En studie av forbehandlingstrinnet ved Vansjø vannverk



Like dokumenter
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling. Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

Dosering av JKL og metoder for filterkontroll. Fred-Arne Sivertsen

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

MOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015:

Etablering av sekundær vannforsyning som følge av utført Risiko- og Sårbarhetsanalyse

Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg.

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Membranfilter som hygienisk barriere

Svartediket 8.april 2008.

FAGDAGER HAMAR FEBRUAR 2012

Presentasjon av NYE Hestevold RA

Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff

Erfaringer med klorering og UVstråling

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

NIVA Optimalisering og dokumentasjon av kitosanfellingen ved Bjoa Vannbehandlingsanlegg

Forbehandling av drikkevann. Anniken Alsos

Bruk av kitosan og kitosan/jkl for fjerning av humus ved Årnes Vannverk A/L. - resultater fra jar-tester

RAPPORT L.NR Jartestforsøk med kjemisk felling av sigevann fra Ødegård avfallsdeponi

Sammendrag. Som resultat av lav slamproduksjon er det mulig å operere med lange filtersykluser (48 timer ved moderate fargetall).

HVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt

Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø

BLANDPRØVER PRØVETAKING AVLØPSVANN

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer

MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER

Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg. Paula Pellikainen

Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013

Behandling av Avløpsvann og bore væsker

VA Dagene i Midt Norge

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Ormen Lange Landanlegg

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Drikkevann om bord i skip

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

RENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk

Kurs driftsoperatører Molde

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Samarbeid om reservevann og overføring av spillvann i Melhus kommune til Høvringen kloakkrenseanlegg i Trondheim kommune. Et prosjekt til 600 mill kr

NOTAT 12. november 2013

UV desinfeksjon, hva kan gå galt?

Minirenseanlegg. -Slamtømming -Drift-/tilsynsparametere -Surrogatparametere for bruk ved tilsyn. Erik Johannessen, Ph.D. MAI 2018

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr mars 2016.

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Drikkevannsforskriften etter

Økning av fosfortilgjengelighet fra kjemisk slam ved kombinert bruk av organiske og uorganiske fellingsmidler

Balansert. vannpleie. til utendørs spabad

Tyngdekraft og luftmotstand

Erfaring med felling og moldeprosessanlegg

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

FREMTIDIG AVLØPSBEHANDLING I MOVAR HVA GJØR VI?

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth

Uendelige rekker. Konvergens og konvergenskriterier

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS

Avløps- / returstrømmer

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

Asker og Bærum Vannverk IKS

Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Drikkevann om bord i skip

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Reservevannanlegget mellom Fredrikstad, Sarpsborg og MOVAR IKS En ny hverdag med tanke på forsyningssikkerhet og vedlikeholdsmuligheter

HAOP, en ny mulighet for mer effektiv vannbehandling også egnet til krise- og beredskapsvannforsyning?

Fasit - Oppgaveseminar 1

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Teta Vannrensing AS. KitoFlokk og Aquator alternativer til dagens fellingskjemikalier. Norsk Vannforening, 18. mars 2019 Stine Bendigtsen

Rehabilitering Solumstrand renseanlegg, Drammen - Industripåslipp i byggeperioden Seminar NORSK VANN

DIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring

Fuzzy logikk kontroll i drikkevannsrensing (25) Sammendrag Innledning

Repeterbarhetskrav vs antall Trails

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Bruk av kitosan fra BioEffect AS for. fjerning av humus fra drikkevann

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Transkript:

En studie av forbehandlingstrinnet ved Vansjø vannverk Jon Simon Laaby Lasse Vråle (hovedveileder - UMB) Johnny Sundby (veileder - MOVAR) MOVAR IKS Interkommunalt selskap, med over 60.000 brukere Eies av Moss (46%), Rygge (21%), Råde (9%), Vestby (20%) og Våler (4%). Ivaretar vannforsyning, avløpsrensing, renovasjon samt brann- og feietjenester i eierkommunene. Har blant annet Vansjø Vannverk (Rygge) og 3 avløpsrenseanlegg; Fuglevik, Hestevold og Kambo. Vannverket anses å være et av landets mest avanserte, blant pga. mye online instrumentering og god reguleringsteknikk. Samarbeider også med Fredrikstad og Sarpsborg om felles reserveforsyning av drikkevann. Kort oppsummering råvann Råvann fra Vansjø (Storefjorden -25m dyp). Varierende vannkvlitet over året. Meget forurenset innsjø med algeoppblomstringer om sommeren grunnet jorderosjon med utvasking av næringssalter. Små mengder Giardia og Cryptosporidium funnet (Norsk Vann 2008). Vansjø overvåkes høst og sommer. Varierende råvannskvalitet. Nøkkeltall: Turbiditet: 12 30 FTU (0,05) Farge: 70 100 mgpt/l (3) Totalt organisk karbon: ~ 8 TOC (2,2) Prosessene på Vansjø vannverk Råvannspumpestasjon med grovsiler Alkalisering og ph-stabilisering vha. Co2 og marmor før blandkammer Kjemisk fellingstrinn med ALG og Kalk for ph-justering / alkalisering Flotasjonstrinn med slamavskilling 2-meidia filtrering med Filtralite og skjellsand Kullfiltrering som etterpolering UV-anlegg (nytt) Klor og ammoniakk dosering (kloramin) Etteralkalisering vha. kalk Avvanning av slam med sentrifuger (tilsetting av polymer)

Kjemisk forbehandling Kalk: mengdeproporsjonal med ph-overstyring Marmor, CO2, Superfloc, ALG: mengdeproporsjonal og fast grunndose i PLS. Styrer felling etter ph i første flokk.kammer. Tilbakemelding til operatør gjennom online-målere ut av flotasjon. I tillegg faste prøveprosedyrer. Normaldrift 300-600 m3/h per linje. Fast 60 galg/m3. Oppholdstid koagulering: 50 sek ved G-verdi 300 s-1 Flokkulering i tre steg, oppholdstid 7,8 min Online-overvåkning 17 turbiditetsmålere (råvann, etter flotasjon, etter mediafilter og etter kullfilter) 2 fargetallsmålinger på rå- og rentvann 6 ph-målere (Dr. Lange). 2 UV-transmisjonsmålere. 8 UV intensitetsmålere, 2 på hvert aggregat. 2 Klorrestmålere. 5 Ledningsevnemålere. Elektromagnetiske mengdemålere (Krohne). Målsetting med studien Få en dypere forståelse av de prosesser og mekanismer som foregår ved koagulering, samt studere ulike innblandingsreaktorer. Undersøke og vurdere innblandingen av koagulant i forbehandlingen. Det er interessant å fastslå om doseringsmengde er optimal i forhold til renseeffekt og om de rette forutsetninger ligger til rette for god felling. Vurdere flotasjonstrinnets kapasitet opp til dimensjonert vannmengde (slamflukt, kapasitet).

Modifisering av blandkammer og prøvepunkter 2 linjer, fullskala. En modifisert og en som kontroll ved blandprøver Kjemikalier dosert etter PLS. Variering av ALG: 40, 50 og 60 galg/m3 Styring av ph: 5,7 og 6,0 Originalt doseringsp unkt på nippel. Nytt doseringsp unkt Prøvetaking/pH Uttak blandprøver Lufttilsetting Oppholdstid: 2s 50s Jar-forsøk: Kvantifisering - Undersøkelser Det var ønskelig å få et sammenlikningsgrunnlag mellom fullskala- og teoretisk kjemisk felling med de aktuelt doserte kjemikalier undersøke om blandkammeret for destabiliseringen er optimalt få en pekepinn på nødvendig kjemikaliedosering på det aktuelle råvannet. Tokk ut prøver i blandkammeret ved utløpskant. Kjørte tester med varierende turtall og ulike ALG-doser, ph (5,7 og 6,0) og med/uten luft. Analyse av supernatant og visuell bedømmelse (ph, ufiltrert Al-rest, turbidtet og fargetall) Blandprøver: Kontroll av fellingstrinnet med ulik ALG-dosering og varisjon av ph. Undersøkt for originalt og nytt doseringspunkt (begge linjer, med en kontrollinje) Originalt innblandingspunkt fra nippel på hovedlinje, og nytt rør direkte i blandkammer Mulighet for luftinnblanding sammen med ALG Flotasjonstest fra 200 til 1000 m3/h, 60gALG Prøve ved innløp og utløp

Jar-forsøk: Resultater ph 6,0 ph 5,7 Luft, ph 5,7 Parameter ph ALG Resultat RPM ph ALG Resultat RPM ph ALG Resultat RPM Turbiditet 6,45-6,6 50 2 NTU 250-350 5,8-6,9 50 1 NTU Alle 6,05 45 1 NTU 300/35 0 Ufiltrert alum. 6,5 50 0,08 mg/l 250-300 6,5 50 0,06 mg/l Alle 6,05 45 0,1 mg/l 300/35 0 Fargetall 6,45-6,6 60 4 mgpt/l 250-350 5,9 45 4 mgpt/l 200 5,65 40 4 mgpt/l 300/35 0 Gode resultat ned mot 40 galg. Der luft tilsettes ligger ph i spranget 5,4 til 6,1 Temperatur forandres i de små volumene, samt CO2-stripping kan forekomme. ph ble målt på lab lang tid etter reaksjon Turbiditetsfjerning er knyttet til ph og partikkelkonsentrasjon. ph-styring mot 5,7viser seg mer hensiktsmessig. En hastighetsgradient på 300-350 s-1 synes mest optimalt. Luft virker å ha en positiv effekt (stripper ut CO2?). 1 NTU oppnås Ved 40 g dosering synes en grense for effektiv destabilisering. Turbiditet krever normalt litt høyere ph-verdi for effektiv fjerning i forhold til fargefjerning. Supernatant turbiditet [NTU] 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Turbiditet og koagulantdose, forsøk med lufttilsetting og phjustering mot 5,7 200 rpm 250 rpm 300 rpm 350 rpm 0,5 35 40 45 50 55 ALG-dose [g/m3] Fargefjerningens optimum kan oppnås ved så lav dose som 40 gram og lufttilseting, med ph-styring mot 5,7. Ved dette punkt er supernatant-ph på 5,65. Altså noe lavere ph enn ved turbiditetsfjerning. ph 6,2 6,1 6 5,9 5,8 5,7 5,6 5,5 5,4 5,3 ph og koagulantdos e, forsøk med lufttilsetting og phjustering mot 5,7 200 rpm 250 rpm 300 rpm 350 rpm 35 40 45 50 55 ALG-dose [g/m3] Parameter ORIGINALT DOSERINGSPUNKT Blandprøver: ALGdosering [g/m 3 ] Resul tat Ufiltrert aluminium 40 590 ug/l Differanse mot kontrollinje [%] Luft ph-styring, PLS -2% Nei 5,7 Merknader Filtrert aluminium - - - - - Mangler en del data UV-transmisjon 40 86,25 % TOC 45 3,5 mg/l Fargetall 45 4,5 mgpt/l Turbiditet 40 1,5 NTU NYTT DOSERINGSPUNKT Ufiltrert aluminium 40 620 ug/l Filtrert aluminium 40 22 ug/l -2,3% Nei 5,7-8% Ja 5,7-13% Ja 5,7 Basert på middelverdi av to prøver 0% Nei 6,0 18% Ja 6,0 42% Ja 6,0 UV-transmisjon 40 85% 3% Ja 6,0 TOC 40 3,5 mg/l Fargetall 50 4 mgpt/l Turbiditet 40 0,82 NTU -20% Ja 6,0-15% Nei 6,0 9% Nei 6,0

Nokså like resultat for originalt og nytt punkt. Lavere doser akseptable, men må sees i sammenheng med sikkerhet. Luft ser ut å være mindre viktig. I tillegg vil dette kreve ekstra investeringer og driftkostander. Lufttilsetting kan implisitt forbedre renseverdi ved å forandre ph. Flotasjonstest: Noe fnokkoppbrytning Turbiditet og ufiltrert aluminium oppnår opp mot halvering gjennom flotasjonstrinnet. Alle testverdier er nokså jevne og dette tyder på god styring av tilsatt dispersjonsvann. God ytelse opp til 800 m3/h Reaktorer: Nøyaktig hvilken innblandingsintensitet i blandkammeret er ukjent beste resultater for Jar-tester oppnås ved 200 og 250 rpm. Dette tilsvarer eller er under den G-verdi blandkammeret operer med. Oppholdstiden ved Jar-test (60 sek) ved hurtiginnblanding er 10 sekunder lengre enn teoretisk oppholdstid for fullskala blandkammer. Utfall av doseringsendringer Status i dag Økonomi 328.000 ved 10 g reduksjon 500.000 ved 45 galg/m3 Sikkerhet (tilstrekkelig koagulering, kapasitet i filtermedia, UV, hydroksidutfelling) Forbedringspotensiale (PLS/ fuzzy logic: temperatur, turbiditet, fargetall) 45g ALG-dosering tilstrekkelig (vil variere over året) Justere ph mot 5,7 i 2. blandkammer Redusert ALG-dosering med 10 g og hensyn til variasjoner over årstiden. Oppgradering av PLS-programmvare pågår (DOSCON) Nytt UV-anlegg Ny ledning for reserveløsning for Fredrikstad

DOSCON Estimering av dose for fellingskjemikalier basert på operatør-input og ønsket rensegrad Systemet består av sensorer for vannkvalitet. Signalene tolkes av PLS'er med avanserte algoritmer/likninger. PLS'en styrer så doseringsmengden. Systemet klarer å tolke feil på følere i anlegget slik at det ikke doseres feil Systemet er selv-lærende over tid. Systemet kan beregne verdier basert på andre paramtre, slik at antall sensorer kan reduseres Opp til 20% besparelse av koagulantforbruk Reduserer innhold av Al/Fe i slam Stabil forbehandling som gjør det lettere å optimalisere etterfølgende rensetrinn