Skilt- og reklamevedtekter



Like dokumenter
Plateskilt Med plateskilt menes tette skiltplater, kasser eller søyler. Tekst/logo ligger vanligvis jevnt med overflaten.

VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. (OPPHEVELSE AV VEDTEKT GITT TIL BYGNINGSLOVEN AV )

VEDLEGG 5 UTFYLLENDE REGLER FOR SKILT OG REKLAME

BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE (revidert pbl 11-9 pkt. 5). (Vedtatt av kommunestyre den

VEDLEGG 1 BESTEMMELSER OM SKILTING Planbestemmelser Kommuneplan for

Utkast til skiltvedtekter for

VEDTEKT KUNNGJORT... KAP. 1 1 Formål Formålet med vedtekten er å la utforming av skilt og reklame skje på bygningenes og omgivelsenes premisser slik

Skal du montere skilt eller bare henge opp noe reklame?

Balsfjord kommune for framtida. Skiltvedtekter for. Balsfjord kommune

Skilt og reklame Før, nå og i fremtiden. Komite for miljø og byutvikling PW

RETNINGSLINJER TIL VEDTEKT TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. Kommunen kan kreve at det utarbeides en samlet skiltplan for hele bygningen ( 1.

Melding til kommuneplankomiteen /10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT

HVORFOR FOKUS PÅ SKILT OG REKLAME?

2. Verkeområde Alle skilt- og reklameinnretningar i Voss kommune er omfatta av skiltføresegna, det same gjeld markiser på forretningsbygg.

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

KDP TYNSET TETTSTED 1.17: BESTEMMELSER OG VEILEDNING FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER. Tynset kommune

Norsk Standard NS 3041: 2007 BEGREPER DEFINISJONER. Skilting Veiledning for plassering og detaljer

VEDTEKT/FORSKRIFT MED RETNINGSLINJER OM SKILT- OG REKLAME I OSLO ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 74 NR. 2 OG 107

Veileder for Skilt- og reklameinnretninger

BESTEMMELSER OG VEILEDNING FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER. Elverum kommune

KDP TYNSET TETTSTED 1.17: BESTEMMELSER OG VEILEDNING FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER

Verdal kommune Sakspapir

SØKNAD OM DISPENSASJON Jfr. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 kap 19. (pbl.)

Kapittel 5. Grad av utnytting

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /10 Kommuneplankomiteen /10

BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I ASKER KOMMUNE, datert

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT

SAKSFREMLEGG GNR 133 BNR 29 - HOLLANDVEIEN 34 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV TIL SALTAK. RAMMETILLATELSE FOR NY BOLIG

1. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som er plankartet er vist med reguleringsgrense.

Nye byggeregler. Dispensasjon

BESTEMMELSER OG VEILEDNING FOR SKILT - OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Saksframlegg. Saksb: Kari Senderud Arkiv: HEIGB 41/114 16/ Dato:

Vedtekt til pbl. 107 jf. 3. Vedteke av Eid kommunestyre KS-sak 08/08

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /67 Saksbeh.: ULSA Emnekode: - Kopi til:

Kva er melde-/søknadspliktig?

SVAR PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA OPPFØRING AV TERRASSE 71/074 - MIDT-NORGE EIENDOM AS

Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Skiltvedtekter Lom kommune

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER

GBNR. 12/ KLAGE PÅ AVSLAG PÅ DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG

Rekkefølgekrav om vegtiltak - Hellige håndbøker eller handlingsrom? Sindre Lillebø, seksjonssjef Plan og forvaltning Bergen, Vegavdeling Hordaland

DETALJREGULERING «KROKEN»

GBNR 3/186 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD

Kapittel 1. Felles bestemmelser

GBNR 19/33 - HANØY - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM ENDRING AV NAUST

173/390 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE MOT VEI

GBNR 9/61 - RIVING AV EKSISTERENDE FRITIDSBOLIG OG OPPFØRING AV NY ENEBOLIG M/TILHØRENDE UTOMHUSANLEGG - BEHANDLING AV SØKNAD

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom - GB 38/69 - Åloneset 131

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel:

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GREFSTAD VESTRE.

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/ Silje Marie Raad

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - brygge og sjøbu - GB 28/416 - Rauna

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Bygningsrådet har fått seg forelagt klage på vedtak i delegasjonssak nr. FBR ETT 4805/10.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

AVSLAG SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK Vedtaket er gjort etter delegasjon jfr. kommunestyrets vedtak dat

SAKSFRAMLEGG. Endelig fradeling og kartforretning må avvente til klagefristen på dette vedtak er gått ut.

Sak 7/10 Klagesak til bydelsutvalg - Thorvald Meyers gate 73

BYGGESAK OVER DISK INFORMASJON OG SØKNADSPAPIRER. melding om garasjer under 70 m². Et tilbud i Sørum kommune fra for

BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR DELFELT IV OG V STRANDKANTEN NORD. PLAN NR 1595

BEBYGGELSESPLAN FOR EGEBERGKVARTALET. Arkiv nr. 158 Egengodkjent dato , M/U sak 74/00 BEBYGGELSESPLAN I FARGER ARKIVERTE KART:

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2026 SNR gnr. 156 bnr. 48 gnr. 144 bnr. Dag Præsterud

Forslag til reguleringsplan for naustområde Ørland, del av gnr 305 bnr 2 og 7. Vindafjord kommune. Naustområde Ørland

Regler for bruk av offentlig veg- og gategrunn ved plassering av container, lift, kranbil og stillas mv. i Alstahaug kommune

Forskrift om endring i vedtekter til plan- og bygningsloven, Bergen kommune, Hordaland

VEDLEGG 1 SKILT- OG REKLAMEPLAN FOR OSLO FORSLAG TIL ENDRINGER OG TILLEGG I VEDTEKT/ FORSKRIFT MED RETNINGSLINJER.

materialer OG KARAKTERER

Regional planlegging Regional planstrategi

Utstyr på veglysmaster

DETALJ - REGULERINGSPLAN FOR ASPVEIEN 11 STAMSUND PLANBESKRIVELSE. sha v/åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: (i.h.h.t. bystyrevedtak 130/07)

DELVIS IGANGSETTINGS- TILLATELSE

SKILTMAL for. bygg. November Foto: Crestock.com

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

Kommuneplanen sin arealdel Skilt og reklame. Førde kommune Ei drivkraft med menneska i sentrum

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ M70 DRAMMEN

Delegert vedtak Plan og forvaltning Vår dato Vår ref. Deres ref SVMO/2016/517-9

Høringsforslag juni 2006

Bestemmelser i tilknytning til. REGULERINGSPLAN FOR MØLLNVEIEN i Fauske kommune 1 GENERELT

Planbestemmelser. 1 av 6 KOMMUNEDELPLAN FOR HOMMELVIK SENTRUM. Dato for siste revisjon: Dato for kommunestyrets vedtak:

SØKNAD OM TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK I LUNDEGEILEN, FAGERHEIM OG BREKKEMARKÅ

Vedr. høring endringer i byggesaksforskriften og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato. Arkivsaknr. 12/ GNR 98/ TRMY

RAMMETILLATELSE - GNR/BNR 7/449 - RIVE EKSISTERENDE BOLIG + NY BOLIG + GARAJE + BOD

Utfordringer for press- og

SØKNAD SKILTING / DISPENSASJON SKILTING -VEDLEGG B-1 (Q-1)

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/11 10/1953 BYGNING GNR 8 BNR KLAGE PÅ VEDTAK NYBORGVEIEN 25B

AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV EIENDOM Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap. 20.

TILSYNSRAPPORT. Oppdal kommune. Bakgrunn for tilsynet. Plan og forvalting. Varslet tilsyn/ befaring. Uanmeldt tilsyn/ befaring

SAKSPROTOKOLL - PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 680/09, OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG (BYGG 2) PÅ GNR. 127/58 NEDRE HAUGE.

Saksframlegg. Klagen tas delvis til følge. Vedtak i delegasjonssak nr. FBR IT 3376/07, opprettholdes delvis.

Ny dispensasjonsbestemmelse

VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVA 107 SKILTVEDTEKTER FOR STRANDA KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/1329 SNR gnr. 32 bnr. 1 Dag Præsterud

Transkript:

Skilt- og reklamevedtekter UTKAST TIL REVIDERTE SKILT- OG REKLAMEVEDTEKTER FOR NARVIK KOMMUNE. NOVEMBER 2010. 1

1. Generelt Formål: Plan- og bygningslovens 30-3 sammen med denne vedtekten setter rammer for bruken av skilt og reklame i Narvik kommune. Formålet med vedtektene er å få skilt- og reklameinnretninger til å bidra til et estetisk godt, funksjonelt og trafikksikkert utemiljø. 1.2 Skilt og reklame skal ha en utførelse som ivaretar estetiske hensyn. Ved plassering av skilt og reklame skal det tas hensyn til bygningens utforming og evt. bevaringsverdi, utearealenes organisering og nabolag. Forholdet til allerede oppført skilt og reklame på bygningen/ eiendommen skal spesielt vurderes. 1.3 Definisjoner: - Skilt: Innretning med informasjon om stedlig virksomhet, som ikke inneholder reklamebudskap. - Reklame: Innretning for formidling av budskap om varer, tjenester eller arrangementer. - Sentrum: Områder avsatt til sentrumsformål i kommunedelplanene for Narvikhalvøya og Bjerkvik 1.4 Kommuneplanens arealdel med tilhørende kommunedelplaner for Narvikhalvøya og Bjerkvik er utgangspunkt for inndelingen av kommunen i ulike områder etter formål. 1.5 Hjemmel: Vedtektene er gitt med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-9, pkt. 5. Vedtektene er saksbehandlet etter kapittel 11 i samme lov. 2. Søknad, tillatelse, dispensasjon 2.1 Oppføring av skilt og reklame, herunder alle faste og midlertidige innretninger i eller rettet mot det offentlige rom, er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens 30-3. For de samme innretningene og skilt- og reklameinnretninger rettet mot trafikken, kan i tillegg veglovens 33 komme til anvendelse. Unntak: Skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m22 som monteres flatt på vegg. Unntaket omfatter ikke montering av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade. Øvrige regler i plan- og bygningsloven og i denne vedtekt skal ivaretas av tiltakshaver. På/i bevaringsverdige bygninger og områder kreves likevel tillatelse. 2.2 Dispensasjon fra denne vedtekt kan gis ved grunngitt søknad. Begrunnelser for at det kan gis dispensasjon kan knyttes opp mot estetiske hensyn, slik som spesielt god kvalitet i utformingen og at tiltaket vil være godt tilpasset eller til berikelse for stedet. 3. Reklame: Områdehensyn 3.1 Reklame kan tillates: - I sentrumsområder i forbindelse med offentlig møblering (busskur, infotavler, benker, søppelbokser etc.). - I næringsområder og områder med blanda formål (bolig/næring). 2

3.2 Områder hvor reklame ikke tillates: - I eller mot grøntområder; landskap-, natur-, frilufts- og friområder (parker, lekeplasser, grøntdrag etc.). - Ved eller mot fjorden eller ved plasser i byområdene (Rådhusplassen, Parkanlegget inne på Torvområdet, Parkhalltaket), på eller i offentlige og bevaringsverdige bygninger og områder. - Boligområder. Unntak: Mindre reklame på forretninger, kiosker og offentlig møblering kan likevel tillates i den grad dette ikke sjenerer beboere i området. - Ved eller rettet mot inn- og utfartsårene. Unntak: Reklame i forbindelse med offentlig møblering kan tillates. - Ved offentlig vei tillates ikke frittstående reklame. 4. Skilt og reklame; plassering på bygning eller eiendom 4.1 Skilt og reklame skal tilpasses bygningens arkitektur og ikke dekke over fasadeelement som gesimsbånd, vindu, søyle, dekorelement el. Lysende skilt- eller reklameinnretninger skal ikke være til sjenanse for boliger. 4.2 Skilt: - Skilt skal plasseres mellom 1. og 2. etasje eller på 1. etasje som fasadeskilt og/eller uthengtskilt; som hovedregel ett fasadeskilt og ett uthengtskilt pr. virksomhetsfasade. Unntatt fra dette er områder med næring, kjøpesentre og bygninger med en viktig allmenn/offentlig funksjon. - Skilt på eller over gesims tillates ikke. - Uthengtskilt kan stikke maksimalt 1 meter ut fra fasadeliv. Avstand fra fortau/ bakke til skiltets underkant skal være minimum 2,65 meter. - Hvor det er flere virksomheter skal virksomhetskiltene samles og utformingen samordnes. 4.3 Reklame: - Reklame på vegg skal være plassert under bygningens 3. etasje og med klar avstand fra flatens ytterkanter. Unntak kan gis for reklame malt direkte på vegg. Reklame tillates ikke over gesims eller på markiser. - Reklametavler og frittstående reklameinnretninger kan bare oppføres etter samlet plan for plasseringer i hele kommunen. Samlet plan utarbeides av den enkelte reklameformidler/tiltakshaver og godkjennes av kommunen. 4.4 Kommunen kan kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område. Dette gjelder spesielt: - Når omfanget og typen av eksisterende skilt og reklame på bygningen/ eiendommen tilsier en opprydding. - Ved nybygging. - Ved oppføring av frittstående skilt- eller reklameinnretninger. 4.5 Løsfotskilt eller -reklame tillates ikke med mindre det begrenses til ett skilt i moderat størrelse pr virksomhet som plasseres i virksomhetens umiddelbare nærhet og ikke er til hinder for alminnelig ferdsel. 3

4.6 Flagg, vimpler og bannere med kommersielt innhold tillates ikke med mindre det kan knyttes til en tidsbegrenset begivenhet. Vimpler med firmalogo kan i spesielle tilfeller tillates for å profilere enkeltbedrifter. 5. Utforming av tiltaket 5.1 Skilt skal ha en utforming som er god i seg selv og tilpasset bygningenes arkitektur og områdets egenart. - Transparente løsninger, dvs. frittstående eller påmalte bokstaver, konturskårne logoer o.l., anbefales. - Sammenhengende horisontale bånd av plateskilt eller lyskasser tillates ikke. - Bakgrunnsfargen på plateskilt og lyskasser skal være nøytral og neddempet. - Blinkende og/eller skiftende skilt eller reklame tillates ikke. 5.2 Det skal tilstrebes en ensartet belysning og utførelse på skiltene på samme bygning eller bygningsrekke. 5.3 Folie på vinduer tillates ved transparente løsninger eller ved løsninger der mindre enn 1/3 av vindusflaten blir overdekket. Der avblending av vindu er nødvendig, skal en slik avblending ikke brukes til reklame eller profilering av virksomhet. 5.4 Skilt og reklame skal underordne seg rammene som bygningen og området gir og ikke virke dominerende. 6. Vedlikehold og teknisk utførelse 6.1 Skilt og reklameinnretninger må tilfredsstille kravene til mekaniske påkjenninger, og de må vedlikeholdes. Løse plakatrester skal snartest mulig overklistres eller fjernes. Belysningsarrangement som ikke fungerer fullt ut, skal slukkes inntil vedlikehold er utført. Tavler som ikke er i bruk skal rengjøres eller fjernes. Stativer som ikke er i bruk skal fjernes. 7. Pålegg om fjerning eller endring 7.1 Kommunen kan gi pålegg om fjerning eller endring av skilt- og reklameinnretninger i hht. plan- og bygningslovens 30-3 og 32-3. 4

Veileder for utendørs skilt og reklame i Narvik Skilt og reklame finnes i våre daglige omgivelser og kan ses på som en del av vårt kulturuttrykk. Ulike typer av utforming og mangelen på samordning i forhold til omliggende miljø kan imidlertid føre til at skilt og reklame blir et visuelt problem. Narvik kommune har utarbeidet et sett med vedtekter som setter rammer for bruken av skilt og reklame. Målsettingen er å få skilt og reklame til å bidra til et estetisk godt og funksjonelt utemiljø. Vedtektene er hjemlet i plan- og bygnings lovens 11-9, pkt. 5 og er juridisk bindende. Denne veilederen er tenkt å fungere forklarende og utfyllende til skilt- og reklamevedtektene. Veilederen er delt inn i tre deler; - innledningen gir en definisjon på typer av skilt og reklame - hoveddelen kommer inn på områdehensyn og plassering, utforming og størrelse av skilt og reklame - siste del tar for seg plan- og bygningslovens krav til søknad. Definisjoner Skilt Med skilt menes utendørs innretninger som annonserer for egen eller stedlig virksomhet, herunder også logofarger og designelementer o.l., og som ikke inneholder reklamebudskap. Dette gjelder også samme type innendørs innretninger der budskapet er rettet mot utsiden. Reklame Med reklame menes utendørs innretninger som brukes til å annonserer for varer, tjenester eller arrangementer. Reklamebudskapet kan være fast eller utskiftbart. Dette gjelder også samme type innendørs innretninger der reklamebudskapet er rettet mot utsiden. Plateskilt Med plateskilt menes tette skiltplater, kasser eller søyler. Tekst/logo ligger vanligvis jevnt med overflaten. Reklametavle Med reklametavle menes tett plate/kasse/søyle for montering av fast eller utskiftbart reklamebudskap (f.eks. boards ). Løsfotskilt- og reklame Med løsfotskilt og -reklame menes flyttbare innretninger for plakater, vimpler, flagg, vippeskilt, vareeksponering mm. Utforming og sted Hvilke typer og utforminger av skilt og reklame som kan tillates, er betinget av hvor tiltaket er tenkt plassert. Skilt og reklame skal tilpasse seg områdets egenart og bygningens arkitektur. 5

Tilpasning er således et nøkkelbegrep mht. utformning av skilt og reklame. Tiltaket må tilfredsstille lovpålagte estetiske krav (pbl 30-3, gjeldende vedtekt og retningslinjer). I enkelte områder anbefales ikke oppført reklame. Ved oppføring av nye skilt eller reklametiltak bør en spesielt vurdere omfanget og typen skilt og reklame som allerede befinner seg på eiendommen/bygningen. Områdehensyn De ulike områdene av kommunen har ulik tåleevne når det gjelder bruken av skilt og reklame. Her behandles overordnet hvilke hensyn som bør tas i forskjellige typer av områder. Utgangspunktet for inndelingen i områdetyper etter formål er kommuneplanens arealdel. Det vil i mange tilfeller være hensiktsmessig å utarbeide mer detaljerte retningslinjer eller planer for bruk og utforming av skilt og reklame på et enkelte sted, som en større bygning, et kvartal eller gateløp. Sentrum og bydelssentra I sentrum og senterområdene er skilt og reklame en naturlig del av miljøet. Bruk av lysende skilt og reklame kan være med bidra til et tryggere og mer levende sentrum etter stengetid. Vindusutstillinger eller belyste lokaler gir ofte den beste profileringen. I sentrum er det de myke trafikantene som er prioritert; reklamen bør rettes mot og tilpasses disse, boards el. bør unngås her. På spesielle steder, som ved plasser og torg, bør det utvises ekstra varsomhet. Næringsområder Næringsområdene tåler som regel større og flere skilt- og reklameinnretninger enn andre områder, dette har sammenheng med områdenes store dimensjoner og ofte røffe karakter. Skilt som er plassert ved felles vei eller som på annen måte er løsrevet fra bedriften, bør samles i felles skilttavler. Boligområder Reklame i eller rettet mot boligområder bør ikke tillates. Stedlig virksomhet (kiosker, dagligvarebutikker) kan i begrenset omfang reklamere for egne varer og aktiviteter. Områder med blanda formål Når et område inneholder ulike typer av arealbruk, gir dette seg svært ofte også uttrykk i stor variasjon i bygningstyper, etasjehøyder etc. Enkelte områder vil dermed ha lavere tålegrense i forhold til skilt og reklame enn andre. De ulike virksomhetene må ved annonsering ta hensyn til boliger i samme område, bl.a. må en passe på at belyste eller lysende skilt og reklame ikke vil være til sjenanse. I et uensartet bygningsmiljø vil en bevisst og enhetlig utforming av skilt kunne bidra positivt til området. Grøntområder (friområder. LNF -områder) I grøntområder, som parker, grøntdrag og natur- og kulturlandskap tillates det ikke reklame. Dette gjelder også reklame rettet mot slike områder. Naturvernloven forbyr bruk av reklame utenfor tettbygd strøk. Trafikkområder Innfartsveiene (inkl. jernbanelinjene) er attraktive områder for reklame, bruken av reklame her bør begrenses. Også vegloven setter begrensinger for muligheten til å sette opp skilt og reklame langs vei. 6

Spesialområder I enkelte områder av Narvik bør det utvises særlig vaktsomhet når det gjelder skilt og reklame. Dette er områder som med sin sentralitet, utforming eller funksjon er viktige og godt eksponerte/synlige steder for byen. I særdeleshet gjelder dette for: Rådhusplassen, Torgplassen og Parkhalltaket: På torgene bør det kun tillates reklame i forbindelse med vindusutstillinger og offentlig gatemøblering (busskur, sykkelstativ, infotavler el.). Skilt for virksomhet bør plasseres mellom 1. og 2. etg. eller på 1. etg., som uthengskilt eller plant med fasade. Skilt over gesims bør kun tillates her hvis utformingen er av særlig god kvalitet. På offentlige bygninger/i offentlige områder: Reklame bør ikke tillates. Unntak; ved kollektivknutepunkt i forbindelse med offentlig møblering og innen idrettsstadion. Ved sjøen: Reklame bør ikke tillates. Ved skilting for virksomhet må det tas særlige hensyn med tanke på skilttyper og utforming. Skilt bør ikke tillates over gesims. Lysskilt bør kun tillates i næringsområdet i Teknologibyen. Lyskasser tillates ikke. Bevaringsverdig bygninger eller områder: I eller ved bevaringsverdige og særpregede miljøer stilles det særlige krav til utforming og tilpasning. Det vises til områder avsatt til disse formål i kommunedelplanen for Narvikhalvøya. Reklame tillates ikke med mindre denne er utformet i særskilt overensstemmelse med bygningen eller området. Særskilt skjønn bør utvises i forhold til andre (uregistrerte) bevaringsverdige miljøer i kommunen. Plasseringen av tiltaket på bygningen/eiendommen Plasseringen av skilt og reklame på bygningen eller eiendommen har mye å si for hvor godt resultatet blir. Plasseringen skal ta hensyn til bygningens fasadekomposisjon (vindusplassering, etasjedeling, gesims m.m.) og eiendommens organisering. Ved plassering av skilt og reklame på bygning/eiendom må en spesielt vurdere: Omfanget av allerede oppsatt skilt og reklame på eiendommen/bygningen: - Eksisterende forhold kan tilsi at det er behov for en generell opprydding av skilt og/eller reklame før tillatelse til et tiltak kan gis. Typen skilt og reklame som allerede befinner seg på eiendommen/bygningen. - Uensartet skilt og reklame vil ofte virke skjemmende. I de fleste tilfeller kan imidlertid forskjellige tiltakshaveres logoskrift og - farger tillates. Generelt kan en si at: - Virksomhetsskilt bør plasseres mellom 1. og 2. etasje eller på 1. etasje som fasadeskilt og/eller uthengtskilt (uthengtskilt må være min. 2,65m. over fortau/gate); som hovedregel ett fasadeskilt og ett uthengtskilt pr. virksomhet/fasade. Uthengtskilt bør plasseres i god avstand fra hjørner. Virksomheter i 2. etasje og oppover skal informere om egen virksomhet gjennom felles skilttavler ved oppgang. Transparente løsninger med folie på vindu kan tillates. Skilt på tak er generelt sett dårlig bygningstilpasning. 7

- Skilt og reklame må ikke dekke over eksisterende åpninger eller nisjer i fasaden. Der plateskilt og lyskasser kan være aktuelle skilttyper bør disse som en hovedregel plasseres inn i nisjene i bygget og fylle ut og ha samme form som disse. Plasseres de i vindusnisjer, f.eks i øvre vindusfelt, skal de innarbeides i vinduskonstruksjonen, slik at dekklistene kan føres rundt og eventuelt igjennom (der det er flere skilt ved siden av hverandre). - Markiser bør tilpasses vindus åpningene. Navn på egen virksomhet skrevet på markisene tillates, men ikke reklame. - Reklame kan tillates på større flater (gavlfasader f.eks.), men skal ha klar avgrensning til fasadens ytterkanter. Reklame tillates ikke plassert over 3. etg. på en bygning. - Frittstående skiltinnretninger bør kun settes opp etter godkjent skiltplan. Det er spesielt viktig å ha innhentet veimyndighetenes tillatelse i slike situasjoner. Frittstående reklameinnretninger tillates ikke ved vei. - Løsfotskilt eller -reklame, dvs. ulike typer av midlertidige, flyttbare og frittstående skilt- og reklameinnretninger, tillates ikke. Unntak gis i gågater/torvområder, der ett frittstående skilt pr. virksomhet kan tillates i nærmere angitte soner. Størrelse, utforming og plassering skal avklares med kommunen. Utformingen av tiltaket Skilt og reklameinnretninger skal ha en utførelse som er god i seg selv og tilfredsstillende i forhold til omgivelsene. Fordi oppsetting av skilt og reklame som regel skjer etter at bygget er ferdig, er det viktig at utformingen tilpasser seg bygningens uttrykk. Krav til bygnings tilpasning kan lettest løses ved å bruke transparente løsninger, m.a.o. frittstående bokstaver, konturskårne logoer osv. - Transparente løsninger på fasader vil sjelden dekke til fasadene, bygningstekniske detaljer og ornamentikk, og det estetiske resultatet blir som oftest bedret. - Løsninger for skilt og reklame malt direkte på vegg el. gir ofte et vellykket estetisk resultat og kan med riktig utførelse være med å berike bygningen og området. - Plateskilt plassert i naturlige nisjer i bygget kan også tilfredsstille kravene til bygningstilpasning. Lyskasser bør utformes med tett aluminiums front, der bare bokstavene/logoen er utskåret i denne og gjennomlyst. Plateskilt eller lyskasser som danner sammenhengende horisontale bånd over hele eller flere bygninger tillates ikke. - Folie på vinduer kan som en hovedregel tillates i begrenset omfang, spesielt ved transparente løsninger. Det er allikevel ønskelig at vinduene fremstår som vinduer, og at det er mulig å se igjennom dem. Der det er tungtveiende grunner for å avblende vinduene, skal slik avblending være nøytral og neddempet og bare i begrenset omfang brukes til profilering av virksomheten. - Andre nøkkelbegreper er kvalitet og raffinement i utformingen. Det er viktig å sikre gode tekniske løsninger, kvalitetsmessig og riktig materialbruk (dette vil i stor grad være avhengig av bygningen: et treskilt på en bygning av betong og stål vil som oftest virke misforstått). Logofarger vil som oftest kunne godkjennes, spesielt ved transparente utførelser. I helt spesielle situasjoner bør det stilles krav til materialbruk og fargevalg uavhengig av virksomhetens logobestemte farger og utforming. 8

- Bakgrunnsfargen på plateskilt og lyskasser skal være nøytral og neddempet (ikke hvit) eller med samme fargetone som bakgrunnen/ veggen den er festet på. - På bygninger med flere leietagere bør det tilstrebes en ensartet utførelse på skiltene. Dette kan sikres gjennom utarbeidelse av en helhetlig skilt-/reklameplan for bygningen/eiendommen. - Belysning av skilt og reklame kan som en hovedregel tillates. På samme bygning bør det tilstrebes en ensartet belysning (m.a.o. enten neon eller spotbelysning). Det må tas spesielle hensyn i boligstrøk, slik at belysningen ikke virker sjenerende. Blinkende eller skiftende lys skilt eller -reklame tillates ikke. - Reklametavler lar seg som regel vanskelig tilpasse en bygning. For å få en tilnærmet tilfredsstillende løsning ved plassering av reklametavler, er det viktig å sikre tilstrekkelig luft mellom tavlene (f eks fire tavler i flagg der gavlveggen er stor nok, og slik at tavlene flukter med vindusrekker eller andre naturlige bygningstrekk), og at det er avstand mellom tavlene og bygningshjørner (min 0,5 m). Bruken av reklametavler bør begrenses; begrensningen ses i sammenheng med reklamefinansiering av gatemøblering. Størrelse Skilt og reklame må holde seg innenfor de rammer som bygningen og området gir. Dette betyr at størrelsen på skilt og reklame vil kunne variere fra bygning til bygning, og område til område. En variert bygningsmasse og store områdeforskjeller gjør det umulig å gi detaljerte retningslinjer for størrelsen på skilt og reklame. Man skal allikevel merke seg følgende: - Skilt knyttet til virksomheter i første etasje bør i bygater ikke være høyere enn 40 60 cm. Der bygningen har gesimsbånd hvor det er naturlig å plassere fasadeskilt, bør skiltet i sin helhet holde seg innenfor dette og med min 10 cm luft både over og under. - Uthengtskilt kan stikke max. 1 m ut fra fasadeliv. Skiltet må ikke strekke seg over flere etasjer. - Reklame må plasseres inn i omgivelsene, dvs. at reklamen skal fremstå som en underordnet del av en større helhet og ikke, pga. størrelse, lyssetting og utforming/fargebruk, dominere bygningene eller det uterommet de er plassert mot. - Man skal også unngå at en bygning, pga. egen utforming eller størrelse, mengden og typen av skilt og reklame plassert på denne, gjøres om til et eneste stort eksponeringslandemerke. Mengden av skilt og reklame på en bygning eller eiendom bør begrenses. Vedlikehold og teknisk utførelse Skilt og reklameinnretninger må tilfredstille kravene til mekaniske påkjenninger, og de skal vedlikeholdes. Løse plakatrester bør snartest mulig overklistres eller fjernes. Belysningsarrangement som ikke fungerer fullt ut, bør slukkes inntil vedlikehold er utført. Tavler som ikke er i bruk skal rengjøres eller fjernes. Fjerning av skilt eller reklameinnretninger Kommunen kan gi pålegg om fjerning eller endring av skilt- og reklameinnretninger ihht. plan- og bygningslovens 30-3 og 32-3 dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er 9

gitt for et bestemt tidsrom. Pålegg om fjerning gis når utformingen eller plasseringen virker hindrende, sjenerende eller skjemmende, i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Søknad Søknadsplikt Oppføring av skilt og reklame, herunder alle faste og midlertidige innretninger i eller rettet mot det offentlige rom, er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens 30-3 og 32-3. For de samme innretningene og skilt- og reklameinnretninger rettet mot trafikken, kan i tillegg veglovens 33 komme til anvendelse. Tillatelse til tiltak langs riks- og fylkesveier må innhentes fra Statens vegvesen; dette gjøres av kommunen i forbindelse med egen behandling etter plan- og bygningsloven. Øvrige regler i plan- og bygningsloven og i denne vedtekt skal ivaretas av tiltakshaver. På objekter og i områder fredet etter kulturminneloven eller registrert som bevaringsverdige kreves allikevel tillatelse. Søknad - fremgangsmåte og krav til dokumentasjon Søknaden skal dokumenteres i samsvar med krav i plan- og bygningsloven og forestås av en ansvarlig søker som skal godkjennes av kommunen. Ett-trinns søknadsbehandling er det som er vanligst ved skilt- og reklamesaker. Søknad om tillatelse til enkle tiltak kan også brukes. Bruk følgende fremgangsmåte ved søknad om tillatelse til tiltak: 1) Hent inn bakgrunnsmateriale (se henvisning bak), nabovarsle, finn søknadsform, evt. ha forhåndskonferanse med kommunen. Finn ut om tiltaket i tråd med intensjonene i kommunens veileder og vedtekter. 2) Innsendelse av søknad; Søknaden skal være komplett, jfr. krav til dokumentasjon i lov og forskrift. Spesielt viktig ved søknad om oppsetting av skilt og reklame er: - Situasjonskart med markering av tiltakets plassering. - Illustrasjon av tiltaket; fasadetegning (eller tilsvarende) av eksisterende og ny situasjon (mål 1: 100), foto av bygg/sted, gjerne fotomontasje av ny situasjon, målsatt detaljtegning (mål 1 :20) samt angivelse av farge, materialbruk, montering og evt. belysning. - Evt. kort redegjørelse for tiltaket; utførelse og montering hvis dette ikke er vist på tegning. - Gjenpart av nabovarsling. Grunneiers samtykke til tiltaket kreves også vedlagt søknaden. Ved søknad om enkle tiltak kreves naboers skriftlige samtykke. 3) Hvis søknaden er tilstrekkelig dokumentert og komplett, samt det omsøkte tiltaket ivaretar estetiske og funksjonelle hensyn, blir det gitt tillatelse til tiltaket. Behandlingstiden er avhengig av tiltakets art og omfang. Videre informasjon fås av Areal og byggesak i Narvik kommune. Hvis søknad og omsøkt tiltak derimot ikke oppfyller de overnevnte krav, vil kommunen gi tilbakemelding om dette. Kommunen stiller da krav til komplettering av søknad, endring av søknadsform og/eller endring av planlagt tiltak. Evt. kan det gis avslag på søknaden. 4) Endret søknad sendes inn. Endret søknad krever ny nabovarsling. 10

Ved søknad om tiltak som er særlig omfattende, kan det være hensiktsmessig å bruke en totrinns søknadsbehandlig (det gis først rammetillatelse, så igangsettingstillatelse). Evt. bruk av denne søknadsformen avklares med kommunen. 11