RESTAURERING, OMBYGGING OG UTVIDELSER Vedlikehold er stadig på gang for den som har hus og eiendom å passe på, og Fore kirke med dens omgivelser er ikke noe unntak. I 1923/24 budsjetteres det med 1.000 kroner til grøfting og maling, etterfulgt av nytt behov året etter. Nå måtte man også erkjenne at bygningen rett og slett var for liten. Sist i 1920-årene ble arbeid satt i gang for å få Fore kapell ombygd og utvidet. I møte den 17. november 1929 vedtok Meløy menighetsråd å sende søknad til Stiftsdireksjonen om å få anledning til å benytte ca. 2.500 kroner som bidrag til utvidelse av Fore kapell som viste seg altfor lite til den alminnelige kirkesøkning. Det var i sakens anledning framlagt både tegning og prisoverslag for den påtenkte utvidelsen. I sak 3/1930 konstaterte menighetsrådet, ut fra et skriv fra Stiftsdireksjonen, at man ikke kunne regne med bidrag fra Meløy kirkefond til utvidelse av kapellet. Menighetsrådet var imidlertid fortsatt av den oppfatning at et tilbygg eller utvidelse av kapellet var høgst påkrevet, og man tillot seg derfor å anbefale at det nødvendige beløp ble tatt opp på budsjettet for 1930/31. Utgift til tilbygget var medtatt i budsjettet for 1930/31 med 6.500 kroner. Med henblikk på dette ble det av arkitekt Kristoffer Alterskjær fra Hemnesberget utarbeidet tegninger for utvidelse til en korskirke. Planen og tegningene ble godkjent av menighetsrådet den 21. januar 1932. Søknaden fra befolkningen i Fore kapelldistrikt om utvidelse av Fore kapell, vedlagt tegninger fra Kristoffer Alterskjær og prisoverslag fra Jacob Brun, ble behandlet i herredsstyret under sak 49 denne februardagen. Mot 3 stemmer ble det av Meløy kommune den 16. februar 1932 besluttet å bevilge de nødvendige midler til utvidelsen av kapellet med inntil 18.000 kroner. Ca. én måned senere i midten av april leverte byggmester Jakob Brun fra Fore et omkostningsoverslag, og han fikk arbeidsoppdraget. Den 21. mars gav Kirkedepartementet sin tillatelse til denne vesentlige endringen av kapellet, med en tilnærmet fordobling av arealet. I henhold til den av dept. ved kgl. res. av 30. desember 1897 post III gitte bemyndigelse meddeler man herved samtykke til at Fore kapell i Meløy prestegjeld oppbygges efter vedlagte av Kristoffer Alterskjær utarbeidede plan, og under iakttagelse av de av Statens bygningsinspektør fremsatte bemerkninger ved planen, jfr. hans i avskrift vedlagte erklæring av 14. mars sistleden (jfr. j. nr. 39/1932). Da det ikke skal gjøres noen forandring med hensyn til kirkens kor, trenges det ikke noen ny innvielse efter alterbokens forskrifter. Arbeidet må ha gått svært raskt, for allerede 4. september samme år holdt biskop Berggrav gudstjeneste i Fore kapell, en ferdigstilt korskirke i nygotisk stil med sittebenker med ryggstø, en riktig festdag i bygda. Stedet hadde dermed fått et både vakrere og mer tjenlig Gudshus, og det på rekordtid! For denne bragden fikk Jakob Brun seg overrakt et sølvur fra Meløy kommune av ordfører Christian Tidemann. Etter lovlig mål var det nå blitt til sammen 622 sitteplasser, på gulvet 450, på hver av de to sidegalleriene 63 og på orgellemmen 46. Høsten 1935 ble det bestemt at det skulle avholdes 18 gudstjenester pr. år på Fore.
I 1947 henstiller Meløy menighetsråd til de kommunale myndigheter å få lagt inn elektrisk lys i begge kirkene så snart som mulig, samt varme i sakristi og barnekammer. Akkurat når dette er blitt gjort, vites ikke nøyaktig, men det kan ikke ha vært utført helt etter bok og forskrifter, i det man allerede vinteren 1950 retter følgende forespørsel til installatør Kåre Høgseth, Ørnes: Menighetsrådet vil henstille til Dem snarest mulig å få bragt lysanlegget i Fore kirke i fagmessig stand. Som forholdene nå er, blir kirken påført ekstrautgifter. Kopi: Meløy kommune. Etter 1950 foregår det stadig reparasjoner av kirkebygget. Midt på 1950-tallet henstiller man igjen om at det må sørges for at de elektriske installasjoner må planlegges på neste års budsjett, og i tillegg at det blir lagt inn anbud på innvendig maling. I 1955 foreligger det også regning på murerarbeid ved kirken fra murer J. Johansen, Ørnes. Fore kirke etter utvidelse. Arkitektfirmaet Blakstad og Munthe Kaas sa seg vinteren 1956 villig til å tegne inn sakristi m.m. i kirken. Saken pågikk uten at det skjedde noe særlig, og utpå sommeren gav menighetsrådet Leif Brun i oppdrag å komme med tegning og spesifisert omkostningsoverslag vedrørende det påtenkte tilbygget, spesifisert med dåpssakristi og toalett, på søndre tårnfot. I 1957 er arkitekt John Tverdahl, Trondheim, hyret for en smule utvidelse av kirkebygget. I dette ligger det da også en viss korrespondanse, og et brev fra arkitekten av 19. juli 1957 gjengis bak i boka.
17) Brev fra arkitekt John Tverdahl, Trondheim, av 19. juli 1957 ang. tilbygg til Fore kapell. Et tilbud vedrørende tilbygg av 5. april 1957 (m/tegning) lyder på 9.340 kroner. Det inneholder et sakristi og et toalett, men ser ikke ut til å ha blitt satt i verk så snart. Menighetsrådet valgte i møte den 23. oktober 1957 en restaureringskomité som besto av Hans Tidemann, Peder Reinholdtsen og fru Karstensen. Vinteren 1958 kommer det brev fra biskopen til Fore menighetsråd med departementets godkjennelse av den planlagte utvidelsen, i tråd med arkitekt John Tverdahls forslag. Arbeidet bes om ikke bli igangsatt før kommunen har bevilget tilstrekkelige midler til formålet. I et møte i menighetsrådet den 11. januar 1958 ble det igjen valgt en arbeidskomité i anledningen restaureringen, iflg. skriv fra biskopen i Sør-Hålogaland (stiftsdireksjonen) skal denne bestå av medlemmer både fra menighetsrådet og kommunen. Menighetsrådet foreslo nå å utvide komitéen med sognepresten, med kontorsjefen og kommuneingeniøren som kommunens representanter. Fore menighetsråd presiserte at isolering av kirken måtte gå foran utsmykking! Dessuten går det tydelig fram andre behov, for samme høst slås det fast at det er behov for et nytt toalett i Fore kirke. 18) Brev fra Sør-Hålogaland Stiftsdireksjon, Bodø, av 31. januar 1958. Noe murerarbeid foregikk riktignok i forbindelse med kirken sommeren 1956 v/murer Johansen, men først i 1959 går det fram at en større restaurering foregår i Fore kirke. I februar måned var menighetsrådet, herredsteknikeren og kontorsjefen i Meløy kommune på befaring i Fore kirke for å se på restaureringsarbeidet. Det er opprettet en restaurasjonskomité, og denne hadde møte den 23. april. Formann Hans Tidemann ledet møtet. I et brev fra arkitekt John Tverdahl av 2. mars 1959 listes det opp hva han mener om ny belysning i Fore kirke. Han sendte for øvrig den 4. februar 1960 regning til Fore menighetsråd for sitt arbeid med saken, og han håpet menigheten følte seg tilfreds med kirken og det nye interiøret. Malerne Waade og Bostad var i aksjon i kirken på forsommeren 1959. Sak 1 Lysarrangement Tegninger og skriv fra arkitekt Tverdal, samt påtegninger av diverse instanser, ble gjennomgått. Det var kommet inn to anbud, fra Konrad Fjellgaard på kr. 2.750,- og fra Kåre Høgseth på kr. 2.748,-. Komitéen bestemte seg for å se litt nærmere på kirka og var på befaring sammen med Johan Jørgensen fra everket, som var tilkalt som sakkyndig, i det de innkomne anbudene ikke gav et helt klart bilde av hva de omfattet. Enst. vedtak: 1. Galleriene Det settes opp lyspunkter for 1 stjerne på hver av skråhimlingene, det vil si 2 lyspunkter på hvert galleri. 2. Belysning i koret Det settes av boks i hvert sakristi for eventuelt senere montering av lys i korbuen.
3. Strøminntak m. v. Det blir å anlegge helt nytt inntak, som utføres 3 x 35 Amp. Fra inntaket legges hovedkabel 3 x 10 til måler (3-faset) som anbringes i låsbart sikringsskap ved inntaket. Etter måleren settes opp hovedsikringer 3 x 35 Amp. Installasjonen fordeles best mulig på alle tre faser. Låsbart bryterskap monteres i gangen, på venstre side av inngangsdøren. Rør fram til lysekronene skal avsluttes i boks med solide fester for oppheng. Sikringsskapet skal gi rikelig plass for anbringelse av måleren og sikringer, og kursene må merkes oversiktelig. Når installasjonen er ferdig, skal det leveres ett sett tegninger, ajourført slik installasjonen er utført. I anbudet må det være spesifisert at summen innbefatter alt materiell, skyssutgifter, sosiale utgifter, omsetningsavgift m. v. Videre må det være anført om installatøren forutsetter å overta noe av det gamle materiellet, så som skap og bokser m. v., og i tilfelle hva det er regnet med å gi for dette. På basis av dette anmodes begge anbyderne om å komme med en eventuell korrigering av sine anbud. Sak 2 Maling av kirken Det ble referert skriv av 24. mars 1959 fra de to kirkemalerne Waade og Bostad, hvor det antydes at utgiftene med malingen vil dreie seg om Arbeidspenger kr. 8.000,- Malervarer kr. 1.500,- I tillegg kommer reisegodtgjørelse og opphold. Arkitekt Tverdal har i påtegning av samme dato anbefalt malerne på det beste til utførelse av arbeidet. Enst. vedtak: Restaurasjonskomitéen antar malerne Waade og Bostad til arbeidet, som blir å sette i gang så snart det lar seg gjøre, og senest fra det tidspunkt det elektriske arbeidet er ferdig, slik at kirken kan være helt ferdig til konfirmasjonen den 12. juli 1959. Samme komité hadde møte den 4. mai. Da forelå det skriv både fra Høgseth og Fjellgaard, hvor det under henvisning til de foreslåtte endringer var gitt korrigert anbud: Kåre Høgseth kr. 2.499,- Konrad Fjellgaard kr. 2.750,- Høgseth skulle dessuten overta det demonterte brukte materiell som var brukbart, etter netto innkjøp 20 %. Høgseths anbud ble antatt og anbudskontrakt oppsatt. Ei ny stor lysekrone sto også på programmet, og det ble gjort vedtak om anskaffelse av flaggstang/-stenger utendørs snarest råd. I et møte den 23. oktober 1959 refererte man omkostningene ved restaureringen som hadde foregått, som viste en utgift på ca. 32.000 kroner. Det var budsjettert med 37.000 kroner. Året etter ble det bestemt at det skulle henges opp tilpassede bilder av alle sogneprestene som hadde vært i Meløy, i prestesakristiet, og at en måtte finne passende bilder til utsmykning på veggene i barnesakristiet.
Høsten 1960 gjennomgikk tårnet på Fore kirke en større reparasjon. Siden lekkasjen i kirketårnet ble rapportert av menighetsrådets formann, hadde det gått ca. 2 år, og først nå hadde herredsteknikeren vært og sett på saken sammen med blikkenslager I. Boldevin. Det viste seg at en del av trobordene hadde tatt skade og måtte utskiftes. Anslagsvis ville denne reparasjonen komme på ca. 10.000 kroner. Av dette var det budsjettert 5.000. Saken ble ansett så alvorlig for kirken at her måtte gjøres noe straks, og Fore menighetsråd innrapporterte saken til Meløy formannskap. Hele tårnet ble nå tekket på nytt med kopper. Nye vinduer ble også satt inn. I det hele tatt foregikk det på denne tiden en omfattende restaurering av Fore kirke. Det går fram av diverse prisoverslag: Prekestol/klokkerstol ca. kr. 4.200,- Alterring kr. 2.274,- El. inst. (arbeid og materiell) kr. 2.499,- Lampeholdere kr. 570,- Malerarbeid kr. 9.500,- Diverse listverk kr. 1.050,- + regning fra arkitekt John Tverdahl Moen vannverk tilbød høsten 1962 Fore menighetsråd tilknytning til vannverket for Fore kirke og det tiltenkte menighetshuset, mens rådet ville undersøke nærmere med både Moen vannverk og Reipå vannverk om de respektive vannverks betingelser før de tok standpunkt. Midt på 1960-tallet arbeidet man nok en gang med planer om tilbygg til Fore kirke som skulle romme prestesakristi, barnesakristi, toalett, garderobe m. v. Dette arbeidet var beregnet til å koste ca. 100.000 kroner og ble påbegynt i 1966. På denne tiden hadde man også innsett at de trafikale forhold ved Fore kirke ikke holdt mål. Flere og flere hadde nå egen bil som transportmiddel, og det ble påkrevet å skaffe parkeringsplasser. Derfor tok menighetsrådet på Fore opp dette som egen sak i møte den 27. januar 1965, og det gjaldt rett og slett utplanering av en bilholdeplass ved kirken. Formannen, Hans Tidemann, fikk i oppdrag sammen med Johan Abrahamsen, Reipå å forhandle med grunneieren, Hans Brun, om ervervelse av nødvendig tomt til parkeringsplass i forbindelse med tomten til det planlagte menighetshuset. Disse to sakene burde samordnes og planlegges nærmere, og derpå forelegges fylkeshagearkitekten til uttalelse. På et møte i menighetsrådet den 12. april i 1965 ble det valgt en byggekomité med hensyn til det videre arbeid, samt på grunn av at det forelå flere tegninger og beregninger for dåps- /brude- og prestesakristi. Sommeren 1969 hadde man endelig ettertrykkelig erkjent at parkeringsforholdene ved Fore kirke lenge ikke hadde vært så bra. Til og med hadde man observert biler parkert inne på selve kirkegården, og det ble ansett nødvendig med skikkelig inngjerding og port. Sognepresten sendte et brev om dette til Fore menighetsråd, og formann Johan Abrahamsen sendte brevet videre til Meløy kommune. Det kom svar på henvendelsen fra rådmannen i Meløy: En viser til Deres skriv av 28. juni 1969 vedrørende kirkegårdsport og parkeringsplass ved Fore kirke. Som bilag fulgte skriv fra sogneprest Askvik, datert 23. juni 1969, vedrørende samme sak. Saken ble tatt opp til behandling i Meløy formannskap i møte den 13. august 1969, og formannskapet fattet da slikt enstemmig vedtak under sak 335/69: 1. Kirkeporten oppsettes av byggmester Leif Brun så snart som mulig. Den er innkjøpt og betalt av Brun personlig. 2. Av budsjettmessige grunner kan parkeringsplassen ved kirken ikke opparbeides i år, men vil bli tatt opp på neste års budsjett.
Ørnes, den 18. august 1969 Rådmannen i Meløy Bj. Sørfonden (sign.) Sommeren 1973 forelå en rekke punkter for utbedring i Fore kirke fra Brannstyret: 1. Benkavstand måtte overalt i kirken økes til minimum 1,00 meter. Avstanden skulle måles fra fast hylle på benk til bakenforliggende ryggstø. 2. Dør til toalett ved orgelgalleri måtte beskyttes mot bakenforliggende reflektorovn, eventuelt måtte det monteres dørstopper eller at ovnen ble flyttet. 3. Alle toføyede utgangsdører skulle kunne åpnes innenfra med ett grep. 4. Skjermbrett mot ovn nede i kirkekoret burde festes til golvet. 5. Nødlys måtte monteres over alle utganger, også utgang gjennom det gamle barnekammeret og prestekontoret. Denne rapporten ble først overlatt Stiftsdireksjonen til uttalelse og senere oversendt Meløy kommune med anmodning om å få manglene rettet. I følge en rapport fra kommuneingeniøren våren 1974 måtte det snarest utføres diverse reparasjoner på kirken. Det ble foretatt takst som i samlet sum kom seg på ca. 15.300,00 + moms, men man ble enige om å søke om ekstrabevilgning på det halve for reparasjon over tak (løsnet takstein), et vindu mot sydvest og diverse reperasjon av vegger, gjenkledning av 2 stk. vindusåpninger på sydvegg, ei glassrute i tårnet og noe oppkitting og maling av vinduer for øvrig. Da det ikke kom svar på henvendelsen, ble det besluttet kun å utføre det aller nødvendigste. En kjørebro for funksjonshemmede ved hovedinngangen til Fore kirke var under planlegging allerede høsten 1982, men det må ha blitt lagt på is noen år. I et menighetsrådsmøte den 14. mars 1986 vedtas det å søke Stiftsdireksjonen om godkjenning av å montere en slik kjørebro. Behovet var blitt framsatt, og man innså viktigheten av en slik prioritering. Sør- Hålogaland Stiftsdireksjon godkjente sommeren 1986 en slik anretning og dette ble også anbefalt av domprosten i en ekspedisjon av 13. mai s. å. Tegninger forelå og var vedlagt saken. Men forutsetningen for godkjenning var at det bare var selve brodekket som var av galvanisert strekkmetall, og at gelenderet ble i smijern, av samme utførelse som eksisterende trappegelender og håndlist. I 1994 hadde Fore kirke ropt etter maling i lang tid, og endelig tok man fatt på slik oppussing. Problemet hadde vel hovedsakelig tidligere vært å få malingen til å sitt på den glatte bordkledningen. Det ble nå gjort særlig grundig forarbid med tanke på dette. Firma H. Engen utførte arbeidet. Fore og Meløy menighetsråd gjorde i desembermøtet 1999 følgende vedtak, med tanke på Fore kirkes utviklingspotensiale: 1. Det opprettes et utvalg bestående av: Gudveig Haugland, Helga Hanssen, Berit Selstad Hegle og soknepresten. Berit Selstad Hegle innkaller til første møte. 2. Menighetsrådet ber utvalget utarbeide et konkret forslag til hvordan området under galleriet kan gjøres i stand med tanke på plassering av lysglobe og bord, stoler og annet utstyr. Forslaget legges fram for menighetsrådet.
3. Utvalget får også mandat til å vurdere hvordan Fore kirke kan innredes mer funksjonelt med tanke på en større oppussing forhåpentligvis til 100-årsjubiléet i 2009. Vinteren 2000 sto et flott nyoppusset dåpssakristi ferdig, innbydende og med gode farger. Med midler fra fellesråd, menighetsråd og litt gaver fikk man mulighet til å pusse opp rommet og gjøre det litt mer trivelig for dem som skulle bruke det. Når det gjaldt lyssettingen i kirken, var teknikkens tidsalder i fokus. Ikke bare hørselen er en viktig sans under kirkesøkningen. Det visuelle er også i en kirke av største betydning. Ofte kan lyset være for sterkt særlig på kveldsgudstjenester. Dette går ut over stemningen. Det er også viktig med spotlighter slik at en kan styre lyset dit en vil spesielt når kor synger i kirken. Flere ganger ble det konferert med kirkekontoret om behovet for bedre lys i Fore kirke både lysdemping og spot, og hver gang strandet det på økonomien. En dag vinteren 2004 kom Svein og Solfrid Skau med en gave til Fore kirke som skulle være et minne om deres sønn Arne Jakob, som mistet livet vinteren 2003. Han eide en veteranbil som de hadde solgt for 5 000 kroner, og dette beløpet ønsket de skulle gis til et spesielt formål i Fore kirke. Foreldrene syntes forslaget om bedre lyssetting var en god idé. Dette passet i grunnen godt for Arne Jakob han var et lys i deres liv, og han hadde også vært opptatt av lyset. Under konserten til lovsangkoret Nordlys ( Visst skal våren komme ) noe senere var 8 spotlighter montert opp under i taket. Alle de 40 sangerne var godt opplyste på en myk og behagelig måte. Senere ble det montert lysdempere for hovedlyskronene. På nesten hver eneste gudstjeneste i Fore kirke har det i lange tider vært servert en enkel kirkekaffe bak i kirken. Tidligere ble kaffen kokt i kjøkkenet framme i kirken ved siden av koret. Dette rommet var ganske vanskelig å komme til under gudstjenesten, og derfor upraktisk. I 2006 ble det lagt inn et minikjøkken med overskap på den ene veggen i dåpssakristiet, og hele rommet ble malt. Her kan en trakte kaffe, også etter at gudstjenesten har begynt, og kaffekokerne trenger derfor ikke å tilpasse alt til å skje før gudstjenesten. Kirkekaffen er viktig og et populært tiltak. Folk har lyst til å treffes og prate, det får på en måte den gamle kirkebakken til å fungere ennå. 75-ÅRSJUBILEUM Onsdag, den 7. juli 1909 ble Fore kirke vigslet. Det betydde at menigheten sommeren 1984 kunne feire sitt 75-årsjubileum, og det ble gjort til gagns! Like etter nyttår 1984 ble det slått fast at jubiléet skulle markeres, og at biskopen i særdeleshet skulle inviteres. Fore menighetsråd skulle fungere som hovedkomité. Man hadde jo det håpløse orgelet i baktankene og ønsket innerlig at et nytt skulle være på plass til 75-årsjubiléet. I den forbindelse ble det også skrevet brev til firma og bedrifter og gjort oppmerksom på arrangementet som også hadde med en kirkekonsert på programmet... I forbindelse med overnevnte jubileumsfeiring vil det på konserten bli tatt opp offer til nytt orgel i Fore kirke. Et fullverdig orgel vil kunne inspirere til å gi mulighet for en større og bedre musikalsk aktivitet. En har f. eks. tenkt seg at den rike korvirksomheten innenfor menighetens grenser kunne bli motivert til å ta fatt på større utfordringer når det blir mulig med skikkelig orgelledsagelse. Det vil også bli mer attraktivt både for tilreisende kor, toppkvalifiserte organister og sangsolister å gjeste oss med konserter når de vet at de kan få benytte et godt pipeorgel. Fore menighetsråd ville føle en stor og oppriktig
glede og takknemlighet om også Deres firma kunne se noen mulighet for å gi en sum stor eller liten til dette formål. Med vennlig hilsen Fore Menighetsråd I møte den 23. mars ble man enige om å invitere følgende personer til festgudstjenesten: Ordfører, rådmann, formannskapet, de tidligere prestene Bergem, Askvik og Erlimo, Olaus Neverdal (tidl. klokker), Erling Alvik og Fridtjof Andersen (tidl. organister), Aksel Pettersen og Idar Andersen (tidl. kirketjenere), pastoren i Nordre Meløy frikirke, forstanderen i Pinsemenigheten Neverdal, menighetsrådsmedlemmene i Glomfjord, Halsa og Meløy, Kristoffer Nilsen (sjåfør på kirkebussen), årets 50-årskonfirmanter, skolesjefen, distriktslegen og formannen i kulturstyret. Det skulle settes opp buss til gudstjenesten på søndag og det ble diskutert bevertning. Menighetsrådet, med Helga Hanssen som formann, hadde lagt opp til en flott jubileumsmarkering med kirkekonsert lørdag, den 16. juni kl. 18.00 der sang- og musikkrefter både lokalt og utenbygds fra deltok, blant annet Fore Barnekor. Søndag, den 17. juni (Treenighetssøndagen) var det festgudstjeneste. Kirken var fylt til trengsel, både av offisielle gjester og allmuen. Denne søndagen ble det ikke holdt gudstjeneste noe annet sted i prestegjeldet. Dessverre ble det ikke sånn som alle hadde ønsket, at man skulle få innvie et nytt orgel samtidig, men det ble da i hvertfall ved jubileumsfeiringen tatt opp det planlagte offer til formålet. Festgudstjenesten var krydret med både kor og korps, biskop Fredrik Grønningsæter preket og sogneprest Svein Orstad og res. kap. Torbjørn Olsen assisterte. Dette var Grønningsæters første offisielle kirkebesøk i Meløy. Biskop Fredrik Grønningsæter holdt preken ut fra dagens tekst Jes. 6, 1-8: Jes. 6, 1-8 I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone,og slepet av hans kappe fylte tempelet. Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttende og med to holdt de seg svevende. De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet. Boltene ristet i dørtersklene når ropet runget, og huset ble fylt med røyk. Da sa jeg: Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene lepper og mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud! Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde med en tang fra alteret. Med den rørte han ved min munn og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper. Din skyld er tatt bort, din synd er sonet. Så hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg. Send meg! 19) Biskop Fredrik Grønningsæters tale ved 75-årsjubiléet for Fore kirke den 17. juni 1984.
Etter gudstjenesten var det samvær på Reipå skole. Meløy kommune var representert ved ordfører Konrad Fjellgaard og rådmann Ragnar Fagereng, og samværet ble ledet av formann i Fore menighetsråd, Helga Hanssen.