MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21/19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Mykje skole Møtedato: 11.11.2008 Tid: Kl. 15.00 NB! Tid og frammøtested. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21/19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Innledningsvis blir det omvisning (inne og ute) og presentasjon av skolens utforming v/rektor Gjertrud Røvær. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 19/08 99/3902 ENDRING AV TILDELINGS KRITERIER OG SAKSBEHANDLINGSRUTINER VED BEHANDLING AV PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGS- HEMMEDE 20/08 08/977 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2009-2012 21/08 08/983 REFERATLISTE 22/08 08/981 EVENTUELT Karmøy rådhus, 03.11.08 Kristine Tveit formannskapssekretær

ENDRING AV TILDELINGS KRITERIER OG SAKSBEHANDLINGSRUTINER VED BEHANDLING AV PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Saksbehandler: Tove Rosseland Arkiv: G02 Arkivsaksnr.: 99/3902 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 30/08 Eldrerådet 28.10.2008 47/08 Hovedutvalg helse og sosial 29.10.2008 19/08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11.11.2008 / Formannskapet 25.11.2008 Hovedutvalg helse og sosials forslag til innstilling: Formannskapet vedtar følgende tildelings kriterier og saksbehandlingsrutiner: Tildelings kriterier: Ved tildeling til fører: - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet - behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - faktiske, dokumenterte behov for parkering i forbindelse med innkjøp av mat, medisiner, lege og behandling som foregår over tid - legeerklæring - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringskortet skal brukes Ved tildeling til passasjer vurders i tillegg følgende forhold: - behov for tilsyn for eksempel for personer med utviklingshemming, kognitiv svikt(det vil si at passasjeren overhodet ikke kan overlates til seg selv mens bilen flyttes/parkeres) - behov for eget personell (eks beboere i institusjon/bemannede boliger) Parkeringskortene tildeles med en varighet på inntil 5 år. Varigheten vurderes fra sak til sak. Saksbehandlingsrutiner - inntil videre vil saksbehandlingen bli ivaretatt av Bestillerkontoret. - det forutsettes at gjeldende saksbehandlingsregler følges. - klagesaker behandles av kommunal klagenemd (formannskapet). siste klageinstans er Vegdirektoratet. Eldrerådet behandlet saken den 28.10.2008, saksnr. 30/08 Behandling: Arne Andersen foreslo at setningen - søknader om parkeringslettelse vil bli behandlet to ganger i året, i april og november endres til. vil bli behandlet fortløpende. Innstillingen med Andersens forslag enstemmig vedtatt. Side 2 av 24

Vedtak: Formannskapet vedtar følgende tildelings kriterier og saksbehandlingsrutiner: Tildelings kriterier: Ved tildeling til fører: - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet - behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - faktiske, dokumenterte behov for parkering i forbindelse med innkjøp av mat, medisiner, lege og behandling som foregår over tid - legeerklæring - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringskortet skal brukes Ved tildeling til passasjer vurders i tillegg følgende forhold: - behov for tilsyn for eksempel for personer med utviklingshemming, kognitiv svikt(det vil si at passasjeren overhodet ikke kan overlates til seg selv mens bilen flyttes/parkeres) - behov for eget personell (eks beboere i institusjon/bemannede boliger) Parkeringskortene tildeles med en varighet på inntil 5 år. Varigheten vurderes fra sak til sak. Saksbehandlingsrutiner - inntil videre vil saksbehandlingen bli ivaretatt av Bestillerkontoret. - søknader om parkeringslettelse vil bli behandlet fortløpende. - klagesaker behandles av kommunal klagenemd (formannskapet). - siste klageinstans er Vegdirektoratet. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den 29.10.2008, saksnr. 47/08 Behandling: Eldrerådets vedtak i sak 30/08 lagt ut. Bente Thorsen foreslo at setningen - søknader om parkeringslettelse vil bli behandlet to ganger i året, i april og november endres til: - det forutsettes at gjeldende saksbehandlingsregler følges. Innstillingen med Thorsens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet vedtar følgende tildelings kriterier og saksbehandlingsrutiner: Tildelings kriterier: Ved tildeling til fører: - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet Side 3 av 24

- behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - faktiske, dokumenterte behov for parkering i forbindelse med innkjøp av mat, medisiner, lege og behandling som foregår over tid - legeerklæring - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringskortet skal brukes Ved tildeling til passasjer vurders i tillegg følgende forhold: - behov for tilsyn for eksempel for personer med utviklingshemming, kognitiv svikt(det vil si at passasjeren overhodet ikke kan overlates til seg selv mens bilen flyttes/parkeres) - behov for eget personell (eks beboere i institusjon/bemannede boliger) Parkeringskortene tildeles med en varighet på inntil 5 år. Varigheten vurderes fra sak til sak. Saksbehandlingsrutiner - inntil videre vil saksbehandlingen bli ivaretatt av Bestillerkontoret. - det forutsettes at gjeldende saksbehandlingsregler følges. - klagesaker behandles av kommunal klagenemd (formannskapet). - siste klageinstans er Vegdirektoratet. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar følgende tildelings kriterier og saksbehandlingsrutiner: Tildelings kriterier: Ved tildeling til fører: - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet - behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - faktiske, dokumenterte behov for parkering i forbindelse med innkjøp av mat, medisiner, lege og behandling som foregår over tid - legeerklæring - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringskortet skal brukes Ved tildeling til passasjer vurders i tillegg følgende forhold: - behov for tilsyn for eksempel for personer med utviklingshemming, kognitiv svikt(det vil si at passasjeren overhodet ikke kan overlates til seg selv mens bilen flyttes/parkeres) - behov for eget personell (eks beboere i institusjon/bemannede boliger) Parkeringskortene tildeles med en varighet på inntil 5 år. Varigheten vurderes fra sak til sak. Saksbehandlingsrutiner - inntil videre vil saksbehandlingen bli ivaretatt av Bestillerkontoret. - søknader om parkeringslettelse vil bli behandlet to ganger i året, i april og november. - klagesaker behandles av kommunal klagenemd (formannskapet). Side 4 av 24

- siste klageinstans er Vegdirektoratet. Side 5 av 24

SAKSFRAMSTILLING 1. Formål Saken har som formål å orientere om endringer av tildelings kriterier og saksbehandlingsrutiner ved søknad om parkeringstillatelse. 2. Statusbeskrivelse Generelt om retten til parkeringskort Retten til parkeringskort er hjemlet i forskrift om parkering for forflytningshemmede. Forskriften trådte i kraft 1.mai 1994 med to senere endringer i henholdsvis mai 1996 og november 1999. Følgende er tatt ut fra forskriften og fra retningslinjer til forskriften: Formålet med forskriften er at de som har et reelt behov for parkeringslettelse, skal få bedret tilgang til parkering. Det understrekes at det er forflytningshemmede som skal nyte godt av ordningen, ikke funksjonshemmede generelt. Vilkår for parkeringstillatelse jmfr forskriftens 2: Bostedskommunen gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmet til: a) fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. b) passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Søknader skal vedlegges legeattest. Avslag på søknad om parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd oppnevnt av dette. Vegdirektoratet er likevel klageinstans når vedtak om avslag er truffet i kommunestyret. Parkeringsordningen er ikke ment som en økonomisk støtteordning. Det at det gis økonomiske fordeler som gratis parkering på offentlig avgiftsbelagte plasser og gratis passering i bomringer skal ikke påvirke behandlingen av søknaden. Vurderingen av særlig behov for parkeringslettelse skal gjøres i forhold til de steder hvor vedkommende normalt parkerer, dvs faktiske, og ikke rent tenkte behov. Et moment i vurderingen vil være om søkerens problem kan løses på en annen måte enn ved tildeling av parkeringstillatelse. Ansvar for tildeling - praksis i Karmøy Ansvaret for tildeling av parkeringskort for forflytningshemmede ble overtatt av bestillerkontoret ved oppstart i januar 2002. Inntil da var oppgaven ivaretatt av helse og sosialetatens administrasjon på rådhuset. Det er pr i dag 475 aktive ordninger med parkeringstillatelse i Karmøy. Tallene viser at antall søknader har økt betydelig det siste året: Side 6 av 24

2003: 81 søknader hvorav 14 fornyelser 2005: 74 søknader hvorav 3 fornyelser 2007: 74 søknader hvorav 1 fornyelse 2008: 148 søknader - hvorav 21 fornyelser (tall pr 16.09) Økningen kom etter at media orienterte om retten til gratis passering i bomringen for personer med parkeringstillatelse. Flere som tidligere har hatt parkeringskort, men latt dem gå ut for lang tid siden, tar nå kontakt for å få nye. Når tildelingsretten ble overført til bestillerkontoret i 2002 fortsatte en å bruke de innarbeidede kriteriene for tildeling av parkeringstillatelse. Dvs en enkel saksutredning i henhold til forskriften, og der en i all hovedsak innvilget søknader der legen bekreftet forflytningshemmingen. Tillatelsene har vært gitt for opp til 5 år. Bestillerkontoret prioriterer først og fremst behandling av søknader om nødvendig helsehjelp og tjenester hjemlet i lov om sosialetjenester. Saksbehandling av søknader om parkeringstillatelser har derfor en lav prioritet i Bestillerkontoret. Dette medfører lang ventetid, og noen opplever også at parkeringstillatelsen går ut på dato og blir ugyldige mens de venter behandling av søknad om fornying. Praksis i andre kommuner Kontakten med andre kommuner viser at de legger et større arbeid i utredning av behovet for tjenesten, blant annet ved å skaffe til veie oversikter over tilgjengelige parkeringsmuligheter i distriktet. Sakene behandles av parkeringsetaten der slik finnes, og disse er naturlig nok bedre oppdatert på dette området. Kontakt med andre kommuner viser at deres tildeling foretas etter strengere vurderinger enn det Karmøy kommune har praktisert tidligere. Karmøy kommune har vært i dialog med Haugesund kommune med tanke på å saksbehandle ut fra så like tildelingskriterier som mulig. 3. Arbeidet med saken Bestillerkontoret vært i dialog med parkeringsetaten i Haugesund kommune. Begge kommune var også i den situasjonen at de hadde behov for tilpasninger og avgrensninger for å sikre at parkeringstillatelsene ble gitt til de med reelt behov for parkeringslettelse. Formålet med dette samarbeidet har vært å utveksle erfaringer og å legge til rette for en mest mulig lik og rettferdig behandling. 4. Forslag til tildelingsrutiner og saksbehandlingsrutiner Tildelingskriterier Forskriften er vedtatt for å gi en mest mulig lik og rettferdig behandling av forflytningshemmede og formålet er at det er de som har et reelt behov for parkeringslettelse som skal få bedret tilgang til parkering. Det understrekes at det de forflytningshemmede som skal nyte godt av ordningen og ikke funksjonshemmede generelt. Med utgangspunkt i forskrift og retningslinjer til forskriften vil følgende forhold bli særlig vurderte: Ved tildeling til fører: - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet Side 7 av 24

- behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - faktiske, dokumenterte behov for parkering i forbindelse med innkjøp av mat, medisiner, lege og behandling som foregår over tid - legeerklæring - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringskortet skal brukes Ved tildeling til passasjer: - særlig behov for parkering i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet - behov for stor rullestol - ute av stand til å gå 50 meter eller mer - behov for tilsyn for eksempel for personer med utviklingshemming, kognitiv svikt(det vil si at passasjeren overhodet ikke kan overlates til seg selv mens bilen flyttes/parkeres) - legeerklæring - behov for eget personell (eks beboere i institusjon/bemannede boliger) - kan behovet løses på annen måte enn ved parkeringstillatelse skal det gjøres - dokumentasjon på hvilke steder og hvor ofte parkeringstillatalsen skal brukes Parkeringskortene tildeles med en varighet på inntil 5 år. Varigheten vurderes fra sak til sak. Saksbehandlingsrutiner Bestillerkontoret prioriterer først og fremst behandling av søknader om nødvendig helsehjelp og tjenester hjemlet i lov om sosialetjenester. Saksbehandling av søknader om parkeringstillatelser er derfor lavt prioritet i Bestillerkontoret. Bestillerkontoret saksbehandler søknader om parkeringstillatelse to ganger i året. I april og i november. Det legges også opp til behandling av søknader uten at det gjennomføres befaringer, hjemmebesøk osv. Med andre ord blir det viktig at søknadsskjema fylles ut slik det skal. I forbindelse med klage på avslag vil Bestillerkontoret vurdere saken på nytt. Dersom vedtaket (avslaget) opprettholdes kan dette påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemd oppnevnt av dette. Dersom avslaget også opprettholdes er Vegdirektoratet neste klageinstans. 5. Rådmannens vurdering Forskriften fastsetter ikke hvem i kommunen som skal gi tillatelsen. Kontakt med andre kommuner har avdekket at dette gjøres forskjellig. I Karmøy kommune vil det bli vurdert hvorvidt arbeidet med disse søknadene, helt eller delvis, kan ivaretas av andre. Inntil dette avklares vil Bestillerkontoret i all hovedsak saksbehandle disse søknadene to ganger i året. Dette kan medføre inntil 6 måneders ventetid på bestillerkontorets første behandling av søknad om parkeringstillatelse. Rådmannen i Karmøy, 10.10.2008 Arnt Mogstad sign. Side 8 av 24

Vedlegg I: Forskrift for parkering for forflytningshemmede Vedlegg II: Utdrag fra Retningslinjer til forskrift om parkering for forflytningshemmede Vedlegg I FOR 1994-03-15 nr 222: Forskrift om parkering for forflytningshemmede. Side 9 av 24

DATO: FOR-1994-03-15-222 DEPARTEMENT: SD (Samferdselsdepartementet) AVD/DIR: Avd. for miljø, kollektivtransport og veg PUBLISERT: Avd I 1994 451 IKRAFTTREDELSE: 1994-05-01 SIST-ENDRET: FOR-2005-10-07-1220 fra 2006-06-01 ENDRER: FOR-1983-10-21-1581 GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV-1965-06-18-4- 5, LOV-1965-06-18-4- 8 SYS-KODE: BG15e, D02 NÆRINGSKODE: 711, 9121 KORTTITTEL: Forskrift om parkering for forflytningshemmede INNHOLD Forskrift om parkering for forflytningshemmede. 1. Vilkår for parkering 2. Vilkår for parkeringstillatelse 3. Parkeringsbevis 4. Utlending i Norge/kjøring i utlandet 5. Tilbakekalling 6. Overgangsbestemmelser 7. Dispensasjoner fra parkeringsforbud 8. Ikrafttredelse Forskrift om parkering for forflytningshemmede. Fastsatt av Samferdselsdepartementet 15. mars 1994 med hjemmel i lov av 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk 5 og 8. Jf. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 90 (Rrek. 1998/376/EF). Endret ved forskrifter 31 mai 1996 nr. 526, 17 nov 1999 nr. 1177, 7 okt 2005 nr. 1220. 1. Vilkår for parkering Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir, i samband med transport av den som har fått tillatelsen, adgang til å parkere kjøretøy i hele landet: a)på reserverte parkeringsplasser for forflytningshemmede angitt ved offentlig trafikkskilt. b)på parkeringsplasser som er avgiftsbelagte etter forskrift av 1. oktober 1993 nr. 921 om parkeringsregulering og parkeringsgebyr, uten at avgift betales og utover fastsatt lengste parkeringstid. c)utover lengste tillatte parkeringstid hvor slik tid er fastsatt ved offentlig trafikkskilt. Dette gjelder likevel ikke dersom det også for forflytningshemmede er fastsatt lengste tillatte parkeringstid. d)på steder der det er innført boligsoneparkering. Side 10 av 24

0Endret ved forskrift 7 okt 2005 nr. 1220 (i kraft 1 juni 2006). 2. Vilkår for parkeringstillatelse Bostedskommunen gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmet til: a)fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. b)passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Søknader skal vedlegges legeattest. Avslag på søknad om parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd oppnevnt av dette. Vegdirektoratet er likevel klageinstans når vedtak om avslag er truffet i kommunestyret. 0Endret ved forskrift 31 mai 1996 nr. 526 (i kraft 1 juli 1996), 17 nov 1999 nr. 1177 (i kraft 1 jan 2000). 3. Parkeringsbevis Bevis for parkeringstillatelse skal med følgende tilpasninger etter 1. januar 2000 tilfredsstille kravene som er fastsatt i bilaget til Rrek. 1998/376/EF: -Kortets serienummer skal inneholde 11 sifre og en bokstav. Serienummerets første fire sifre skal identifisere kommunen som har utstedt kortet, de fem neste sifre er kortets nummer og de to siste sifre skal angi fødselsåret til innehaveren av kortet. Bokstaven skal angi innehaverens kjønn ved hjelp av M for mann eller F for kvinne. -Hvit N som bakgrunn skal omgis av hvit ellipse og kortet skal betegnes som EØS-modell. Tillatelsen skal gis av kommunen for begrenset tid, maksimalt 5 år, men ikke for mindre enn 2 år. Ved periodiske behov kan det likevel gis tillatelse for kortere tid. Navn og bilde av den forflytningshemmede er plassert på bevisets bakside. Parkeringsbeviset skal ved parkering plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten. Beviset skal forevises ved kontroll. 0Endret ved forskrift 17 nov 1999 nr. 1177 (i kraft 1 jan 2000). 4. Utlending i Norge/kjøring i utlandet Utlending som i hjemlandet er gitt parkeringstillatelse for forflytningshemmede, kan parkere som nevnt i 1. Som bevis for slike parkeringslettelser skal godtas tillatelse som inneholder det internasjonale symbolet for funksjonshemmede og som inneholder navn på den berettigede eller kjennemerket for kjøretøyet. Bevis utstedt etter 3 har gyldighet i utlandet i den utstrekning det enkelte land fastsetter. 0Endret ved forskrift 17 nov 1999 nr. 1177 (i kraft 1 jan 2000). 5. Tilbakekalling Kommunen kan trekke tilbake gitt parkeringstillatelse ved misbruk eller ved endrede forhold som gjør at kravene i 2 ikke lenger er tilfredsstilt. Den som har fått parkeringstillatelse etter denne forskrift, har plikt til å underrette kommunen om endrede forhold som kan ha betydning for tillatelsen. Vedtak om tilbakekalling kan påklages etter reglene om klage i 2. 6. Overgangsbestemmelser Tillatelser gitt i medhold av tidligere forskrift av 21. oktober 1983 om parkering for bevegelseshemmede er gyldige etter sitt innhold, men ikke utover 2 år etter denne forskrifts ikrafttredelse. Side 11 av 24

Parkeringsbevis som er utformet etter kravene i tidligere ordlyd i 3 i denne forskrift, er etter 1. januar 2000 gyldig til bruk i Norge inntil utløpet av bevisets gyldighetstid. 0Endret ved forskrift 17 nov 1999 nr. 1177 (i kraft 1 jan 2000). 7. Dispensasjoner fra parkeringsforbud Disse forskrifter berører ikke skiltmyndighetens adgang til å gi dispensasjon fra skiltede parkeringsforbud innenfor sitt myndighetsområde etter forskrift om offentlig trafikkskilt. 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. mai 1994. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 21. oktober 1983 nr. 1581 om parkering for bevegelseshemmede. Databasen sist oppdatert 6. okt 2008 Vedlegg II Utdrag fra Retningslinjer til forskrift om parkering for forflytningshemmede Tildeling av parkeringstillatelse for forflytningshemmede er, og vil være, preget av at den enkelte Side 12 av 24

sak avgjøres ved bruk av skjønn. Retningslinjene nedenfor er derfor kun ment å gi enkelte veiledende rammer for denne skjønnsutøvelsen. Det understrekes at behandlingen av en søknad om parkeringstillatelse alltid skal innebære en totalvurdering av søkers situasjon. Forskriften slik den ble vedtatt 15. mars 1994 Samferdselsdepartementet vedtok 15. mars 1994 forskrift om parkering for forflytningshemmede. Forskriften trådte ikraft 1. mai 1994 og erstattet forskrift av 21. oktober 1983 om parkering for bevegelseshemmede som hadde vist seg å være vanskelig å praktisere i samsvar med det som var intensjonen da forskriften ble gitt. Endringer i forskriften vedtatt 31. mai 1996 Etter at forskriften av 15. mars 1994 hadde vært praktisert i vel 1 1/2 år, vurderte Samferdselsdepartementet det slik at kravet i forskriften 2 b, om at forflytningshemmet passasjer må ha behov for "konstant tilsyn" for å kunne få parkeringstillatelse, kunne ha gitt uheldige utslag i noen tilfeller. Departementet fant behov for å få vurdert om det også i tilfeller hvor passasjeren ikke er avhengig av konstant tilsyn, bl.a. av hensyn til belastningen for dem som foretar transporten av vedkommende, herunder familie og faste omsorgspersoner, vil kunne være et begrunnet behov for parkeringslettelser. På bakgrunn av høringen av forslaget til endringer i forskriften, vedtok Samferdselsdepartementet 31. mai 1996 at 2 a) og b) fra og med 1. juli 1996 skal ha følgende ordlyd: "a) bilfører som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. b) passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde." Endringen var ment å utvide adgangen til å kunne tildele passasjerer parkeringstillatelse, samt lempe noe på kriteriene for skjønnsutøvelsen for både fører og passasjer. Kommentarer til enkelte paragrafer. 2 Vilkår for parkeringstillatelse "Bostedskommunen gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmet til: a) fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. b) passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. c) (opphevet) d) (opphevet) Søknader skal vedlegges legeattest. Avslag på søknad om parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd oppnevnt av dette. Vegdirektoratet er likevel klageinstans når vedtak om avslag er truffet i kommunestyret." Utstedende myndighet Utstedende myndighet er iht forskriften bostedskommunen. Bostedskommune vil være den kommune hvor søkeren bor eller oppholder seg over noen tid. Hvis søkeren derimot ikke kan dokumentere noen tilknytning til kommunen, må søknaden kunne avvises. Forskriften fastsetter ikke hvem i kommunen som skal gi tillatelsen. Dette bør kommunen organisere slik det passer. Generelle kriterier for å få parkeringstillatelse Side 13 av 24

Forskriften om parkering for forflytningshemmede er vedtatt for å sikre en mest mulig lik og rettferdig behandling av forflytningshemmede. I tettsteder med stor trafikk vil etterspørselen etter parkeringsplasser ofte være større enn tilbudet, og det vil derfor ikke være mulig å gi særskilt tillatelse til alle som selv ønsker å ha lettere tilgang til parkeringsplasser. Formålet med forskriften er at de som har et reelt behov for parkeringslettelse, skal få bedret tilgang til parkering. Det understrekes at det er forflytningshemmede som skal nyte godt av ordningen, ikke funksjonshemmede generelt. Søker som får støtte til kjøp av motorvogn via folketrygden, må vurderes på lik linje med dem som ikke får slik støtte, da kriteriene for å få støtte til kjøp av motorvogn, er slik at en del vil ha en forflytningsevne som ikke medfører problemer i forbindelse med parkering. Da støtte til motorvognkjøp via folketrygden ikke lenger gir automatisk rett til parkeringstillatelse, er oppregningen i 2 av hvem som kan få slik tillatelse mer detaljert enn i forskriften av 1983. For at en person skal kunne få parkeringstillatelse, bør det kreves at personen bare kan bevege seg en begrenset strekning, da vedkommende ellers normalt vil kunne benytte seg av vanlige parkeringsplasser. Det er ikke behovet for å nytte motorvogn, men behovet for parkeringslettelser som skal legges til grunn. Parkeringstillatelsen er ikke ment som noen økonomisk støtteordning. Det at det gis økonomiske fordeler (f.eks gratis parkering på offentlig avgiftsbelagte plasser og gratis passering i bomringer) til personer som har fått utstedt parkeringstillatelse, er noe som ikke skal påvirke behandlingen av søknaden. Vurderingen av særlig behov for parkeringslettelse, skal gjøres i forhold til de steder hvor vedkommende normalt parkerer, dvs faktiske, og ikke rent tenkte behov. Uttrykket "store vansker med å bevege seg over noen lengde" må ikke tolkes så snevert at f.eks. laryngectomerte (strupeløse) ikke kan tildeles parkeringstillatelse, men som hovedregel vil andre lidelser enn i bevegelsesapparatet generelt ikke falle inn under bestem-melsene. En del vil imidlertid kunne gis parkeringstillatelse som følge av at lidelsene har vesentlig innvirkning på forflytningsevnen. Enkelte høringsinstanser har bedt om at det i forskriften eller kommentarene skulle tas inn en meterangivelse på forflytningsevne for dem som skal omfattes av forskriften. 100 meter er foreslått. Vi har ment at dette ikke er riktig. Forskriften gir nå rom for en fornuftig helhetsvurdering ut fra den enkeltes livssituasjon, dvs hvilke særlige behov som fremgår av søknaden. Enkelte steder er parkeringssituasjonen så vanskelig at det trengs langt større forflytningsevne enn 100 meter. Andre steder er parkeringssituasjonen så god at behovet for lettelser er mindre. Det er kommunens oppgave å vurdere behovet for parkeringslettelse. Bakgrunnen for dette er at det må foretas en mest mulig nøytral vurdering for å finne fram til hvem som har et reelt behov for bedret tilgjengelighet til parkeringsplasser. Et moment i vurderingen vil være om søkerens problem kan løses på en annen måte enn ved tildeling av parkeringstillatelse. Eksempelvis kan butikker i samme kjede, som ligger nær hverandre, ha forskjellig tilrettelegging av parkeringsplasser. I saker hvor det gis avslag på et slikt grunnlag, bør det i vedtaket redegjøres for kommunens vurderinger mht aktuelle alternativer for søker. Nevnte vurderinger kan av søker bli oppfattet som krav om atferdsendringer, og kommunen bør derfor i vedtaket informere om at dette er en naturlig del av totalvurderingen mht om behovet er så omfattende at det tilsier at parkeringstillatelse bør gis. Samtidig vil vi understreke at kommunene bare bør innhente tilleggsopplysninger om behov der de ellers er i tvil ved vurderingen. En del vil ha så store problemer at det går fram at behovet er åpenbart selv uten opplysninger om den daglige livssituasjonen. Problemer med å bære hører ikke til de omstendigheter som i seg selv vil gi parkeringstillatelse, men bør selvfølgelig være med i vurderingen. Dette bør i hovedsak kunne løses ved muligheten for av- og pålessing (se kommentaren til bokstav b) og ved å bruke egnet hjelpemiddel til å transportere med seg f.eks varene. Side 14 av 24

Behovet for parkeringslettelse i forbindelse med bosted og arbeid er i bokstav a) og b) nevnt som forhold som bør tas med i vurderingen. I og med at uttrykket "eller annen aktivitet" er satt etter "bosted, arbeid", innebærer dette at også behov i forbindelse med fritid kan medføre at tillatelse bør gis. Alle typer aktiviteter skal dermed tas med i vurderingen. Når det gjelder begrepet "annen aktivitet", må dette sees i forhold til begrepet "særlig behov". Her vil det være et skjønn som må legges til grunn, sett i forhold til det som framkommer i søknaden. Det forutsettes at kommunene foretar en helhetlig vurdering av søkernes behov. Parkeringstillatelse til fører av motorvogn Førere av motorvogn som nytter rullestol anses for å ha særskilt behov for parkeringstillatelse. Fører som ikke har hender, eller har såvidt redusert førlighet i hendene at vedkommende ikke kan betjene betalingsautomatene, vil vanligvis bli å anse som forflytnings-hemmede i forhold til avgiftsparkering, og parkeringstillatelse bør kunne utstedes. Parkeringstillatelse til passasjer Som følge av endringen i bokstav b) kan nå også forflytningshemmede som ikke selv kjører motorvogn, i større grad gis parkeringstillatelse enn da forskriften først ble vedtatt. Behovet for parkeringstillatelse vil imidlertid kunne være større for en forflytningshemmet fører av egen motorvogn enn for en forflytningshemmet som blir transportert av andre. I tråd med intensjonen ved endringen skal det gjøres en totalvurdering av søkerens livssituasjon, hvor også hensynet til belastningen for dem som forestår transporten av den forflytningshemmede kan tillegges vekt. I de tilfelle vurderingen ikke tilsier at det skal utstedes parkeringstillatelse, bør kommunen opplyse om at kortest mulig opphold for av- og påstigning (av- og pålessing) ikke regnes som parkering etter trafikkreglene og skiltforskriften. Det vil si at av- og påstigning kan foretas av alle på steder hvor det er parkeringsforbud (men ikke på steder hvor det er stansforbud) eller skiltet parkering for bevegelseshemmet. Videre bør det opplyses om at det eksempelvis ved hjelp av en lapp bak motorvognens frontrute kan informeres til parkeringsbetjenter om at det kun foretas en av- eller påstigning. På den måten kan det unngås ileggelse av et eventuelt parkeringsgebyr, som så må søkes ettergitt. Kortest mulig opphold for av- og påstigning omfatter også den tid som går med til å hjelpe den forflytningshemmede inn til bestemmelsesstedet, så lenge slik hjelp er nødvendig og motorvognen deretter flyttes snarest mulig. Det er derved adgang til f.eks å følge helt fram til venteværelset på legekontoret, men ikke adgang til å bli sittende der. Å benytte ovennevnte adgang til av- og påstigning kan synes tungvint for familie og faste omsorgspersoner til forflytningshemmede. Det kan virke som en ekstra belastning i de tilfellene en må flytte motorvognen når det finnes en ledig plass for forflytningshemmede. Likevel vil forflytningshemmede førere ofte kunne være i en vanskeligere situasjon, og vil kanskje ikke få utført sine gjøremål dersom spesialplassene er opptatt av motorvogner med funksjonsfriske førere. Noen grupper forflytningshemmede vil også med sjåfør/ledsager kunne komme seg fra vanlige parkeringsplasser til bestemmelsesstedet f.eks. blinde og personer i rullestol. Selv om føreren av kjøretøyet kan følge passasjeren inn i butikk, legekontor o.l. og etterpå flytte motorvognen, må det for enkelte søkere uansett anses å være behov for parkeringstillatelse, eksempelvis når vedkommende vanskelig kan forlates uten tilsyn, selv for kortere tid, f.eks. sterkt psykisk utviklingshemmede, barn og andre som ikke kan ta vare på seg selv. I forhold til passasjer som nytter rullestol, bør det som utgangspunkt kunne stilles noe strengere krav for å få parkeringstillatelse enn for fører som nytter rullestol. Men dersom passasjeren sitter i rullestol som krever at det nyttes rullestolheis eller skinner for å komme ut og inn av kjøretøyet, og/eller det er behov for å nytte brede rullestolplasser for å komme inn og ut av kjøretøyet, er kriteriene for å få parkeringstillatelse tilfredsstilt. Når søker er funksjonshemmet barn, må det foretas en selvstendig vurdering av om barnet er mer Side 15 av 24

forflytningshemmet enn andre barn på tilsvarende alder. Det vil inntil et visst trinn være naturlig å ta funksjonshemmede barn med i motorvognen til vanlig parkeringsplass og deretter bringe dem til bestemmelsesstedet på lik linje med andre barn. Det er først når dette er problematisk og det ikke går an å sette barnet igjen på bestemmelsesstedet uten tilsyn mens motorvognen flyttes til vanlig parkeringsplass, at det vil være særlig behov for å få parkeringstillatelse for motorvogn hvor barn er passasjer. Legeerklæring Legeerklæringen er kun det medisinske grunnlaget for å vurdere behovet for parkeringstillatelse. I selve søknaden må søker få fram opplysninger som tilsier at han/hun har særlig behov for parkeringslettelser. Det er et krav i forskriften at legeerklæringen skal inneholde en vurdering av forflytningsevnen. Manglende opplysninger vil kunne medføre lengre saksbehandlingstid. Ved ny søknad etter at gyldighetstiden for parkeringstillatelsen er utgått, anses det unødvendig å vedlegge ny legeerklæring dersom søker har vesentlig skade av livsvarig karakter. Klageinstans Etter tidligere forskrift var Vegdirektoratet klageinstans ved avslag på søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmet. Med bakgrunn i kommunelovens nye bestemmelser er nå kommunestyret eller særskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyret fastsatt som klageorgan. I de tilfelle kommunestyret eller særskilt oppnevnt klagenemnd har fattet vedtak som førsteinstans, vil imidlertid Vegdirektoratet være klageinstans. Det samme vil også gjelde hvis alle i klageinstansen er inhabile til å behandle saken. Det anbefales at kommunene i størst mulig grad tilstreber en sammensetning av klagenemnda som sikrer kompetanse både mht brukerinteresser og medisinske og trafikk- faglige vurderinger. En ser dessverre altfor ofte at klagenemnda unnlater å ta hensyn til forskriften og dennes kommentarer, og ukritisk omgjør førsteinstansens vedtak. Dette skaper uro rundt forskriften og dens intensjon i kommuner som lojalt følger den. Det er derfor viktig at det skilles mellom funksjonen som politisk organ og funksjonen som forvaltningsmessig klageorgan. 5 Tilbakekalling "Kommunen kan trekke tilbake gitt parkeringstillatelse ved misbruk eller ved endrede forhold som gjør at kravene i 2 ikke lenger er tilfredsstillt. Den som har fått parkeringstillatelse etter denne forskrift, har plikt til å underrette kommunen om endrede forhold som kan ha betydning for tillatelsen. Vedtak om tilbakekalling kan påklages etter reglene om i klage i 2." Når det gjelder tilbakekalling av gitt parkeringstillatelse, bør første gangs tilbakekalling skje for maksimum 6 måneder. Dersom tilbakekalling skjer flere ganger, bør dette hver gang skje for maksimum 2 år. Generelt mht forskriften: Forskriften vil, i forhold til forskriften av 1983, medføre at kommunene må foreta skjønnsmessig vurdering av alle søknader om parkeringstillatelse for forflytningshemmet. Tillatelser skal ikke kunne utstedes automatisk på grunnlag av legeerklæring. Kommunen må alltid vurdere forflytningsevnen som er angitt i legeerklæringen sammen med søkerens oppgitte behov for parkeringslettelse. Legen skal kun vurdere forflytningsevnen til pasienten. En antar at på sikt vil skjønnsmessig vurdering av alle søknader ikke medføre vesentlig merarbeid for dem som behandler søknadene. Det vil imidlertid i en overgangsperiode kunne bli økt antall klager fra dem som tidligere har hatt parkeringstillatelse fordi de mottok støtte til bil fra folketrygden. Det er viktig at saksbehandlere i førsteinstans og medlemmer i klageinstansen setter seg skikkelig inn i forskriften med kommentarer før de tar søknader til behandling. Innhentet tallmateriale viser Side 16 av 24

dessverre at altfor mange kommuner tar for lett på dette arbeidet. Dette medfører både for mild og for streng behandling i forhold til forskriftens intensjon, og begge deler vil oppfattes som urettferdig i forhold til dem som har særlig behov for parkeringstillatelse. For tettsteder kan det være et problem dersom nabokommune (bostedskommune) ikke gjennomfører den nødvendige behovsvurderingen ved behandling av søknader, da tettstedet i realiteten kan være hovedbruksområde for tillatelsen. Forskriften er ikke til hinder for at kommuner som ønsker det kan inngå samarbeid. Side 17 av 24

Sak 20/08 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2009-2012 Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C11 Arkivsaksnr.: 08/977 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 56/08 Hovedutvalg skole og kultur 29.10.2008 20/08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11.11.2008 224/08 Hovedutvalg teknisk 13.11.2008 / Formannskapet 25.11.2008 / Kommunestyret 16.12.2008 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar forslag til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden 2009-2012. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den 29.10.2008, saksnr. 56/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar forslag til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden 2009-2012. Side 18 av 24

Sak 20/08 SAKSFRAMSTILLING Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer flest mennesker i fritida. Det krever aktiv planlegging for å ivareta disse interessene i arealforvaltningen, og for å få en fornuftig tilrettelegging og organisering av de ulike aktivitetene. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2009-2012 er ment brukt som et aktivt redskap for å få en god og ikke minst behovsrettet utvikling innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Fysisk aktivitet som et redskap for å oppnå god helse på sikt har høy prioritet. I tillegg til å oppnå gode idrettsresultater og skape gode oppvekst- og bomiljø, vil fysisk aktivitet også kunne bidra til en bedre livskvalitet for den enkelte og skape gode sosiale relasjoner. Et resultat av dette arbeidet kan på sikt være at kommunens helse- og sosialbudsjetter blir redusert. Bakgrunn for planen Kommunen er pålagt av Kultur- og kirke departementet (KKD) å utarbeidet kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Planarbeidet skal munne ut i en helhetlig plan for idrett og fysisk aktivitet i Karmøy, der alle gruppers behov for både anlegg og aktivitet utredes. Planen skal bestå av en tematisk del med klare føringer for det videre arbeidet innen feltet. Videre skal det lages et handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftanlegg i perioden. Departementet pålegger kommunen å rullere handlingsprogrammet hvert år og den tematiske delen hvert 4. år. Siste gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret den 15.06.04. og gjaldt for årene 2004-2008. Sist gjeldene handlingsprogram ble vedtatt av kommunestyret 18.12.07.Det er også tatt med et handlingsprogram for kulturbygg. Dette er gjort av hensyn til behovet for en prioriteringsliste ved søknad om fylkeskommunale midler til lokale kulturbygg. Ved forrige rullering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble det varslet en dreining av fokus. Fra kun å gjelde oppbygging og tilrettelegging av ordinære idretts- og friluftsanlegg til anlegg som dekker flere brukergrupper enn de som er aktive i idretten. Fortsatt er idretten viktig, både fordi den trekker til seg store grupper av barn og unge, for dem som ønsker å satse på idretten og i forhold til det positive sosiale samspillet som står sentralt i idrettslagene. I Karmøy er vi imidlertid kommet så langt at kommunen er rimelig godt dekket av ordinære idrettsanlegg. Nå er det viktig å ta vare på de eksisterende idrettsanleggene og videreutvikle dem, samt se på behovene til mindre idretter og nye aktiviteter. Utvikling/rehabilitering av anlegg har skjedd blant annet gjennom omlegging fra grus til kunstgras, ved bygging av ny type anlegg som f.eks kunstisbane eller klatrevegg som åpner idrettsanleggene for flere brukergrupper, eller ved å tilrettelegge mer for uorganisert aktivitet gjennom f.eks nærmiljøanlegg eller lysløyper. Mange nærmiljøanlegg i kommunen både ved idrettsanleggene, i regi av velforeninger og ikke minst i tilknytning til skoleanlegg er bygget. Flere foreldreutvalg ved skolene står klare til videre innsats. På grunn av gunstig finansiering via spillemidlene (50% tilskudd), og ikke minst, verdien av ivrige dugnadsfolk, rekker kommunale tilskudd langt. Denne satsingen bør videreføres i kommende periode for å få en bredest mulig gruppe i mer fysisk aktivtet. Side 19 av 24

Sak 20/08 På bakgrunn av utviklingstrekkene har det på nasjonalt hold vært stort fokus på befolkningens aktivitetsnivå de siste årene og dermed det fysisk forfallet som følger med. Det har blant annet resultert i en tverrdepartemental Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009. Anbefalinger her er at det offentlige skal bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode mulighet for fysisk aktivitet på fritiden og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplass. Kommunen skal også motivere til en aktiv livsstil. Dette setter planen fokus på. Viktige virkemiddel her vil være samarbeidet med Rogaland fylkeskommune om Frisk i friluft. Hovedmålsetningene med prosjektet er: å bedre folkehelsa gjennom å utvikle et godt inkluderende lokalsamfunn der det legges til rette for fysiske aktiviteter i dagliglivet. Karmøy kommunestyre, sak 153/07 av 05.11.07., vedtok å inngå partnerskap for folkehelse med Rogaland fylkeskommune. For å få til bedre folkehelse forplikter kommunen seg gjennom å delta i partnerskap for folkehelse til å prioritere innsats på følgende område: økt fysisk aktivitet rusforebyggende tiltak bedre kosthold Forebygging av tobakksskader Dette arbeidet er nå fullt i gang. Her må det satses på å få god samarbeid med ulike organisasjoner, frivillige lag og foreninger m.v. for å få til ønsket utviklingen. For mange innbyggere i Karmøy er friluftsliv viktig. Eksempler er søndagsturer, kveldsturer, sykkelturer, skiturer osv. I tillegg er skolene og ikke minst barnehagene stort sett veldig flinke til å ta barna/elevene med seg ut. Leirplasser med lavo er det mange som har laget i den forbindelse. Det er også eksempler der skoler samarbeider om slike prosjekt. Her er det fint å bare være, eller ha undervisning i utradisjonelle omgivelser. Fordi dette er tiltak som krever små økonomiske ressurser, men som likevel gir den enkelte mye, er det viktig at dette arbeidet blir videreført i neste planperiode. Gode statlige tilskuddsordninger må benyttes. Det at friluftsanlegg er prioritert i forhold til spillemidler er også en faktor som bør telle med i prioriteringen av de kommunale midlene. Det bør i planperioden prosjekteres lysløyper i de sonene som i dag ikke har tilbud om dette. Hovedmålsettninger 1. I Karmøy skal det finnes områder for idrett, mosjon, lek og friluftsliv i et omfang som gir alle grupper i befolkningen muligheter for fysisk aktivitet der de bor. Dette gjelder både i organisert og uorganisert form. 2. I tillegg skal det arbeides for at det finnes tilbud for fysisk aktivitet for alle deler av befolkningen. Dette tilbudet kan være organisert i gjennom idrettslag, helselag, pensjonistforeninger, friluftsorganisasjoner, med mer. For enkelte grupper kan det være aktuelt at kommunen alene eller i interkommunalt samarbeid står for oppstart/organisering av et tilbud. 3. På sikt er det et mål at de to ovenstående målsettingene skal bidra til: Figur 1 God livskvalitet God helse i alle livsfaser Reduserte helsebudsjetter Side 20 av 24

Sak 20/08 Hovedmålsetningen er videreført hovedmålsetningene for forrige planeperioden. For deltaljerte delmål vises det til vedlagt plan. Handlingsprogram 2009-2012 For å kunne søke om spillemidler til idretts-, frilufts-, og nærmiljøanlegg, er det et krav at kommunene årlig rullerer sine handlingsprogram av kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet. Det er det årlig vedtatte handlingsprogrammet som danner grunnlaget for prioriteringen av spillemiddelsøknadene samt utbetaling av kommunalt tilskudd. I handlingsprogrammet er det prioriteringslister for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg.viser handlingsprogrammet i kommunedelplan. For ordinære anlegg ble 7 anlegg ferdig finansiert og dermed tatt ut av listen og 6 nye kom til. For nærmiljøanlegg ble 6 anlegg ferdig finansiert og dermed tatt ut av listen og 4 nye kom til. Det betyr at for første gang på mange år fikk vi år flere anlegg ut av listen enn nye kom til. I handlingsprogrammene er det ikke gjort endringer i prioriteringene. Nye tiltak er ført inn nederst i handlingsprogrammet, mens tiltak som har fått utbetalt sine tilskudd er tatt ut av planen. Rådmannens konklusjon: Planen danner et godt fundament for et målrettet arbeid for å nå målet om god helse for flest mulig av Karmøys befolkning. Idrettslagene arbeid vil ovenfor barn og unge vil være svært viktig, men også andre lag og foreninger er bærebjelker for å oppnå målsettingen. Det er også viktig av alle, både frivillige organisasjoner, kommunale etater og sentrale myndigheter jobber sammen for å nå de overordnede målen som er satt. Partnerskap for folkehelse vil være er et godt eksempel på hvordan en jobber sammen mot disse målene. Rådmannen i Karmøy, 14.10.2008 Arnt Mogstad sign. Side 21 av 24

Sak 21/08 REFERATLISTE Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/983 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 21/08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11.11.2008 Forslag til vedtak: 1. Svar vedr. ventetid synskontakt 2. Modell for koordinerende enhet for helhetlige tjenester, Karmøy kommune 3. Invitasjon til opplærings- og inspirasjonskonferanse 4. Møteinnkalling/saksliste hovedutvalg teknisk 13.11.08 5. Møteprotokoll skole og kultur 29.10.08 6. Møteprotokoll hovedutvalg helse og sosial 29.10.08 7. Møteprotokoll eldrerådet 28.10.08 8. Møteprotokoll formannskapet 21.10.08 9. Møteprotokoll kommunestyret 21.10.08 10. Møteprotokoll hovedutvalg teknisk 09.10.08 11. Møteprotokoll formannskapet 30.09.08 12. Møteprotokoll hovedutvalg helse og sosial 25.09.08 13. Møteprotokoll hovedutvalg skole og kultur 24.09.08 14. Møteprotokoll eldrerådet 23.09.08 15. Møteprotokoll formannskapet 22.09.08 16. Møteprotokoll kommunestyret 16.09.08 17. Møteprotokoll hovedutvalg teknisk 04.09.08 18. Møteprotokoll formannskapet 02.09.08 Side 22 av 24

Side 23 av 24 Sak 21/08

Sak 22/08 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/981 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 22/08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11.11.2008 Side 24 av 24