Fem gode grunner til å arbeide for klarspråk i det offentlige: Hva er klarspråk? Hvorfor klarspråk? Klarspråk lønner seg. Korrekt + klart = godt



Like dokumenter
Med klarspråk mener vi korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige.

Informasjon fra det offentlige skal være forståelig for mottakerne, og språket må derfor være klart og tilpasset målgruppa.

Fem gode grunnar til å arbeida for klårspråk i det offentlege: Kva er klårspråk? Kvifor klårspråk? Klårspråk løner seg. Korrekt + klårt = godt

Informasjon frå det offentlege skal vera forståeleg for alle. Då er det særleg viktig at språket er klårt og tilpassa brukarane.

Informasjon frå det offentlege skal vera forståeleg for mottakarane, og difor må språket vera klart og tilpassa målgruppa.

Klart språk i Lunner kommune

Laget for. Språkrådet

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.

CD-ORD. Alle kan lese- og skrive med CD-ORD

Lovfestet rett til miljøinformasjon i Norge

Kommunikasjon via tolk

Klarspråk i landbruksforvaltningen. 23. oktober 2013 Louise With

Tilsyn med brukeromtaler på

Klart plan- og byggespråk

Kom godt i gang. Ordboksverktøyet 1.0

HØRINGSSVAR FRA HORDALAND POLITIDISTRIKT ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTENS REGLER OM TIDLIG ARBEIDSSTART OG FAMILIEGJENFORENING MED EØS- BORGERE

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Arbeidet med veileder i godt regelspråk. Anna Senje seniorrådgiver, Språkrådet 4. juni 2019

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Laget for. Språkrådet

Guide til Reklamehjelperen

Ti egenskaper for å evaluere nettsteders brukskvalitet. Den opplevde kvaliteten til nettstedet

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Fortsettelses kurs i Word

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT

INNHOLD. Turbeskrivelse: Innmeldingskjema for publisering av aktiviteter

Positivt [ ] Negativt [ ] Ingen mening [ ] 6. Hvor mange tastevalg er akseptabelt å gjøre innen du blir koblet til en kundebehandler?

Nynorsk i staten. Reglar og råd

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober timer

Sør-Aurdal kommune. Etiske retningslinjer

Læringsmiljø Hadeland

CD-ORD 9.0. Kom godt i gang

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Eksamen Bokmål side 2 5. Nynorsk side 6 9

Vertikal Direkte Brukerveiledning

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

UiO, Margrethe Kvarenes og Torunn Reksten

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Muntlig eksamen som vurderingsform. Forslag og tips

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.

Slik skriver vi i Oslo kommune

Regnskap fra produsentsiden. Jan Terje Kaaby

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Energiskolen Veiledningshefte

Politikken virker ikke

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Kapittel 1. Potensregning

Hun roer seg så fort du drar

FYLKESNEMNDA FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN. Deres ref Vår ref Dato 13/ mai 2014

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE.

Tyngdekraft og luftmotstand

Klokkeland Kapittel 1

STATISTIKK FRA A TIL Å

Hvordan møte kritikk?

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

FRAMBULEIR Søknad for personer med sjeldne diagnoser

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

DE VIKTIGSTE SELSKAPSFORMENE. Velg riktig selskapsform

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Noen ord om Tore Eikeland fra styreformann Peter Slowe: Tore Eikeland var et forbilde for mange unge mennesker.

Skriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...

Enkeltvedtak krav etter forvaltningsloven

Rutiner Politiattest. Harstad Idrettslag

Nye anførsler i saker om beskyttelse (asyl) toinstansbehandling

NORSK KENNEL KLUB Hundeeiernes organisasjon

Barn i lavinntektsfamilier

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen


Samarbeid INPUT PROSESS OUTPUT...å være samlet om felles oppgaver og/eller å nå et mål sammen

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

Strukturerte eventyr og mareritt

NO Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap

Del 2 Bilag 1 Kravspesifikasjon. Nynorsk -oversettelse Saksnr: Integrerings og mangfoldsdirektoratet Dato: Åpen anbudskonkurranse

Hver tredje barnevernsak vunnet siste halvår!

20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap.

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

Etablering av helsetjeneste for flyktninger Holmestrand kommune høsten Helsetjeneste asylsøkere Ole Johan Bakke Holmestrand kommune

ORD, Ord, ord Om eksamen i norsk i grunnskolen

Prøvemuntlig fransk Brannfjell uke

Slik tjener du penger på web

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Spinning - FSC / Terningen Arena

Transkript:

Klarspråk BOKMÅL

Hva er klarspråk? Med klarspråk mener vi korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige. Hvorfor klarspråk? Informasjon fra det offentlige skal være forståelig for alle. Da er det spesielt viktig at språket er klart og brukertilpasset. Det er ikke alltid mulig å uttrykke seg krystallklart. Myndighetene må ofte håndtere komplekse saker, og det kan være mange grunner til at de må ta forbehold og bruke omtrentlige uttrykksmåter. Men i de aller fleste tilfeller har myndighetene alt å vinne på å uttrykke seg klart og begripelig. Klarspråk hjelper budskapet fram. Ikke forenkling for enhver pris Å uttrykke seg klart betyr ikke å forenkle språket for enhver pris. Forenkling skal ikke føre til fattig og unyansert språk. Ikke alle tekster kan være enkle, og ikke alle tekster kan være fri for fagspråk. Det viktige er at teksten er tilpasset mottakeren. Korrekt + klart = godt Fem gode grunner til å arbeide for klarspråk i det offentlige: 1 Klarspråk fremmer demokratiet og rettssikkerheten Myndighetene gir informasjon om blant annet rettigheter og plikter. Derfor bør forvaltningsspråket være klart og lettfattelig. Tungt og uklart språk i tekster fra det offentlige kan føre til at mange mister muligheten til å delta i saker som angår dem. 2 Klarspråk skaper tillit Tungt og uklart språk kan skape avstand mellom avsenderen og mottakeren. En mottaker som får et uforståelig brev, kan lett begynne å tro at avsenderen skjuler noe. Klarspråk minsker avstanden og skaper tillit til myndighetene. 3 Klarspråk sparer tid og penger Et klart og brukertilpasset språk reduserer faren for misforståelser. Færre spørsmål fra mottakerne gir kortere saksbehandlingstid. Myndighetene sparer med andre ord tid og penger hvis de skriver klart og begripelig. 4 Klarspråk fremmer kommunikasjonen Tungt og uklart språk forstyrrer kommunikasjonen. Klarspråk bidrar til at mottakeren lettere oppfatter avsenderens budskap. 5 Det offentlige skal være et forbilde Myndighetene skal gå foran med et godt eksempel, også språklig. Skrivefeil skjemmer teksten og gir et dårlig inntrykk av skribenten. Oppstyltet og ullent språk kan få folk til å tro at skribenten har noe å skjule. Klarspråk bør derfor være et ideal for offentlig språkbruk. Klarspråk lønner seg

Hvordan skrive klart? Sjekkliste for skribenter Tenk på mottakeren Målgruppe og formål Hvem skriver du for? Fagfolk, kolleger eller «alle andre»? Hva slags budskap skal du formidle? Er det et pålegg, et avslag eller en hyggelig nyhet? Hva vil du at mottakeren skal vite eller gjøre etter å ha lest teksten din? Innhold Ta med det som er relevant, og stryk det som mottakeren ikke trenger å vite. Kom raskt til saken. Skriv det viktigste først. Skriv kort. Da sparer du plass, og mottakeren sparer tid. Avsnitt Lag en tydelig struktur og del teksten inn i avsnitt. Lag overskrifter som er i samsvar med innholdet i avsnittene. Pass på at setningene i hvert avsnitt henger sammen, slik at avsnittet utgjør en meningshelhet. Setninger Begrens bruken av passiv. Fortell hvem som gjør hva! Unngå substantivtunge formuleringer. Skriv heller «endre» enn «foreta endringer». Unngå kompliserte setninger med mange innskudd. Del opp lange setninger. Hvis du har flere ting på hjertet, bør du si én ting om gangen. Pass på at setningsledd som hører sammen, står i nærheten av hverandre. Hvis du bruker henvisningsord som den, denne, det, dette, de, disse, må du gjøre det klart for mottakeren hva eller hvem du viser til. Ordvalg Bruk heller korte ord enn lange. Forklar ord som du ikke kan regne med at mottakeren kjenner, eller lag en ordliste som er lett tilgjengelig. Unngå vage og upresise ord. Tegnsetting og rettskrivning Pass på tegnsettingen. Et tegn fra eller til kan endre meningen. Ikke stol på stavekontrollen. Les korrektur eller be en kollega om å gjøre det. Bruk ordbøker! I nettversjonen av sjekklisten finner du eksempler og utfyllende informasjon. www.sprakradet.no www.språkrådet.no

Klarspråksarbeid i Norge Tanken om klarspråk er ikke ny i Norge. Siden 1950 har det vært satt i verk flere enkelttiltak for å få til et enklere og mer forståelig forvaltningsspråk, men noe systematisk arbeid har det ikke vært. Språktjenesten for statsorganer, som er en del av Språkrådet, har fått et særlig ansvar for å drive klarspråksarbeid i staten. Hvis du er statsansatt og trenger hjelp til språklig oppklaring, kan du ta kontakt med språktjenesten for statsorganer. Kontaktinformasjon finner du på siste side. Gode råd og språkverktøy finner du på Språkrådets nettsider. Klarspråksarbeid i andre land I andre nordiske land, spesielt i Sverige, har klarspråksarbeidet pågått i lang tid. Også EU arbeider systematisk med å forbedre og forenkle språket i blant annet rettsakter. Blant andre land som driver med klarspråksarbeid, kan vi nevne Australia, Belgia, Canada, Frankrike, Italia, New Zealand, Spania, Storbritannia, Sør-Afrika, Tyskland og USA. Hjelpemidler Generelle skriveregler Finn-Erik Vinje: Skriveregler. Aschehoug 2009 Ordbøker og ordlister Tanums store rettskrivningsordbok. Kunnskapsforlaget 2005 Bokmålsordboka. Kunnskapsforlaget 2005 Nynorskordboka. Det Norske Samlaget 2006 Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nettet: www.sprakradet.no. Klikk på «Søk i ordbøker». Nynorskhjelp Magne Rommetveit: Med andre ord. Den store synonymordboka med omsetjingar til nynorsk. Det Norske Samlaget 2007 Publikasjoner fra Språkrådet Statsspråk bladet for godt språk i staten Språknytt Rettskrivning i bokmål (brosjyre) Kansellisten (ordliste i brosjyreform) På Språkrådets nettsider finner du lenker til informasjon om klarspråksarbeid i Sverige og andre land.

Språktjenesten for statsorganer Språktjenesten for statsorganer er en del av Språkrådet. Tjenesten består av fem rådgivere i full stilling. Våre to hovedoppgaver er å arbeide for klarere og bedre språk i staten (både bokmål og nynorsk) arbeide for jevnere fordeling mellom nynorsk og bokmål i statlige tekster Statsansatte kan ta kontakt med oss på stat@sprakradet.no. Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 OSLO Telefon: 22 54 19 50 E-post: post@sprakradet.no www.sprakradet.no www.språkrådet.no www.klarsprak.no www.klarspråk.no Forsidebilde: Peter Frank / Veer / Scanpix Utforming: Tank Design Trykk: RK Grafisk Opplag: 2000 (2009)