Sak nr. 18/2013 Vedtak av 29. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Ivar Danielsen (møteleder) Britt Elin Strand Ellen Kathrine Hætta 1
Saken gjelder Klagen gjelder ombudets uttalelse av 4. oktober 2012. Spørsmålet i saken er om B handler i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A ved å ha en manuell bom som hindrer innkjøring til sameiets fellesområde, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 (lov nr. 42/2008). Sakens faktiske forhold B består av 2 borettslag og 2 eierseksjonssameier, samt fellesområder for alle beboere som er organisert i et felles sameie B. Sameiet har 155 leiligheter som er plassert rundt et park- og hageområde. A er diagnostisert med KOLS som følge av en brann. KOLSen medfører at han ved mindre anstrengelser opplever pustebesvær. Han har også hatt hjerteinfarkt. A er bosatt i X, en del av B. Normal adkomst til As boenhet med bil er gjennom et underjordisk garasjeanlegg. Fra garasjeanlegget er det heis opp til leilighetene. Man må åpne to elektroniske branndører før man kan ta heisen opp til etasjene. Til vanlig bruker A denne adkomstveien til sin leilighet. Grunnet sine helsemessige plager kjører A inn på fellesområdet dersom han skal utføre visse ærender. Den 7. november 2011 ble det etter bestemmelse fra styret satt opp en manuell bom for å begrense ferdselen inn på sameiets område. For å åpne bommen må man gå ut av bilen, åpne bommen, sette seg inn i bilen og kjøre gjennom, gå ut av bilen, stenge bommen og sette seg inn i bilen igjen. I dag er det ikke mulig å åpne bommen med fjernstyring. Leiligheten til A er på bakkeplan. På hoveddøren ut til felles uteområde har A fått montert elektrisk døråpner gjennom hjelpemiddelsentralen. B vil ikke fjerne bommen eller installere automatisk bom. Sameiet har montert elektriske døråpnere på fire dører i det underjordiske garasjeanlegget. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang: A v/advokat Sturla Vik-Vestly klaget B inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet i brev datert 29. mars 2012. Ombudet konkluderte i uttalelse av 4. oktober 2012 med at B handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. På bakgrunn av at partene ikke kom fram til en minnelig løsning, og at B valgte ikke å klage på ombudets uttalelse, klaget A B inn for nemnda i e-post datert 17. april 2013. Saken ble oversendt fra ombudet til nemnda 14. mai 2013. Saken ble behandlet i nemndas møte 16. oktober 2013. I behandlingen deltok nemndas medlemmer Ivar Danielsen (møteleder), Britt Elin Strand og Ellen Kathrine Hætta. A deltok i møte med sin kone. B var representert ved styreleder C og styremedlem D. Som observatør fra ombudet møtte Marthe Bugge og Mikkel Sunde Dragnes. Nemndas sekretariat var representert ved Else Anette Grannes, Ingeborg Aas og Anette Klem Funderud. Partenes argumenter 2
A har i hovedsak gjort gjeldende: At sameiet har satt opp en bom uten fjernstyringsmekanisme er i strid med diskrimineringsog tilgjengelighetsloven. Installering av bommen medfører en hindring for ham. Den tilretteleggingen som før eksisterte, i form av muligheten til å kjøre inn på sameiets fellesområde ved nødvendige ærend, har nå liten verdi. På grunn av KOLS er det svært vanskelig å åpne og lukke bommen manuelt, da dette krever store anstrengelser. Gjennom dette stilles han dårligere enn andre som ikke har nedsatt funksjonsevne. Han har forholdt seg til at det kreves at man lukker bommen etter innkjøring, da dette står tydelig skrevet på selve bommen. Til vanlig bruker han inngangen fra garasjeanlegget hvor han må forsere to dører (nå med elektronisk døråpner) og ta heis opp til første etasje. I tilfeller hvor uforutsette ting oppstår, eller det er snakk om å hente eller levere ting, er det helt nødvendig for ham å kunne kjøre frem til inngangspartiet utenfor sin leilighet. De elektroniske døråpnerne innebærer bruk av nøkkel. Elektroniske døråpnere er ikke et reelt alternativ til å ha en elektronisk operert bom eller å fjerne bommen. Han er nå utstyrt med personlig surstoffapparat som gjør at han ikke lenger kan komme seg inn og ut av bilen uten betydelig besvær. Det antas at han på samme måte som alle andre kan kjøre inn på området når behovet for nyttekjøring melder seg. Han må jevnlig kjøre inn på området. Det skyldes at han på grunn av helsemessige forhold ikke kan frakte varer eller andre effekter mellom kjelleren og leiligheten uten store anstrengelser. Dette gjelder særlig når tunge surstoffapparater skal lastes inn i bilen og ved henting av glemt mobiltelefon med alarm. Mobiltelefonen som brukes som en trygghetsalarm har ikke signaler i garasjeanlegget. Han har som andre funksjonshemmede mer bruk for nyttekjøring enn «friske» folk i borettslaget. Hvor ofte det er behov for nyttekjøring på fellesområdet er vanskelig å gi noe entydig svar på. Det vil variere med gjøremålsfrekvensen, men det vil være nødvendig opp til flere ganger per uke. Grunnen til at hans kone nå er sett kjørende i bilen er fordi at han på grunn av bomløsningen føler seg for utrygg til å kjøre selv. Styret i sameiet har vist svært liten forståelse for hans situasjon, ved blant annet å vise til at det ikke kan være noe reelt problem å gå inn og ut av bilen for å åpne og lukke bommen. Dette viser mangel på forståelse for de utfordringer personer med nedsatt funksjonsevne kan møte i hverdagen. Det har vært lite trafikk på fellesområdet om natten. Den generelle tryggheten for de som ferdes på fellesområdet er ikke truet av at han kjører inn på området. Nyttekjøretøy som er større enn hans bil står parkert der. Det foreligger ikke dokumentasjon på de nestenulykkene på området som sameiet hevder har skjedd og har vist til i sin argumentasjon. Det er ikke riktig at det ikke lar seg gjøre å plassere en elektrisk bom som erstatning for den allerede installerte mekaniske bommen. Det finnes minst tre alternative plasseringer som kan velges i den aktuelle passasjen mellom nr. Y og Z, som alle vil eliminere det faktiske grunnlaget for å påstå at større kjøretøyer ikke får plass i bredden. Det medfører heller ikke riktighet at det ikke er mulig å fundamentere en elektrisk bom. Bs byggeleder, E, har svart et ubetinget ja på at det går an å fundamentere en elektrisk bom enten på garasjetaket eller ved å 3
borre og bolte gjennom garasjetaket. En lengre redegjørelse samt tilbud fra leverandører er framlagt for nemnda. Han ønsker at sameiet skal fjerne bommen eller installere fjernstyrt åpne-lukke mekanisme på den. B sin installering av elektriske døråpnere i kjeller aksepteres ikke som løsning da det ikke innebærer en reell etterlevelse av ombudet uttalelse. Gjennomføring etter forslagets innhold vil føre til at han fortsatt blir utsatt for indirekte diskriminering ved sin nyttetrafikk på fellesområdet sammenlignet med personer uten funksjonsnedsettelse. B har i hovedsak gjort gjeldende: Sameiet mener at det ikke vil foreligge noen diskriminering i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 når det nå er etablert elektriske døråpnere på dørene fra garasjeanlegget inn til heisene i underetasjen. Av ombudets uttalelse av 4. oktober 2012 synes også ombudet å forutsette dette. Elektriske døråpnere med låser på fire dører i underetasjen i C ble installert våren 2013. Utgangspunktet er at alle beboerne skal kjøre ned i garasjen under boligblokkene og parkere sine bilder der. Herfra må man gjennom to dører før heisen opp til aktuell etasje. Ingen beboere har i utgangspunktet adgang med bil for vanlig transport frem til leiligheten. A har ingen spesiell tillatelse til bruk. Nyttekjøring forstås av sameiet som kjøring inn på området når det ikke lar seg gjøre å kjøre i garasjen. For eksempel ved transport på tilhengere eller med biler som, på grunn av takhøyden i garasjen, ikke kommer ned i garasjeanlegget. Håndverkere som skal laste ting over i lift ved arbeid utvendig, taxi, syke- og annen transport av helsemessige grunner er andre eksempler. Søppelbilens kjøring inne på fellesområdet er begrenset i omfang. Fellesområdet er nå tilrettelagt for barn som leker og sykler. As behov for ferdsel gjennom bommen har han selv beskrevet som å være når han for eksempel er på vei med bil, men har glemt mobiltelefonen, og må snu og kjøre tilbake, eller at han må hente eller levere ting av en viss størrelse. Han foretrekker da å kjøre inn gjennom bommen og inn på tunet til inngangsdøren i første etasje i stedet for ned i garasjen. As «nyttekjøring» er imidlertid i realiteten ikke nyttekjøring. Ting av «en viss størrelse» som kan fraktes med As personbil er så små at de kan kjøres ned i kjelleren og bringes gjennom de nylig installerte elektriske dørene, inn i heisen og opp til hans leilighet. Dersom As «nyttekjøring» tillates, vil det finne sted en omvendt diskriminering, altså i realiteten slik at han får gjøre noe som alle andre ikke får gjøre, uten at det er noen grunn for det. Andre beboere har ikke anledning til å kjøre inn bare for å hente og bringe småting, og de gjør det heller ikke. Bommen er i alle tilfeller satt opp for å ivareta et saklig formål. Siden de første leilighetene ble tatt i bruk i 2007 har beboerne i sameiet vært plaget av utstrakt unødvendig biltrafikk til alle døgnets tider inn til fellesområdet. Det er ikke ført statistikk over disse klagene, men problemet har vært oppe på styremøter i sameiet. Før bommen ble satt opp, ble det forsøkt en rekke tiltak for å begrense kjøringen på området uten at dette lyktes. Det ble blant annet montert skilt om at kun nyttekjøring var tillatt, og det ble satt ut plastkjetting som enkelt kunne åpnes. Kjettingen ble imidlertid raskt ødelagt og satt ut av funksjon. Etter at bommen ble satt opp har sameiet merket en reduksjon i kjøring i områdene mellom byggene. Beboerne har fått bedre nattesøvn og et tryggere utemiljø. 4
Muligheten for å sette opp elektrisk bom ble undersøkt i etterkant av ombudets uttalelse, men tilbakemeldingen var at det ikke var mulig. Det har ikke blitt gjort ytterligere undersøkelser om muligheten for innstallering av elektrisk bom på bakgrunn av As siste undersøkelser/tilbud fra leverandører. Styret har imidlertid vært i kontakt med byggeleder E som har bekreftet det som er gjengitt av A etter samtale med E, nemlig at det er mulig å få dette til. E understreket imidlertid både til A og styret at det koster mer jo mer komplisert det er. Det å bore gjennom taket i garasjeanlegget som er tekket for å unngå vanninntrenging er både kostbart og representerer en konstant risiko for vanninntrenging i garasjen. Hvor mye det alt i alt vil koste og hvor store løpende driftsomkostninger man må regne mer er ikke nærmere kartlagt, fordi sameiet anser det uaktuelt å foreta slik montasje. Det nevnes også at eksisterende bom flere ganger er blitt kjørt såpass i stykker at den har måttet bli demontert og reparert. Det er derfor på det rene at det vil bli en dyr fornøyelse å ha en kostbar bom mellom bygningene. Kostnaden man eventuelt skal pådra sameiet for at A i sporadiske og tilfeldige «oppdrag» skal slippe å gå ut av bilen og åpne bommen, er i alle tilfeller helt urimelig. Det er også blitt observert fra styrets side at det er As kone som kjører bilen. Det er derfor naturlig at det er ektefellen som går ut og eventuelt åpner den manuelle bommen når man finner det nødvendig å kjøre inn til hoveddøren. Det synes derfor bare sjelden, om noen gang, å være et reelt problem at han selv må ut av bilen for å åpne bommen. Nemndas vurderinger Det nemnda skal ta stilling til er om B har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A ved innstallering av manuell bom. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har kompetanse til å føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og arbeidsmiljøloven kapittel 13. Dette følger av lov nr. 40/2005 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda 1 andre ledd nr. 4 (diskrimineringsombudsloven). Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på bestemmelser nevnt i lovens 1 annet ledd, med mindre annet er bestemt, jf. diskrimineringsombudsloven 7. Forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4: «Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke. 5
Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering på grunn av funksjonsevne som er nedsatt, antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, samt diskriminering av en person på grunn av dennes forhold til en person med nedsatt funksjonsevne. Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her. Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging, er uttømmende regulert i 9 og 12.» Det er ikke et nødvendig vilkår for å kunne rammes av forbudet at det foreligger diskriminerende hensikt eller intensjon, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 98. Det må foreligge årsakssammenheng mellom diskrimineringsgrunnlaget nedsatt funksjonsevne og at den aktuelle handling gir visse negative virkninger for en person, jf. nevnte Ot.prp. side 99 flg. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål er å fremme likestilling og likeverd og å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne. Nemnda har vurdert saken etter lovens unntaksbestemmelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 fjerde ledd, og kommet til at B har sannsynliggjort at den manuelle bommen er nødvendig for å oppnå et saklig formål og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor A. Det er dermed ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til om A «stilles dårligere» jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 tredje ledd. Det følger av Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 253 at hvorvidt et formål er saklig, vil bero på en konkret vurdering av om formålet anses rimelig og legitimt, og at forskjellsbehandlingen må være nødvendig for å oppnå formålet. Andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer som er egnet til å oppnå formålet, og som ikke er uforholdsmessig ressurskrevende, vil være et sterkt argument for at forskjellsbehandlingen ikke er nødvendig Nemnda mener at det er nødvendig for B å ha en bom for å ivareta hensynet til mindre trafikk på fellesområdet. Å installere elektrisk bom for å gjøre det lettere å kjøre inn på fellesområdet, vil derfor virke mot formålet med å ha en bom. Det er nå også installert elektroniske døråpnere i garasjeanlegget slik at det er enklere enn tidligere å komme seg ut og inn av garasjeanlegget. I vurderingen om den manuelle bommen er «uforholdsmessig inngripende» overfor A, har nemnda foretatt en interesseavveining. Nemnda ser at det kan være enklere for A i noen tilfeller å laste av og på bilen ved å parkere nært inntil inngangsdøren, men de andre beboerne har på sin side behov for å minimere biltrafikken inn på fellesområdet. As beskrivelse av hans behov for kjøring på fellesområdet kan heller ikke anses som nyttekjøring, og han skal derfor i utgangspunktet benytte det underjordiske garasjeanlegget. Det A karakteriserer som nødvendig ærender hadde han, i henhold til sameiets definisjon av nyttekjøring, heller ikke anledning til før den manuelle bommen, og han er slik i samme situasjon som før bommen ble installert. 6
Nemnda har på bakgrunn av dette kommet fram til at B ikke handler i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved at det er installert en manuell bom foran innkjøringen til sameiets fellesområde Vedtaket er enstemmig. *** 7