Risikovurdering knyttet til resirkuleringsanlegg(ras) for settefisk av laks og regnbueørret (RAS) www.vkm.no

Risikovurdering knyttet til resirkuleringsanlegg(ras) for settefisk av laks og regnbueørret (RAS) www.vkm.no VKM medlemmer: Brit Hjeltnes, Ulf Erikson, Stein Mortensen Eksterne eksperter Grete Bæverfjord, Nofima Marin, Sunndalsøra Trond Rosten, SINTEF Fisheries and Aquaculture Peter Østergård, Sp/F Aquamed, Faroe Islands

Water Water Treatment E.G.: Filtration Oxygenation Nitrification CO2 Degassing Discharge Feed Fish tank Figure by Trond Rosten Forutsetninger: Laksefisk i ferskvann RAS: Tekniske løsninger med mer enn 60% gjenbruk av vann

Terms of reference The Norwegian Food Safety Authority request that the following aspects be assessed in connection with water recirculation systems in land based facilities: 1. Is there a risk that methods and technical equipment commonly used in Norway for recirculating water will not allow for the provision of a suitable environment that satisfies fish s basic requirements to sufficient water of a certain quality? If so, please describe which elements of the method or component of the equipment which set fish welfare at risk. Do certain methods or types of equipment better satisfy fish needs? 2. Which risks to animal welfare exist due to faulty assembling or operation of the equipment or use of a method? What can be done to remedy this fact? Can certain operational routines or monitoring of water quality parameters compensate or prevent animal welfare being set at risk? If so, please specify which routines are necessary and which water quality parameters that need to be monitored to have sufficient control with and maintain an acceptable water quality that satisfies fishes needs. 3. What is the risk of a fluctuating water quality environment with ever changing levels of various parameters ensuing in a recirculation system compared to a flow-through system, and which factors represent a risk to the stability of the environment provided? 4. Is there a risk of poor or inadequate water quality conditions developing due to the amount of renewal water per tank in a recirculation system? The systems total capacity to maintain a good water quality must also be taken into account in conjunction with the assessment of the water renewal rate. Will certain water renewal schemes reduce or minimize this risk? Do other factors such as feeding regimes, stocking density, etc. interact with water quality maintenance in such a manner that animal welfare is set at risk? 5. Does available knowledge on how to operate the recirculation system in accordance with the bio filter s capacity, fish density, and feeding regime, in itself represent a risk e.g. due to either inadequate or incorrect knowledge? If the operational knowledge of the system is sufficient, is it rather the farms that do not train their staff in correct management of recirculation systems thus creating an increased welfare risk? 6. Is there a greater risk of disease occurrence in recirculation systems compared to flow-through systems and is it possible to maintain a good health status for a long term perspective (years)? It should be taken into consideration that in hatcheries with a flow-through system a segregation of different life-stages and an all in all out procedure is practiced with disinfection of all equipment between different batches. If such a procedure is no longer possible in a water recirculation system, is there an increased health risk that can be attributed to retaining the bio filter between different fish groups?

En forenkling av spørsmålene Risiko for dårlig fiskehelse og velferd i forhold til: Metode og utstyr Gal oppbygging og bruk av utstyr Stabiliteten i vannmiljøet vannkvalitetsparametre Vannutskifting og fôring. Fisketetthet Manglende kompetanse (kunnskap og erfaring) Fiskehelse og sykdomskontroll

Metode Gjennomgang av norsk og utenlandsk faglitteratur Intervjuer/erfaringsdeling knyttet til praktiske erfaringer med resirkuleringsanlegg i Norge og på Færøyene. Spørreskjema til leverandørindustri Faggruppen har foretatt en semi kvantitativ vurdering for å rangere risikofaktorene etter viktighet for fiskens helse og velferd.

VKM s risikovurdering ved bruk av RAS Fiske fysiologi og vannkvalitet (litteraturgjennomgang) Effekt av dårlig vannkvalitet på fiskens stressnivå, helse og velferd. Grenseverdier for vannkvalitet (litteraturgjennomgang) RAS og mulig innvirkning på fiskehelse (litteraturgjennomgang og intervjue/erfaringsdeling med produksjonsansvarlige for norske RAS anlegg) Teknisk beskrivelse av RAS Betydningen av (litteraturgjennomgang): vannutskiftning recirculating flow rates fisketetthet fôring andre faktorer

VKM s risikovurdering ved bruk av RAS Sykdomsproblemer og drift Erfaringer fra bruk av RAS i oppdrett av laksefisk (litteraturgjennomgang) Norske, praktiske erfaringer ved bruk av RAS Færøyske, praktiske erfaringer ved bruk av RAS Kompetanse og opplæring (intervjue med leverandører av RAS) Risikovurdering Konklusjoner Kunnskapshull

Parameter: Low oxygen PROBABILITY Risk = Probability x Consequence CONSEQUENCE

Parameter: ph PROBABILITY Fish Biofilter CONSEQUENCE

Parameter: CO2 PROBABILITY CONSEQUENCE

Parameter: TAN PROBABILITY NH 4 + NH 3? CONSEQUENCE

Parameter: nitrite (NO 2 ) PROBABILITY CONSEQUENCE

Konklusjoner Vannkvaliteten i RAS anlegg kan bli sterkt forringet, og dette kan ha en svært negativ påvirkning på fiskehelsen Settefiskanlegg som er basert på moderne teknologi med resirkulering av ferskvann, kan gi bedre vannkvalitet og fiskehelse enn mange gjennomstrømningsanlegg.

Konklusjoner Forutsetningen er at anleggene blir drevet på en god og forsvarlig måte. Resirkuleringsanlegg er mer kompliserte enn gjennomstrømmingsanlegg og krever stor grad av overvåkning og kunnskap.

Konklusjoner Forutsetningen for å trygge velferden til fisken er å sørge for god vannkvalitet. Nivåene av løst oksygen, ph/karbondioksyd, TAN, nitritt og temperatur må kontrolleres rutinemessig. Kalibrering av målemetoder er nødvendig. Fiskens adferd og utseende må overvåkes nøye, og produksjonsdata som tilvekst, fôrforbruk og dødelighet vurderes fortløpende. Riktig dimensjonering av anleggene i forhold til maksimum biomasse er helt nødvendig.

Konklusjoner Det er ikke fastsatt bindende grenseverdier for de aktuelle parameterne for vannkvalitet, men det finnes anbefalte grenseverdier. Disse verdiene er basert på forhold som ikke er fullt ut relevante for kommersiell produksjon i resirkuleringsanlegg, og de bør derfor kun betraktes som veiledende.

Konklusjoner De viktigste risikofaktorene ved resirkuleringsanlegg er høye nivåer av nitritt, total gassovermetning, overfôring og utilstrekkelig partikkelfjerning fra vannet. Biofilteret kan være spesielt sårbart i oppstartsfasen, før bakteriekulturene har stabilisert seg. Dersom det oppstår smittsom sykdom i anlegget, kan dette være vanskelig å håndtere da desinfeksjon av anlegget kan gå ut over stabiliteten av biofilteret.

Konklusjoner Trygg drift av et resirkuleringsanlegg krever god opplæring av personell som drifter anlegget. Det kreves god kjennskap til bl.a. vannkjemi og mulige farer for redusert dyrevelferd som kan forekomme i delvis lukkede systemer. Vannkjemien i slike anlegg kan være helt forskjellig fra den som fisken normalt opplever i naturen eller i gjennomstrømmingsanlegg, uten at det nødvendigvis går ut over fiskens helse.

Konklusjoner Det er et økende behov for å bygge opp formell kompetanse i resirkuleringsteknologi ved universiteter, høyskoler og grunnkurs i akvakultur.

Kunnskapshull og RAS Vannkjemi og kvalitetsparametre Sykdom og fiskepatogene agens Velferdsindikatorer tilpasset RAS Optimaliserte rutiner for oppstart av biofileter Bruk av selvrensende kar og fiskens svømmehastighet

Takk for oppmerksomheten