Nr. 15-1955 - 4. årg. Løssalg 50 øre Lørdag. 23. april FOLK,LAND OG o. H.: Statens erstatningskrav mot NS-medlemmene Det SY Forbundet for sosial oppreisning utgitte skrift «104» - et godt og grundig arbeide _ kaster et klart lys over rettens behandling av statens krav mot NSmedlemmene på erstatning for den skade og det tap som staten har lidu «ved Nasjon~~ Samlings rettsstridige styre av landet», som det heter. Jeg skal ikke gå inn på spørsmålet om selve rettsstridigheten, men skal si noen ord om det foreligger tilstrekkelig bevis for at skade og tap er lidt. I erstatningssaker er det gjeldende rett og det eneste logiske, at når A saksøker B til betaling av erstatning for skade og tap, som A påstår at B har påført ham, har A bevisbyrden for sin påstand, således også for hvor stor skaden og tapet er. Det er altså ikke så at B har bevlisbyrden for at A i k k e har påført skade og tap ved b7f.l~ 4"i:tcjiiT$i:4e.,-\qet e~. ~e angående skade og tap, må selvfølgelig hver post bevises eller legitimeres, som det også heter. Dersom A ikke klarer det, ska l B frifinnes for de posters vedkommende som mangler bevis. Dette er sikker norsk rett. I Norsk Rettstidende for 1945 side 52-58 er det tatt inn referat av erstatningssaken mot generalkonsul Carl Stephanson for Høyesterett. Saken var først behandlet av Aker herredsrett med dommer Thor Breien som formann. I sin dom uttaler Breien om beviset for tap og skade, som Nasjonal Samling hadde voldt staten: «Etter en fremlagt foreløbig oppgave fra Finansdepartementets regnskapskontor er de utgifter som NS har påført staten i tiden fra 15.februar til 7. mai 1945 over 41 millioner kroner». Mere står det ikke. Dermed er altså dommer Breien ferdig m.ersin bevisvudering; i millionsaken og fortsetter så: «Erstatningsdirektoratets krav om erstatning tas etter dette til følge.» Kort prosess' må jeg si. Se Norsk Rettstidende for nevnte år side 42 nederst til Ricie 43 øverst. I høyesterettssaken sier førstevoterende dommer Emil SItang:,«Det er umulig å beregne det tap som på denne måten er voldt det offentlige og de private, men ankemotparten har fremlagt en foreløbig oppgave over utgifter påført staten av Nasjonal Samling, som Vise'" et samlet ]JelØp på over 280 millioner kroner. Bare for tiden 15. desember 1944 til 7. mai 1945 kommer disse utgifter anslagsvis opp i 40 millioner kroner. En kan» derf;:>r med sikkerhet gå ut fra at Nasjonal Samlings rettsstridige virksomhet har kostet Norge så svære summer at beløpet ikl{e tilnærmeissevis dekkes av partiet og dets medlemmer». Høyesterett godtok likesom herredsretten nevnte oppgave fra Finansdepartementet lydende på et beløp på kr. 281670510.00. Hvilken bevisverdi har så denne oppgave i virkeligheten? Som sagt utgir den seg å være fra Jry-nansdepartementets regnskapskontor. Den er imidlertid uten dato.. ~ og undersknft. Dernest er den bare en f o- r e l ø b i g oppgave. Det vil si at den ikke er ferdig, og at den er gjenstand for rettelser. Videre er det på det rene at den lider av stygge summeringsfeil. Jeg mener at dette dokument er så defekt at det av rettene burde ha vært satt ut av betraktning som bevismiddel i sa~en, da det ikke :qn ~ nc-en bevisyer.;'fl,.je& k.ql:.ik.k.e..-~t. domstolene ellers er så lite nøye med å godta dokumentbevis. Såvidt jeg har sett er det ikke fø'rt noe annet bevis for skaden og tapet. Generalkonsul Stephanson burde derfor ha,vært; frifunnet i erstatningssaken. Det er uforståelig for meg at HØyesterett uten videre kunne godta «oppgaven» som tilstrekkelig bevis for at Quisling og hans menn har påført staten utgifter på tilsammen kr. 281670510.00 på rettsstridig måte. Denne Høyesteretts bevisvurdering har så vanket omkring hos de Øvrige retter som et slags prejudikat, skj ønt en bevisvurdering selvfølgelig ikke kan være noe prejudikat. Påtalemyndigheten har derfor ikke brydd seg med å føre bevis for skade og tap i de øvrige landssviksaker om erstatning. Det er selvfølgelig galt. - Nå har altså Forbundet for sosial oppreisning i sitt nevnte skrift påvist at «oppgaven» i det vesentlige er uriktig. Man kan si at dette skrift er kommet for sent. Men hertil er å bemerke at det var påtalemyndighetens sak å skaffe en slik o bjektiv utredning, idet den j o er pliktig til å skaffe opplysninger i straffesaker, enten disse opplysninger'er ti~ fordel for den selv eller tiltalte. Når erstatningsspørsmålene i landssviksake:'1e skal avgjøres, spørres det først og fremst om den ansvarsbetingende 'omstendighet. Denne er i landssviksakene den omstendighet at Quisling og hans menn deltok i Okkupasjonsmaktens styre i landet. Spørsmålet blir så: Hvor meget har staten tapt ved at Quisling og hans menn -------------- Forts. side 8 ilw.. Sannheten om Dien-Bien Phu's fall sl~al nu fram Florsvarsminister, general Pierre Koenig har besluttet å innlede en ny undersøkelse av de dramatiske omstendigheter som førte til det tragiske franske nederlag i festningen Dien Bien Phu i Indo China for et år siden - slaget som mer enn noe annet førte til franskmennenes sterke ønske om å oppnå en avslutning på den lange, utmattende krig. Den nye kommisjon får rent militær sammense~ing. Undersøkelsens hovedperson blir den tidligere Øverstkommanderende i lndo-china, general Henri Navarre, som ble avsatt ennu før slaget om Dien-Bien-Phu var forbi, og som siden sin hj emkomst til Frankrike har vært utsatt for en;-ekke angrep...-,~<. ".' C~.;",)','t._,~':_ ;_~ Et annet hovedvitne blir general Christian de Castries, som var sj ef i den omringede festning og siden tilbragte. fire måneder i fangenskap. Det er tvilsomt om den nye undersøkelse vil kunne bringe full klarhet over de om- stendigheter som førte til nederlaget. Allerede den, daværende regjeringssjef, Joseph Laniel, nedsatte i mai i fjor en undersøkelseskommisjon bestående av politikere. Han lovet den adgang til alle dokumenter, selv de aller hemmeligste, hvis bare kommunistene ble holdt utenfor. - Men noen beretning er aldri kommet fra kommisjonen, og flere av dens medlemmer har offentlig beklaget seg over at det ikke har vært mulig å fil. alle opplysninger. Det påstås i politiske kretser at tidligere regjeringsmedlemmer ha-r Ønsket å holde en del dokumenter hemme!ige, id~t de. viser hvqrdan: det var de P'Olit1ske forhold. frem or de militære, som førte til beslutningen om å velge Dien-BieIl/-Phu til den avgjørende kamp mot kommunistene. de Castries får kommandostilling i TysI~Iand - Kast ut krigsforbryteren Franskmennene har i de side castries! er mottoet for ste årene benyttet seg langt en svær aksjon som er satt i mer av okkupasjonsreuighegang i sørvest-tyskland. Den tene enn britene og amerikafranske regjering har ut- nerne, og tyskerne har ikke nevnt generalen fra Dien-Bi- stor respekt for fransk milien-phu til nestkommande- tærvesen. De nedsettende utrende ved divisjonen i Lan- taleiser om Frankrike på Jaldau, og det fins ikke noen ta-møtet har vakt større opptysker som liker det. merksomhet i Tyskland enn noe av det som ble sagt om Myndighetene i den vest- Tyskland. Vel tapte vi den tyske Fr e u den sta, d t annen verdenskrig, sier tys~ hevder at daværende oberst kerne, men vi tapte ikke for de Castries i 1945 lot byen franskmennene, sier den alplyndre og på det nærmeste minnelige tysker når talen tilintetgjøre av et marok- kommer inn på noe slikt. _ kansk kavaleriregiment. 82 Folk flest er ikke i den rininnbyggere ble drept og 500 geste tvil om at Vest-Tyskpiker og kvinner ble voldtat.t land vil spille en langt viktiuten at de Castries syntes det gere rolle i NATO og forgj'arde noe. Påskuddet var at svarssamarbeidet enn Franksivilister hadde ~kutt på fran-i rike når de nye stridskrefteske soldater. ne står klar. E:":rJ e... ~ a.s.:; ;:J Co > PI m -CD <li :;:1 en et I\;).. o.. -~ to ("t-., e
..,,. ~.) g '~. i I ' ".., ",'.::...:..::.' ~; ',;>:_}:" '.:,;"':.','~.;,.','o "'(, '/',(,1'i" " ".[<,n "._ ~. _. ~,~"': "." '."l',.' ~!; FOL:k ':bg1jind _'~... p.c, '0: 1: ~'I;;o';,~.. ta~'~' k~l nen' ','\'!",~.... t-m.. ~--.. ------------_.- liomyelitten -,j.:;:,>,:'1,; seri, sdrif'den."også, kalles - at tyskerne selv' ikke har busjon og instruksertillrege-r,:.}'i'),,,,, An,mlig ",gl~:'v::;;:t:'~::~t,:s ~,Jn Kn~d.. ~ I livor stor frykten er for pc- det uw. "'i\t!h'''ii:~~t ;~ ~'!!~~e_." barnelammel- i verdenspressen, bortset;t fra barn,' ferdigpaimet 'til cdtstrt:;', 'i,t, \"'" "f '5', k "Il-.".'. viser dert Me:nsasjondet ble da søkt d h bl d Skoler og 'kk minst f ldr,',":', ",.or ' Je Ig me"dde,l"el'se'n'."f'r..':... C'h"I.j,.an '_" "j",enn:" es, esen e, sen- l" f dl e.,ore re... ;,r'ettspraksis nenble offentliggjort tiinid~ land på området ikke finner noe om i Norge, hvor de fremr.',' ' "" m.l 5 sas orisp'l:'egede publisitet, ne' ~ er tg til forsendelse. "", universitetet omsall{-v'aksi~ idet man i dette foregarigs- Og dette har man knapt hørt delbart etter påsken iår.' grunn til å utbassun,ere re- synte myndigheter nå omsii,spørreti,id~~'id.en bayerske I blir frigitt 7.måneder etter Det er et stdr skritt frem':'sultatene før de et prøvet i der, gjennom et norsk agent;..:;. la:p.ddag lp. ma,rs i år måtte I domfellelse på 8 års tukthus, over som er tatt, og man 'får større målestokk under de firma, bestiller vaksinen pa. J;Q.st~ministeJ,"~n, ~nnrømme at I,mens. en militær leder må håpe at poliomyelitten. snart forskj elligste forhold og 'på de bestemte betingelser. ~Øddelen fra l,3:udweis» var sone hele sin dom. Han som Skal være en sykdom som læ- forskjelligste variasjoner av Som 1 Danmark er det også løslatt frfl- 'fe~gslet i Stadl- ikke har deltatt i, eller vært gene kan 'beherske i likhet sykdommen. Og det er ennå i Sverige. Allerede den andre he~m av de amerikanske be- delaktig i voldsforbrytelse~ avmed en rekke andre farsot- ikke, hverken det amerikan- dagen etter rapportens ofsettelsesmyndigh,eter. «BØd- noen art, men har fulgt kri- ter som snart er en saga blott. ske eller det tyske preparat. fentliggjørelse kom den før... del~n fra Buctweis», hvis navn gens lover og sedvaner p'å * * ste sending av dr. Salks PO>er Hrnecek, hadde allerede samme måte som alle andre Men bak kulissene ~ uten liovaksine med SAS-fly fra forlatt Bundesrepublikk, for- krigførende, han skal sitte og at den norske almenhet får En annen merkelig ting, New York. di løslatelsesbetingelsen var forsmekte. vite noe om det - foregar et som setter de norske medisi- * a~ haili skulle forlate landet Vel _ det er en annen for- merkelig spill som er bragt til nalmyndigheter og den nor- Vi konstaterer med glede at innen 48 timer. skjell. «Bøddelen fra Bud- en foreløbig avslutning i -og ske presse i et eiendommelig menneskeheten har rått en... * weis» tilhører et folk som ble med offentliggjørelsen av lys, er at f. eks. Danmark var nå et middel i kampen mot. Hrnecek ble den 26. mai «frigort» fra det tyske over- den amerikanske rapporten startklar med sin vaksina- sykdommene og har ikketll 1954 dømt til Sårs tukthus av herredømme og sees på med om de vellykkede prøver. sjonsaksjon sainme dag som hensikt å mistenkeliggjøre en amerikansk domstol. Som andre øyne enn de l tyske Den norske almenhet sit: dr. Salks rapport forelå. I det nye preparat, men vi ville nestkommanderende i deri «krigsforbrytere», som sitter ter igjen med inntrykket av det danske Seruminstitutt er ikke unnlate, i all beskjedentsjekkiskekon.sentrasjonsleir som son of f'er for en ny at de norske helsemyndighe- man for lange tider siden i het, å sette fingeren på spilljudweis hadde han vist rett, seierherrenes rett. ter med medisinaldirektør gang med produksjon av po- let bak kulissene og for all umenneskelig, grusomhet mot * Evang i spissen har vært lio-,vaksine, og den 12. april, del, på den heilnorskesj.øi. de sudettyske fangene. For Her i Norge' sitter ennå no- usedvaniig våkne og frem- I da vissheten om effektivite- godhet. kor]jorlig overgrep med dø- en i,fengsel etter å ha gått synte, og det er ikk.e måte på ten var sikker, lå vaksinen 4en til føl.l~.e, i et tilfelle og gjennom etterkrigens retts- hvor pressen har rost og hefor korporlige overgre~ med oppgjør. Det har i d.en senere vet i skyene det som er gjort st.ø,rre skad~r,i 13 tilfeller ble tid vært en økende stemning av forl1j:~eide. Vak,siIleIl er han dømt. Dommen var vel- for åløslate'di~e Oi'derm~d bestilt og stortfrigetihat'i ~~ '(.' l. "l"," C.',.'.l ;"", ('(:. ~., '..'.. " ' begtunnet og. nøyaktig avfattet, sette et punktum på dette denne uken bevilget de for og til f:t:adrag i dommen SØrgelige oppgjør. Man har nødne penger og man, venter 'kom' 2 års utholdt varetekt. fra tid til annen, ikke minst den første sending av vaksi- * i arbeiderpressen, sett røster ne pr. fly i løpet aven uke, 'De idaehau av amerika- heve seg for en slik avslut:.. eller to, hvis - for det er et ~erne dømte tyske «krigsfor- ning, 6gforhåpentlig skjer hvis- de amerikanske myn 'bryter~»1 fikk hverken dom dette i nærmeste fremtid. dlgheter gir eksportlisens - ;. eller domsbeglunnelse. Ikke Vi tror ikke det spiller noen og det. blir bare gj ort, hvis \ engang munt~ig ble der fremsatt noen begrunnelse. Og den «Dagbladet» i en lettferdig le- tilsvarende, men bedre vak rolle for denne utvikling at Norge lover ikke å innføre en utholdte varetekt, kommer der hevder at det er en skam sine fra Tyskland. Men det ikke til fradrag. at det nå~bare sitter 11 av lover. nok Norge _ eller for Storadmiral DOnitz, f. eks., de mest brutale og kriminelle I å være mere konkret, mediigjen». Vi vet at folk flest her sinaidirektør ENang, som er,skulle etter den avsagte dom.være fri mann en av de ~rmeste dager. Han ble pålagt slutt. Folk flest aner ikke at er tysk. Han henviser til amei landet tror at oppgjøret er kjent for sitt hat mot alt som 10 års «krigsforbryterfeng det ennå sitter noen inne, og rikanske prep'arater, selv om o.seb. Men hverken han eller det' vil være helt i overensstemmelse.med rettsfølelsen i minst billigere preparater fra det kan skaffes bedre og ikke 70 ar - men"med 12 timers noen,annen tysk ckrigsfor :t>ryter~ får godskrevet vare- dag at det settes et stort Tyskland, landet som i alle tider har vært foregangslan... arbeidsdag.,tektstiden, ~vortor han må punktum for avscmingen. sitte ut over Q.e ti: år som tri- Vi er sikre på at myndighetene ikke vil la det komme så forskning og produksjon av t ' det når det gjelder medisinsk.'- Det er jo ikke til å tro I flere år utenlands. K.va<:is- "j bunalets dom lyder på.. I a den alltid like ungdoms- heim er en mann med stor, Noen få av de tyske «krigsforbrytere» er riktignok l Øs forskjell på forskjellige kate- langt at det blir en tydelig medisinske preparater. friske og vennesæle MØl"ejar-.klØkt og smidighet, hans erlen neste helg runder de 70, faring og livsvisdom betyqe... * ~a:t;t p. g. ~. framskreden al gorier av fanger. Det er nem- Det kan være av interesse men slik er det. Helt nøyaktig lig, hans sjarmerende vesen,d~r eller alvorlige sykdommer. lig feil når Dagbladet hevder i denne forbindelse å notere er det den 29. april. Av prak- nærmest legendarisk. Sistat «landssvikfanger» har fått at man i Tyskland begynte tiske grunner feires begiven- nevnte egenskap er visstnok. Men de er ikke: frie. De er løs-., latt på cpa.i"ole», d.v.s. de må en ~lemfeldigere behandling vaksineringen av skolebarn heten lørdag den 30. ds; og ikke bare av det gode t en bosette seg på et bestemt sted enn andre arter fanger. 10 allerede i november i fjor, og adressen er for anledningen uliv'etid, ihvertfall ikke etter som de ikke.har lov å forlate år tyder på noe, annet. at resultatene har vært kjent Håndverkeren, Stavanger. rettsstatens oppfatning. Det og står under oppsikt. F. B. K. siden da - kjent også fm" vi- Erling Kvadsheim er agro- påstås med krav på pålite- * ~ tenskapsmannen i Mlchigan, nom fra Tveit landbruksskole Hghet at Kvadsheim fikk! to.vi drar frem; dette for å vi- De ansvarlige...' dr, Salk. - Og, det hevdes at i Rogaland og søkte siden. års fengsel fordi han under.se den forskjell som amerika- I underskriften på bildet den tyske vaksine et bedre merkantil utdannelse. Han krigen sjarmerte for mange. nerne gjør på forskjellige ka.- over regjeringen 1940 i forri- enn den amerikanske. Men har arbeidet som f.orretnings- blan1;. dem utenfor NS som tegorier av dol'llfelte. ge nummer er Terje Wold feil- fordi preparatet er utforsket mann det meste av tiden, burde hatt forstand til å v,lse En notorisk voldsforbryter aktig angitt som 14ungberg. og produsert i Tyskland hat ikke bare i Norge, men også. mer nasjonal holdning!
Da Lunde ble statsråd. i ~lo kom det. bud på~ya4sheim som stedfortredehd~f;lkesfører i Rogaland. En bedrei m.ann kunne ikke fylket. ------------------~-,.,...,,-~,...,... ----... -,,-. ---------.------------------- 3. ~,O) En ungdommens '... je.~. r... c."",.. Sir ;.S~hawcross den Int~rnasjonal. rette.til Rett? o a tale om ha fått, han kjente det ut og ve i lede r! Det er sikkert mange som' istlske mønster, som ble taler. Videre: «forbj:yteiser inn, og hadde venner overalt flkk litt av et sjokk, da del grunnlaget for Niirnbergpro- mot menneskeheten>, definert og innen alle leire. Men det En lærer i Nordre Grong av avisene så at den britiske 'sessen: Fangene var medlem- $orn«umenneskelige handvarte ikke lenge før han røk har av en som har ment han hovedanklageren ved krigs- mer av et politisk parti, stif- linger mot si'vilbefol~1ngen uklar med flere av de tyske kunne trenge det, fått seg til- :forbryterdomstolen ~:Niil'ni'" tet av Adolf Hitler, med det før eller under krigen (altberatel'(~, som så sine sirkler sendt rektor J. Fredrik Voss's berg skulle holde foredrag i grunnleggende formål å be- så ikke etterp'ål) samt forfølforstyrret. Det ble ham en brosjyre om «okkupasjonstida Oslo om «Retten i internasjo- kjempe kommunismen. gelse av politiske, rasemessidyr spas. Kunne kanskje hel- i historielærebøkene». Denne nale forhold». Den villighet med hvilken ge eller religiøs~ gtunner>' ler ikke vente noe annet, for brosjyren har. læreren fått I.denne forbindelse gjengis Vestens jurister adopterte Hva første"'punkt angår han lar seg opp i utidige arre- fullstendig i vrangstrupen. På et kort utdrag fra boken sovjet-russiske metoder kan måtte man oppgi å finne en stasjoner og dårlig fangebe- beste lærermaner har han «Advance to Barbarism», skre- synes forbausende inntil man klar definisjonst'>mikke samhandling. Dessuten gjorde brodert den med røre randbe- vet av Sir Shawcross Jands- husker den tilstand av ne- tidig ville bety en fordøm;... han p'å flere møter kjent at merkninger og deretter - I mann, den engelske jurist F. sten. universelt vanvidd som meise av S6vjet-Russlands det rundt omkring i vårt land stolt og sjølbevisst - begitt J. P. Veale og utgitt i Eng- hersket ved fiendtlighetenes mange uprovoserte angrep på. var rykket inn ikke så gan- seg til posthuset og returnert land allerede i 1948. opphør. Selv fylt av den her- sine naboer, f eks overfallet ske få - små tyskere i høye den til Forbundet. Her skulle Forfatteren sier at vi i nye- skende lynsjstemning gikk på Finnland i 1939. Angående stillinger, helt på tvers av alle opphavsmennene få seg' en re tid har et mønster lor juristene til sitt arbeid for å det annet punkt var det like avtal. er. De satt og breide seg I sansekake, en tørk under øret I Niirnbergprosessen, og det er finne rettslig formulering for umulig å finne en eksakt desom om de eide hele Norge og aven som visstee hva han de forskjellige skinn-proses- handlinger som ikke tidlige- finisjon uten samtidig å forville helst at andre skulle snakket om, og som hadde ser i Sovjet-Russland. I nor- re var straffbare, -- formu- dømme seierherrenes masslåss for dem på østfronten. mot til å si ifra. mal rettspraksis blir dom av- leringer så vake og elastiske sedeportasjoner (etter <le (Mange av dem var folk som Det er underlig å konstate- sagt aven uavhengig tredje at faktisl,:: en hvem som helst forskjellige «frigjøringer» - hadde vært et eller annet re hvordan 10 år har passert part - uavhengig både av som hadde deltatt på den ta- a v omkring 14 - f j ort e n nokså uvesentlig på et eller ubemerket - helt ubemerket anklageren og forsvaret. Un- p'ende side, enten det var en -- millioner mennesker overannet kontor i Tyskland. forbi en skolestuens mann. der eie p'olitiske prosesser i general, admiral, offentlig latt til den mest ubeskrivelige Kvarsheim gjorde også flere SjØl om en bor nokså meget SOvjet-Russland danner imid- tjenestemanil{, fabirikant av elenighet og oftest fulgt av I beratere oppmerksom på at ute i periferien, har det dog lertid dommerne og aktora- krigsmateriell o.lkunne an- omfattende massemord i de det er Norge som er vårt fe- i de forløpne år vært rike- tet et «team»: prosessen er en klages og dømmes. deportertes hjemland. dreiand, ikke Tyskland. Slikt lig tilgang på stoff. Men for statsaffære, der resultatet er Resultatet ble den såkalte Elllers skulle det ikke være ble selvfølgelig hastig rap- den som sjøl hari gitt seg bestemt på forhånd. Hverken London-avtale av 8. august nødvendig, sier forfatteren,å portert: Terboven ble rasende troll-snittet i øyet og somhar fotsvaret eller aktor tar hen- 1945 _ en overenskomst der kommentere den fundamenog forlangte ham vekk. En- forelsket seg i resultatet, har syn til dem som er anbragt seierherrene i den 2nen ver- tale urett ved å innføre en ad ~.,p.rrestoi;dre_j>.je utstedt, det vel ikke vært særlig på- i dommersetet. Dommernes denskrig bevilget seg selv ret- ho'c lov og bringe anklagene i men likeve1 endret, da Quis- trengehd'(;~viselnteresse for rolle er bare av dekorativ art, tem til å stille de overvunne overimsstemmefse mect clenl Ung motsatte seg det. Han å få synsevnen restituert. deres eneste aktive innsats er for sin domstol, - den fikk ne lov ~or h~ndlinger begått ble utnevnt til fylkesmann i Apenbart sitter det mange å lese opp dommen, slik som navnet den Internasjonale før denne lov eksisterte. MØre og Romsdal, og fikk or- slike ungdommens veiledere av myndighetene bestemt. Militære Tribunal. Faktum er at seierherrene dre om ikke å vise seg mer i rundt om i landet. For noen Intet kan være enklere, el- Ingert klar definisjon ble i 1945 ble enige om en opp- Rogaland. - Nåja, belønin- dager siden uttrykte en læ- ler mere logisk enn det marx- gitt av begrepet «krigsforbry- gave uten siåestykke i siviligen blf> etter fortjeneste. men rer-vikar i Oslo sin fotferdel-...,.. ter» og overenskomsten var sert tid og løste derved et et:t;er 4 år, 7 måneder og 2 se over elevenes historiske i virkeligheten ikke annet enn kompromiss av uovertnlffen dager slapp Kvadsheim ut kunnskaper. Alle visste hvem et privat arrangement mellom frekkhet. igjen, tll friheten og en ny I «Hjallis» var, men Chmchill, DAGBLADET fire suverene stater om å Det forbauser ingen at arbeidsdag. Til forhør i ret- Sigurd Hoel, Arnulf Øverland stille for retten de overvun- resultatet ble massehengning I bl. rt Den 16. ds. er Dagbladet i ten var han 283 ganger, og og Einar Gerhardsen. e gjo ne fra andre suverene stater, av fanger. I betratning av k'l Adolf Oslo ute med en leder, der h~m har med sine faktiske til «kjente s 1 øpere», og i strid med tidligere anerkjent rettspraksis. det bemerkelsesverdig at der rettens sammeilsetnlng er forklaringer sikkert spart an- Hitler var «l d'kt er» o g QUlS' - avisen på en ytterst perfid dre av NS for minst 283 år. Ung «tysk hærfører»! Fullt så måte søker å «sette bein» for Det faktum at London-avtalens fire parter var de rettsforhandlingene - j 3:, til var så liten friksjon under 283. g.j,nger forsøkte rettsin- galt er det kanskje ikke i Nor- JiØslatelsen av de ennå gjenstansene å få ham til om dre Grong, men når en leser sitten.de 11 fanger i følge etmulig il motsi seg selv. Det vedkommende lærers 4'and- terkrigsoppgjøret, de som nå. på den tiden var ikke noe cendo av gjensidige gratula... fire mektigste stater i verden, slutt var der et perfekt ereg,., 1.~ lyktes aldri. bemerr..hlng er», får en likevel om få dager skal ta fatt på bevis for at avtalens bestemkalte' alderdom IlOe ~rherle- Ilestuerie i et hvertfa:l bur~e 'vendig å ta. alvorlig. vate arral,lgemeht demlmel- tant lord Hankef «at det var sjoner. Dommerne -- marx:- KV8.dsheim driver nå en en støkk når en tenker på hva sitt 11. soningsår. meiser var overensstemmende med internasjonal lav. - ister -lovprtste hverandre, ister såvel SoIIl ikke-marx: konfeksj onsfabrikk sap!men i han kan finne på å putte inn Heldigvis foreligger ingen med en av sine sønner. Det I i sine elevers hoder. som helst grunn til å bry seg Det tribunal som ble opprettet var ingen i n ter n a sj o og dommerne. takket aktor~ aktoratet takket dommerne. ei slitsomt. Den utenlandske De myndigheter som i uvi- om Dagbladets edder og galkollkurranse er stor, og han tenheten ser sin beste allier- de. Dette blads evige «klippe, n al institusjon, men ganske tet, verden har: neppe sett en. hblder det gåellde med minst I te, h~t allgtunn til å "\1'æ:e klippe» er så altfor velkjent, enkelt en samling av juridiske radgivere 'oppnevnt av 4 internasjorialt v'en.nskap. lignende dem6ri~trasj on av i2 timers arbeide i døgrfet.ltilfreds. Men' for dem som gar og en avis som endog også for Vlkan lett forestille~'ssat!innfor den' historiske sann- nektes av sitt eget partis storhah hadde tenkt på sin så- htet, er det tvertimot. I.sko", ti.n;gsgruppe, fer det ikke nod... ensstemm'ende med det pri engelske overhti~~~epresehforskjellige stat et og over 5. mai 194!)'etkHerte den. :. ',.',', _:'-,,.~, ~ '-", _ '-',,11!d~s.".'., Idet,være. et'. uomgjengelig l, I?ustis~o~~teen såvel lom... '. noe visst kyni~~og opprøren..,. En ting vil. 'il1gen Være i. motto at «hva solener for det. som. pa stortmgsl'lold ellers er Det viktigste punkt var ar de ved synet)~vbrltiske, amerfkanskeog fråb.slfe dommere ;"tand til å;~ridre,) hverken I sor~e muld, ~rsan nopplys- ~nanneh og huma,nere'opp- tikke! 6 Jllectto nye forbryt'ett~~pparat'. eiler.llofsk ;ning ~otmuldets. fi: ellde~. fåtning ',konmiet til' uttrykk. teiser'mot internasjonal lov! sittende i.' 'doj:nirl~rsetet salri- " ","': ":",;':. ' ~ i' -'.", :-~ '-' ~,. men med kollegaer representer~iide ~tlarftf:j6'nf' føt, un ~~~l~1~i~!u.til0!irrd\~~,-i~~:; r. '..,.~~~,,,.. H.,~.,!~::.gg1:~tD:J::a!:~ efb::~~.. ~::l~g ;~~:~:~~~:\~o~~!:: det 'O'g'ett~t pj~~s~eh l1.ådde '~iåi:; den."iiyld~ t'ilahtii~o~~.!'vlf(ira':ttffijmtm: '.... 'ije'fit. dg<det greietlseg,det. deise eller iga.ngsettelse 'åv en ;~'r!fi4 si~kt6~ v~fier:!'... ; "61~'Knutsen~,~'V.atv,l '87 ~.Heidigvfs! ' a'ggressw: 'kriif'e1:teren krig 'i (;kt~i;.;: ',.l,i '.j~;' 'I;:,;~ J: ttr:!{>~8!)tåpti:1. l.; i'.:)~n t,; ~trld nt d ihtemasj åhllli{ avj ls:""t::;,.~~p,,:.nx:: ;{X~~J( ~; ~;,':::{~:,.t;.l'x,:~';';{.::_~ Jl;1,';. ~., ~,LL:_:~{-:.;; fijbrt; 'se'~siwfd~ f%estep åt... fb\tehs' i O ':fhmyte1set y, (~~i~ :;,;~J lr~f"~\ji'>1"
4------- ----------------- FOLK og LAND - Lørdag 23. april Sidebemerkninger EN AMEIUKANSKDOMMER kom forleden til å stå overfor en ham hittil ukjent unnskyldning. Det var en automobilist som var tiltalt for å ha overtrådt hastighetsreglene minst et halvt snes gahger på sin: fart gjennom byen, og som forklarte: _.,Jeg kunne ikke gjøre for det, Deres høyærverdighet, jeg var så skrekkelig forkjølet - og hver gang jeg nøs, kom jeg til å trå på speederen. Por de fleste mennesker er pengene en i den grad kostelig og beleilig ting, at de tror alt er tillatt overfor dem som de har nedlatt seg til å låne noen slanger. Alfred Capus. Og så var det læreren som spurte: - Hvorfor kan man ikke bruke alminnelige vindusglass til briller? - Fordi - for detj første er det altfor stort, og for det andre er det firkantet, svarte Vesla. Rytternes tog fra Partenon Tilegnet d.r. Herman Harris Aall Rytternes tog fra Partenon - meislet i marmor fra: mesterhånd trossende rummet og tiden... rider med lydløse hover dit hvor åndskampen raser, en evig strid for skjønnhet, sannhet og viten. Rytternes tog fra Partenon løfter sin fane: udødelig ånd... se, stoffet skjuler en flamme! stor, Antallet av 'registrerte partier ned fra 37 til 9 I Det er en merkbar tilbakegang HØyre. i tallet på partier som Kristelig Thlkeparti registreres etter stortings- I Kommunistpartiet valgloven, forteller byråsjef Helge Hammer i Kommunaldepartementet til arbeiderbladet. Før krigen var det til stadighet over 30 registrerte Venstre Samfunnsp'artiet Radikale folk.eparti og Venstre Liberale folkeparti. partinavn, og ved stortingsvalget i 1949,var det 37. I 1953 Ved kommunevalget kan var imidlertid tallet sunket imidlertid også andre enn de til 14 - og nå er det bare 9 registrerte partiene stille U registrerte partier. ster, men de innmeldte par- Grunnen er at parttnavn, tier har visse rettigheter som som ikke er brukt ved d.e to andre grupper ikke har. Det siste valgene, går ut. De ni partiene er: Arbeiderpartiet Bondepartiet er for eksempel bare registrerte partier som får godkjent stemmesedler der det bare står partiets navn. Sovjet jernbane til den nors}{e grense Det er med k1ærlighet som med andre varer. Forfalskninger fore. Sovjetunionen har fullført gelmessige forsyninger til de kommer i overoeiende mengde. Jo finere varer, dess flere f()ll' en jernbanelinje mellom Pet- mange flyplasser og store misamo og havnebyen Mur- litære styrker i området mel /alskninger. Sigurd Hoel. mansk, nesten helt fram til lom den norske grense og K0- den norske grense i Finn- lafjorden, hevder «Morgenmark, opplyser «imorgenbla- bladet:.. Kunden til fruktselgere på fj()rget: - Er det norske, amerikanske det... '-" Hvem har ansvaret eller italienske epler? De russiske myndigheter Den nye jernbane har stor - Aner ikke. Men det kan da har ennu ikke gitt noen opp- militær betydning, og det v11 være Dem det samme. De skal da. for etterl{rigsoppgjøret? lysning om jernbanen, som er sikkert vekke bekymring i Tl- Ikke snakke med dem. 150-200 kilometer lan.g og de kretser, kanskje ~lig 1 I Folk og Land nr. 11 går Den er å finne på samme sihr. Jonas Anton Hjelm til an- de som hr. Hielms innlegg i enkeltsporet. Den er først og Finnmark, at banen nu er en Det er rikfolket som har funnet på å si at det ikke er takt grep på mitt lille inserat an- Folk og Land. fremst bygget for å sikre re-i kjensgjerning. tullt å snakke om penger. gående dette spørsmål. I I Der kan man se, hvem der Etienne Rey. motsetning til meg mener egentlig styre)r ISovjet-Samhan at de nåværende norske veldet. Det er de internasjo statningsansvaret påhviler INGEN F'IENDER - Jeg håper du er absolutt selvsagt den norske stat, og i Nils holdt 90 års dag og det ærlig i alle forhold, sa kjøpmannen til den nye visergutten. re enn aktører og sprelle- der - familien Kaganovitsj. neo, som lot seg bruke som Aftenblad. myndigheter ikke er noe me- nales fremste representanter særlig grad de menn og kvin- var stor stas, skliver Stavanger - Selvfølgelig, sa han. Men menn i storpolitikk.en, hvor- Slik er det i nesten alle dommere og rakkere i dette Der e'kje mange av dine Jatnnpolitiske oppgjør. Enkelte avaldringer her omkring nu? spør jeg vet da så meget at forretning av de politiske rettsoppgjør land. Representanter for de er forretning. er en underavdeling. internasjonale, overstatlige dem var nok også besj elet av te de ham. Dyden vil aldri gå så langt som Jeg er enig med ham i det makthavere har sikret seg hevntørst, som hr. Hielm an- - Hå nei, flirte Nils - tenk no den gjør, hvis ikke forfengeligheten holdt den med sel!3kap. men!vi ser saken fra hver økonomi, utenrikspolitikk, lig prestene og de andre, som mann atte! meste av hva han skriver, nøkkfllstillingene og dirigerer tyder. Men det,vm vel sær- har eg ikk.ie ein einaste fiends- Ro; hefoucauld. vår kant. propaganda, spiontjeneste og hadde lidd under okkupasjo- Lærerinnen oppfordrer eleven Hjelm antyder den store hemmelig politisk politi. I nen, og ikke forsto at NS- En eldre dame bemerket til fly- sitt kartotek har de alle a v til å fortelle om samsons bedrifter, og da barna ikke i første veren, at hun håpet han ville ulikhet for loven, idet frede- folkene satte alt inn på å blinge dem alle sammen ned på lige og lovlydige mennesker noen politisk betydning. Det spare det norske folk for unødige lidelser. pen Samson slo filisterne med, vil omgang kan huske hva slags vå jorden igjen. blir straffet strengt for sin er såvisst intet mystisk ved - Alt jeg kan si, frue, er at religiøse eller politiske over- de internasjonales verdensingen er butt igjen her oppe hit_ bevisning, mens mordere går og peker på sitt eget kinn. lærerinnen hjelpe dem litt på gli Av våre motstandere i politikken var og er det mange I herredømme. Det er tverttil. fri. Det er imidlertid den imot meget realistisk og glim-! Dovne mennesker har bestan~ dig lyst til å gjøre noe. Diderot. En amerikansk prest har sagt: - Alle mennesker har et visst mål av krefter. Og alle kan bruke dem til enten å løfte noe opp eller til å tynge noe nedo( Velg selv. - Far. hvorfor heter det mors- mål?., - Det heter naturligvis dem som bruker det mest. gamle historie om Jesus rende organisert i enhver og Barabbas. Jeg er enig i at henseende. Men nettopp foretter denne gamle historie har di en slik organisasjon eksigjentatt seg i våre dagers sterer, er det så blåøyet å tro - Et asens kjeveben, hyler som misliker «rettsoppgjøret» - i hvert fall i den form klassen i kor. det fikk. Endog statsminister NygaardsVOld skal ha uttalt, nordmenn eller andre, og slett at av alt han ble tvunget til l'kke ø' nske hevn. Og når J e. Norge. at det var nordmenn som '" t d å være med på, var «rettsop:p- tenker på de en"'''''.''dige rak- Men når hr. melm taler om tok initiativet il et ver ens- gjøreh det verste. N~ å være blåøyd, tror jeg nok omspennende politisk «retts- kerne, som gikk vakt over oss at vi kan være nokså, like 1 oppgjør:.. Jeg mener det er rett og i fangeleirene, vil jeg forsøke så henseende. Jeg vil imld- Men. dette iv1likke si at de riktig at ~folkene får er- å gjøre Frelserens ord tilm1- lertid anbefale at man leser nåværende norske myndig- statning, for de gjorde ikke ne og si: «Herre forlat dem, den lille art i k kei e n fra heter el' uten ansvar for hvor- noe galt i de stillinger de ti de visste ikke hva de gjor- «F1armamb om bakgrunnen' dan de.h.. a. l'. behandle.t. en stor. hadde 1 okkupasjonstiden. Ide:.. for maktka.mpen!l Kreml. del a.~ sine landsmenn. Er- Men jeg kan. 1klte hate. R. SandstacL
l.ørdag 23. april FOLK og LAND ----------------------------5 DokuDlentarisk for;:,-llin;: Av Anders 1tlelteig- Knut Geelmuyden: Gudløshetens tragedie Om der forgylles med å tie stille med årsak.ene. stilling Ivrere likeså notorisk enkelte dokumenter, men Med «Internasjonalen~s to- og med større grunn få beman glemmer den histo- nei' og ord ble federelandsfø- tegneisen dokumentarisk, enn «Gud er død,~ skrev Nietriske og logiske koherens, lelse f tank d f till sche. «Gott ist tot,. nr.. når blir forgyllingen uekte. n og orsvars en en rems mg som ble gitt '-"6 Men for kringkastin- svekket. Fedrelandssangen 1 kringkastingen påskeaften. Gud er død, grasserer de degens demos var naturlig- kunne ikke synges, 11. mai ble * struktive krefter med oss. Vi vis påskekveldens vesper forsøkt boikottet _ riktignok Men der er mange streker, opplever gudløshetens trageen opplevelse. uten synderlig hell, forsvar som mangler i bildet ennu, die. Så har vi igjen passert den- het militarisme, fedrelands- mange spørsmål som krever Denne påstand framsetter ne 'forferdelige datoen. Den følelse ble kalt sjå~nisme, sin plass. vi På grunnlag av historiens sv:arteste og tristeste dag i ordene borgerlig og demokra- Det var ikke bare de som erfaringer. Den rettslige tra Norges historie ---:- dagen ti var to likeså virkningsfulle rømte som skulle leve. Hele gedie som har herjet etterfremtidige historieforskere gloser _ nesten skjellsord _ den nocske befolkning skulle krigstidens Europa, er ikke vil forferdes over og gyse _ som nazisme og fascisme er i ha mat og klær, skulle ha noe nytt. Den er bare en av den dagen som satte et så dag. Proletariatets diktatur brensel og alle andre livsfor- historiens gjenntagelser. uutslettelig sviemerke i lan- og mindretallsdiktatur had- nødenheter. Ingen kunne le- Dette har skjedd mange gandets folkesjel at det aldri kan de en veldig agitatorisk kraft. ve aven forsvunnen eller ger for, ofte verre, men neputviskes. Den 3. interenasjonale (Mcs- bortført gullbeholdning, og pe noen gang så hykkelsk. Den kommer til å stå som kva-internasjonalen» var et ingen kunne leve av sabota- Men hver gang har reaksymbol på at vi så å si hadde passende tilfluktssted. De som sjehandlinger eller av å for- sjonen mot utskeielsene slettet vårt forsvar og ikke hadde de godt betalte stillin- fatte eller utgi illegale aviser. kommet. V.i, ofrene, har med Sidebemerkninger - Er du glad i dyr, Elsa? spurte den forelskede unge mannen. - SØte Fredrik, jeg elsker mink. >- JEG GAD VISST hvordan det ville gå statsminister Gerhard. sen, hvis han ville uttale seg like så åpnehjerlig om de norske kvinner som den japanske premier minister, den uforferdede Yoshida, har gjort det om de japanske under et offisielt besøk i London. Ved middagen i den japanske ambassade kom en diplomat, som nylig hadde besøkt Japan, hen til ham og sa: - Hvor de ser deilige ut, de japanske kvinner i deres kimonoer - Jeg gir Dem rett hva kimonoene angår, svarte Yoshida tn hans forbløffelse, men ikk~ hva angår kvinnene. Japanske kvinner er dårlig skapt. De bruker de deilige kimonoene til å skjule sin figur med. Det ville være temmelig få. fengt å ville gjøre en meget dum men meget rik mann latterlig. De leende ville alltid befinne seg på hans side. La Bruyere. engang mobiliserte restene, gene ble betraktet som «snyl- «'Lim på fingrene» hører hel- usvikelig visshet holdt fast som vel for øvrig _ tross alt tere» på samfunnet. De skulle ler ikke til det positive her i ved at dette er en overgang. _ i første omgang hadde dingle i lyktestolpene. Reli- Uvet. Og nu ser vi for våre ø'yne, vært nok. gion var opium for folket. _I Bare arbeide kunn.e redde oss hvordan realitetene kommer Som en historisk niddings- Forsvaret skulle være et vakt- - som alltiid. Grensen og av- på plass igjen, punkt fot FWTINENS SKYLD. støtte vil denne -dagen stå for vern. Kongen skulle ikke be- grensningen for ethvert ar- punkt, etter som svindelens kommende generasjoner over vilges appanasje. beid, for enhver ytelse _ ma- skodde letter over begivenhe- ynkverdigheten og den na- Nu Je.. taleren i~ng~t- teriell ell~r immateriell -:- lå tene. En ny sykdom truer med å angripe den offentlige administrasjon. En embetsmenn smv nylig, da han skulle avvise og lu\nskylde en bestemt avgjørelse, at den skyldtes en «rutinefeil:.. sjonale selvoppgivelsens ånd.. ingen var ikke blant d.em. i utttrykket: Hj-~Ip'-tii- S~l';~ ~De~ervn:IunderIig atter å Allekevel ole denne dagen Rett skal være rett. hjelp. Det gjaldt tyskerarbei- erfare at verdenshistoriens omtalt i kringkastingen. Det Men virkningen av all den- derne Såvel" som de såkalte skjebnpdrama ikke beveger som ble fremført er senere ne propaganda kunne ikke «profitører:.. Ja, selv åpnin- seg f'tter et skjema, som er TO MENN kom til å sitte s~ b t d k t bli En k It oppsatt av mennesk hj men på en bar og kom i samtale. eregne som o umentar- u e. en e person kan gen av okkupasjonskontoen i e "erner. Det - Hva er Deres yrke? spurte isk. Og et var det nok. Den vel unngå straffen for sine Norges Bank var hjelp til er en annen fornuft enn den ene. mann som talte! har neppe egne gjerninger. Et folk, som selvhjelp _ var den finans- den menneskelige som styrer. - Jeg er gateselger svarte den noen gang begått direkte vil leve evig, kan sikkert ikke tekniske operasj on, som. så Det er blitt svært moderne å andre. ' dumheter. Han er for klok til unndra seg virkningen av sin langt råd var, reddet oss fra tale om aksjoner og reaksjo- - Nå, hva koster så en gate t det. Der ble fortalt om alt det fedrelandsløshet. kaos i pengevesenet. ner og kjede'reaksjoner, hvor dag? spurte den første. som de styrende førte med Den 9. april ble avstraffel- Det tør vel fo. rmodes at det I man før trodde på framskritt Den som aldri begår dårskaper seg, fra gullbeholdningen i sens dag. Og straffetiden ble er en langt større prestasjon mot en forut beskrevet for- er ikke så fornuftig som han seil' Norges Bank til Hans Maje- 5 lange, uhyggelige, svarte år. en langt større dåd å føre e~ nuftig verdensorden. Det vi~ tror. stet Kong Haakon. At det var At vi kom ut an' det er iltke befolkning, hvis fedreland er ser seg på ny at vi vandrer Rorhefoucauld. riktig at de tok. med seg gul- vår egen fortjeneste. Er vi hærtatt aven fremmed makt, mot det ukjente. Mennesket SKOTTEN let vil vel ingen bestride, at forresten kommet ut av det? gjennom fem samfulle lidel- tvinges dag for dag til å ta i MacAber jnr. ble invitert i fordet var bra at de fikk Kon- Det er flere og flere nu som sens år, enn det å reise av- seg igjen sine tidligere skrå- nøye1sespark sammen med sin gen til å slå følge, tør det vel mener, at bare en helt ut he- sted med en gullbeholdning. sikre påstander. Men selvføl- forlovede. De kjørte også me<l være delte meninger om. _ derlig nøytralitet og et n.a- Rett gelig: det menneskelige narr tog' gjennom «K.færllglhetsttmelesnocen for alle Nasjo- len», og :MacAber kastet ikke bort Kong Christian den X av sj onalt - eget _ forsvar kan n a l Saml mgs a d ministrative erklærer for hver påtvungen tiden. I løpet av se~ minutter Danmark ble _. redde oss. handlinger var nettopp den- revisjon at det ikke på noen klarte han, tro det eller ikke, A: Navnet på taleren i kring- Når de som styrte, tok feil ne rettesnor: Hjelp til selv- måte prinsipielt har skiftet fremkalle 6 filmruller. kastingen kan vel forbigås i forrige gang, kan det ikke hjelp. standpunkt. Det er bare av I taushet. Det hadde vel vært tenkes at de tar feil også nu? Okkupasjonskontoen i Nor- tekniske grunner at det hand- Nasjonene ligner kvinnent'. De t t d Dr l... tvert. imot sine '"""fl sl elle forlanger, høyrøstet frihet, men om ren en samme episke. Johan Scharffenberg er ges Bank forteller med uhyg- v.l VJ. misbruker den så snart de har fremstilling av dette rent do- blant dem som mener at bare gelig tydelighet om de umå- prinsipper. Man har da en fått den. kumentariske. For så vidt en helt ut alliansefri llten- telige krav som tyskerne stil- «prestisje» å hevde! skal ingen enkeltperson leg- rikspolitikk, et selvstendig let til oss, men Statistisk Sen- Altså: Gud er likevel ikke ges til last. norsk forsvar og en absolutt tralbyrå kan fortelle i store død: Og undrende opplever vi Men vi har et nesten totu- nøytralitet er vårt sikreste trekk hvem som sitter inne at Schweitzer, den handlinsenfemhundreårig (forbilde vern. med disse penger den dag i gens mann, og Graham, den for historieforskningen: Thu- Dr. Johan Scharffenberg dag. mektige vekkelsespredikant, kydid med sin pragmatiske har også ifølge Harald Nor- Ti år etter okkupasjonens får en avkristnet verden til historieforskning _ fremstu- manns nylig utkomne bok: slutt og femten år etter sam- atter å tro på Gud. ling av begivenhetene i deres «VOllgraven:., neder&t side 41; menbruddet burde der vel pass at uretten mot dem, som forhold til årsak og virkning, «betegnet invasjonen den 9. være et håp i vente om at hverken bevist eller ubeviss1i den kritiske historieforsk- april 1940 som den største den historiske sammenheng har ytet eller villet yte tjenening. skam i Norges historie.! årsakene Og!Virkningene ster til en fiende, kunne gjø- Det var en prestasjon av rang Endelig tør vel denn.etrem- - kunne være klarlagt så- res' god igjen.. Etienne Rey. DET LOKALE kommunistparti i Porli, Italia, hadde. avholdt en «fredsdag» og skulle så sende en brevdue på en syinbolsk flukt mot øst til jernteppelandene. Men fuglen hadde tydeligvis liten lyst for den forandret sin kurs og gjemte seg redd under bordet i et vertshus i byen. Hvor mange dcm1fellelser har jeg ikke sett som. \lar mere kritniru)ue en.nfo~lsen. Montaigne.
VI'iF~l',~4~?,W:~,'fQ~Nf:'. 9.:;aprH 1940. ' ~.: "~,o :,llvem,.~har,:\ads:varet,~fqr,:/~,,::~~; ''''; :'>:.'," ".,::': )?~ :t>.~<! t,~~ \~,~ ~,'I:.:-,".\,~." ':y;~~ ~:f.:~; etterkrigsoppgjøret? ~". sin artikkeli «Folk og I tid the earth. of his SJia<1oW;: :r,.a.!ild~ for 19. februar legger' and liberated its peoples frq:m " R. Sandstad ansvaret. på. de his yoke. internasjonale maktfaktorer Any man or state who en patossom,sjelden~r å. hø- ketroppe:o.e lnorgechskutert. fights against nazidom wil}. ';Sli:kser det utden9~ april: ~tab medarbeide,.~ til Lorid~. '()slo irintattav fallskjerm:: Det øverste krigsråd sk~l ha re. h9s deiine. pedatltiske via England, mens Jonas ~-: have our aid. Any man or' tropper. Regjering~n' flyk:i~t møte der. statsmann, uttaler han: ton Hielm i samme blad for state w:po marches with mttil Hamar. 'Arti1lerikamp'l I mellomtidtn er det Skjedd'«powerful un1tsof the Na.-: 19. mars på det lnns~endig- ler is our foe. This applies not OSlo-fjorden.K!ysseren «S1ii~ litt av hvert i Loridonog.s~. 'vy are' at sea~.. ste advarer mot å. legge an- only to organized states but c:her» sunket utenfor Oscats~ Klokken 8.30 er regjeringe~ 'Underdel'l påfølgende de- svaret der. to all representatives of that borg, krysseren! «Karlsruhe~ trmt.sammen. M"ms minist- batt talerog'så maj<h-. Atlee, :Sandstad må utvilsomt an-: vile race of Quislings Wh~. utenfor Kristiansand. Land": rene holder på å konferere føreren for Lab()Ur":partiet. tas å ha rett, men det er ikke make themselves the tools setting av tropper i Trond- med hverandre, blir angjel- Han sier: ensbetydende med at Hielm and agents of the nazi regiheim, Bergen, istavanger, dende kontorer bestormet av _ Jeg hå.per at denne hjel- har urett. Og nå.r melm hev- me again.st their fellow coun-:. Egersund og Arenda1. Narvik pressen. Alle vil vite hva den pen vil bli omfa.ttende, at der at det var nordmenn som trymen and again.st tjhe land besatt av tyskerne. KaInper engelske flåte har foretatt den vil komme hurtig og vil iverksatte landssvikoppgjø- of their birth. til sjøs med englendere. Luft- seg. Alle er overbevis st am at bli effektiv. ret og at det er dem som får These Quislings like the nakamper over NordsjØen. den har foretatt seg noe. Mens Atlee taler har Cham- ta ansivaret når det melder zi leaders themselves, if not. store begivenheter i hvert En funksjonær i Foreign berlain allerede forlatt Un- seg - de som da lever - så disposed of by theis fellow-o ord. Og hvert ord et telegram Office (utenriksdepartemen": derhuset.isaken er at l mel- må vi selvsagt erklære oss countrymen, wichwould,save som flyr hele jordkloden tet) svarer: 10mtiden erfran.skmennene enig. trouble, will be delivered by rundt. - Når et krigsskip befin- inntruffet på. flyplassen Mitt syn på saken er følgen- us on the morrow of victory En slik dag er det lenge sl- ner seg ute på. åpent hav, vil- Croyden: Reynaud, Daladier, de: Ikke før hadde Adolf Hit- to the justice of the allied den verdenspressen hadde. _ le det begå en kjempetå.pelig- admiral Darlan og general ler sett seg nødt til å. gå til tribunals. TrådlØse telegrammer, almin- het hvis det telegrderte de Koeltz. Den fran.ske sende- angrep på bolsjevismen i Ju- That is our policy and that. nelige' telegrammer og tele- siste nyhetene til oss her l mann Corbin er også. møtt ni 1941, føt Winston, Chur- is our declaration. It follows f<msamtaler. Alle hovedste- London. Skip som befinner frem. chiil tonet sitt internasjonale therefore that we Shall give' der verden over l kok. Ekstra- seg i kamp, sender ikke tråd':' Det øverste Krigsråd kom- flagg i følgende tale til Un- whatever help we can to R~ utgaver og ekstrablad pø- løse! telegrammer. Det er mer sammen klokken 16.30, derhuset: sia and to the russian peop- ses ut. grunnen til at vi ikke har og møtet varer i to timer. De le***). We shall appeal to au ø l m «Can you doubt wha1j our our friends and allies in eve'- Radioen i de forskjellige hørt noe selv heller. But very Offentlige redegj re ser so policy will be? We ha.ve but land avbryter sl ne musikk- probably Y'ou will get a very deretter sendes ut, er meget ry part of the world to talte Olle aim, and one single irprogram og sender ut sær::, good story within the next lang. Den inneholder nav'ne- revocable. purpose. We*) are the same course.and purs~' tw l h ".... t "t'l e p'" alle dem som it as we shall, f' ait-i.full y,c; and " meldinger.. Hele verdens øy':' e ve. o...,... ne'og l en Ho resolved to destroy Hitler and '.L1 Og så. blir man sittende og har deltatt i møtet. Den av- steadfastly to the end.:. ne er rettet mot Skandinavia. every vestige of the nazi regi- President Roosevelt blir vente. sluttes med en nokså mager me, from this nothing will * vekket midt på. natten., Han Kabinet'bet har sittet sam- setning, som det ikke er godt turn usnothing. We will never Det var første gang offent.. bestiller ekstratog og reiser men til 10.15, og fra dette å. bli klok på: parley. Wie will never nego- ligheten kunne få. anelse om ti l Washington. kl o kk es 1 e tt er l or d H a lif ax «Der er oppiilådd full enig- tiate t i1ih mtler or any of a t d e t var av t a It me 11 om Re 0- I Europas hovedsteder hol- fri. O g d erme d b egynner h an. het hos representantene for his men. We shall fight seve It og Ch urc hill ( ee tt..... f or- A tt b Øk A der regjeringene møter, _ lø d de to land om forskj ellige nl dni d. t Ho mo a es ph. pen e him in the air, until a e ng averes In ern~ bå.nd. Klokken 10.20 kommer forholdsregler av militær og with Gods **) hel p we hawe sjonale bakmenn og trådnoen er begynt i de tidligste U bl t f hr. COlban, kongeriket Norges politisk art som v l ru - trekkelie) at det etter seiren morgentimer. sendemann. Straks etter fet overfor denne nye tyske skulle å.pnes farfølgning mot. Monsieur Reynaud, den franskmannen Oorbin. Deret- angrepshandling. privatfolk, «persons who will franske førsteminister, ~ar tilbragt hele natten i Sitt ar- terpartiførerne... Slik gå.r ~~ HJo e lp collaborated with tbe enemy det hele dagen, - Sverige, De or who deliberately acted in beidsværelse. Han har anforente stater o.s.v.? I I h I manner hostile to the allied bragt seg på. en sofa og sover t 1 5 e V JO e p cause:.. - Avtalen som alene så godt han kan. Det har vært Innimellom avgir Halifax en en søvn med mange avbry- erklæring til den engelske I anledning av 10 års da- kan være unnfanget i en oii.:' H kringkasting. Den~, norske fkri l tt k l d entalsk hjerne - den stlider' telser. an blir vekket hver Et AR-telegram fra Italia for~ ~en or gens sus.a er t f Ik tt 11 tt. halvtime far å lese de tele- journalisten Martinsen, som foretas en innsamling til for- mo o ere. og a re.- teller følgende: ble gjengitt i «Norway civii grammer som i mellomtiden. samarbeider med gesandtska- Syv' ytterliggående fascister er del for åndssvakesaken. Så. er innløpet. 'pet, leser den opp. Det heter: :blitt idømt feng5elsstl:a:rfer fra. heter.,p.et i en rekke meldin- administration handbook:. i. Klokken 7 om morgenen «Side ved side til seiren et et h:a,lvt til tre år for t.. ha. arbei- ger til avisene, og så lyder London og vedtatt den 16/5 møtes de ministre og de ge- vunnet ;..:.. det fo~ ~ntilbake:renden.til et det i kringkastingen. 944 av «exilregjeringen il<m: som tl l-' Hen4""'ot tnl dda:g fl nher der',m. ussonlli;~preget dlktatw l" It&- don ved «utenriksmfnlster~n,.;' nerajstabso!,f!s~rer UH Det er enkelte ganger man " h,;~~e~ tden: fr:;tlj.~1te. k:r;i.gs~p:,,:,stedet nytt 'ka~inettsm~te'i'~: :h~:s,;'r,~ø~te. ya~j,eg~r,~ avj,~i?-' fristes, ~æ;r,.sag~ oye~ evn,e, til :~:R~l:~:. i forhold til ~i<t~~,])er~tt~r f.ølge~.~il.jpu"... It. lokken. 2;4. O.. gåt..?hamber '.y.tterl.ig. gae.n. de. for. gr. e.ru. n. g. a. v.. d.. et.,.. å. harsel.l.ere.. M~n. denne g.an. _ J., 1 U A' h" "" H...',.. "..,". '.'.,.. -" i".1 henhold til. avtalen gikk feranse i,e!l:vsee-p::tia.sse1i, laih over,tlnu'er use li;.eu>,. n~stis'ke' parti-mst '(Mbv l~ gehi synes vi'det eri fbr opp'::: hvor president'i,ebtul1 f~rer :hari'kke hatt tid'tilrå utar;~,;!mehtosdoi.a1e1tan.ano~';'-de,hev.i..: lagt og lar væ~e! man da straks i gangmee!.' fofse,tet. l Ul$lutniJi,fi,.tll..det:',beide sin tale. Felk 1eggel" :detim ;hqvett0i'g'a111sqsjorum".«var,«rettsoppgjør :.. i alle land. teet~il1iste~åd:p~"~ådets.m.erke':til~h.,ordan-ha'n sitter!qli~t;for}~~;~v: lief19lir~~',h'l hvorunder hun.dretusener a;r R~it.~~~F:",~~e~:: :~,q~~ar;\~~~r, :der', og "med feberaktig,tver!påa~~~~e~ :~: ~S~~i~~~~Jned~:~,f~nk~~1. De ~tj"~ile ~e;n?esker ble S~~i~t,~.lij~l~t~: 113.ud den norske sendem~nnj :g'j"øl"notater~ :rrl.ed'$in :blyant..!g;itlt1'!ffrut':hotaittæremetoi1er:.,srn~ 'txn-gerl'l'!te 'rettigheter for l~op'a~. '.<:',,.;,. ".JI Ba4lhY..e... Re8t&a-a>l~Elagen gå~ IlDa,klb~n'et 3A:5 reiser 'Hatti l()~f; 'U a't(:.~'tle:\«idvpnste~~isi'n~'"ko~6i eller >lengete~~rioderl'..... ':'.,i'" ILD.," ri ' med tj,ub;6tta:~i.timronfe- lise'føp})1;og':b~ mottatt:jmeti. ;n:tentt;:':dmts ideef,; og:l1andl~'i: '.:,,:,.k.' '-',,:,> *,. ','.".,.,",.::' ::v..f,}the il1ternatioiui;ljillu1ncr~~, I:" "....,...... ".'.,",. L".. V-el'~ibVa. så meds~u.. ',;:~~}' J'ehova. "',,',,:' "":,."'e\.,j, rttnser: 'øg';telt15cmsa,mt~i'l'lst~endefbegms.tnng QV'hel8>'.~»' 'Tel,;.1.L,k '.;,,', l"k".~',h"i), "\») u...:r.t ".' ".,.~t... "~"...,..,,... '... ".,.. '.. "'.'.. 'c '".,.. ':. li... "..... :. Hove~J:l,ne-v: fq-1;det Jlye. yt- i:nistene j, det, demqkz:ati$ke. Italia," **:"'!} SowJetl'USS1j:l.,. staiib::a:mci' ~ed)'lfum&mj:~\' ~ "tl)i;'uentferhnæti ;';Harjt)'loyer'å"~!t"rli'~:kerfdl1 å;ti, tikri~ B~ri~~~:I'1i{i~' 'li~&ii~;rd;gior:i'~iclie~1"et, {:ii ithe,bolchevisui: he.ldea<ibllioe DD:. Vp.ct.,miC!da~stjd;,.,f!yr~~,~XI[Bmlmenn.ene i,am '~_f~!ri~'g~~i'k:ii:[~re:t?~f: ~~"~~~tj7'i!ij1l "im.nle""bg,~~ I:rOOi~tiskW tjae~lbx&n ~"oi-,~. n'lucf(6lbk1a~g.iril'i'~(r eil'1tten le'lnglan:d er i stand til.~!lptkfjfi~sft!oå'~. ~:, lallierte?...;ji~~:,::,\;4v,',..'l.t"1[;xtt:'j.b,'j.1r.,(jlrope. ~!.'~" '1:"':::""",,, :i',s~~!) ::ti'j;wf.... ~_~...,;;!II:~~.,,.,.,....,,.,=="-:=e_~-,~' f;;~.,.r,:.,.. ~,,;' '"., '
l,, 'Hvem';benn+te rnstntdi:srwp'ølip~t?~' Den koitunui)i$tko:p.~e~:' ~}tit'ipi ~jet Skaffe seg :styrker til ~POSisjOn, styrker n~er, mens alle de kommu-i.mini$tbi~ Ceptqk~iJ. d4 «Fagforeningenes tterdens- kontroll over det ene land et- sterke nok til åstopperus:-:-mstokkuperte ~d \ hadde tsjekkoslovakl~!.e marionett :r~er~jon:.. (WFTU) appel- ter det annet utell:'tisik6, for- sernes aggresj~::: Pertor.oi~~ verne~kt På,~~l,~ån~e:r,:iel7lr,gje;~ erkl~te 7. oktober 'Ieft~ til Vest-Europas arbei- '~ det var ing~nm~litærni~kt, ganiserte de' k~rq't~~ ~v _4~' ler le'ii-ere. F1:;'e~.p(t~f~eIl~' r ~Ujo~i;\ '~" tsjekkoslovakiske,dere å demonstere mot de eu- I verden som var i stand til å North Atlantic Treaty Orga- te stater hadde ved krigens styrker av i dag er både med 'r?ljeiske demokratienes gjen- få Sovjet til å respektere' de nisation (NATO). SOvjet for- slutt, mer enn 1~ miluoner I hen~yn til,k,va:iitet og kvæ1-nti 'opprustning. Disse kommu- internasjonale avtaler de sto' åtdetme forsvarsorga'nl- mann under våpen. De ble de- tet overlegile! i sammenlignistenes bestrebelser ble hadde inngått. På denne måte Såsjon kunne sette en stopp~i mobilisert slik at amerikaner- ningmed styrkene til ka,pi-: imidlertid en fiasko, fordi de tok Sovjet kontrollen over for deres monopol på å være ne i 1948 hadde vepnede talistlandene. Bare Sovjet-ar V'est~europeisk,e arbeiderne Øst-Elu;ropa og China, mens Iverdens sterkeste ~Hitær- styrker på ferre enn i 450 000 meen kan kanskje være be~~~ ikke var villige til å risikere sovjetunderstøttede opprør makt, og satte straks i gang mann. mens militærmakteile Jap~ sin frihet, som er truet av ble organisert i H:ellas, på en voldsom såkalt dreds~- I slutten av krigen kon- Italia, Tyskland og Frankrife SOvjet-Samveldet. FiIlippinene, Iran, Indo-Chi- propaganda i den hensikt å troll erte den amerikanske re- bare er en skygge av seg selv.:. na, Malaya og andre steder. stoppe «alie:. lands,gjenopp- gjering mere enn 1700 fa- I alle de sovjetkontrollerte På grunn av at demokrati- Først da forsto de demokra- rustning. Sovjet begynte kri- brikker. Nesten alle fabrikke- land er det for Øyeblikket og ene reduserte sine vepnede I tiske regjeringene nødven gen i korea. De ble noe over- ne, som ble bygd under kri- har vært siden krigens slu" 'styrk,er etter annen verdene- digheten av å ha vepnede rasket da De Forente Nasjo- gen for å produsere krigsma- en tvungen verneplikt fra to ner besluttet seg til å forsva- teriell, ble omorganisert og til fem år, mens verneplikten re sør-koreas selvstendighet. begynte å fabrikere forbru- hos NATO-statene er gjen In memoriam" Som et resultat av angrepet kervarer. Krigsmateriell til nomsnittlig ca. 18 måneder.. 'Folkevettet En av våre trauste/kf.i Opp- på Korea begynte nå demo- en verdi av tusener av milli- De kommunistkontrollerte «Der skal eksistere noe som land,ohr. Kjlvarb~erg, er kratiene å gjenoppruste hur- oner dollars ble solgt til sivilt fagfcteningenehar aldri proheter folkevettet». sier Af- fredag 15. ds. avgått ved dø- tig. bruk. Millioner av menne- testert mot Sovjet-5amveltenposten i en leder den 6. den av hjertelammelse, 65 år,sovjet demobiliserte sine sto- skar over hele verden kunne dets krigsforberedelser.,ds. Formentlig er d,ette hypo- gammel. re armeer meget langsomt et- kjøpe klær, sko og andre va- Tv'ert imot, disse såkalte fagtetiske uttrykk slik å forstå Kvarberg var født i Vågå i ter den annen verdenskrig og rer fra militærlagrene til me- foreninger støtter Sovjets atafte~posten i~ke har hatt Gudbrandsdalen Etter at han Ihadde i. begynnelsen av 1946 get lave priser. Den ameri- rustningskappløp selv om. detnoen direkte følmg med det. ble landbruksk~ndidat var I fremdeles flere soldater un.., kanskje regjering gjorde det- te går ut over arbeiderne. -., Ja, - når landets.' mest ut- han en del år ' lærer ved Stor- d er 'v å pen enn noen gang før te,for ' di d en var overbevisst Dette ble det gitt uttrykk for bredte avls Ikke, har hatt' hove landbruksskole så ble I. fredstid.. cpravda:., organ om at det ikke var noen fa- i en tale av «statsministeren:. mere,". hell med seg, så må det han fylkesagronom inntil ' han for det, SOVJetiske. kommun-re for krig. Av samme grunn i den tsjekkoslovakiske makanskj e være unnskyldelig ble bestyrer av Valdres Land- Istparti,. ' skrev 16. mars 1946,: ble tusener av krigsbygde rionettregjering, at også andre er i samme bå- Zapotocky, 'ten. «.Folk::ets mening:. har vi bruksskole. Da Arne Thomle «Sovjl'ltfQlket Ønsker å se sine ~kip solgt til sivilt bruk. 11. november 1951, da han sa riktignok hørt adskillig om i! ble ekspedisjonssjef i Land- vepnede styrker ennå.sterke- Men Sovjet-Samveldet be- bl. a.: «... de skader som pfi;- dei'sist~ -10 å~, og vi er biittbrultsdepattementet ble Kvar- re og: mektige~~ oldt-'att-''sitt''1trtgsmater1al, Øres en arb'e1<rer8 helse, er viftet om Ørene med dette ut-i berg hans etterfølger som for dette ga Stalin selv i sin og holdt det i god: stand, og I ikke av så stor betydning som trykket både sent og tidlig. landbrukssjef i Oppland. Da tale 1. mai 1946: «... ikke et solgte ikke noe til de sivile. økonomisk skade på produk- «frigjøringa:. kom ble Kvar- minutt må vi glemm~ intri- Sovjetrusserne begynte der- I sjonen»., 'Men, «folkevettet» - det har berg sjikanert bort,og måtte gene til den internasjonale imot straks etter krigens l' Verdens frie nasjoner er reiv'i,., beklageligvis sett mindre 'til. finne seg i å bli arbeidsløs. reaksjonen, som legger pla- slutt å fabrikere nye og mer' de til å møte den sovjetiske 'Det kunne muligvis være på 'tide at Aftenposten prøvde å,fål fram,' dagens lys\.1 Hlittil Har det gjemt seg godt, og _' '- kanskje har Aftenposten selv har en viss skyld at det erså? H.N.H. (FEI) _ Den siste spionaffære l hjerteond~ En lang tid arbeidet han som ner for en ny krig...:.,disse effektive krigsvåpen. trusel, fordi de disponerer gårdsgutt p'å et par gårder i synspunkter ble lagt fram på I 1945 besto det amerikan- over meget større industriell Vardal, inntil han endelig ble en tid da de demokratiske ske flyvåpen av ca. 64 000 kapasitet enn Sovjetblokken. tatt inn igjen på Landbruks- land i hele verden demobili~ krigsfly. I 1950, da Korea- Dette gjør at de demokratl~ selskapets kontor i GjØvik, serte sine armeer og gjorde krigen begynte, hadde ame- ske land kan vinne rustnings~ men denne gang måtte han alt i sin makt for å få Sov- ~rikanerne igjen ferre enn kappløpet uten altfor store nøye seg med å begynne ne- jet til også å gå med på ned- '22000 fly. Av disse var bare offer fra folkets ~ide. Vestdenfra. Dette ble for meget rustning. Sovjet var imidlertid 3200 moderne kampfly. Sbv- Europas demokratier er også. for den personlighet Kvarberg ikke interessert, fordi Ko- jetrusserne derimot hadde overbevist om at når det krivar. Han bukket under for et minterns sjette konferanse hele tiden holdt sitt krigsfly-i, tisk,eøyeblikk kommer, vil etter bare to. da,- allerede hadde fastlagt kom.- Våpen på ca. 30000 maskiner alle :frihetselskende' folk i hei Sverige har foranlediget den gers sykelighet. Hans minne munistlandenes politikk: _ i stand, hvorav nesten halv- i' le verden slutte seg til dem. vesttyske humoristen Kasper til: vil leve lenge blant dem som :... nedrustning og avskaf- parten var første-linje kampå lage følgende anekdote: I kjente ham. Og vi lyser fred felse av krig er kun mulig tiår fly FR0HAVRE En engelskmann, SOm ~ar ~- over hans minne.. budt til en østblokklegasjon, hil- kapitalismen er knust...:. Tj.l 19501 hadde de europe.. Sol li, spirer 96 pst., tilste legasjonens portvakt med et T: L Øst-Europas marionettsta~ iske land som tilhørte NATO, salgs. - Hans Lie, Fall. Telef. dypt bukk og ordene: «.How Do ~ ter holder større styrker un~ brukt mindre til forsvarsfor- Hov i Land 6 B. You Do, Your Excellency?» Noe der våpen enn. alle vestmak:.. beredelser enn de samme ------------- overrasket spurte en kollega en tene tilsammen.,a. land' gjorde i '1938. På samme,selger, " - gelskmannen om grunnen til den-... v... rionet... Ø tt ske fl kt. til V t ", som har salg direkte til kunne merkelige morsomhet. «Det er s y y runger es - te:hes armeer trenes under le~ tid brukte disse land bare 5,8 der kan få god «sideartikkea hverken merkelig eller morsomt,:' Berlin i tiden. 14.-20. mars delse, av sovjetrussiske genø- pst. av landenes brutto..,na- på p'rovisjonsbasis. svarte denne og forklarte: raler, som Rokkosowsky i Po~sjonalinntekter til forsvars- Bill.,mrk. «Snarest:.. I kommunistenes legasjoner i i år. len, Gusev i Tsjekkoslovakia., forberedelser. vest er legasjonens offisielle sjef Ber l in: Panchevsky i Bulgaria, Bata: i Sovjet-Samveldets og dets SOMMER PA TJØME ministeren, hvis stuepike er 1880 nye flyktninger er an- U ' 'ri ttst t. Lite hus til leie. Henvendelse kvinnelig offiser i det hemmelige ngarn O.S.V. ma one a. er hevder selv O. Aall, Veme st., Bergensbapolitiet, som arbeider som mlli- kommet detdjle uke, hvorav Ikke en av de demokratiske at deres vepnede styrker er de nen. tærattasjeens stedfortreder når 442 ungdommer (331 gutter stater holdt flere styrker un- mektigste 1 verden, og det er <let gjelder spionasje. MilItærat- og 111 piker). Av disse ble dere Våpen etteli den annen et faktum at de kommunisttasjeen på sin side tjenestgjørsom. 1264 godkjent. 1151 flytnin- verdenskrigs slutt enn de dominerte land har større sekretær hos portvakten, som. i ger" hvorav' 2'76 ungdommer, hadde før krigen begynte.,_ S, tyrker med mer materiell til SiD stilling som. oberst i det hem..' me11ge politiet 1 virkeligheten er',er videresendt med fly Ul Verneplikten val" gjennom- disposisjon enn verdens frie legasjonens egentlige sjef. Bundesrepublikken. snittlig mtn.dreeiui toliv'må- land. BUdtjeneste.l Oslo eller lign. arb. ønskes av eldre og pålitelig mann! fra.1. mai. ~kp" anv. Ring 31)716 96.
FOR NASJONAL FRIHET OC SOSIAL RETTFERDICHET Okkupasjonstida I historielærebøkene Artikkelserien «Okkupasjonstida i historielærebøkene» av J. Fredrik Voss som ble offentliggjort siste høst i Folk og Land, er nå trykt i brosjyreform, forlagt av Forbundet for Sosial Oppreisning, og koster kr. 1.00 portofritt tilsendt. Vær med å spre denne brosjyren. Send inn penger og en liste over lærere og lærerinner De vil skal lese den, og vi send'er brosjyren direkte. La flest mulig få den. Vær aktivt med i arbeidet for å spre opplysning. La Deres barns lærere få sjangsen til å få vite hva som er galt i lærebøkene. Send inn et antall adresser og de fornødne antall kroner. Vi avertar arbeidet med forsendelsene. FORBUNDET FOR SOSllAL OPPREISNING Postboks 3214, Oslo - Postgiro 15 028 Til salgs hos: Helge Johannesen, Teatergt. 6, Oslo. Madsens Bladforretning, Trondheim. Carl Lund Olsen, Domkirkegt. 6 A, Bergen. TannIæce MARTIN KJELDAAS Hansteensgt. 2 Annelise Parow TANNINNSETNING Trondhel'm Null-acht fuffzehn Aftenpostens redaksjon har avvist dette innleg og viser seg dessverre å være uten vilje til saklighet og forsoning. Gårdbrukere - Skogeiere Er det noe De trenger a v redskaper el!. maskiner, så send oss en forespørsel. Vi representerer anerkjente fabrikker og verksteder. Lite eller stort oppdrag, vi står autid til tjeneste. Tlf. 447554 Gisle Johnsonsgt. 5 - V. Lade- Rimelige betalingsvilkår. moen kirke - Voldsminde Tannlege Maamoen H. SNAPRU D &: CO. MJØNV ALD KAFE KONGSBERG Hansteensgt. 2 Brandbu, Hadeland Biler - Maskiner Redskaper. Telef. 444333 anbefales Tlf. 885-248. Statens erstat'ningskrav FortS. fra side 1 let seg ovennevnte spørsmål, hadde den sikkerlig funnet at det var bedre økono misk fo'!" landet at Quisling og hans menn deltok i styret enn at tyskerne styrte alene. Saken mot Quisling og de kommissariske statsråder viser det i høy grad. Dette vil atter si at Quisling og hans menns deltagelse i styret slett ikke har påført staten noe tap, men vært til vinning for landet. deltok i dette styre i stedet for å la tyskerne styre alene? Rettene er forpliktet til å stille seg og avgjøre dette spørsmål for at de skal kunne dømme riktig. Det nytter ikke dommer Stang og de dommere som var enig med ham å komme bort fm det hele, ved å si: «Det er mulig at en del av disse tap ville vært voldt også om okkupasjonsmakten selv hadde overtatt hele forvaltningen i NOTge enten direkte eller ved norske enkeltpersoner, som stilte seg til disposisj on. Men okkupasj onsmakten har ikke innrettet seg på den måten». Jeg tenker nok at dersom H.øyesterett hadde stil- Erstatningssaken mot NS-medlemmene skulle aldri ha vært reist, og Erstatningsdirektoratet har bare vært av det onde. rørske elementer blant soldatene, f. eks. gefreiter Asch og hans kamerater, ved å, forfremme dem, gjøre dem medansvarlige og appellerer til deres æresfølelse og korpsånd». All den stund det kan tenkes FOLK OG LAND Ansv. redaktør og utgive!': FINN BRUN KNUDSEN Utkommer 1 Oslo Redaksjon: Telefon 55 76 56 Ekspedisjon og kasse: Postboks 3214, Oslo Kierschowsgt. 5, Oslo Telefon 37 76 96 Filmatiseringen av Hans Helmuth Kirsts bok med ovenståenat vi, hva Gud forbyde, må de titel har vakt betydelig oppkjempe for vårt liv og stå skulsikt i Tyskland. Filmen har vært der ved skulder med tyske sold.a. å se i Oslo. FØrsteoppfØrel<>en ter - offiserer som menige - Abonnementspriser: i fant sted i Bergen. Kr. 20.00 pr. år, kr. 10.00 kamp for vår eksistens som nasjon, tjener det ingen hensikt i mark: kr. 24.00 pr. år, pr. halvå!'. Sverige, Dan Aftenpostens korrespondent i nevnte by skriver bl. a. i nr. 68 dag å bruke en slik karakteristikklandet for øvrig: kr. kr. 12.00 pr. halvår. Ut den 10/2: La oss være enige om, at me «Det er hos de menige en finner menneskeligheten. Offisere_ get ukrutt må ryd~es bort i så måte, men det gjelder ikke bare ne og underoffiserene, nesten tyske soldater. Slikt vokser nok uten unnttagelse, er brutale banditter og hovmodige byråkrater» over alt, dessverre. Vi har sett nok eksempler på det. o.s.v. HARALD HOVIND. Jeg har hatt anledning til li: lese denne Kirsts bok 'og leser f. t. fortsettelsen a,v boken «- - in der Heimab, men jeg kan ikke være helt enig i denne karakteristikk. Da vil jeg heller være enig i hva billedbladet «Aktuell» nevner om samme sak. Det skriver bl. a. i nr. 1 for i år: - «Offiserene AVISEN STOPPES framstilles stort sett sympatisk. i tiden fremover for dem som De er barske og strenge, men ikke har betalt kontingenten. rettferdige. De forstår også, som Unngå stopp. Send bladpengene i dag. Bruk gironr. major Lusc:hke, å vinne og utnytte de mer intelligente og opp.. 16450. e, De leser denne annonsen. Andre folk gjør det også. Bruk Folk og Lands annonsespalter. Hjelpeorganisasjonen for frontkjempere Sekretariatet Boks 1407, Oslo, Postgiro 180 70 Det er av de interessanteste og mest verdifulle dnnlegg:. j eg har lest til belysning a.v de midler der er brukt mot oss i «dom> og omdømme. Erling Bjørnson. 28.00 pr. år, kr. 14.00 pr. halvår. I nøytralt omslag kr. 30.00 pr. år, kr. 15.00 pr. halvår. Løssalgspris: 50 øre Annonsepris : 32 øre pr. millimeter over en spalte Bruk })06tgironr. 16450 5ambandstrykkeriet OslO Benytt HANDSKOMAKEREN i Neuberggt 15 - Oslo hvis du vil stå på en god fot Oslo Stigefabrikk Brand-, maler- og skyvestiger oljet, ml kadimerte beslag Inneh. Alf T. Lunde Mosseveien 8 Tlf. 688817, priv. 670779 R. Gjessing Urmaker Drammen Tl!. 2507 1104 Mere lys over rettsoppgjøret Pris kr. 3.00 portofritt. Vennligst bruk postgiro Forbundet for sosial Oppreisning Postboks 3214, Oslo - Postgiro 15028 Til salgs hos: Carl Lund Olsen, Domkirkegt. 6 A, Bergen Madsens Bladforretning, Trondheim Helge Johannesen, Teatergt. 6, Oslo h