MATEMATIKK I OPPVEKSTSENTER



Like dokumenter
UTVIKLINGSARBEID I OPPVEKSTSENTER

Årsplan i kroppsøving for 8.årssteg.

Jaja, det nærmar seg i alle fall og på Krabben har me førebudd oss så godt me kan på «den søte adventstid».

BARNEVERNET. Til beste for barnet

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og

Tertialrapport 2 tertial 2015

MATEMATIKK

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn O. Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

2. Sjå tiltak under punkt Ikkje aktuel

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Plan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule. Jørn

Vurderingsrettleiing 2012

Fogn oppvekstsenter levande og lærande

Kunnskapsløftet i oppvekstsenter Fra ord til handling

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

Årsplan for Norsk

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Ogna skule

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet

Kvalitet i dagleg arbeid. Stolte fagfolk for framtida

Merknader til Rapport av frå nedsett komitè om Grendaskular i Balestrand

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule a

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING

SAMFUNNSFAG Årsplan 10.klasse

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Månadsbrev for Rosa oktober 2014

Månadsbrev for Oransje, mars 2016.

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Bjørnehiet SFO - informasjon

Læreplan i visuell kultur og samfunn - valfritt programfag i studiespesialiserande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

PROGRAMOMRÅDE FOR BLOMSTERDEKORATØR LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

VÅGE SKULE BESØKSSKULE

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur:

Årsplan i norsk for 1.årssteg

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Kvalitetsundersøking våren 2014

INFO TUDDAL OPPVEKST- SENTER. Tuddal Oppvekstsenter i desember, januar og. februar.

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Ha ein flott vinterferie neste veke! Alle må ha underskrift + rette målsjekken kvar veke!

Årsplan Matematikk 8. trinn

RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREISJON AV INSTITUSJONSTENETA FOR ELDRE OG PLEIETRENGANDE I STORD KOMMUNE

TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Hordaland fylkeskommunekommune Olsvikåsen videregående skole

HANDLINGSPLAN Side 1

Førebuing/ Forberedelse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre /09 HIAN

HØYANGER KOMMUNE OPPVEKST OG KULTUR PLAN FOR OVERGANGANE. Plan overganger Høyanger kommune.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

RAPPORTSKJEMA FOR BRUK AV FOU-MIDLAR FRÅ NYNORSKSENTERET

Rullering av kommunedelplan for trafikksikring Framlegg til planprogram

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i resepsjonsfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN

Tiltaksplan

Studieretning for idrettsfag. 5t Toppidrett fotball (ein kan ha det alle tre åra). 5t Breddeidrett fotball (ein kan ha det alle åra)

4. TRINN matematikk HØST 2014

ÅRSRAPPORT NETTSIDENE FOR Innhald Kva har vi gjort i læringsnettverket... 2

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen...

Kløvheim skule, ein trafikksikker skule

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Tors Presentasjon samanlikning buddhismen/ hinduismen Tys Ons Tors framføring historie. Ons Haustprøve i matematikk

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Nasjonale føringar og føresetnader Målsetjing Kvinnherad kommune

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Kommunedelplan for oppvekst

VESLEFRIKK. Ingrid, Elvira, Adam, David, Elena, Sofie, Anita, Mathilda. Emil, Odin, Frida, Oda, Celine, Aurora, Alvin, Pernille, Jonathan

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn:

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Generell Årsplan Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

DEL I: REGLAR OVERORDNA:

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiar for gjennomføring av undervisningsevalueringa ved dei vidaregåande skolane

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Frå dikt til teikneserie

Transkript:

MATEMATIKK I OPPVEKSTSENTER Som del av prosjektet Kunnskapsløftet i oppvekstsenteret har eg besøkt fire oppvekstsenter i kommunane Balestrand og Vik. På denne måten har eg fått kunnskap om korleis undervisninga vert organisert og eg har komme med innspel om å utvikla matematikk som undervisningsfag. Eg hadde ulik vinkling på temabesøket og dette kjem då fram i omtalen for kvart besøk. Tanken har vore å utnytta det særmerkte med få elevar i gruppa og korleis nærmiljøet kan brukast i undervisninga. Eg kjem ikkje med framlegg om å sløyfa bruken av læreboka, men læreboka må ikkje vera noko som ein må gjennom for å gje ei god matematikkundervisning. Det handlar meir om å bruka andre læremiddel enn ei einsidig bruk av læreboka. Biletet nedanfor viser dei fire oppvekstsentra som var med i arbeidet. ARBEIDSMÅTE I besøket på oppvekstsenteret har det vore ulike tema for samhandlinga mellom meg, pedagogen og eleven. Det har vore ei klar målsetjing om å utvikla kompetanse om matematikkundervisning tilpassa oppvekstsenteret. Kontaktpersonen for besøket vert ein viktig person for å driva dette vidare som eit utviklingsarbeid i eige oppvekstsenter og dela

denne kunnskapen med dei andre deltakararane i prosjektet. Tabellen nedanfor viser eit oversyn over arbeida. Oppvekstsenter Resursperson Tema Årssteg Fjortun Lars Hallvard Ese It 5.-7. årst. Valsvik Leni van det Wal Nærmiljøet og elevkunnskap 1.-2. årst. Feios Gerd Marie Åse Samhandling barnehage/skule Bhg/1.årst. Fresvik Heidi Rennestraum Organisering - aktivitetar 3. -4. årst. Resurspersonane har også skrive planane i matematikk for det årssteget dei er resurspersonar for. Med bakgrunn i besøket vert det skrive ein samla plan som tek opp arbeidsmåtar i matematikk med ein aktiv bruk av nærmiljøet. FJORDTUN Tema for var bruk av digitale verktøy og nærmiljøet på mellomsteget. Det var ei planlagt undervisning frå meg som om eg hadde vore læraren til elevane. Me brukte digitale kart (sognekart.no), vertensete (yr.no) og rekneark (Excel 2003). Framlegg til bruk på mellomsteget ved Fjordtun oppvekstsenter: Elevane skal bruka rekneark med bruk av lokale data Elevane skal kopiera diagram i rekneark og lima desse inn i tekst og presentasjonar Elevane skal bruka vertenesta yr.no og dei skal tolka og analysera tal og grafikk på skjerm. Elevane skal uttrykkja dette munnleg til medelevar og lærarar Elevane skal bruka talmateriale frå yr.no og bruka rekneark til å presentera talmeterialet

Elevane skal verta kjende med sognekart.no i si heimelege samanheng. Dei skal måla avstandar og areal Elevane skal måla arealet til fjordbasenga og slik møta bruk av store måleiningar som 2 km VALSVIK Tema var bruk av nærmiljøet for elevar i byrjaropplæringa i matematikk. (1.-2. årssteget). Det vart ein samtale mellom meg og elevane samla og så for kvart årssteg. Målsetjinga var å leita etter matematikk i nærmiljøet og så i ettertid reflektera bruken. Elevane skal bruka uteområdet til skulen og skal uttrykkja seg munnleg om desse objekta: Dekk og sklie, betongrøyr, sandkasse, sitjegruppe, betongrøyr, disse Elevane skal uttrykkja seg munnleg om bygningar og natur i bygdelaga. Det må skaffast dokumentasjon som foto eller video Elevane skal uttykkja matematikk i hovudområda forskarspira og mangfald i naturen Lærarane må registrera samanhengar som eleven har kunnskap om før det vert teke formelt opp som tema.

FEIOS Tema var samhandling mellom dei eldste i barnehagen og 1. årssteget. Den første økta vart leia av Gerd Marie Åse og tok opp statistikk som verktøy i hovudområdet tal. Etterpå tok Jon Henjum opp bruk av matematikk til å uttrykkja seg om naturfaglege emne. Elevane i 1. klasse og dei eldste i barnehagen skal gjera ting saman. Dette vert eit møte mellom fagområdet i barnehagen og kompetansemålet i skulen. Fem samlingar for året. Samanhengane skal vera: matematikk i leik matematikk i kvardagsaktivitetar matematikk i samtale bruk av matematikk til å uttrkkja seg om naturen bruk av matematikk til å uttrykkja seg skrifteleg Arbeidet må planleggjast for ein to-årsperiode slik at ein unngår gjentaking ein må gjera justeringar

FRESVIK Målet var organisering av 3. og 4. årssteget. Vidare vart det vurdert aktivitetar i matematikk. Elevane kan arbeida åleine med å øva ferdigheiter i matematikk Læraren kan saman med elevar ha samtaleøkter som forklarar matematikk repeterer matematikk brukar matematikk oppsummerer matematikk Elevane skal eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster som oddetal, partal, kvadrattal. DET VIDARE ARBEIDET I dette arbeidet er det utvikla kompetanse på fire skular og denne kompetansen kan vidareutviklast slik i planarbeidet for neste skuleår: Utviklingsarbeidet som pedagogen sjølv har vore med på skal gjennomførast i eige oppvekstsenter. Døme: Utviklingsarbeidet FEIOS vert vidareutvikla i Feios. Dei andre utviklingsarbeida kan tilpassast lokalt oppvekstsenter. Grunnlag for nettverkssamarbeid.