Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører. Boreteknikk - 2. Rica Helsfyr Hotel Mandag 2. mai 2011



Like dokumenter
Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører. Boreteknikk - 1. Rica Helsfyr Hotel Mandag 2. mai 2011

Varige konstruksjoner

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

SPRENGNING AV SJAKT ESPEN HUGAAS TEKNISK SERVICE ORICA NORWAY AS

T e k n i s k R a p p o R T 1 1 e-post: nff@nff.no N o v e m b e r ISBN

Slik bygges jernbanetunneler

Plan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan)

Plan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan)

SPRENGNINGSARBEIDER. IVARETAS HELSE OG SIKKERHET? Kristiansand 6-7 mars 2019 Jan-Egil Blix Sprengningtekniker. Document reference

Novapoint Tunnel Tunnelprosjektering og dataflyt til anlegget

Moderne vegtunneler. NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon. Reykjavik, 12.september Harald Buvik. Prosjektleder Moderne vegtunneler

Enkle beregningsmetoder Tabeller og veiledende verdier for sprengning i dagen

Enkle beregningsmetoder Tabeller og veiledende verdier for sprengning i dagen

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

Bergskjæringer - reviderte prosesser bedrer kvalitet og sikkerhet. Harald Fagerheim Prosjekt og kontrakt Vegavdelingen - Vegdirektoratet

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN

Sprengningsarbeider. Harald Fagerheim Fagansvarlig-sprengning. Fellesprosjektet - E6-Dovrebanen

ATLANTEN EIENDOM ATLANTEN STADION HOTELL TILTAK FOR Å UNNGÅ SKADER FRA SPRENGNINGSARBEID RAPPORT: Prosjektnr.: Q055. Kristiansund,

Bergsprengning Tunnelkontur. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK. Bergen, Kari H. Berntsen

Borplanlegging og datflyt. Magnus Sverdrup Tandberg Bever Control AS

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

Arild Neby, Tunnel- og betongseksjonen, TMT Optimalisert tunnelsprengning (konturkvalitet) Teknologidagene 2014

Grunnleggende sprenging kompetanse bormønstre - hvorfor gjør vi det vi gjør?

Kursplan Bever Control

Kontursprengning i tunnel. Terje Kirkeby, Vegdirektoratet Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører Rica Helsfyr, Oslo, 2-3.

FORBORING, STABILISERING AV BORHULL BRUK AV SPYLING OG BORHAMMER. Magne Wold Sweco Norge AS

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

Figur 1: Seismograf (24 kanaler), batteri, triggespole og avfyringsenhet.

Notat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune

Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer

Teknisk Rapport 12. Konturkvalitet i sprengte tunneler

2016/09/16 22:19 1/6 Tegning av geologi

Fjell- og bergverkfaget Boring, sprenging og sikring

Sprengning i Nye Veier - Forventninger og erfaringer. Thor Kristian Hustveit, Rådgiver sprengning Sprengningsarbeider-konferansen mars 2019.

Effekter av boring og forslag til forbedrede prosedyrer og metoder

NOTAT. Oppdrag Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket

NGU Rapport Grunnvann i Trondheim kommune

E18 Flårtunnelen, Vestfold

AMV XD Borapplikasjoner

M U L TI C O N S U L T

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni august 2015

S1 Eksamen våren 2009 Løsning

Dør, port mv.

TEKNISK RAPPORT 03. Sikker sprengning i dagen

prosent Fire av ti funksjonshemmede i arbeid

Sprengningsarbeid i Statens vegvesen risikostyring og læringsopplegg

Digitalisering av tunneler og fjellanlegg. Øyvind Engelstad

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster. Oslo, september 2014

State of the art Boreteknikk

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Teknologidagene 2015 Bergsprengning - veier til ønsket kvalitet

Prosedyrer ved fjerning av gjenstående sprengstoff fra tidligere entrepriser

Nullvisjonen, gjenstående sprengstoff-forsagere

Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel

Trinnvise anvisninger Bygge et gjerde

Driftsplan for Balhald steinbrudd

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

RISIKOVURDERING FOR BEFARING AV STEINSKRED, STEINSPRANG ELLER ISNEDFALL

Sprengning E- 18 Bjørkenes - Lillevåje G/S-veg

Sweco Norge AS Prosjekt: Storengveien Øst - Overvann: E1 Entreprise for boring i berg Side 1

Beskrivelse av Anslagsmetoden og dagens bruk av denne ( )

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

Hva kreves før oppstart bergsprengning

KONTROLLPLAN for entreprenør

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011

VEVELSTADSKOGEN SAMEIE 14. januar 2010 VEDLIKEHOLDSNØKKELEN

Brannstudien. Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger. Hans Kr. Madsen

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/ DRAMMEN OMSTRUKTURERING AV DAGSENTERTILBUDET VED HJEMMETJENESTEN STRØMSØ

NOTAT Geologi - Sikringsprinsipp

Digital samhandling under jord Karsten Haukås

Mer om likninger og ulikheter

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

Klar til utsendelse Bård Steinsland Frode S. Arnesen Bård Steinsland REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Sweco Norge AS Prosjekt: Hauglifjell vannverk - Nytt gjerde og porter- Mengdebeskrivelse Side 01-1

Øyelokksplastikk- Øyelokk operasjon

Klargjøringsinstruksjoner for modell:

Tittel: Bøyemaskin for bøying til høyre og venstre

Arbeidsledighet utfordringer og politikk

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET.

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Sammen om en bedre kommune. Resultater - Hovedfunn i årsrapportene for 2014

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering

Korridor boreplan. Boreplan til DPS900 fra BC-HCE

Barn i lavinntektsfamilier

Byggherrens sprengningsplan

Molo Gryllefjord Massetransport fra steinbrudd i Torskenskaret til molo.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Når tallene varierer.

FOTO: JOTUN. Etterisolering ved blåsing

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Fibervirkning, spesielt i sprøytebetong

Temperaturen på norsk kommuneøkonomi. Rune Bye KS Høstkonferanse Røros, 5. november

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Skafjellåsen Geoteknisk Rapport

Kabelforbindelse Sogn-Ulven. Alternativ tunneltrasé ved Sinsen Hageby.

Transkript:

Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører Boreteknikk - 2 Rica Helsfyr Hotel Mandag 2. mai 2011

Introduksjon Leksjon 3 Boring i tunnel Boring under vann Leksjon 4 Hva er boravvik? Hvordan oppstår avvik? Tiltak for å redusere avvik Konsekvenser ved avvik Sikkerhet Rystelser Økonomi Hvordan måle og dokumentere borhullsavvik Avviksmåling, scanning, GPS

Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører SVV Boring - Leksjon 3 Tunneldrift Boring under vann

Boring i tunnel Historisk utvikling

Boring i tunnel Generelle definisjoner

Hvor mye må vi bore? Fjellets sprengbarhet Tunneltverrsnitt Salvelengde Borhullsdiameter Krav til kontur Ferdighetsnivå Kuttype

Hvor mye skal vi bore? Sprengbarhet Definisjon Dårlig sprengbarhet gir tettere boring God sprengbarhet gir mindre boring Geologiske faktorer Økt anisotropi gir dårligere sprengbarhet Økt egenvekt gir dårligere sprengbarhet Økt lydhastighet gir bedre sprengbarhet Mye oppsprekking gir dårligere sprengbarhet (Noe oppsprekking er gunstig) Typiske bergarter Grovkornede homogene granitter (God sprengbarhet) Metamorfe bergarter, skifrige, høyt glimmerinnhold (Dårlig sprengbarhet)

Hvor mye skal vi bore? Tunneltverrsnitt Mer boring i små tverrsnitt, kutten utgjør større andel av hele tverrsnittet Flere hull må tilpasses Mindre areal i forhold til dybden Større andel innspente hull

Hvor mye skal vi bore? Salvelengde Vanlig i norske tunneler er 5,7 m stenger (18 ) 6,3 m stenger brukes også (20 ) Ved ugunstig geologi og dårlig sprengbarhet, som gir lav brytningsprosent eller inndrift, må man vurdere å korte ned på salvelengden. Restriksjoner vedr rystelser vil også kunne medføre kortere salver Lengre salver gir: Større borvvik Høyere røys Tyngre lasteforhold

Hvor mye skal vi bore? Borhullsdiameter Vanlig i norske tunneler: Ladede hull: 48 mm 64 mm Grovhull: 102 mm til 127 mm Større borhullsdiameter gir færre hull, men mer utboret volum per kubikk fjell! 60 60 60 60 60 60 55 45 50 99 55 55 40 99 55 55 30 30 55 50 35 25 25 99 50 50 20 18 16 14 16 18 20 50 50 50 30 30 30 9 18 10 20 18 16 14 12 12 14 16 18 20 10 14 11 6 8 7 11 16 12 5 20 18 16 14 12 10 9 12 14 16 18 20 18 16 14 12 35 25 25 35 14 16 18 30 30 30

Hvor mye skal vi bore? Kuttyper Vanligste kuttyper: Parallellhullskutt Kil kutt V-kutt Det finnes et stort antall varianter innen kuttypene Ulike dimensjoner og utforming VIKTIG: Nok grovhullsvolum!

Hvor mye skal vi bore? Konturkrav Strengere konturkrav krever tettere boring Nøyaktighet ved ansett og innretting er svært viktig!

Hvor mye skal vi bore? Ferdighetsnivå Erfaring God innsikt og nøyaktighet Topp innsats Utstyret fungerer optimalt Fulldata borrigg

Konstruksjon av borplan Fremgangsmåte 1. Sprengbarhet vurderes 2. Salvelengde og borkronediameter bestemmes 3. Kuttype velges 4. Kontur og innerkontur bestemmes med hensyn på bormønster og stikning 5. Deretter bestemmes forsetning, hullavstand og stikning for liggerhull 6. Tilpasning av hull i nedre stross 7. Til slutt plasseres hull i øvre stross

Konstruksjon av borplan Beregning av kutt

Konstruksjon av borplan Hullavstand og forsetning

Sikkerhet ved boring i tunnel Forskjæring og påhugg (sprut) Blokknedfall Arbeidssikring (spettrensk, bolting, sprøytebetong) Påboring udetonert sprengstoff forrige salve Skifte borstål (klemfare, hansker, løse eller fillete klær) Ikke arbeid i faresonen under boring

Boring under vann

Boreflåte

Flåte med ordinær pallborings rigg

Boring under vann Når det skal bores under vann er det normalt at man reduserer bormønsteret for å kompensere for mulige tette hull. Løsmasse overdekning er vanskelig å kontrollere. Det er større risiko for forsagere. Hullene bores ikke på kast. Vanndybden varierer og vanskeliggjør ansett. Det er vanlig at mann borer hullene i lodd, fordi det er vanskelig å bore på kast med god nøyaktighet og det er ikke mulig med fastmonterte boreaggregater på flåte.

Boring fra flåte Vanligvis bores det med fast installert boreaggregat eller ordinærborerigg. Det benyttes styrerør for styring av borstrengen og for bedre nøyaktighet ved ansett. Er det løsmasse over berget så brukes det fôringsrør i borehullene. 20m

Boring gjennom steinfylling Ulike metoder. Brønnboringsrigg for boring gjennom steinfyllingen med foringsrør som blir boret et stykke ned i fjell. Siden bores i gjennom dette med vanlig borerigg ned i fjellet. Boring med spesialutrustning fra borstålsleverandørene, OD-metoden (Overburden Drilling). Et spesial rør med ringskjær bores ned i fjellet før man borer videre med vanlig borkrone. Dette blir utført med samme borerigg.

Brønnboringsrigg

Foringsrør i steinfylling

Boring gjennom foringsrør

Boring undervann med håndholdt utstyr Ved mindre arbeidsoppgaver så kan man bruke håndholdte bormaskiner betjent med dykker Ved spesielle arbeidsoppgaver finnes undervannsrigger.

Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører SVV Boring Leksjon 4 Boravvik Logging Scanning

Borhullspresisjon - Nøyaktig utsetting - Nøyaktig hullplassering og vinkel - Minimal hullavbøyning

Definisjon av borhullsavvik Ansettsavv ik Innrettingsav vik

Definisjon av borhullsavvik Avbøyningsavvik Dybdeavvik

Totalt boravvik avhenger av: - Valg av borutstyr - Bergets struktur - Operatørens dyktighet

Hvordan oppdager vi borhullsavvik på pallen? Rotasjonstrykk begynner å variere Borstreng en pendler i klypa Etterjustering av bortårn(borkrona sklir ved påskråming) Varmgang i stenger Vanskelig å slå løs stenger Unormalt høyt borstålsforbruk

Hvordan redusere borhullsavvik?

Hvordan redusere borhullsavvik? Ledelse Tydelige planer og mål Fokus på borhullskvalitet Dokumentasjon av tiltak Motivasjon borfører Unngå tidspress

Hvordan redusere borhullsavvik? Borutstyr Datarigg, GPS, laser Nytt/vedlikeholdt borutstyr Stivere streng Borkrone design Lange og og vide vide skjørt Spisse stifter Lavt stang/krone forhold Borhammer

Hvordan redusere borhullsavvik? Borhullsgeometri Lavere pallhøyde Større hulldiameter Retning i.f.t. lagdeling Vinkel < 20º

Hvordan redusere borhullsavvik? Maskininnstillinger Matetrykk Slagtrykk Rotasjonshastighet Spyling Anti-jamming system

Tiltak for å redusere boravvik Enkle tiltak Sørge for riktig ansett og innretting Redusere matetrykk Redusere slagverkstrykk Korrigere rotasjonshastighet Bruke styrestenger Bruke spesielle borkroner som er laget spesielt for å bore rette hull Unngå slitte borkroner som øker boravvik Større borkroner reduserer som regel boravvik Boring med mindre kast eller lodd

Hvorfor bore nøyaktig?

Hvorfor bore nøyaktig? Sikkerhet Boreprosessen Salveplan Sprengning Nøyaktig boring Lasting Andre forhold Salgsvare Knusing

Hvorfor bore nøyaktig? Boreprosessen Økt levetid borstenger Salveplan Redusert stopptid - Mindre brekkasje Sprengning - Raskere stanghåndtering - Mindre fastboring Sikkerhet Nøyaktig boring Lasting Andre forhold Salgsvare Knusing

Hvorfor bore nøyaktig? Salveplan Boreprosessen Økt bormønster - Færre bormeter - Redusert sprengstofforbruk Sprengning Sikkerhet Nøyaktig boring Lasting Andre forhold Salgsvare Knusing

Hvorfor bore nøyaktig? Boreprosessen Salveplan Sprengning Sikkerhet Andre forhold Nøyaktig boring Salgsvare Mindre knøl Mindre Lasting tåproblemer Bedre bakvegg Finere kontur Jevnere fragmentering Mindre pigging Knusing

Hvorfor bore nøyaktig? Høyere lastekapastiet - Kortere fyllingstid skuffe - Mindre storstein Lengre levetid slitestål Lavere dieselforbruk Lasting

Hvorfor bore nøyaktig? Større gjennomgang knuser Reduserte energikostnader Økt levetid slitegods Knusing

Hvorfor bore nøyaktig? Mindre finstoff/ lavprisprodukter Mindre innblanding av gråberg Salgsvare

Hvorfor bore nøyaktig? Mindre overmasser(tunnel og skjæring) - Kortere byggetid - Redusert laste- og transportkostnad Reduserte injeksjonsmasser Økt skråningsstabilitet Reduserte sikringskostnader - Færre bolter - Mindre sprut - Mindre rensk Andre forhold

Hvordan måle og dokumentere borhull i frontrast? 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Scanner Recon Probe Data Data program GPS utstyr Utskrift dokumentasjon

Bestemme skyteretning eller salveretning Probenlegges i salve retning

Framgangsmåte ved logging Probensenkes ned i borhullet Registrerer for hver andre meter Man går systematisk fra hull til hull Høyre mot venstre

Scanning av stuff

Scanning av stuff Skyte inn hvert borhull Skyte inn toppen Skyte inn bunn Markere område som skal scannes Scann stuff

Utskrift av scanning og logging

3D-BILDE AV STUFF Hull som krysser hverandre

Utsetting av frontrast med GPS Scanne inn stuffen Overføre data til GPS Sette ut hullene i frontrast etter avtale med sprengningsbas

Direkte konsekvenser av borhullsavvik Sprut fra salve Luftsjokk Punktering av salve Skade på bygninger, utstyr osv. Fare for liv og helse Dårlig fragmentering av salve

Langt fremkast

Scheise!!!