Innhold. Støttede nettlesere... 3. Tilgjengelighetsfunksjoner for SmartCloud Docs... 5

Docs Versjon 1.0.5

ii Docs

Innhold Støttede nettlesere.......... 3 Tilgjengelighetsfunksjoner for SmartCloud Docs.......... 5 Ordliste............... 7 A.................. 7 B.................. 7 C.................. 8 D.................. 8 E.................. 8 F.................. 8 G.................. 9 H.................. 9 I.................. 10 J.................. 10 K.................. 10 L.................. 11 M................. 12 N.................. 12 O.................. 12 P.................. 13 R.................. 13 S.................. 13 T.................. 15 U.................. 15 V.................. 16 Å.................. 16 Arbeide med dokumenter....... 17 Opprette og importere dokumenter...... 17 Om maler.............. 17 Opprette dokumenter fra maler....... 18 Endre standard filformat for dokumenter... 18 Laste opp dokumenter for deling...... 19 Importere eksisterende dokumenter..... 21 Åpne passordbeskyttede Word-filer..... 22 Filkompatibilitet og eksport av dokumenter... 22 Filformater som støttes i dokumenter..... 22 Lagre dokumenter........... 23 Publisere en versjon av dokumenter..... 24 Eksportere dokumenter til andre filformater.. 24 Dele dokumenter............ 25 Dele dokumenter med personer eller fellesskap 25 Definere tilgangsnivåer for dokumenter.... 27 Samarbeide om dokumenter i sanntid..... 28 Fellesredigere i sanntid i dokumenter..... 28 Samarbeide ved hjelp av kommentarer i dokumenter............. 32 Redigere dokumenter........... 36 Formatere tekst i dokumenter....... 37 Sette inn koblinger........... 43 Opprette topptekst og bunntekst...... 44 Opprette en innholdsfortegnelse...... 46 Sette inn felt i dokumenter........ 46 Stavekontrollere dokumenter....... 47 Skrive ut dokumenter.......... 48 Arbeide med bilder i dokumenter....... 49 Sette inn bilder i dokumenter....... 49 Definere bildeegenskaper i dokumenter.... 50 Arbeide med tabeller i dokumenter...... 51 Opprette tabeller i dokumenter....... 51 Bytte tabellstil i dokumenter........ 52 Definere tabellgenskaper i dokumenter.... 52 Definere bakgrunnsfarger for tabellceller... 53 Justere tekst i tabellceller i dokumenter.... 53 Legge til rader og kolonner i tabeller..... 53 Flytte rader og kolonner i tabeller...... 54 Slå sammen eller dele tabellceller...... 54 Endre størrelse på tabeller i dokumenter.... 54 Legger til overskrifter i tabeller i dokumenter.. 55 Definere overskrifter for tabeller i dokumenter. 55 Hurtigreferanse for dokumenter....... 56 Tastatursnarveier for dokumenter....... 59 Arbeide med regneark........ 63 Opprette og importere regneark....... 63 Opprette regneark fra maler........ 63 Endre standard filformat for regneark.... 64 Laste opp regneark for deling....... 65 Importere eksisterende regneark...... 66 Importere tekstfiler til regneark....... 67 Åpne passordbeskyttede Excel-filer..... 68 Filkompatibilitet og eksport av regneark..... 68 Filformater som støttes i regneark...... 68 Lagre regneark............ 69 Publisere en versjon av regneark...... 70 Eksportere regneark til andre filformater... 71 Eksportere regneark til CSV-filer...... 72 Dele regneark............. 72 Dele regneark med personer eller fellesskap.. 72 Definere tilgangsnivåer for regneark..... 74 Samarbeide om regneark i sanntid....... 75 Fellesredigere i sanntid i regneark...... 75 Samarbeide ved hjelp av kommentarer i regneark 79 Endre utseende på regneark......... 84 Skrifter, kantlinjer og farge........ 84 Endre innrykk i regneark......... 85 Endre skrift i regneark.......... 85 Justere tekst i regnearkceller........ 85 Endre radhøyde eller kolonnebredde..... 86 Endre kantlinjer i regneark........ 86 Gjenoppretter standardformatering for regnearkceller............ 86 Administrere ark i regneark......... 87 Skjule og vise ark i regneark........ 87 Flytte ark i regneark.......... 87 Sette inn ark i regneark......... 88 Formatere tall............. 88 Angi og redigere data........... 90 iii

Grunnleggende om dataredigering..... 90 Søke etter og erstatte celleinnhold...... 91 Legge til en hyperkobling i en celle..... 91 Fjerne koblingen fra en hyperkobling..... 92 Bruke automatisk utfylling til å fylle ut et område............... 92 Slå sammen eller dele arkceller....... 93 Stavekontrollere regneark......... 94 Skrive ut regneark til PDF-filer....... 94 Arbeide med bilder i regneark........ 95 Sette inn bilder i regneark........ 95 Flytte og endre størrelse på bilder i regneark.. 96 Definere bildeegenskaper i regneark..... 96 Arbeide med diagrammer i regneark...... 96 Diagramtyper i regneark......... 96 Sett inn diagrammer i regneark...... 101 Flytte og endre størrelse på diagrammer i regneark.............. 102 Kopiere diagrammer i regneark...... 102 Endre datakildeområder......... 102 Definere diagramegenskaper i regneark... 103 Administrere dataområder......... 104 Sortere data............. 104 Bruke hurtigfilter........... 105 Fryse rader og kolonner i regneark..... 105 Skjule rader og kolonner........ 105 Vise rader og kolonner......... 106 Referere til celler fra et annet ark...... 106 Kopiere data og bilder i regneark...... 107 Navngi et område........... 107 Søke etter og redigere navngitte områder... 107 Fjerne et navngitt område........ 108 Relative og absolutte referanser...... 109 Bruke formler i beregninger........ 110 Om formler og funksjoner........ 110 Liste over funksjoner.......... 111 Hurtigreferanse for regneark........ 176 Tastatursnarveier for regneark........ 178 Arbeide med presentasjoner..... 181 Opprette og laste opp presentasjoner..... 181 Opprette presentasjoner......... 181 Endre standard filformat for presentasjoner.. 182 Laste opp presentasjoner for deling..... 183 Importere eksisterende presentasjoner.... 184 Filkompatibilitet og eksport av presentasjoner.. 185 Filformater som støttes i presentasjoner... 185 Lagre presentasjoner.......... 186 Publisere en versjon av presentasjoner.... 186 Eksportere presentasjoner til andre filformater 187 Dele presentasjoner........... 188 Dele presentasjoner med personer eller fellesskap.............. 188 Definere tilgangsnivåer for presentasjoner... 189 Samarbeide om presentasjoner i sanntid.... 189 Fellesredigere i sanntid i presentasjoner... 190 Samarbeide ved hjelp av kommentarer i presentasjoner............ 193 Formatere lysbilder........... 198 Endre skrift i presentasjoner....... 198 Velge og flytte objekter......... 199 Ordne rekkefølgen på objekter....... 199 Legge til numre eller punktmerker på lysbilder 200 Bruke en lysbildelayout......... 200 Stavekontrollere presentasjoner....... 201 Lagre og skrive ut presentasjoner....... 202 Skrive ut presentasjoner til PDF-filer.... 202 Arbeide med bilder i presentasjoner...... 203 Sette inn grafikk i presentasjoner...... 203 Flytte og endre størrelse på bilder i presentasjoner............ 204 Definere bildeegenskaper i presentasjoner... 204 Arbeide med lysbilder.......... 205 Spille av lysbildefremvisninger...... 205 Bruke overganger mellom lysbilder..... 206 Slette lysbilder............ 206 Legge til lysbilder........... 206 Flytte lysbilder............ 207 Duplisere lysbilder.......... 207 Arbeide med tabeller i presentasjoner..... 207 Opprette tabeller i presentasjoner...... 207 Legge til rader og kolonner i presentasjoner.. 209 Flytte rader og kolonner i presentasjoner... 209 Endre størrelse på rader og kolonner i presentasjoner............ 210 Justere tekst i celler.......... 210 Bytte tabellstil i presentasjoner....... 211 Definere tabelloverskrifter i presentasjoner... 211 Redigere merknader for taler........ 212 Hurtigreferanse for presentasjoner...... 212 Tastatursnarveier for presentasjoner...... 215 Stikkordregister.......... 217 iv Docs

Docs SmartCloud Docs er en ny produktivitetspakke som kan brukes til å arbeide med dokumenter, regneark og presentasjoner - sammen - i nettskyen. Den muliggjør fellesredigering i sanntid, slik at brukerne kan arbeide med dokumenter for seg selv eller sammen i en gruppe. De kan kommentere et dokument eller til og med delta i en diskusjon. Alt dette uten at man trenger å ha programvaren installert på sin egen maskin. Første gang du bruker SmartCloud Docs? Utforsk applikasjonen Getting Started. Kom i gang Begynn å bruke SmartCloud Docs i applikasjonen Filer. Klikk på knappen Ny og velg deretter filtypen du vil opprette: Dokument, Regneark eller Presentasjon. Filen blir opprettet i SmartCloud Docs, og du kan redigere innholdet direkte i nettskyen. v Arbeide med dokumenter v Arbeide med regneark på side 63 v Arbeide med presentasjoner på side 181 En tilrettelagt versjon av denne produktdokumentasjonen er tilgjengelig på IBM SmartCloud for Social Business-wikien. IBM Corporation 2012,2014 1

2 Docs

Støttede nettlesere Se hvilke nettlesere som støttes av SmartCloud Docs. Støttede nettlesere er oppført på en liste i Systemkrav for SmartCloud på IBM Support-nettstedet. Denne listen vil bli utvidet etter hvert som det blir støtte for flere nettlesere. 3

4 Docs

Tilgjengelighetsfunksjoner for SmartCloud Docs Tilgjengelighetsfunksjoner hjelper brukere som har funksjonshemminger, for eksempel begrenset bevegelighet eller begrenset syn, med å bruke informasjonsteknologiprodukter på en effektiv måte. Tilgjengelighetsfunksjoner Følgende liste inneholder de viktigste tilgjengelighetsfunksjonene i SmartCloud Docs: v Alle operasjoner kan utføres med tastaturet v Grensesnitt som er vanlig for skjermlesere v v v Taster som kan brukes ved berøring, men som ikke blir aktivert bare ved å berøre dem Bransjestandardenheter for porter og kontakter Tilkobling av alternative inn- og utdataenheter I tillegg er dokumentasjonen endret slik at den inneholder de følgende funksjonene som bidrar til tilgjengelighet: v v SmartCloud-wikien, og tilhørende publikasjoner, er tilrettelagt for tilgjengelighet. Tilrettelagte IBM-oversettelser er også tilgjengelig fra kategorien Product Documentation i wikien. All dokumentasjon er tilgjengelig i HTML-format i SmartCloud Docs-wikien for å legge best mulig til rette for bruk av skjermleserprogramvare. Alle bilder i dokumentasjonen finnes med alternativ tekst slik at brukere med nedsatt syn kan forstå innholdet på bildene. Navigere med tastaturet Dette produktet bruker standard navigeringstaster for Microsoft Windows. IBM og tilgjengelighet I IBM Human Ability and Accessibility Center finner du mer informasjon om hva IBM gjør for å bedre tilgjengeligheten. Aktuelle linker: v Tastatursnarveier for dokumenter på side 59 v Tastatursnarveier for regneark på side 178 v Tastatursnarveier for presentasjoner på side 215 5

6 Docs

Ordliste Denne ordlisten inneholder ord og definisjoner for [produktnavn]. Følgende kryssreferanser er brukt i denne ordlisten: v Se henviser deg fra et uttrykk til et foretrukket synonym, eller fra et akronym eller forkortelse til den definerte fullstendige formen. v Se også henviser deg til et beslektet eller motsatt uttrykk. Hvis du vil se ordlister for andre IBM -produkter, kan du gå til www.ibm.com/software/globalization/terminology (åpnes i et nytt vindu). A administrator En person som er ansvarlig for administrative oppgaver som for eksempel tilgangsautorisasjon og innholdsadministrasjon. Administratorer kan også gi brukere autorisasjonsnivåer. akuttegn Et aksenttegn (u). angi Gi den nødvendige informasjonen ved forespørsler fra systemet eller gjøre de nødvendige valgene fra menyer. angre Fjerne den siste redigeringen som er utført. applikasjon 1. En målbar og kontrollerbar arbeidsenhet som fullfører en spesifikk brukeroppgave, for eksempel å kjøre lønningslister eller økonomiske rapporter. Den minste enheten en applikasjon kan brytes ned til, er en operasjon. Vanligvis utgjør flere beslektede operasjoner en applikasjon. 2. En målbar og kontrollerbar arbeidsenhet som fullfører en spesifikk brukeroppgave. 3. Ett eller flere dataprogrammer eller programvarekomponenter som gir en funksjon som direkte støtte for en eller flere spesifikke forretningsprosesser. argument En verdi som blir sendt til eller returnert fra en funksjon eller prosedyre under kjøring. ark En side med flere kolonner i IBM Docs Spreadsheets. avbryte 1. Avslutte en oppgave før den er fullført. 2. Lukke et objekt eller avslutte en oppgave før den er fullført. B behandle Utføre operasjoner på data. bilde En elektronisk fremstilling av det originaldokument eller -bilde som er laget ved hjelp av en skanneenhet eller programvare. Copyright IBM Corp. 2012,2014 7

bla gjennom Se gjennom informasjon uten å endre den. bruker En enkeltperson, organisasjon, prosess, enhet, program, protokoll eller system som bruker tjenestene til et datasystem. bunntekst Tekst som formateres slik at den vises i bunnmargen på utskriftssider i et dokument. Se også topptekst. C case Basisenheten for analyse. I et datasett basert på en enkel spørreundersøkelse tilsvarer et case vanligvis en respondent. celleområde Området som inneholder en eller flere celler. D data En fremstilling av fakta eller instruksjoner i en form som egner seg for kommunikasjon, tolkning eller behandling av mennesker eller prosesser. Data omfatter konstanter, variabler, matriser og tegnstrenger. dele Dele en celle inn i celler. dialog En rekke med beslektede forespørsler og svar mellom en bruker og en applikasjon, på liknende måte som en samtale mellom to personer. dokument En samling med data som er lagret i et dokumentobjekt. Et dokument kan inneholde en hvilken som helst type data. dra Bruke en pekeenhet til å flytte et objekt. For eksempel kan en bruker dra en vindusramme for å gjøre den større, ved å holde på en knapp på en pekeenhet mens hun flytter pekeenheten. E eier Brukeren som har høyeste tilgangsnivå til et dataobjekt eller en handling, slik det er definert av objektet eller handlingen. Vanligvis er dette den som har opprettet objektet. element En del av en større eller mer kompleks enhet. emne En selvstendig informasjonsenhet som følger reglene for en bestemt informasjonstype, og som er meningsfull når den blir vist alene. F feil Et avvik mellom en beregnet, observert eller målt verdi eller tilstand og den sanne, angitte eller teoretisk korrekte verdien eller tilstanden. feilverdi Ordene som beskriver feilen i celleinnholdet, for eksempel #N/A, #DIV/0 eller #Err 522. fellesredigere Flere personer redigerer den samme filen samtidig. 8 Docs

fellesskap Et nettsted der personer deler ideer eller får svar på spørsmål. felt Et område der det skrives inn en bestemt kategori med data eller kontrollinformasjon. fil En samling av beslektede data som lagres og hentes ved hjelp av et tildelt navn. filnavn Et navn som blir tildelt for å identifisere en fil. format 1. Plasseringen av eller layouten for data på et datamedium. 2. Strukturen eller organiseringen av data i en fil. formatering I tekstbehandling er det en funksjon i et tekstredigeringsprogram som gjør det mulig å klargjøre layouten for tekst i henhold til kriterier som er angitt av brukeren. Formel Et uttrykk som har programaktige attributter, for eksempel en formel som kan brukes til å tildele verdier til variabler og bruke en begrenset kontrollogikk. fornavn Et navn som brukes til å identifisere en enkeltperson i en gruppe, for eksempel en familie. En person kan ha flere fornavn. funksjon 1. En innebygd formel som utfører spesialiserte beregninger automatisk. 2. En instruksjon eller et sett med beslektede instruksjoner som utfører en bestemt operasjon. funksjon Et delsett av konkrete, funksjonelle programvareegenskaper (funksjon, grensesnitt, egenskap, hendelse og så videre) eller ikke-funksjonelle programvareegenskaper (skalerbarhet, portabilitet, ytelse og så videre) for en bestemt felles komponent, enhet eller løsning. G gjennomstreking En skriftstil som viser tegn med en strek gjennom, og som vanligvis brukes til å angi sletting av tekst. grafikk Bilde, tekst eller en kombinasjon av dette som kan plasseres i et dokument. gruppebasert redigering Prosessen for å redigere en fil sammen med andre medlemmer av samme gruppe. H handling 1. Ett enkelt trinn som angir en arbeidsenhet i en samarbeidsprosess i en virksomhet. Ordliste 9

2. En definert oppgave som en applikasjon utfører på et objekt som et resultat av en hendelse. heltall Et positivt eller negativt heltall, eller null. hendelse Noe som har betydning for en oppgave eller et system. Hendelser kan være at en operasjon fullføres eller mislykkes, en brukerhandling eller endring i statusen for en prosess. Se også melding. hovedstil En stil som definerer layout og felleselementer for en master. hyperkobling Et element i et elektronisk dokument, for eksempel en webside som har en kobling til et annet område i det samme dokumentet eller til et annet dokument. I ikon Et grafisk symbol som blir vist på et skjermbilde, og som en bruker kan peke på med en pekeenhet, for eksempel en mus, for å velge en bestemt funksjon eller programvareapplikasjon. implementere Installere en applikasjon i produksjonsmiljøet slik at den kan brukes. importere Føre informasjon fra ett system eller program til et annet. informasjon Betydningen et menneske gir data ved hjelp av konvensjonene som brukes i fremstillingen. J justere Endre eller regulere noe for å oppnå nøyaktighet eller følge en standard. justering Plassere objekter eller tekst relativt til et punkt, for eksempel sidemargen. K kantlinje En visuell grenselinje som skiller et vist objekt fra alt annet på et skjermbilde. knapp Grafikk som utfører en handling når den blir klikket på. kolonne Den loddrette komponenten i en databasetabell. En kolonne har et navn og en bestemt datatype (for eksempel tegn, desimal eller heltall). komma 1. I REXX er det et symbol som representerer fortsettelsestegnet, et skilletegn for argumenter på en argumentlist eller et skilletegn i en analysemal. 2. Et symbol som representerer et skilletegn for argumenter på en argumentliste eller et desimaltegn. 10 Docs

kommentar En merknad knyttet til en artefakt, et element eller en samling med elementer. komponent Et programvareelement som er en del av et programvareprodukt, og som kan identifiseres separat, men som ikke krever egen lisens. kontrollere 1. Se etter en tilstand. 2. Fastslå om en komponent er riktig eller oppfyller de nødvendige kravene. kopiere Lese data fra en kilde uten å endre kildedataene, og skrive de samme dataene til et annet sted. kriterium En standard som en bedømmelse eller beslutning kan baseres på. L lagre Plassere og oppbevare data på en lagringsenhet, slik at de er tilgjengelige for henting og oppdatering. lagre Lage en lokal kopi av en fil som er knyttet til et dokument. lagre som Opprette et nytt objekt fra et eksisterende objekt og la de eksisterende objektet være uendret. Se også lagre. laste inn Legge hele eller deler av et dataprogram inn i minnet fra tilleggslager slik at datamaskinen kan kjøre programmet. laste ned Overføre data fra en datamaskin til en tilkoblet enhet, for eksempel en arbeidsstasjon eller PC. laste opp Overføre data fra en datamaskin til en sentral datamaskin eller et nettverk, eller til en tilkoblet enhet, for eksempel en skriver. layout En geometrisk plassering av komponenter på skjermbildet. En layout prøver ofte å minimere overlappingen mellom komponentene. legg til Utvide omfanget av en klasse eller inkludere flere elementer på en liste. leser En person som har tillatelse til å vise og lese innhold. linjal En linje som viser den relative vannrette posisjonen for tabulatorer, marger, papirkanter og markøren. link En forbindelse som sørger for fysisk overføring av data fra en node til en annen. lukke Avslutte en aktivitet og fjerne det vinduet fra skjermen. lysbildepanel Et panel der brukere kan vise lysbilder som miniatyrbilder. låse Midlertidig begrense tilgang til ressurser for å hindre at flere brukere i systemet benytter dem samtidig. Ordliste 11

M mal markør Et objekt som brukes til å opprette nye objekter av samme type. Det opprettede objektet har samme egenskaper som malen. Et flyttbart symbol på en skjerm, ofte en blinkene eller fast lysblokk, som identifiserer et alternativ som kan velges, som angir hvor brukerens interaksjon med tastaturet vil bli vist på skjermen, eller som angir en bestemt posisjon på skjermbildet. master En lysbildevisning eller side som formateringen for alle lysbilder eller sider i en presentasjon er definert på. matrise Et koblet område med celler i et regneark som inneholder verdier. For eksempel er et kvadratisk område på 3 rader og 3 kolonner en 3 x 3-matrise. matriseformel En formel som utfører flere beregninger på ett eller flere verdisett, og deretter returnerer enten ett enkelt resultat eller flere resultater. melding Kommunikasjon som sendes fra en person eller et program til en annen person eller et annet program. meny En liste med elementer som en bruker kan velge fra. N navigere Finne veien til et sted. nettleser Et klientprogram som sender forespørsler til en webserver og viser informasjonen som serveren returnerer. nivå Et sett med ett eller flere attributter som fungerer sammen som ett logisk trinn i et hierarki. Attributter kan fungere i en eller flere roller på et nivå. nøkkelord Et ord som brukes til å utføre søkeoperasjoner. O objekt Digitalt innhold som en bruker kan manipulere som en enkelt enhet for å utføre en oppgave. Et objekt kan bli vist som tekst, et ikon eller begge deler. område 1. En del av brukergrensesnittet som er reservert for et bestemt formål. 2. Celleområdet som skal brukes eller som det skal refereres til. Områder er containeren for data. oppdatere Endre en fil eller et datasett med nyere informasjon. oppføring 1. En enkelt inndataoperasjon på en arbeidsstasjon. 12 Docs

2. Et informasjonselement i en tabell, en liste, en kø eller en annen ordnet struktur med data eller kontrollinformasjon. ord En tegnstreng som anses som en enhet for et gitt formål. overskrift En konstant, et felt eller tekst som identifiserer informasjon, vanligvis øverst på en side eller et skjermbilde, eller på begynnelsen av et kapittel eller et avsnitt. P panel En formatert visning av informasjon på en skjerm, som også kan omfatte skrivefelt. parameter (parm) En verdi eller referanse som sendes til en funksjon, en kommando eller et program som fungerer som inndata eller kontrollhandlinger. Verdien gis av en bruker eller et annet program eller en annen prosess. Se også nøkkelord. parm Se parameter. passord Innen data- og nettverkssikkerhet er det en bestemt tegnstreng som brukes av et program eller bruker for å få tilgang til systemet og informasjonen som er lagret der. publisere Gjøre data tilgjengelig for en annen applikasjon eller et annet system. R rad Den vannrette komponenten i en tabell, som består av en sekvens med verdier, en for hver kolonne i tabellen. redigere Legge til, endre, slette, omordne eller endre formen eller formatet på data. redigeringsprogram En applikasjon som gjør det mulig for en bruker å endre eksisterende data. referanse 1. Henvisning til en variabel, for eksempel en celleverdi i IBM Docs Spreadsheets. 2. Koordinatsettet som en celle har i et regneark. returnere Rapportere resultatet av en oppkalt rutine til rutinen eller programmet som foretok oppkallingen. S samkjøre 1. Oppdatere og sette inn nytt innhold i en tabell. 2. Kombinere elementene i to eller flere sett som har samme gitte rekkefølge, inn i ett sett med den rekkefølgen. sanntid Behandling av informasjon som returnerer et resultat så raskt at det ser ut som det skjer umiddelbart. Ordliste 13

server En programvare eller en datamaskin som leverer tjenester til annen programvare eller andre datamaskiner. sette inn Legge inn data mellom tidligere lagrede dataelementer. side Informasjonen som kan bli vist på en gang på skjermbildet på en skjermenhet eller i et vindu. sidelinje Informasjon som er plassert på den ene eller begge sidene av en artikkel i en trykt publikasjon eller webpublikasjon, og som grafisk sett er atskilt fra resten av publikasjonen, men har en kontekstmessig sammenheng. søk 1. En funksjon eller modus som gjør det mulig for brukeren å finne forekomster av for eksempel tegnstrenger, innfelte kommandoer eller bokstaver med halvfet skrift i et dokument. 2. En forespørsel om å vise objekter som oppfyller brukerspesifiserte kriterier. skjule Fjerne et vindu og alle tilknyttede vinduer fra skrivebordet. skrift skrive sortere En familie eller et utvalg av tegn med en gitt størrelse og stil, for eksempel 9-punkts Bodoni modern. Lagre data permanent eller midlertidig på en lagringsenhet eller et datamedium. Omordne en del av eller en hel gruppe med elementer, basert på innholdet eller egenskapene for disse elementene. språk Et sett med tegn, konvensjoner og regler som brukes for å formidle informasjon. standardverdi En verdi som blir gitt automatisk eller antatt av systemet eller programmet når en bruker ikke angir noen verdi. startdato Et tidspunkt som er knyttet til oppstart av arbeid, og som vanligvis betegnes som for eksempel faktisk, planlagt, anslått og tidfestet. Startdato kombinert med varighet og avhengigheter gjør det mulig å beregne en sluttdato. stigende Ordne data i rekkefølge fra laveste til høyeste verdi i henhold til reglene for sammenlikning av data. stil streng støtte svar Et sett med formateringsegenskaper som kan brukes på tekst, tabeller og lister i et dokument for å endre utseendet. I programmeringsspråk er det en form for data som brukes til å lagre og manipulere tekst. Innen systemutvikling er det å levere de nødvendige ressursene at en funksjonsenhet skal fungere på riktig måte. En melding knyttet til en kommentar i et samhandlingssystem for utveksling av kommentarer og svar. 14 Docs

symbol En hvilken som helst kombinasjon av alfabetiske eller numeriske tegn (A-Z, a-z eller 0-9) og tegnene @, #, $,.,!,? og _. synkende Ordne data i rekkefølge fra høyeste til laveste verdi i henhold til reglene for sammenlikning av data. syntaks Reglene for oppbygging av en kommando eller setning. T tabell tegn tegn tekst En ordnet oversikt over data i rader og kolonner, som kan inneholde tall, tekst eller en kombinasjon av disse. Et symbol som kan skrives inn på et tastatur, skrives ut eller vises. For eksempel er både bokstaver, tall og skilletegn tegn. Et symbol som brukes når et bilde plasseres i en presentasjon. En sekvens med tegn som kan leses av en person og kodes i formater som for eksempel ASCII som kan tolkes av en datamaskin. tilgang Muligheten til å lese, oppdatere eller på andre måter bruke en ressurs. Tilgang til beskyttede ressurser styres vanligvis av programvare. tilgangsnivå Innen datasikkerhet er dette autorisasjonsnivået en bruker har for en sikret fil eller bibliotek. topptekst Tekst som formateres slik at den vises i toppmargen på utskriftssider i et dokument. Se også bunntekst. trendpil En pil som angir en definert retning når et bilde plasseres i en presentasjon. trykke på Mellomlang berøring av en berøringsskjerm. Vanligvis bruker applikasjoner trykking til å vise ekstra menyer. U utgiver En person som publiserer informasjon. utheve Fremheve et skjermelement eller segment ved å endre de visuelle attributtene. utkast 1. En ufullstendig versjon som er under arbeid. 2. En ufullstendig versjon som er under arbeid. Et utkast må publiseres før det kan brukes til å fullføre en servicenivåavtale. utklippstavle Et område i datamaskinminnet som oppbevarer data midlertidig. Data på utklippstavlen er tilgjengelig for andre applikasjoner. Ordliste 15

utvide 1. Vise informasjon komprimert under et kategorinavn eller overordnet dokument. 2. Sette komprimerte data tilbake til sin opprinnelige form. V velge Utheve et alternativ slik at en påfølgende handling bruker det alternativet. Velgingen starter ikke handlingen. verdi Innholdet i et dataelement. Verdien kan være et heltall, en streng eller en referanse til et annen databeholder. verdiområde Settet med verdier som en mengde eller funksjon kan ha. verktøylinje I et grafisk brukergrensesnitt er det en vannrett rad eller loddrett kolonne med knapper som brukes til å velge funksjoner på skrivebordet eller i en applikasjon. versjon En sikkerhetskopi av en fil som er lagret på serverlageret. Den nyeste sikkerhetskopien av en fil er den aktive versjonen. Tidligere kopier av den samme filen er inaktive versjoner. Hvor mange versjoner som oppbevares av serveren, bestemmes av kopigruppeattributtene i administrasjonsklassen. vindu vise Et område på skjermen med synlige grenser, der en applikasjon eller informasjon blir vist, eller der det blir vist en dialogboks. Presentere data visuelt. Å åpne 1. Gi tilgang til et objekt, for eksempel en kø, et emne eller en hyperkobling. 2. Gjøre en fil tilgjengelig for et program for behandling. 16 Docs

Arbeide med dokumenter Arbeid på et dokument selv eller samarbeid om filer med kolleger. Du kan kommentere et dokument eller til og med delta i en diskusjon. Alt i sanntid. Velg en mal, for eksempel en rapport eller et brev, eller last opp en eksisterende Lotus Symphony- eller Microsoft Word-fil for å begynne. Kom i gang v Opprette og importere dokumenter v Filkompatibilitet og eksport av dokumenter på side 22 v Dele dokumenter på side 25 v Samarbeide om dokumenter i sanntid på side 28 v Redigere dokumenter på side 36 v Arbeide med bilder i dokumenter på side 49 v Arbeide med tabeller i dokumenter på side 51 En tilrettelagt versjon av denne produktdokumentasjonen er tilgjengelig på SmartCloud Docs-wikien. Tastatursnarveier Opprette og importere dokumenter Du kan opprette et dokument fra en mal, laste opp en fil og importere et eksisterende dokument. Filformatene.odt,.ott,.doc,.docx,.dot,.dotx og.txt støttes. Om maler En mal er en layout eller stil som kan brukes om igjen til å opprette dokumenter eller seksjoner raskt. Du må være eier eller redigerer av dokumentet for å kunne velge en mal. Maler inneholder formaterings- og layoutinnstillinger og kan gi redigeringsmiljøer for bestemte prosjekter og klienter. Maler kan spare deg for å måtte skrive inn igjen informasjon som gjentas i beslektede dokumenter. Maler inneholder standardtekst, for eksempel firmanavn, undertitler eller plassholdertekst. Du kan for eksempel opprette en faktura fra en dokumentmal, som inneholder en forhåndsdefinert struktur, tekstformatering, sidelayout og andre stiler. Du kan også 17

sette inn en seksjonsmal som firmabrevhode i dokumentet. Deretter kan du endre tilhørende informasjon direkte, for eksempel adresse, e-postadresse og telefonnummer. Beslektede oppgaver: Opprette dokumenter fra maler Du kan bruke maler for å opprette dokumenter med formateringselementer, for eksempel tekst, layout og bakgrunner. Opprette dokumenter fra maler Du kan bruke maler for å opprette dokumenter med formateringselementer, for eksempel tekst, layout og bakgrunner. 1. På listen Filer klikker du på navnet på et dokument du har minst redigerertilgang til. Hvis du har arbeidet med dokumentet tidligere, blir det åpnet i IBM Docs. Hvis ikke, klikker du på Rediger i IBM Docs. 2. Klikk på Fil > Ny > Fra mal > Dokument. 3. Skriv et navn for den nye dokumentfilen og klikk på OK. 4. I vinduet Maler klikker du på malen du vil bruke. Du kan også søke etter malen ved å skrive inn malnavnet i søkefeltet. Da blir den aktuelle malen vist. 5. Klikk på OK. Det nye dokumentet ditt basert på malen blir åpnet. Tips: Hvis du ikke velger en mal og klikker på Avbryt, blir det opprettet et tomt dokument. Du kan også opprette et tomt dokument direkte ved å klikke på Fil > Ny > Dokument. Beslektede begreper: Om maler på side 17 En mal er en layout eller stil som kan brukes om igjen til å opprette dokumenter eller seksjoner raskt. Du må være eier eller redigerer av dokumentet for å kunne velge en mal. Endre standard filformat for dokumenter I IBM Docs kan dokumenter opprettes enten i.doc- eller.odt-format. Du kan endre standard filformat etter behov. 18 Docs

1. Klikk på Verktøy > Innstillinger. 2. Klikk på filformatet du vil bruke for nye filer. 3. Klikk på OK. Laste opp dokumenter for deling Du kan laste opp dokumenter til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere dokumentene. Om denne oppgaven Administratoren avgjør hvem som kan laste opp filer, og begrenser plassen du har tilgjengelig for lagring av filer. Når du når den grensen, kan du ikke laste opp noe mer til Filer. På slutten av listen med filer i Mine filer vises det hvor mye plass du har brukt. Du kan slette gamle versjoner av filer for å frigjøre plass. Slik laster du opp en fil til Mine filer: 1. Klikk på Last opp filer. 2. I feltet Filer klikker du på Bla gjennom for å velge filen du vil laste opp. Merk: Du kan gjenta dette trinnet for å laste opp flere filer. Filene som skal lastes opp, blir vist på listen, og du kan klikke på filen for å redigere filnavnet eller klikke på x for å slette den fra listen. 3. Valgfritt: Skriv koder, atskilt av et mellomrom. 4. Velg et av følgende alternativer: Alternativ Ingen (synlig bare for meg) Beskrivelse Gjør filen privat. Det er bare eieren som kan se og redigere den. Arbeide med dokumenter 19

Alternativ Personer eller fellesskap Alle i navnet_på_organisasjonen_din Beskrivelse Del filen med bestemte personer eller et fellesskap. Gjør slik: 1. Velg en person eller et fellesskap. 2. Velg tilgangsnivået som leser eller som redigerer: v Lesere kan lese, kommentere, laste ned og anbefale en fil. v Redigerere kan lese, redigere, kommentere, laste ned, anbefale, laste opp en ny versjon og definere egenskapene for filen. 3. Gjør ett av følgende: v Hvis du vil dele med personer, klikker du på feltet for å vise navnet på personene du nylig har delt filer med. Hvis det aktuelle navnet blir vist, velger du det. Hvis navnet ikke blir vist på listen, skriver du navnet eller e-postadressen og velger personen. v Hvis du vil dele med et fellesskap, skriver du navnet på fellesskapet og velger deretter fellesskapet når det blir vist. Viktig: Når du deler en fil med et felles fellesskap, blir filen felles. 4. Legg eventuelle til en melding til personene du har delt filen med. Gjør filen tilgjengelig for alle i organisasjonen din. De blir gitt lesertilgang. 5. Klikk på Last opp. Beslektede oppgaver: Importere eksisterende dokumenter på side 21 Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-dokumenter eller andre dokumentfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. Dele dokumenter med personer eller fellesskap på side 25 Du kan dele et dokument med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for dokumenter på side 27 Etter at du har delt dokumentet med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Eksportere dokumenter til andre filformater på side 24 Etter at du har opprettet og publisert et dokument i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.doc og.pdf. Redigere dokumenter på side 36 Når du redigerer et dokument, kan du angi formateringsegenskapene, for eksempel skrifter, justering og innrykk. Du kan opprette en punktliste eller nummerert liste, sette inn en kobling, opprette en topptekst eller bunntekst og bruke stavekontroll. Du kan også skrive ut dokumentet. 20 Docs

Beslektet referanse: Filformater som støttes i dokumenter på side 22 Med IBM Docs kan du arbeide med ulike dokumentfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater. Importere eksisterende dokumenter Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-dokumenter eller andre dokumentfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. Om denne oppgaven Støttede formater er.odt,.ott,.doc,.docx,.dot,.dotx og.txt. Slik importerer du et eksisterende dokument: 1. Last opp en fil til fillisten. 2. Klikk på Mine filer. 3. Finn filen du vil åpne i IBM Docs, og klikk på filnavnet for å gå til siden med handlinger du kan utføre. 4. Klikk på Rediger i IBM Docs eller Vis for å importere filen automatisk i IBM Docs-format. Merk: Hvis dokumentet er en malfil med formatet.dot,.dotx eller.ott, klikker du på Opprett fil. Vinduet Ny fra fil blir åpnet. Skriv et filnavn og klikk på Opprett. Malfilen blir importert til IBM Docs, og det blir samtidig opprettet et nytt dokument som er basert på malfilen. Resultater Merk: I noen tilfeller kan det være at noe formatering fra opplastede filer ikke blir vist nøyaktig i IBM Docs, men likevel er bevart i filen. I slike tilfeller kan du laste ned igjen filen tilbake til sitt opprinnelige format så snart en versjon er publisert. Beslektede oppgaver: Laste opp dokumenter for deling på side 19 Du kan laste opp dokumenter til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere dokumentene. Dele dokumenter med personer eller fellesskap på side 25 Du kan dele et dokument med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for dokumenter på side 27 Etter at du har delt dokumentet med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Eksportere dokumenter til andre filformater på side 24 Etter at du har opprettet og publisert et dokument i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.doc og.pdf. Redigere dokumenter på side 36 Når du redigerer et dokument, kan du angi formateringsegenskapene, for eksempel skrifter, justering og innrykk. Du kan opprette en punktliste eller nummerert liste, sette inn en kobling, opprette en topptekst eller bunntekst og bruke stavekontroll. Du kan også skrive ut dokumentet. Arbeide med dokumenter 21

Beslektet referanse: Filformater som støttes i dokumenter Med IBM Docs kan du arbeide med ulike dokumentfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater. Åpne passordbeskyttede Word-filer Du kan åpne passordbeskyttede Microsoft Word-filer i IBM Docs. 1. Last opp Word-filen til Mine filer. 2. Klikk på filnavnet. 3. Klikk på Rediger i IBM Docs. Klikk på Rediger online når vinduet Begynn å redigere online med IBM Docs blir åpnet. Deretter blir det åpnet et vindu der du kan skrive inn et passord. 4. Skriv inn passordet og klikk på OK. Filen blir åpnet i IBM Docs slik at du kan redigere den. Merk: Bare.doc-filer støttes. Filkompatibilitet og eksport av dokumenter Finn ut hvilke filtyper du kan bruke med IBM Docs-dokumenter. Filformater som støttes i dokumenter Med IBM Docs kan du arbeide med ulike dokumentfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater. Tabell 1. Filformater som kan importeres i IBM Docs Documents Applikasjon Lotus Symphony Documents Microsoft Word TXT-filer Filtype.odt,.ott.doc,.docx,.dot,.dotx.txt 22 Docs

Tabell 2. Filformater som kan eksporteres fra IBM Docs Documents Applikasjon Lotus Symphony Documents Microsoft Word Adobe Reader Filtype.odt.doc.pdf Beslektede oppgaver: Laste opp dokumenter for deling på side 19 Du kan laste opp dokumenter til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere dokumentene. Importere eksisterende dokumenter på side 21 Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-dokumenter eller andre dokumentfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. Dele dokumenter med personer eller fellesskap på side 25 Du kan dele et dokument med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for dokumenter på side 27 Etter at du har delt dokumentet med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Eksportere dokumenter til andre filformater på side 24 Etter at du har opprettet og publisert et dokument i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.doc og.pdf. Redigere dokumenter på side 36 Når du redigerer et dokument, kan du angi formateringsegenskapene, for eksempel skrifter, justering og innrykk. Du kan opprette en punktliste eller nummerert liste, sette inn en kobling, opprette en topptekst eller bunntekst og bruke stavekontroll. Du kan også skrive ut dokumentet. Lagre dokumenter Bruk kommandoen Lagre til å lagre et dokument du redigerer som et utkast. Bruk Lagre som for å lagre et utkast (eller publisert versjon) som et utkast med et nytt navn. Om denne oppgaven Et utkastdokument kan arbeides med av eieren og de eieren har gitt tilgang som Redigerere og delt det med. Merk: For at brukere med Leser-tilgang skal kunne vise eller laste ned dokumentet, må utkastet publiseres som en versjon. 1. Klikk på Fil > Lagre. Filen blir lagret som et utkast. Viktig: Når du redigerer dokumentet, lagrer IBM Docs det automatisk som et utkast med jevne mellomrom. Du kan også når som helst bruke kommandoen Lagre til å lagre det. Arbeide med dokumenter 23

2. Hvis du vil lagre dokumentet som et nytt utkast, klikker du på Fil > Lagre som. Skriv et filnavn og klikk på OK. Det blir opprettet et dokument med det nye navnet i Mine filer. Merk: Hvis du bruker kommandoen Lagre som til å lagret en.doc- eller.odt-fil i IBM Docs, beholder filen som blir opprettet, sitt opprinnelige format. Hvis du derimot bruker kommandoen Lagre som til å lagre en.docx-fil, blir filen opprettet i.doc-format. For en.txt-fil kan du angi et foretrukket format ved å klikke på Verktøy > Innstillinger og lagre filen med ditt foretrukne format. Publisere en versjon av dokumenter Etter at du har redigert dokumentet, kan du publisere en versjon til serveren. Deretter kan andre laste ned denne versjonen. 1. Klikk på Fil > Publiser versjon. 2. Hvis du vil legge til en beskrivelse av denne versjonen, fyller du ut feltet Versjonsbeskrivelse. 3. Klikk på Publiser. Det blir sendt varsler til personer som følger denne filen. Merk: Hvis du redigerer en.doc- eller.odt-fil i IBM Docs og publiserer en versjon, beholder filen sitt opprinnelige format. Hvis du imidlertid redigerer en.docx-fil i IBM Docs og publiserer en versjon, blir filen konvertert til.doc-format. For en.txt-fil kan du angi et foretrukket format ved å klikke på Verktøy > Innstillinger og publisere en versjon. Filen blir da konvertert til ditt foretrukne format. Eksportere dokumenter til andre filformater Etter at du har opprettet og publisert et dokument i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.doc og.pdf. Om denne oppgaven Hvis du redigerer og publiserer en Microsoft Word-fil i IBM Docs, blir filen lagret i.doc-format. Hvis du for eksempel redigerer en.docx-fil i IBM Docs og publiserer en versjon, blir filen konvertert til.doc-format, som du så kan laste ned direkte. 1. I applikasjonen Filer klikker du på Mine filer. 2. Finn dokumentet du vil eksportere, og klikk på Mer. v Hvis du vil laste ned dokumentet i sitt nåværende format, klikker du på Last ned. v Hvis dokumentet er i Microsoft Office-format, kan du laste det ned som en PDF-fil ved å klikke på Flere handlinger > Last ned som PDF-fil. v Hvis dokumentet er i.odt-format, kan du laste det ned som en.doc-fil eller PDF-fil ved å klikke på Flere handlinger > Last ned som Microsoft Office-format eller Last ned som PDF-fil. 24 Docs

Dele dokumenter Merk: Det er bare en publisert versjon av et dokument som kan lastes ned. Hvis dokumentet fremdeles er et utkast, og du er eier eller redigerer, kan du publisere en versjon. Hvis du er leser, må du be eieren om å publisere. 3. Hvis du velger Last ned som PDF-fil, blir vinduet Sideoppsett vist. Angi innstillingene du vil bruke, og klikk deretter på OK. Merk: Filer i.txt-format kan ikke lastes ned til andre formater. Beslektede oppgaver: Laste opp dokumenter for deling på side 19 Du kan laste opp dokumenter til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere dokumentene. Importere eksisterende dokumenter på side 21 Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-dokumenter eller andre dokumentfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. Dele dokumenter med personer eller fellesskap Du kan dele et dokument med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for dokumenter på side 27 Etter at du har delt dokumentet med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Redigere dokumenter på side 36 Når du redigerer et dokument, kan du angi formateringsegenskapene, for eksempel skrifter, justering og innrykk. Du kan opprette en punktliste eller nummerert liste, sette inn en kobling, opprette en topptekst eller bunntekst og bruke stavekontroll. Du kan også skrive ut dokumentet. Beslektet referanse: Filformater som støttes i dokumenter på side 22 Med IBM Docs kan du arbeide med ulike dokumentfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater. Du kan gjøre et dokument felles slik at alle kan lese det, eller dele det med bestemte personer og fellesskap. Du kan tillate andre å redigere et dokument og til og med dele det videre med andre. Du kan også endre tilgangsnivåer for endring eller sletting etter at du har delt et dokument. Dele dokumenter med personer eller fellesskap Du kan dele et dokument med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Om denne oppgaven Du kan dele en fil når du laster den opp. Du kan også dele den etter at du har lastet den opp, eller etter at du har opprettet dokumentet. Arbeide med dokumenter 25

1. I applikasjonen Filer klikker du på Mine filer. 2. Finn filen du vil dele. Velg avmerkingsboksen foran filnavnet. 3. Klikk på knappen Del. 4. Hvis du vil gi andre spesifikke tillatelser, velger du Personer eller fellesskap og velger følgende: a. Velg en person eller et fellesskap. b. Velg som leser eller som redigerer for å tildele tilgang. c. Gjør ett av følgende: v Hvis du vil dele med personer, klikker du på feltet for å vise navnet på personene du nylig har delt filer med. Hvis den aktuell personen blir vist, velger du navnet. Hvis vedkommende ikke blir vist på listen, skriver du et navn eller en e-postadresse og velger personen. Hvis du ikke får frem navnet du ønsker, klikker du på Mangler noen på listen? Bruk fullstendig søk for å søke etter det. v Hvis du vil dele med et fellesskap, begynner du å skrive navnet på fellesskapet og velger deretter fellesskapet når det blir vist. Viktig: Når du deler en fil med et felles fellesskap, blir filen felles. d. Legg eventuelle til en melding til personene du har delt filen med. 5. Valgfritt: Velg Alle i navnet_på_organisasjonen_din hvis du vil gjøre filen synlig for alle i organisasjonen din. 6. Klikk på Del. Beslektede begreper: Om fellesredigering i dokumenter på side 29 Samarbeid om filer med andre bidragsytere samtidig. Beslektede oppgaver: Laste opp dokumenter for deling på side 19 Du kan laste opp dokumenter til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere dokumentene. Importere eksisterende dokumenter på side 21 Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-dokumenter eller andre dokumentfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. Definere tilgangsnivåer for dokumenter på side 27 Etter at du har delt dokumentet med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Eksportere dokumenter til andre filformater på side 24 Etter at du har opprettet og publisert et dokument i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.doc og.pdf. Redigere dokumenter på side 36 Når du redigerer et dokument, kan du angi formateringsegenskapene, for eksempel skrifter, justering og innrykk. Du kan opprette en punktliste eller nummerert liste, sette inn en kobling, opprette en topptekst eller bunntekst og bruke stavekontroll. Du kan også skrive ut dokumentet. Fellesredigere med andre i dokumenter på side 30 Flere redigerere i en gruppe kan redigere et dokument samtidig. Dere kan redigere i forskjellige, eller samme, avsnitt, tabell, bilde og så videre. Alle redigererne kan se endringene samtidig. 26 Docs

Vise endringer fra hver enkelt redigerer i dokumenter på side 31 Når du og andre redigerer et dokument sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer uthevet med ulike farger. Du kan velge om uthevingene skal vises eller ikke. Beslektet referanse: Filformater som støttes i dokumenter på side 22 Med IBM Docs kan du arbeide med ulike dokumentfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater. Definere tilgangsnivåer for dokumenter Etter at du har delt dokumentet med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. 1. I applikasjonen Filer klikker du på Delt av meg. 2. Finn filen du vil definere et tilgangsnivå for, og klikk deretter på Mer. 3. Klikk på Vis fildetaljer og klikk deretter på kategorien Deling. 4. Gjør ett av følgende: v Hvis du vil fjerne tilgangsnivået for en person eller et fellesskap, går du til feltene Redigerere eller Lesere og klikker på x ved siden av navnet på personen eller fellesskapet. v Hvis du vil endre tilgangsnivået for en person eller et fellesskap, for eksempel ved å endre fra lesernivå til redigerernivå, må du først fjerne lesernivået. Deretter går du til feltet Redigerere og klikker på knappen Legg til. Velg som redigerer for å tildele tilgangen. v Hvis du vil at de du deler filen med, skal kunne dele den med andre igjen, velger du Tillat andre å dele denne filen. Beslektede begreper: Om fellesredigering i dokumenter på side 29 Samarbeid om filer med andre bidragsytere samtidig. Beslektede oppgaver: Laste opp dokumenter for deling på side 19 Du kan laste opp dokumenter til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere dokumentene. Importere eksisterende dokumenter på side 21 Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-dokumenter eller andre dokumentfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. Dele dokumenter med personer eller fellesskap på side 25 Du kan dele et dokument med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Eksportere dokumenter til andre filformater på side 24 Etter at du har opprettet og publisert et dokument i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.doc og.pdf. Arbeide med dokumenter 27

Redigere dokumenter på side 36 Når du redigerer et dokument, kan du angi formateringsegenskapene, for eksempel skrifter, justering og innrykk. Du kan opprette en punktliste eller nummerert liste, sette inn en kobling, opprette en topptekst eller bunntekst og bruke stavekontroll. Du kan også skrive ut dokumentet. Fellesredigere med andre i dokumenter på side 30 Flere redigerere i en gruppe kan redigere et dokument samtidig. Dere kan redigere i forskjellige, eller samme, avsnitt, tabell, bilde og så videre. Alle redigererne kan se endringene samtidig. Vise endringer fra hver enkelt redigerer i dokumenter på side 31 Når du og andre redigerer et dokument sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer uthevet med ulike farger. Du kan velge om uthevingene skal vises eller ikke. Beslektet referanse: Filformater som støttes i dokumenter på side 22 Med IBM Docs kan du arbeide med ulike dokumentfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater. Samarbeide om dokumenter i sanntid Du kan samarbeide med andre om et dokument i sanntid som en gruppe. Du kan også redigere sammen med andre redigerere og lage kommentarer og starte diskusjoner. Om denne oppgaven Når du redigerer online med IBM Docs, kan du bruke samarbeidsfunksjoner som for eksempel fellesredigering og kommentarer. Hvis du ikke har tillatelse til funksjonene for sosial redigering, kan du ikke fellesredigere med andre. Kontakt administratoren for å få mer informasjon. Fellesredigere i sanntid i dokumenter Når du deler et dokument med andre og gir dem tilgang til Redigerer, er dere klar til å fellesredigere i sanntid. Om denne oppgaven Du kan redigere et dokument samtidig som andre redigerere, noe som forbedrer effektiviteten i en gruppe som skal sette sammen dokumenter. Endringer fra de ulike redigererne blir uthevet med ulike farger. Du kan se hvem som er i fellesredigeringsmodus, ved å se på listen over redigerere på sidelinjen. Når du avslutter fellesredigeringsarbeidet, kan hvem som helst av redigererne lagre dokumentet som et utkast eller som en ny versjon på fildelingsserveren. 28 Docs

Om fellesredigering i dokumenter Samarbeid om filer med andre bidragsytere samtidig. Når du oppretter et dokument, trenger du noen ganger bidrag fra andre. Tradisjonelt ville du da kanskje lagre dokumentet på en lokal stasjon og deretter sende filen via e-post slik at andre kunne skrive inn sine bidrag. Da kan du ikke se endringene deres før de sender dokumentet tilbake til deg. Det går bort tid i utveksling av e-post, konsolidering av kommentarer og kontroll av informasjon. Dette er en situasjon der fellesredigering kan være svært nyttig. Bidragsytere kan redigere dokumentet samtidig og se endringer umiddelbart. Det eneste kravet er at du deler filen med bidragsyterne og gir dem tilgang til redigerere. Endringene fra de ulike redigererne blir uthevet i ulike farger, slik at du alltid kan se hvem som har gjort en oppdatering. Du kan også se hvem som redigerer dokumentet, ved å se på listen over redigerere på sidelinjen. Linda er en assistent i IT-avdelingen. hun må levere inn en statusrapport til lederen sin hver uke. Linda oppretter et dokument og trenger data fra IT-representantene i de fem gruppene. Før Linda begynte å bruke IBM Docs, måtte hun sende e-postvedlegg til hver enkelt representant og deretter slå sammen svarene de sendte tilbake. Med IBM Docs oppretter Linda nå et dokument med en tabell, deler det med de fem representantene og ber dem om å fylle ut de aktuelle seksjonene. Når dokumentet er fullført, deler Linda det med lederen sin. Beslektede oppgaver: Fellesredigere med andre i dokumenter på side 30 Flere redigerere i en gruppe kan redigere et dokument samtidig. Dere kan redigere i forskjellige, eller samme, avsnitt, tabell, bilde og så videre. Alle redigererne kan se endringene samtidig. Vise endringer fra hver enkelt redigerer i dokumenter på side 31 Når du og andre redigerer et dokument sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer uthevet med ulike farger. Du kan velge om uthevingene skal vises eller Arbeide med dokumenter 29

ikke. Dele dokumenter med personer eller fellesskap på side 25 Du kan dele et dokument med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for dokumenter på side 27 Etter at du har delt dokumentet med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Fellesredigere med andre i dokumenter Flere redigerere i en gruppe kan redigere et dokument samtidig. Dere kan redigere i forskjellige, eller samme, avsnitt, tabell, bilde og så videre. Alle redigererne kan se endringene samtidig. Om denne oppgaven Hver enkelt deltaker i fellesredigeringsgruppen må ha tilgang til dokumentet som redigerer. Hvis du for eksempel vil fellesredigere et dokument sammen med gruppemedlemmene dine, må du dele dokumentet med dem og definere tilgangsnivået deres som Redigerer. Hvis du vil fellesredigere med andre, gjør du slik: 1. Hvis du er fileier og starter fellesredigering, klikker du på Filer delt av meg i applikasjonen Filer. Ellers klikker du på Filer delt med meg. 2. På fillisten klikker du på navnet på dokumentet du vil fellesredigere. Klikk deretter på Rediger i IBM Docs. Merk: Hvis du er fileier og har arbeidet med dokumentet før, åpnes det i IBM Docs. Hvis ikke, blir vinduet Begynn å redigere online med IBM Docs åpnet. Klikk på Rediger online for å fortsette. De andre redigererne kan ikke se knappen Rediger i IBM Docs før fileieren har åpnet dokumentet i IBM Docs. 3. Dokumentet blir åpnet, og du settes i fellesredigeringsmodus. Merk: Hvis en redigerer lukker sidelinjen i fellesredigeringsmodus, kan ikke sidelinjen åpnes automatisk når en annen redigerer blir med. Du kan åpne den manuelt ved å klikke på Vis > Sidelinje når som helst. 4. Navnene på alle redigererne blir vist på sidelinjen. Navnet blir vist med halvfet skrift og etterfølges av en fargekoding når redigereren er i fellesredigeringsmodus. Du kan endre dokumentet og samtidig se andres endringer i ulike farger. Merk: Endringene dine blir automatisk lagret i utkastdokumentet gjennom hele redigeringsprosessen. 5. Når du er klar til å la lesere se eller laste ned dokumentet, klikker du på Fil > Publiser versjon. 6. Lukk dokumentkategorien. Merk: Du blir varslet underveis i redigeringssesjonen hvis en medredigerer sletter filen. Klikk på OK i varselsvinduet hvis du vil lagre utkastet ditt som en ny fil og sørge for at endringene du har gjort, blir bevart. Beslektede begreper: Om fellesredigering i dokumenter på side 29 Samarbeid om filer med andre bidragsytere samtidig. 30 Docs

Beslektede oppgaver: Vise endringer fra hver enkelt redigerer i dokumenter Når du og andre redigerer et dokument sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer uthevet med ulike farger. Du kan velge om uthevingene skal vises eller ikke. Dele dokumenter med personer eller fellesskap på side 25 Du kan dele et dokument med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for dokumenter på side 27 Etter at du har delt dokumentet med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Vise endringer fra hver enkelt redigerer i dokumenter Når du og andre redigerer et dokument sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer uthevet med ulike farger. Du kan velge om uthevingene skal vises eller ikke. v Redigeringsuthevingene dine er som standard skjult for deg. Hvis du vil vise dem, klikker du på ikonet Vis endringer av denne redigereren Redigerere på sidelinjen. i seksjonen v Merk: Du kan ikke endre fargen som er tildelt deg, fordi fargene defineres av administratoren. Redigeringsuthevingene for andre redigerere blir som standard vist. Hvis du vil skjule uthevingene, klikker du på ikonet Skjul endringer av denne redigereren i seksjonen Redigerere på sidelinjen. Merk: Du kan klikke på Fil > Fjern endringsmerker for å fjerne redigeringsuthevinger, men bare i enkeltredigeringsmodus. Beslektede begreper: Om fellesredigering i dokumenter på side 29 Samarbeid om filer med andre bidragsytere samtidig. Beslektede oppgaver: Fellesredigere med andre i dokumenter på side 30 Flere redigerere i en gruppe kan redigere et dokument samtidig. Dere kan redigere i forskjellige, eller samme, avsnitt, tabell, bilde og så videre. Alle redigererne kan se endringene samtidig. Dele dokumenter med personer eller fellesskap på side 25 Du kan dele et dokument med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for dokumenter på side 27 Etter at du har delt dokumentet med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Arbeide med dokumenter 31

Samarbeide ved hjelp av kommentarer i dokumenter Når du samarbeider med flere redigerere om et dokument, er det praktisk å legge inn kommentarer. Det gjør det enklere å kommunisere med redigerere som arbeider til forskjellige tider. Om denne oppgaven Når du skriver en kommentar, viser en sidelinje alle kommentarer for dokumentet. For hver kommentar kan du delta i en samtale med flere redigerere ved å legge til svar. Diskusjonstråden blir rykket inn under hver enkelt kommentar. Du kan fjerne dine egne kommentarer og rette kommentarer eller svar til en annen redigerer ved å bruke symbolet @. Du kan vise kommentarer som er rettet til deg eller opprettet av deg. Du kan også filtrere kommentarer per redigerer for å se hvilke kommentarer eller svar som er rettet til hver av dem, og hvilke kommentarer eller svar som er skrevet av hver av dem. Om kommentarer i dokumenter Når du må arbeide med et dokument sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer i IBM Docs til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Kommentarene blir vist på panelet Kommentarer, der du kan se svartråden under hver enkelt kommentar. Du kan opprette eller slette kommentarer, legge til svar, rette kommentarer eller svar til en annen redigerer og søke etter nøkkelord i kommentarene. Du kan vise kommentarer eller svar rettet til deg, og vise kommentarer eller svar som er opprettet av andre redigerere eller rettet til andre redigerere. Hvis du i løpet av en diskusjon under en kommentar har behov for at noen gjør videre undersøkelser eller svarer på et spørsmål, kan du tildele oppgaven til en hvilken som helst av redigererne for dokumentet. Du kan bruke symbolet @ for å rette henvendelsen til en hvilken som helst av redigererne. De tildelte kan se kommentarene eller svarene som er rettet til dem, på panelet Kommentarer. 32 Docs

Programdirektøren, Tina, laget et utkast til en forretningsplan for 2012, og hun trenger kommentarer fra lederne i prosjektet. Før måtte Tina sende e-post til alle lederne og be dem om å sende kommentarer via post eller oppdatere det vedlagte dokumentet. Når de ikke ga noen kommentarer om den samme versjonen, måtte Tina finne ut hvilke kommentarer som gjaldt hvilke seksjon, og deretter slå sammen kommentarene. Hvis Tina ønsket at noen av dem skulle undersøke noe spesielt, måtte hun også sende e-post. Når deler Tina denne forretningsplanen med alle lederne og ber dem om å gi kommentarer. Lederne kan gi kommentarer til ulike tider og diskutere viktige spørsmål. Tina kan tildele et spørsmål til en hvilken som helst av lederne for å få dem til å undersøke en sak nærmere, og deretter kan den aktuelle lederen gjøre endringer i planen. Beslektede oppgaver: Opprette kommentarer i dokumenter Når du redigerer eller korrekturleser et dokument, kan du skrive kommentarer for å samarbeide med andre redigerere. Du kan legge inn svarene dine på kommentarene. Alle kommentarer og svar for dokumentet blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Vise kommentarer i dokumenter på side 34 Når du åpner et dokument, og sidelinjen ikke blir vist som standard, kan du velge å vise sidelinjen. Deretter kan du vise alle kommentarer og svar i dette dokumentet på panelet Kommentarer. Søke i kommentarer i dokumenter på side 35 Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. Opprette kommentarer i dokumenter Når du redigerer eller korrekturleser et dokument, kan du skrive kommentarer for å samarbeide med andre redigerere. Du kan legge inn svarene dine på kommentarene. Alle kommentarer og svar for dokumentet blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Slik oppretter du kommentarer og svar for dokumentet: 1. Klikk der du vil sette inn en kommentar. 2. Klikk på Gruppe > Legg til kommentar eller klikk på Legg til kommentar på verktøylinjen. Panelet Kommentarer blir vist. 3. Skriv inn kommentaren i feltet og trykk på Enter eller klikk på Legg til. Kommentaren blir satt inn i dokumentet og vist på panelet med navnet ditt og datoen. Det er klart for at du kan starte en samtale med andre. Arbeide med dokumenter 33

4. Valgfritt: Hvis du vil rette kommentaren til en bestemt redigerer, skriver du inn symbolet @ for å få frem en liste over redigererne for dokumentet. Velg den aktuelle redigereren fra listen og skriv kommentaren. 5. Hvis du vil svare på en kommentar, klikker du på dobbeltpilikonet for å utvide kommentaren, og klikk deretter på Svar for å skrive svaret ditt. Trykk på Enter når du har skrevet ferdig. Svaret blir lagt til kommentaren med et annet ikon. 6. Valgfritt: Du kan rette svaret til en bestemt redigerer. Når du skriver svaret, kan du skrive inn symbolet @ for å få frem en liste over redigererne for dokumentet. Velg den aktuelle redigereren fra listen og skriv svaret. 7. Hvis du vil fjerne en kommentar, klikker du på papirkurvikonet. Da slettes kommentaren sammen med alle svarene. 8. Når du er ferdig med kommentarene og svarene for dokumentet, klikker du på Vis > Sidelinje for å skjule panelet Kommentarer. Beslektede begreper: Om kommentarer i dokumenter på side 32 Når du må arbeide med et dokument sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer i IBM Docs til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Beslektede oppgaver: Vise kommentarer i dokumenter Når du åpner et dokument, og sidelinjen ikke blir vist som standard, kan du velge å vise sidelinjen. Deretter kan du vise alle kommentarer og svar i dette dokumentet på panelet Kommentarer. Søke i kommentarer i dokumenter på side 35 Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. Vise kommentarer i dokumenter Når du åpner et dokument, og sidelinjen ikke blir vist som standard, kan du velge å vise sidelinjen. Deretter kan du vise alle kommentarer og svar i dette dokumentet på panelet Kommentarer. Om denne oppgaven Du kan vise kommentarer og svar som er opprettet av deg eller rettet til deg. Du kan også vise kommentarer og svar som er opprettet av andre redigerere eller rettet til andre redigerere. Slik viser du kommentarer og svar: 1. Klikk på Kommentarer på sidelinjen for å vise kommentarpanelet. Hvis sidelinjen ikke vises, klikker du på Vis > Sidelinje for å åpne sidelinjen. 2. Du kan klikke på dobbeltpilikonet for å utvide en kommentar og få se det detaljerte innholdet og svartråder. Markøren peker mot stedet der kommentarer ble opprettet. Du kan også klikke på kommentarmerket Kommentaren blir vist på panelet Kommentarer. i dokumentet. 34 Docs

3. Klikk på på kommentarpanelet og velg Vis kommentarer som er rettet til meg. Alle kommentarer som er rettet til deg, blir vist. Selv om bare ett svar til en kommentar er rettet til deg, blir hele kommentartråden vist. 4. Klikk på på kommentarpanelet og velg Vis kommentarer fra meg. Alle kommentarer som er skrevet av deg, blir vist. Selv om du skriver bare ett svar til en kommentar, blir hele kommentartråden vist. 5. Hvis du vil vise kommentarer eller svar som er skrevet av andre redigerere eller er rettet til andre redigerere, klikker du på redigerernavnet på panelet Redigerere. Alternativet Rettet til viser eventuelle tråder som nevner redigereren ved bruk av symbolet @. Klikk på Skrevet av for å vise kommentarene og svarene som er skrevet av redigereren. Merk: Når du klikker på navnet til en redigerer, blir redigererens navn uthevet. Når du klikker på redigererens navn igjen, lukkes kommentarene og svarene som er skrevet av eller rettet til redigereren. 6. Klikk på dobbeltpilikonet for å utvide kommentaren. Du kan se den detaljerte tråden for hver kommentar. 7. Hvis du ikke vil vise kommentarene eller svarene, klikker du på Lukk for å avslutte. Beslektede begreper: Om kommentarer i dokumenter på side 32 Når du må arbeide med et dokument sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer i IBM Docs til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Beslektede oppgaver: Opprette kommentarer i dokumenter på side 33 Når du redigerer eller korrekturleser et dokument, kan du skrive kommentarer for å samarbeide med andre redigerere. Du kan legge inn svarene dine på kommentarene. Alle kommentarer og svar for dokumentet blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Søke i kommentarer i dokumenter Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. Søke i kommentarer i dokumenter Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. 1. Klikk på Kommentarer på sidelinjen for å vise kommentarpanelet. Hvis sidelinjen ikke vises som standard, klikker du på Vis > Sidelinje for å åpne sidelinjen. 2. Klikk på på kommentarpanelet og velg Søk i kommentarer. 3. Skriv inn nøkkelord i søkefeltet. Arbeide med dokumenter 35

Redigere dokumenter 4. Trykk på Enter eller klikk på Søk. Kommentarene som inneholder nøkkelordene, blir vist. 5. Hvis du ikke får de ønskede resultatene, kan du skrive inn nye nøkkelord og søke på nytt. 6. Klikk på Lukk for å avslutte søkemodusen. Beslektede begreper: Om kommentarer i dokumenter på side 32 Når du må arbeide med et dokument sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer i IBM Docs til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Beslektede oppgaver: Opprette kommentarer i dokumenter på side 33 Når du redigerer eller korrekturleser et dokument, kan du skrive kommentarer for å samarbeide med andre redigerere. Du kan legge inn svarene dine på kommentarene. Alle kommentarer og svar for dokumentet blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Vise kommentarer i dokumenter på side 34 Når du åpner et dokument, og sidelinjen ikke blir vist som standard, kan du velge å vise sidelinjen. Deretter kan du vise alle kommentarer og svar i dette dokumentet på panelet Kommentarer. Når du redigerer et dokument, kan du angi formateringsegenskapene, for eksempel skrifter, justering og innrykk. Du kan opprette en punktliste eller nummerert liste, sette inn en kobling, opprette en topptekst eller bunntekst og bruke stavekontroll. Du kan også skrive ut dokumentet. Beslektede oppgaver: Laste opp dokumenter for deling på side 19 Du kan laste opp dokumenter til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere dokumentene. Importere eksisterende dokumenter på side 21 Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-dokumenter eller andre dokumentfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. Dele dokumenter med personer eller fellesskap på side 25 Du kan dele et dokument med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for dokumenter på side 27 Etter at du har delt dokumentet med personer eller et fellesskap, kan du 36 Docs

tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Eksportere dokumenter til andre filformater på side 24 Etter at du har opprettet og publisert et dokument i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.doc og.pdf. Beslektet referanse: Filformater som støttes i dokumenter på side 22 Med IBM Docs kan du arbeide med ulike dokumentfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater. Formatere tekst i dokumenter Du kan for eksempel angi skrifteffekter, definere skriftstørrelse og justere tekst. Du kan også opprette punktlister eller nummererte lister som skal settes inn i et dokument. Definere skrifteffekter Du kan definere skrifteffekter for den valgte teksten. Du kan velge halvfet skrift, kursiv og gjennomstreking. Du kan også angi skriftfarger. Om denne oppgaven Du må velge teksten først. Hvis det ikke er valgt noe tekst, blir skriftstilen brukt på teksten du skriver. v Velg teksten du vil definere skrifteffektene for. Alternativ Definere halvfet skrift for den valgte teksten Beskrivelse Klikk på Format > Tekstegenskaper > Halvfet. Definere kursiv for den valgte teksten Klikk på Format > Tekstegenskaper > Kursiv. Lage understreking for den valgte teksten Klikk på Format > Tekstegenskaper > Understreking. Lage gjennomstreking for den valgte teksten Klikk på Format > Tekstegenskaper > Gjennomstreking. v Du definerer skriftfarger ved å klikke på ikonet Angi skriftfarge på verktøylinjen og velge en farge fra panelet som blir vist. Klikk på Flere farger hvis du vil bruke andre farger. v Du uthever teksten ved å klikke på ikonet Angi uthevingsfarge på verktøylinjen og velge en farge fra panelet som blir vist. Klikk på Flere farger hvis du vil bruke andre farger. Beslektede oppgaver: Gjøre tekst om til hevet skrift eller senket skrift på side 38 Du kan gjøre om den valgte teksten til hevet skrift eller senket skrift. Hevet eller senket skrift gjør det mulig for deg å legge til et symbol, for eksempel et varemerke, i et ord. Definere skriftstørrelse på side 38 I et dokument kan du definere skriftstørrelsen for den valgte teksten og øke eller redusere skriftstørrelsen raskt. Arbeide med dokumenter 37

Justere tekst på side 39 Du kan justere teksten mot venstre, høyre eller midten, og du kan blokkjustere den. Rykke inn tekst på side 40 Du kan endre innrykket for den valgte teksten. Legge til punktmerking eller numre i dokumenter på side 41 Du kan legge til punktmerking eller numre på lister i et dokument. Gjøre tekst om til hevet skrift eller senket skrift Du kan gjøre om den valgte teksten til hevet skrift eller senket skrift. Hevet eller senket skrift gjør det mulig for deg å legge til et symbol, for eksempel et varemerke, i et ord. Om denne oppgaven Senket skrift eller hevet skrift er et tall, en figur, et symbol eller en indikator som er mindre enn vanlig tekst og er plassert under eller over grunnlinjen. Senket skrift er under grunnlinjen, for eksempel H 2 O. Hevet skrift er over grunnlinjen, for eksempel a 2. Senket og hevet skrift brukes for det meste i formler, matematiske uttrykk og beskrivelser av kjemiske forbindelser og isotoper. Slik lager du hevet eller senket skrift: 1. Velg teksten du vil heve eller senke. 2. Klikk på Format > Hevet skrift eller Senket skrift. Beslektede oppgaver: Definere skrifteffekter på side 37 Du kan definere skrifteffekter for den valgte teksten. Du kan velge halvfet skrift, kursiv og gjennomstreking. Du kan også angi skriftfarger. Definere skriftstørrelse I et dokument kan du definere skriftstørrelsen for den valgte teksten og øke eller redusere skriftstørrelsen raskt. Justere tekst på side 39 Du kan justere teksten mot venstre, høyre eller midten, og du kan blokkjustere den. Rykke inn tekst på side 40 Du kan endre innrykket for den valgte teksten. Legge til punktmerking eller numre i dokumenter på side 41 Du kan legge til punktmerking eller numre på lister i et dokument. Definere skriftstørrelse I et dokument kan du definere skriftstørrelsen for den valgte teksten og øke eller redusere skriftstørrelsen raskt. 38 Docs

Om denne oppgaven Før du definerer skriftstørrelsen, kan du angi skriftnavnet for den valgte teksten og deretter angi en passende størrelse for teksten. 1. Velg teksten som du vil angi skriftstørrelsen for. 2. Klikk på Velg skriftstørrelse på verktøylinjen og velg deretter størrelsen du vil bruke. 3. Hvis du vil øke eller redusere skriftstørrelsen, klikker du på Format > Tekstegenskaper > Øk skriftstørrelse eller Reduser skriftstørrelse. Beslektede oppgaver: Definere skrifteffekter på side 37 Du kan definere skrifteffekter for den valgte teksten. Du kan velge halvfet skrift, kursiv og gjennomstreking. Du kan også angi skriftfarger. Gjøre tekst om til hevet skrift eller senket skrift på side 38 Du kan gjøre om den valgte teksten til hevet skrift eller senket skrift. Hevet eller senket skrift gjør det mulig for deg å legge til et symbol, for eksempel et varemerke, i et ord. Justere tekst Du kan justere teksten mot venstre, høyre eller midten, og du kan blokkjustere den. Rykke inn tekst på side 40 Du kan endre innrykket for den valgte teksten. Legge til punktmerking eller numre i dokumenter på side 41 Du kan legge til punktmerking eller numre på lister i et dokument. Justere tekst Du kan justere teksten mot venstre, høyre eller midten, og du kan blokkjustere den. Om denne oppgaven Tekstjusteringen bestemmer utseendet og retningen på avsnittskantene. Hvis du for eksempel blokkjusterer avsnittet, blir avsnittet justert jevnt mot venstre og høyre marg. Hvis du venstrejusterer avsnittet, blir den venstre kanten av avsnittet justert mot venstremargen. For en tabell betyr tekstjustering å justere tekstposisjonen i en celle. 1. Klikk et sted i teksten du vil justere. 2. Klikk på Format > Juster og velg deretter Venstre, Høyre, Midtstilt eller Blokkjuster. Tips: Du kan raskt justere tekst ved å klikke på ikonene Venstrejuster, Midtstill, Høyrejuster eller Blokkjuster på verktøylinjen. Beslektede oppgaver: Definere skrifteffekter på side 37 Du kan definere skrifteffekter for den valgte teksten. Du kan velge halvfet skrift, kursiv og gjennomstreking. Du kan også angi skriftfarger. Arbeide med dokumenter 39

Gjøre tekst om til hevet skrift eller senket skrift på side 38 Du kan gjøre om den valgte teksten til hevet skrift eller senket skrift. Hevet eller senket skrift gjør det mulig for deg å legge til et symbol, for eksempel et varemerke, i et ord. Definere skriftstørrelse på side 38 I et dokument kan du definere skriftstørrelsen for den valgte teksten og øke eller redusere skriftstørrelsen raskt. Rykke inn tekst Du kan endre innrykket for den valgte teksten. Legge til punktmerking eller numre i dokumenter på side 41 Du kan legge til punktmerking eller numre på lister i et dokument. Rykke inn tekst Du kan endre innrykket for den valgte teksten. Om denne oppgaven Innrykk bestemmer avstanden mellom sidemargen og teksten i et avsnitt. Innenfor margene kan du øke eller redusere innrykket for et avsnitt eller en gruppe med avsnitt. 1. Velg avsnittet du vil rykke inn. 2. Klikk på Format > Øk innrykk. 3. Hvis du vil redusere innrykket, klikker du på Format > Reduser innrykk. Tips: Du kan raskt rykke inn avsnittet ved å klikke på og redusere innrykket ved å klikke på på verktøylinjen. Beslektede oppgaver: Definere skrifteffekter på side 37 Du kan definere skrifteffekter for den valgte teksten. Du kan velge halvfet skrift, kursiv og gjennomstreking. Du kan også angi skriftfarger. Gjøre tekst om til hevet skrift eller senket skrift på side 38 Du kan gjøre om den valgte teksten til hevet skrift eller senket skrift. Hevet eller senket skrift gjør det mulig for deg å legge til et symbol, for eksempel et varemerke, i et ord. Definere skriftstørrelse på side 38 I et dokument kan du definere skriftstørrelsen for den valgte teksten og øke eller redusere skriftstørrelsen raskt. Justere tekst på side 39 Du kan justere teksten mot venstre, høyre eller midten, og du kan blokkjustere 40 Docs

den. Legge til punktmerking eller numre i dokumenter Du kan legge til punktmerking eller numre på lister i et dokument. Legge til punktmerking eller numre i dokumenter Du kan legge til punktmerking eller numre på lister i et dokument. Om denne oppgaven v Slik legger du til punktmerking: 1. Klikk på ikonet Legg til punktmerking eller Endre punktmerkingsstil på verktøylinjen. 2. Skriv innholdet og trykk på Enter. Det blir satt inn et punkttegn til med standard punktmerkingsstil. Tips: Hvis du vil at det neste listepunktet skal vøre et vanlig avsnitt (ikke noe punkt) trykker du på Enter to ganger. Hvis du vil ha flere nivåer med punktmerking på listen, bruker du ikonet Øk innrykk og ikonet Reduser innrykk. 3. Hvis du ikke vil bruke standard punktmerkingsstil, klikker du på pilen på ikonet Legg til punktmerking eller Endre punktmerkingsstil. Et panel viser en liste over alle tilgjengelige punktmerkingsstiler. v 4. Velg punktmerkingsstilen du vil bruke. 5. Hvis du vil fjerne punktmerkingen, velger du punktlisten og klikker på ikonet Legg til punktmerking eller Endre punktmerkingsstil igjen. Slik legger du til nummerering: 1. Klikk på ikonet Legg til nummerering eller Endre nummereringsstil på verktøylinjen. 2. Skriv innholdet og trykk på Enter. Det blir satt inn et nummerert punkt til med standard nummereringsstil. Tips: Hvis du vil at det neste listepunktet skal vøre et vanlig avsnitt (ikke noe nummer) trykker du på Enter to ganger. Hvis du vil legge til et punkt på nummerert liste etter dette avsnittet, begynner listenummeret som Arbeide med dokumenter 41

standard fra 1 igjen. Hvis du vil at dette punktet skal begynne nummereringen fra der den forrige listen avsluttet, høyreklikker du på punktet og velger Fortsett liste. 3. Hvis du ikke vil bruke standard nummereringsstil, klikker du på pilen på ikonet Legg til nummerering eller Endre nummereringsstil. Et panel viser en liste over alle tilgjengelige nummereringsstiler. 4. Velg nummereringsstilen du vil bruke. 5. Hvis du vil fjerne nummereringen, velger du nummereringslisten og klikker på ikonet Legg til nummerering eller Endre nummereringsstil igjen. 6. Hvis du vil ha flere nivåer med nummerering på listen, bruker du ikonet Øk innrykk og ikonet Reduser innrykk, eller du kan velge en forhåndsformatert stil ved å bruke kommandoen Format > Flernivåliste. Beslektede oppgaver: Definere skrifteffekter på side 37 Du kan definere skrifteffekter for den valgte teksten. Du kan velge halvfet skrift, kursiv og gjennomstreking. Du kan også angi skriftfarger. Gjøre tekst om til hevet skrift eller senket skrift på side 38 Du kan gjøre om den valgte teksten til hevet skrift eller senket skrift. Hevet eller senket skrift gjør det mulig for deg å legge til et symbol, for eksempel et varemerke, i et ord. Definere skriftstørrelse på side 38 I et dokument kan du definere skriftstørrelsen for den valgte teksten og øke eller redusere skriftstørrelsen raskt. Justere tekst på side 39 Du kan justere teksten mot venstre, høyre eller midten, og du kan blokkjustere den. Rykke inn tekst på side 40 Du kan endre innrykket for den valgte teksten. Opprette lister med flere nivåer i dokumenter Sett inn ordnede lister med innrykk eller en disposisjon som inneholder overskriftene for dokumentdelene. 42 Docs

1. Fra et åpent dokument klikker du på stedet du vil sette inn listen med flere nivåer. 2. Klikk på Format > Flernivåliste. 3. Klikk på et miniatyrbilde for å velge en forhåndsformatert stil. Tips: Hvis du har tenkt å bruke ordnede overskrifter i dokumentet, velger du en stil som har overskrifter på miniatyrbildet. 4. Klikk på OK. 5. Gjør ett av følgende etter hvert som du skriver listen: v v Hvis du vil ha en liste som ikke inkluderer overskrifter, bruker du tabulatortasten eller Skift+Tab til å angi innrykksnivået for hvert punkt. Nummereringssymbolet som tilsvarer hvert enkelt nivå, blir vist automatisk. Hvis du vil ha en liste med overskrifter, bruker du ikonet Velg stil til å angi overskriftsnivået for hvert punkt. Både nummereringssymbolet og innrykksnivået som tilsvarer hvert enkelt overskriftsnivå, blir vist automatisk. Merk: Ikonet Velg stil er ikke aktivt under en fellesredigeringssesjon. Neste oppgave Merk: Du kan også bruke første nivå i en forhåndsformatert stil på en eksisterende liste ved å skrive punktene venstrejustert, velge punktene og deretter klikke på Format > Flernivåliste. Deretter bruker du Enter- og tabulatortastene til å fylle inn undernivåene. Hvis du arbeider med overskrifter, bør du merke deg at hvis du trykker på Enter etter en overskrift, blir det brukt en hovedtekststil for den neste linjen, og ikke den samme stilen som du får når du trykker på Enter på en liste som ikke inneholder overskrifter. Sette inn koblinger I et dokument kan du sette inn en kobling til en webside eller til en e-postadresse. Arbeide med dokumenter 43

Om denne oppgaven 1. Klikk på Sett inn > Kobling. Vinduet Legg til eller rediger en kobling blir vist. 2. I feltet Koblingstype velger du koblingstypen du vil bruke, og angir de tilhørende innstillingene: Alternativ URL E-post Beskrivelse Velg URL hvis du vil opprette en kobling til en annen webside. Angi protokollen i feltet Protokoll og angi deretter URL-adressen. Velg E-post hvis du vil opprette en kobling til en e-postadresse. Angi e-postadressen, meldingsemnet og meldingsteksten du vil sende til e-postadressen. 3. Klikk på OK. 4. Etter at du har satt inn koblingen, kan du redigere den ved å klikke på Sett inn > Kobling eller klikke på ikonet Legg til eller rediger kobling på verktøylinjen. Opprette topptekst og bunntekst I et dokument kan du opprette en overskrift på begynnelsen av sidemargen eller en bunntekst på slutten av sidemargen. Du kan også redigere og skjule topptekster eller bunntekster etter at du har opprettet dem. Om denne oppgaven Topptekster og bunntekster er områder i den øvre og nedre sidemargen, der du kan legge til tekst og grafikk. Du kan for eksempel sette inn sidetall, dato, en firmalogo, forfatterens navn og så videre. Margen er det tomme feltet utenfor utskriftsområdet av en side. Uansett hvor mange sideskift dokumentet har, kan du bare opprette en topptekst og en bunntekst for dokumentet. Toppteksten står i toppmargen, og bunnteksten står i bunnmargen. Du kan angi om du vil ta med toppteksten og bunnteksten når du skriver ut dokumentet. 44 Docs

v Slik legger du til en topptekst på siden: 1. Klikk på Sett inn > Topptekst. Det blir vist et grått felt øverst. 2. Dobbeltklikk i det grå området for å gå til redigeringsmodus. Det blir vist en verktøylinje. 3. Skriv innholdet i topptekstfeltet. Tips: Hvis du vil tømme topptekstinnholdet, klikker du på Fjern. 4. Angi tekstinnstillingene ved hjelp av verktøylinjen, for eksempel skriftstørrelse, skrifteffekter, skriftfarge og justering. 5. Du kan også sette inn et bilde i topptekstfeltet. Klikk på ikonet Sett inn bilde, bla til grafikkfilen og klikk på OK. 6. Når du er ferdig med topptekstfeltet, klikker du på Ferdig på verktøylinjen. Da avsluttes redigeringsmodusen. 7. Du kan dobbeltklikke på topptekstfeltet for å redigere toppteksten. v 8. Valgfritt: Hvis du ikke vil at toppteksten skal bli vist, klikker du på. Slik legger du til en bunntekst på siden: 1. Klikk på Sett inn > Bunntekst. Det blir vist et grått felt nederst. 2. Dobbeltklikk i det grå området for å gå til redigeringsmodus. Det blir vist en verktøylinje. 3. Skriv innholdet i bunntekstfeltet. Tips: Hvis du vil tømme bunntekstinnholdet, klikker du på Fjern. 4. Angi tekstinnstillingene ved hjelp av verktøylinjen, for eksempel skriftstørrelse, skrifteffekter, skriftfarge og justering. Arbeide med dokumenter 45

5. Du kan også sette inn et bilde i bunntekstfeltet. Klikk på ikonet Sett inn bilde, bla til grafikkfilen og klikk på OK. 6. Når du er ferdig med bunntekstfeltet, klikker du på Ferdig på verktøylinjen. 7. Du kan dobbeltklikke på bunntekstfeltet for å redigere bunnteksten. 8. Valgfritt: Hvis du ikke vil at bunnteksten skal bli vist, klikker du på. Tips: Slik setter du inn et sidetall eller dato og klokkeslett: 1. Dobbeltklikk på toppteksten for å gå til redigeringsmodus. Verktøylinjen blir vist. 2. Klikk på knappen Felt på verktøylinjen. 3. Velg feltet du vil bruke, fra listen: Sidetall, Dato og Klokkeslett. Beslektede oppgaver: Sette inn felt i dokumenter Du kan sette inn dato og klokkeslett enten i tekstområdet eller i topptekst- og bunntekstområdet. Du kan sette inn sidetall bare i topptekst- og bunntekstområdet. Opprette en innholdsfortegnelse Du kan opprette en innholdsfortegnelse ved å først legge til overskrifter i dokumentet på de aktuelle nivåene. 1. For hver seksjonsoverskrift i dokumentet klikker du på overskriftsteksten, klikker på Format > Overskrift og klikker deretter på det aktuelle overskriftsnivået for å tildele det. 2. Flytt markøren til stedet der du vil sette inn innholdsfortegnelsen. 3. Klikk på Sett inn > Innholdsfortegnelse. Det blir generert en innholdsfortegnelse av overskriftene, og den blir vist på det stedet markøren står. 4. For å generere sidetallene må du publisere filen som en ny versjon. 5. Hvis du endrer noen seksjonsoverskrifter, kan du automatisk oppdatere innholdsfortegnelsen ved å høyreklikke på den og deretter klikke på Innholdsfortegnelse > Oppdater. 6. Du kan fjerne innholdsfortegnelsen ved å høyreklikke på den og deretter klikke på Innholdsfortegnelse > Slett. Sette inn felt i dokumenter Du kan sette inn dato og klokkeslett enten i tekstområdet eller i topptekst- og bunntekstområdet. Du kan sette inn sidetall bare i topptekst- og bunntekstområdet. v Slik setter du inn en dato i tekstområdet: 1. Klikk på Sett inn > Felt > Dato. 46 Docs

v 2. Velg et datoformat og klikk på OK. Slik setter du inn et klokkeslett i tekstområdet: 1. Klikk på Sett inn > Felt > Klokkeslett. 2. Velg et klokkeslettformat og klikk på OK. v Slik setter du inn et sidetall, dato og klokkeslett i topptekst- eller bunntekstområdet: 1. Dobbeltklikk på toppteksten for å gå til redigeringsmodus. Verktøylinjen blir vist. 2. Klikk på knappen Felt på verktøylinjen. 3. Velg feltet du vil bruke, fra listen: Sidetall, Dato og Klokkeslett. Beslektede oppgaver: Opprette topptekst og bunntekst på side 44 I et dokument kan du opprette en overskrift på begynnelsen av sidemargen eller en bunntekst på slutten av sidemargen. Du kan også redigere og skjule topptekster eller bunntekster etter at du har opprettet dem. Stavekontrollere dokumenter Du kan stavekontrollere hele dokumentet når du er ferdig med det, eller mens du skriver. Arbeide med dokumenter 47

Om denne oppgaven Når du redigerer et dokument, har du kanskje ikke tid til å kontrollere staving og grammatikk manuelt hvis du har korte frister. Du kan bruke et verktøy for å hjelpe deg med å oppdag og rette slike feil raskere. Du kan få IBM Docs til å kontrollere stavemåten etter hvert som du skriver, og understreke mulige feilstavede ord med en rød, bølget linje. Når du aktiverer hurtigstavekontroll, starter den også stavekontroll av hele dokumentet. Før du aktiverer stavekontroll, kan du velge en ordliste for stavekontrollen. 1. Klikk på Verktøy > Ordlister for stavekontroll og velg en ordliste du vil bruke for stavekontrollen. 2. Klikk på Verktøy > Stavekontroll mens du skriver for å aktivere stavekontrollen. Hele dokumentet blir stavekontrollert, og tekst med stavefeil eller grammatikalske feil blir uthevet med bølgete rød understreking. Når du så skriver nye ord, blir teksten med stavefeil eller grammatikalske feil også uthevet med bølgete rød understreking. 3. Du har følgende muligheter knyttet til de røde understrekede ordene: v Høyreklikk på ordet med bølgete rød understreking, så blir det vist en liste med foreslåtte ord. Velg det du vil bruke. v Hvis du ikke vil rette ordet, høyreklikker du og velger Ignorer for å hoppe over feilen for den forekomsten. v Hvis du vil ignorerer alle forekomster av ordet i dokumentet, velger du Hopp over alle. Når du da senere skriver ordet igjen, blir det ikke uthevet med en bølgete rød understreking. v Hvis ordet med bølgete rød understreking finnes mer enn en gang i dokumentet og du vil rette alle forekomster av det samtidig, høyreklikker du og velger Rett alle. 4. Hvis du ikke vil stavekontrollere dokumentet, klikker du på Verktøy > Stavekontroll mens du skriver igjen for å deaktivere den. Skrive ut dokumenter Kommandoen Skriv ut i et dokument åpner et nytt nettleservindu der du kan velge layoutalternativer. 1. Klikk på Fil > Skriv ut fra et åpent dokument. Det blir åpnet et eget nettleservindu. 2. Som standard legger nettleseren til topptekst og bunntekst i dokumentet du skriver ut. Du kan endre innholdet eller utelate topptekst og bunntekst ved å følge instruksjonene for den nettleseren du bruker. Klikk på ikonet i nettleservinduet for å få nærmere instruksjoner. Viktig: Toppteksten og bunnteksten du legger til dokumentet i IBM Docs, kan ikke skrives ut. 3. Hvis du vil endre papirstørrelsen og andre papirinnstillinger, følger du instruksjonene for nettleseren din på samme måte som i trinn 2. Merk: Bakgrunnsfargene og bildene kan ikke skrives ut som standard. Velg Skriv ut bakgrunn (farger og bilder) i vinduet Sideoppsett hvis du vil skrive ut bakgrunnen. 48 Docs

4. Klikk på ikonet Skriv ut. 5. Angi innstillingene du vil bruke, og klikk på OK. Skrive ut dokumenter til PDF-filer Du kan lagre et dokument som en PDF-fil, slik at du kan laste det ned og skrive det ut. 1. Klikk på Fil > Skriv ut til PDF i et åpent dokument. 2. Angi sideoppsettalternativene du vil bruke. Velg Kodet PDF for å skrive PDF-koder, noe som øker filstørrelsen. En kodet PDF-fil inneholder informasjon om strukturen for dokumentinnholdet. Denne strukturen hjelper med å vise dokumentet på enheter når det brukes skjermleserprogramvare. 3. Klikk på OK. 4. Når du ser meldingen Behandlingen er fullført, klikker du på koblingen Klikk her for å laste ned filen. 5. Klikk først på Åpne med og deretter på OK. Filen blir lastet ned og åpnet i Adobe Reader. Standardapplikasjonen er Adobe Reader, men du kan velge å bruke andre applikasjoner til å åpne filen. 6. Klikk på Fil > Skriv ut fra Adobe Reader-menyen. 7. Angi utskriftsalternativene du vil bruke, og klikk på OK. Arbeide med bilder i dokumenter Du kan sette inn et bilde og definere bildeegenskaper. Du kan endre størrelsen på et bilde ved å dra det eller ved hjelp av vinduet Bildeegenskaper. Sette inn bilder i dokumenter Du kan sette inn bilder i et dokument. Arbeide med dokumenter 49

1. Klikk på Sett inn > Bilde. Vinduet Sett inn bilde blir vist. 2. Klikk på Bla gjennom for å velge bildet du vil sette inn. 3. Klikk på Sett inn. Bildet blir satt inn i dokumentet. Beslektede oppgaver: Definere bildeegenskaper i dokumenter Du kan angi størrelsen og andre egenskaper for den valgte bildet i dokumenter. Definere bildeegenskaper i dokumenter Du kan angi størrelsen og andre egenskaper for den valgte bildet i dokumenter. 1. Velg bildet som du vil definere egenskaper for, høyreklikk og velg Bildeegenskaper. 2. Angi verdiene i feltene Bredde og Høyde. Tips: Du kan dra for å endre størrelsen på bildet. Hold musepekeren over bildets ramme til du ser en dobbeltsidig pil, og dra. 3. Hvis du velger avmerkingsboksen Lås bredde- og høydeforholdet, endres innstillingene for Bredde og Høyde proporsjonalt. 4. Angi kantlinjen. 5. I feltet Alt. tekst skriver du en beskrivelse som skal bli vist hvis bildet ikke kan vises. 50 Docs

6. Klikk på OK. Beslektede oppgaver: Sette inn bilder i dokumenter på side 49 Du kan sette inn bilder i et dokument. Arbeide med tabeller i dokumenter Du kan opprette en tabell, sette inn, slette og endre størrelse på kolonner, samt definere tabelloverskrifter. Du kan definere forskjellige egenskaper for en hel tabell eller for en eller flere celler. Opprette tabeller i dokumenter Du kan opprette en tom tabell eller opprette en tabell fra de forhåndsdefinerte stilene i dokumenter. v Hvis du vil opprette en enkelt tom tabell, gjør du slik: 1. Plasser markøren der du vil sette inn en tabell. 2. Klikk på Tabell > Opprett. v 3. Angi hvor mange rader og kolonner du vil ha. 4. Klikk på OK. Det blir opprettet en tom tabell. Hvis du vil opprette en tabell fra en forhåndsdefinert stil, gjør du slik: 1. Plasser markøren der du vil sette inn en tabell. 2. Klikk på ikonet Bytt tabellstil på verktøylinjen. Det blir vist et panel med alle tilgjengelige tabellstiler. Arbeide med dokumenter 51

3. Velg en stil fra panelet. Det blir satt inn en tabell med den valgte stilen i dokumentet. Bytte tabellstil i dokumenter Hvis du etter at du har opprettet en tabell i et dokument ikke liker stilen, kan du bytte tabellstil raskt. 1. Klikk på en tabell for å gi den fokus. 2. Klikk på ikonet Bytt tabellstil på verktøylinjen. Det blir vist et panel med alle tilgjengelige tabellstiler. 3. Velg en stil fra panelet. Tabellen endres til den valgte stilen. Beslektede oppgaver: Endre størrelse på tabeller i dokumenter på side 54 Du kan endre radhøyden, kolonnebredden eller endre størrelsen på en hel tabell. Legger til overskrifter i tabeller i dokumenter på side 55 Du kan legge til overskrifter i tabeller og angi om de skal vises eller skjules. Definere overskrifter for tabeller i dokumenter på side 55 Du kan definere den første raden og den første kolonnen som tabelloverskrifter. Du kan også fjerne overskriftene. Definere tabellgenskaper i dokumenter Du kan angi tabellegenskaper, for eksempel kantstil, kantbredde, kantfarge, kolonnebredde og radhøyde i dokumenter. 1. Velg tabellen som du vil definere egenskaper for, høyreklikk og velg Tabellegenskaper. Du kan også klikke på Tabell > Tabellegenskaper. 52 Docs

2. Velg kantstil, kantbredde og kantfarge fra listene Kantstil, Kantbredde og Kantfarge. 3. Angi verdiene i feltene Kolonnebredde og Radhøyde. 4. Klikk på OK. Definere bakgrunnsfarger for tabellceller Du kan angi en bakgrunnsfarge for tabellceller. 1. Velg cellene du vil definere en bakgrunnsfarge for. Hvis du vil angi en bakgrunnsfarge for en enkelt celle, klikker du på den. 2. Klikk på ikonet Angi bakgrunnsfarge på verktøylinjen. 3. Velg en farge fra panelet som blir vist. De valgte cellene blir fylt med fargen. 4. Valgfritt: Hvis du vil velge flere farger, klikker du på Flere farger, velger en og klikker på OK. Justere tekst i tabellceller i dokumenter Du kan justere tekst i celler etter behov i en tabell. 1. Klikk på en celle der du vil justere tekst. 2. Klikk på Tabell > Celle og velg deretter Venstrejuster, Midtstill eller Høyrejuster. Tips: Du kan også høyreklikke på en celle og klikke på Celle og deretter velge Venstrejuster, Midtstill eller Høyrejuster. Legge til rader og kolonner i tabeller Du kan legge til rader og kolonner i en tabell. v Slik legger du til rader: 1. Høyreklikk på en celle i raden der du vil legge til en rad. 2. Velg Rad > Sett inn rad over eller Sett inn rad under. Arbeide med dokumenter 53

v Slik legger du til kolonner: 1. Høyreklikk på en celle i kolonnen der du vil legge til en kolonne. 2. Velg Kolonne > Sett inn kolonne foran eller Sett inn kolonne bak. Resultater Merk: v Hvis du setter inn eller sletter en kolonne, endres størrelsen på andre kolonner. v Du kan raskt legge til rader eller kolonner etter den gjeldende raden eller kolonnen ved å klikke flere ganger på ikonet Sett inn eller flytt rad eller ikonet Sett inn eller flytt kolonne på verktøylinjen. Flytte rader og kolonner i tabeller Du kan flytte en rad opp eller ned og flytte en kolonne fremover eller bakover i en tabell. v Slik flytter du en rad: 1. Høyreklikk på en celle i raden du vil flytte. 2. Velg Rad > Flytt rad opp eller Flytt rad ned. v Slik flytter du en kolonne: 1. Høyreklikk på en celle i kolonnen du vil flytte. 2. Velg Kolonne > Flytt kolonne til venstre eller Flytt kolonne til høyre. Resultater Merk: Du kan ikke flytte tabelloverskrifter når du flytter rader og kolonner. Slå sammen eller dele tabellceller I en tabell kan du slå sammen en celle direkte med en tilgrensende celle eller slå sammen flere celler samtidig. Du kan også dele en celle loddrett eller vannrett. v Hvis du vil slå sammen en celle med en tilgrensende celle, høyreklikker du på cellen og velger Celle > Slå sammen med celle nedenfor. v Hvis du vil slå sammen flere celler, velger du cellene du vil slå sammen, høyreklikker og velger deretter Celle > Slå sammen celler. v Hvis du vil dele en celle, høyreklikker du på cellen og velger deretter Celle > Del loddrett eller Del vannrett. Endre størrelse på tabeller i dokumenter Du kan endre radhøyden, kolonnebredden eller endre størrelsen på en hel tabell. v v Hold musepekeren over kolonnerammen du vil flytte, til musepekeren endres til en dobbeltpil. Dra rammen til det nye stedet. Hold musepekeren over radrammen du vil flytte, til musepekeren endres til en dobbeltpil. Dra rammen til det nye stedet. 54 Docs

v Slik endrer du størrelsen på en hel tabell: 1. Hold pekeren over slutten av tabellen til du ser et håndtak for endring av størrelsen. 2. Hold pekeren over håndtaket for endring av størrelsen til det blir vist en dobbeltsidig pil. 3. Dra tabellen til den størrelsen du ønsker. Resultater Merk: Hvis du endrer størrelsen på en kolonne, endrer du også størrelsen på den tilgrensende kolonnen. Beslektede oppgaver: Bytte tabellstil i dokumenter på side 52 Hvis du etter at du har opprettet en tabell i et dokument ikke liker stilen, kan du bytte tabellstil raskt. Legger til overskrifter i tabeller i dokumenter Du kan legge til overskrifter i tabeller og angi om de skal vises eller skjules. Definere overskrifter for tabeller i dokumenter Du kan definere den første raden og den første kolonnen som tabelloverskrifter. Du kan også fjerne overskriftene. Legger til overskrifter i tabeller i dokumenter Du kan legge til overskrifter i tabeller og angi om de skal vises eller skjules. 1. Høyreklikk på en tabell og velg Vis overskrift. Det blir vist et grått område der du kan skrive inn overskriften. 2. Klikk på det grå området og skriv inn overskriften. 3. Du kan redigere egenskaper for overskriften, for eksempel justering, skriftstørrelse og så videre. 4. Valgfritt: Høyreklikk på en tabell og velg Skjul overskrift hvis du ikke vil vise overskriften. Beslektede oppgaver: Bytte tabellstil i dokumenter på side 52 Hvis du etter at du har opprettet en tabell i et dokument ikke liker stilen, kan du bytte tabellstil raskt. Endre størrelse på tabeller i dokumenter på side 54 Du kan endre radhøyden, kolonnebredden eller endre størrelsen på en hel tabell. Definere overskrifter for tabeller i dokumenter Du kan definere den første raden og den første kolonnen som tabelloverskrifter. Du kan også fjerne overskriftene. Definere overskrifter for tabeller i dokumenter Du kan definere den første raden og den første kolonnen som tabelloverskrifter. Du kan også fjerne overskriftene. v Hvis du vil definere den første raden som en tabelloverskrift, høyreklikker du på en celle i den første raden og velger Rad > Bruk valgt rad som overskrift. Arbeide med dokumenter 55

v v Hvis du vil definere den første kolonnen som en tabelloverskrift, høyreklikker du på en celle i den første kolonnen og velger Kolonne > Bruk valgt kolonne som overskrift. Hvis du ikke vil at det skal defineres noen radoverskrift, høyreklikker du på en celle i overskriftsraden og velger Rad > Fjern overskriftsstil. v Hvis du ikke vil at det skal defineres noen kolonneoverskrift, høyreklikker du på en celle i overskriftskolonnen og velger Rad > Fjern overskriftsstil. Beslektede oppgaver: Bytte tabellstil i dokumenter på side 52 Hvis du etter at du har opprettet en tabell i et dokument ikke liker stilen, kan du bytte tabellstil raskt. Endre størrelse på tabeller i dokumenter på side 54 Du kan endre radhøyden, kolonnebredden eller endre størrelsen på en hel tabell. Legger til overskrifter i tabeller i dokumenter på side 55 Du kan legge til overskrifter i tabeller og angi om de skal vises eller skjules. Hurtigreferanse for dokumenter I dette emnet kan du lese om hvordan du utfører vanlige dokumentoppgaver. Tabell 3. Formatere tekst Hvordan kan jeg... Endre skriftstørrelsen? Gjør slik Velg teksten og klikk på ikonet Velg Endre skriftfargen? skriftstørrelse på verktøylinjen. Du kan øke eller redusere skriftstørrelsen raskt ved å klikke på Format > Tekstegenskaper > Øk skriftstørrelse eller Reduser skriftstørrelse. Velg teksten og klikk på ikonet Angi Utheve tekst med farge? Endre innrykket for tekst? skriftfarge på verktøylinjen. Velg teksten og klikk på ikonet Angi uthevingsfarge på verktøylinjen. Velg teksten du vil rykke inn, og klikk på ikonet Øk innrykk eller Reduser Endre linjeavstanden? innrykk på verktøylinjen. Velg teksten du vil endre linjeavstanden for, Justere tekst? og klikk på ikonet Linjeavstand verktøylinjen. Velg teksten du vil justere og klikk på Venstrejuster, Midtstill, på Høyrejuster eller Blokkjuster på verktøylinjen. 56 Docs

Tabell 3. Formatere tekst (fortsettelse) Hvordan kan jeg... Bruke en overskriftsstil på tekst? Legge til nummerering og punktmerking i tekst? Gå tilbake til normal avsnittsformatering etter en punktliste eller nummerert liste? Opprette en dokumenttopptekst eller -bunntekst? Sette inn dato og tid i tekst? Sette inn en kobling i tekst? Sette inn sideskift? Sette inn spesialtegn? Sette inn vannrett linje? Stavekontrollere tekst? Opprette et dokument fra en mal? Legge til en innholdsfortegnelse? Redigere en innholdsfortegnelse? Fjerne en innholdsfortegnelse? Gjør slik Velg teksten der du vil bruke en overskriftsstil på, og klikk på Format > Overskrift. Velg deretter overskriftsstilen du vil bruke. Klikk på ikonet Legg til nummerering eller Endre nummereringsstil på verktøylinjen for å legge til nummerering. Klikk på ikonet Legg til punktmerking eller Endre punktmerkingsstil på verktøylinjen for å legge til punktmerking. Trykk på Enter to ganger. Klikk på Sett inn > Topptekst eller Sett inn > Bunntekst. Klikk på Sett inn > Felt og velg deretter et Dato- eller Klokkeslett-alternativ du vil sette inn. Klikk på Sett inn > Kobling. Klikk på Sett inn > Sideskift. Klikk på Sett inn > Spesialtegn. Klikk på Sett inn > Vannrett linje. Klikk på Verktøy > Stavekontroll mens du skriver. Klikk på Fil > Ny > Fra mal > Dokument. Klikk på Format > Overskrift for å bruke en overskriftsstil til hver overskrift, klikk der du vil legge til innholdsfortegnelsen og klikk deretter på Sett inn > Innholdsfortegnelse. Gjør endringer i overskriftene i dokumentet, høyreklikk på innholdsfortegnelsen og klikk på Oppdater. Høyreklikk på innholdsfortegnelsen og klikk på Slett. Tabell 4. Arbeide med tabeller Hvordan kan jeg... Opprette en tabell? Legge til en rad i en tabell eller flytte en rad opp eller ned i en tabell? Gjør slik Hvis du vil opprette en enkel tabell, klikker du på Tabell > Opprett. Hvis du vil opprette en tabell med forhåndsdefinerte stiler, klikker du på ikonet Endre tabellstil på verktøylinjen. Klikk på pilen på ikonet Sett inn eller flytt rad på verktøylinjen og velg deretter Sett inn rad over, Sett inn rad under, Flytt rad opp eller Flytt rad ned. Arbeide med dokumenter 57

Tabell 4. Arbeide med tabeller (fortsettelse) Hvordan kan jeg... Legge til en kolonne i en tabell eller flytte en kolonne mot venstre eller høyre i en tabell? Endre kolonnebredde? Endre radhøyde? Endre størrelsen på en hel tabell? Gjør slik Klikk på pilen på ikonet Sett inn eller flytt kolonne på verktøylinjen og velg deretter Sett inn kolonne foran, Sett inn kolonne bak, Flytt kolonne til venstre eller Flytt kolonne til høyre. Hold musepekeren over kolonnegrensen til den endres til en peker for endring av størrelse. Dra grensen dit du vil. Hold musepekeren over radgrensen til den endres til en peker for endring av størrelse. Dra grensen dit du vil. Hold musepekeren over slutten av tabellen til du ser et håndtak for endring av størrelsen og en dobbeltsidig pil. Dra tabellen til den størrelsen du ønsker. Slå sammen celler? Velg cellene du vil slå sammen, høyreklikk og velg deretter Celle > Slå sammen celler. Hvis du vil slå sammen en celle med cellen nedenfor, høyreklikker du på cellen og velger Celle > Slå sammen med celle nedenfor. Dele en celle? Høyreklikk på cellen og velg deretter Celle > Del loddrett eller Del vannrett. Slette alt innhold raskt fra en celle? Høyreklikk på cellen og velg Celle > Fjern innhold. Legge til kantlinjer i en tabell? Høyreklikk på tabellen og velg Tabell > Tabellegenskaper. Angi bakgrunnsfarger for cellene? Velg cellene og klikk deretter på ikonet Angi Legge til en overskrift i en tabell? Legge til kolonne- eller radoverskrifter? bakgrunnsfarge på verktøylinjen. Hvis du vil angi en bakgrunnsfarge for en enkelt celle, trenger du ikke å velge den. Bare klikk på den. Høyreklikk på tabellen og klikk på Vis overskrift. Hvis du vil definere den første raden som kolonneoverskrifter, høyreklikker du på en celle i den første raden og velger Rad > Bruk valgt rad som overskrift. Hvis du vil definere den første kolonnen som radoverskrifter, høyreklikker du på en celle i den første kolonnen og velger Kolonne > Bruk valgt kolonne som overskrift. Tabell 5. Arbeide med grafikk Hvordan kan jeg... Sette inn et bilde? Gjør slik Klikk på Sett inn > Bilde. 58 Docs

Tabell 5. Arbeide med grafikk (fortsettelse) Hvordan kan jeg... Angi bildeegenskaper som for eksempel bildebredde og -høyde, kantlinje og justering? Endre bildestørrelsen raskt? Gjør slik Klikk på bildet og klikk på Format > Bildeegenskaper. Klikk på bildet og plasser musepekeren over en kantlinje til du ser en dobbeltsidig pil, og dra. Du endrer ikke sideforholdet når du drar. Tabell 6. Samarbeide med andre i sanntid Hvordan kan jeg... Fjerne fargemerkingene i enkeltredigeringsmodus? Dele det gjeldende dokumentet for å angi andre som redigerere? Legge til en kommentar? Gjør slik Klikk på Fil > Fjern endringsmerker. Klikk på Fil > Del. Plasser markøren der du vil legge inn en kommentar, og klikk på Gruppe > Legg til kommentar. Tastatursnarveier for dokumenter Du kan bruke hurtigtaster til å utføre oppgaver i dokumenter. Alle hurtigtaster er gyldige på Windows-operativsystemer. På Mac OS trykker du på kommandotasten i stedet for Ctrl. Tabell 7. Hurtigtaster for IBM Docs-dokumenter Handling Tastatursnarvei Utheve hele redigeringsområdet Ctrl+A Bruke fet skrift på utvalget Ctrl+B Kursivere utvalget Ctrl+I Lagre dokumentet Ctrl+S Lage understreking for utvalget Ctrl+U Starte omgjøringsfunksjonen Ctrl+Y eller Ctrl+Skift+Z Starte angrefunksjonen Ctrl+Z Gå til toppen av dokumentet Ctrl+Home Gå til bunnen av dokumentet Ctrl+End Midtstille et avsnitt Ctrl+Skift+E Venstrejustere et avsnitt Ctrl+Skift+L Høyrejustere et avsnitt Ctrl+Skift+R Blokkjustere et avsnitt Ctrl+Skift+J Rykke inn linjen Ctrl+M Flytte til den forrige cellen i en tabell Ctrl+Q Redusere linjeinnrykket Ctrl+Skift+M Velge et objekt eller utføre en handling Enter Flytte opp ett vindu Page Up Arbeide med dokumenter 59

Tabell 7. Hurtigtaster for IBM Docs-dokumenter (fortsettelse) Handling Tastatursnarvei Flytte ned ett vindu Page Down Flytte til den neste cellen i en tabell Tabulatortast Merk: Når markøren er i den siste cellen i en tabell, kan du trykke på tabulatortasten for å legge til en ny rad i tabellen. Navigere frem i kategorirekkefølgen Tabulator (når fokus ikke er i redigeringsområdet) Flytte til den forrige cellen i en tabell Skifttasten+tabulator Navigere tilbake i kategorirekkefølgen Skift+tabulator (når fokus ikke er i redigeringsområdet) Når fokus er på menyen, navigerer du i Pil venstre og pil høyre menyen. Flytte ned en meny Pil ned Gå tilbake ett nivå på det utvidede Pil venstre eller Esc menytreet Utvide utvalget til høyre tegn for tegn Skift+pil høyre Utvide utvalget til venstre tegn for tegn Skift+pil venstre Utvide utvalget opp med en linje Skift+pil opp Utvide utvalget ned med en linje Skift+pil ned Sette inn en ny linje i samme avsnitt Skift+Enter Åpne menyen Fil. Denne hurtigtasten støttes Alt+Skift+F ikke på Mac OS. Åpne menyen Rediger. Denne hurtigtasten Alt+Skift+E støttes ikke på Mac OS. Åpne menyen Vis. Denne hurtigtasten Alt+Skift+V støttes ikke på Mac OS. Åpne menyen Sett inn. Denne hurtigtasten Alt+Skift+I støttes ikke på Mac OS. Åpne menyen Formater. Denne hurtigtasten Alt+Skift+M støttes ikke på Mac OS. Åpne menyen Tabell. Denne hurtigtasten Alt+Skift+B støttes ikke på Mac OS. Åpne menyen Team. Denne hurtigtasten Alt+Skift+A støttes ikke på Mac OS. Åpne menyen Verktøy. Denne hurtigtasten Alt+Skift+T støttes ikke på Mac OS. Åpne menyen Hjelp. Denne hurtigtasten støttes ikke på Mac OS. Navigere til verktøylinjen fra redigeringsområdet Alt+Skift+H Begrensning: meny i IBM Docs, kan du ikke bruke Alt+Skift+* til å åpne andre menyer. Hvis du allerede har åpnet en Alt+F10 flytter fokus til verktøylinjen. Trykk på pil høyre eller pil venstre for å navigere mellom elementene på verktøylinjen. Trykk på Enter eller mellomromstasten for å velge et element. For en kombinert verktøylinje trykker du på pil ned for å åpne listen. 60 Docs

Tabell 7. Hurtigtaster for IBM Docs-dokumenter (fortsettelse) Handling Tastatursnarvei Flytte til toppteksten Ctrl+Alt+O og trykk deretter på Ctrl+Skift+H Flytte til bunnteksten Ctrl+Alt+O og trykk deretter på Ctrl+Skift+F Skrive ut dokumentet Ctrl+P Bruke hevet skrift på utvalget Ctrl+. Bruke senket skrift på utvalget Ctrl+, Bruke vanlig avsnittsstil Ctrl+Skift+0 Bruke overskriftsstil 1 Ctrl+Skift+1 Bruke overskriftsstil 2 Ctrl+Skift+2 Bruke overskriftsstil 3 Ctrl+Skift+3 Bruke overskriftsstil 4 Ctrl+Skift+4 Bruke overskriftsstil 5 Ctrl+Skift+5 Bruke overskriftsstil 6 Ctrl+Skift+6 Sette inn en kobling Ctrl+K Navigere til redigeringsområdet eller Skift+F2 sidelinjen Flytte markøren fra panelet Kommentarer til Esc redigeringsområdet Redigere toppteksten Ctrl+Skift+H åpner topptekstområdet. Trykk på Alt+F10 for å fokusere på verktøylinjen og trykk på pil høyre eller pil venstre for å gå gjennom elementene. Redigere bunnteksten Ctrl+Skift+F åpner bunntekstområdet. Trykk på Alt+F10 for å fokusere på verktøylinjen og trykk på pil høyre eller pil venstre for å gå gjennom elementene. Arbeide med dokumenter 61

62 Docs

Arbeide med regneark Beregn, analyser og administrer dataene dine. Det finnes flere kategorier med funksjoner for å opprette formler for å utføre komplekse beregninger på dataene. Første gang du bruker SmartCloud Docs? Se videoer for å lære hvordan du utnytter de kraftige funksjonene i redigeringsprogrammene i SmartCloud Docs. Kom i gang v Opprette og importere regneark v Dele regneark på side 72 v Samarbeide om regneark i sanntid på side 75 v Samarbeide ved hjelp av kommentarer i regneark på side 79 v Endre utseende på regneark på side 84 v Administrere dataområder på side 104 v Bruke formler i beregninger på side 110 En tilrettelagt versjon av denne produktdokumentasjonen er tilgjengelig på SmartCloud Docs-wikien. Tastatursnarveier Opprette og importere regneark Lær hvordan du oppretter regneark og arbeider med eksisterende regneark i nettleseren. Opprette regneark fra maler Velg en mal fra et galleri som inneholder de rette elementene i regneark for et bestemt formål. Du må være eier eller redigerer av regnearket for å kunne velge en mal. 1. På listen Filer klikker du på navnet på et regneark du har minst redigerertilgang til. Klikk deretter på Rediger i IBM Docs. 2. Klikk på Fil > Ny > Fra mal > Regneark. 63

3. Klikk på miniatyrbildet av malen du vil bruke. Tips: Hvis du bare vil se maler av en bestemt type, for eksempel maler knyttet til økonomi, klikker du først på et kategorinavn. 4. Skriv et navn for den nye regnearkfilen og klikk på OK. Merk: Når du oppretter et nytt regneark eller oppretter et nytt regneark fra en mal i IBM Docs, er standard filformat for den nye filen.xlsx. Beslektede begreper: Skrifter, kantlinjer og farge på side 84 For å understreke viktige data kan du endre tekststiler og tekstplasseringen og legge til kantlinjer og bakgrunnsfarger på celler og områder. Beslektede oppgaver: Importere eksisterende regneark på side 66 Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-regneark eller andre regnearkfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. Publisere en versjon av regneark på side 70 Etter at du har redigert regnearket, kan du publisere en versjon til serveren. Deretter kan andre laste ned denne versjonen. Gjenoppretter standardformatering for regnearkceller på side 86 Bruk kommandoen Standardformatering til å oppheve endringer i skrifter, kantlinjer, bakgrunner og tallformat som du har gjort tidligere. Endre standard filformat for regneark I IBM Docs kan regneark opprettes enten i.xlsx- eller.ods-format. Du kan endre standard filformat etter behov. 64 Docs

1. Klikk på Verktøy > Innstillinger. 2. Klikk på filformatet du vil bruke for nye filer. 3. Klikk på OK. Laste opp regneark for deling Du kan laste opp regnearkfiler til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere regnearket. Om denne oppgaven Administratoren avgjør hvem som kan laste opp filer, og begrenser plassen du har tilgjengelig for lagring av filer. Når du når den grensen, kan du ikke laste opp noe mer til Filer. På slutten av listen med filer i Mine filer vises det hvor mye plass du har brukt. Du kan slette gamle versjoner av filer for å frigjøre plass. Slik laster du opp en fil til Mine filer: 1. Klikk på Last opp filer. 2. I feltet Filer klikker du på Bla gjennom for å velge filen du vil laste opp. Merk: Du kan gjenta dette trinnet for å laste opp flere filer. Filene som skal lastes opp, blir vist på listen, og du kan klikke på filen for å redigere filnavnet eller klikke på x for å slette den fra listen. 3. Valgfritt: Skriv koder, atskilt av et mellomrom. 4. Velg et av følgende alternativer: Alternativ Ingen (synlig bare for meg) Beskrivelse Gjør filen privat. Det er bare eieren som kan se og redigere den. Arbeide med regneark 65

Alternativ Personer eller fellesskap Alle i navnet_på_organisasjonen_din Beskrivelse Del filen med bestemte personer eller et fellesskap. Gjør slik: 1. Velg en person eller et fellesskap. 2. Velg tilgangsnivået som leser eller som redigerer: v Lesere kan lese, kommentere, laste ned og anbefale en fil. v Redigerere kan lese, redigere, kommentere, laste ned, anbefale, laste opp en ny versjon og definere egenskapene for filen. 3. Gjør ett av følgende: v Hvis du vil dele med personer, klikker du på feltet for å vise navnet på personene du nylig har delt filer med. Hvis det aktuelle navnet blir vist, velger du det. Hvis navnet ikke blir vist på listen, skriver du navnet eller e-postadressen og velger personen. v Hvis du vil dele med et fellesskap, skriver du navnet på fellesskapet og velger deretter fellesskapet når det blir vist. Viktig: Når du deler en fil med et felles fellesskap, blir filen felles. 4. Legg eventuelle til en melding til personene du har delt filen med. Gjør filen tilgjengelig for alle i organisasjonen din. De blir gitt lesertilgang. 5. Klikk på Last opp. Beslektede oppgaver: Dele regneark med personer eller fellesskap på side 72 Du kan dele et regneark med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for regneark på side 74 Etter at du har delt regnearket med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Beslektet referanse: Filformater som støttes i regneark på side 68 Grupper kan arbeide med ulike regnearkfilformater i nettleserne sine. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater. Importere eksisterende regneark Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-regneark eller andre regnearkfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. 66 Docs

Om denne oppgaven Støttede formater er.ods,.ots,.xls,.xlsx,.xlt,.xltx og.csv. Slik importerer du et eksisterende regneark: 1. Last opp en fil til fillisten. 2. Klikk på Mine filer. 3. Finn filen du vil åpne i IBM Docs, og klikk på filnavnet for å gå til siden med handlinger du kan utføre. 4. Klikk på Rediger i IBM Docs eller Vis for å importere filen automatisk i IBM Docs-format. Merk: v Du kan bare åpne regneark med opptil 10.000 rader og 1024 kolonner. v Hvis regnearket er en malfil med formatet.xlt,.xltx eller.ots, klikker du på Opprett fil. Vinduet Ny fra fil blir åpnet. Skriv et filnavn og klikk på Opprett. Malfilen blir importert til IBM Docs, og det blir samtidig opprettet et nytt regneark som er basert på malfilen. Resultater Merk: v I noen tilfeller kan det være at noe formatering fra opplastede filer ikke blir vist nøyaktig i IBM Docs, men likevel er bevart i filen. For en formel som ikke støttes, vil du for eksempel se formelnavnet i stedet for den beregnede verdien. I slike tilfeller kan du laste ned igjen filen tilbake til sitt opprinnelige format så snart en versjon er publisert. v Du kan importere.xlsx-filer som inneholder bilder i formatene.jpg,.jpeg,.png,.gif og.bmp. Du kan også importere.xlsx-filer som inneholder bilder i formatene.wmf,.emf,.tif, og.tiff, men disse filtypene blir konvertert til støttede typer under importen. Beslektede oppgaver: Opprette regneark fra maler på side 63 Velg en mal fra et galleri som inneholder de rette elementene i regneark for et bestemt formål. Du må være eier eller redigerer av regnearket for å kunne velge en mal. Publisere en versjon av regneark på side 70 Etter at du har redigert regnearket, kan du publisere en versjon til serveren. Deretter kan andre laste ned denne versjonen. Eksportere regneark til andre filformater på side 71 Etter at du har opprettet og publisert et regneark i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.xls,.xlsx,.ods og.pdf. Beslektet referanse: Filformater som støttes i regneark på side 68 Grupper kan arbeide med ulike regnearkfilformater i nettleserne sine. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater. Importere tekstfiler til regneark Du kan importere en tekstfil, for eksempel en.txt-fil eller.csv-fil, til et regneark. Arbeide med regneark 67

1. Klikk på Fil > Importer i et åpent regneark. 2. Klikk på Bla gjennom for å velge tekstfilen du vil importere. 3. Velg skilletegnet du definerte i tekstfilen. Skilletegnet må være et ASCII-tegn. 4. Klikk på Importer. Resultater Merk: Hvis en tekstfil inneholder data som for eksempel dato, klokkeslett, valuta eller prosentdeler, blir dataene automatisk gjenkjent som tall i de aktuelle formatene når tekstfilen blir importert til regnearket. Åpne passordbeskyttede Excel-filer Du kan åpne passordbeskyttede Microsoft Excel-filer i IBM Docs. 1. Last opp Excel-filen til Mine filer. 2. Klikk på filnavnet. 3. Klikk på Rediger i IBM Docs. Klikk på Rediger online når vinduet Begynn å redigere online med IBM Docs blir åpnet. Deretter blir det åpnet et vindu der du kan skrive inn et passord. 4. Skriv inn passordet og klikk på OK. Filen blir åpnet i IBM Docs slik at du kan redigere den. Merk: Bare.xls-filer støttes. Filkompatibilitet og eksport av regneark Finn ut hvilke filtyper du kan bruke med IBM Docs-regneark. Filformater som støttes i regneark Grupper kan arbeide med ulike regnearkfilformater i nettleserne sine. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater. 68 Docs

Tabell 8. Filformater som kan importeres i IBM Docs Spreadsheets Applikasjon IBM Lotus Symphony Spreadsheets Microsoft Excel TXT-filer Filtype.ods,.ots.xls,.xlsx,.xlt,.xltx.txt,.csv Tabell 9. Filformater som kan eksporteres fra IBM Docs Spreadsheets Applikasjon IBM Lotus Symphony Spreadsheets Microsoft Excel Adobe Reader TXT-filer Filtype.ods.xls,.xlsx.pdf.csv Beslektede oppgaver: Laste opp regneark for deling på side 65 Du kan laste opp regnearkfiler til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere regnearket. Importere eksisterende regneark på side 66 Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-regneark eller andre regnearkfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. Eksportere regneark til andre filformater på side 71 Etter at du har opprettet og publisert et regneark i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.xls,.xlsx,.ods og.pdf. Publisere en versjon av regneark på side 70 Etter at du har redigert regnearket, kan du publisere en versjon til serveren. Deretter kan andre laste ned denne versjonen. Lagre regneark Bruk kommandoen Lagre til å lagre et regneark du redigerer som et utkast. Bruk Lagre som for å lagre et utkast (eller publisert versjon) som et utkast med et nytt navn. Arbeide med regneark 69

Om denne oppgaven Et utkastregneark kan arbeides med av eieren og de eieren har gitt tilgang som Redigerere og delt det med. Merk: For at brukere med Leser-tilgang skal kunne vise eller laste ned regnearket, må utkastet publiseres som en versjon. 1. Klikk på Fil > Lagre. Filen blir lagret som et utkast. Viktig: Når du redigerer regnearket, lagrer IBM Docs det automatisk som et utkast med jevne mellomrom. Du kan også når som helst bruke kommandoen Lagre til å lagre det. 2. Hvis du vil lagre regnearket som et nytt utkast, klikker du på Fil > Lagre som. Skriv et filnavn og klikk på OK. Det blir opprettet et regneark med det nye navnet i Mine filer. Merk: Hvis du bruker kommandoen Lagre som til å lagret en.xls- eller.ods-fil i IBM Docs, beholder filen som blir opprettet, sitt opprinnelige format. Hvis du derimot bruker kommandoen Lagre som til å lagre en.xlsx-fil, blir filen opprettet i.xls-format. For en.csv-fil kan du angi et foretrukket format ved å klikke på Verktøy > Innstillinger og lagre filen med ditt foretrukne format. Beslektede oppgaver: Publisere en versjon av regneark Etter at du har redigert regnearket, kan du publisere en versjon til serveren. Deretter kan andre laste ned denne versjonen. Dele regneark med personer eller fellesskap på side 72 Du kan dele et regneark med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Publisere en versjon av regneark Etter at du har redigert regnearket, kan du publisere en versjon til serveren. Deretter kan andre laste ned denne versjonen. 1. Klikk på Fil > Publiser versjon. 2. Hvis du vil legge til en beskrivelse av denne versjonen, fyller du ut feltet Versjonsbeskrivelse. 3. Klikk på Publiser. Det blir sendt varsler til personer som følger denne filen. Merk: Hvis du redigerer en.xls-,.xlsx-,.ods- eller.els-fil i IBM Docs og publiserer en versjon, beholder filen sitt opprinnelige format. For en.csv-fil kan du angi et foretrukket format ved å klikke på Verktøy > Innstillinger og publisere en versjon. Filen blir da konvertert til ditt foretrukne format. Beslektede oppgaver: Opprette regneark fra maler på side 63 Velg en mal fra et galleri som inneholder de rette elementene i regneark for et bestemt formål. Du må være eier eller redigerer av regnearket for å kunne velge en 70 Docs

mal. Importere eksisterende regneark på side 66 Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-regneark eller andre regnearkfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. Eksportere regneark til andre filformater Etter at du har opprettet og publisert et regneark i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.xls,.xlsx,.ods og.pdf. Lagre regneark på side 69 Bruk kommandoen Lagre til å lagre et regneark du redigerer som et utkast. Bruk Lagre som for å lagre et utkast (eller publisert versjon) som et utkast med et nytt navn. Dele regneark med personer eller fellesskap på side 72 Du kan dele et regneark med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Beslektet referanse: Filformater som støttes i regneark på side 68 Grupper kan arbeide med ulike regnearkfilformater i nettleserne sine. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater. Eksportere regneark til andre filformater Etter at du har opprettet og publisert et regneark i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.xls,.xlsx,.ods og.pdf. Om denne oppgaven Det publiserte filformatet vil være det samme som det som blir lastet opp. Hvis du for eksempel laster opp en.xlsx-fil i IBM Docs og publiserer en versjon, vil filen være i.xlsx-format, som du så kan laste ned direkte. 1. I applikasjonen Filer klikker du på Mine filer. 2. Finn regnearket du vil eksportere, og klikk på Mer. v Hvis du vil laste ned regnearket i sitt nåværende format, klikker du på Last ned. v Hvis regnearket er i Microsoft Office-format, kan du laste det ned som en PDF-fil ved å klikke på Flere handlinger > Last ned som PDF-fil. v Hvis regnearket er i.ods-format, kan du laste det ned som en.xls-fil,.xlsx-fil eller PDF-fil ved å klikke på Flere handlinger > Last ned som Microsoft Office-format eller Last ned som PDF-fil. Merk: Det er bare en publisert versjon av et regneark som kan lastes ned. Hvis regnearket fremdeles er et utkast, og du er eier eller redigerer, kan du publisere en versjon. Hvis du er leser, må du be eieren om å publisere. 3. Hvis du velger Last ned som PDF-fil, blir vinduet Sideoppsett vist. Angi innstillingene du vil bruke, og klikk deretter på OK. Arbeide med regneark 71

Merk: Filer i.csv-format kan ikke lastes ned til andre formater. Beslektede oppgaver: Importere eksisterende regneark på side 66 Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-regneark eller andre regnearkfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. Publisere en versjon av regneark på side 70 Etter at du har redigert regnearket, kan du publisere en versjon til serveren. Deretter kan andre laste ned denne versjonen. Beslektet referanse: Filformater som støttes i regneark på side 68 Grupper kan arbeide med ulike regnearkfilformater i nettleserne sine. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater. Eksportere regneark til CSV-filer Du kan eksportere et regneark til en.csv-fil. 1. Klikk på Fil > Last ned > CSV i et åpent regneark. Regnearket blir konverter til en.csv-fil. 2. Når du ser meldingen Behandlingen er fullført, klikker du på koblingen Klikk her for å laste ned filen. Du kan åpne eller lagre filen i nettleseren. Resultater Merk: I språkmiljøer der desimaltegnet er komma, er semikolon standard skilletegn. Ellers er skilletegnet komma. Dele regneark Du kan gjøre et regneark felles slik at alle kan lese det, eller dele det med bestemte personer og fellesskap. Du kan tillate andre å redigere et regneark og til og med dele det videre med andre. Du kan også endre tilgangsnivåer for endring eller sletting etter at du har delt et regneark. Dele regneark med personer eller fellesskap Du kan dele et regneark med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Om denne oppgaven Du kan dele en fil når du laster den opp. Du kan også dele den etter at du har lastet den opp, eller etter at du har opprettet regnearket. 1. I applikasjonen Filer klikker du på Mine filer. 2. Finn filen du vil dele. Velg avmerkingsboksen foran filnavnet. 3. Klikk på knappen Del. 72 Docs

4. Hvis du vil gi andre spesifikke tillatelser, velger du Personer eller fellesskap og velger følgende: a. Velg en person eller et fellesskap. b. Velg som leser eller som redigerer for å tildele tilgang. c. Gjør ett av følgende: v v Hvis du vil dele med personer, klikker du på feltet for å vise navnet på personene du nylig har delt filer med. Hvis den aktuell personen blir vist, velger du navnet. Hvis vedkommende ikke blir vist på listen, skriver du et navn eller en e-postadresse og velger personen. Hvis du ikke får frem navnet du ønsker, klikker du på Mangler noen på listen? Bruk fullstendig søk for å søke etter det. Hvis du vil dele med et fellesskap, begynner du å skrive navnet på fellesskapet og velger deretter fellesskapet når det blir vist. Viktig: Når du deler en fil med et felles fellesskap, blir filen felles. d. Legg eventuelle til en melding til personene du har delt filen med. 5. Valgfritt: Velg Alle i navnet_på_organisasjonen_din hvis du vil gjøre filen synlig for alle i organisasjonen din. 6. Klikk på Del. Beslektede begreper: Om fellesredigering i regneark på side 75 Du kan bruke IBM Docs til å redigere et regneark samtidig sammen med andre i nettskyen. Det kan gjøre det mye enklere og mer effektivt å bygge opp regneark. Om kommentarer i regneark på side 79 Når du må arbeide med et regneark sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer i IBM Docs til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Beslektede oppgaver: Laste opp regneark for deling på side 65 Du kan laste opp regnearkfiler til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere regnearket. Definere tilgangsnivåer for regneark på side 74 Etter at du har delt regnearket med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Fellesredigere med andre i regneark på side 77 Flere redigerere i en gruppe kan redigere et regneark samtidig. Dere kan redigere ulike celler eller i samme celle, kolonne eller rad. Alle redigererne kan se endringene samtidig. Vise endringer fra hver enkelt redigerer i regneark på side 78 Når du og andre redigerer et regneark sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer angitt med ulike farger. Du kan velge om du vil vise fargeindikatorene. Opprette kommentarer i regneark på side 80 Når du redigerer eller korrekturleser et regneark, kan du skrive en kommentar for en enkelt celle for å samarbeide med andre redigerere. Alle kommentarer for regnearket blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Vise kommentarer i regneark på side 82 Når du åpner et regneark, og sidelinjen ikke blir vist som standard, kan du velge å vise sidelinjen. Deretter kan du vise alle kommentarer og svar i dette regnearket på panelet Kommentarer. Arbeide med regneark 73

Søke i kommentarer i regneark på side 83 Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. Lagre regneark på side 69 Bruk kommandoen Lagre til å lagre et regneark du redigerer som et utkast. Bruk Lagre som for å lagre et utkast (eller publisert versjon) som et utkast med et nytt navn. Publisere en versjon av regneark på side 70 Etter at du har redigert regnearket, kan du publisere en versjon til serveren. Deretter kan andre laste ned denne versjonen. Definere tilgangsnivåer for regneark Etter at du har delt regnearket med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. 1. I applikasjonen Filer klikker du på Delt av meg. 2. Finn filen du vil definere et tilgangsnivå for, og klikk deretter på Mer. 3. Klikk på Vis fildetaljer og klikk deretter på kategorien Deling. 4. Gjør ett av følgende: v Hvis du vil fjerne tilgangsnivået for en person eller et fellesskap, går du til feltene Redigerere eller Lesere og klikker på x ved siden av navnet på personen eller fellesskapet. v Hvis du vil endre tilgangsnivået for en person eller et fellesskap, for eksempel ved å endre fra lesernivå til redigerernivå, må du først fjerne lesernivået. Deretter går du til feltet Redigerere og klikker på knappen Legg til. Velg som redigerer for å tildele tilgangen. v Hvis du vil at de du deler filen med, skal kunne dele den med andre igjen, velger du Tillat andre å dele denne filen. Beslektede begreper: Om fellesredigering i regneark på side 75 Du kan bruke IBM Docs til å redigere et regneark samtidig sammen med andre i nettskyen. Det kan gjøre det mye enklere og mer effektivt å bygge opp regneark. Om kommentarer i regneark på side 79 Når du må arbeide med et regneark sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer i IBM Docs til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Beslektede oppgaver: Laste opp regneark for deling på side 65 Du kan laste opp regnearkfiler til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere regnearket. Dele regneark med personer eller fellesskap på side 72 Du kan dele et regneark med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. 74 Docs

Fellesredigere med andre i regneark på side 77 Flere redigerere i en gruppe kan redigere et regneark samtidig. Dere kan redigere ulike celler eller i samme celle, kolonne eller rad. Alle redigererne kan se endringene samtidig. Vise endringer fra hver enkelt redigerer i regneark på side 78 Når du og andre redigerer et regneark sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer angitt med ulike farger. Du kan velge om du vil vise fargeindikatorene. Opprette kommentarer i regneark på side 80 Når du redigerer eller korrekturleser et regneark, kan du skrive en kommentar for en enkelt celle for å samarbeide med andre redigerere. Alle kommentarer for regnearket blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Vise kommentarer i regneark på side 82 Når du åpner et regneark, og sidelinjen ikke blir vist som standard, kan du velge å vise sidelinjen. Deretter kan du vise alle kommentarer og svar i dette regnearket på panelet Kommentarer. Søke i kommentarer i regneark på side 83 Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. Samarbeide om regneark i sanntid Du kan samarbeide med andre om et regneark i sanntid som en gruppe. Du kan redigere sammen med andre redigerere i sanntid og lage kommentarer og starte diskusjoner. Om denne oppgaven Når du redigerer online med IBM Docs, kan du bruke samarbeidsfunksjoner som for eksempel fellesredigering og kommentarer. Hvis du ikke har tillatelse til funksjonene for sosial redigering, kan du ikke fellesredigere med andre. Du kan kontakte administratoren for å få mer informasjon. Fellesredigere i sanntid i regneark Når du deler et regneark med andre og gir dem tilgang til Redigerer, er dere klar til å fellesredigere i sanntid. Om denne oppgaven Du kan redigere et regneark samtidig som andre redigerere, noe som forbedrer effektiviteten i en gruppe som skal sette sammen regneark. Dere kan redigere ulike celler eller i samme celle, kolonne eller rad. Endringer fra de ulike redigererne blir uthevet med ulike farger. Du kan se hvem som er i fellesredigeringsmodus, ved å se på listen over redigerere på sidelinjen. Når du avslutter fellesredigeringsarbeidet, kan hvem som helst av redigererne lagre regnearket som et utkast eller som en ny versjon på fildelingsserveren. Om fellesredigering i regneark Du kan bruke IBM Docs til å redigere et regneark samtidig sammen med andre i nettskyen. Det kan gjøre det mye enklere og mer effektivt å bygge opp regneark. Arbeide med regneark 75

Når du oppretter et regneark, trenger du noen ganger inndata eller informasjon fra kolleger eller venner, og dere må redigere regnearket sammen. I tradisjonelle kontorapplikasjoner må du da lagre regnearket på harddisken din og deretter sende det til kollegene via e-post eller utveksle et USB-lager. I tillegg må de andre installere lokale klienter, for eksempel Lotus Symphony eller Microsoft Office på datamaskinene sine. Mens de redigerer regnearket, kan ikke du se endringene deres før de sender regnearket tilbake til deg. Det blir kastet bort mye tid på å sende dokumentet frem og tilbake via e-post. Ved hjelp av fellesredigering kan du nå løse dette problemet. Så lenge det er Internett-tilgang, kan alle redigere regnearket samtidig, og du kan se endringene deres umiddelbart. Det eneste kravet er at du har delt filen med dem, og at du har gitt dem tilgang som redigerere. For mange kunder er Lotus Symphony et smart valg. Det er gratis, støtter operativsystemene Windows, Linux og Mac OS og er en avansert og komplett kontorproduktivitetspakke. IBM Docs støtter brukerprofiler og brukerscenarier som ikke trenger alle funksjonene i en avansert klient. Med IBM Docs kan dere samarbeide svært effektivt om mer dynamiske, uformelle dokumenter, regneark og presentasjoner. Med fellesredigering kan dere redigere i ulike celler eller i samme celle, kolonne eller rad. Det er enkelt å se hvem som er i fellesredigeringsmodus, ved å se på listen over redigerere på sidelinjen. Endringer fra de ulike redigererne blir uthevet med ulike farger, og IBM Docs lagrer endringene umiddelbart og automatisk. Når du avslutter fellesredigeringsarbeidet, kan hvem som helst av redigererne lagre regnearket på serveren. Linda er en assistent i IT-avdelingen, og hun må levere inn en statusrapport om datamaskinene til lederen sin. Linda oppretter et regneark og trenger data fra IT-representantene i de fem gruppene. Før måtte Linda sende e-post og legge ved regnearket til hver enkelt representant, og deretter slå sammen versjonene som ble sendt tilbake av hver enkelt. Nå kan IBM Docs hjelpe Linda med å ferdigstille rapporten på en effektiv måte. Linda oppretter et regneark, deler det med de fem 76 Docs

representantene og gir dem tilgang til redigerere. Deretter ber hun dem om å fylle inn den nødvendige informasjonen. Linda kan se rapporten fra de fem representantene umiddelbart. Når fellesredigeringen er ferdig, kan Linda dele regnearket med lederen sin og be om korrektur og eventuelle kommentarer. Beslektede begreper: Formatere tall på side 88 Et tall kan se annerledes ut enn den faktiske verdien som ble skrevet inn i en celle, avhengig av tallformatet. Tallformatet skiller en type data fra en annen, for eksempel valuta fra prosentdeler. Tallformatet påvirker bare hvordan IBM Docs viser tall, ikke hvordan tallene blir lagret eller beregnet. Beslektede oppgaver: Fellesredigere med andre i regneark Flere redigerere i en gruppe kan redigere et regneark samtidig. Dere kan redigere ulike celler eller i samme celle, kolonne eller rad. Alle redigererne kan se endringene samtidig. Vise endringer fra hver enkelt redigerer i regneark på side 78 Når du og andre redigerer et regneark sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer angitt med ulike farger. Du kan velge om du vil vise fargeindikatorene. Dele regneark med personer eller fellesskap på side 72 Du kan dele et regneark med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for regneark på side 74 Etter at du har delt regnearket med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Beslektet referanse: Hurtigreferanse for regneark på side 176 I dette emnet kan du lese om hvordan du utfører vanlige regnearkoppgaver. Fellesredigere med andre i regneark Flere redigerere i en gruppe kan redigere et regneark samtidig. Dere kan redigere ulike celler eller i samme celle, kolonne eller rad. Alle redigererne kan se endringene samtidig. Om denne oppgaven Hver enkelt deltaker i fellesredigeringsgruppen må ha tilgang til regnearket som redigerer. Hvis du for eksempel vil fellesredigere et regneark sammen med gruppemedlemmene dine, må du dele regnearket med dem og definere tilgangsnivået deres som Redigerer. Hvis du vil fellesredigere med andre, gjør du slik: 1. Hvis du er fileier og starter fellesredigering, klikker du på Filer delt av meg i applikasjonen Filer. Ellers klikker du på Filer delt med meg. 2. På fillisten klikker du på navnet på regnearket du vil fellesredigere. Klikk deretter på Rediger i IBM Docs. Merk: Hvis du er fileier og har arbeidet med regnearket før, åpnes det i IBM Docs. Hvis ikke, blir vinduet Begynn å redigere online med IBM Docs åpnet. Klikk på Rediger online for å fortsette. De andre redigererne kan ikke se knappen Rediger i IBM Docs før fileieren har åpnet regnearket i IBM Docs. 3. Regnearket blir åpnet, og du settes i fellesredigeringsmodus. Arbeide med regneark 77

Merk: Hvis en redigerer lukker sidelinjen i fellesredigeringsmodus, kan ikke sidelinjen åpnes automatisk når en annen redigerer blir med. Du kan åpne den manuelt ved å klikke på Vis > Sidelinje når som helst. 4. Navnene på alle redigererne blir vist på sidelinjen. Navnet blir vist med halvfet skrift og etterfølges av en fargekoding når redigereren er i fellesredigeringsmodus. Du kan endre regnearket og samtidig se andres endringer i ulike farger. Merk: Endringene dine blir automatisk lagret i utkastregnearket gjennom hele redigeringsprosessen. 5. Når du er klar til å la lesere se eller laste ned regnearket, klikker du på Fil > Publiser versjon. 6. Lukk regnearkkategorien. Merk: Du blir varslet underveis i redigeringssesjonen hvis en medredigerer sletter filen. Klikk på OK i varselsvinduet hvis du vil lagre utkastet ditt som en ny fil og sørge for at endringene du har gjort, blir bevart. Beslektede begreper: Om fellesredigering i regneark på side 75 Du kan bruke IBM Docs til å redigere et regneark samtidig sammen med andre i nettskyen. Det kan gjøre det mye enklere og mer effektivt å bygge opp regneark. Beslektede oppgaver: Vise endringer fra hver enkelt redigerer i regneark Når du og andre redigerer et regneark sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer angitt med ulike farger. Du kan velge om du vil vise fargeindikatorene. Dele regneark med personer eller fellesskap på side 72 Du kan dele et regneark med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for regneark på side 74 Etter at du har delt regnearket med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Vise endringer fra hver enkelt redigerer i regneark Når du og andre redigerer et regneark sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer angitt med ulike farger. Du kan velge om du vil vise fargeindikatorene. Fargeindikatorene blir vist som standard. Hvis du vil slå av fargeindikatorene for fellesredigeringsendringer, klikker du på Vis > Uthevinger for fellesredigering. Merk: Fargene for de ulike redigererne blir tildelt av administratoren, og du kan ikke endre fargen for den enkelte. Beslektede begreper: Om fellesredigering i regneark på side 75 Du kan bruke IBM Docs til å redigere et regneark samtidig sammen med andre i nettskyen. Det kan gjøre det mye enklere og mer effektivt å bygge opp regneark. Beslektede oppgaver: Fellesredigere med andre i regneark på side 77 Flere redigerere i en gruppe kan redigere et regneark samtidig. Dere kan redigere ulike celler eller i samme celle, kolonne eller rad. Alle redigererne kan se endringene samtidig. 78 Docs

Dele regneark med personer eller fellesskap på side 72 Du kan dele et regneark med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for regneark på side 74 Etter at du har delt regnearket med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Samarbeide ved hjelp av kommentarer i regneark Når du samarbeider med flere redigerere om et regneark, er det praktisk å legge inn kommentarer. Det gjør det enklere å kommunisere med redigerere som arbeider til forskjellige tider. Om denne oppgaven Når du skriver en kommentar, viser en sidelinje alle kommentarer for regnearket. For hver kommentar kan du delta i en samtale med flere redigerere ved å legge til svar. Diskusjonstråden blir rykket inn under hver enkelt kommentar. Du kan fjerne dine egne kommentarer og rette kommentarer eller svar til en annen redigerer ved å bruke symbolet @. Du kan vise kommentarer som er rettet til deg eller opprettet av deg. Du kan også filtrere kommentarer per redigerer for å se hvilke kommentarer eller svar som er rettet til hver av dem, og hvilke kommentarer eller svar som er skrevet av hver av dem. Om kommentarer i regneark Når du må arbeide med et regneark sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer i IBM Docs til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Kommentarene blir vist på panelet Kommentarer, der du kan se svartråden under hver enkelt kommentar. Du kan opprette eller slette kommentarer, legge til svar, rette kommentarer eller svar til en annen redigerer og søke etter nøkkelord i kommentarene. Du kan vise kommentarer eller svar rettet til deg, og vise kommentarer eller svar som er opprettet av andre redigerere eller rettet til andre redigerere. Arbeide med regneark 79

Hvis du i løpet av en diskusjon under en kommentar har behov for at noen gjør videre undersøkelser eller svarer på et spørsmål, kan du tildele oppgaven til en hvilken som helst av redigererne for regnearket. Du kan bruke symbolet @ for å rette henvendelsen til en hvilken som helst av redigererne. De tildelte kan se kommentarene eller svarene som er rettet til dem, på panelet Kommentarer. Programdirektøren, Tina, laget et utkast til en forretningsplan for 2012, og hun trenger kommentarer fra lederne i prosjektet. Før måtte Tina sende e-post til alle lederne og be dem om å sende kommentarer via post eller oppdatere det vedlagte regnearket. Når de ikke ga noen kommentarer om den samme versjonen, måtte Tina finne ut hvilke kommentarer som gjaldt hvilke seksjon, og deretter slå sammen kommentarene. Hvis Tina ønsket at noen av dem skulle undersøke noe spesielt, måtte hun også sende e-post. Når deler Tina denne forretningsplanen med alle lederne og ber dem om å gi kommentarer. Lederne kan gi kommentarer til ulike tider og diskutere viktige spørsmål. Tina kan rette et spørsmål til en hvilken som helst av lederne for å få dem til å undersøke en sak nærmere, og deretter kan den aktuelle lederen gjøre endringer i planen. Beslektede oppgaver: Opprette kommentarer i regneark Når du redigerer eller korrekturleser et regneark, kan du skrive en kommentar for en enkelt celle for å samarbeide med andre redigerere. Alle kommentarer for regnearket blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Vise kommentarer i regneark på side 82 Når du åpner et regneark, og sidelinjen ikke blir vist som standard, kan du velge å vise sidelinjen. Deretter kan du vise alle kommentarer og svar i dette regnearket på panelet Kommentarer. Søke i kommentarer i regneark på side 83 Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. Dele regneark med personer eller fellesskap på side 72 Du kan dele et regneark med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for regneark på side 74 Etter at du har delt regnearket med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Opprette kommentarer i regneark Når du redigerer eller korrekturleser et regneark, kan du skrive en kommentar for en enkelt celle for å samarbeide med andre redigerere. Alle kommentarer for regnearket blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Om denne oppgaven I regneark kan du bare opprette kommentarer for celler, og bare en enkelt kommentar per celle. 1. Klikk på cellen du vil lage en kommentar for. 2. Klikk på Gruppe > Legg til kommentar eller klikk på Legg til kommentar på verktøylinjen. Panelet Kommentarer blir vist. 80 Docs

3. Skriv inn kommentaren i feltet og trykk på Enter eller klikk på Legg til. Kommentaren blir satt inn i regnearket og vist på panelet med navnet ditt, dato og klokkeslett. Det er klart for at du kan starte en samtale med andre. 4. Valgfritt: Hvis du vil rette kommentaren til en bestemt redigerer, skriver du inn symbolet @ for å få frem en liste over redigererne for dokumentet. Velg den aktuelle redigereren fra listen og skriv kommentaren. 5. Valgfritt: Du kan bare opprette en enkelt kommentar for en celle. Klikk på Gruppe > Legg til kommentar igjen hvis du vil opprette en annen kommentar for en annen celle. Alle kommentarer blir vist som parallelle mapper på sidelinjen. 6. Hvis du vil svare på en kommentar, klikker du på dobbeltpilikonet for å utvide kommentaren, og klikk deretter på Svar for å skrive svaret ditt i feltet. Trykk på Enter når du har skrevet ferdig. Svaret blir lagt til kommentaren med et annet ikon. 7. Valgfritt: Du kan rette kommentaren til en bestemt redigerer. Når du skriver svaret, kan du skrive inn symbolet @ for å få frem en liste over redigererne for dokumentet. Velg den aktuelle redigereren fra listen og skriv svaret. 8. Hvis du vil fjerne en kommentar, klikker du på papirkurvikonet. Da slettes kommentaren sammen med alle svarene. 9. Når du er ferdig med kommentarene og svarene for regnearket, klikker du på Vis > Sidelinje for å skjule panelet Kommentarer. Beslektede begreper: Om kommentarer i regneark på side 79 Når du må arbeide med et regneark sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer i IBM Docs til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Beslektede oppgaver: Vise kommentarer i regneark på side 82 Når du åpner et regneark, og sidelinjen ikke blir vist som standard, kan du velge å vise sidelinjen. Deretter kan du vise alle kommentarer og svar i dette regnearket på panelet Kommentarer. Søke i kommentarer i regneark på side 83 Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. Dele regneark med personer eller fellesskap på side 72 Du kan dele et regneark med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for regneark på side 74 Etter at du har delt regnearket med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Arbeide med regneark 81

Vise kommentarer i regneark Når du åpner et regneark, og sidelinjen ikke blir vist som standard, kan du velge å vise sidelinjen. Deretter kan du vise alle kommentarer og svar i dette regnearket på panelet Kommentarer. Om denne oppgaven Du kan vise kommentarer og svar som er opprettet av deg eller rettet til deg. Du kan også vise kommentarer og svar som er opprettet av andre redigerere eller rettet til andre redigerere. Slik viser du kommentarer og svar: 1. Klikk på Kommentarer på sidelinjen for å vise kommentarpanelet. Hvis sidelinjen ikke vises, klikker du på Vis > Sidelinje for å åpne sidelinjen. 2. Du kan klikke på dobbeltpilikonet for å utvide en kommentar og få se det detaljerte innholdet og svartråder. Markøren peker mot stedet der kommentarer ble opprettet. Du kan også klikke på kommentarmerket Kommentaren blir vist på sidelinjen. i regnearket. 3. Klikk på på kommentarpanelet og velg Vis kommentarer som er rettet til meg. Alle kommentarer som er rettet til deg, blir vist. Selv om bare ett svar til en kommentar er rettet til deg, blir hele kommentartråden vist. 4. Klikk på på kommentarpanelet og velg Vis kommentarer fra meg. Alle kommentarer som er skrevet av deg, blir vist. Selv om du skriver bare ett svar til en kommentar, blir hele kommentartråden vist. 5. Hvis du vil vise kommentarer eller svar som er skrevet av andre redigerere eller er rettet til andre redigerere, klikker du på redigerernavnet på panelet Redigerere. Alternativet Rettet til viser eventuelle tråder som nevner redigereren ved bruk av symbolet @. Klikk på Skrevet av for å vise kommentarene og svarene som er skrevet av redigereren. Merk: Når du klikker på navnet til en redigerer, blir redigererens navn uthevet. Når du klikker på redigererens navn igjen, lukkes kommentarene og svarene som er skrevet av eller rettet til redigereren. 6. Klikk på dobbeltpilikonet for å utvide kommentaren. Du kan se den detaljerte tråden for hver kommentar. 7. Hvis du ikke vil vise kommentarene eller svarene, klikker du på Lukk for å avslutte. Beslektede begreper: Om kommentarer i regneark på side 79 Når du må arbeide med et regneark sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer i IBM Docs til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Beslektede oppgaver: Opprette kommentarer i regneark på side 80 Når du redigerer eller korrekturleser et regneark, kan du skrive en kommentar for en enkelt celle for å samarbeide med andre redigerere. Alle kommentarer for regnearket blir vist på Kommentarer-sidelinjen. 82 Docs

Søke i kommentarer i regneark Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. Dele regneark med personer eller fellesskap på side 72 Du kan dele et regneark med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for regneark på side 74 Etter at du har delt regnearket med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Søke i kommentarer i regneark Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. 1. Klikk på Kommentarer på sidelinjen for å vise kommentarpanelet. Hvis sidelinjen ikke vises som standard, klikker du på Vis > Sidelinje for å åpne sidelinjen. 2. Klikk på på kommentarpanelet og velg Søk i kommentarer. 3. Skriv inn nøkkelord i søkefeltet. 4. Trykk på Enter eller klikk på Søk. Kommentarene som inneholder nøkkelordene, blir vist. 5. Hvis du ikke får de ønskede resultatene, kan du skrive inn nye nøkkelord og søke på nytt. 6. Klikk på Lukk for å avslutte. Beslektede begreper: Om kommentarer i regneark på side 79 Når du må arbeide med et regneark sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer i IBM Docs til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Beslektede oppgaver: Opprette kommentarer i regneark på side 80 Når du redigerer eller korrekturleser et regneark, kan du skrive en kommentar for en enkelt celle for å samarbeide med andre redigerere. Alle kommentarer for regnearket blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Vise kommentarer i regneark på side 82 Når du åpner et regneark, og sidelinjen ikke blir vist som standard, kan du velge å vise sidelinjen. Deretter kan du vise alle kommentarer og svar i dette regnearket på panelet Kommentarer. Arbeide med regneark 83

Endre utseende på regneark Dele regneark med personer eller fellesskap på side 72 Du kan dele et regneark med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre det tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Definere tilgangsnivåer for regneark på side 74 Etter at du har delt regnearket med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Enkle forbedringer av utseendet til regneark kan gjøre dem langt mer effektive. Hvis du vil ha en oversikt over hva du kan gjøre, kan du lese emnet Skrifter, kantlinjer og farger. Les emnet Hurtigreferanse hvis du trenger informasjon om hvordan du gjør enkle endringer. Hvis du trenger mer detaljerte instruksjoner for noen av handlingene, kan du lese de nevnte emnene. Beslektet referanse: Hurtigreferanse for regneark på side 176 I dette emnet kan du lese om hvordan du utfører vanlige regnearkoppgaver. Skrifter, kantlinjer og farge For å understreke viktige data kan du endre tekststiler og tekstplasseringen og legge til kantlinjer og bakgrunnsfarger på celler og områder. 84 Docs Bruk verktøylinjeikonene i regnearket til å gjøre de endringene du vil. Husk å velge teksten, cellen eller området før du klikker på et ikon. Skrifter Du kan endre til en annen skrift, endre størrelsen på teksten og endre tekstjusteringen i en celle. Kantlinjer Du kan legge til kantlinjer rundt celler og områder. Du kan tilpasse kantlinjene ved å endre type, stil og farge.

Farge Du kan endre fargen på tekst og kantlinjer, og du kan legge til bakgrunnsfarge i celler og områder. Beslektede oppgaver: Gjenoppretter standardformatering for regnearkceller på side 86 Bruk kommandoen Standardformatering til å oppheve endringer i skrifter, kantlinjer, bakgrunner og tallformat som du har gjort tidligere. Opprette regneark fra maler på side 63 Velg en mal fra et galleri som inneholder de rette elementene i regneark for et bestemt formål. Du må være eier eller redigerer av regnearket for å kunne velge en mal. Beslektet referanse: Hurtigreferanse for regneark på side 176 I dette emnet kan du lese om hvordan du utfører vanlige regnearkoppgaver. Endre innrykk i regneark Innrykk i IBM Docs arves fra importerte filer og bevares i eksporterte filer. Du kan kopiere eller fjerne et innrykk i IBM Docs, men du kan ikke øke eller redusere det. Eksempler v Når du importerer og eksporterer.xls- og.ods-filer, blir bare venstrejusterte innrykk arvet og bevart. v Når du importerer og eksporterer en.xlsx-fil, blir både venstrejusterte og høyrejusterte innrykk arvet og bevart. Hva du kan gjøre med innrykk v Velg noen celler og fjern innrykket enten ved å definere tekstjusteringen i IBM Docs eller klikke på Fjern formatering. v Klikk på en celle og sett inn en rad eller kolonne, så arver den nye raden eller kolonnen innrykket fra den valgte cellen. v Kopier og lim inn et innrykk. Endre skrift i regneark Du kan endre skrift for den valgte teksten i et regneark. 1. Velg cellen eller området der du vil endre teksten til en annen skrift. 2. Klikk på Format > Skrift og klikk deretter på navnet på skriften du vil bruke. Justere tekst i regnearkceller Du kan justere teksten i regnearkceller til venstre, midtstilt eller til høyre, eller til toppen, midten eller bunnen. v Slik justerer du teksten i regnearkceller til venstre, midtstilt eller til høyre: 1. Velg cellen du vil justere. 2. Klikk på Format > Juster og velg Venstre, Høyre eller Midtstilt. Arbeide med regneark 85

Tips: Du kan raskt justere teksten ved å klikke på ikonene Venstrejuster v, Midtstill eller Høyrejuster på verktøylinjen. Slik justerer du teksten i regnearkceller til toppen, midten eller bunnen: 1. Velg cellen du vil justere. 2. Klikk på Format > Juster og velg Topp, Midt eller Bunn. Tips: Du kan raskt justere teksten ved å klikke på ikonene Toppjuster, Midtstill vannrett eller Bunnjuster på verktøylinjen. Endre radhøyde eller kolonnebredde Dra en kantlinje for den aktuelle overskriften for å justere radhøyde eller kolonnebredde. v Du endrer størrelsen på en rad ved å dra kantlinjen for radoverskriften. v Du endrer størrelsen på en kolonne ved å dra kantlinjen for kolonneoverskriften. Endre kantlinjer i regneark I et regneark kan du legge til en kantlinje rundt en enkelt celle eller et celleområde. Om denne oppgaven Du kan tilpasse kantlinjen ved å endre type, stil og farge. Slik tar du i bruk en kantlinje på en enkelt celle eller et celleområde: 1. Velg cellene du vil formatere. 2. Klikk på ikonet Angi kantstil og -farge. Bruk rullegardinlisten til å velge blant ulike kantlinjetyper, stiler og farger. Merk: Du kan publisere regnearket med cellekantstiler i IBM Docs til en.xlsx-fil. Gjenoppretter standardformatering for regnearkceller Bruk kommandoen Standardformatering til å oppheve endringer i skrifter, kantlinjer, bakgrunner og tallformat som du har gjort tidligere. Om denne oppgaven Du kan gjenopprette standardformateringen for en celle, en kolonne, en rad eller flere tilstøtende rader eller et område. 1. Velg den delen av arket du vil gjenopprette standardformatering for. 2. Klikk på Format > Fjern formatering. Beslektede begreper: 86 Docs

Administrere ark i regneark Skrifter, kantlinjer og farge på side 84 For å understreke viktige data kan du endre tekststiler og tekstplasseringen og legge til kantlinjer og bakgrunnsfarger på celler og områder. Beslektede oppgaver: Opprette regneark fra maler på side 63 Velg en mal fra et galleri som inneholder de rette elementene i regneark for et bestemt formål. Du må være eier eller redigerer av regnearket for å kunne velge en mal. Beslektet referanse: Hurtigreferanse for regneark på side 176 I dette emnet kan du lese om hvordan du utfører vanlige regnearkoppgaver. Du kan sette inn et ark i et regneark og deretter flytte, endre navnet, skjule og vise arket. Hvis du vil ha en oversikt over det grunnleggende og over oppgaver du kanskje trenger hjelp til, kan du lese emnene nedenfor. Skjule og vise ark i regneark Du kan skjule et ark og vise et skjult ark i et regneark. 1. Slik skjuler du et ark: a. Klikk på arkfanen for arket du vil skjule. b. Høyreklikk på arknavnet og velg Skjul. Arket blir skjult. Merk: Hvis arket er det eneste som er synlig i regnearket, kan du ikke skjule det. 2. Slik viser du et skjult ark: a. Klikk på Vis > Skjulte ark. b. Velg navnet på det skjulte arket du vil vise. Det skjulte arket blir vist. Merk: Du kan åpne.ods-,.xls- eller.xlsx-filene som har et skjult ark. Det skjulte arket blir ikke vist, men du kan lagre endringen for skjult-attributtet for et ark i disse filene. Flytte ark i regneark Du kan flytte et ark i et regneark. 1. Klikk på arkfanen for arket du vil flytte. 2. Klikk på Rediger > Flytt ark. Du kan også høyreklikke på arknavnet og velge Flytt. Vinduet Flytt ark blir åpnet. Arbeide med regneark 87

3. Angi posisjonen du vil flytte til, klikk på OK. Sette inn ark i regneark Du kan sette inn et ark i et regneark. 1. Klikk på arkfanen til arket du vil sette inn det nye arket etter. 2. Klikk på Sett inn > Ark. Du kan også høyreklikke på arknavnet og velge Sett inn. Vinduet Sett inn ark blir åpnet. Formatere tall 3. Gi arket et navn og klikk på OK. Et tall kan se annerledes ut enn den faktiske verdien som ble skrevet inn i en celle, avhengig av tallformatet. Tallformatet skiller en type data fra en annen, for eksempel valuta fra prosentdeler. Tallformatet påvirker bare hvordan IBM Docs viser tall, ikke hvordan tallene blir lagret eller beregnet. Hvis du for eksempel skriver 25.451, kan det blir vist som $25.45. Et tall blir automatisk formatert hvis du skriver det inn ved hjelp av et klokkeslettformat, et datoformat, et prosenttegn eller et valutasymbol. Hvis du for eksempel skriver 12:31:57, blir det automatisk tildelt et klokkeslettformat (TT:MM:SS), til den cellen. Formateringen som brukes, er avhengig av språkmiljøet du bruker. 88 Docs

Bruk Format > Tall for å ta i bruk et annet format på tallene i et valgt område. Tallformatkategorier Tallformater er gruppert i følgende kategorier: tall, prosent, valuta, eksponentiell (vitenskapelig) og dato eller klokkeslett. Hver kategori har underkategoriformater, for eksempel om et tall blir vist avrundet eller med desimaltegn. Det spesifikke innholdet i underkategoriene avhenger av innstillingen din for standard språkmiljø. Merk: Når du redigerer Microsoft Excel- eller IBM Symphony-regneark i IBM Docs, blir tall som vises i eksponentiell (vitenskapelig) notasjon, beholder det samme antall heltall, desimaler og eksponenter som de hadde i den opprinnelige filen. Når du bruker eksponentielt format i et nytt IBM Docs-regneark, blir tallet formatert med 2 desimaltall og 2 eksponenter. Hvis du for eksempel skriver 3e10 i en celle, blir det vist som 3,00E+10. Eksempler Følgende tabell vier det samme tallet formatert på ulike måter. Tabell 10. Samme tall med ulike formater Tallformat 1234,567 vises som Avrundet 1.235 Desimal 1.234,57 Prosent 123456,70% Merk: Hvis du endrer en oppføring til prosentformat, multipliseres tallet med 100. Prosentformat brukes ofte for å vise desimaltall som en prosentdel, for eksempel for å vise 0,08 som 8 %. Valuta $1234,57 Eksponentielt 1,23E+03 Merk: IBM Docs bruker komma eller punktum som desimalskilletegn, avhengig av språkmiljøet. Valutaformat Som standard er språkmiljøinnstillingen for valutaformat den samme som språkinnstillingen i nettleseren din. Du kan endre standard språkmiljø for regnearkene dine ved å bruke Fil > Angi språkmiljø for dokument. Ved hjelp av Format > Tall kan du formatere ulike celler i samme regneark som ulike typer valuta. Du kan for eksempel formatere en celle som amerikanske dollar og en annen celle som euro. Hvis personer som redigerer et regneark samtidig har nettleserne satt til ulike språk, ser hver av dem valutaformatet basert på nettleserens språkinnstilling. Alle ser imidlertid valutasymbolet for språkmiljøet som dokumentet ble opprettet i. Hvis en person bruker Innstillinger for regneark til å endre til et annet språkmiljø enn det vedkommende har i sin nettleser, er det bare den personen som kan se det nye valutaformatet. Andre ser fremdeles det formatet som er definert i nettleserinnstillingene deres. Arbeide med regneark 89

Angi og redigere data Beslektede begreper: Om fellesredigering i regneark på side 75 Du kan bruke IBM Docs til å redigere et regneark samtidig sammen med andre i nettskyen. Det kan gjøre det mye enklere og mer effektivt å bygge opp regneark. Beslektet referanse: Hurtigreferanse for regneark på side 176 I dette emnet kan du lese om hvordan du utfører vanlige regnearkoppgaver. De fleste redigeringsoppgaver i IBM Docs er enkle å gjøre på egen hånd. Hvis du vil ha en oversikt over det grunnleggende og over oppgaver du kanskje trenger hjelp til, kan du lese emnene nedenfor. Grunnleggende om dataredigering Bygg opp et regneark ved å skrive inn og redigere data, for eksempel tall, tekst, datoer, klokkeslett og formler. Du kan skrive inn data i cellen eller på formellinjen når du velger cellen. Når du skriver inn data i en celle, trykker du på Enter eller klikker utenfor cellen for å bekrefte det du har skrevet inn. Hvis du vil redigere en oppføring, dobbeltklikker du på cellen eller klikker på formellinjen når du velger cellen. Merk: Autofullføring er på som standard. Hvis du vil slå det av, klikker du på Verktøy > Autofullfør celleoppføringer for å fjerne avkrysningsmerket. Skrive inn tall som tekst Hvis det første tegnet du skriver inn er et tall, blir det antatt at du skriver inn en verdi du vil bruke i beregninger. Eventuelle oppføringer som kombinerer bokstaver med tall, blir behandlet som tekst og blir venstrejustert i cellen. Noen ganger ønsker du kanskje at tall skal behandles som tekst, for eksempel hvis du vil bruke kalenderår, for eksempel 2011 og 2012, som kolonneoverskrifter eller skrive inn postnumre som begynner med null. I et regneark blir en foranstilt null fjernet fra et tall hvis ikke tallet blir ansett som tekst. Hvis du vil skrive inn tall som tekst, må du starte oppføringen med en apostrof ( ). Apostrofen blir ikke vist i cellen, men blir vist på formellinjen når du velger en celle som inneholder den. Beslektet referanse: 90 Docs

Hurtigreferanse for regneark på side 176 I dette emnet kan du lese om hvordan du utfører vanlige regnearkoppgaver. Søke etter og erstatte celleinnhold Du kan søke i det valgte området, det gjeldende arket eller alle arkene i det gjeldende regnearket etter teksten eller tallene. Om denne oppgaven Når du utfører følgende prosedyrer, kan du begrense eller utvide søket ved å velge ett eller flere av disse alternativene: v v v Samsvar store/små bokstaver Celleinnhold samsvarer bare hvis de har samme store og små bokstaver som søkeuttrykket. Hele cellen Celleinnhold samsvarer bare i celler som ikke har noe annet innhold enn søkeuttrykket. Søk i alle ark Alle ark i det gjeldende regnearket blir inkludert i søket. Merk: Søk og erstatt støtter foreløpig ikke bruk av regulære uttrykk. v v Slik søker du etter tekst eller tall: 1. Klikk på Rediger > Søk og erstatt i et regneark. 2. Skriv inn tegene du vil søke etter, i feltet Søk. 3. Hvis du vil begrense eller utvide søket, velger du ett av alternativene som er beskrevet ovenfor. 4. Klikk på Søk. Hvis du vil gå til den neste forekomsten, klikker du på Søk igjen, og så videre. 5. Når du er ferdig, klikker du på OK. Slik søker du etter og erstatter tekst eller tall: 1. Klikk på Rediger > Søk og erstatt i et regneark. 2. Skriv inn tegene du vil søke etter, i feltet Søk. 3. I feltet Erstatt skriver du tegnene du vil bruke i stedet for de tegnene som ble funnet. 4. Hvis du vil begrense eller utvide søket, velger du ett av alternativene som er beskrevet ovenfor. 5. Gjør ett av følgende: Hvis du vil vurdere om du skal erstatte hver enkelt forekomst, går du til feltet Erstatt og skriver tegnene du vil bruke i stedet for de tegnene som ble funnet. Klikk på Søk, og hvis du vil erstatte denne forekomsten, klikker du på Erstatt. Klikk på Søk igjen for å gå til neste forekomst, og så videre. Hvis du vil erstatte alle forekomstene av søkeuttrykket, klikker du på Erstatt alle. 6. Når du er ferdig, klikker du på OK. Legge til en hyperkobling i en celle Du kan koble til en webside fra en regnearkcelle ved å legge til en hyperkobling i cellen. Du kan bare legge inn en enkelt hyperkobling per celle. Arbeide med regneark 91

1. Klikk på cellen og skriv URLen du vil koble til fra cellen (for eksempel http://www.ibm.com). 2. Trykk på Enter. 3. Når du skal bruke hyperkoblingen, klikker du på cellen og holder musepekeren over URLen til den blir understreket. 4. Klikk på URLen. Beslektede oppgaver: Fjerne koblingen fra en hyperkobling Du kan fjerne koblingen fra en hyperkobling i et regneark uten å fjerne teksten for URLen. Fjerne koblingen fra en hyperkobling Du kan fjerne koblingen fra en hyperkobling i et regneark uten å fjerne teksten for URLen. 1. Klikk på cellen som inneholder hyperkoblingen. 2. Hold musepekeren over ordet Fjern til det blir understreket. 3. Klikk på Fjern. Beslektede oppgaver: Legge til en hyperkobling i en celle på side 91 Du kan koble til en webside fra en regnearkcelle ved å legge til en hyperkobling i cellen. Du kan bare legge inn en enkelt hyperkobling per celle. Bruke automatisk utfylling til å fylle ut et område Du kan dra for å automatisk fylle ut et område med en sekvens med data. Området blir fylt ut basert på dataene som er skrevet inn i cellen eller området. Om denne oppgaven Når du fyller ut et området automatisk, blir verdien i cellen du drar, økt eller redusert med 1 i hver påfølgende celle i kolonnen eller raden. Verdier i et område 92 Docs

blir utvidet i henhold til de aritmetiske mønstrene som måtte finnes i området. Hvis du for eksempel drar et område der verdiene i cellene øker med 2, økes verdien i hver nye celle du fyller inn verdier i, med 2. Slik fyller du ut et område automatisk: 1. Velg cellen eller området som inneholder dataene du vil basere sekvensen på. 2. Dra den svarte indikatoren på slutten av cellen eller området slik: v Hvis du vil fylle en kolonne med verdier som øker verdiene i den opprinnelige cellen eller området, drar du indikatoren nedover. v Hvis du vil fylle en kolonne med verdier som reduserer verdiene i den opprinnelige cellen eller området, drar du indikatoren oppover. v Hvis du vil fylle en rad med verdier som øker verdiene i den opprinnelige cellen eller området, drar du indikatoren mot høyre. v Hvis du vil fylle en rad med verdier som reduserer verdiene i den opprinnelige cellen eller området, drar du indikatoren mot venstre. Tips: Hvis du vil slette innholdet i en valgt celle eller område, drar du den svarte indikatoren inn i cellen eller området. Resultater Når du er ferdig, ser du følgende resultater: v Cellene i kolonnen eller raden blir fylt med verdien, og formateringen, basert på den opprinnelige cellen eller området. v Hvis den opprinnelige cellen eller området inneholder tekst eller en formel, blir teksten eller formelen kopiert til cellene du drar til. Hvis den opprinnelige cellen eller området inneholder en formel som omfatter absolutte referanser, blir ikke referansene endret ved bruk av automatisk utfylling. v Hvis du spenner over skjulte rader eller kolonner mens du bruker automatisk utfylling, ser du dataene hvis du viser radene eller kolonnene senere. Hvis du imidlertid spenner over rader som er fjernet ved hjelp av Hurtigfilter, ser du ikke dataene hvis du slutter å filtrere disse radene. Slå sammen eller dele arkceller I en rad kan du slå sammen tilgrensende celler til en celle eller dele en sammenslått celle til enkeltceller. Om denne oppgaven En sammenslått celle tar innholdet og stiler fra den første cellen i det opprinnelige området. I gruppebasert redigering blir bare redigeringer i denne første cellen beholdt hvis en annen person samtidig slår sammen cellene i området. Hvis en sammenslått celle blir delt, gjenopprettes innholdet og stilene fra de opprinnelige cellene. Slik slår du sammen eller deler celler: 1. Velg cellene eller cellen som skal slås sammen eller deles. Arbeide med regneark 93

2. Klikk på ikonet Slå sammen eller del celler. De valgte cellene blir slått sammen, eller den valgte sammenslåtte cellen blir delt. Stavekontrollere regneark Du kan kontrollere stavingen i regneark når du har fullført dem. 1. Klikk på Verktøy > Kjør manuell stavekontroll. Vinduet Stavekontroll blir åpnet. 2. Slik utfører du manuell stavekontroll: v Hvis programmet finner stavefeil, vises det feilstavede ordet i setningen i rødt med understreking i feltet Ord ikke funnet. Det blir vist en liste med ordforslag i feltet Erstatt med. Velg det aktuelle ordet fra listen og klikk på Erstatt for å rette det feilstavede ordet. Hvis du ikke vil rette dette ordet, klikker du på Ignorer. v Hvis programmet finner feilstavinger, men det ikke blir foreslått et riktig ord, viser feltet Erstatt med meldingen Ingen forslag. Klikk på Ignorer for å fortsette. 3. Når du har fullført stavekontrollen, vises meldingen Stavekontrollen er fullført i feltet Ord ikke funnet. Klikk på Ferdig. Skrive ut regneark til PDF-filer Du kan lagre et regneark som en PDF-fil, slik at du kan laste det ned og skrive det ut. 1. Klikk på Fil > Skriv ut til PDF i et åpent regneark. 2. Angi sideoppsettalternativene du vil bruke. 94 Docs

v Overskrift legger til arknavnet på begynnelsen av hver side. v Bunntekst legger til sidenummer på slutten av hver side. v Kodet PDF skriver PDF-koder, noe som øker filstørrelsen. En kodet PDF-fil inneholder informasjon om strukturen for dokumentinnholdet. Denne strukturen hjelper med å vise dokumentet på enheter når det brukes skjermleserprogramvare. v Øverst til nederst, så til høyre deler et stort ark inn i sider som skrives ut i denne rekkefølgen. v Venstre til høyre, så ned deler et stort ark inn i sider som skrives ut i denne rekkefølgen. 3. Klikk på OK. 4. Når du ser meldingen Behandlingen er fullført, klikker du på koblingen Klikk her for å laste ned filen. 5. Klikk først på Åpne med og deretter på OK. Filen blir lastet ned og åpnet i Adobe Reader. Standardapplikasjonen er Adobe Reader, men du kan velge å bruke andre applikasjoner til å åpne filen. 6. Klikk på Fil > Skriv ut fra Adobe Reader-menyen. 7. Angi utskriftsalternativene du vil bruke, og klikk på OK. Arbeide med bilder i regneark Du kan sette inn et bilde i regneark, og deretter endre størrelsen på bildet og flytte det. Sette inn bilder i regneark Bruk menyen til å sette inn et bilde i et regneark. 1. Klikk på Sett inn > Bilde. Vinduet Sett inn bilde blir vist. Arbeide med regneark 95

2. Klikk på Bla gjennom for å velge bildet du vil sette inn. 3. Klikk på Sett inn. Bildet blir satt inn i regnearket. Merk: Du kan ikke gruppere bilder du setter inn i et regneark. Når du importerer regneark som allerede inneholder grupperte bilder, må du behandle hvert bilde for seg. Flytte og endre størrelse på bilder i regneark Flytt og endre størrelse på bilder i regneark ved å dra. 1. Klikk på bildet for å velge det. 2. Hvis du vil flytte bildet, holder du musepekeren inni bilderammen til du ser et trådkors. Deretter drar du. 3. Hvis du vil endre størrelsen på bildet, holder du musepekeren over bilderammen til du ser en dobbeltsidig pil. Deretter drar du. Definere bildeegenskaper i regneark Du kan angi størrelsen for den valgte bildet i regneark. 1. Velg bildet som du vil definere egenskaper for, høyreklikk og velg Bildeegenskaper. 2. Angi verdiene i feltene Bredde og Høyde. 3. Valgfritt: Skrive teksten i feltet Alternativ tekst. 4. Klikk på OK. Arbeide med diagrammer i regneark 96 Docs Du kan sette inn et diagram i et regneark, og deretter endre størrelsen på diagrammet og flytte og slette det. Diagramtyper i regneark Når du vil vise sammenlikninger og trender i en dataserie, kan du opprette diagrammer i regneark.

Diagrammer er en glimrende måte å kommunisere numeriske data grafisk på. Et diagram gjør det enkelt å se trender og foreta sammenlikninger. Hvis du vil vise data på en tydelig måte, kan du sette inn diagrammer i regneark. IBM Docs-regneark støtter mange typer diagrammer, for eksempel kolonnediagrammer, stolpediagrammer, sektordiagrammer, områdediagrammer, linjediagrammer og spredningsdiagrammer. Eksempler Du kan opprette et linjediagram for å vise trender i data ved hjelp av bestemte intervaller. Du kan også opprette et kolonnediagram for eksempel for å vise volum for sesongsalg i ulike regioner. Når skal de ulike typene brukes I emnene nedenfor finner du tips om hvilken type diagram som egner seg best til ditt formål. Kolonnediagrammer Du kan bruke kolonnediagrammer til å vise datasammenlikninger av elementer eller dataendringer i løpet av en periode. Data i kolonner eller rader i et regneark kan omgjøres til et kolonnediagram. I kolonnediagrammer blir kategorier vanligvis ordnet langs den vannrette aksen og verdiene langs den loddrette aksen. Kolonnediagrammer har to undertyper: v Grupperte kolonner Du kan bruke et gruppert kolonnediagram til å vise kategorier som representerer følgende typer data: 1. Områder med verdier (for eksempel måneder og sesonger) 2. Uordnede navn (for eksempel geografiske navn og personnavn) 3. Spesifikke skalainndelinger (for eksempel alvorsgrader) v Stablede kolonner Du kan bruke et stablet stolpediagram til å vise flere dataserier og fremheve totalsummen. Stablede stolpediagrammer viser de enkelte elementenes bidrag til helheten. Stolpediagrammer Du kan bruke stolpediagrammer til å illustrere sammenlikninger mellom ulike elementer. Data i kolonner eller rader i et regneark kan omgjøres til et stolpediagram. Diagrammer med vannrette stolper er best for å sammenlikne verdier på ett bestemt tidspunkt. Arbeide med regneark 97

Stolpediagrammer har to undertyper: v Gruppert stolpe Du kan bruke et gruppert stolpediagram til å vise sammenlikninger på tvers av kategorier. I et gruppert stolpediagram er kategoriene vanligvis ordnet langs den loddrette aksen og verdiene langs den vannrette aksen. v Stablet stolpe Du kan bruke et stablet stolpediagram til å vise relasjoner mellom enkeltelementer og helheten. Sektordiagrammer Du kan bruke et sektordiagram til å vise relasjoner mellom deler og helheten. Data i kolonner eller rader i et regneark kan omgjøres til et sektordiagram. Sektordiagrammer viser summen av elementer i en dataserie og forholdet mellom hvert element og summen av elementene. I et sektordiagram blir dataene vist som en prosentdel av hele diagrammet. Du kan bruke et sektordiagram i følgende situasjoner: v Du har bare en enkelt dataserie å vise. v Kategoriene representerer deler av helheten. v Ingen av verdiene er negative. v Få eller ingen av verdiene er nullverdier. Områdediagrammer Du kan bruke områdediagrammer til å understreke omfanget av endring over tid og totalverdien for en trend. Du kan også bruke områdediagrammer til å vise relasjoner mellom deler og helheten. Data i kolonner eller rader i et regneark kan omgjøres til et områdediagram. Områdediagrammer fremhever trender og totalverdier i data over tid ved å utheve området under linjen som er opprettet av hver enkelt dataserie. Områdediagrammer har to undertyper: v Område 98 Docs

Du kan bruke et områdediagram til å vise trenden for verdier over en periode og andre kategoridata. Tips: Du bør vurdere å bruke et linjediagram i stedet for et områdediagram uten stabling, fordi dataene fra en av seriene kan bli dekket av dataene fra en annen serie. v Stablet område Du kan bruke et stablet områdediagram til å vise bidraget for hver enkelt verdi over en periode og andre kategoridata. Merk: I et stablet områdediagram bestemmer det nederste området utseendet til de andre områdene. Plasser området du vil fremheve, nederst, eller plasser det jevneste området der. Linjediagrammer Du kan bruke linjediagrammer til å vise kontinuerlige data over en periode med en felles skala. Derfor er linjediagrammer ideelle til å vise datatrender med like intervaller. Data i kolonner eller rader i et regneark kan omgjøres til et linjediagram. I linjediagrammer blir kategoridataene fordelt jevnt langs både vannrett og loddrett akse. Hvis kategorietikettene dine representerer jevnt fordelte verdier, for eksempel måneder og år, bør du bruke et linjediagram, spesielt når det er flere serier. Hvis du har mer enn ti numeriske etiketter, bruker du et spredningsdiagram i stedet. Linjediagrammer har følgende undertyper: v Linjer og linjer med merker Du kan bruke linjediagrammer til å vise trender for en periode og vise ordnede kategorier, spesielt når det er mange datapunkter og rekkefølgen er viktig. Tips: Hvis det er mange kategorier, eller hvis verdiene er tilnærmede, bruker du et linjediagram uten merker. v Stablede linjer og stablede linjer med merker Du kan bruke stablede linjediagrammer til å vise trenden for hver enkelt verdis bidrag i en periode eller ordnede kategorier. Merk: siden stablede diagrammer legger til data og det er vanskelig å skille stablede linjer fra hverandre, kan du vurdere å bruke en annen type linjediagram eller et stablet områdediagram i stedet. Arbeide med regneark 99

Spredningsdiagrammer Du kan bruke spredningsdiagrammer til å vise relasjoner mellom numeriske verdier i flere dataserier, eller til å vise to grunner med tall som en rekke med xy-koordinater. Data i kolonner eller rader i et regneark kan omgjøres til et spredningsdiagram. Spredningsdiagrammer blir vanligvis brukt til å vise og sammenligne numeriske verdier, for eksempel statistiske data. Et spredningsdiagram har to verdiakser og viser ett sett med numeriske data langs den vannrette aksen (x-aksen) og et annet langs den loddrette aksen (y-aksen). Disse verdiene blir kombinert til enkeltdatapunkter og blir vist med ujevne intervaller. Du kan bruke et spredningsdiagram i følgende situasjoner: v Det er mange datapunkter på den vannrette aksen. v Du vil endre skalaen for den vannrette aksen. v Verdiene for den vannrette aksen har ikke jevn avstand. v Du ønsker å vise likheter mellom store datasett i stedet for forskjellene mellom datapunkter. v Du ønsker å viser regnearkdata på en effektiv måte som omfatter parvise eller gruppevise sett med verdier, og justere skalaene for et spredningsdiagram slik at det viser mer informasjon om de grupperte verdiene. v Du ønsker å sammenlikne mange datapunkter uavhengig av tid jo flere data du tar med i et spredningsdiagram, desto bedre blir sammenlikningene du gjør. Spredningsdiagrammer har følgende undertyper: v v Spredning bare med merker Hvis du har mange datapunkter og ikke trenger å vise forbindelsene mellom datapunktene, bruker du et spredningsdiagram med bare merker. Forbindelseslinjene ville gjøre det vanskeligere å lese dataene. Spredning med jevne linjer og spredning med jevne linjer og merker Disse typene diagrammer viser jevne kurver som forbinder datapunkter. Hvis det er mange datapunkter, bruker du jevn linje uten merker. v Spredning med rette linjer og spredning med rette linjer og merker Disse typene diagrammer viser rette forbindelseslinjer mellom datapunkter. 100 Docs

Sett inn diagrammer i regneark Du kan sette inn et diagram i et regneark. 1. Velg området du vil sette inn et diagram for. 2. Klikk på Sett inn > Diagram eller klikk på ikonet Sett inn diagram på verktøylinjen. Tips: Du kan også høyreklikke på dataområdet og velge Sett inn diagram. 3. Velg en diagramtype og klikk på OK. Du kan også dobbeltklikke på diagramtypen du velger. 4. Valgfritt: Hvis du vil se en forhåndsvisning av diagrammet med dataserien i rader eller kolonner, klikker du først på Data og deretter på det alternativet du vil bruke. 5. Hvis du vil lagre diagrammet, kan du høyreklikke på diagrammet og velge Last ned som bilde for å lagre det i.png-format. Arbeide med regneark 101

Merk: v Når filer i andre formater (.xls,.xlsx og.ods) inneholder diagrammer, blir diagrammene bevart i sine støttede typer når du redigerer filen i IBM Docs. Diagrammene bevares også når du oppretter diagrammer i IBM Docs og laster ned filen til disse formatene. v Du kan ikke gruppere diagrammer du setter inn i et regneark. Når du importerer regneark som allerede inneholder grupperte diagrammer, må du behandle hvert diagram for seg. Flytte og endre størrelse på diagrammer i regneark Flytt og endre størrelse på diagrammer i regneark ved å dra. 1. Klikk på diagrammet for å velge det. 2. Hvis du vil flytte diagrammet, holder du musepekeren inni diagramrammen til du ser et trådkors. Deretter drar du. 3. Hvis du vil endre størrelsen på diagrammet, holder du musepekeren over diagramrammen til du ser en dobbeltsidig pil. Deretter drar du. Tips: Du kan endre størrelsen på diagrammet proporsjonalt ved å dra fra begynnelsen eller slutten av diagrammet. Merk: v Du kan også redigere diagrammer sammen med andre. v IBM Docs støtter automatisk rotering av diagrametiketter bare i.xls-filer som er importert fra Microsoft Excel 2003. Kopiere diagrammer i regneark Du kan bruke tastatursnarveier for å klippe ut, kopiere og lime inn diagrammer i og mellom regneark. 1. Velg diagrammet du vil klippe ut eller kopiere. 2. Trykk på Ctrl+X for å klippe ut eller Ctrl+C for å kopiere. 3. Klikk på stedet der du vil lime inn dataene. 4. Trykk på Ctrl+V for å lime inn. Merk: Diagrammer i SmartCloud Docs-regneark kan ikke limes inn i eksterne applikasjoner. Endre datakildeområder Bruk vinduet Diagraminnstillinger til å endre datakildeområdene for et diagram uten å måtte gjøre om diagrammet i regnearket. 102 Docs

1. Velg diagrammet du vil endre datakildeverdier for. 2. Høyreklikk på diagrammet og velg Rediger diagram. Vinduet Diagraminnstillinger blir åpnet. 3. Klikk på Data. 4. Velg serien du vil redigere, ved å klikke på rullegardinmenyen i Serie. 5. Gi serien et navn i feltet Serienavn. 6. I feltet Serieverdier skriver du dataområdet du vil bruke. Merk: Du kan også skrive inn en enkelt streng eller en enkelt dataserie i inndatafeltet Serieverdier. 7. Valgfritt: Angi kategoriområdet i feltet Kategori. 8. Klikk på OK. Definere diagramegenskaper i regneark Du kan tilpasse skrift, tittel, forklaring, bakgrunn, kantlinje og diagramtypestil for et diagram. 1. Velg diagrammet du vil definere egenskaper for. 2. Høyreklikk på diagrammet og velg Rediger diagram. Vinduet Diagraminnstillinger blir åpnet. Arbeide med regneark 103

Administrere dataområder Merk: Det vil bli vist en forhåndsvisning av diagrammet til høyre. Når diagramegenskapen blir endret, oppdateres forhåndsvisningen umiddelbart. Diagrammet i dokumentet blir ikke oppdatert før du klikker på OK. 3. Angi alternativene du vil bruke, og klikk på OK. Lær hvordan du sorterer data i et ark eller område og refererer til data som ligger på et annet ark. Et område kan være en enkelt celle, en rektangulær blokk med tilgrensende celler, et helt ark eller et helt regneark. Et område blir representert ved adresser fra først og siste celle, atskilt av to punktum. For eksempel A1:B4. Følgende prosedyre hjelper deg med å administrere dataene dine. Sortere data Du kan sortere data i en kolonne eller et område i stigende eller synkende rekkefølge, basert på verdiene i en kolonne du angir. For engelsk er sorteringsrekkefølgen alfabetisk. Sorteringsrekkefølgen for tysk, japansk og fransk styres av språkmiljøinnstillingen, mens den for andre språk styres av Unicode-verdiene. 1. Velg kolonnen eller området du vil sortere data for. Merk: Hvis du velger Område inneholder kolonneetiketter, starter sorteringen med raden under kolonneetiketten (overskrifter). 2. Klikk på Data > Sorter og velg Stigende eller Synkende, avhengig av hvilken rekkefølge du ønsker. 104 Docs

Bruke hurtigfilter Hurtigfiltrene setter inn en kombinasjonsbokskontroll på en datakolonne slik at du kan velge postene (radene) som skal vises. 1. Velg kolonnen som inneholder verdien eller strengen du vil definere som filtreringskriterium. 2. Velg Data > Hurtigfilter. En pilknapp legges til i overskriften for hver kolonne. 3. Klikk på på pilknappen eller trykk på Alt+pil ned. Det blir vist et panel med alle filterkriteriene. Velg kriteriene du vil bruke, og klikk på OK. Postene som samsvarer med de valgte filtreringskriteriene, blir vist. Du kan navigere i kriteriene ved å trykke på pil opp eller pil ned. Du kan også trykke på Esc-tasten for å lukke panelet. 4. Du kan sortere den filtrerte kolonnen ved å klikke på Sorter stigende eller Sorter synkende på begynnelsen av filterlisten. Fryse rader og kolonner i regneark Når et regneark er svært langt eller bredt, kan du fryse tabelloverskrifter eller annet innhold slik at dette er synlig på skjermen hele tiden, ved å bruke kommandoene Frys rader og Frys kolonner. Om denne oppgaven Du kan ikke fryse kolonner som inneholder bare en del av en sammenslått celle. Bilder og diagrammer som spenner over både et frosset område og et område som ikke er frosset, blir skjult. Hvis du vil oppheve frysingen av rader eller kolonner, gjør du ett av følgende: v Klikk på Vis > Frys rader og velg hvor mange rader du vil fryse. v Klikk på Vis > Frys kolonner og velg hvor mange kolonner du vil fryse. v Klikk på Vis > Frys rader > Ingen frosne rader. v Klikk på Vis > Frys kolonner > Ingen frosne kolonner. Tips: Hvis du vil legge til flere rader eller kolonner til et frosset område, holder du musepekeren over frysefeltet til musepekeren endres til en hånd. Dra så feltet til den posisjonen du ønsker. Skjule rader og kolonner Du kan skjule rader og kolonner i et regneark. 1. Slik skjuler du rader: a. Velg en eller flere rader du vil skjule, ved å klikke på eller dra over radoverskrifter. b. Klikk på Format > Skjul rad. 2. Slik skjuler du kolonner: a. Velg en kolonne du vil skjule, ved å klikke på kolonneoverskriften. Arbeide med regneark 105

Tips: Du kan ikke velge flere kolonneoverskrifter ved å dra, men du kan likevel skjule flere kolonner ved å følge denne prosedyren for hver kolonne du vil skjule. b. Klikk på Format > Skjul kolonne. 3. Et brudd i rad- eller kolonneoverskriftene viser at raden eller kolonnen er skjult. Beslektede oppgaver: Vise rader og kolonner Du kan vise rader og kolonner i et regneark. Vise rader og kolonner Du kan vise rader og kolonner i et regneark. 1. Du viser skjulte rader på en av følgende måter: v Velg et område som inneholder en eller flere skjulte rader, og klikk på Format > Vis rad. v Velg radene på begge sider av de skjulte radene ved å dra radoverskriftene. Høyreklikk på utvalget og velg Vis rad. Den eller de skjulte radene blir vist. 2. Slik viser du en skjult kolonne: v Velg kolonnen etter den skjulte kolonnen og klikk på Format > Vis kolonne. v Velg kolonnen etter den skjulte kolonnen, høyreklikk på utvalget og velg Vis kolonne. Den skjulte kolonnen blir vist. Beslektede oppgaver: Skjule rader og kolonner på side 105 Du kan skjule rader og kolonner i et regneark. Referere til celler fra et annet ark For å unngå å måtte vedlikeholde de samme dataene på mer enn ett ark, kan du koble celleverdier på ulike ark ved å bruke en referanse. Om denne oppgaven I celle A1 på ark 2 kan du for eksempel skrive en formel, =Ark1!A1, som kobler den cellen til celle A1 på ark 1. Neste gang du går til celle A1 på ark 2, ser du innholdet i celle A1 på ark 1 i stedet for formelen. 1. Klikk på cellen der du vil legge til en referanse til en celle på et annet ark. 2. Angi en formel for cellen du refererer til. Neste oppgave Merk: I formler kan du også referere til et område med celler på det samme arket eller på et annet ark ved å dra for å velge området og trykke på Enter. Områdeadressen blir automatisk lagt til i formelen. 106 Docs

Kopiere data og bilder i regneark Du kan bruke tastatursnarveier i alle nettlesere eller menypunktet bare i IE-nettleseren for å klippe ut, kopiere og lime inn data og bilder i et regneark, mellom regneark eller mellom et regneark og en ekstern applikasjon. 1. Velg området du vil klippe ut eller kopiere. Tips: Hvis området du velger inneholder et bilde eller skjulte data, blir de ikke kopiert. 2. Trykk på Ctrl+X for å klippe ut eller Ctrl+C for å kopiere. 3. Klikk på stedet der du vil lime inn dataene. Tips: Du kan også velge et antall andre celler som sted. Du kan velge opptil 50.000 celler. 4. Trykk på Ctrl+V for å lime inn. Merk: I et regneark kan du bruke Ctrl+A til å kopiere et helt ark med valgte data, inkludert stiler og skjulte data. Stiler og skjulte data kan imidlertid ikke limes inn i et annet regneark i en annen nettleser eller en ekstern applikasjon. Bilder i regnearket kan ikke limes inn i en ekstern applikasjon. Navngi et område Gjør formler enklere å skrive og forstå ved å navngi viktige celleområder og bruke navn i stedet for områdeadresser i formler. 1. I et åpent regneark drar du for å velge området du vil navngi. 2. Klikk på Sett inn > Navngitt område > Nytt område. 3. Skriv inn et områdenavn. Merk: Du må starte et områdenavn med en bokstav, omvendt skråstrek (\) eller understreking (_). Ikke bruk blanktegn i navnet. Ikke bruk bokstavene "r" eller "c" alene som et navn, fordi disse bokstavene er hurtigtaster i IBM Docs-regneark. Ikke lag navn som likner på celleadresser, for eksempel Q2 eller FY98. Det skilles mellom store og små bokstaver i navn, og navnene kan være på opptil 255 tegn. 4. Hvis du ikke har angitt adressen som området refererer til, gjør du ett av følgende: v Mens vinduet Nytt område fremdeles er åpent, drar du i arket for å velge området. Områdeadressen blir vist automatisk i feltet Refererer til. v Skriv inn områdeadressen manuelt i feltet Refererer til. 5. Klikk på OK. Søke etter og redigere navngitte områder Bruk vinduet Administrer navngitte områder til å finne alle navngitte områder i et regneark eller justere hvilke celler som er inkludert i et bestemt område. Arbeide med regneark 107

1. Klikk på Sett inn > Navngitt område > Administrer navngitte områder. 2. Hvis du vil se plasseringen av et navngitt område, klikker du på områdenavnet. Det tilsvarende celleområdet blir uthevet i regnearket. 3. Hvis du vil justere hvilke celler som er inkludert i det navngitte området, gjør du ett av følgende: v Med vinduet Administrer navngitte områder åpent klikker du i arket og velger det aktuelle celleområdet på nytt. Klikk på Bruk. Områdeadressen blir vist automatisk i feltet Refererer til. v Klikk på områdenavnet, redigere områdeadressen i feltet Refererer til og klikk på Bruk. 4. Klikk på Lukk. Merk: v Når filer i formatet.xls eller.xlsx inneholder navngitte diagrammer, blir diagrammene bevart med navneområdene sine når du redigerer filen i IBM Docs. v Når du redigerer en enkelt formelcelle, vil alle referansene (inkludert de som refererer til andre ark) i formelen blir uthevet med farge. Hvis du angir et nytt område mens du redigerer, blir det nye området uthevet med en annen farge. Fjerne et navngitt område Bruk vinduet Administrer områder til å fjerne et navngitt område uten å slette dataene som område inneholder. 108 Docs

1. Klikk på Sett inn > Navngitt område > Administrer områder. 2. Fra listen med navngitte områder klikker du på området du vil fjerne, og klikker deretter på X. 3. Klikk på OK. 4. Klikk på Lukk. Relative og absolutte referanser I formler kan du representere data ved å bruke celleadressen der dataene er lagret. Når du flytter en formel eller data den refererer til, gjør IBM Docs de nødvendige endringene slik at formelen fremdeles refererer til de samme dataene. Hvis du imidlertid kopierer en formel, kan du velge om formelen skal referere til de opprinnelige dataene eller andre data, ved å bruke absolutte eller relative referanser til celleadressene i formelen. Relative referanser Når du kopierer en formel som inneholder celleadresser, justerer IBM Docs adressene til det nye stedet eller stedene i arket. Adresser (for eksempel B25) som blir justert når du kopierer dem, kalles relative referanser. Og de absolutte referansene blir behold når du drar en formelcelle som inneholder en absolutt referanse. Hvis for eksempel formelen =A1+A2 er i celle A4 og du kopierer denne formelen til B4, endres formelen i B4 til =B1+B2. IBM Docs justerer celleadressene i formelen relativt til det nye stedet for formelen. Absolutte referanser Noen ganger ønsker du kanskje at formelen skal referere til de samme cellene, uansett hvor du kopierer den. For å sikre at formelen alltid refererer til de samme cellene, må du endre referansene til de cellene til absolutte referanser. En absolutt referanse refererer alltid til den samme cellen eller det samme området. Hvis du vil gjøre en relativ referanse absolutt, legger du til et dollartegn ($) foran kolonnebokstaven og foran radnummeret, for eksempel $B$25. Om nødvendig kan du også legge til $ foran arknavnet, for eksempel $Ark2!$B$25. Beslektede begreper: Om formler og funksjoner på side 110 Du skriver inn en formel i et regneark for å utføre en beregning på tall, tekst eller andre formler. Når du bruker formler, blir dataene dine dynamiske. Funksjoner er innebygde formler som utfører spesialiserte beregninger automatisk. Du kan bruke en funksjon alene som en formel, eller du kan kombinere den med andre funksjoner og formler. Bruk operatorer til å angi hvordan deler av en formel er knyttet sammen. Beslektet referanse: Liste over funksjoner på side 111 Bruk disse funksjonene til å opprette formler for regnearkberegninger. Arbeide med regneark 109

Bruke formler i beregninger Denne seksjonen gir bakgrunnsinformasjon om formler og funksjoner og ordner funksjonsemnene i alfabetisk rekkefølge eller etter kategori for å gjøre det enkelt å finne beslektede funksjoner. Om formler og funksjoner Du skriver inn en formel i et regneark for å utføre en beregning på tall, tekst eller andre formler. Når du bruker formler, blir dataene dine dynamiske. Funksjoner er innebygde formler som utfører spesialiserte beregninger automatisk. Du kan bruke en funksjon alene som en formel, eller du kan kombinere den med andre funksjoner og formler. Bruk operatorer til å angi hvordan deler av en formel er knyttet sammen. Du skriver inn en formel i en celle på samme måte som du skriver inn andre data i et regneark. Alle formler begynner med et likhetstegn (=). Du kan også referere til et område med celler på det samme arket eller på et annet ark ved å dra for å velge området og trykke på Enter. Områdeadressen blir automatisk lagt til i formelen. Når du har skrevet inn formelen, blir resultatet vist i cellen. Hvis du vil se formelen, ser du på formellinjen. Du kan alltid skrive tallene eller teksten du vil beregne, direkte inn i formelen. Du kan også skrive inn dataene i andre celler og deretter bruker celleadressene i formelen. Du kan bruke utropstegn (!) til å skille et arknavn fra en celle eller områdeadresse, for eksempel Ark2!A1 eller Ark2!A1:A4. Bruk et komma (,) for å skille ett argument fra et annet i en funksjon, for eksempel =SUM(Ark1!A1,5,1234). For å hindre at et argument som inneholder et komma, for eksempel 1,234, blir ansett som to argumenter, må du legge til anførselstegn rundt argumentet, for eksempel "1,234", eller utelate kommaet, for eksempel 1234. Noen språkmiljøer, for eksempel tysk, bruker semikolon (;) til å skille argumenter. I slike tilfeller blir det vist en melding hvis du prøver å skrive et komma mellom argumenter. Merk: Hvis du importerte regnearket ditt fra IBM Lotus Symphony, som bruker punktum (.) til å skille et ark fra celler og semikolon (;) til å skille argumenter, vil de bli konvertert til! og, når du redigerer regnearket. Tabell 11. Eksempler på formler Formel Resultat =A1+10 Viser innholdet i celle A1 pluss 10. 110 Docs

Tabell 11. Eksempler på formler (fortsettelse) Formel Resultat =A1*16% Viser 16% av verdien av A1. =A1*A2 Viser resultatet av multiplikasjon av A1 og A2. =ROUND(A1,1) Viser innholdet i celle A1 avrundet til en desimal. =B8-SUM(B10:B14) Beregner B8 minus summen av cellene B10 til B14. =SUM(B8,SUM(B10:B14)) Beregner verdien av summen av cellene B10 til B14 og legger til verdien til B8. =SUM(B:B) Summerer alle tall i kolonne B. =IF(trim(A1)="","Cellen skal ikke være Retter ugyldige inndata. tom",a1) Tips: De grunnleggende aritmetiske operatorene (+, -, *, /) kan brukes i formler med regelen om multiplikasjon og divisjon før addisjon og subtraksjon. I stedet for å bruke =SUM(A1:B1) kan du skrive =A1+B1. Parenteser kan også brukes. Formelen =(1+2)*3 gir et annet resultat enn =1+2*3. Følgende operatorer støttes: Tabell 12. Operatorer inndelt etter type Type Operatorer Beskrivelse Aritmetiske operatorer +-*/%^ Symboler for addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon, prosent og eksponentiering Tekstoperator & Symbol for å kombinere strenger Logiske operatorer = < > <= >= <> Symboler for er lik, mindre enn og så videre Referanseoperatorer :, blanktegn Symboler for beregninger som omfatter celler. Et kolon angir et celleområde, et komma en sammenkobling (union) av celler og et blanktegn et snitt av celler Beslektede begreper: Relative og absolutte referanser på side 109 I formler kan du representere data ved å bruke celleadressen der dataene er lagret. Beslektet referanse: Liste over funksjoner Bruk disse funksjonene til å opprette formler for regnearkberegninger. Liste over funksjoner Bruk disse funksjonene til å opprette formler for regnearkberegninger. Beslektede begreper: Arbeide med regneark 111

Relative og absolutte referanser på side 109 I formler kan du representere data ved å bruke celleadressen der dataene er lagret. Om formler og funksjoner på side 110 Du skriver inn en formel i et regneark for å utføre en beregning på tall, tekst eller andre formler. Når du bruker formler, blir dataene dine dynamiske. Funksjoner er innebygde formler som utfører spesialiserte beregninger automatisk. Du kan bruke en funksjon alene som en formel, eller du kan kombinere den med andre funksjoner og formler. Bruk operatorer til å angi hvordan deler av en formel er knyttet sammen. Gruppert etter kategori Disse funksjonene er ordnet etter kategori for å gjøre det enkelt å finne beslektede funksjoner. Matrisefunksjoner: Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver matrisefunksjon. Beslektet referanse: FREQUENCY-funksjonen på side 137 FREQUENCY viser frekvensfordelingen i et sett med verdier. Innebygde matrisekonstanter i formler IBM Docs støtter innebygde matrisekonstanter i formler. Betingede matriseberegninger på side 113 En betinget matriseberegning er en matriseformel som omfatter funksjonen IF(). MMULT-funksjonen på side 151 MMULT beregner matriseproduktet for to matriser. SUMPRODUCT-funksjonen på side 167 SUMPRODUCT multipliserer tilsvarende elementer i de gitte matrisene, og returnerer summen av produktene. Innebygde matrisekonstanter i formler: IBM Docs støtter innebygde matrisekonstanter i formler. En innebygd matrisekonstant er omgitt av krøllparenteser, for eksempel {' og '}. Elementer kan være et tall (også negative tall), en logisk konstant (TRUE, FALSE) eller en litteralstreng. Ikke-konstantuttrykk er ikke tillatt. Matriser kan angis med en eller flere rader og en eller flere kolonner. Alle rader må bestå av samme antall elementer, og alle kolonner må bestå av samme antall elementer. Kolonneskilletegnet (som skiller elementene i en rad) er komma (,). Dette skilletegnet er uavhengig av språk og nasjonal innstilling. Matriser kan ikke nestes. Eksempler Tabell 13. Eksempler på innebygde matriser Matrise Beskrivelse ={1,2,3} En matrise med en rad som består av de tre tallene 1, 2 og 3. 112 Docs

Tabell 13. Eksempler på innebygde matriser (fortsettelse) Matrise =SIN({1,2,3}) Beskrivelse Angitt som en matriseformel, gir resultatet av tre SIN-beregninger med argumentene 1, 2og3. Beslektet referanse: FREQUENCY-funksjonen på side 137 FREQUENCY viser frekvensfordelingen i et sett med verdier. Matrisefunksjoner på side 112 Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver matrisefunksjon. MMULT-funksjonen på side 151 MMULT beregner matriseproduktet for to matriser. SUMPRODUCT-funksjonen på side 167 SUMPRODUCT multipliserer tilsvarende elementer i de gitte matrisene, og returnerer summen av produktene. Betingede matriseberegninger: En betinget matriseberegning er en matriseformel som omfatter funksjonen IF(). Betingelsesargumentet i formelen er en områdereferanse eller et matriseresultat. I følgende eksempel blir >0-testen i formelen {=IF(A1:A3>0,"ja","nei")} utført for hver celle i området A1:A3, og resultatet blir kopiert til den tilsvarende cellen. Tabell 14. på en betinget matriseberegning A B (formel) B (resultat) 1 1 {=IF(A1:A3>0,"ja","nei")} ja 2 0 {=IF(A1:A3>0,"ja","nei")} nei 3 1 {=IF(A1:A3>0,"ja","nei")} ja Beslektet referanse: FREQUENCY-funksjonen på side 137 FREQUENCY viser frekvensfordelingen i et sett med verdier. Matrisefunksjoner på side 112 Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver matrisefunksjon. MMULT-funksjonen på side 151 MMULT beregner matriseproduktet for to matriser. SUMPRODUCT-funksjonen på side 167 SUMPRODUCT multipliserer tilsvarende elementer i de gitte matrisene, og returnerer summen av produktene. Dato- og klokkeslettfunksjoner: Disse regnearkfunksjonene blir brukt til å sette inn og redigere datoer og klokkeslett. v DATE-funksjonen på side 131 v DATEDIF-funksjonen på side 131 v DATEVALUE-funksjonen på side 132 v DAY-funksjonen på side 132 Arbeide med regneark 113

v DAYS-funksjonen på side 132 v DAYS360-funksjonen på side 133 v HOUR-funksjonen på side 139 v MINUTE-funksjonen på side 151 v MONTH-funksjonen på side 153 v NETWORKDAYS-funksjonen på side 154 v NOW-funksjonen på side 155 v SECOND-funksjonen på side 163 v TIME-funksjonen på side 169 v TIMEVALUE-funksjonen på side 169 v TODAY-funksjonen på side 169 v WEEKDAY-funksjonen på side 174 v WEEKNUM-funksjonen på side 174 v WORKDAY-funksjonen på side 175 v YEAR-funksjonen på side 175 Engineering-funksjonen: Bruk dette emnet som en referanse for engineering-funksjonen som ikke støttes i denne utgaven. Beslektet referanse: CONVERT-funksjonen på side 126 CONVERT konverterer en verdi fra en målenhet til en annen. Informasjonsfunksjoner: Dette emnet inneholder koblinger til beskrivelser og eksempler på informasjonsfunksjonene for bruk i regneark. Dataene i følgende tabell tjener som grunnlag for noen av eksemplene i informasjonsfunksjonene> Tabell 15. data i et regneark Rad C D 2 x-verdi y-verdi 3-5 -3 4-2 0 5-1 1 6 0 3 7 2 4 8 4 6 9 6 8 v ERRORTYPE-funksjonen på side 134 v FORMULA-funksjonen på side 137 v ISBLANK-funksjonen på side 142 v ISERR-funksjonen på side 142 v ISERROR-funksjonen på side 143 114 Docs

v ISEVEN-funksjonen på side 143 v ISFORMULA-funksjonen på side 143 v ISLOGICAL-funksjonen på side 144 v ISNA-funksjonen på side 144 v ISNONTEXT-funksjonen på side 144 v ISNUMBER-funksjonen på side 144 v ISODD-funksjonen på side 145 v ISREF-funksjonen på side 145 v ISTEXT-funksjonen på side 145 v N-funksjonen på side 153 v NA-funksjonen på side 154 v TYPE-funksjonen på side 170 Logiske funksjoner: Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver logiske funksjon. Beslektet referanse: AND-funksjonen på side 119 AND returnerer TRUE hvis alle argumentene er TRUE. Hvis et av elementene er FALSE, returnerer denne funksjonen verdien FALSE. FALSE-funksjonen på side 135 FALSE returnerer den logiske verdien FALSE. Funksjonen FALSE() krever ingen argumenter, og returnerer alltid den logiske verdien FALSE. IF-funksjonen på side 140 IF angir en logisk test som skal utføres. NOT-funksjonen på side 154 NOT inverterer og returnerer den logiske verdien. OR-funksjonen på side 156 OR returnerer TRUE hvis minst ett argument er TRUE. Denne funksjonen returnerer verdien FALSE bare når alle argumentene har den logiske verdien FALSE. TRUE-funksjonen på side 170 TRUE returnerer den logiske verdien TRUE. Funksjonen TRUE() krever ingen argumenter, og returnerer alltid den logiske verdien TRUE. Matematiske funksjoner: Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver matematiske funksjon. v ABS-funksjonen på side 118 v ACOS-funksjonen på side 118 v ACOSH-funksjonen på side 118 v ASIN-funksjonen på side 120 v ASINH-funksjonen på side 120 v ATAN-funksjonen på side 121 v ATAN2-funksjonen på side 121 v ATANH-funksjonen på side 121 v CEILING-funksjonen på side 122 v COMBIN-funksjonen på side 125 v COS-funksjonen på side 129 Arbeide med regneark 115

v COSH-funksjonen på side 129 v COUNTBLANK-funksjonen på side 130 v COUNTIF-funksjonen på side 130 v DEGREES-funksjonen på side 133 v EVEN-funksjonen på side 134 v EXP-funksjonen på side 134 v FACT-funksjonen på side 135 v FLOOR-funksjonen på side 137 v INT-funksjonen på side 142 v LN-funksjonen på side 147 v LOG-funksjonen på side 147 v LOG10-funksjonen på side 147 v MOD-funksjonen på side 152 v ODD-funksjonen på side 155 v PI-funksjonen på side 156 v POWER-funksjonen på side 156 v PRODUCT-funksjonen på side 157 v RADIANS-funksjonen på side 157 v RAND-funksjonen på side 158 v RANDBETWEEN-funksjonen på side 158 v ROMAN-funksjonen på side 160 v ROUND-funksjonen på side 160 v ROUNDDOWN-funksjonen på side 161 v ROUNDUP-funksjonen på side 161 v SIN-funksjonen på side 163 v SINH-funksjonen på side 164 v SQRT-funksjonen på side 164 v SUBTOTAL-funksjonen på side 165 v SUM-funksjonen på side 166 v SUMIF-funksjonen på side 167 v TRUNC-funksjonen på side 170 Regnearkfunksjoner: Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver regnearkfunksjon. v ADDRESS-funksjonen på side 119 v CHOOSE-funksjonen på side 123 v COLUMN-funksjonen på side 124 v COLUMNS-funksjonen på side 125 v FIND-funksjonen på side 136 v HLOOKUP-funksjonen på side 138 v HYPERLINK-funksjonen på side 140 v INDEX-funksjonen på side 141 v INDIRECT-funksjonen på side 141 v LOOKUP-funksjonen på side 148 v MATCH-funksjonen på side 149 116 Docs

v OFFSET-funksjonen på side 155 v ROW-funksjonen på side 161 v ROWS-funksjonen på side 162 v SHEET-funksjonen på side 163 v VLOOKUP-funksjonen på side 171 Statistikkfunksjoner: Bruk denne listen som en referanse for hver statistikkfunksjon. v AVERAGE-funksjonen på side 122 v AVERAGEA-funksjonen på side 122 v COUNT-funksjonen på side 129 v COUNTA-funksjonen på side 130 v LARGE-funksjonen på side 146 v MAX-funksjonen på side 149 v MEDIAN-funksjonen på side 150 v MIN-funksjonen på side 151 v MODE-funksjonen på side 152 v RANK-funksjonen på side 158 v SMALL-funksjonen på side 164 v STDEV-funksjonen på side 164 v STDEVP-funksjonen på side 165 v VAR-funksjonen på side 172 v VARA-funksjonen på side 172 v VARP-funksjonen på side 173 v VARPA-funksjonen på side 173 Tekstfunksjoner: Bruk denne listen som en referanse for hver tekstfunksjon. v BASE-funksjonen på side 122 v CHAR-funksjonen på side 123 v CODE-funksjonen på side 124 v CONCATENATE-funksjonen på side 125 v DOLLAR-funksjonen på side 133 v EXACT-funksjonen på side 135 v FIXED-funksjonen på side 136 v LEFT-funksjonen på side 146 v LEN-funksjonen på side 146 v LENB-funksjonen på side 147 v LOWER-funksjonen på side 148 v MID-funksjonen på side 150 v PROPER-funksjonen på side 157 v REPLACE-funksjonen på side 158 v REPT-funksjonen på side 159 v RIGHT-funksjonen på side 159 v RIGHTB-funksjonen på side 159 Arbeide med regneark 117

v SEARCH-funksjonen på side 162 v SUBSTITUTE-funksjonen på side 165 v T-funksjonen på side 168 v TEXT-funksjonen på side 168 v TRIM-funksjonen på side 169 v UPPER-funksjonen på side 171 v VALUE-funksjonen på side 171 ABS-funksjonen ABS returnerer den absolutte verdien for et tall. ABS(tall) tall er tallet som den absolutte verdien skal beregnes for. Den absolutte verdien til et tall er verdien uten tegnet +/-. =ABS(-56) returnerer 56. =ABS(12) returnerer 12. =ABS(0) returnerer 0. ACOS-funksjonen ACOS returnerer invers trigonometrisk cosinus av et tall. ACOS (tall) Denne funksjonen returnerer invers trigonometrisk cosinus til tall, som er vinkelen (i radianer) der cosinus er tall. Den returnerte vinkelen er mellom 0 og PI. =ACOS(-1) returnerer 3,14159265358979 (PI radianer). =DEGREES(ACOS(0,5)) returnerer 60. Cosinus til 60 grader er 0,5. ACOSH-funksjonen ACOSH returnerer invers hyperbolsk cosinus av et tall. ACOSH(tall) Denne funksjonen returnerer invers hyperbolsk cosinus av tall -- det vil si tallet som har tall som hyperbolsk cosinus. tall må være større enn eller lik 1. =ACOSH(1) returnerer 0. =ACOSH(COSH(4)) returnerer 4. 118 Docs

ADDRESS-funksjonen ADDRESS returnerer en celleadresse (referanse) som tekst, i henhold til de angitte rad- og kolonnenumrene. Du kan også bestemme hvordan adressen skal toles. Adressen kan toles som en absolutt adresse (for eksempel $A$1), en relativ adresse (som A1) eller som en blandet form (A$1 eller $A1). Du kan også angi navnet på arket. For å øke samspillsevnen støtter ADDRESS- og INDIRECT-funksjonene et valgfritt argument. Med dette argumentet kan du angi om R1C1-adressenotasjonen skal brukes i stedet for den vanlige A1-notasjonen. I ADDRESS settes argumentet inn som fjerde argument, og da flyttes det valgfrie arknavnargumentet til posisjon fem. I INDIRECT tilføyes argumentet som andre argument. I begge funksjoner er det slik at hvis parameterverdien er 0, brukes R1C1-notasjonen. Hvis argumentet ikke brukes eller har en annen verdi enn 0, brukes A1-notasjonen. Hvis R1C1-notasjonen brukes, returnerer ADDRESS adressestrenger ved hjelp av utropstegnet (!) som arknavnskilletegn, og INDIRECT forventer utropstegnet som arknavnskilletegn. Begge funksjoner bruker fortsatt punktumet (.) som arknavnskilletegn i A1-notasjonen. ADDRESS (rad, kolonne, abs, A1, ark) rad representerer radnummeret for cellereferansen. kolonne representerer kolonnenummeret for cellereferansen (nummeret, ikke bokstaven) abs bestemmer typen referanse. Med verdien 1 eller tom er referansetypen absolutt ($A$1). Med verdien 2 er radreferansetypen absolutt, mens kolonnereferansen er relativ (A$1). Med verdien 3 er radreferansetypen relativ, mens kolonnereferansetypen er absolutt ($A1). Med verdien 4 er referansetypen relativ (A1). A1 er valgfritt. Hvis dette argumentet er satt til 0, brukes R1C1-notasjonen. Hvis den mangler eller er satt til en annen verdi enn 0, brukes A1-notasjonen. ark representerer navnet på arket. Du må sette det i anførselstegn. ADDRESS(1, 1, 2, "Ark2") returnerer følgende: Ark2!A$1 Hvis celle A1 i ark 2 inneholder verdien -6, kan du referere indirekte til den refererte cellen ved hjelp av en funksjon i B2. Angi =ABS(INDIRECT(B2)). Resultatet er absoluttverdien til cellereferansen angitt i B2, som i dette tilfellet er 6. AND-funksjonen AND returnerer TRUE hvis alle argumentene er TRUE. Hvis et av elementene er FALSE, returnerer denne funksjonen verdien FALSE. Argumentene for AND-funksjonen er enten selv logiske uttrykk (TRUE, 1<5, 2+3=7, B8<10) som returnerer logiske verdier, eller matriser (A1:C3) som inneholder logiske verdier. Arbeide med regneark 119

Merk: Når en funksjon forventer en enkelt verdi og du angir et celleområde, brukes verdien fra samme kolonne eller rad som formelen. Hvis angitt område ligger utenfor den gjeldende kolonnen eller raden for formelen, returnerer funksjonen feilverdien #VALUE!. AND(logisk verdi 1, logisk verdi 2,...logisk verdi 30) logisk verdi 1, logisk verdi 2 og så videre til og med logisk verdi 30 er betingelser som skal kontrolleres. Alle betingelser kan være enten TRUE eller FALSE. Hvis et område angis som et argument, bruker funksjonen verdien fra området, som finnes i gjeldende kolonne eller rad. Resultatet er TRUE hvis den logiske verdien i alle cellene i celleområdet er TRUE. De logiske verdiene i oppføringene 12<13, 14>12 og 7<6 skal kontrolleres: =AND(12<13,14>12,7<6) returnerer FALSE. =AND(FALSE,TRUE) returnerer FALSE. Beslektet referanse: Logiske funksjoner på side 115 Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver logiske funksjon. ASIN-funksjonen ASIN returnerer invers trigonometrisk sinus av et tall. ASIN (tall) Denne funksjonen returnerer invers trigonometrisk sinus til tall, som er vinkelen (i radianer) der sinus er tall. Den returnerte vinkelen er mellom -PI/2 og +PI/2. =ASIN(0) returnerer 0. =ASIN(1) returnerer1,5707963267949 (PI/2 radianer).. =DEGREES(ASIN(0.5)) returnerer 30. Sinus til 30 grader er 0,5. ASINH-funksjonen ASINH returnerer invers hyperbolsk sinus av et tall. ASINH (tall) Denne funksjonen returnerer invers hyperbolsk sinus av tall -- det vil si tallet som har tall som hyperbolsk sinus. 120 Docs

=ASINH(-90) returnerer ca. -5,1929877. =ASINH(SINH(4)) returnerer 4. ATAN-funksjonen ATAN returnerer invers trigonometrisk tangens av et tall. ATAN (tall) Denne funksjonen returnerer invers trigonometrisk tangens til tall, som er vinkelen (i radianer) der tangens er Tall. Den returnerte vinkelen er mellom -PI/2 og PI/2. =ATAN(1) returnerer 0,785398163397448 (PI/4 radianer).. =DEGREES(ATAN(1)) returnerer 45. Tangens til 45 grader er 1. ATAN2-funksjonen ATAN2 returnerer invers trigonometrisk tangens av de angitte x- og y-koordinatene. ATAN2 (x_tall;y_tall) Denne funksjonen returnerer invers trigonometrisk tangens av de angitte x- og y-koordinatene. Arctangens er vinkelen fra x-aksen til en linje som inneholder origo (0; 0) og et punkt med koordinatene (x_tall; y_tall). Den returnerte vinkelen er mellom -pi og pi, eksklusiv -pi. =ATAN2(1;1) returnerer 0,785398163397448 (PI/4 radianer). =ATAN2(-1; -1)returner -2,356194490192344 (-3*pi/4 radianer). ATANH-funksjonen ATANH returnerer invers hyperbolsk tangens av et tall. ATANH (tall) Denne funksjonen returnerer invers hyperbolsk tangens av tall, som er verdien som har Tall som hyperbolsk tangens. Tallet må være mellom -1 og 1 (eksklusiv -1 og 1). Arbeide med regneark 121

=ATANH(0,76159416) returnerer 0,76159416(1,tilnærmet). =ATANH(-0,1) returnerer -0,1(-0,10034). AVERAGE-funksjonen AVERAGE returnerer gjennomsnittet av argumentene. AVERAGE(tall1, tall2,...tall30) tall1, tall2 og så videre opp til tall30 er numeriske verdier eller områder. =AVERAGE(A1:A50) AVERAGEA-funksjonen AVERAGEA returnerer gjennomsnittet av argumentene. Verdien av tekst er 0. AVERAGEA (tall 1,tall 2,...tall 30) tall 1, tall 2,...tall 30 er verdier eller verdiområder. Tekst har verdien 0. =AVERAGEA(A1:A50) BASE-funksjonen BASE konverterer et positivt heltall for et angitt grunntall til tekst fra nummereringssystemet. Sifrene 0-9 og bokstavene A-Z blir brukt. BASE (tall, grunntall, minimumslengde) tall er det positive heltallet som skal konverteres. grunntall viser grunntallet til tallsystemet. Det kan være et hvilket som helst positivt heltall mellom 2 og 36. minimumslengde (valgfri) bestemmer minimumslengden til tegnsekvensen som er opprettet. Hvis teksten er kortere enn den angitte minimumslengden, blir det lagt til nuller foran strengen. BASE(17,10,4) returnerer 0017 i desimalsystemet. BASE(17,2) returnerer 10001 i det binære tallsystemet. BASE(255,16,4) returnerer 00FF i det heksadesimale tallsystemet. CEILING-funksjonen CEILING runder av et tall oppover til nærmeste signifikante multiplum. 122 Docs

CEILING(tall,økning,modus) tall er tallet som skal avrundes. økning er tallet som verdien blir avrundet til et multiplum av. modus er en valgfri verdi. Hvis modus-verdien er gitt og forskjellig fra null, og tall og økning er negative, utføres avrundingen basert på den absolutte verdien til tall. Dette modus-argumentet blir ignorert ved eksport til Microsoft Excel fordi det ikke bruker en tredje parameter. Viktig: Hvis både parameteren tall og økning er negative og modus-verdien er lik null eller ikke gitt, vil resultatene i IBM Docs og Microsoft Excel være forskjellige etter import. Hvis du eksporterer regnearket til Excel, må du bruke modus=1 for å få samme resultat i Excel som i IBM Docs. =CEILING(-11,-2) returnerer -10. =CEILING(-11,-2,0) returnerer -10. =CEILING(-11,-2,1) returnerer -12. CHOOSE-funksjonen CHOOSE bruker en indeks til å returnere en verdi fra en liste med opptil 30 verdier. CHOOSE(indeks, verdi 1, verdi 2,...) indeks er en cellereferanse eller et tall fra en liste med verdier som angir hvilken verdi som skal tas fra listen. verdi 1, verdi 2,... er verdien som oppgis som en referanse til en celle eller som enkeltverdier. Merk: v Hvis indeks er større enn antall verdier som er oppgitt, returnerer CHOOSE #VALUE!. v Du kan ikke bruke CHOOSE til å returnere en områdereferanse. For eksempel vil =SUM(A1:CHOOSE(1, A2, A3)) returnere #ERROR!. =CHOOSE(A1, B1, B2, B3, "I dag", "I går", "I morgen") returnerer innholdet i celle B2 for A1 = 2. For A1 =4returnerer funksjonen teksten I dag. =CHOOSE(A1, B1, B2, B3, "I dag", "I går", "I morgen") returnerer #VALUE! for A1=8. CHAR-funksjonen CHAR finner og returnerer et tegn i Unicode-tegntilordning ved hjelp av tallet. Tallet er mellom 1 og 255. Arbeide med regneark 123

CHAR(tall) tall angir hvilket tegn i Unicode-tegntilordningen som skal returneres. Merk: Unicode-tegntilordningen er forskjellig fra Windows ANSI-tegntilordningen og MAC-tegntilordningen, avhengig av brukerens klient. Du kan ikke referere til klientens tegntilordning med mindre du bruker en formelberegning på serversiden. Når tall er [128, 255], kan de returnerte tegnene være forskjellige i IBM Docs og IBM Symphony i ulike språkmiljøer, fordi tegntilordningene som brukes i IBM Docs (nettleser) og Symphony (applikasjon på klientsiden) er forskjellige. =CHAR(82) returnerer R. =CHAR(255) returnerer ÿ. CODE-funksjonen CODE returnerer en numerisk kode for det første tegnet i en tekststreng. CODE (tekst) tekst er teksten der du ønsker å finne koden for det første tegnet. =CODE("Hieronymus") returnerer 72. =CODE("hieroglyf") returnerer 104. Merk: Koden her refererer ikke til ASCII for det første tegnet, men til Unicode. COLUMN-funksjonen COLUMN returnerer kolonnenummeret for en cellereferanse. Hvis referansen er en celle, blir kolonnenummeret til cellen returnert. Hvis parameteren er et celleområde og du angir formelen som en matriseformel, blir de tilsvarende kolonnenumrene returnert i en matrise med bare en rad. Hvis du ikke bruker COLUMN-funksjonen med en områdereferanseparameter i en matriseformel, returneres bare kolonnenummeret til den første cellen i området. COLUMN(referanse) referanse er referansen til en celle eller et celleområde som du skal finne første kolonnenummer for. Hvis du ikke angir noen referanse, blir kolonnenummeret til cellen der formelen er angitt, funnet. Referansen til den gjeldende cellen blir satt automatisk. 124 Docs

=COLUMN(A1) returnerer 1. Kolonne A er den første kolonnen i tabellen. =COLUMN(C3:E3) returnerer 3. Kolonne C er den tredje kolonnen i tabellen. =COLUMN(D3:G10) returnerer 4 fordi kolonne D er den fjerde kolonnen i tabellen, og COLUMN-funksjonen ikke blir brukt som en matriseformel. I dette tilfellet blir den første verdien i matrisen alltid brukt som resultatet. {=COLUMN(B2:B7)} og =COLUMN(B2:B7) returnerer begge 2, for referansen inneholder bare kolonne B som andre kolonne i tabellen. Fordi områder med en kolonne bare har ett kolonnenummer, har det ingen betydning om formelen blir brukt som en matriseformel. =COLUMN() returnerer 3 hvis formelen ble angitt i kolonne C. {=COLUMN(Rabbit)} returnerer matrisen med en rad (3, 4) hvis området (C1:D3) har navnet Rabbit. COLUMNS-funksjonen COLUMNS returnerer kolonnenummeret for en cellereferanse. Hvis referansen er en celle, blir kolonnenummeret til cellen returnert. COLUMNS(matrise) matrise er referansen til en celle eller et celleområde som du skal finne første kolonnenummer for. =COLUMNS(B5) returnerer 1 fordi en celle bare inneholder en enkelt kolonne. =COLUMNS(A1:C5) er lik 3. Referansen består av tre kolonner. COMBIN-funksjonen COMBIN returnerer antall kombinasjoner for et gitt antall elementer. COMBIN (tall,tall_valgt) Tall er antall elementer. Tall_valgt er antall elementer i hver kombinasjon. =COMBIN(8,2) returnerer mulige grupper på to personer som kan dannes av 8 kandidater: 28. CONCATENATE-funksjonen CONCATENATE slår sammen flere tekststrenger til en streng. Arbeide med regneark 125

CONCATENATE(tekst 1,...tekst 30) tekst 1,tekst 2, og så videre representerer opptil 30 tekstavsnitt som skal slås samme til en streng. CONCATENATE("God ","morgen ","Fru ","Olsen") returnerer God morgen Fru Olsen. CONVERT-funksjonen CONVERT konverterer en verdi fra en målenhet til en annen. CONVERT(tall,fra_enhet,til_enhet) tall er en verdi. fra_enhet angir målenheten som det skal konverteres fra. fra_enhet er et enhetsnavn fra den følgende tabellen, angitt som tekst med " " (anførselstegn) rundt. til_enhet angir målenheten som det skal konverteres til. til_enhet er et enhetsnavn fra den følgende tabellen, angitt som tekst med " " (anførselstegn) rundt. Det skilles mellom store og små bokstaver i enhetsnavn. CONVERT returnerer #N/A hvis enten fra_enhet eller til_enhet ikke samsvarer med et enhetsnavn fra de følgende tabellene. CONVERT returnerer også #N/A hvis fra_enhet og til_enhet er fra ulike enhetsgrupper. Tabell 16. Enhetsnavn for massegruppe Enhetsnavn g sg lbm u ozm Masse Gram Slug Pund masse (avoirdupois) U (atommasseenhet) Unse (avoirdupois) Tabell 17. Enhetsnavn for avstandsgruppe Enhetsnavn m mi Nmi Pica in ft yd ang Avstand Meter Engelsk mil Nautisk mil Pica Tomme Fot Yard Ångstrøm 126 Docs

Tabell 18. Enhetsnavn for tidsgruppe Enhetsnavn yr day hr mn sec Klokkeslett År Dag Time Minutt Sekund Tabell 19. Enhetsnavn for trykkgruppe Enhetsnavn Pa atm mmhg Trykk Pascal Atmosfære mm kvikksølv Tabell 20. Enhetsnavn for kraftgruppe Enhetsnavn N dyn lbf Kraft Newton Dyn Pund trykk Tabell 21. Enhetsnavn for energigruppe Enhetsnavn J e c cal ev HPh Wh flb BTU Energi Joule Erg Termodynamisk kalori IT-kalori Elektronvolt Hestkrafttime Watt-time Fot-pund BTU Tabell 22. Enhetsnavn for energikraftgruppe Enhetsnavn HP W Kraft Hestekraft Watt Tabell 23. Enhetsnavn for magnetismegruppe Enhetsnavn T ga Magnetisme Tesla Gauss Arbeide med regneark 127

Tabell 24. Enhetsnavn for temperaturgruppe Enhetsnavn C F K Temperatur Celsius Fahrenheit Kelvin Tabell 25. Enhetsnavn for væskegruppe Enhetsnavn tsp tbs oz cup pt qt gal l Væske Teskje Spiseskje Flytende unse Kopp Pint Kvart gallon Gallon Liter Prefiksene (angitt med " ") i tabellen nedenfor er også gyldige for enheter. CONVERT returnerer #N/A hvis enheten ikke støtter et prefiks. Tabell 26. Enhetsprefikser Prefiks Beskrivelse Multiplikator E exa 1E+18 P peta 1E+15 T tera 1E+12 G giga 1E+09 M mega 1E+06 k kilo 1E+03 h hekto 1E+02 e dekao 1E+01 d desi 1E-01 c centi 1E-02 m milli 1E-03 u mikro 1E-06 n nano 1E-09 p pico 1E-12 f femto 1E-15 a atto 1E-18 CONVERT(10, "C", "F") returnerer 50 CONVERT(1,"sec","msec") returnerer 1000 128 Docs

Beslektet referanse: Engineering-funksjonen på side 114 Bruk dette emnet som en referanse for engineering-funksjonen som ikke støttes i denne utgaven. COS-funksjonen COS returnerer cosinus for den gitte vinkelen. COS (tall) Denne funksjonen returnerer cosinus for den gitte vinkelen. =COS(1,047) returnerer 0,500171(radianer). =COS(RADIANS(60)) returnerer 60. Cosinus til 60 grader er 0,5. COSH-funksjonen COSH returnerer hyperbolsk cosinus av et tall. COSH (tall) Denne funksjonen returnerer hyperbolsk cosinus av et tall. =COSH(4) returnerer 27,30823. =COSH(EXP(1)) returnerer 7,610125. Hyperbolsk cosinus av grunntallet for den naturlige logaritmen er 0,5. COUNT-funksjonen COUNT teller hvor mange tall det er på listen over argumenter. Tekstoppføringer blir ignorert. COUNT(verdi1, verdi2,...verdi30) verdi 1, verdi 2 og så videre er 1 til 30 verdier eller områder som representerer verdiene som skal telles. Oppføringene 2, 4, 6 og åtte i feltene verdi 1-4 skal telles. =COUNT(2,4,6,"åtte") = 3. Antall tall er derfor 3. Arbeide med regneark 129

COUNTA-funksjonen COUNTA teller hvor mange verdier det er på listen over argumenter. Tekstoppføringer telles også, selv når de inneholder en tom streng med lengde 0. Hvis et argument er en matrise eller referanse, overses tomme celler innenfor matrisen eller referansen. COUNTA(verdi1, verdi2,...verdi30) verdi 1, verdi 2 og så videre, opp til verdi 30 er 1 til 30 argumenter som representerer verdiene som skal telles. Oppføringene 2, 4, 6 og åtte i feltene verdi 1-4 skal telles. =COUNTA(2,4,6,"åtte") = 4. Antallet verdier er altså 4. COUNTBLANK-funksjonen COUNTBLANK returnerer antall tomme celler. COUNTBLANK(område) Returnerer antall tomme celler i celleområdet område. =COUNTBLANK(A1:B2) returnerer 4 hvis A1, A2, B1 og B2 er tomme. COUNTIF-funksjonen COUNTIF returnerer antall celler som oppfyller kriterier i et celleområde. COUNTIF(område, kriterier) område er området som kriteriene skal brukes på. kriterier viser kriteriene i form av et tall, et uttrykk eller en tegnstreng. Disse kriteriene bestemmer hvilke celler som skal telles. Du kan også angi et celleområde som inneholder søkekriteriet. Hvis du søker etter en litteral tekststreng, må du sette teksten i doble anførselstegn. Kriteriet kan også inneholde jokertegn. For å representere ett vilkårlig tegn bruker du? (spørsmålstegn) i teksten som angir betingelsen. For å representere et vilkårlig antall fortløpende tegn bruker du * (stjerne). Bruk for eksempel B* til å finne alle oppføringer som begynner med B, og B??? for å finne alle oppføringer som begynner med B og inneholder tre andre tegn. Hvis du vil søke etter et spørsmålstegn eller en stjerne, bruker du ~ (tilde) foran? eller *. A1:A10 er et celleområde som inneholder tallene 2000-2009. Celle B1 inneholder tallet 2006. I celle B2 angir du en formel: 130 Docs

=COUNTIF(A1:A10,2006) returnerer 1. =COUNTIF(A1:A10,B1) returnerer 1. =COUNTIF(A1:A10,">=2006") dette returnerer 4(2006-2009). =COUNTIF(A1:A10,"<"&B1) vil når B1 inneholder 2006 returnere 6. =COUNTIF(A1:A10,C2) der celle C2 inneholder teksten >2006, teller antall celler i området A1:A10 som er >2006. Hvis du skal telle bare negative tall, skriver du =COUNTIF(A1:A10,"<0") DATE-funksjonen DATE konverterer en dato skrevet som år, måned, dag til et internt serietall og viser det i cellens formatering. Standardformatet til en celle som inneholder DATE-funksjonen, er datoformatet. Du kan imidlertid formatere cellene med tallformatet 0, som viser det interne serienummeret til datoen som et tall. Hvis verdiene for måned og dag er høyere, blir de overført til neste siffer. Hvis du skriver =DATE(00,12,31), blir resultatet 12/31/00. Hvis du derimot skriver =DATE(00,13,31) blir resultatet 1/31/01. DATE(år,måned,dag) år er et heltall fra 1899 til 9999 eller fra 0 til 99. måned er et heltall fra 1 til 12, som angir måneden. dag er et tall fra 1 til 31, som angir dagen i måneden. Du kan angi datoer direkte i DATE-funksjonen, enten som argumenter eller som områdereferanser. =DATE(09,1,3) gir 1/3/09. I internasjonalt datoformat er tilsvarende dato 3. januar 2009. DATEDIF-funksjonen Returnerer antall år, måneder eller dager mellom to datoer. DATEDIF (startdato, sluttdato, format) Beregner differansen mellom startdato og sluttdato i enheten som er angitt i format, en kode du skriver inn som tekst. Tabell 27. Formatkoder for å angi enhet som returneres Format Y M D MD Enhet returnert År Måneder Dager Dager, ignorerer måneder og år Arbeide med regneark 131

Tabell 27. Formatkoder for å angi enhet som returneres (fortsettelse) Format YM YD Enhet returnert Måneder, ignorerer år Dager, ignorerer år =DATEDIF("2009-2-1","2010-3-1","YD") returnerer 29. =DATEDIF("2010-2-2","2010-3-1","YD") returnerer 28. DATEVALUE-funksjonen DATEVALUE returnerer det interne datotallet for tekst i anførselstegn når tekstformatet angir en dato. Det interne tallet som returneres som et naturlig tall, er resultatet av datosystemet som brukes av IBM Docs til å beregne datoer. DATEVALUE("tekst") tekst er et gyldig datouttrykk som må angis med doble anførselstegn. Merk: v Støttet tidsrom er fra 30. des, 1899 til 31. des, 9999. v Det korte datoformatet, som er et ett- eller tosifret år, tolkes som 20xx. =DATEVALUE("7/20/54") gir 19925. DAY-funksjonen DAY returnerer dagen for en gitt datoverdi. Dagen blir returnert som en verdi fra 1 til 31. Du kan også angi en negativ dato- eller klokkeslettverdi. DAY(tall) =DAY(1) returnerer 31. =DAY(NOW()) returnerer gjeldende dag. =DAY(C4) returnerer 31 hvis innholdet i C4 = 31.12.1901. Merk: Målet er at IBM Docs skal være så nøyaktig og så kompatibel med Microsoft Excel som mulig. Derfor er det, fra og med 1.3.1900, eller med en numerisk verdi større enn 60, ingen forskjell mellom de to applikasjonene. DAYS-funksjonen DAYS beregner differansen mellom to datoverdier. Resultatet er et heltall og returnerer antall dager mellom de to dagene. 132 Docs

DAYS(dato_1,dato_2) dato_1 er startdatoen. dato_2 er sluttdatoen. Hvis dato_1 er en tidligere dato enn dato_2, er resultatet et negativt tall. =DAYS("1/1/2010",NOW()) returnerer antall dager fra 1. januar 2010 til i dag. =DAYS("10/10/1990","10/10/2000") returnerer -3653. =DAYS("1/1/2015",NOW()) returnerer 430. DAYS360-funksjonen DAYS360 returnerer differansen mellom to datoer basert på 360-dagers året som blir brukt i beregningen av renter. Resultatet er et heltall. DAYS360(dato_1, dato_2, type) dato_1 er startdatoen. dato_2 er sluttdatoen. Hvis dato_2 er tidligere enn dato_1, returnerer funksjonen et negativt tall. Det valgfrie argumentet type bestemmer typen differanseberegning. Hvis type = 0 eller hvis argumentet mangler, blir den amerikanske metoden (NASD, National Association of Securities Dealers) brukt. Hvis type <> 0, blir den europeiske metoden brukt. =DAYS360("1/1/2000",NOW()) returnerer antall rentedager fra 1. januar 2000 til i dag. DEGREES-funksjonen DEGREES konverterer radianer til grader. DEGREES (tall) tall er vinkelen i radianer som skal konverteres til grader. =DEGREES(PI()) returnerer 180. DOLLAR-funksjonen DOLLAR konverterer et tall til et beløp i valutaformatet, avrundet til det angitte antall desimaler. Du angir valutaformatet i systeminnstillingene. Arbeide med regneark 133

DOLLAR (verdi, desimaler) verdi er et tall, en referanse til en celle som inneholder et tall, eller en formel som returnerer et tall. desimaler er antall desimaler. Merk: Hvis du ikke angir noen verdi, blir alle tallene i valutaformatet vist med to desimaler. =DOLLAR(255) returnerer $255.00. =DOLLAR(367.456,2) returnerer $367.46. Bruk desimaltegnet som samsvarer med gjeldende nasjonale innstillinger. ERRORTYPE-funksjonen ERRORTYPE returnerer tallet som tilsvarer en feilverdi som har oppstått i en annen celle. Ved hjelp av dette tallet kan du lage en feilmelding. Hvis det oppstår en feil, returnerer funksjonen en logisk eller numerisk verdi. ERRORTYPE(referanse) referanse inneholder adressen til cellen der feilen oppstår. Hvis celle A1 viser Err:518, returnerer funksjonen =ERRORTYPE(A1) tallet 518. EVEN-funksjonen EVEN runder av et positivt tall oppover og et negativt tall nedover til nærmeste heltall som er et partall. EVEN(tall) Returnerer tall avrundet oppover til neste heltall som er et partall, bort fra null. =EVEN(2.3) returnerer 4. =EVEN(2) returnerer 2. =EVEN(0) returnerer 0. =EVEN(-0.5) returnerer -2. EXP-funksjonen EXP returnerer e opphøyd i potensen til et tall. Konstanten e har tilnærmet verdi 2,71828182845904. 134 Docs

EXP (tall) tall er potensen som e skal opphøyes i. =EXP(1) returnerer 2,71828182845904, den matematiske konstanten e, så nøyaktig som regnearkapplikasjonen tillater. EXACT-funksjonen EXACT sammenlikner to tekststrenger og returnerer TRUE hvis de er identiske. Denne funksjonen skiller mellom store og små bokstaver. EXACT(tekst 1,tekst 2) tekst 1 er den første teksten som skal sammenlignes. tekst 2 er den andre teksten som skal sammenlignes. =EXACT("IBM lab5","ibm Lab5") returnerer FALSE. FACT-funksjonen FACT returnerer fakultetet til et tall. Fakulteter blir beregnet som 1*2*3*4*... *. FACT(tall) FACT returnerer tall!, fakultetet til tall. =FACT(0) returnerer per definisjon 1. Fakultetet til et negativt tall returnerer feilen ugyldig argument. =FACT(3) returnerer 6. =FACT(0) returnerer 1. FALSE-funksjonen FALSE returnerer den logiske verdien FALSE. Funksjonen FALSE() krever ingen argumenter, og returnerer alltid den logiske verdien FALSE. FALSE() Arbeide med regneark 135

=FALSE() returnerer FALSE. =NOT(FALSE()) returnerer TRUE. Beslektet referanse: Logiske funksjoner på side 115 Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver logiske funksjon. FIND-funksjonen FIND søker etter en tekststreng i en annen tekststreng og returnerer starttegnposisjonen for den første tekststrengen fra den andre tekststrengen (skiller mellom små og store bokstaver). FIND(søketekst, tekst, posisjon) søketekst er teksten du vil søke etter. tekst er teksten det skal søkes i. posisjon er valgfri og angir starttegnposisjonen. Hvis du utelater posisjon, starter FIND fra det første tegnet i tekst. Merk: FIND skiller mellom små og store bokstaver. =FIND("S","Steve Jobs") returnerer 1. =FIND("s","Steve Jobs") returnerer 10. =FIND("e","Steve Jobs",4) returnerer 5. FIXED-funksjonen FIXED angir at et tall skal vises med et fast antall desimaler, med eller uten et tusenskilletegn. Bruk denne funksjonen for å få et enhetlig format på en kolonne med tall. FIXED (tall, desimaler, ingen tusenskilletegn) tall refererer til tallet som skal formateres. desimaler refererer til antall desimaler som skal vises. ingen tusenskilletegn (valgfritt) bestemmer om det blir brukt tusenskilletegn. Hvis parameteren er et tall som ikke er lik 0, blir tusenskilletegnet utelatt. Hvis parameteren er lik 0 eller mangler, blir tusenskilletegnet i de gjeldende nasjonale innstillingene vist. =FIXED(1234567.89,3) returnerer 1,234,567.890. =FIXED(1234567.89,3,1) returnerer 1234567.890. 136 Docs

Merk: Tusenskilletegnet er ulikt i ulike språkmiljøer. et ovenfor er for amerikansk språkmiljø (en_us), men for eksempel for norsk (no) bruker resultatet "." som tusenskilletegn. FLOOR-funksjonen FLOOR runder av et tall nedover til nærmeste signifikante multiplum. FLOOR(tall, signifikans, modus) tall er tallet som skal avrundes. signifikans er verdien som tallet blir rundet av oppover til et multiplum for. modus er en valgfri verdi. Hvis modus-verdien er gitt og forskjellig fra null, og tall og signifikans er negative, utføres avrundingen basert på den absolutte verdien til tallet. Modus-argumentet blir ignorert ved eksport til Microsoft Excel, fordi det ikke bruker en tredje parameter. Viktig: Hvis både parameteren tall og signifikans er negative og modus-verdien er lik null eller ikke gitt, vil resultatene i IBM Docs og Microsoft Excel være forskjellige etter eksport. Hvis du eksporterer regnearket til Excel, må du bruke modus=1 for å få samme resultat i Excel som i IBM Docs. =FLOOR( -11;-2) returnerer -12. =FLOOR( -11;-2;0) returnerer -12. =FLOOR( -11;-2;1) returnerer -10. FORMULA-funksjonen FORMULA viser formelen til en formelcelle i en hvilken som helst posisjon. Formelen blir returnert som en streng i posisjonen referanse. Hvis det ikke blir funnet noen formelcelle, eller hvis argumentet som presenteres, ikke er en referanse, får du feilverdien #N/A. FORMULA(referanse) Cellen A8 inneholder resultatet av en formel med verdien 23. Du kan bruke FORMULA-funksjonen i celle A1 for å vise formelen i celle A8. FREQUENCY-funksjonen FREQUENCY viser frekvensfordelingen i et sett med verdier. FREQUENCY (tallsekvenslistedata,tallsekvenslistegrupper) tallsekvenslistedata representerer settet med verdier som skal telles. tallsekvenslistegrupper representerer intervallene du vil dele inn dataene i Arbeide med regneark 137

I følgende tabell viser kolonne A en liste over usorterte målenhetsverdier. Kolonne B inneholder intervallene du angav for klassene som du vil dele dataene i kolonne A inn i. I henhold til intervallet som er angitt i B1, returnerer FREQUENCYfunksjonen antall målte verdier som er mindre enn eller lik 5. Siden grensen i B2 er 10, returnerer FREQUENCY-funksjonen det andre resultatet som antall målte verdier som er større enn 5 og mindre enn eller lik 10. Teksten du angav i B6, >25, er bare til referanse. Tabell 28. på FREQUENCY-funksjonen A B C 1 12 5 1 2 8 10 3 3 24 15 2 4 11 20 2 5 5 25 1 6 20 >25 1 7 16 8 9 9 7 10 16 11 33 Bruk ett enkelt kolonneområde der du vil angi frekvensfunksjonen i henhold til klassegrensene. Du må angi funksjonen i ett felt mer enn den øverste grensen for klassen. I dette eksempelet bruker du området C1:C6. Angi funksjonen {=FREQUENCY(A1:A11,B1:B5)} i hver celle i området. Du får se resultatet for frekvensantallet i C1:C5. Beslektet referanse: Matrisefunksjoner på side 112 Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver matrisefunksjon. Innebygde matrisekonstanter i formler på side 112 IBM Docs støtter innebygde matrisekonstanter i formler. Betingede matriseberegninger på side 113 En betinget matriseberegning er en matriseformel som omfatter funksjonen IF(). HLOOKUP-funksjonen HLOOKUP søker etter en verdi og referanse til cellene under det valgte området. Denne funksjonen kontrollerer om den første raden i en matrise inneholder en bestemt verdi. Funksjonen returnerer verdien i en rad i matrisen, som er navngitt i indeksen, i den samme kolonnen. HLOOKUP(søkekriterium, matrise, indeks, sortert) søkekriterium er verdien du søker etter i den første raden i matrisen. Søkekriteriet kan også inneholde jokertegn. For å representere ett vilkårlig tegn bruker du? (spørsmålstegn) i teksten som angir betingelsen. For å representere et vilkårlig antall fortløpende tegn bruker du * (stjerne). Bruk for eksempel B* 138 Docs

til å finne alle oppføringer som begynner med B, og B??? for å finne alle oppføringer som begynner med B og inneholder tre andre tegn. Hvis du vil søke etter et spørsmålstegn eller en stjerne, bruker du ~ (tilde) foran? eller *. datatabell er referansen. indeks er nummeret på raden i matrisen som inneholder verdien som skal returneres. Den første raden har nummer 1. sortert er et valgfritt argument som viser om første kolonne i matrisen blir sortert i stigende rekkefølge. Angi den boolske verdien FALSE hvis første kolonne ikke er sortert i stigende rekkefølge. Det er mye raskere å søke i sorterte kolonner, og funksjonen returnerer alltid en verdi, som kan ligge mellom laveste og høyeste verdi på den sorterte listen. I usorterte lister må søkeverdien samsvare nøyaktig med noe. Ellers returnerer funksjonen #N/A. Du vil angi nummeret på en matrett på menyen i celle A1, og navnet på retten skal umiddelbart bli vist som tekst i nabocellen (B1). Tilordningen fra nummer til navn ligger i A4:AZ5-matrisen. Merk: AZ representerer kolonne nummer 52. A4 inneholder 52, A5 inneholder navnet "Vegetable Soup," og så videre, for 52 menyvalg. Angi følgende formel i B1: =HLOOKUP(A1, A4:AZ5, 2) Når du har angitt et tall i A1, viser B1 den tilhørende teksten i den andre raden i referansen A4:AZ5. Hvis du angir et nummer som ikke finnes, blir teksten for neste nummer vist. Hvis du vil at et nummer som ikke finnes, skal generere en feilmelding i stedet, skriver du FALSE som siste parameter i formelen. HOUR-funksjonen HOUR returnerer timen for en gitt klokkeslettverdi. Timen blir returnert som et heltall fra 0 til 23. HOUR(tall) tall er en klokkeslettverdi representert av et desimaltall som timen skal returneres for. =HOUR(NOW()) returnerer gjeldende time. =HOUR(C4) returnerer 17 hvis innholdet i C4 er 17:20:00. =HOUR(0.5) returnerer 12 fordi 0.5 tilsvarer 12/30/1899 12:00:00. Arbeide med regneark 139

HYPERLINK-funksjonen HYPERLINK åpner en hyperkobling når du klikker på cellen som inneholder hyperkoblingen. Hvis du bruker det valgfrie celltext-argumentet, finner formelen URLen slik at teksten eller tallet blir vist. Hvis du bruker den valgfrie celltext-parameteren, finner formelen URLen og viser deretter teksten eller nummeret. Tips: Du åpner en hyperkoblet celle fra tastaturet ved å trykke på F2 for å gå til redigeringsmodus. Flytt markøren foran hyperkoblingen, trykk på Skift+F10 og velg Åpne hyperkobling. HYPERLINK(url,celltext) url angir koblingsmålet. celltext (valgfritt) er teksten eller et tall som blir vist i cellen og blir returnert som resultat. Hvis celltext-argumentet ikke er angitt, blir URLen vist i celleteksten og returnert som resultat. =HYPERLINK("http://www.example.org") viser teksten http://www.example.org i cellen og utfører hyperkoblingen http://www.example.org når du klikker. =HYPERLINK("http://www.example.org","Klikk her") viser teksten Klikk her i cellen og utfører hyperkoblingen http://www.example.org når du klikker. =HYPERLINK("http://www.example.org",12345) viser tallet 12345 og åpner hyperkoblingen http://www.example.org når du klikker. =HYPERLINK($B4) der celle B4 inneholder http://www.example.org. Funksjonen legger til http://www.example.org i URLen til hyperkoblingscellen og returnerer samme tekst som brukes som formelresultat. =HYPERLINK("http://www.","Klikk på") & "example.org" viser teksten Klikk på example.org i cellen og åpner hyperkoblingen http://www.example.org når du klikker. =HYPERLINK("#Ark1!A1","Gå til toppen") viser teksten Gå til toppen og hopper til celle Ark1!A1 i dette dokumentet. =HYPERLINK("file:///C:/writer.odt#Spesifikasjon","Gå til forfatterens bokmerker") viser teksten Gå til forfatterens bokmerke. Deretter laster den inn det angitte tekstdokumentet og hopper til bokmerket Spesifikasjon. IF-funksjonen IF angir en logisk test som skal utføres. IF(test, verdi_hvis_sant, verdi_hvis_usant) test er en verdi eller et uttrykk som kan være TRUE eller FALSE. verdi_hvis_sant (valgfri) er verdien som returneres hvis den logiske testen er TRUE. 140 Docs

verdi_hvis_usant (valgfri) er verdien som returneres hvis den logiske testen er FALSE. I funksjonene i IBM Docs kan du utelate en parameter som er merket som valgfri, bare når det ikke følger noen parameter etter den. Hvis det for eksempel er en funksjon med fire parametere der de to siste parameterne er valgfrie, kan du utelate parameter 4 eller parameter 3 og 4, men du kan ikke utelate bare parameter 3. =IF(A1>5,100,"for liten") Hvis verdien A1 er høyere enn 5, blir verdien 100 angitt i den gjeldende cellen. Hvis ikke, blir teksten "for liten" (uten anførselstegn) angitt. Beslektet referanse: Logiske funksjoner på side 115 Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver logiske funksjon. INDEX-funksjonen INDEX returnerer innholdet av en celle, angitt av rad- og kolonnenummer og et valgfritt områdenavn. INDEX(referanse,rad,kolonne,område) referanse er en cellereferanse, som du angir enten direkte eller ved å angi et områdenavn. Hvis referansen består av flere områder, må du sette referansen eller områdenavnet i parenteser. rad (valgfri) representerer radnummeret til referanseområdet som det skal returneres en verdi for. kolonne (valgfri) representerer kolonnenummeret til referanseområdet, som det skal returneres en verdi for. område (valgfri) representerer indeksen til underområdet hvis den refererer til et område med flere områder. =INDEX(A1:B6,1,1) returnerer verdien på begynnelsen av A1:B6-området. INDIRECT-funksjonen INDIRECT returnerer referansen som er angitt med en tekststreng. Bruk denne funksjonen hvis du vil at en formel alltid skal referere til en bestemt celleadresse, uavhengig av celles innhold etter at rader eller celler er flyttet eller slettet. Du kan også bruke denne funksjonen for å returnere området til en tilsvarende streng. INDIRECT(ref,ref_stil) ref er et obligatorisk argument som er en referanse til et område. ref_stil (valgfritt) bestemmer om ref er i A1-stil (kolonner navngis med bokstaver og rader med tall) eller R1C1-stil (både kolonner og rader navngis med tall). Hvis ref_stil er Sann (True) eller mangler, er ref i A1-stil. Arbeide med regneark 141

=INDIRECT(A1) er lik 100 hvis celle A1 inneholder C108 som en referanse og celle C108 inneholder verdien 100. =SUM(INDIRECT("a1:" & ADDRESS(1,3))) summerer cellene i området fra A1 og til cellen. Celleadressen er definert som rad 1 og kolonne 3. Derfor blir området A1:C1 summert. INT-funksjonen Runder av et tall nedover til nærmeste heltall. Negative tall rundes av nedover til heltallet som er mindre enn tallet. INT (tall) Denne funksjonen returnerer tall rundet av nedover til nærmeste heltall. =INT(5.7) returnerer 5. =INT(-1.3) returnerer -2. ISBLANK-funksjonen ISBLANK returnerer TRUE hvis referansen til en celle er tom. Denne funksjonen blir brukt for å avgjøre om innholdet i en celle er tomt. En celle som inneholder en formel, er ikke tom. Hvis det oppstår en feil, returnerer funksjonen en logisk eller numerisk verdi. ISBLANK(verdi) verdi er innholdet som skal testes. =ISBLANK(D2) returnerer FALSE. ISERR-funksjonen ISERR returnerer TRUE hvis verdien viser til en annen feilverdi enn #N/A. Du kan bruke denne funksjonen for å kontrollere feilverdier i celler. Hvis det oppstår en feil, returnerer funksjonen en logisk eller numerisk verdi. ISERR(verdi) verdi er en verdi eller et uttrykk der det utføres en test for å avgjøre om en annen feilverdi enn #N/A er til stede. =ISERR(C5) returnerer FALSE. 142 Docs

ISERROR-funksjonen ISERROR tester om cellene inneholder generelle feilverdier. ISERROR gjenkjenner #N/A-feilverdien. Hvis cellen det refereres til, inneholder feil som for eksempel #N/A, #DIV/0 eller #Err 522, returnerer den TRUE. ISERROR(verdi) verdi er en hvilken som helst verdi der det utføres en test for å avgjøre om det er en feilverdi. =ISERROR(C8) returnerer FALSE. ISEVEN-funksjonen ISEVEN returner TRUE hvis verdien er et partall eller FALSE hvis verdien er et oddetall. ISEVEN(verdi) verdi er verdien som skal kontrolleres. Hvis verdi ikke er et heltall, blir eventelle sifre etter desimaltegnet oversett. Fortegnet for verdi blir også oversett. Eksempler =ISEVEN(48) returnerer TRUE. =ISEVEN(33) returnerer FALSE. =ISEVEN(0) returnerer TRUE. =ISEVEN(-2.1) returnerer TRUE. =ISEVEN(3.999) returnerer FALSE. ISFORMULA-funksjonen ISFORMULA returnerer TRUE hvis en celle er en formelcelle. Hvis det oppstår en feil, returnerer funksjonen en logisk eller numerisk verdi. ISFORMULA(referanse) For å avgjøre om cellen inneholder en referanse, viser referanse viser referansen til en celle der det skal utføres en test. =ISFORMULA(C4) returnerer FALSE. Arbeide med regneark 143

ISLOGICAL-funksjonen ISLOGICAL returnerer TRUE hvis cellen inneholder et logisk tallformat. Funksjonen blir brukt for å se etter både TRUE- og FALSE-verdier i celler. Hvis det oppstår en feil, returnerer funksjonen en logisk eller numerisk verdi. ISLOGICAL(verdi) verdi er verdien som skal testes for å se om det er et logisk tallformat. =ISLOGICAL(D5) returnerer FALSE. ISNA-funksjonen ISNA returnerer TRUE hvis en celle inneholder feilverdien #N/A (verdien er ikke tilgjengelig). Hvis det oppstår en feil, returnerer funksjonen en logisk eller numerisk verdi. ISNA(verdi) verdi er verdien eller uttrykket som skal testes. =ISNA(D3) returnerer FALSE. ISNONTEXT-funksjonen ISNONTEXT tester om celleinnholdet er tekst eller tall, og returnerer FALSE hvis innholdet er tekst. Hvis det oppstår en feil, returnerer funksjonen en logisk eller numerisk verdi. ISNONTEXT(verdi) verdi er en verdi eller et uttrykk der det utføres en test for å avgjøre om det er en tekst eller tall eller en boolsk verdi. Eksempler =ISNONTEXT(D2) returnerer FALSE. =ISNONTEXT(D9) returnerer TRUE. ISNUMBER-funksjonen ISNUMBER returnerer TRUE hvis verdien refererer til et tall. Hvis det oppstår en feil, returnerer funksjonen en logisk eller numerisk verdi. 144 Docs

ISNUMBER(verdi) verdi er et uttrykk som skal testes for å avgjøre om det er et tall eller en tekst. =ISNUMBER(C3) returnerer TRUE. =ISNUMBER(C2) returnerer FALSE. ISODD-funksjonen ISODD returner TRUE hvis verdien er et oddetall eller FALSE hvis tallet er et partall. ISODD(verdi) verdi er verdien som skal kontrolleres. Hvis verdien ikke er et heltall, blir eventelle sifre etter desimaltegnet oversett. Fortegnet for verdi blir også oversett. =ISODD(33) returnerer TRUE. =ISODD(48) returnerer FALSE. =ISODD(3.999) returnerer TRUE. =ISODD(-3.1) returnerer TRUE. ISREF-funksjonen ISREF tester om innholdet i en eller flere celler er en referanse. Denne funksjonen verifiserer typen referanser i en celle eller et celleområde. Hvis det oppstår en feil, returnerer funksjonen en logisk eller numerisk verdi. ISREF(verdi) For å bestemme om det er en referanse, er verdi verdien som skal testes. =ISREF(C5) returnerer TRUE. ISTEXT-funksjonen ISTEXT returnerer TRUE hvis celleinnholdet refererer til tekst. Hvis det oppstår en feil, returnerer funksjonen en logisk eller numerisk verdi. Arbeide med regneark 145

ISTEXT(verdi) verdi er en verdi, et tall, en boolsk verdi eller en feilverdi som skal testes. =ISTEXT(D9) returnerer TRUE. =ISTEXT(C3) returnerer FALSE. LARGE-funksjonen LARGE returnerer den nte største verdien fra et sett med verdier. LARGE(matrise,nte_posisjon) matrise er celleområdet med verdisettet. nte_posisjon er rangeringen av verdien. =LARGE(A1:C50,2) gir den nest høyeste verdien i A1:C50. LEFT-funksjonen LEFT returnerer det første tegnet eller de første tegnene i en tekststreng. LEFT (tekst, lengde) tekst er teksten der de første ufullstendige ordene bestemmes. lengde er et valgfritt argument som angir antall tegn i startteksten. Hvis denne parameteren ikke er definert, blir ett tegn returnert. LEFT("utdata",2) returnerer ut. LEN-funksjonen LEN returnerer lengden på en streng inkludert blanktegn. LEN (tekst) tekst er teksten som lengden skal bestemmes for. LEN("God ettermiddag") returnerer 15. LEN(12345,67) returnerer 8. 146 Docs

LENB-funksjonen LENB returnerer antall byte som brukes til å representere tegnene i en tekststreng. LENB(tekst) tekst er tekststrengen som antall byte skal bestemmes for. LENB er beregnet på språk som bruker dobbeltbytetegnsett (DBCS). LENB teller hvert dobbeltbytetegn som 2 når du har aktivert redigering av en språk som støtter DBCS, og deretter definert det som standardspråk. Ellers teller LENB hvert tegn som 1. LENB(" ") returns 4. LENB(12345.67) returns 8. LN-funksjonen LN returnerer den naturlige logaritmen basert på konstanten e for et tall. Konstanten e har tilnærmet verdi 2,71828182845904. LN (tall) tall er verdien som den naturlige logaritmen skal beregnes for. =LN(3) returnerer den naturlige logaritmen til 3 (omtrent 1,0986). =LN(EXP(321)) returnerer 321. LOG-funksjonen LOG returnerer logaritmen til et tall for det oppgitte grunntallet. LOG (tall,grunntall) tall er verdien som logaritmen skal beregnes for. grunntall (valgfritt) er grunntallet for beregning av logaritmen. =LOG(10,3) returnerer logaritmen med grunntall 3 for 10 (ca. 2,0959). =LOG(7^4,7) returnerer 4. LOG10-funksjonen LOG10 returnerer logaritmen med grunntall 10 for et tall. Arbeide med regneark 147

LOG10 (tall) Tall er det positive reelle tallet du vil ha logaritmen med grunntall 10 for. =LOG10(10) returnerer logaritmen med grunntall 10 for 10: 1. =LOG10(86) returnerer logaritmen med grunntall 10 for 86: 1.93449845. =LOG10(1E5) returnerer logaritmen med grunntall 10 for 1E5: 5. LOOKUP-funksjonen LOOKUP returnerer innholdet i en celle enten fra et område på en rad eller en kolonne eller fra en datatabell. Den tilordnede verdien (fra samme indeks) blir eventuelt returnert i en annen kolonne eller rad. Til forskjell fra VLOOKUP og HLOOKUP kan søke- og resultatvektoren være i ulike posisjoner, det vil si at de ikke trenger å være tilgrensende. Det er også slik at søkevektoren for LOOKUP må sorteres, ellers returnerer ikke søket anvendelige resultater. Søket støtter regulære uttrykk. Etter at du har skrevet inn tekst, kan du skrive all* for å søke etter den første forekomsten av all etterfulgt av et hvilket som helst tegn. LOOKUP(søkekriterium, søkevektor, resultatvektor) søkekriterium er verdien det skal søkes etter, enten angitt direkte eller som en referanse. søkevektor er området på en rad eller en kolonne det skal søkes i. resultatvektor er et annet område på en rad eller en kolonne som resultatet av funksjonen blir tatt fra. Resultatet er cellen for resultatvektoren med samme indeks som forekomsten som ble funnet i søkevektoren. =LOOKUP(A1,D1:D100,F1:F100) søker etter tilsvarende celler i området D1:D100 for tallene du har skrevet inn i celle A1. For forekomsten som blir funnet, blir indeksen bestemt, for eksempel den tolvte cellen i dette området. Deretter blir innholdet i den tolvte cellen returnert som verdi for funksjonen i resultatvektoren. LOWER-funksjonen LOWER konverterer alle store bokstaver i en tekststreng til små bokstaver. LOWER(tekst) tekst er teksten som skal konverteres. 148 Docs

=LOWER("EKSEMPEL") returnerer eksempel. MATCH-funksjonen MATCH returnerer den relative posisjonen til et element i en matrise som samsvarer med en angitt verdi. Funksjonen returnerer posisjonen til verdien som blir funnet i søkematrise (se nedenfor), som et tall. MATCH(søkekriterium,søkematrise,type) søkekriterium er verdien det skal søkes etter i matrisen med en enkelt rad eller kolonne. søkematrise er referansen det blir søkt i. En søkematrise kan være en enkelt rad eller kolonne, eller en del av en enkelt rad eller kolonne. type kan ha verdiene 1, 0 eller -1. 1 Hvis type er lik 1, eller hvis dette valgfrie argumentet ikke er angitt, blir det antatt at den første kolonnen i søkematrisen er sortert i stigende rekkefølge. Den siste verdien som er mindre enn eller lik søkekriteriet blir returnert. Dette resultatet gjelder selv når søkematrisen ikke er sortert. 0 Hvis type er lik 0, blir det bare funnet nøyaktig samsvar. Hvis søkekriteriet blir funnet mer enn en gang, returnerer funksjonen det første som blir funnet. Det er bare når type er lik 0 du kan søke etter regulære uttrykk. -1 Hvis type er lik -1, antas det at kolonnen er sortert i synkende rekkefølge. Den første verdien som er større enn eller lik søkekriteriet blir returnert. Resultatene fra verdiene 1 og -1 samsvarer med verdiene for de samme funksjonene i Microsoft Excel. =MATCH(200,D1:D100) søker i området D1:D100, som er sortert etter kolonne D, etter verdien 200. Så snart denne verdien blir funnet, returneres tallet på raden der den ble funnet. Hvis det blir funnet en høyere verdi under søket i kolonnen, returneres tallet for den foregående raden. MAX-funksjonen MAX returnerer maksimumsverdien i en argumentliste. MAX returnerer 0 hvis det ikke ble funnet noen numerisk verdi eller feil i celleområdene som ble sendt som cellereferanser. Tekstceller overses av MAX(). Funksjonen MAXA() returnerer 0 hvis det ikke ble funnet noen verdi (numerisk eller tekst) eller feil. Hvis det sendes et litteralstrengargument til MAX(), for eksempel MAX("streng"), gir det en feil. MAX(tall1, tall2,...tall30) tall1, tall2 og så videre opp til tall30 er numeriske verdier eller områder. Arbeide med regneark 149

=MAX(A1,A2,A3,50,100,200) returnerer den største verdien fra listen. =MAX(A1:B100) returnerer den største verdien fra listen. MEDIAN-funksjonen MEDIAN returnerer medianverdien (middelverdien) i en liste. MEDIAN(tall 1,tall 2,...tall 255.) MEDIAN rangerer tallene logisk (laveste til høyeste). Hvis det blir angitt et oddetall med verdier, returnerer MEDIAN middelverdien. Hvis det blir angitt et partall med verdier, returnerer MEDIAN det aritmetiske gjennomsnittet av de to middelverdiene. =MEDIAN(5,12,65,82,9) returnerer 12. =MEDIAN(5,12,65,82,9,78) returnerer 38.50. MID-funksjonen Returnerer den angitte delen av et strenguttrykk : MID( Tekst T,Heltall Start,Heltall Lengde) Returverdi: Tekst Parametere: Tekst: Et strenguttrykk som du vil endre. Start: Numerisk uttrykk som angir tegnposisjonen i strengen der den delen av strengen du vil returnere, starter. Lengde: Numerisk uttrykk som returnerer det antall tegn du vil returnere. Semantikk Returnerer tegnene fra T, fra tegnposisjonen Start, i opptil Lengde tegn. For heltallkonverteringer, Start=INT(Start) og Lengde=INT(Lengde). Hvis det er minst Lengde tegn som begynner ved Start, returnerer den så mange tegn som den kan fra Start. Hvis Start > LEN(T), returnerer den den tomme strengen (""). Hvis Start < 0, returnerer det en feil. Hvis Start >=0, og Lengde=0, returnerer den den tomme strengen. Merk: MID(T,1,Length) produserer samme resultat som LEFT(T,Lengde). 150 Docs

=MID("output",4,3) returnerer put. MIN-funksjonen MIN returnerer minimumsverdien i en argumentliste. MIN returnerer 0 hvis det ikke blir funnet noen numerisk verdi eller feil i celleområdene som ble sendt som cellereferanser. Tekstceller overses av MIN(). Funksjonen MINA() returnerer 0 hvis det ikke ble funnet noen verdi (numerisk eller tekst) eller feil. Hvis det sendes et litteralstrengargument til MIN(), for eksempel MIN("streng"), gir det en feil. MIN(tall1, tall2,...tall30) =MIN(A1:B100) returnerer den minste verdien fra listen. MINUTE-funksjonen MINUTE beregner minuttet for en intern klokkeslettverdi. Minuttet blir returnert som et tall mellom 0 og 59. MINUTE(tall) tall er en klokkeslettverdi representert av et desimaltall som minuttet skal returneres for. =MINUTE(NOW()) returnerer gjeldende minutt. =MINUTE(C4) returnerer 20 hvis innholdet i C4 er 17:20:00. =MINUTE(0,01388889) returnerer 20 fordi det er det samme som =MINUTE(20/(24*60)) og tilsvarer 30.12.1899 00:20:00. MMULT-funksjonen MMULT beregner matriseproduktet for to matriser. Antall kolonner for den første matrisen må samsvare med antall rader for den andre matrisen. Den kvadratiske matrisen har likt antall rader og kolonner. MMULT (matrise1,matrise2) matrise1 som det første argumentet representerer den første matrisen med et bestemt antall kolonner. matrise2 som andre argument representerer den andre matrisen med samme antall rader som antall kolonner i den første matrisen. Arbeide med regneark 151

Velg MMULT-funksjonen. Velg første matrise, legg til et komma etter områdeverdiene som blir lagt til i formelen, og velg deretter andre matrise. Trykk på Enter. Utdatamatrisen blir vist i det første valgte området. Beslektet referanse: Matrisefunksjoner på side 112 Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver matrisefunksjon. Innebygde matrisekonstanter i formler på side 112 IBM Docs støtter innebygde matrisekonstanter i formler. Betingede matriseberegninger på side 113 En betinget matriseberegning er en matriseformel som omfatter funksjonen IF(). MOD-funksjonen MOD returnerer resten når et heltall er dividert med et annet heltall. MOD (tall,tall) For heltallsargumenter returnerer denne funksjonen dividend modulo divisor, som er resten når tall i den første posisjonen, dividenden, divideres med tall i den andre posisjonen, divisoren. Denne funksjonen implementeres som dividend - divisor * INT(dividend/divisor), og formelen gir resultatet hvis argumentene ikke er heltall. =MOD(22,3) returnerer 1, resten når 22 divideres med 3. =MOD(11.25,2.5) returnerer 1.25. MODE-funksjonen MODE returnerer den vanligste verdien i et datasett. Hvis flere verdier har samme frekvens, returneres den minste verdien. Det oppstår en feil hvis ingen verdier forekommer to ganger. MODE (tall 1,tall 2,...tall 30) tall 1, tall 2,...tall 30 er numeriske verdier eller verdiområder. Gitt datatabell A1:A11 slik: Tabell 29. på MODE-funksjonen A 1 12 2 8 3 24 152 Docs

Tabell 29. på MODE-funksjonen (fortsettelse) A 4 11 5 5 6 20 7 16 8 9 9 7 10 16 11 33 =MODE(A1:A11) returnerer 16 fordi denne verdien forekommer to ganger i datatabellen. MONTH-funksjonen MONTH returnerer måneden for den gitte datoverdien. Måneden returneres som et tall mellom 1 og 12. MONTH(tall) tall, som klokkeslettverdi, er et desimal som måneden skal returneres for. =MONTH(1) returnerer 12 fordi tidsverdien 1 tilsvarer 31.12.1899. Merk: Målet er at IBM Docs skal være så nøyaktig og så kompatibel med Microsoft Excel som mulig. Derfor er det, bortsett fra datoene 31.1.1900, 31.12.1899 og 30.12.1899, eller de numeriske verdiene 32, 1 og 0, ingen forskjell mellom de to applikasjonene. N-funksjonen N returnerer tallet 1 hvis parameteren er TRUE. N returnerer parameteren hvis parameteren er et tall. N returnerer tallet 0 for andre parametere. Hvis det oppstår en feil, returnerer funksjonen en logisk eller numerisk verdi. N(verdi) verdi er parameteren som skal konverteres til et tall. =N(TRUE) returnerer 1. =N(FALSE) returnerer 0. =N(100) returnerer 100. Arbeide med regneark 153

=N("abc") returnerer 0. NA-funksjonen NA returnerer feilverdien #N/A. NA() =NA() konverterer innholdet i cellen til #N/A. NETWORKDAYS-funksjonen NETWORKDAYS returnerer antall arbeidsdager mellom startdatoen og sluttdatoen. En liste med helligdager kan trekkes fra. NETWORKDAYS (startdato,sluttdato,helligdager) startdato er datoen som beregningen skal utføres fra. Hvis datoen er en arbeidsdag, blir den tatt med i beregningen. sluttdato er datoen som beregningen blir utført frem til. Hvis datoen er en arbeidsdag, blir den tatt med i beregningen. helligdager er en valgfri liste over fridager. Angi et celleområde der helligdagene står oppført enkeltvis. For å finne ut hvor mange arbeidsdager som faller mellom 12/15/2001 og 1/15/2002, bruker du startdatoen i C3 og sluttdatoen i D3. Cellene F3 til J3 inneholder følgende helligdager for jul og nyttår: "12/24/2001", "12/25/2001", "12/26/2001", "12/31/2001", "1/1/2002". Skriv =NETWORKDAYS(C3,D3,F3:J3) for å returnere 17 arbeidsdager. NOT-funksjonen NOT inverterer og returnerer den logiske verdien. NOT(logisk verdi) logisk verdi er en hvilken som helst verdi som skal reverseres. =NOT(A) A=TRUE returnerer A=FALSE. Beslektet referanse: Logiske funksjoner på side 115 Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver logiske funksjon. 154 Docs

NOW-funksjonen NOW returnerer datamaskinenes systemdato og -klokkeslett. Verdien blir oppdatert når du beregner dokumentet på nytt eller hver gang en celleverdi blir endret. NOW() =NOW()-A1 returnerer differansen mellom datoen i A1 og nå. Formater resultatet som et tall. ODD-funksjonen ODD runder av et positivt tall oppover og et negativt tall nedover til nærmeste heltall som er et oddetall. ODD(tall) Returnerer tall avrundet oppover til neste heltall som er et oddetall, bort fra null. =ODD(1.2) returnerer 3. =ODD(1) returnerer 1. =ODD(0) returnerer 1. =ODD(-3.1) returnerer -5. OFFSET-funksjonen OFFSET returnerer verdien til en celle som har en plassering som er forskjøvet med et bestemt antall rader og kolonner. OFFSET(referanse,rader,kolonner,høydet, bredde) referanse er cellen som funksjonen søker etter den nye referansen fra. rader er antall celler som referansen ble rettet opp (negativ verdi) eller ned med. kolonner er antall kolonner som referansen ble rettet til venstre (negativ verdi) eller til høyre med. høyde (valgfritt) er den loddrette høyden for et område som starter ved den nye referanseposisjonen. bredde (valgfritt) er den vannrette høyden for et område som starter ved den nye referanseposisjonen. =OFFSET(A1,2,2) returnerer verdie i celle C3 (A1 flyttet med to rader ned og to kolonner til høyre). Hvis C3 inneholder verdien 100, returnerer denne funksjonen verdien 100. Arbeide med regneark 155

=SUM(OFFSET(A1,2,2,5,6)) bestemmer det totale området som starter i celle C3. Dette området har en høyde på fem rader og en bredde på seks kolonner (område=c3:h7). OR-funksjonen OR returnerer TRUE hvis minst ett argument er TRUE. Denne funksjonen returnerer verdien FALSE bare når alle argumentene har den logiske verdien FALSE. OR-argumentene er enten selv logiske uttrykk (TRUE, 1<5, 2+3=7, B8<10) som returnerer logiske verdier, eller matriser (A1:C3) som inneholder logiske verdier. Merk: Når en funksjon forventer en enkelt verdi og du angir et celleområde, brukes verdien fra samme kolonne eller rad som formelen. Hvis angitt område ligger utenfor den gjeldende kolonnen eller raden for formelen, returnerer funksjonen feilverdien #VALUE!. OR(logisk verdi, logisk verdi 2,...logisk verdi 30) logisk verdi 1, logisk verdi 2,...logisk verdi 30 er betingelser som skal kontrolleres. Alle betingelser kan være enten TRUE eller FALSE. Hvis et område angis som et argument, bruker funksjonen verdien fra området, som finnes i gjeldende kolonne eller rad. De logiske verdiene i oppføringene 12<11, 13>22 og 45=45 skal kontrolleres. =OR(12<11,13>22,45=45) returnerer TRUE. =OR(FALSE,TRUE) returnerer TRUE. Beslektet referanse: Logiske funksjoner på side 115 Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver logiske funksjon. PI-funksjonen PI returnerer 3,14159265358979, verdien til den matematiske konstanten PI med 14 desimaler. PI() =PI() returnerer 3.14159265358979. POWER-funksjonen POWER returnerer et tall opphøyd i en potens. 156 Docs

POWER(grunntall, potens) POWER returnerer grunntall opphøyd i potensen til potens. Du kan oppnå samme resultat ved å bruke eksponentieringsoperatoren ^: Grunntall^Potens =POWER(4,3) returnerer 64, som er 4 opphøyd i potensen 3. =4^3 returnerer også 4 opphøyd i potensen 3. PRODUCT-funksjonen PRODUCT multipliserer alle tallene gitt som argumenter og returnerer produktet. PRODUCT(tall1, tall2,...tall30) tall1 til tall30 er opptil 30 argumenter som produktet skal beregnes for. PRODUCT returnerer tall1 * tall2 * tall3 *... =PRODUCT(2,3,4) returnerer 24. PROPER-funksjonen PROPER bruker stor forbokstav i alle ord i en tekststreng. PROPER (tekst) tekst refererer til teksten som skal konverteres. PROPER("ibm software lab") returnerer Ibm Software Lab. RADIANS-funksjonen RADIANS konverterer grader til radianer. RADIANS (vinkel) Vinkel er en vinkel i antall grader som du vil konvertere. =RADIANS(270) returnerer 270 grader som radianer: 4,71238898, eller 3π/2 radianer. Arbeide med regneark 157

RAND-funksjonen RAND returnerer et tilfeldig tall mellom 0 og 1. RAND() Denne funksjonen gir et nytt tilfeldig tall hver gang applikasjonen beregner den på nytt. =RAND() returnerer et tilfeldig tall mellom 0 og 1. RANDBETWEEN-funksjonen RANDBETWEEN returnerer et tilfeldig heltall innenfor et angitt område. RANDBETWEEN(bunn, topp) Returnerer et tilfeldig heltall mellom heltallene bunn og topp, der begge verdiene er inkludert. Denne funksjonen gir et nytt tilfeldig tall hver gang IBM Docs beregner den på nytt. Trykk på skifttasten+ctrl+f9 hvis du vil beregne på nytt manuelt i IBM Docs. =RANDBETWEEN(20,30) returnerer et heltall mellom 20-30. RANK-funksjonen RANK returnerer rangeringen til et tall i et utvalg. RANK (tall, ref, rekkefølge) tall er verdien som rangeringen skal bestemmes for. ref er datamatrisen eller -området i utvalget. rekkefølge (valgfritt) er sekvensrekkefølgen. Rekkefølge = 0 betyr synkende fra det siste elementet i matrisen til det første (dette er standardverdien). Rekkefølge = 1 betyr stigende fra det første elementet i området til det siste. =RANK(A10,A1:A50) returnerer rangeringen av verdien i A10 i verdiområdet A1:A50. Hvis tall ikke finnes i området, blir det vist en feilmelding. REPLACE-funksjonen REPLACE erstatter deler av en tekststreng med en annen tekststreng. Du kan bruke denne funksjonen for å erstatte både tegn og tall, som automatisk konverteres til tekst. Resultatet av funksjonen blir alltid vist som tekst. 158 Docs

All tekst som inneholder tall, må settes i doble anførselstegn hvis du ikke vil at den skal tolkes som et tall. REPLACE(tekst, posisjon, lengde, ny tekst) tekst er teksten der en del skal erstattes. posisjon er posisjonen i teksten der erstatningen begynner. lengde er antall tegn i en tekst som skal erstattes. ny tekst er teksten som erstatter tekst. =REPLACE("1234567",1,1,"444") returnerer "444234567". Et tegn i posisjon 1 blir erstattet fullstendig av ny tekst. REPT-funksjonen REPT gjentar en tegnstreng etter gitt antall eksemplarer. Resultatet kan være på maksimalt 255 tegn. REPT (tekst, antall) tekst er teksten som skal gjentas. antall er antall gjentakelser. REPT("God morgen", 2) returnerer God morgengod morgen. RIGHT-funksjonen RIGHT definerer det siste tegnet eller de siste tegnene i en tekststreng. RIGHT (tekst, tall) tekst er teksten som den siste delen skal bestemmes for. tall (valgfritt) er antall tegn fra den siste delen av teksten. RIGHT("Hui",2) returnerer ui. RIGHTB-funksjonen I språk som bruker dobbeltbytetegnsett, returnerer RIGHTB det angitte antall byte på slutten av en tekststreng. RIGHTB (tekst, tall) tekst er teksten som siste del skal returneres av, angitt av tall. tall (valgfritt) er antall tegn (byte) som skal returneres fra den siste delen av teksten. Arbeide med regneark 159

RIGHTB teller tegnsetting og mellomrom som tegn. Hvis den første byten i den returnerte teksten er den siste halvdelen av et dobbeltbytetegn, erstatter RIGHTB det ufullstendige tegnet med et mellomrom. RIGHTB("Enkeltbyte",4) returnerer byte. ROMAN-funksjonen ROMAN konverterer et vanlig tall til romertall, som tekst. ROMAN (tall, form) Tall er det vanlige tallett du vil konvertere. form er et tall som angir typen romertall du ønsker. =ROMAN(499,0) returnerer klassisk romertallstil for 499;CDXCIX. =ROMAN(499,1) returnerer LDVLIV. =ROMAN(499,2) returnerer XDIX. =ROMAN(499,3) returnerer VDIV. ROUND-funksjonen ROUND runder av et tall til et antall desimaler. Denne funksjonen runder av til nærmeste tall. Se ROUNDDOWN og ROUNDUP for alternativer. ROUND(tall, antall) Returnerer tall avrundet til antall desimaler. Hvis antall er utelatt eller null, runder funksjonen av til nærmeste heltall. Hvis antall er negativt, runder funksjonen av nedover til nærmeste 10, 100, 1000, osv. =ROUND(2.348,2) returnerer 2.35. =ROUND(-32.4834,3) returnerer -32.483. Du kan endre celleformatet for å se alle desimalene. =ROUND(2.348,0) returnerer 2. =ROUND(2.5) returnerer 3. =ROUND(987.65,-2) returnerer 1000. 160 Docs

ROUNDDOWN-funksjonen ROUNDDOWN runder av et tall nedover mot null med en bestemt presisjon. Se ROUNDUP og ROUND for alternativer. ROUNDDOWN(tall, antall) Returnerer tall rundet av nedover (mot null) til antall desimaler. Hvis Antall er utelatt eller null, runder funksjonen av nedover til et heltall. Hvis antall er negativt, runder funksjonen av nedover til neste 10, 100, 1000, osv. =ROUNDDOWN(1.234,2) returnerer 1.23. =ROUNDDOWN(45.67,0) returnerer 45. =ROUNDDOWN(-45.67) returnerer -45. =ROUNDDOWN(987.65,-2) returnerer 900. ROUNDUP-funksjonen ROUNDUP runder av et tall oppover bort fra null med en bestemt presisjon. Se ROUNDDOWN og ROUND for alternativer. ROUNDUP (tall, antall) Returnerer tall rundet av oppover (bort fra null) til antall desimaler. Hvis Antall er utelatt eller null, runder funksjonen av oppover til et heltall. Hvis antall er negativt, runder funksjonen av oppover til neste 10, 100, 1000, osv. =ROUNDUP(1.1111,2) returnerer 1.12. =ROUNDUP(1.2345,1) returnerer 1.3. =ROUNDUP(45.67,0) returnerer 46. =ROUNDUP(-45.67) returnerer 46. =ROUNDUP(987.65,-2) returnerer 1000. ROW-funksjonen ROW returnerer radnummeret for en cellereferanse. ROW Hvis en referanse er til en celle, returnerer ROW-funksjonen radnummeret for cellen. Arbeide med regneark 161

ROW(referanse) referanse er en celle, et område eller navnet på et område. Hvis du ikke angir en referanse, blir radnummeret til cellen som inneholder formelen, funnet. Referansen til den gjeldende cellen blir satt automatisk. =ROW(B3) returnerer 3 fordi referansen viser til den tredje raden i tabellen. {=ROW(D5:D8)} returnerer en matrise med en kolonne (5,6,7,8) fordi den angitte referansen inneholder radene 5 til 8. =ROW(D5:D8) returnerer 5. {=ROW(A1:E1)} og =ROW(A1:E1) returnerer begge 1 =ROW() returnerer 3 hvis formelen ble angitt i rad 3. ROWS-funksjonen ROWS returnerer antall rader i en referanse eller matrise. ROWS(matrise) matrise er det refererte eller navngitte området der totalt antall rader skal bestemmes. =Rows(B5) returnerer 1 fordi en celle bare inneholder en enkelt rad. =ROWS(A10:B12) returnerer 3. =ROWS(Rabbit) returnerer 2 hvis området (C1:D3) har navnet Rabbit. SEARCH-funksjonen SEARCH returnerer posisjonen til et tekstsegment i en tegnstreng. Du kan velge å angi hvor søket skal starte. Søketeksten kan være et tall eller en hvilken som helst tegnsekvens. Det skilles ikke mellom store og små bokstaver. SEARCH(søketekst, tekst, posisjon) søketekst er teksten det skal søkes etter. søketekst-argumentet kan inneholde jokertegn. For å representere ett vilkårlig tegn bruker du spørsmålstegn (?) i teksten som angir betingelsen. For å representere et vilkårlig antall fortløpende tegn bruker du stjerne (*). Bruk for eksempel B* til å finne alle oppføringer som begynner med B, og B??? for å finne alle oppføringer som begynner med B og inneholder tre andre tegn. Hvis du vil søke etter et spørsmålstegn eller en stjerne, bruker du tilde (~) foran? eller *. tekst er teksten det skal søkes i. 162 Docs

posisjon (valgfri) viser hvor i teksten søket skal begynne. =SEARCH(54,998877665544) returnerer 10. SECOND-funksjonen SECOND returnerer sekundet for en gitt klokkeslettverdi. Sekundet blir returnert som et heltall mellom 0 og 59. SECOND(tall) tall er en klokkeslettverdi representert av et desimaltall som sekundet skal returneres for. =SECOND(NOW()) returnerer gjeldende sekund. =SECOND(C4)) returnerer 17 hvis innholdet i C4 er 17:20:17. =SECOND(0.00019676)) returnerer 17 fordi tidsverdien er den samme som =SECOND(17/(24*60*60)) og tilsvarer 12/30/1899 00:00:17. SHEET-funksjonen SHEET returnerer arknummeret til en referanse eller en streng som representerer et arknavn. Hvis du ikke angir noen parametere, er resultatet arknummeret til regnearket som inneholder formelen. SHEET(referanse) referanse er valgfri og er referansen til en celle, et område eller en arknavnstreng. =SHEET(Ark2!A1) returnerer 2 hvis Ark2 er det andre arket i regnearkdokumentet. SIN-funksjonen SIN returnerer sinus for den gitte vinkelen. SIN (tall) Denne funksjonen returnerer sinus for den gitte vinkelen. =SIN(PI()) returnerer 0, omtrent (pi radianer). =SIN(PI()/2) returnerer 1 (pi/2 radianer). Arbeide med regneark 163

=SIN(RADIANS(30)) returnerer 0,5 (pi/2 radianer). Sinus til 30 grader er 0,5. SINH-funksjonen SINH returnerer hyperbolsk sinus av et tall. SINH (tall) Denne funksjonen returnerer hyperbolsk sinus av et tall. =SINH(1) returnerer 1,175201194. =SINH(-1) returnerer -1,175201194. =2,868*SINH(0,0342*1,03) returnerer 0,101049063. Sannsynligheten for å få et resultat på mindre enn 1,03 sekunder er 0,101049063. SMALL-funksjonen SMALL returnerer den nte minste verdien fra et sett med verdier. SMALL(matrise,nte_posisjon) matrise er celleområdet med verdisettet. nte_posisjon er rangeringen av verdien. =SMALL(A1:C50,2) gir den nest laveste verdien i A1:C50. SQRT-funksjonen SQRT returnerer den positive kvadratroten til et tall. SQRT (tall) Returnerer den positive kvadratroten av tall. =SQRT(16) returnerer 4. =SQRT(-16) returnerer en feil for ugyldig argument. STDEV-funksjonen STDEV beregner standardavviket basert på et utvalg. STDEV(tall1, tall2,...tall30) 164 Docs

tall1, tall2,...tall30 er numeriske verdier eller områder som representerer et utvalg basert på en hel populasjon. =STDEV(A1:A50) returnerer det estimerte standardavviket basert på de refererte dataene. STDEVP-funksjonen STDEVP beregner standardavviket basert på hele populasjonen. STDEVP(tall1, tall2,...tall30) tall1, tall2,...tall30 er numeriske verdier eller områder som representerer et utvalg basert på en hel populasjon. =STDEVP(A1:A50) returnerer et standardavvik for de refererte dataene. SUBSTITUTE-funksjonen SUBSTITUTE erstatter gammel tekst med ny tekst i en streng. SUBSTITUTE (tekst,gammel,ny,hvilken) tekst er teksten der tekstsegmentene skal utveksles. gammel er tekstsegmentet som skal erstattes (en rekke ganger). ny er teksten som skal erstatte tekstsegmentet. hvilken er et valgfritt argument som viser hvor mange forekomster av søketeksten som skal erstattes. Hvis denne parameteren mangler, blir søketeksten erstattet gjennom hele. SUBSTITUTE("123123123","3","abc") returnerer 12abc12abc12abc. SUBSTITUTE("123123123","3","abc",2) returnerer 12312abc123. SUBTOTAL-funksjonen SUBTOTAL beregner delsummer. Hvis et område allerede inneholder delsummer, blir ikke disse brukt i videre beregninger. SUBTOTAL (funksjon, område) funksjon er et tall som står for en av funksjonene i følgende tabell: Tabell 30. Funksjonsindekser og tilsvarende funksjoner Funksjonsindeks Funksjon 1 AVERAGE Arbeide med regneark 165

Tabell 30. Funksjonsindekser og tilsvarende funksjoner (fortsettelse) Funksjonsindeks Funksjon 2 COUNT 3 COUNTA 4 MAX 5 MIN 6 PRODUCT 7 STDEV 8 STDEVP 9 SUM 10 VAR 11 VARP område er området der cellene skal tas med. SUM-funksjonen SUM legger til tallene i et område med celler. SUM(tall1, tall2,...tall30) tall 1 til tall 30 er opptil 30 argumenter som summen skal beregnes for. Hvis du angir tallene 2, 3 og 4 i tekstboksene for Tall 1, 2 og 3, blir 9 returnert som resultat. =SUM(A1,A3,B5) beregner summen av de tre cellene. =SUM (A1:E10) beregner summen av alle cellene i området A1 til E10. Betingelser koblet med AND, kan brukes sammen men funksjonen SUM() på følgende måte: antagelse: Du har angitt fakturaer i en tabell. Kolonne A inneholder datoverdien for fakturaen, og kolonne B inneholder beløpet. Du ønsker å finne en formel som du kan bruke for å returnere summen av alle beløpene bare for en bestemt måned. La oss si at du for eksempel bare ønsker å returnere beløpet for perioden >=2008-01-01 til <2008-02-01. Området med datoverdier dekker cellene A1:A40, og området som inneholder beløpene som skal summeres, er i cellene B1:B40. C1 inneholder startdatoen, 2008-01-01, for fakturaene som skal tas med, og C2 datoen, 2008-02-01, som ikke lenger skal tas med. Angi følgende formel som en matriseformel: =SUM((A1:A40>=C1)*(A1:A40<C2)*B1:B40) For å angi dette som en matriseformel må du trykke på Skift+Ctrl+Enter i stedet for bare å trykke på Enter-tasten for å lukke formelen. Formelen vil da bli vist på formellinjen i klammeparenteser. 166 Docs

{=SUM((A1:A40>=C1)*(A1:A40<C2)*B1:B40)} Formelen er basert på sammenlikningsresultater av 1 hvis kriteriet oppfylles, og 0 hvis det ikke oppfylles. De enkelte sammenligningsresultatene vil bli behandlet som en matrise og brukt i matrisemultiplikasjon, og deretter blir enkeltverdiene summert for å gi resultatmatrisen. SUMIF-funksjonen SUMIF legger til celler angitt av bestemte kriterier. Denne funksjonen blir brukt for å bla gjennom et område når du søker etter en bestemt verdi. SUMIF(område, kriterium, sumområde) område er området som kriteriene skal brukes på. kriterier er cellen der søkekriteriene blir vist, eller selve søkekriteriene. Hvis et kriterium er skrevet inn i formelen, må det stå i doble anførselstegn. Kriteriet kan også inneholde jokertegn. For å representere ett vilkårlig tegn bruker du? (spørsmålstegn) i teksten som angir betingelsen. For å representere et vilkårlig antall fortløpende tegn bruker du * (stjerne). Bruk for eksempel B* til å finne alle oppføringer som begynner med B, og B??? for å finne alle oppføringer som begynner med B og inneholder tre andre tegn. Hvis du vil søke etter et spørsmålstegn eller en stjerne, bruker du ~ (tilde) foran? eller *. summeringsområde er området som verdiene summeres fra. Hvis denne parameteren ikke er angitt, blir verdiene i området summert. Hvis du skal summere bare negative tall: =SUMIF(A1:A10,"<0") =SUMIF(A1:A10,">0",B1:10) summerer verdier fra området B1:B10 bare hvis de tilsvarende verdiene i området A1:A10 er >0. Les om COUNTIF() hvis du vil se syntakseksempler som kan brukes sammen med SUMIF(). SUMPRODUCT-funksjonen SUMPRODUCT multipliserer tilsvarende elementer i de gitte matrisene, og returnerer summen av produktene. SUMPRODUCT (matrise1,matrise2,...matrise30) matrise1, matrise2,...matrise30 representerer matriser der tilsvarende elementer skal multipliseres. Argumentlisten må inneholde minst en matrise. Hvis bare en enkelt matrise er angitt, summeres alle matriseelementene. =SUMPRODUCT(A1:D1,A2:D2,A3:D3) returnerer 158 der Arbeide med regneark 167

Matrise A1:D1 er antall solgte enheter Matrise A2:D2 er pris per enhet Matrise A3:D3 er rabatten. I hver kolonne multipliserer SUMPRODUCT solgte enheter med pris med rabatt og legger deretter sammen de fire produktene. Tabell 31. SUMPRODUCT-eksempel A B C D 1 2 5 1 0 2 $5.00 $20.00 $100.00 $1.00 3.80.50 1.00.90 Beslektet referanse: Matrisefunksjoner på side 112 Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver matrisefunksjon. Innebygde matrisekonstanter i formler på side 112 IBM Docs støtter innebygde matrisekonstanter i formler. Betingede matriseberegninger på side 113 En betinget matriseberegning er en matriseformel som omfatter funksjonen IF(). T-funksjonen T konverterer et tall til en tom tekststreng. T(verdi) verdi er verdien som skal konverteres. En referanse kan også bli brukt som en parameter. Hvis den refererte cellen inkluderer et tall eller en formel som inneholder et numerisk resultat, er resultatet en tom streng. Merk: Hvis verdi er en streng, returnerer T den direkte. =T(12345) (hvis 12345 er formatert som et tall) returnerer en tom streng"". =T("12345") returnerer 12345. TEXT-funksjonen TEXT konverterer et tall til tekst i henhold til et gitt format. TEXT (verdi, formatkode) verdi er den numeriske verdien som skal konverteres. formatkode er teksten som definerer formatet. Bruk desimal- eller tusenskilletegn i henhold til språket angitt i celleformatet. 168 Docs

TIME-funksjonen TIME returnerer gjeldende klokkeslettverdi fra verdiene for timer, minutter og sekunder. Denne funksjonen kan brukes til å konvertere et klokkeslett basert på disse tre elementene til en desimalklokkeslettverdi. TIME(time, minutt, sekund) time er et heltall som representerer timen. minutt er et heltall som representerer minuttet. sekund er et heltall som representerer sekundet. =TIME("0,0,0") returnerer 00:00:00. =TIME("4,20,4") returnerer 04:20:04. TIMEVALUE-funksjonen TIMEVALUE returnerer det interne klokkeslettallet fra teksten som står i doble anførselstegn, og indikerer et mulig klokkeslettoppføringsformat. Det interne tallet som vises som en desimal, er resultatet av datosystemet som brukes i IBM Docs til å beregne datooppføringer. TIMEVALUE("tekst") tekst er et gyldig klokkeslettuttrykk og må angis i doble anførselstegn. =TIMEVALUE("24:00") returnerer 0. Hvis du bruker klokkeslettformatet TT:MM:SS, er verdien 00:00:00. TODAY-funksjonen TODAY returnerer gjeldende dato på datamaskinsystemet. Verdien blir oppdatert når du åpner dokumentet på nytt eller redigerer verdiene i dokumentet. TODAY() TODAY er en funksjon uten argumenter. =TODAY() returnerer gjeldende dato på datamaskinsystemet. TRIM-funksjonen TRIM fjerner mellomrom som står foran en streng, eller justerer celleinnholdet til venstre. Arbeide med regneark 169

TRIM (tekst) tekst refererer til tekst der foranstilte mellomrom blir fjernet, eller til cellen der innholdet skal venstrejusteres. TRIM(" hallo") returnerer "hallo". TRUE-funksjonen TRUE returnerer den logiske verdien TRUE. Funksjonen TRUE() krever ingen argumenter, og returnerer alltid den logiske verdien TRUE. TRUE() Hvis A=TRUE og B=FALSE, blir dette vist: =AND(A,B) returnerer FALSE. =OR(A,B) returnerer TRUE. =NOT(AND(A,B)) returnerer TRUE. Beslektet referanse: Logiske funksjoner på side 115 Bruk denne listen med funksjoner som en referanse for hver logiske funksjon. TRUNC-funksjonen TRUNC kutter av et tall ved å fjerne desimaler. TRUNC(tall, antall) Returnerer tall med opptil antall desimaler. Overskytende desimaler fjernes, uavhengig av fortegn. TRUNC(Tall; 0) returnerer samme resultater som INT(Tall) for positive tall, men runder av mot null for negative tall. =TRUNC(1.239,2) returnerer 1.23. Sifferet 9 fjernes. =TRUNC(-1.234999,3) returnerer -1.234. Alle 9-sifrene fjernes. TYPE-funksjonen TYPE returnerer typen verdi. Hvis det oppstår en feil, returnerer funksjonen en logisk eller numerisk verdi. 170 Docs

TYPE(verdi) verdi er en angitt verdi som datatypen skal fastsettes for. Verdi 1 = tall, verdi 2 = tekst, verdi 4 = boolsk verdi, verdi 8 = formel, verdi 16 = feilverdi. =TYPE(C2) returnerer 2. =TYPE(D9) returnerer 1. UPPER-funksjonen UPPER konverterer strengen angitt i tekstfeltet, til store bokstaver. UPPER(tekst) tekst er små bokstaver du vil konvertere til store bokstaver. =UPPER("God morgen") returnerer GOD MORGEN. VALUE-funksjonen VALUE konverterer en tekststreng til et tall. VALUE (tekst) tekst er teksten som skal konverteres til et tall. =VALUE("4321") returnerer 4321. Merk: Hvis tekststrengen ikke kan konverteres til et tall, returnerer VALUE #VALUE!. VLOOKUP-funksjonen VLOOKUP bruker et loddrett søk med referanse til tilgrensende celler. VLOOKUP kontrollerer om den første kolonnen i en matrise inneholder en bestemt verdi. Funksjonen returnerer deretter verdien til samme linje i en bestemt matrisekolonne navngitt av indeksen. VLOOKUP(søkekriterium, datatabell, indeks, sorteringsrekkefølge) søkekriterier er verdien du søker etter i den første kolonnen i matrisen. Søkekriteriet kan også inneholde jokertegn. For å representere ett vilkårlig tegn bruker du? (spørsmålstegn) i teksten som angir betingelsen. For å representere et vilkårlig antall fortløpende tegn bruker du * (stjerne). Bruk for eksempel B* Arbeide med regneark 171

til å finne alle oppføringer som begynner med B, og B??? for å finne alle oppføringer som begynner med B og inneholder tre andre tegn. Hvis du vil søke etter et spørsmålstegn eller en stjerne, bruker du ~ (tilde) foran? eller *. datatabell er referansen. indeks er nummeret på kolonnen i matrisen som inneholder verdien som skal returneres. Den første kolonnen har nummer 1. sorteringsrekkefølge er et valgfritt argument som viser om første kolonne i matrisen blir sortert i stigende rekkefølge. Angi den boolske verdien FALSE hvis første kolonne ikke er sortert i stigende rekkefølge. Det er mye raskere å søke i sorterte kolonner, og funksjonen returnerer alltid en verdi, som kan ligge mellom laveste og høyeste verdi på den sorterte listen. I usorterte lister må søkeverdien samsvare nøyaktig med noe. Ellers returnerer funksjonen meldingen #N/A. Du vil angi nummeret på en matrett på menyen i celle A1, og navnet på retten skal umiddelbart bli vist som tekst i nabocellen (B1). Tilordningen fra nummer til navn ligger i D1:E100-matrisen. D1 inneholder 100, E1 inneholder navnet "Vegetable Soup," og så videre, for 100 menyvalg. Tallene i kolonne D blir sortert i stigende rekkefølge, og du trenger dermed ikke å bruke det valgfrie argumentet sorteringsrekkefølge. Angi følgende formel i B1: =VLOOKUP(A1, D1:E100, 2) Når du har angitt et tall i A1, viser B1 den tilhørende teksten i den andre kolonnen i referansen D1:E100. Hvis du angir et nummer som ikke finnes, blir teksten for neste nummer vist. Hvis du vil at et nummer som ikke finnes, skal generere en feilmelding i stedet, skriver du FALSE som siste argument i formelen. VAR-funksjonen VAR beregner variansen basert på et utvalg. VAR (tall1, tall2,...tall30) tall 1, tall 2,...tall 30 er numeriske verdier eller verdiområder som representerer et utvalg basert på en hel populasjon. Merk: Hvis dataene representerer hele populasjonen, bruker du VARP til å beregne variansen. Logiske verdier (TRUE og FALSE) og tekst blir ignorert. Hvis logiske verdier og tekst ikke skal ignoreres, bruker du VARA til å beregne variansen. =VAR(A1:A50) VARA-funksjonen VARA beregner variansen basert på et utvalg. I tillegg til tall er tekst og logiske verdier som TRUE og FALSE inkludert. 172 Docs

VARA (verdi 1, verdi 2,... verdi 30) verdi 1, verdi 2,...verdi 30 er verdier eller verdiområder som representerer et utvalg av en hel populasjon. Verdiargumentene som inneholder TRUE evalueres som 1, og argumenter som inneholder tekst eller FALSE evalueres som 0 (null). Merk: Hvis dataene representerer hele populasjonen, bruker du VARPA til å beregne variansen. Hvis logiske verdier eller tekst ikke skal inkluderes, bruker du VAR i stedet. =VARA(A1:A50) VARP-funksjonen VARP beregner variansen basert på hele populasjonen. VARP (tall 1,tall 2,...tall 30) tall 1, tall 2,...tall 30 er numeriske verdier eller verdiområder som representerer en hel populasjon. Merk: Hvis dataene representerer et utvalg av hele populasjonen, bruker du VAR til å beregne variansen. Logiske verdier (TRUE og FALSE) og tekst blir ignorert. Hvis logiske verdier og tekst ikke skal ignoreres, bruker du VARPA til å beregne variansen. =VARP(A1:A50) VARPA-funksjonen VARPA beregner variansen basert på hele populasjonen. I tillegg til tall er tekst og logiske verdier som TRUE og FALSE inkludert. VARPA (verdi 1, verdi 2,... verdi 30) verdi 1, verdi 2,...verdi 30 er verdier eller verdiområder som representerer en hel populasjon. Verdiargumentene som inneholder TRUE evalueres som 1, og argumenter som inneholder tekst eller FALSE evalueres som 0 (null). Merk: Hvis dataene representerer et utvalg av hele populasjonen, bruker du VARA til å beregne variansen. Hvis logiske verdier eller tekst ikke skal inkluderes, bruker du VARP i stedet. =VARPA(A1:A50) Arbeide med regneark 173

WEEKDAY-funksjonen WEEKDAY returnerer ukedagen for den gitte datoverdien. Dagen blir returnert som et heltall mellom 1 og 7. Hvilken dag i uken nummereringen begynner på, avhenger av typen. WEEKDAY(tall,type) tall, som datoverdi, er et desimal som ukedagen blir returnert for som et heltall. type (valgfritt) bestemmer typen beregning. Hvis type=1, blir ukedagene talt fra søndag, som er standard selv om type-argumentet mangler. Tabell 32. Ukedager returneres i henhold til type-argumentet Type Heltall returnert (ukedag) 1 eller manger (standard) 1 (søndag) til 7 (lørdag) 2 1 (mandag) til 7 (søndag) 3 0 (mandag) til 6 (søndag) 11 1 (mandag) til 7 (søndag) 12 1 (tirsdag) til 7 (mandag) 13 1 (onsdag) til 7 (tirsdag) 14 1 (torsdag) til 7 (onsdag) 15 1 (fredag) til 7 (torsdag) 16 1 (lørdag) til 7 (fredag) 17 1 (søndag) til 7 (lørdag) WEEKDAY("6/14/2000") returnerer 4. type-argumentet mangler. Derfor bruker standardtellingen. Standardtellingen begynner med søndag som den første dagen. 14. juni 2000 var en onsdag, og derfor dag nummer 4. WEEKDAY("7/24/1996",1) returnerer 4. type-argumentet er 1, og søndag er derfor dag nummer 1. 24. juli 1996 var en onsdag og derfor dag nummer 4. WEEKDAY("7/24/1996",2) returnerer 3. type-argumentet er 2, og mandag er derfor dag nummer 1. 24. juli 1996 var en onsdag og derfor dag nummer 3. WEEKDAY(NOW()) returnerer nummeret på gjeldende dag. Hvis du vil ha en funksjon som viser om en dag i celle A1 er en arbeidsdag, bruker du funksjonene IF og WEEKDAY på denne måten: IF(WEEKDAY(A1,2)<6,"arbeidsdag","helg") WEEKNUM-funksjonen WEEKNUM beregner ukenummeret i året for den interne datoverdien. WEEKNUM (tall,modus) tall er det intern datonummeret. modus angir starten på uken og beregningstypen, 1 = søndag, 2 = mandag. 174 Docs

1. januar, 1995 var en søndag (modus-verdi 1). Både =WEEKNUM("1995-01-01",1) og =WEEKNUM("1995-01-01",2) returnerer 1 i IBM Docs. Selv når uken begynner på mandag, blir 1. januar (søndag) ansett for å tilhøre den første uken i året. WORKDAY-funksjonen WORKDAY returnerer et datonummer som kan formateres som en dato. Du kan da se datoen til en dag som er et bestemt antall arbeidsdager fra startdatoen. WORKDAY(startdato,dager,helligdager) startdato er datoen som beregningen skal utføres fra. Hvis startdatoen er en arbeidsdag, blir dagen tatt med i beregningen. dager er antall arbeidsdager. Dette argumentet har en positiv verdi for et resultat etter startdatoen, eller en negativ verdi for et resultat før startdatoen. helligdager er en liste over valgfrie dager som ikke er arbeidsdager. Angi et celleområde der helligdagene står oppført enkeltvis. For å returnere datoen som kommer 17 arbeidsdager etter 1. desember 2001, skriver du inn startdatoen "12/1/2001" i celle C3 og antall arbeidsdager i celle D3. Cellene F3 til J3 inneholder følgende helligdager for jul og nyttår: "12/24/2001", "12/25/2001", "12/26/2001", "12/31/2001", "1/1/2002". =WORKDAY(C3,D3,F3:J3) returnerer 12/28/2001. Formater det serielle datotallet som en dato. YEAR-funksjonen YEAR returnerer året som et tall i henhold til de interne beregningsreglene. YEAR(tall) tall viser den interne datoverdien som året skal returneres for. =YEAR(1) returnerer 1899 fordi 1 tilsvarer 31.12.1899. =YEAR(367) returnerer 1901 fordi 367 tilsvarer 1.1.1901. Merk: Målet er at IBM Docs skal være så nøyaktig og så kompatibel med Microsoft Excel som mulig. Derfor er det, fra og med 1.1.1900, eller med en numerisk verdi større enn 1, ingen forskjell mellom de to applikasjonene. Arbeide med regneark 175

Hurtigreferanse for regneark I dette emnet kan du lese om hvordan du utfører vanlige regnearkoppgaver. Tabell 33. Arbeide med celler, rader og kolonner Hvordan kan jeg... Gjør slik Slå sammen eller dele celler? Velg cellene eller cellen, og klikk på ikonet Bryte tekst i en celle? Legge til en hyperkobling i en celle? Skjule eller vise rader? Skjule eller vise kolonner? Sette inn rader over eller under? Sette inn kolonner før eller etter? Endre størrelsen på en rad eller kolonne? Slå sammen eller del celler. Velg teksten og kontroller at kommandoen Format > Bryt tekst er valgt. Klikk på cellen og skriv URLen du vil koble til fra cellen (for eksempel http://www.ibm.com). Trykk på Enter. Velg en rad eller flere tilstøtende rader. Hvis du vil skjule rader, klikker du på Format > Skjul rad. Hvis du vil vise rader som er skjult, velger du noen rader som inneholder de skjulte radene, og klikker på Format > Vis rad. Velg kolonnen du vil skjule, og klikk på Format > Skjul kolonne. Hvis du vil vise en kolonne som tidligere var skjult, velger du kolonnen etter den skjulte kolonnen og klikker på Format > Vis kolonne. Velg en rad eller flere tilgrensende rader og klikk på Sett inn > Rad over eller Rad under for å sette inn rader. Stilen for radene som settes inn, følger stilen til den nederste raden som er valgt. Velg en kolonne eller flere tilgrensende kolonner og klikk på Sett inn > Kolonne foran eller Kolonne bak for å sette inn kolonner. Stilen for kolonnene som settes inn, følger stilen til kolonnen lengst til høyre av kolonnene som er valgt. Dra i kantlinjen på rad- eller kolonneoverskriften. Tabell 34. Arbeide med data Hvordan kan jeg... Endre tallformat for valgte data? Gjør slik For valuta- eller prosentformater velger du cellen eller området og klikker på ikonet Formater som valuta eller Formater som prosent. For andre formater klikker du på Format > Tall og velger et format fra listen. Returnere valgte data til standard tallformat? Velg cellen eller området du vil endre tallformatet fra, og klikk på Format > Fjern formatering. 176 Docs

Tabell 34. Arbeide med data (fortsettelse) Hvordan kan jeg... Endre fremtidige tallformater for å rette seg etter et annet språk? Få tall til å bli ansett som tekst? Angi en formel i en celle? Angi en funksjon i en celle eller formel? Søke etter, redigere eller fjerne navngitte områder? Sortere rekkefølgen på data i et område? Filtrere data du ønsker? Kopiere og lime inn data? Klippe ut og lime inn data? Gjør slik Klikk på Fil > Angi språkmiljø og velg språkmiljøet du vil bruke. Skriv en apostrof (') foran tallet. Velg cellen og skriv et likhetstegn (=) og deretter formelen på formellinjen mens cellen er valgt. Klikk i en celle eller en formellinje, klikk på knappen Alle formler og velg en funksjon fra listen. Tips: Hvis du vil skrive inn en SUM- eller AVERAGE-funksjon raskt, velger du cellen, området eller kolonnen du vil bruke funksjonen på, og klikker på Sett inn > Funksjon. Klikk på Sett inn > Navngitt område > Administrer områder. Klikk på Data > Sorter og velg deretter Stigende eller Synkende. Klikk på Data > Hurtigfilter Velg cellen eller området du vil kopiere og trykk på Ctrl+C. Klikk på stedet der du vil lime inn dataene og trykk på Ctrl+V. Velg cellen eller området du vil klippe ut og trykk på Ctrl+X. Klikk på stedet der du vil lime inn dataene og trykk på Ctrl+V. Tabell 35. Arbeide med tekstfiler Hvordan kan jeg... Importere tekstfiler til regneark? Eksportere regneark til CSV-filer? Gjør slik Klikk på Fil > Importer. Klikk på Fil > Last ned > CSV. Tabell 36. Endre utseende på regneark Hvordan kan jeg... Legge til en bakgrunnsfarge i en celle eller et område? Legge til en kantlinje for en celle eller et område? Justere tekst i en celle? Endre farge på tekst? Gjør slik Velg cellen eller området og klikk på ikonet Angi bakgrunnsfarge. Velg cellen eller området og klikk på ikonet Angi kantfarge. Klikk på Format > Juster og velg deretter det aktuelle justeringsalternativet. Velg teksten og klikk på ikonet Angi Gå tilbake til standard utseende? skriftfarge. Velg cellen eller området du vil endre, og klikk på Format > Fjern formatering. Arbeide med regneark 177

Tabell 37. Samarbeide med andre i sanntid Hvordan kan jeg... Dele det gjeldende dokumentet? Legge til en kommentar? Åpne eller lukke indikatorer for fellesredigering? Gjør slik Klikk på Fil > Del. Plasser markøren der du vil legge inn en kommentar, og klikk på Gruppe > Legg til kommentar. Klikk på Vis > Uthevinger for fellesredigering. Beslektede begreper: Skrifter, kantlinjer og farge på side 84 For å understreke viktige data kan du endre tekststiler og tekstplasseringen og legge til kantlinjer og bakgrunnsfarger på celler og områder. Formatere tall på side 88 Et tall kan se annerledes ut enn den faktiske verdien som ble skrevet inn i en celle, avhengig av tallformatet. Tallformatet skiller en type data fra en annen, for eksempel valuta fra prosentdeler. Tallformatet påvirker bare hvordan IBM Docs viser tall, ikke hvordan tallene blir lagret eller beregnet. Om fellesredigering i regneark på side 75 Du kan bruke IBM Docs til å redigere et regneark samtidig sammen med andre i nettskyen. Det kan gjøre det mye enklere og mer effektivt å bygge opp regneark. Grunnleggende om dataredigering på side 90 Bygg opp et regneark ved å skrive inn og redigere data, for eksempel tall, tekst, datoer, klokkeslett og formler. Endre utseende på regneark på side 84 Enkle forbedringer av utseendet til regneark kan gjøre dem langt mer effektive. Beslektede oppgaver: Gjenoppretter standardformatering for regnearkceller på side 86 Bruk kommandoen Standardformatering til å oppheve endringer i skrifter, kantlinjer, bakgrunner og tallformat som du har gjort tidligere. Tastatursnarveier for regneark Du kan bruke hurtigtaster til å utføre oppgaver i regneark. Alle hurtigtaster er gyldige på Windows-operativsystemer. På Mac OS trykker du på kommandotasten i stedet for Ctrl. Dette produktet bruker standard Microsoft Windows- og Macintoshnavigeringstaster. Følgende tabell beskriver direktetastene for noen andre handlinger du kan utføre i et regneark. Tabell 38. Hurtigtaster i regneark Handling Flytte til cellen nedenfor den gjeldende cellen. Flytte til cellen ovenfor den gjeldende cellen. Redigere tidligere innskrevet innhold i en celle Velg alle cellene i det gjeldende regnearket Bruke fet skrift på teksten i cellen Kursivere teksten i cellen Tastatursnarvei Enter Skift+Enter F2 eller Enter Ctrl+A Ctrl+B Ctrl+I 178 Docs

Tabell 38. Hurtigtaster i regneark (fortsettelse) Handling Tastatursnarvei Lage understreking for teksten i cellen Ctrl+U Kopiere valgte data og tilknyttede stiler til Ctrl+C utklippstavlen Lime inn data og tilknyttede stiler fra Ctrl+V utklippstavlen til et valgt sted Klippe ut valgte data og tilknyttede stiler til Ctrl+X utklippstavlen Vise vinduet Sideoppsett og starte Ctrl+P konverteringen til en pdf-fil som du kan laste ned og skrive ut. Starte omgjøringsfunksjonen Ctrl+Y Starte angrefunksjonen Ctrl+Z Søke etter ord eller uttrykk i et regneark Ctrl+F Starte en ny linje i en celle i Alt+Enter redigeringsmodus. Sette inn et linjeskift i en celle i Ctrl+Enter redigeringsmodus. Annullere en celleoppføring i Esc redigeringsmodus. Slette innholdet i den valgte cellen eller det Delete eller tilbaketasten valgte området Lagre det gjeldende regnearket Ctrl+S Flytte til den neste cellen på en rad. I et Tabulatortast valgt område flytte til den neste cellen til kanten av området nås, deretter flytte ned til den første cellen på den neste raden i området, og så videre. Navigere frem i kategorirekkefølgen Tabulator (når fokus ikke er i redigeringsområdet) Flytte til den forrige cellen på en rad. I et Skifttasten+tabulator valgt område flytte til den forrige cellen til kanten av området nås, deretter flytte opp til den første cellen på den forrige raden i området, og så videre. Navigere tilbake i kategorirekkefølgen Flytte til kanten av det gjeldende dataområdet (et område med celler som inneholder data og som er avgrenset av tomme celler eller regnearkkantlinjer). Hvis ingen celler inneholder data, flytt til cellen lengst bort i den retningen for pilen du trykker på. Velge et celleområde Flytte til begynnelsen av den gjeldende raden Skift+tabulator (når fokus ikke er i redigeringsområdet) Ctrl+piltast (venstre, høyre, opp eller ned) Skift+piltast (venstre, høyre, opp eller ned) Home Arbeide med regneark 179

Tabell 38. Hurtigtaster i regneark (fortsettelse) Handling Tastatursnarvei Flytte til den siste cellen i den gjeldende End raden. Cellen du flytter til, må inneholde data eller ha en annen stil enn standardstilen. Flytte til begynnelsen av det gjeldende regnearket Flytte til slutten av det gjeldende regnearket Velg en rad eller flere rader med celler Velg alle cellene i regnearket Endre størrelsen på raden Endre størrelsen på kolonnen Åpne filtermenyen. Lukk filtermenyen. Flytte fokus til menylinjen Flytte fokus til verktøylinjen Flytte fokus til sidelinjen Flytte fokus til redigeringsområdet Bytte mellom regneark Flytt det vannrette blafeltet Ctrl+Home Ctrl+End Skift+mellomrom Ctrl+skift+mellomrom Trykk på Alt+pil opp eller ned etter at en rad er valgt. Trykk på Alt+pil høyre eller pil venstre etter at en kolonne er valgt. Velg Hurtigfilter og trykk på Alt+pil ned. Esc Alt+Skift+F Alt+F10 Skift+F2 Skift+F2 (når fokus er på sidelinjen) eller Esc Ctrl+Page Up eller Ctrl+Page Down eller Ctrl+Tab Alt+Page Up eller Alt+Page Down 180 Docs

Arbeide med presentasjoner Lag dine egne, flotte presentasjoner. Ved hjelp av maler kan du opprette presentasjoner i ulike stiler på en rask og effektiv måte. Du kan også laste opp eksisterende presentasjoner fra datamaskinen din for å redigere dem online i SmartCloud Docs. Du kan redigere presentasjoner sammen med kollegene dine i sanntid og samarbeide med andre ved hjelp av kommentarer og diskusjoner. Kom i gang v Opprette og laste opp presentasjoner v Dele presentasjoner på side 188 v Samarbeide om presentasjoner i sanntid på side 189 v Samarbeide ved hjelp av kommentarer i presentasjoner på side 193 v Formatere lysbilder på side 198 En tilrettelagt versjon av denne produktdokumentasjonen er tilgjengelig på SmartCloud Docs-wikien. Tastatursnarveier Opprette og laste opp presentasjoner Du kan opprette en presentasjon og laste opp eksisterende presentasjoner fra datamaskinen din til Filer for å redigere dem online med IBM Docs. Beslektede oppgaver: Lagre og skrive ut presentasjoner på side 202 Kommandoen Skriv ut i en presentasjon åpner et nytt nettleservindu der du kan velge layoutalternativer. Opprette presentasjoner Du kan opprette en presentasjon i applikasjonen Filer eller fra menyen Fil i IBM Docs. Laste opp presentasjoner for deling på side 183 Du kan laste opp presentasjoner til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere presentasjonene. Eksportere presentasjoner til andre filformater på side 187 Etter at du har opprettet og publisert en presentasjon i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.ppt og.pdf. Beslektet referanse: Filformater som støttes i presentasjoner på side 185 Med IBM Docs kan du arbeide med ulike presentasjonsfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater, for eksempel.odp,.ppt,.pptx og.pdf. Opprette presentasjoner Du kan opprette en presentasjon i applikasjonen Filer eller fra menyen Fil i IBM Docs. 181

v Slik oppretter du en presentasjon i applikasjonen Filer: 1. Klikk på knappen Ny og velg deretter Presentasjon. 2. Skriv et navn på den nye presentasjonen og klikk på Opprett. v Slik oppretter du en presentasjon i IBM Docs: 1. Velg Fil > Ny > Presentasjon. Vinduet Opprett en presentasjon blir åpnet. 2. Skriv et navn på den nye presentasjonen og klikk på OK. Det blir opprettet en ny presentasjon i et nytt vindu. Beslektede oppgaver: Lagre og skrive ut presentasjoner på side 202 Kommandoen Skriv ut i en presentasjon åpner et nytt nettleservindu der du kan velge layoutalternativer. Opprette og laste opp presentasjoner på side 181 Du kan opprette en presentasjon og laste opp eksisterende presentasjoner fra datamaskinen din til Filer for å redigere dem online med IBM Docs. Laste opp presentasjoner for deling på side 183 Du kan laste opp presentasjoner til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere presentasjonene. Eksportere presentasjoner til andre filformater på side 187 Etter at du har opprettet og publisert en presentasjon i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.ppt og.pdf. Beslektet referanse: Filformater som støttes i presentasjoner på side 185 Med IBM Docs kan du arbeide med ulike presentasjonsfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater, for eksempel.odp,.ppt,.pptx og.pdf. Endre standard filformat for presentasjoner I IBM Docs kan presentasjoner opprettes enten i.pptx- eller.odp-format. Du kan endre standard filformat etter behov. 1. Klikk på Verktøy > Innstillinger. 2. Klikk på filformatet du vil bruke for nye filer. 3. Klikk på OK. 182 Docs

Laste opp presentasjoner for deling Du kan laste opp presentasjoner til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere presentasjonene. Om denne oppgaven Administratoren avgjør hvem som kan laste opp filer, og begrenser plassen du har tilgjengelig for lagring av filer. Når du når den grensen, kan du ikke laste opp noe mer til Filer. På slutten av listen med filer i Mine filer vises det hvor mye plass du har brukt. Du kan slette gamle versjoner av filer for å frigjøre plass. Slik laster du opp en fil til Mine filer: 1. Klikk på Last opp filer. 2. I feltet Filer klikker du på Bla gjennom for å velge filen du vil laste opp. Merk: Du kan gjenta dette trinnet for å laste opp flere filer. Filene som skal lastes opp, blir vist på listen, og du kan klikke på filen for å redigere filnavnet eller klikke på x for å slette den fra listen. 3. Valgfritt: Skriv koder, atskilt av et mellomrom. 4. Velg et av følgende alternativer: Alternativ Ingen (synlig bare for meg) Personer eller fellesskap Beskrivelse Gjør filen privat. Det er bare eieren som kan se og redigere den. Del filen med bestemte personer eller et fellesskap. Gjør slik: 1. Velg en person eller et fellesskap. 2. Velg tilgangsnivået som leser eller som redigerer: v Lesere kan lese, kommentere, laste ned og anbefale en fil. v Redigerere kan lese, redigere, kommentere, laste ned, anbefale, laste opp en ny versjon og definere egenskapene for filen. 3. Gjør ett av følgende: v Hvis du vil dele med personer, klikker du på feltet for å vise navnet på personene du nylig har delt filer med. Hvis det aktuelle navnet blir vist, velger du det. Hvis navnet ikke blir vist på listen, skriver du navnet eller e-postadressen og velger personen. v Hvis du vil dele med et fellesskap, skriver du navnet på fellesskapet og velger deretter fellesskapet når det blir vist. Viktig: Når du deler en fil med et felles fellesskap, blir filen felles. 4. Legg eventuelle til en melding til personene du har delt filen med. Arbeide med presentasjoner 183

Alternativ Alle i navnet_på_organisasjonen_din Beskrivelse Gjør filen tilgjengelig for alle i organisasjonen din. De blir gitt lesertilgang. 5. Klikk på Last opp. Beslektede oppgaver: Lagre og skrive ut presentasjoner på side 202 Kommandoen Skriv ut i en presentasjon åpner et nytt nettleservindu der du kan velge layoutalternativer. Opprette og laste opp presentasjoner på side 181 Du kan opprette en presentasjon og laste opp eksisterende presentasjoner fra datamaskinen din til Filer for å redigere dem online med IBM Docs. Opprette presentasjoner på side 181 Du kan opprette en presentasjon i applikasjonen Filer eller fra menyen Fil i IBM Docs. Eksportere presentasjoner til andre filformater på side 187 Etter at du har opprettet og publisert en presentasjon i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.ppt og.pdf. Beslektet referanse: Filformater som støttes i presentasjoner på side 185 Med IBM Docs kan du arbeide med ulike presentasjonsfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater, for eksempel.odp,.ppt,.pptx og.pdf. Importere eksisterende presentasjoner Etter at du har lastet opp IBM Lotus Symphony-presentasjoner eller andre presentasjonsfiltyper til fillisten din, kan du importere dem slik at du eller andre kan arbeide med dem i nettlesere. Om denne oppgaven Støttede formater er.odp,.otp,.ppt,.pptx,.pot og.potx. Slik importerer du en eksisterende presentasjon: 1. Last opp en fil til fillisten. 2. Klikk på Mine filer. 3. Finn filen du vil åpne i IBM Docs, og klikk på filnavnet for å gå til siden med handlinger du kan utføre. 4. Klikk på Rediger i IBM Docs eller Vis for å importere filen automatisk i IBM Docs-format. 5. Hvis presentasjonen er en malfil med formatet.pot,.potx eller.otp, klikker du på Opprett fil. Vinduet Ny fra fil blir åpnet. Skriv et filnavn og klikk på Opprett. Malfilen blir importert til IBM Docs, og det blir samtidig opprettet en ny presentasjon som er basert på malfilen. Resultater Merk: I noen tilfeller kan det være at noe formatering fra opplastede filer ikke blir vist nøyaktig i IBM Docs, men likevel er bevart i filen. I slike tilfeller kan du laste ned igjen filen tilbake til sitt opprinnelige format så snart en versjon er publisert. 184 Docs

Filkompatibilitet og eksport av presentasjoner Finn ut hvilke filtyper du kan bruke med IBM Docs-presentasjoner. Filformater som støttes i presentasjoner Med IBM Docs kan du arbeide med ulike presentasjonsfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater, for eksempel.odp,.ppt,.pptx og.pdf. Tabell 39. Filformater som kan importeres i IBM Docs Presentations Applikasjon Lotus Symphony Presentations Microsoft PowerPoint Filtype.odp,.otp.ppt,.pptx,.pot,.potx Tabell 40. Filformater som kan eksporteres fra IBM Docs Presentations Applikasjon Lotus Symphony Presentations Microsoft PowerPoint Adobe Reader Filtype.odp.ppt,.pptx.pdf Beslektede oppgaver: Lagre og skrive ut presentasjoner på side 202 Kommandoen Skriv ut i en presentasjon åpner et nytt nettleservindu der du kan velge layoutalternativer. Opprette og laste opp presentasjoner på side 181 Du kan opprette en presentasjon og laste opp eksisterende presentasjoner fra datamaskinen din til Filer for å redigere dem online med IBM Docs. Opprette presentasjoner på side 181 Du kan opprette en presentasjon i applikasjonen Filer eller fra menyen Fil i IBM Docs. Laste opp presentasjoner for deling på side 183 Du kan laste opp presentasjoner til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere presentasjonene. Arbeide med presentasjoner 185

Eksportere presentasjoner til andre filformater på side 187 Etter at du har opprettet og publisert en presentasjon i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.ppt og.pdf. Beslektet referanse: Filformater som støttes i presentasjoner på side 185 Med IBM Docs kan du arbeide med ulike presentasjonsfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater, for eksempel.odp,.ppt,.pptx og.pdf. Lagre presentasjoner Bruk kommandoen Lagre til å lagre en presentasjon du redigerer som et utkast. Bruk Lagre som for å lagre et utkast (eller publisert versjon) som et utkast med et nytt navn. Om denne oppgaven En utkastpresentasjon kan arbeides med av eieren og de som eieren har gitt tilgang som Redigerere og delt den med. Merk: For at brukere med Leser-tilgang skal kunne vise eller laste ned presentasjonen, må utkastet publiseres som en versjon. 1. Klikk på Fil > Lagre. Filen blir lagret som et utkast. Viktig: Når du redigerer presentasjonen, lagrer IBM Docs den automatisk som et utkast med jevne mellomrom. Du kan også når som helst bruke kommandoen Lagre til å lagre den. 2. Hvis du vil lagre presentasjonen som en ny fil, klikker du på Fil > Lagre som. Skriv et filnavn og klikk på OK. Det blir opprettet en presentasjon med det nye navnet i Mine filer. Merk: Hvis du bruker kommandoen Lagre som til å lagret en.ppt- eller.odp-fil i IBM Docs, beholder filen som blir opprettet, sitt opprinnelige format. Hvis du derimot bruker kommandoen Lagre som til å lagre en.pptx-fil, blir filen opprettet i.ppt-format. Publisere en versjon av presentasjoner Etter at du har redigert presentasjonen, kan du publisere en versjon til serveren. Deretter kan andre laste ned denne versjonen. 1. Klikk på Fil > Publiser versjon. 2. Hvis du vil legge til en beskrivelse av denne versjonen, fyller du ut feltet Versjonsbeskrivelse. 3. Klikk på Publiser. Det blir sendt varsler til personer som følger denne filen. Merk: Hvis du redigerer en.ppt- eller.odp-fil i IBM Docs og publiserer en versjon, beholder filen sitt opprinnelige format. Hvis du imidlertid redigerer en.pptx-fil i IBM Docs og publiserer en versjon, blir filen konvertert til.ppt-format. 186 Docs

Eksportere presentasjoner til andre filformater Etter at du har opprettet og publisert en presentasjon i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.ppt og.pdf. Om denne oppgaven Hvis du redigerer og publiserer en Microsoft PowerPoint-fil i IBM Docs, blir filen lagret i.ppt-format. Hvis du for eksempel redigerer en.pptx-fil i IBM Docs og publiserer en versjon, blir filen konvertert til.ppt-format, som du så kan laste ned direkte. 1. I applikasjonen Filer klikker du på Mine filer. 2. Finn presentasjonen du vil eksportere, og klikk på Mer. v Hvis du vil laste ned presentasjonen i sitt nåværende format, klikker du på Last ned. v Hvis presentasjonen i Microsoft Office-format, kan du laste den ned som en PDF-fil ved å klikke på Flere handlinger > Last ned som PDF-fil. v Hvis presentasjonen er i.odp-format, kan du laste den ned som en.ppt-fil eller PDF-fil ved å klikke på Flere handlinger > Last ned som Microsoft Office-format eller Last ned som PDF-fil. Merk: Det er bare en publisert versjon av en presentasjon som kan lastes ned. Hvis presentasjonen fremdeles er et utkast, og du er eier eller redigerer, kan du publisere en versjon. Hvis du er leser, må du be eieren om å publisere. 3. Hvis du velger Last ned som PDF-fil, blir vinduet Sideoppsett vist. Angi innstillingene du vil bruke, og klikk deretter på OK. Beslektede oppgaver: Lagre og skrive ut presentasjoner på side 202 Kommandoen Skriv ut i en presentasjon åpner et nytt nettleservindu der du kan velge layoutalternativer. Opprette og laste opp presentasjoner på side 181 Du kan opprette en presentasjon og laste opp eksisterende presentasjoner fra datamaskinen din til Filer for å redigere dem online med IBM Docs. Opprette presentasjoner på side 181 Du kan opprette en presentasjon i applikasjonen Filer eller fra menyen Fil i IBM Docs. Laste opp presentasjoner for deling på side 183 Du kan laste opp presentasjoner til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere presentasjonene. Beslektet referanse: Filformater som støttes i presentasjoner på side 185 Med IBM Docs kan du arbeide med ulike presentasjonsfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater, for eksempel.odp,.ppt,.pptx og.pdf. Arbeide med presentasjoner 187

Dele presentasjoner Du kan gjøre en presentasjon felles slik at alle kan lese den, eller dele den med bestemte personer og fellesskap. Du kan tillate andre å redigere en presentasjon og til og med dele den videre med andre. Du kan også endre tilgangsnivåer for endring eller sletting etter at du har delt en presentasjon. Dele presentasjoner med personer eller fellesskap Du kan dele en presentasjon med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre den tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Om denne oppgaven Du kan dele en fil når du laster den opp. Du kan også dele den etter at du har lastet den opp, eller etter at du har opprettet presentasjonen. 1. I applikasjonen Filer klikker du på Mine filer. 2. Finn filen du vil dele. Velg avmerkingsboksen foran filnavnet. 3. Klikk på knappen Del. 4. Hvis du vil gi andre spesifikke tillatelser, velger du Personer eller fellesskap og velger følgende: a. Velg en person eller et fellesskap. b. Velg som leser eller som redigerer for å tildele tilgang. c. Gjør ett av følgende: v Hvis du vil dele med personer, klikker du på feltet for å vise navnet på personene du nylig har delt filer med. Hvis den aktuell personen blir vist, velger du navnet. Hvis vedkommende ikke blir vist på listen, skriver du et navn eller en e-postadresse og velger personen. Hvis du ikke får frem navnet du ønsker, klikker du på Mangler noen på listen? Bruk fullstendig søk for å søke etter det. v Hvis du vil dele med et fellesskap, begynner du å skrive navnet på fellesskapet og velger deretter fellesskapet når det blir vist. Viktig: Når du deler en fil med et felles fellesskap, blir filen felles. d. Legg eventuelle til en melding til personene du har delt filen med. 5. Valgfritt: Velg Alle i navnet_på_organisasjonen_din hvis du vil gjøre filen synlig for alle i organisasjonen din. 6. Klikk på Del. Beslektede begreper: Om fellesredigering i presentasjoner på side 190 Du kan bruke IBM Docs til å redigere en presentasjon samtidig sammen med andre i nettskyen. Det kan gjøre det mye enklere og mer effektivt å bygge opp presentasjoner. Om kommentarer i presentasjoner på side 193 Når du må arbeide med en presentasjon sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Beslektede oppgaver: 188 Docs

Fellesredigere med andre i presentasjoner på side 191 Flere redigerere i en gruppe kan redigere en presentasjon samtidig. Dere kan redigere ulike lysbilder eller i det samme lysbildet. Alle redigererne kan se endringene samtidig. Vise endringer fra ulike redigerere i presentasjoner på side 193 Når du og andre redigerer en presentasjon sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer angitt med ulike farger. Du kan velge om du vil vise fargeindikatorene. Opprette kommentarer i presentasjoner på side 195 Når du redigerer eller korrekturleser en presentasjon, kan du lage kommentarer for objekter som for eksempel grafikk, bilder og tekstbokser på et lysbilde. Alle kommentarer for presentasjonen blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Vise kommentarer i presentasjoner på side 196 Når du åpner en presentasjon, vises sidelinjen som standard, og fokus er på Lysbilder. Hvis du vil se panelet Kommentarer, klikker du på Kommentarer. Da kan du vise alle kommentarene og svar i denne presentasjonen. Søke i kommentarer i presentasjoner på side 197 Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. Definere tilgangsnivåer for presentasjoner Etter at du har delt presentasjonen med personer eller et fellesskap, kan du tilbakestille tilgangsnivåene deres. Du kan også slette tilgangsnivået deres. Om denne oppgaven 1. I applikasjonen Filer klikker du på Delt av meg. 2. Finn filen du vil definere et tilgangsnivå for, og klikk deretter på Mer. 3. Klikk på Vis fildetaljer og klikk deretter på kategorien Deling. 4. Gjør ett av følgende: v Hvis du vil fjerne tilgangsnivået for en person eller et fellesskap, går du til feltene Redigerere eller Lesere og klikker på x ved siden av navnet på personen eller fellesskapet. v Hvis du vil endre tilgangsnivået for en person eller et fellesskap, for eksempel ved å endre fra lesernivå til redigerernivå, må du først fjerne lesernivået. Deretter går du til feltet Redigerere og klikker på knappen Legg til. Velg som redigerer for å tildele tilgangen. v Hvis du vil at de du deler filen med, skal kunne dele den med andre igjen, velger du Tillat andre å dele denne filen. Samarbeide om presentasjoner i sanntid Du kan samarbeide med andre om en presentasjon i sanntid som en gruppe. Du kan redigere sammen med andre redigerere i sanntid og lage kommentarer og starte diskusjoner. Arbeide med presentasjoner 189

Om denne oppgaven Når du redigerer online med IBM Docs, kan du bruke samarbeidsfunksjoner som for eksempel fellesredigering og kommentarer. Hvis du ikke har tillatelse til funksjonene for sosial redigering, kan du ikke fellesredigere med andre. Du kan kontakte administratoren for å få mer informasjon. Fellesredigere i sanntid i presentasjoner Når du deler en presentasjon med andre og gir dem tilgang til Redigerer, er dere klar til å fellesredigere i sanntid. Om denne oppgaven Du kan redigere en presentasjon samtidig som andre redigerere, noe som forbedrer effektiviteten i en gruppe som skal sette sammen presentasjoner. Dere kan redigere ulike lysbilder eller i det samme lysbildet. Endringer fra de ulike redigererne blir uthevet med ulike farger. Du kan se hvem som er i fellesredigeringsmodus, ved å se på listen over redigerere på sidelinjen. Når du avslutter fellesredigeringsarbeidet, kan hvem som helst av redigererne lagre presentasjonen som et utkast eller som en ny versjon på fildelingsserveren. Om fellesredigering i presentasjoner Du kan bruke IBM Docs til å redigere en presentasjon samtidig sammen med andre i nettskyen. Det kan gjøre det mye enklere og mer effektivt å bygge opp presentasjoner. Når du oppretter en presentasjon, trenger du noen ganger inndata eller informasjon fra kolleger eller venner, og dere må redigere presentasjonen sammen. I tradisjonelle kontorapplikasjoner må du da lagre presentasjonen og deretter sende den til kollegene via e-post eller utveksle et USB-lager. I tillegg må de andre installere lokale klienter, for eksempel Lotus Symphony eller Microsoft Office på datamaskinene sine. Mens de redigerer presentasjonen, kan ikke du se endringene 190 Docs

deres før de sender presentasjonen tilbake til deg. Det blir kastet bort mye tid på å sende dokumentet frem og tilbake via e-post. Ved hjelp av fellesredigering kan du nå løse dette problemet. Hvis det er Internett-tilgang, kan alle redigere presentasjonen samtidig, og du kan se endringene deres umiddelbart. Det eneste kravet er at du har delt filen med dem, og at du har gitt dem tilgang som redigerere. For mange kunder er Lotus Symphony et smart valg. Det er gratis, støtter operativsystemene Windows, Linux og Mac OS og er en avansert og komplett kontorproduktivitetspakke. IBM Docs støtter brukerprofiler og brukerscenarier som ikke trenger alle funksjonene i en avansert klient. Med IBM Docs kan dere samarbeide svært effektivt om mer dynamiske, uformelle dokumenter, regneark og presentasjoner. Med fellesredigering kan dere redigere ulike lysbilder eller i det samme lysbildet. Men bare en enkelt redigerer kan redigere tekst i den samme tekstboksen samtidig. Andre medredigerere er blokkert fra å redigere teksten i den tekstboksen når den første redigereren oppdaterer teksten. Det er enkelt å se hvem som er i fellesredigeringsmodus, ved å se på listen over redigerere på sidelinjen. Endringer fra de ulike redigererne blir uthevet med ulike farger, og IBM Docs lagrer endringene umiddelbart og automatisk. Når du avslutter fellesredigeringsarbeidet, kan hvem som helst av redigererne lagre presentasjonen på serveren. Linda er en assistent i IT-avdelingen, og hun må gi en årlig presentasjon om statusen for datamaskinene til gruppen sin. Linda oppretter en presentasjon og trenger data fra IT-representantene i de fem gruppene. Før måtte Linda sende e-post og legge ved presentasjonen til hver enkelt representant, og deretter slå sammen versjonene som ble sendt tilbake av hver enkelt. Nå kan IBM Docs hjelpe Linda med å ferdigstille presentasjonen på en effektiv måte. Linda oppretter en presentasjon med tabeller, deler det med de fem representantene og gir dem tilgang til redigerere. Deretter ber hun dem om å fylle inn den nødvendige informasjonen. Linda kan se rapporten fra de fem representantene umiddelbart. Når fellesredigeringen er ferdig, kan Linda dele presentasjonen med lederen sin og be om korrektur og eventuelle kommentarer. Beslektede oppgaver: Fellesredigere med andre i presentasjoner Flere redigerere i en gruppe kan redigere en presentasjon samtidig. Dere kan redigere ulike lysbilder eller i det samme lysbildet. Alle redigererne kan se endringene samtidig. Vise endringer fra ulike redigerere i presentasjoner på side 193 Når du og andre redigerer en presentasjon sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer angitt med ulike farger. Du kan velge om du vil vise fargeindikatorene. Dele presentasjoner med personer eller fellesskap på side 188 Du kan dele en presentasjon med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre den tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Fellesredigere med andre i presentasjoner Flere redigerere i en gruppe kan redigere en presentasjon samtidig. Dere kan redigere ulike lysbilder eller i det samme lysbildet. Alle redigererne kan se endringene samtidig. Arbeide med presentasjoner 191

Om denne oppgaven Hver enkelt deltaker i fellesredigeringsgruppen må ha tilgang til presentasjonen som redigerer. Hvis du for eksempel vil fellesredigere en presentasjon sammen med gruppemedlemmene dine, må du dele presentasjonen med dem og definere tilgangsnivået deres som Redigerer. Hvis du vil fellesredigere med andre, gjør du slik: 1. Hvis du er fileier og starter fellesredigering, klikker du på Delt av meg i applikasjonen Filer. Ellers klikker du på Delt med meg. 2. På fillisten klikker du på navnet på presentasjonen du vil fellesredigere. Merk: Hvis du er fileier og har arbeidet med presentasjonen før, åpnes den i IBM Docs. Hvis ikke, klikker du på Rediger i IBM Docs. Vinduet Begynn å redigere online med IBM Docs blir åpnet. Klikk på Rediger online for å fortsette. De andre redigererne kan ikke se knappen Rediger i IBM Docs før fileieren har åpnet presentasjonen i IBM Docs. 3. Presentasjonen blir åpnet, og du settes i fellesredigeringsmodus. Merk: Hvis en redigerer lukker sidelinjen i fellesredigeringsmodus, kan ikke sidelinjen åpnes automatisk når en annen redigerer blir med. Du kan åpne den manuelt ved å klikke på Vis > Sidelinje når som helst. 4. Navnene på alle redigererne blir vist på sidelinjen. Navnet blir vist med halvfet skrift og etterfølges av en fargekoding når redigereren er i fellesredigeringsmodus. Du kan endre presentasjonen og samtidig se andres endringer i ulike farger. Merk: Endringene dine blir automatisk lagret i utkastpresentasjonen gjennom hele redigeringsprosessen. 5. Når du er klar til å la lesere se eller laste ned presentasjonen, klikker du på Fil > Publiser versjon. 6. Lukk presentasjonskategorien. Merk: Du blir varslet underveis i redigeringssesjonen hvis en medredigerer sletter filen. Klikk på OK i varselsvinduet hvis du vil lagre utkastet ditt som en ny fil og sørge for at endringene du har gjort, blir bevart. Beslektede begreper: Om fellesredigering i presentasjoner på side 190 Du kan bruke IBM Docs til å redigere en presentasjon samtidig sammen med andre i nettskyen. Det kan gjøre det mye enklere og mer effektivt å bygge opp presentasjoner. Beslektede oppgaver: Vise endringer fra ulike redigerere i presentasjoner på side 193 Når du og andre redigerer en presentasjon sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer angitt med ulike farger. Du kan velge om du vil vise fargeindikatorene. Dele presentasjoner med personer eller fellesskap på side 188 Du kan dele en presentasjon med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre den tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. 192 Docs

Vise endringer fra ulike redigerere i presentasjoner Når du og andre redigerer en presentasjon sammen, blir endringene fra hver enkelt redigerer angitt med ulike farger. Du kan velge om du vil vise fargeindikatorene. Fargeindikatorene blir vist som standard. Hvis du vil slå av fargeindikatorene for fellesredigeringsendringer, klikker du på Vis > Uthevinger for fellesredigering. Merk: Fargene for de ulike redigererne blir tildelt av administratoren, og du kan ikke endre fargen for den enkelte. Beslektede begreper: Om fellesredigering i presentasjoner på side 190 Du kan bruke IBM Docs til å redigere en presentasjon samtidig sammen med andre i nettskyen. Det kan gjøre det mye enklere og mer effektivt å bygge opp presentasjoner. Beslektede oppgaver: Fellesredigere med andre i presentasjoner på side 191 Flere redigerere i en gruppe kan redigere en presentasjon samtidig. Dere kan redigere ulike lysbilder eller i det samme lysbildet. Alle redigererne kan se endringene samtidig. Dele presentasjoner med personer eller fellesskap på side 188 Du kan dele en presentasjon med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre den tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Samarbeide ved hjelp av kommentarer i presentasjoner Når du samarbeider med flere redigerere om en presentasjon, er det praktisk å legge inn kommentarer. Det gjør det enklere å kommunisere med redigerere som arbeider til forskjellige tider. Om denne oppgaven Når du skriver en kommentar, blir den vist på panelet Kommentarer. For hver kommentar kan du delta i en samtale med flere redigerere ved å legge til svar. Diskusjonstråden blir rykket inn under hver enkelt kommentar. Du kan fjerne dine egne kommentarer og rette kommentarer eller svar til en annen redigerer ved å bruke symbolet @. Du kan vise kommentarer som er rettet til deg eller opprettet av deg. Du kan også filtrere kommentarer per redigerer for å se hvilke kommentarer eller svar som er rettet til hver av dem, og hvilke kommentarer eller svar som er skrevet av hver av dem. Om kommentarer i presentasjoner Når du må arbeide med en presentasjon sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Arbeide med presentasjoner 193

Kommentarene blir vist på panelet Kommentarer, der du kan se svartråden under hver enkelt kommentar. Du kan opprette eller slette kommentarer, legge til svar, rette kommentarer eller svar til en annen redigerer og søke etter nøkkelord i kommentarene. Du kan vise kommentarer eller svar rettet til deg, og vise kommentarer eller svar som er opprettet av andre redigerere eller rettet til andre redigerere. Hvis du i løpet av en diskusjon under en kommentar har behov for at noen gjør videre undersøkelser eller svarer på et spørsmål, kan du tildele oppgaven til en hvilken som helst av redigererne for presentasjonen. Du kan bruke symbolet @ for å rette henvendelsen til en hvilken som helst av redigererne. De tildelte kan se kommentarene eller svarene som er rettet til dem, på panelet Kommentarer. Programdirektøren, Tina, skal holde en presentasjon til hele prosjektgruppen om forretningsplanen for 2012. Hun har laget et utkast av presentasjonen og trenger kommentarer fra ledere i prosjektet. Før måtte Tina sende e-post til alle lederne og be dem om å sende kommentarer via post eller oppdatere den vedlagte presentasjonen. Når de ikke ga noen kommentarer om den samme versjonen, måtte Tina finne ut hvilke kommentarer som gjaldt hvilke seksjon, og deretter slå sammen kommentarene. Hvis Tina ønsket at noen av dem skulle undersøke noe spesielt, måtte hun også sende e-post. Når deler Tina denne presentasjonen med alle lederne og ber dem om å gi kommentarer. Lederne kan gi kommentarer til ulike tider og diskutere viktige spørsmål. Tina kan tildele et spørsmål til en hvilken som helst av lederne for å få dem til å undersøke en sak nærmere, og deretter kan den aktuelle lederen gjøre endringer i planen. Beslektede oppgaver: Opprette kommentarer i presentasjoner på side 195 Når du redigerer eller korrekturleser en presentasjon, kan du lage kommentarer for objekter som for eksempel grafikk, bilder og tekstbokser på et lysbilde. Alle kommentarer for presentasjonen blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Vise kommentarer i presentasjoner på side 196 Når du åpner en presentasjon, vises sidelinjen som standard, og fokus er på Lysbilder. Hvis du vil se panelet Kommentarer, klikker du på Kommentarer. Da kan du vise alle kommentarene og svar i denne presentasjonen. 194 Docs

Søke i kommentarer i presentasjoner på side 197 Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. Dele presentasjoner med personer eller fellesskap på side 188 Du kan dele en presentasjon med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre den tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Opprette kommentarer i presentasjoner Når du redigerer eller korrekturleser en presentasjon, kan du lage kommentarer for objekter som for eksempel grafikk, bilder og tekstbokser på et lysbilde. Alle kommentarer for presentasjonen blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Slik oppretter du kommentarer for presentasjonen: 1. Klikk på et lysbilde i Lysbilder og klikk på objektet du vil sette inn en kommentar for. 2. Klikk på Legg til kommentar på verktøylinjen. Panelet Kommentarer blir vist. 3. Skriv inn kommentaren i feltet og trykk på Enter eller klikk på Legg til. Kommentaren blir satt inn i presentasjonen og vist på panelet med navnet ditt, dato og klokkeslett. Det er klart for at du kan starte en samtale med andre. 4. Valgfritt: Hvis du vil rette kommentaren til en bestemt redigerer, skriver du inn symbolet @ for å få frem en liste over redigererne for dokumentet. Velg den aktuelle redigereren fra listen og skriv kommentaren. 5. Valgfritt: Du kan bare opprette en enkelt kommentar for et objekt på et lysbilde. Klikk på Legg til kommentar opprette en kommentar for et annet objekt. på verktøylinjen igjen hvis du vil 6. Hvis du vil svare på en kommentar, klikker du på dobbeltpilikonet for å utvide kommentaren. Klikk deretter på Svar for å skrive inn svaret. Trykk på Enter når du har skrevet ferdig. Svaret blir lagt til kommentaren med et annet ikon. 7. Valgfritt: Du kan rette svaret til en bestemt redigerer. Når du skriver svaret, kan du skrive inn symbolet @ for å få frem en liste over redigererne for dokumentet. Velg den aktuelle redigereren fra listen og skriv svaret. 8. Hvis du vil fjerne en kommentar, klikker du på papirkurvikonet. Da slettes kommentaren sammen med alle svarene. 9. Etter at du har fullført kommentarene for lysbildet, klikker du på Lysbilder for å bytte til den visningen. Klikk på et annet lysbilde for å opprette kommentarer. Alle kommentarer blir vist som parallelle mapper på sidelinjen. Klikk på en kommentar hvis du vil se innholdet i den og diskusjonstråden. Arbeide med presentasjoner 195

Beslektede begreper: Om kommentarer i presentasjoner på side 193 Når du må arbeide med en presentasjon sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Beslektede oppgaver: Vise kommentarer i presentasjoner Når du åpner en presentasjon, vises sidelinjen som standard, og fokus er på Lysbilder. Hvis du vil se panelet Kommentarer, klikker du på Kommentarer. Da kan du vise alle kommentarene og svar i denne presentasjonen. Søke i kommentarer i presentasjoner på side 197 Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. Dele presentasjoner med personer eller fellesskap på side 188 Du kan dele en presentasjon med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre den tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Vise kommentarer i presentasjoner Når du åpner en presentasjon, vises sidelinjen som standard, og fokus er på Lysbilder. Hvis du vil se panelet Kommentarer, klikker du på Kommentarer. Da kan du vise alle kommentarene og svar i denne presentasjonen. Om denne oppgaven Du kan vise kommentarer og svar som er opprettet av deg eller rettet til deg. Du kan også vise kommentarer og svar som er opprettet av andre redigerere eller rettet til andre redigerere. Slik viser du kommentarer og svar: 1. Klikk på Kommentarer på sidelinjen for å vise kommentarpanelet. 2. Du kan klikke på dobbeltpilikonet for å utvide en kommentar og få se det detaljerte innholdet og svartråder. Markøren peker mot lysbildet der kommentarer ble opprettet. Du kan også klikke på kommentarmerket i presentasjonen. Panelet Kommentarer blir åpnet med fokus på kommentaren du klikker på. 3. Klikk på på kommentarpanelet og velg Vis kommentarer som er rettet til meg. Alle kommentarer som er rettet til deg, blir vist. Selv om bare ett svar til en kommentar er rettet til deg, blir hele kommentartråden vist. 4. Klikk på på kommentarpanelet og velg Vis kommentarer fra meg. Alle kommentarer som er skrevet av deg, blir vist. Selv om du skriver bare ett svar til en kommentar, blir hele kommentartråden vist. 5. Hvis du vil vise kommentarer eller svar som er skrevet av andre redigerere eller er rettet til andre redigerere, klikker du på redigerernavnet på panelet Redigerere. Alternativet Rettet til viser eventuelle tråder som nevner redigereren ved bruk av symbolet @. Klikk på Skrevet av for å vise kommentarene og svarene som er skrevet av redigereren. 196 Docs

Merk: Når du klikker på navnet til en redigerer, blir redigererens navn uthevet. Når du klikker på redigererens navn igjen, lukkes kommentarene og svarene som er skrevet av eller rettet til redigereren. 6. Klikk på dobbeltpilikonet for å utvide kommentaren. Du kan se den detaljerte tråden for hver kommentar. 7. Hvis du ikke vil vise kommentarene eller svarene, klikker du på Lukk for å avslutte. Beslektede begreper: Om kommentarer i presentasjoner på side 193 Når du må arbeide med en presentasjon sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Beslektede oppgaver: Opprette kommentarer i presentasjoner på side 195 Når du redigerer eller korrekturleser en presentasjon, kan du lage kommentarer for objekter som for eksempel grafikk, bilder og tekstbokser på et lysbilde. Alle kommentarer for presentasjonen blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Søke i kommentarer i presentasjoner Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. Dele presentasjoner med personer eller fellesskap på side 188 Du kan dele en presentasjon med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre den tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. Søke i kommentarer i presentasjoner Du kan raskt navigere til bestemte kommentarer ved å søke i nøkkelord på kommentarpanelet. 1. Klikk på Kommentarer på sidelinjen for å vise kommentarpanelet. Hvis sidelinjen ikke vises, klikker du på Vis > Sidelinje. 2. Klikk på på kommentarpanelet og velg Søk i kommentarer. 3. Skriv inn nøkkelord i søkefeltet. 4. Trykk på Enter eller klikk på Søk. Kommentarene som inneholder nøkkelordene, blir vist. 5. Hvis du ikke får de ønskede resultatene, kan du skrive inn nye nøkkelord og søke på nytt. 6. Klikk på Lukk for å avslutte søkemodusen. Beslektede begreper: Arbeide med presentasjoner 197

Formatere lysbilder Om kommentarer i presentasjoner på side 193 Når du må arbeide med en presentasjon sammen med andre, men til forskjellige tider, kan dere bruke kommentarer til å diskutere og samarbeide. Kommentarer hjelper dere med å holde oversikt over status for dokumentet og svar fra andre. Beslektede oppgaver: Opprette kommentarer i presentasjoner på side 195 Når du redigerer eller korrekturleser en presentasjon, kan du lage kommentarer for objekter som for eksempel grafikk, bilder og tekstbokser på et lysbilde. Alle kommentarer for presentasjonen blir vist på Kommentarer-sidelinjen. Vise kommentarer i presentasjoner på side 196 Når du åpner en presentasjon, vises sidelinjen som standard, og fokus er på Lysbilder. Hvis du vil se panelet Kommentarer, klikker du på Kommentarer. Da kan du vise alle kommentarene og svar i denne presentasjonen. Dele presentasjoner med personer eller fellesskap på side 188 Du kan dele en presentasjon med personer eller fellesskap og gi dem tilgang som redigerere eller lesere. Du kan også gjøre den tilgjengelig for lesing for alle i organisasjonen din. I IBM Docs finnes det mange formateringsfunksjoner. Du kan endre skrifter, flytte objekter på et lysbilde, legge til numre eller punktmerker i tekst, definere lysbildelayout eller bytte hovedstiler. Beslektede oppgaver: Velge og flytte objekter på side 199 Etter at du har satt inn objekter i en presentasjon, ønsker du sannsynligvis på ett eller annet tidspunkt å flytte dem for å forbedre layouten. Legge til numre eller punktmerker på lysbilder på side 200 Du kan legge til numre eller punktmerker på en liste og velge blant ulike punktmerker eller nummereringsstiler, inkludert farger og symboler for punktmerker og desimaler for tall. Bruke en lysbildelayout på side 200 En god layout kan bidra til å formidle informasjonen bedre. Endre skrift i presentasjoner I en presentasjon kan du endre skrifttypen for den valgte teksten og øke eller redusere skriftstørrelsen raskt. 1. Velg teksten som du vil angi skriften og skriftstørrelsen for. 2. Klikk på Velg skrift på verktøylinjen og velg deretter skriftnavnet du vil bruke. 3. Klikk på Velg skriftstørrelse på verktøylinjen og velg deretter skriftstørrelsen du vil bruke. 4. Hvis du vil øke eller redusere skriftstørrelsen, klikker du på ikonet Øk skriftstørrelse eller ikonet Reduser skriftstørrelse på verktøylinjen. 198 Docs

Merk: Skriften og skriftstørrelsen kan bare endres når du er i redigeringsmodus og teksten er valgt. Velge og flytte objekter Etter at du har satt inn objekter i en presentasjon, ønsker du sannsynligvis på ett eller annet tidspunkt å flytte dem for å forbedre layouten. 1. Klikk på et lysbilde som inneholder mange objekter. 2. Velg objekter. v Hvis du vil velge ett objekt, klikker du på det. v Du kan velge flere objekter samtidig ved å trykke ned Ctrl-tasten når du klikker på objektene. 3. Flytt objekter. v Dra de valgte objektene dit du vil ha dem. v Trykk på piltastene på tastaturet for å flytte det valgte objektet dit du vil ha det. Merk: Du kan også høyreklikke på et av de valgte objektene og velge Kopier eller klikke på Rediger > Kopier. Høyreklikk deretter på stedet der du vil sette inn objektene, og velg Lim inn. Beslektede oppgaver: Formatere lysbilder på side 198 I IBM Docs finnes det mange formateringsfunksjoner. Du kan endre skrifter, flytte objekter på et lysbilde, legge til numre eller punktmerker i tekst, definere lysbildelayout eller bytte hovedstiler. Legge til numre eller punktmerker på lysbilder på side 200 Du kan legge til numre eller punktmerker på en liste og velge blant ulike punktmerker eller nummereringsstiler, inkludert farger og symboler for punktmerker og desimaler for tall. Bruke en lysbildelayout på side 200 En god layout kan bidra til å formidle informasjonen bedre. Ordne rekkefølgen på objekter Etter at du har satt inn objekter i IBM Docs Presentations, må du kanskje ordne stablerekkefølgen på tekst og grafikk. Om denne oppgaven Slik endrer du stablerekkefølgen for et valgt objekt: 1. Velg objektet du vil endre stablerekkefølgen for. 2. Klikk på Format > Plasser lengst frem eller høyreklikk på det valgte objektet og velg Plasser lengst frem på hurtigmenyen, så blir objektet plassert foran de andre objektene. 3. Klikk på Format > Plasser lengst bak eller høyreklikk på det valgte objektet og velg Plasser lengst bak på hurtigmenyen, så blir objektet plassert bak andre objekter. Arbeide med presentasjoner 199

Legge til numre eller punktmerker på lysbilder Du kan legge til numre eller punktmerker på en liste og velge blant ulike punktmerker eller nummereringsstiler, inkludert farger og symboler for punktmerker og desimaler for tall. 1. Velg teksten på lysbildet du som vil legge til på en liste. 2. Klikk på ikonet Legg til punktmerking eller Endre nummereringsstil eller ikonet Legg til nummerering eller Endre nummereringsstil på verktøylinjen. Standard punkt- eller nummereringsstil blir brukt på listepunktene dine. 3. Hvis du vil velge en annen punkt- eller nummereringsstil, velger du teksten, klikker på nedpilen i det aktuelle ikonet og klikker på stilen du vil bruke. Beslektede oppgaver: Formatere lysbilder på side 198 I IBM Docs finnes det mange formateringsfunksjoner. Du kan endre skrifter, flytte objekter på et lysbilde, legge til numre eller punktmerker i tekst, definere lysbildelayout eller bytte hovedstiler. Velge og flytte objekter på side 199 Etter at du har satt inn objekter i en presentasjon, ønsker du sannsynligvis på ett eller annet tidspunkt å flytte dem for å forbedre layouten. Bruke en lysbildelayout En god layout kan bidra til å formidle informasjonen bedre. Bruke en lysbildelayout En god layout kan bidra til å formidle informasjonen bedre. 200 Docs

Slik tar du i bruk en lysbildelayout: 1. Velg et lysbilde på panelet Lysbildet. 2. Du kan få frem layouten på følgende måter: v Høyreklikk på lysbildet og velg Lysbildelayout. v Klikk på Lysbildelayout på verktøylinjen. v Klikk på Format > Lysbildelayout. 3. Velg en layout i vinduet Lysbildelayout. Den valgte layouten blir brukt på lysbildet. Beslektede oppgaver: Formatere lysbilder på side 198 I IBM Docs finnes det mange formateringsfunksjoner. Du kan endre skrifter, flytte objekter på et lysbilde, legge til numre eller punktmerker i tekst, definere lysbildelayout eller bytte hovedstiler. Velge og flytte objekter på side 199 Etter at du har satt inn objekter i en presentasjon, ønsker du sannsynligvis på ett eller annet tidspunkt å flytte dem for å forbedre layouten. Legge til numre eller punktmerker på lysbilder på side 200 Du kan legge til numre eller punktmerker på en liste og velge blant ulike punktmerker eller nummereringsstiler, inkludert farger og symboler for punktmerker og desimaler for tall. Stavekontrollere presentasjoner Du kan få IBM Docs til å stavekontrollere på ulike språk mens du skriver, og du kan også stavekontrollere hele presentasjonen når du er ferdig med den. 1. Standard språk for stavekontroll er engelsk (USA). Hvis du vil endre ordlistespråket, klikker du på Verktøy > Ordlister for stavekontroll og velger språket for teksten din. Arbeide med presentasjoner 201

2. Klikk på Verktøy > Stavekontroll mens du skriver. Hele presentasjonen blir stavekontrollert, og tekst med stavefeil eller grammatikalske feil blir uthevet med bølgete rød understreking. Når du så skriver nye ord, blir teksten med stavefeil eller grammatikalske feil også uthevet med bølgete rød understreking. 3. Høyreklikk på ordet med bølgete rød understreking, så blir det vist en liste med foreslåtte ord. Velg det du vil bruke. Hvis du ikke vil rette ordet, høyreklikker du på Ignorer. Tips: Hvis ordet med bølgete rød understreking finnes mer enn en gang i dokumentet, kan du høyreklikke og velge Hopp over alle eller Rett alle. 4. Hvis du ikke vil stavekontrollere presentasjonen, klikker du på Verktøy > Stavekontroll mens du skriver igjen for å deaktivere den. Lagre og skrive ut presentasjoner 202 Docs Kommandoen Skriv ut i en presentasjon åpner et nytt nettleservindu der du kan velge layoutalternativer. 1. Klikk på Fil > Skriv ut fra en åpen presentasjon. Det blir åpnet et eget nettleservindu. 2. Som standard legger nettleseren til topptekst og bunntekst i lysbildene du skriver ut. Du kan endre innholdet eller utelate topptekst og bunntekst ved å følge instruksjonene for den nettleseren du bruker. Klikk på ikonet foråfå nærmere instruksjoner. 3. Hvis du vil endre papirstørrelsen og andre papirinnstillinger, følger du instruksjonene for nettleseren din på samme måte som i trinn 2. 4. Klikk på ikonet Skriv ut. 5. Angi innstillingene du vil bruke, og klikk på OK. Beslektede oppgaver: Opprette og laste opp presentasjoner på side 181 Du kan opprette en presentasjon og laste opp eksisterende presentasjoner fra datamaskinen din til Filer for å redigere dem online med IBM Docs. Opprette presentasjoner på side 181 Du kan opprette en presentasjon i applikasjonen Filer eller fra menyen Fil i IBM Docs. Laste opp presentasjoner for deling på side 183 Du kan laste opp presentasjoner til Mine filer av enhver type som administratoren tillater. Du kan styre hvem som kan vise, laste ned eller redigere presentasjonene. Eksportere presentasjoner til andre filformater på side 187 Etter at du har opprettet og publisert en presentasjon i IBM Docs, kan du laste ned filen i sitt eksisterende format eller som et annet format, for eksempel.ppt og.pdf. Beslektet referanse: Filformater som støttes i presentasjoner på side 185 Med IBM Docs kan du arbeide med ulike presentasjonsfilformater. Filer som blir åpnet fra ett format, kan eksporteres til andre formater, for eksempel.odp,.ppt,.pptx og.pdf. Skrive ut presentasjoner til PDF-filer Du kan lagre en presentasjon som en PDF-fil, slik at du kan laste den ned og skrive den ut.

1. Klikk på Fil > Skriv ut til PDF i en åpen presentasjon. 2. Angi sideoppsettalternativene du vil bruke. Velg Kodet PDF for å skrive PDF-koder, noe som øker filstørrelsen. En kodet PDF-fil inneholder informasjon om strukturen for dokumentinnholdet. Denne strukturen hjelper med å vise dokumentet på enheter når det brukes skjermleserprogramvare. 3. Klikk på OK. 4. Når du ser meldingen Behandlingen er fullført, klikker du på koblingen Klikk her for å laste ned filen. 5. Klikk først på Åpne med og deretter på OK. Filen blir lastet ned og åpnet i Adobe Reader. Standardapplikasjonen er Adobe Reader, men du kan velge å bruke andre applikasjoner til å åpne filen. 6. Klikk på Fil > Skriv ut fra Adobe Reader-menyen. 7. Angi utskriftsalternativene du vil bruke, og klikk på OK. Arbeide med bilder i presentasjoner Grafikk er nyttig for å formidle informasjonen effektivt. Du kan sette inn grafikk fra et galleri eller filer fra datamaskinen din eller Internett. Du kan også redigere grafikk, for eksempel ved å zoome inn, zoome ut, dra til en hvilken som helst posisjon på et lysbilde, og så videre. Beslektede oppgaver: Sette inn grafikk i presentasjoner Ved å sette inn grafikk i en presentasjon kan du gjøre formidlingen av informasjonen mer effektiv. Sette inn grafikk i presentasjoner Ved å sette inn grafikk i en presentasjon kan du gjøre formidlingen av informasjonen mer effektiv. Arbeide med presentasjoner 203

1. På panelet Lysbilder velger du et lysbilde du vil sette inn grafikk på. 2. Klikk på Sett inn > Bilde eller klikk på Sett inn bilde på verktøylinjen. 3. Slik setter du inn et bilde: v Klikk på Bla gjennom på siden Bilde fra fil og angi en bildefil du vil laste opp. v Velg et bilde på siden Bildegalleri. 4. Klikk på Sett inn. Beslektede oppgaver: Arbeide med bilder i presentasjoner på side 203 Grafikk er nyttig for å formidle informasjonen effektivt. Du kan sette inn grafikk fra et galleri eller filer fra datamaskinen din eller Internett. Du kan også redigere grafikk, for eksempel ved å zoome inn, zoome ut, dra til en hvilken som helst posisjon på et lysbilde, og så videre. Flytte og endre størrelse på bilder i presentasjoner Flytt og endre størrelse på bilder i presentasjoner ved å dra. 1. Klikk på bildet for å velge det. 2. Hvis du vil flytte bildet, holder du musepekeren inni bilderammen til du ser et trådkors. Deretter drar du. 3. Hvis du vil endre størrelsen på bildet, holder du musepekeren over bilderammen til du ser en dobbeltsidig pil. Deretter drar du. Definere bildeegenskaper i presentasjoner Du kan angi størrelsen og andre egenskaper for den valgte bildet i presentasjoner. 204 Docs

1. Velg bildet som du vil definere egenskaper for, høyreklikk og velg Egenskaper. Arbeide med lysbilder 2. Angi verdiene i feltene Bredde og Høyde. 3. I feltet Alt. tekst skriver du en beskrivelse som skal bli vist hvis bildet ikke kan vises. 4. Klikk på OK. Når du skal gi en presentasjon, spiller du av en lysbildefremvisning. Og du kan bruke lysbildeovergangseffekter i en presentasjon. Når du spiller av en lysbildefremvisning, brukes hele dataskjermen. Du kan se hvordan grafikk, animerte elementer og overgangseffekter ser ut i den faktiske fremvisningen. Du kan bruke piltastene til å kontrollere lysbildene i lysbildefremvisningen. Du kan bruke den animerte effekten, for eksempel toning til svart, på hvert enkelt lysbilde eller bruke en overgangseffekt på alle lysbildene i presentasjonen. Spille av lysbildefremvisninger Standard er at en lysbildefremvisning alltid starter med første lysbilde. Du går deretter manuelt gjennom lysbildene frem til siste lysbilde. Du kan også velge å spille av lysbildefremvisningen fra det gjeldende lysbildet. Om denne oppgaven Under lysbildefremvisninger trykker du på pil til høyre og pil ned for å gå til neste lysbilde og pil opp og pil til venstre for å gå til forrige lysbilde. 1. Slik spiller du av lysbildefremvisningen: v Klikk på Presentasjon > Spill av lysbildefremvisning eller klikk på Start lysbildefremvisning på verktøylinjen for å starte lysbildefremvisningen fra det første lysbildet. v Klikk på Presentasjon > Spill av fra gjeldende lysbilde for å starte lysbildefremvisningen fra gjeldende lysbilde. Arbeide med presentasjoner 205