(kasus) Der Junge liest einen Roman. [Der Junge] NP i Nominativ [liest] [einen Roman ] NP i Akkusativ Peter čita knjigu. (Peter leser boken) [Peter] NP i Nominativ [čita] [knjigu] NP i Akkusativ EXFAC EURA 7.Syntaks2 35
Subjekt i nominativ(kasus) Der Junge liest einen Roman. Subjekt Verbal Objekt [Der Junge] NP i Nominativ [liest] [einen Roman ] NP i Akkusativ EXFAC EURA 7.Syntaks2 36
Hvor er subjektet? At dere stiller spørsmål gleder meg. [At dere stiller spørsmål] gleder meg det gleder meg EXFAC EURA 7.Syntaks2 37
Subjekt som infinitivsetning Å spille sjakk er god trening for konsentrasjonsevnen. [Å spille sjakk] er god trening for det konsentrasjonsevnen. EXFAC EURA 7.Syntaks2 38
Å spille sjakk er er +subjektspredikativ [Å spille sjakk] er [god trening for konsentrasjonsevnen]. [Subjekt] være/sein/être/ [Subjektspredikativ] I de fleste kasusspråk er subjektspredikativet uttrykt i samme kasus som subjektet = nominativ (ikke i russisk) I norsk kongruerer predikativet med subjektet: Studentene er smarte. EXFAC EURA 7.Syntaks2 39
Objekt Skille mellom 3 typer: direkte objekt indirekte objekt - preposisjonsobjekt Verbet bestemmer antall og type objekt gi fuglene mat: fuglene: indirekte objekt, mat: direkte objekt vente på toget: preposisjonsobjekt; vente kan ikke ta direkte objekt*, men styrer preposisjonen på som i sin tur styrer NPen toget *i den betydningen EXFAC EURA 7.Syntaks2 40
Direkte objekt Den deltageren handlingen går ut over (PATIENSrolle= den som lider, blir spist, slått,drept, ) Opptrer i norsk som regel etter hovedverbet, med akkusativ-kasusmarkering i tysk, latin, russisk, (med postposisjon o - i japansk) Uttrykt som NP eller setning, eller klitikon Le garçon lit le livre. Il le lit. EXFAC EURA 7.Syntaks2 41
Direkte objekt i norsk Etter det infinitte verbet (hovedverbet) Hunden hadde bitt postbudet før eieren kunne gripe inn. Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt postbudet. EXFAC EURA 7.Syntaks2 42
Direkte objekt i norsk Etter det infinitte verbet (hovedverbet) Hunden hadde bitt [postbudet] før eieren kunne gripe inn. Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt [postbudet]. EXFAC EURA 7.Syntaks2 43
Direkte objekt i norsk Etter det infinitte (partisipp eller infinitiv) verbet (hovedverbet) Hunden hadde bitt [postbudet] før eieren kunne gripe inn. Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt [postbudet]. Dersom hovedverbet = finitt, kan subjektet stå rett etter det, før objektet I går bet hunden [postbudet]. eller objektet dersom subjektet står i front Hunden bet [postbudet] I går EXFAC EURA 7.Syntaks2 44
Men hva med: Postbudet har hunden bitt _ dagen før Subjekt? Objekt: dagen før?(står etter det infinitte verbet??) Postbudet er objekt: vi sier det er blitt flyttet til 1. posisjon, til front (husk flyttetesten ) EXFAC EURA 7.Syntaks2 45
Flyttetesten? Kjolen i (utstillingsvinduet) Jeg vil gjerne prøve kjolen i vinduet. [kjolen i vinduet ] NP: 1 eller 2 fraser? [ kjolen [i vinduet ] PP ] NP vil jeg gjerne prøve. [kjolen ] NP vil jeg gjerne prøve [i vinduet ] PP? Det som kan/må flytte sammen, danner et setningsledd. EXFAC EURA 7.Syntaks2 46
DO som setning og infinitivfrase Studentene liker [å spille sjakk i kantina]. Il disait [qu il partira demain] Han sa at han drar i morgen. Er versprach mir, [morgen zu kommen]. Han lovet meg å komme i morgen. Я не помнию [как его завут]. Jeg kan ikke huske hva han heter. EXFAC EURA 7.Syntaks2 47
DO som setning og infinitivfrase (Substitusjon) Studentene liker [å spille sjakk i kantina]. det Il disait [qu il partira demain] cela Er versprach mir, [morgen zu kommen]. das EXFAC EURA 7.Syntaks2 48
OBS! I kasusspråk er det kasus som identifiserer den syntaktiske funksjonen. (Kasus er altså et grammatisk morfem som gir syntaktisk informasjon) Dermed kan setningsleddene lettere flyttes til andre steder i setningen. Dermed er ikke kriteriet for å finne objektet i norsk (stilling etter det infinitte verbet) noe holdepunkt! Dvs: ikke sett NPen etter det finitte verbet automatisk i akkusativ!!! EXFAC EURA 7.Syntaks2 49
Indirekte objekt Uttrykker hvem som får noe eller blir fratatt noe. I norsk opptrer det indirekte objektet foran det direkte objektet, i mange språk er det markert med dativ kasus. Uttrykkes som NP i norsk, tysk, russisk,... I noen språk regnes PPen som tilsvarer en NP med indirekte objekt funksjon også som indirekte objekt, som her til studenten: Han ga ham boka. Han ga boka til studenten EXFAC EURA 7.Syntaks2 50
Indirekte objekt Peter gave her a kiss. Subject + Verb+ Indirect object + Direct object Peter gab ihr einen Kuss Pierre lui donne un baiser. EXFAC EURA 7.Syntaks2 51
Polsk Adam dał mamie smaczne ciastka. (Adam gav mamma gode kaker.) Adam dał mamie smaczne ciastka. NP NOM NP DAT NP AKK Sub. Verbal Ind.obj. Dir. obj. EXFAC EURA 7.Syntaks2 52
Preposisjonsobjekt En type objekt, dvs. noen verb som ikke kan ta direkte/indirekte objekt introduserer (= styrer) en preposisjon som i sin tur må ha en utfylling (komplement) *Han gleder seg noe. Han gleder seg til noe. Han gleder seg over noe. EXFAC EURA 7.Syntaks2 53
Preposisjonsobjekt Han tror [på [et bedre liv]] PP Funksjon: Prep.obj (altså en type objekt!) Verbet å tro styrer preposisjoen på og på styrer NP EXFAC EURA 7.Syntaks2 54
Preposisjonsobjekt Akkusativ Er glaubt [an [ein besseres Leben] NP ] PP Funktion: Präp.objekt Das Verb glauben regiert die Präposition an und an regiert hier den Akkusativ EXFAC EURA 7.Syntaks2 55
Preposisjonsobjekt (forts.) Obs: Terminologi! Preposisjonsobjekter kalles indirekte objekt i fransk, italiensk Indirekte objekt Il pense [à sa femme] PP. Indirekte objekt Il donne un livre [à son ami] PP. EXFAC EURA 7.Syntaks2 56
Adverbial Angir når, hvor, hvorfor, hvordan handlingen finner sted, altså tid, sted, årsak, måte Kan være uttrykt som NP, PP, AdvP, setning: [Etter at han kom hjem], sovnet han. Ikke obligatorisk i setningen (dvs. ikke valensbundet), med noen unntak: Jeg bor i byen. (*Jeg bor.) EXFAC EURA 7.Syntaks2 57
Polsk Na tym uniwersytecie studenci uczą się wielu języków Na tym uniwersytecie Preposisjonsfrase (PP) stedsadverbial EXFAC EURA 7.Syntaks2 58
Polsk Na tym uniwersytecie studenci uczą się wielu języków Na tym uniwersytecie prep. pron. subst. Lokativ.m.sg. Lokativ.m.sg. (= Kasus) Preposisjonsfrase (PP) stedsadverbial EXFAC EURA 7.Syntaks2 59
Setningsadverbial Per skal kanskje lese en roman i helgen. Han vil ikke lese flere bøker. Har en annen funksjon enn tids-, steds-, årsaksadverbialer I norsk: Står umiddelbart til høyre for det finitte verbet i hovedsetninger EXFAC EURA 7.Syntaks2 60
Objektspredikaktiv Jon kaller Petter en tulling. Subjekt Objekt Obj.predikativ Peter finds grammar interesting. Subj Verb Direct object Object predicative EXFAC EURA 7.Syntaks2 61
Adledd er alltid del av et setningsledd eller en frase, dvs. har ingen selvstendig funksjon i setningen kan være NP, PP, leddsetning: f. eks. en relativsetning (RS): ADLEDD [Studenter [som vet alt om syntaks] RelS ] NP kan snart gå hjem. EXFAC EURA 7.Syntaks2 62
Fraser? Ikke engang til vel? Joda Alle fraser har en kjerne/et hode Kjernen gir navn til frasen, N=> NP, V=>VP, Adj=>AP Frasen har egenskapene til kjernen (opptrer der kjernen alene kan opptre) Frasen har en funksjon i setningen (setningsledd), eller innenfor en annen frase (som adledd) EXFAC EURA 7.Syntaks2 63
Verbets valens Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter. Far sover: ett argument = (enverdig, intransitivt verb) Olav kjøpte ny genser = (toverdig, transitivt verb Ich gab das Buch meinem Bruder= treverdig, ditransitivt Det regner. Rignir. Nullverdig EXFAC EURA 7.Syntaks2 64
S => NP VP Betyr ikke at alle setninger har det formatet, dvs. ikke alle setninger begynner med en NP, eller med subjektet. Men dersom de ikke begynner slik, kan vi regne med at det på ett eller annet nivå er en slik struktur(husk at fraser kan flytte). I norsk er det alltid et subjekt. (Dersom ikke noe annet setningsledd er subjekt, setter man inn det.) EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 65
Setningstyper Hovedsetninger Leddsetninger Relativsetninger Infinitivsetninger (-fraser) EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 66
Strukturen V NP/S? Hva betyr det at V kan enten følges av NP eller av en setning? EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 67
Subordonnée nominale Marie a raconté sa vie. Marie har fortalt historien sin. Takk til Christine! 68
Subordonnée nominale S V COD* Marie a raconté sa vie. *cod: complement d object direct EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 69
Subordonnée nominale Marie a raconté sa vie. Marie a raconté qu elle avait vécu en Italie. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 70
Leddsetninger med samme funksjon som NPer Marie har fortalt historien sin. Marie har fortalt at hun har bodd i Italia. Samme funksjon som NP: direkte objekt og subjekt Og de kan stå på samme plass etter V. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 71
Leddsetning: substitusjonstesten Marie har fortalt historien sin. Marie har fortalt at hun har bodd i Italia. DET EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 72
V NP S NP VP V NP EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 76
V NP/S S NP VP V S EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 77
Struktur til leddsetning V NP/S S NP VP V S SUB at S EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 78
Les subordonnées circontancielles: adverbialsetninger eller adverbiale leddsetninger Claude est arrivé à midi. Claude est arrivé quand il a sonné midi. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 79
Adverbiale leddsetninger Claude ankom ved middagstider. Claude ankom da klokka ringte 12 DA EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 80
Adverbiale leddsetninger: samme funksjon som PP -adverbialer Claude ankom ved middagstider. PP Claude ankom da klokka ringte 12 S DA EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 81
Infinitivsetning Syntaks er gøy. Å tegne trær er gøy. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 82
Infinitivsetning Syntax er gøy Å tegne trær er gøy. Det EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 83
Infinitivsetninger Begynner med et infinitivsmerket Verbet står i infinitiv Subjektet er underforstått (ikke uttrykt!)? Bare VP eller S (en setning?) Siden subjektet er underforstått: S, dvs. en type leddsetning Når dere analyserer, husk: det er aldri et subjekt i en infinitivssetning. Bare i trærne setter vi av den vanlig NP-knuten. (se 206) EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 84
Indirekte objekt og leddsetning Akkurat som med NP og PP kan det opptre et indirekte objekt sammen med en leddsetning Med andre ord: ditransitive verb (= verb med 2 objekter) kan realisere det direkte objektet som en setning: Professoren nektet studenten å gå hjem EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 85
Indirekte objekt og leddsetning Akkurat som med NP og PP kan det opptre et indirekte objekt sammen med en leddsetning Med andre ord: ditransitive verb (= verb med 2 objekter) kan realisere det direkte objektet som en setning: Ind.objekt Dir.obj Professoren nektet [studenten] [å gå hjem] EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 86
Jens nekter henne å beholde teppene S NP VP Jens V NP S nekter henne SUB S å (NP) VP V beholde NP teppene EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 87
Studenten nekter å tegne trær [Studenten] NP [nekter å tegne trær] VP. [Studenten] NP [[nekter] V [å tegne trær] InfS ] VP. [[nekter] V [å tegne trær] InfS ] VP. [å [tegne] Vinf [trær] NP ] InfS EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 88
Preposisjonsobjekter: be noen om noe Jens ba henne om det. Jens ba henne om å beholde teppet EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 89
Preposisjonsobjekter: be noen om noe Jens ba henne om det. NP Jens ba henne om å beholde teppet P INFS EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 90
Jens ba henne om å beholde teppene S NP VP Jens V NP PP ba henne P S om SUB S å (NP) VP V beholde NP teppene EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 91
Relativsetninger Restriktive: innskrenker referansen til en nominalfrase: (211) Jon liker kvinner som gir ham komplimenter Ikke restriktive: (212) Studenter, som ofte har store lån, vil ha mer stipend. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 92
Relativsetninger: Del av en NP I norsk: innledet med subjunksjonen som I andre språk: innledet med et relativpronomen, dvs. at det som pronomen må bøyes i samsvar med det nomenet det står for i genus og numerus; kasus blir bestemt av funksjonen som pronomenet overtar i relativsetningen I norsk mangler det derimot et setningsledd Jens kjøper teppet som Anne fikk. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 93
Relativsetninger: Del av en NP I norsk: innledet med subjunksjonen som I andre språk: innledet med et relativpronomen, dvs. at det må bøyes i samsvar med det nomenet det står for i genus og numerus; kasus blir bestemt av funksjonen som pronomenet overtar i relativsetningen I norsk mangler det derimot et setningsledd Jens kjøper teppet som Anne fikk. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 94
Eksempel Studenten som jeg lånte boka til, er meget fornøyd. Die Studentin, der ich das Buch geliehen habe, ist sehr zufrieden. Die Studenten, denen ich das Buch geliehen habe, sind sehr zufrieden. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 95
Relativpronomen Genus: FEM Num: SG [Die Studentin, habe] RelS ] NP, Kasus (DATIV) (Funktion) [der ich das Buch geliehen Die Studenten, denen ich das Buch geliehen habe TYSK1101 - Grammatische Grundausrüstung 2 EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 96 96
Relativsetning Statsråden beholdt [gaven som hun fikk] NP EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 97