INNHOLDSLISTE KLATRETINGET 29.- 30. MARS 2014 Sakene til tinget ligger i denne rekkefølgen: Saksliste Saksliste og kjøreplan Budsjett Langtidsbudsjett for 2015 og 2016 Valg Valgkomiteens innstilling Forslag Innkomne forslag til saker
NORGES KLATREFORBUNDS TING 29.- 30. MARS 2014 First Ambassadeur Hotell, Drammen SAKSLISTE 1. Godkjenne de fremmøtte delegater 2. Godkjenne saksliste og forretningsorden 3. Valg - Ordstyrer - Sekretær - Redaksjonskomité - To representanter til å undertegne protokoll 4. Behandle årsrapport for perioden 2012-2013 5. Behandle revidert regnskap for 2012 og 2013 6. Behandle innmeldte saker 7. Vedta kontingent 8. Vedta strategiplan og budsjett for kommende tingperiode 2014-2016 9. Tilsette revisor til å revidere NKFs regnskap 10. Velge - president og visepresident til forbundsstyret - 5-fem- styremedlemmer og 2-to- varamedlemmer - Kontrollkomité, bestående av komitéleder, nestleder og 1-ett-medlem med 2-to-varamedlemmer - Domskomité, bestående av komitéleder, nestleder og 1-ett-medlem med 2- to-varamedlemmer - Apellkomité, bestående av komitéleder, nestleder og 1-ett-medlem med 2- to-varamedlemmer - Valgkomité, bestående av komitéleder, nestleder og 1-ett-medlem med 2- to-varamedlemmer - Representanter og 2-to vararepresentanter til idrettstinget
Kjøreplan: Lørdag 29.mars Klokkeslett Hva 09.00 Frem til kl. 11 Registrering og innsjekking 11.00 Åpning av tinget Godkjenne fremmøtte ting delegater Godkjenne saksliste og forretningsorden Velge: - En dirigent - To sekretærer - To representanter til å undertegne protokoll Klokkeslett Hva 11.30 13.00 Fremlegging og behandling av Årsrapport 2012-2013 12.30 13.15 Lunch Regnskap 2012-2013 13.15 16.00 Behandling av Strategiplan og langtidsbudsjett 2014-2016 ( Ved spm. rundt langtidsbudsjett er det ønskelig å få disse inn i forkant av tinget til kari@klatring.no ) 16.15 Fri aktivitet/klatring 19.00 19.30 Apertif 19.30 Tingmiddag med utdeling av Arne Ness statuett og fest.
Søndag 30.mars Klokkeslett Hva 08.00 09.00 Frokost 09.00 09.30 Foredrag fra en av ekspedisjonene som har fått støtte gjennom NKF`s ekspedisjonsfond. 09.30 Behandling av innkomne tingsaker 11.15 12.30 Valg - President og Visepresident - 5 styremedlemmer og 2 vara - Kontrollkomité, komitéleder, nestleder, 1 medlem og 2 vara - Valgkomité, komitéleder, nestleder, 1 medlem og 2 vara Kl. 12.30 Lunch og hjemreise Styret forbeholder seg retten til endring og rekkefølgen i programmet
Fastsette kontingent og avgifter Medlemskontingent NKF innførte i 2006 medlemskontingent for alle klubber tilsluttet NKF. Det har siden den gang ikke vært noen justering i prisen på medlemskapet. Prisen er gradert etter antall medlemmer i klubb og nye klubber slipper å betale det første året. Forslag: Klatretinget mener at medlemsavgiften forblir uforandret. Forslaget godkjennes. Innkomne saker fra klubbene Forslag til vedtak Alle forslagene er innmeldt fra Christianssand klatreklubb, og følger vedlagt til saken. 1. Forslag til satsing på informasjon om klatremuligheter og klatrefelt gjennom lokale førere. Forslaget inneholder et generelt satsingsforslag fulgt av tre konkrete enkeltforslag. Det generelle satsingsforslaget lyder: NKF vil i tingperioden 2014-2016 jobbe aktivt for å hjelpe klatreklubbene med å få ut informasjon om klatremuligheter og klatrefelt gjennom lokale førere og gjøre disse tilgjengelig for hele Klatrenorge. Styret deler Christianssand klatreklubbs syn på at lokale klatreførere er et viktig tiltak for å fremme klatresporten og styrke klubbmiljøene, og støtter dette. Delforslag 1.1. Opprette en nettside, Førerportal, hvor info om alle tilgjengelige førere som omhandler klatring i Norge er presentert med info samt hvor disse førerne kan kjøpes eller lastes ned. Vi ser at ideen er god, og dette er et tilbud vi gjerne skulle gitt til medlemmene. Erfaringene tilsier likevel at det vil koste svært mye innsats i forhold til den nytteverdien vi får tilbake. For at en førerportal skal være interessant for brukerne, må den være nokså komplett, og den må til enhver tid være oppdatert med korrekt informasjon om hvilke førere som finnes og hvor de
er tilgjengelige. Vår eksisterende portal «Hvor kan jeg klatre» har i flere år gitt alle klubber og enkeltklatrere muligheter til å legge inn informasjon både om klatrefelt, innevegger og førere, men den blir svært lite brukt. Arbeidet med å legge inn informasjon og, framfor alt, å holde den oppdatert har vist seg å være alt for krevende. Styret vil derfor ikke gå inn for å opprette en ny portal over samme lest. Styret anbefaler tinget å ikke gå inn for dette delforslaget. Delforslag 1.2. Sette av midler som øremerkes til utvikling av klatreførere. Klatreklubbene kan så søke NKF om å få midler fra dette fondet. NKF har allerede i dag en ordning med at klubbene kan få støtte til å utgi førere. Alle klubber som så langt har søkt har fått midler, begrenset oppad til kr 10.000 pr prosjekt. Styret har søkt om finansiering hos eksterne aktører til å styrke dette arbeidet også i kommende tingperiode. Ordningen eksisterer allerede. Tinget kan eventuelt diskutere om ordningen skal justeres eller utvides. Delforslag 1.3. Bistå klatreklubbene med utvikling av klatreførere. CKK foreslår tiltak som å publisere en veiledning, veiledning direkte til interesserte klubber fra klubbutviklerne samt boltekurs knyttet til førerarbeid. Styret mener dette er veldig gode forslag, og ønsker å støtte klubbene på denne måten. Per i dag har vi en mal for utarbeiding av miniførere tilgjengelig på nettet. Styret ønsker i tillegg å styrke dette arbeidet ytterligere med å avholde et eget kurs under neste klubbsamling. Ordningen eksisterer til en viss grad allerede. Tinget kan eventuelt diskutere om den skal justeres eller utvides. 2. Forslag om å innføre et nasjonalt topptaukort som supplement til Brattkort. Også dette forslaget inneholder et generelt prinsippforslag, og det er fulgt av to konkretiseringer. CKK har levert en samlet begrunnelse for hele forslaget, som følger saken. Prinsippforslaget lyder: NKF vil i tingperioden 2014-2016 se på ordninger for å få på plass et nasjonalt Topptaukort med tilhørende Topptaukurs og Topptautest.
Dette konkretiseres slik: 2.1. Innføre standard for et nasjonalt Topptaukort som kvalifiserer til å klatre og sikre på topptau i klatreanlegg som har permanente topptau. 2.2. Utvikle mal for topptaukurs og topptautest som leder naturlig videre til Grunnkurs Inne. Helt fra Brattkort ble innført, har styret holdt fast på at ordningen bør bestå av ett og bare ett kort, som klatrerne bare kan kvalifisere seg til ved å gjennomgå en standardisert prøve og ikke på noen andre måter. Hovedbegrunnelsen for dette har vært at det er viktig å ha en enkel ordning som er lett å praktisere på en enhetlig måte landet over, der det aldri er tvil om hva som skal til for å oppnå kortet eller om hva det kvalifiserer til. Skiftende styrer har ment at Brattkort også vil dekke behovet for klatrere som bare ønsker å klatre på topptau, ettersom det ikke stilles krav om å lede under Brattkortprøven. Alt som kreves er å kunne sikre en annen klatrer på led og å kunne forklare fire enkle momenter ved sikker leding. Gjennom en periode har vi likevel sett at enkelte anlegg innfører lokale ordninger med topptaukort, og vi må tolke dette slik at Brattkort ikke fullt ut tilfredsstiller det behovet disse anleggene har. Til forskjell fra Brattkort er topptaukortene bare gyldige ved det anlegget som har utstedt dem. Dette er åpenbart upraktisk, og vi ser at det kan være grunn til å diskutere spørsmålet når flere anlegg innfører slike kort. Som grunnlag for diskusjonen vil vi likevel peke på noen forhold som kan tale mot. Å komme bort fra reint lokale ordninger og kunne tilby klatrerne et universelt gyldig kort, var en viktig del av formålet med Brattkort. Enkel praktisering, enkel kontroll, enkle ansvarsforhold og enkel administrasjon var viktige premisser. En todelt ordning vil komplisere alle disse sidene. I stedet for en enkelt test, må anleggene praktisere tre: en brattkorttest, en topptautest og en oppgraderingstest. En del av klatrerne med topptaukort vil gradvis bevege seg over mot sikring av andre klatrere på led, uten nødvendigvis å ha demonstrert ferdigheter eller signert ansvarserklæring for dette. Veggeierne (som er nødt til å forsikre seg om at brukerne av anlegget ikke setter andre brukere i fare) vil måtte utvide kortkontrollen ved inngangen med kortkontroll i klatrerommet for å kunne forsikre seg om at brukerne sikrer og klatrer som de er kvalifisert for. Hvis vi innfører et nasjonalt topptaukort, må alle anlegg som i dag bruker Brattkort akseptere det, enten de har forutsetninger for det eller ikke. Sentralt må betalings- og produksjonsløsningene våre må tilpasses. Både her og ute på veggene øker faren for feilregistreringer og feilbehandling av brukerne. Siden forskjellen mellom en Brattkorttest og en eventuell topptautest i realiteten er svært liten, er det grunn til å spørre om gevinsten ved et nasjonalt topptaukort oppveier tapet ved å ta bort enkelheten ved dagens ordning. Styret anbefaler å beholde en ensartet ordning med bare ett kort (Brattkort), men legger saken frem for tinget til åpen diskusjon. Dersom tinget anbefaler innføring av topptaukort, bør det nye styret gis fullmakt til å utrede detaljene ved topptautesten og en egen ansvarserklæring for topptauklatring, og å gjennomføre en helhetlig ordning bestående av Brattkort og Topptaukort.