Hjortedata fra Otterøya i Namsos kommune 1997-211 Sett hjort, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Synnøve Ingulfsvann Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database som ivaretar data fra jakt på hjortevilt og opplysninger om fallvilt av utvalgte arter. Hjorteviltregisteret er et forvaltningsverktøy for kommuner og rettighetshavere. Etter forskrift om forvaltning av hjortevilt av 1.2.212 skal kommunene bruke Hjorteviltregisteret til lagring og rapportering av data. Informasjonen i Hjorteviltregisteret er tilgjengelig for alle. Sett hjort er et relativt nytt hjelpemiddel i hjorteforvaltningen og ble tatt i bruk på begynnelsen av 2-tallet. Elgforvaltningen har med suksess registrert sett elg- skjema siden 1985 og metoden anses i dag som en bærebjelke innen elgforvaltningen. Jegernes registrering og rapportering av sett hjort danner grunnlag for å beskrive bestandsstørrelsen, kjønnssammensetningen og produktiviteten i hjortebestanden. Datagrunnlaget er viktig når konsekvenser av ulike avskytningsstrategier skal vurderes. Beslutningene som tas skal være i tråd med kommunale målsetninger samtidig som de tar hensyn til regionale og nasjonale målsetninger i hjorteforvaltningen. I denne rapporten presenteres sett hjort-data, offisiell jaktstatistikk, slaktevekter og fallviltstatistikk. Ut over det som er presentert i denne rapporten bør følgende forhold tas med i vurderingene og beslutningene: Tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig viktige vinterbeiteområder og trekkveier for hjort, skadeproblematikk knyttet til beite på innmark/utmark, kunnskap fra forskning samt prognoser for bestandsstørrelse dersom dette er utarbeidet for gjeldende område. www.hjorteviltregisteret.no Et produkt fra Naturdata as
Bestandsstørrelse Sett hjort per jegerdagsverk 3, 2,8 2,6 2,4 2,2 2, Sett hjort per jegerdagsverk er gjennomsnittlig antall hjort sett per jeger per dag. Indeksen viser den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antallet hjort. Med erfaring fra elgforvaltningen vet vi at indeksen sette dyr per jegerdagsverk gir et rimelig presist mål på endringer i bestandstettheten. Indeksen øker ikke proporsjonalt med bestandstettheten og en dobling i sett dyr per jegerdagsverk betyr ikke en dobling av bestanden. Sammenligning av verdier fra år til år bør være utregnet for samme geografiske område siden samme verdi for sett hjort per jegerdagsverk kan tilsvare ulike tettheter i ulike områder som følge av variasjoner i habitat og jaktmetode. avskyting 35 Antall felte hjort 1997-211. Antall felte hjort 3 25 2 15 1 5 Antall felte hjort økte på begynnelsen av 2-tallet og nådde en topp i 27 med 331 felte hjort. De siste årene har avskytingen gått ned til mindre enn 3 dyr. Antall felte hjort Sett hjort per jegerdagsverk i forhold til felte hjort 34 3, 3 2,8 26 2,6 22 2,4 18 2,2 14 2, 1 1,8 Sett hjort per jegerdagsverk Sett hjort pr. jegerdagsverk i forhold til felt hjort sier noe om endringer i bestandsstørrelsen. Jaktuttaket gir ofte et forsinket bilde av bestandstettheten fordi det er jakta som driver bestandsendringene. Det betyr at jaktuttaket ofte vil forbli høyt i ett til to år etter at bestanden har begynt å synke (det er derfor bestanden synker) og tilsvarende forbli lavt i ett til to år etter at bestanden har begynt å øke (det er derfor bestanden øker). 2
Felte hjort fordelt på kjønn og alder i prosent 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Antall felte hjort fordelt på kjønn- og aldersgrupper 1997 211. Eldre kolle Eldre bukk Kolle 1½ år Bukk 1½ år Hunnkalv Hannkalv De dyrene vi velger å felle bestemmer sammensetningen av den gjenværende bestanden, som igjen vil utgjøre utviklingspotensialet Hannkalv til bestanden på sikt. Forvaltningens målsettinger om utflating eller reduksjon av bestanden krever spesiell Hunnkalv oppmerksomhet fra forvaltningen. Data fra sett hjort-skjema vil være et nyttig tilleggsverktøy. Bukk 1,5 år Kolle 1,5 år Eldre bukk Til refleksjon: Eldre kolle - Hvordan kan eventuelt utvidet jakt og endring av minstearealet ha påvirket avskytingen i antall felte hjort? - Hvordan er utviklingen av felte hjort sammenlignet med sette hjort? - Hvordan er kjønn- og aldersfordelingen i avskytingen? jakttrykk Felt hjort av sett hjort % 2 Bukker felt av sette bukker Kalver felt av sette kalver Koller felt av sette koller 16 12 8 4 Tabell over fellingsprosent, tildelte og felte dyr. % kalv felt av sett Felt tot. % kolle felt av sett Tildelt tot. Fellings% 1997 139 176 79 % bukk felt av sett 1998 14 196 71 1999 16 235 68 2 169 223 76 21 186 223 83 22 211 248 85 23 243 3 81 24 264 324 81 Felt hjort av sett hjort viser hvor hardt jakttrykket er og har vært på ulike kategorier dyr. Jakttrykket på bukk har steget jevnt siden starten av perioden, men det ser ut som det avtar noe de siste åra. Jakttrykket på kalv og kolle har vært stabilt. 25 319 324 98 26 32 324 99 27 331 372 89 28 279 333 84 29 282 357 79 21 295 365 81 211 237 367 65 Dersom fellingsprosenten øker når kvoten øker tyder det på at bestanden fortsatt vokser. 3
produktivitet Indeksene sett kalv per kolle og kalv i prosent av totalbestanden sier noe om produktiviteten i bestanden.,64,62 Sett kalv per kolle viser hvordan produksjonen i hjortebestanden utvikler seg. Sett kalv per kolle,6,58,56,54,52,5,48 33 32 31 3 29 28 27 26 Foto: Ida Aamold Nesset Sett kalv per kolle forteller oss om endringer i kalveproduksjonen. Verdien får vi ved å dele summen av alle observerte kalver på antall observerte koller (inkludert 1 ½ år). Hvis kalv sett per kolle endrer seg over tid, kan det være et signal om at kvaliteten på produksjonsdyrene er i endring. Indeksen er imidlertid sårbar i forhold til avskytingen. En høy kalveavskyting i forhold til kolleavskyting kan føre til at kalv per kolle som observeres i løpet av jakta reduseres, selv om dette ikke avspeiler en reduksjon i kalveproduksjonen. Kalv i prosent av totalbestanden Kalv i prosent av totalbestanden viser utviklingen i andelen kalv av observerte dyr i totalbestanden. Beitegrunnlaget og andelen voksne koller er de to viktigste faktorene når det gjelder kalveproduksjonen i en hjortebestand. Beitegrunnlaget kan bare holdes i hevd ved at hjortebestanden holdes under bærekraftig nivå. Selv om beitegrunnlaget er bra, må det etterstrebes en høy gjennomsnittsalder og gjennomsnittsstørrelse på kollene i bestanden for å oppnå god kalveproduksjon. Dette sikres ved å skyte unge og små dyr. 4 www.hjortevilt.no
kjønnssammensetning Sett kolle per bukk 4,8 4,4 4, 3,6 3,2 2,8 2,4 Sett kolle per bukk viser kjønnssammensetningen av dyr ett år og eldre. Kjønnssammensetningen er viktig for bestandens samlede produktivitet. Fra elgforskningen har det kommet indikasjoner på at få eldre okser i bestanden kan medføre lavere produktivitet per ku og utsatt kalvingstidspunkt i en elgbestand. I Nord- Amerika har lav bukkealder medført forsinket brunsttidspunkt hos hjort, samt en tendens til redusert fruktbarhet per kolle. Effekten av skjev kjønnsfordeling og lav bukkealder er ikke i samme utstrekning undersøkt i Norge, men en tilsvarende effekt som i Nord-Amerika kan ikke utelukkes. Som følge av at det jaktes mens det observeres kan varierende jaktpraksis føre til feilvariasjon mellom år og områder i presisjonen til kolle per bukk. Er det stor variasjon i andelen skutte koller i forhold til bukker mellom år kan dette komme til uttrykk. Det er fortsatt noe usikkert hvor godt sett kolle per bukk avspeiler de reelle ratene i bestanden. Adferdsforskjeller (og jakt) kan påvirke observasjonssannsynligheten av kjønnene. Tilgjengelige data så langt antyder at denne effekten er liten, men lite er gjort for å avdekke slike forhold. Det er mye som tilsier at endringer i indeksen over tid avspeiler en riktig trend. Når man skal tolke kolle per bukk-indeksen bør den sammenlignes med felt av sett bukk. Bedres kolle per bukk samtidig som felt av sett okse går ned tyder det på at jegerne faktisk sparer på oksene. Om det ikke er tilfellet, kan det være at bestanden er i vekst. En generell regel er at et kolle/bukkforhold på 1,5-2 er et bra forholdstall. Til refleksjon: - Hvordan er kjønnssammensetningen i din kommune og hva kan eventuelt gjøres for å få bedre samsvar med det som er beskrevet over? - Står de langsiktige målsetningene i kommunen i samsvar med sett kolle per bukk indeksen? slaktevekter Gjennomsnittlig slaktevekt i kg 6 55 5 45 4 35 3 25 Bukk 1½ år Kolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv Til refleksjon: - Hvordan er utviklingen i slaktevekter påvirket av endringer i bestandsstørrelsen? - Har kommunen klare mål for hvilke slaktevekter som ønskes på sikt? - Bør det gjøres noe for å påvirke utviklingen i slaktevekter? Utviklingen i gjennomsnittlige slaktevekter sier noe om utviklingen av kondi sjonen i bestanden. Kolle 1 1/2 år I en Bukk hjortebestand 1 1/2 år er det tre viktige faktorer som kan påvirke bestandskondisjonen over tid; klima, bestandstetthet Hunnkalv og jakt. Vektutvikling benyttes jevnlig som et mål på individuell fysiologisk kondisjon Hannkalvog er ansett for å være en god indeks på overlevelsessannsynlighet og fekunditet (produktivitet). Vektvariasjon hos kalv og halvannetåringer gir antagelig det beste bildet på de øyeblikkelige endringene i bestandskondisjonen. Vektutvikling hos eldre dyr er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes av hvilke årsklasser som er representert i slaktevektmaterialet det enkelte år. Enkelte områder har naturlig lave slaktevekter, mens andre har naturlig høye slaktevekter. Dette varierer med områdets habitatkvaliteter. Det viktige er imidlertid å se på utvikling i gjennomsnittsvekter over flere år. Husk også at slaktevekten påvirkes av fellingstidspunktet. 5
datagrunnlaget Antall sett hjort-skjema 6 5 4 3 2 1 3 27 24 21 18 15 12 Datagrunnlaget viser oppslutningen om innsamling av sett hjort-data fra de enkelte jaktfelt og antall jegerdagsverk hvert år. Antall jegerdagsverk Store variasjoner fra år til år i oppslutningen kan medføre større usikkerhet i de verdier som er utledet fra materialet. En god oppslutning og kvalitetssikring av data gir et sikrere beslutningsgrunnlag. Noen begrensninger i tolkningen av sett hjort er: Data tolket på mindre områder er mer sårbare for tilfeldigheter og gir mindre presisjon i tolkningen (for eksempel jaktfelt versus fylke). Endringer i jaktform, endret jakttid, omorganisering av jaktfelt og vald og varierende jaktpraksis vil påvirke datagrunnlaget. Andre faktorer som kan gi utslag på dataene er værforhold som tidlig snøfall og eventuelt tidlig utløsning av trekk. Effekt av ut- og innvandring, samt dødelighet utenom jakt, for eksempel påkjørsler, må også tas med i tolkningen av data. Ved tolkning og bruk av datagrunnlaget i forvaltningen er det viktig at de som tolker materialet har god lokalkunnskap og kjenner historikken. Man bør også gjøre seg kjent med svake og sterke sider i datagrunnlaget og måten data samles inn på, slik at man kan ta høyde for dette under tolkningen. fallvilt Fallvilt er betegnelsen på skadde eller drepte dyr som følge av andre årsaker enn ordinær jakt. 14 Antall fallvilt av hjort de siste 15 år fordelt på dødsårsaker 12 Dyr i alt rapportert død 1 Felt som skadedyr 8 Felt i nødverge 6 Felt ulovlig 4 Drept av bil og motorsykkel 2 Omkommet av andre årsaker 97-98 98-99 99- -1 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7 7-8 8-9 9-1 1-11 (NB! Tallene gjelder hele Namsos kommune) Hjorteviltregisteret har lagt til rette for kartfestet registrering av fallvilt. Det er kommunene som er ansvarlige for å legge inn data, men ettersøkspersonell kan gis tilgang til å registrere hendelser fortløpende dersom det er ønskelig. Kommunene skal rapportere dyr som er bekreftet døde videre til SSB ved jaktårets slutt (31. mars). Antall påkjørsler av hjort fordelt på veg 1.4.97 31.3.11 Fv 465 Fv 466 Fv 467 Fv 468 FV 765 RV 767 Ukjent 2 1 2 1 1 19 2 (NB! Tallene gjelder hele Namsos kommune) 6
Gjennom nøyaktig kartfestet registrering av fallvilt bidrar man til økt kunnskap som kan brukes til å avgjøre hvor forebyggende tiltak bør settes inn på vei og jernbane. Videre gir nøyaktig registrering av tidspunkt kunnskap om når ulykkesrisikoen er størst. Det er også muligheter for å registrere hendelser hvor dyret friskmeldes eller ikke blir funnet. Slike registreringer er interessante med tanke på hvor påkjørsler skjer. Disse hendelsene kommer ikke med i den offisielle statistikken som publiseres av SSB. Hjorteviltregisteret har en innsynsløsning som viser fallvilthendelsene i kart. I innsynsløsningen kan man velge ulike kombinasjoner av data, blant annet kan man velge å se på data fra en eller flere kommuner på utvalgte arter, årsaker og utfall. Der også mulig å få ut ulike rapporter basert på utvalgskriteriene. Se mer på www.hjorteviltregisteret.no under fanen fallvilt. Viktige datoer å forholde seg til Figuren er hentet fra Hjorteviltportalen (www.hjortevilt.no). Foto: Tor Aursand 7
Relevante nettsteder Hjorteviltregisteret: www.hjorteviltregisteret.no Direktoratet for naturforvaltning: www.dirnat.no Norsk institutt for naturforvaltning: www.nina.no Naturdata as: www.naturdata.no Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no Lovdata: www.lovdata.no Foto: Tor Aursand Hjorteviltportalen: www.hjortevilt.no Hjortejakt og forvaltning i Namsos kommune I Namsos er det kun Otterøya som har fast hjortebestand og tellende areal for hjort på Otterøya er 98.753 dekar. Totalt er Otterøya ca. 143. dekar. Bestanden virker nå stabil og det ble felt 282 dyr i 29 mot 279 dyr i 28. De fleste grunneierne på Otterøya er med i Otterøy storvald, ca. 9 % av arealet. I tillegg til storvaldet er det 2 vald som får egen tildeling. Kommunen legger opp til en aktiv forvaltning av hjortestammen i samarbeid med Otterøy storvald, med bakgrunn i flerårig bestandsplan. Bestandsplan for 28 21 har en årlig kvote på 33 dyr pr. år. Utfordringen i de nærmeste årene blir å stabilisere hjortebestanden. Kommunens målsetting De kommunale målsetninger bygger på og ligger innenfor rammen for de nasjonale målsetninger. Hjortebestanden skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og til virksomheten i andre samfunnssektorer. Hjortebestanden skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Den kommunale målsettingen er nå å ha en hjortebestand som på sikt tåler ca. 275 dyr i årlig uttak. Hjortebestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønnsog aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Redusere faren for kollisjon mellom bil og hjort ved å rydde siktsoner inn mot veg. Opprettholde gode leveområder for hjorten både med tanke på næringstilgang og skjul. Opprettholde en sunn og livskraftig hjortebestand både på kort og lang sikt. Hjortebestanden skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere/rettighetshavere gjennom godkjente bestandsplaner. For kommunene Namdalseid, Namsos, Overhalla og Fosnes forvaltes miljø og landbruk i felles enhet: Miljø og Landbruksforvaltningen i Midtre Namdal: Hovedkont.: 7863 OVERHALLA, tlf. 74 28 4 1 Avd.kont.: 775 Namdalseid, tlf. 74 22 72 E-post: geir.modell@overhalla.kommune.no tor.aursand@overhalla.kommune.no aksel.hakonsen@overhalla.kommune.no naturdata as Naturdata er et aksjeselskap med hovedkontor i Røyrvik og et avdelingskontor i Trondheim. Firmaet har fire ansatte med bakgrunn innen grønn sektor. Våre viktigste produkter og tjenester: Drift, utvikling og support knyttet til det nasjonale Hjorteviltregisteret Drift, utvikling og support knyttet til den digitale innleveringstjenesten av sett elg og sett hjort skjema, www.settogskutt.no Kurs i bruk av Hjorteviltregisteret Bearbeiding og tilrettelegging av data for ulike aktører Innlegging og kvalitetssikring av sett elg-/sett hjort-data i Hjorteviltregisteret Foredrag om Hjorteviltregisteret og relaterte tema Hjorteviltplaner på kommunalt, regionalt eller fylkesplan Grunnpakke sett elg/sett hjort Natur2 Arrangerer årlig Naturdatas viltkonferanse på Værnes Naturdata as Postboks 7 7898 Limingen tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 1 - www.naturdata.no Design, layout og trykk: DesignTrykk AS