Leder Side 2 Profesjoner Side 3 UiS tek eit nasjonalt ansvar. Side 4 Forskning gir kompetanseløft og vekst i reiselivsnæringen. Side 6 Ingen verdiskaping uten ingeniører. Side 8 Norge trenger forskere innen sykepleiefaget. Side 10 Når gode råd er dyre. Side 12 Matematikk for små og store. Side 14 Forskarspirer inn i skulen. Side 16 FORSKNING Helsevesenet lærer ikkje av feil. Side 18 Nidaros det eldste navnet på byen Trondheim. Side 20 Nytt blikk på norsk politikk. Side 22 Tror du dine egne øyne? Side 24 UTDANNING Drama i kjelleren på UiS. Side 27 UiS vil utdanne kiropraktorer. Side 28 Topp moderne mediefasiliteter. Side 30 SAMARBEID Milliongave fra Talisman til petroleumsstudenter. Side 32 Stavanger Forums formidlingspris 10 år. Side 33 Verdensledende innenfor bore- og brønnsystemer. Side 34 UniverS UNIVERS Magasin for Universitetet i Stavanger Nr. 3 2006 Høyt og bredt Slik bygges profesjonsutdanningene ved UiS Tema side 3 17
Norge bør utdanne kiropraktorer En utredning fra Sosial- og helsedirektoratet konkluderer med at Norge ikke har behov for å utdanne egne kiropraktorer. Imidlertid anbefales en forskningsenhet knyttet til et klinisk miljø med relevant medisinsk kompetanse og tverrfaglig bredde. Utredningen møter kritikk for manglende behovsanalyser og for å lukte av kamp mellom profesjoner i helsesektoren. Et annet ankepunkt er at utredningen ikke svarer på Stortingets intensjon om å legge til rette for en utdanning. Dessuten finnes ingen skikkelig vurdering av de to foreliggende modeller for en norsk utdanning. Det ene tilbudet er utarbeidet av UiO og det andre av UiS etter modell fra University of Bournemouth. Samtidig kommer nyheten om at Spanias største og mest prestisjetunge universitet, Complutense Universidad i Madrid, har bestemt seg for å etablere et femårig masterstudium i kiropraktikk. Dette skal etableres i samarbeid med AngloEuropean College of Chiropractic ved University of Bournemouth. Oppstart er beregnet til oktober 2007. Det finnes ingen fornuftig forklaring på hvorfor spanjolene hilser utdanningen velkommen og Norge sier nei. Tvert imot. Muskel- og skjelettplager er årsaken til halvparten av alt sykefravær i arbeidslivet og står for en tredjedel av alle utbetalinger av uføretrygd i Norge. Ryggplager koster samfunnet rundt 15 milliarder kroner årlig og er den dyreste enkeltlidelse. Kiropraktikk er den eneste helseprofesjon med autorisasjon som ikke har egen utdanning i Norge. Tall fra Statens Lånekasse i 2005 viser at Norge har 258 kiropraktorstudenter i utlandet. Etableringen av en norsk kiropraktorutdanning har massiv støtte fra norske helseforetak og universitetssykehus. En utdanning i Norge vil kunne sikre kvalitet på utdanningen og styrke det faglige miljøet. Likedan vil kravet om forskningsbasert undervisning knyttet til høyere utdanning gi økt fokus på forskning rundt muskel- og skjelettlidelser ut fra et kiropraktorfaglig perspektiv. 25 prosent av norske pasienter med ryggplager velger å gå til kiropraktor. Og det er først og fremst hensynet til pasientene og de samfunnsøkonomiske kostnadene som gjør at Norge bør si ja til kiropraktorutdanning. Utredningen ligger nå på helseminister Sylvia Brustads bord. Vi ber henne, regjering og storting om å få saken inn på rett spor. Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør redaktør Se artikkel side 28-29. Tellekanter og forskningssamarbeid Som nytt universitet har UiS en særlig utfordring i å øke forskningsomfanget. Vi har ved flere anledninger tillatt oss å påpeke den ulike konkurransen universitetene imellom hva gjelder forskningsfinansiering over statsbudsjettet, som delvis er en strategisk og delvis en resultatbasert tildeling. Når både det historiske utgangspunktet for den enkelte institusjon og størrelsen på den årlige strategiske FoU-bevilgningen er ulik, påvirkes konkurransesituasjonen. En annen utfordring UiS står overfor, er selve resultatmålingen. Valg av indikatorer og vektingen av disse er viktige fordi disse blir styrende for institusjonens virksomhet. Forskningsmeldingen som Stortinget sluttet seg til i juni 2005, la vekt på et tettere samarbeid mellom institusjonene i universitetssektoren og mellom sektoren og forskningsinstituttene i randsonen. Som nytt universitet med krav til økt oppdragsforskning sto UiS overfor valget mellom å etablere en egen større oppdragsavdeling og dermed oppta konkurransen med RF Rogalandsforskning beliggende på dagens campus eller å ta forskningsmeldingens budskap om lokalt FoU-samarbeid på alvor. Vi valgte det siste. Igjen greide vi i denne regionen å gjøre det kunststykket å få til en ny, unik samarbeidsløsning som ble støttet av Norges Forskningsråd: Stiftelsen Rogalandsforskning og UiS etablerte sammen forskningsselskapet International Research Institute of Stavanger, IRIS. Regionen «forærte» universitetet 50 prosent aksjer i selskapet for en krone, med mål om å unngå utarmende konkurranse og heller skape et kraftsentrum for forskning til glede for nasjonen og regionen. Hva opplever vi? Kunnskapsdepartementet forklarer oss at resultatindikatorene nok vil praktiseres slik at vi vil få nedgang i forskningsbevilgningen over statsbudsjettet dersom vi gjennomfører samarbeidsmodellen. Den formelle kontraktsinngåelse ikke faktisk forskningsutførelse vil være avgjørende indikator for resultatmålingen. Vi vil altså ikke få uttelling for NFR- og EUbevilgninger som UiS bidrar til, dersom IRIS er formell kontraktspart. Samarbeid, felles ressursutnyttelse, profesjonell prosjektoppfølging og ryddig økonomi i forhold til statsmidler og eksterne oppdragsmidler var hele hensikten med IRIS. Men innenfor dagens finansieringssystem vil bare negasjonen altså at UiS overtar ansvaret for IRIS-prosjektene gi oss økte forskningsmidler over statsbudsjettet. NFR arbeider nå med å utvikle et system for resultatmåling og finansiering overfor instituttsektoren, som IRIS er en del av. Det er vårt håp at Kunnskapsdepartementet og NFR sammen vil finne frem til finansieringsordninger som stimulerer til økt forskning og økt forskningssamarbeid. Ivar Langen rektor UniverS Magasin for Universitetet i Stavanger Redaktør: Anne Selnes Redaksjon: Leif Måsvær, Thomas Bore Olsen, Egil Rugland, Silje Stangeland, Ragnhild Thomsen og Cecilie Wathne Foto: Elisabeth Tønnessen Design: Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk: Bryne Offset Opplag: 4 000 Kontakt redaksjonen: univers@uis.no Side UniverS NR 3 2006
Profesjonsutdanninger Alle universitetene i Norge og i utlandet har store innslag av profesjonsutdanninger. Universitetet i Stavanger bringer nye profesjoner inn i den norske universitetssektoren. Det gir unike muligheter til å videreutvikle disse profesjonene, gitt at myndighetene legger forholdene til rette. Profesjoner er tema for denne utgaven av UniverS >>> Side UniverS NR 3 2006
TEMA PROFESJONAR Utan kvalifiserte førelesarar er det vanskeleg å utdanne folk. Vi må difor byggje profesjonsutdanningane i høgda for å kunne byggje i breidda, seier (f.v.) universitetsdirektør Per Ramvi og rektor Ivar Langen ved UiS. UiS tek eit nasjonalt ansvar Universitetet i Stavanger byggjer sine mange profesjonsutdanningar både i høgda og i breidda. Slik bidreg institusjonen til forsking og utvikling og til å nå regjeringa sitt mål om 10.000 nye hender i arbeid. Ei profesjonsutdanning siktar mot eit bestemt yrke. Med ei fortid som høgskule tilbyr UiS ei rekkje profesjonsutdanningar som dei andre universiteta ikkje har. Det forpliktar. Vi har eit særeige, nasjonalt ansvar innanfor dei profesjonsutdanningane som dei andre universiteta manglar, seier universitetsdirektør Per Ramvi ved UiS og held fram: Det er vår oppgåve å byggje både i høgda og breidda på desse utdanningane. Byggje i høgda UiS byggjer i høgda ved å utvide grunnutdanningane med master- og doktorgradsprogram. Slik bidreg institusjonen til meir forsking innanfor profesjonar som sjukepleie, Side UniverS NR 3 2006
PROFESJONAR TEMA ingeniør, lærar, førskulelærar og sosionom. Som eit universitet må UiS no gå eitt skritt vidare og byggje ut profesjonsutdanningane slik at dei blir meir forskingsbaserte, seier rektor Ivar Langen ved UiS. Omfanget av forsking er nettopp ein av faktorane som skil eit universitet frå ein høgskule. Med høgre grad tek UiS også ansvar for å skolere nye lærekrefter til profesjonsutdanningane, noko det er eit stort behov for landet over. Innanfor sjukepleie er det til dømes akutt behov for lærarar med fyrstekompetanse. Difor blei berre to sjukepleieutdanningar godkjende under ein akkrediteringsrunde føretatt av NOKUT for ei tid sida, forklarer Langen. Byggje i breidda Med eit breitt spekter av profesjonsutdanningar ser UiS det også som sitt særlege ansvar å bidra til å nå regjeringa sitt mål om 10.000 nye hender i arbeid. Det vil seie å byggje i breidda. Vi vil bidra til å nå dei politiske måla om fleire hender i arbeid og skal gjere vårt beste for å auke produksjonen av studentar, seier Ramvi. Han understrekar likevel at UiS treng ressursar for å auke utdanningskapasiteten. Dette er eit finansieringsspørsmål, seier Ramvi. Han håper at politikarane tek sin del av utfordringa og løyver pengar til profesjonsutdanningane. Rektor Ivar Langen viser også til dei økonomiske aspekta og peiker på dilemmaet ved å byggje profesjonsutdanningane både høgt og breitt. Det ligg ei utfordring i å bruke ressursar til forsking og utvikling, samstundes som det skal uteksaminerast flest mogleg studentar. Soria Moria-erklæringa taler om å få 10.000 nye hender i arbeid, og politikarane vil først og fremst fokusere på å byggje profesjonane i breidda. Men utan kvalifiserte førelesarar er det vanskeleg å utdanne folk. Vi må difor byggje i høgda for å kunne byggje i breidda, seier Langen. Vi må byggje profesjonsutdanningane i høgda for å kunne byggje i breidda. Internasjonal dimensjon Profesjonsutdanningane ved UiS har også ein internasjonal dimensjon. Mellom anna er to av utdanningane eksporterte til Kina og Russland. Som det første norske universitetet med filial i utlandet, skal UiS gi mastergradsutdanning i serviceleiing Beijing og hjelpe til med å utvikle eit utdanningsprogram innanfor olje og gass i Arkangelsk. Og vi stoppar ikkje her. Kanskje kan det bli aktuelt å utdanne ingeniørar i Shanghai, skisserer Ramvi. Å utvide profesjonane i høgda vil også innebere større orientering mot utlandet. Med forsking blir vi meir internasjonale fordi vi publiserer internasjonalt og er i dialog med forskarar frå andre land, seier Langen. Også mange profesjonsstudentar ved UiS er i kontakt med andre land gjennom utveksling. Anvend forsking UiS er oppteken av å definere sine styrkar og utvikle dei vidare. Rektor Ivar Langen peiker på at UiS har ein forse i anvend forsking. Innanfor profesjonsutdanningane blir det difor forska på tema som yrkesutøvarane sjølve er opptekne av. I Noreg blir det forska ein del på korleis ulike profesjonar blir utført og fungerer i samfunnet, men mindre på det praktiske yrkeslivet. Her ser UiS eit særskilt ansvar, seier Langen. Forsking innanfor profesjonane bidreg til å endre metodar og praksis i arbeidslivet. Dette er ein av UiS sine styrkar, supplerer Per Ramvi og held fram: Til dømes har forskarar ved UiS nyleg studert pasientsikkerheita ved Stavanger Universitetssjukehus. På bakgrunn av denne studien vil sjukehuset no forbetre rutinane sine. Slik bidreg forskinga til endringar hos objektet det vert forska på. Andre døme på anvend forsking ved UiS er Respekt, eit skuleutviklingsprogram som blei utvikla gjennom forsking. Vidare blir over 60 prosent av alle masteroppgåver innanfor ingeniørutdanningane skrivne på oppdrag eller etter idé frå næringslivet. Tilby unike profesjonar UiS vil vere eit universitet i vekst og styrke dei spissane institusjonen har. Videre er visjonane ikkje berre å vidareutvikle dei mange yrkesutdanningane som finst i dag, men også å etablere nye studier. Planen er å tilby noko som dei andre universiteta manglar.! PROFESJONSUTDANNINGAR VED UiS Lærarutdanningar: Allmennlærarutdanning Førskulelærarutdanning Faglærarutdanning i dans Faglærarutdanning i musikk jazz Faglærarutdanning i musikk klassisk Praktisk Pedagogisk Utdanning Spesialpedagogikk Helse og sosialt arbeid: Barnevernspedagog Sosialt arbeid/sosionom Sjukepleie Helse- og sosialfag Sivil- og ingeniørutdanningar: Bygg Data Elektro Kjemi, miljøbioteknologi Maskin Petroleumsteknologi Offshoreteknologi Teknisk realfag Andre profesjonar: Hotelleiing Reiselivsleiing Kjøkken- og restaurantleiing Fjernsyns- og multimedieproduksjon Journalistikk Revisor Til dømes ønskjer vi å etablere ei kiropraktorutdanning. Dette er eit studietilbod som ikkje finst i Noreg i dag, forklarer Ramvi. Saman med kollegaer ved UiS bretter Ramvi og Langen opp skjorteermane, klar for å byggje profesjonsutdanningane høgt, breitt, utover landegrensene og til nye fagfelt. UiS har eit nasjonalt ansvar både for å utvikle gode, forskingsbaserte profesjonsutdanningar, og for å få fleire hender i arbeid. Vi tar begge utfordringane, avsluttar Langen. Tekst: Ragnhild Thomsen Foto: Elisabeth Tønnessen Side UniverS NR 3 2006
TEMA PROFESJONER UiS er med og drar lasset for å få opp kompetansenivået i reiselivsnæringen, sier førsteamanuensis Truls Engström ved Norsk hotellhøgskole Institutt for økonomi og ledelse. Forskning gir kompetanseløft og vekst i reiselivsnæringen Vi stiller stadig større krav til reiser vi kjøper og restauranter vi besøker. Det gir reiselivsnæringen nye utfordringer. Forskere ved Norsk hotellhøgskole Institutt for økonomi og ledelse (NHS-IØL) ved UiS skal gi næringen kompetanse til å møte framtiden. Reiseliv som profesjon og forskningsfelt er i dag et nasjonalt satsingsområde. Dette understrekes ved at reiseliv er inkludert i regjeringens Soria Moria-erklæring som et eget punkt under næringspolitikk, på linje med industri, landbruk og fiskeri. I følge Innovasjon Norge må landet bli bedre på markedsføring for å få sin andel av veksten innenfor internasjonalt reiseliv. Samtidig må landets reiselivsprodukter være av topp kvalitet. Begge deler krever et kompetanseløft. Tradisjonelt har bransjen vært preget av en praktisk entreprenørskapsånd. Tidligere ble en bachelor-grad sett på som bortkastet, men i dag går masterstudenter rett inn i gode jobber. De har solide kunnskaper og er godt forberedt til å løse oppgaver i næringslivet. Vi er med og drar lasset for å få opp kompetansenivået, sier førsteamanuensis Truls Engström ved Norsk hotellhøgskole Institutt for økonomi og ledelse (NHS-IØL). Forskningen ved NHS-IØL har pågått i om lag ti år. Forskningsmiljøet ligger langt framme, er størst i Norden og har et høyt aktivitetsnivå. I 2006 hadde instituttet sju disputaser blant egne ansatte, hvorav fem har vært knyttet til hotell og reiseliv. Instituttet har i dag sju stipendiater. Forskningsaktiviteten kjennetegnes av bredde og en utradisjonell tilnærning til begrepet reiseliv. Som eksempler har instituttet kompetanse innenfor geografi, arkitektur, antropologi, sosiologi og psykologi, i tillegg til økonomi, ledelse og organisasjon. Bred forskning NHS-IØL har en portefølje med over 90 forsknings- og doktorgradsprosjekter innenfor hotell, restaurant og reiseliv. Det forskes på temaer som atmosfære i hoteller, events og festivaler, konsekvenser av røyke-loven, mobbing i restaurantbransjen og gjester som truer ansatte i serveringsbransjen. Andre prosjekter handler om bygdeturisme og kvalitet, hoteller som flerkulturell arbeidsplass og hvordan gjester opplever måltidet. I tillegg prioriteres fokus på bærekraftig reiseliv, opplevelsesturisme og utvikling av attraksjoner. Også eksotiske reiser opptar oss. Vi ser blant annet på utviklingen av kulturbasert reiseliv i Bagamoyo i Tanzania, og på økoturisme i Madagaskar og Amazonas. Slike prosjekter gir økt internasjonal kompetanse til forskningsmiljøet, sier professor Reidar J. Mykletun. Samtidig med de mange forskningsprosjektene, har NHS-IØL i alle år også bygget kompetanse på utstrakt bransjekontakt. Vår viktigste eksterne samarbeidspartner er NHO Reiseliv, som organiserer 2200 reiselivsbedrifter. Organisasjonen har satsing på kompetanseutvikling i høysetet. Vi har god kontakt med næringen gjennom samarbeid og forskning, opplyser instituttleder Dag Jenssen. Opplevelsesturisme Truls Engström viser til at utfordringene står i kø for den norske reiselivsnæringen. Samtidig som lønnsomheten må økes, må næringen også tilfredsstille markedet, som stadig stiller større krav. Å lære noe på reisene, veier tyngre i dag enn tidligere. Folk forventer større opplevelser, Side UniverS NR 3 2006
PROFESJONER TEMA de reiser til fjernere himmelstrøk og alderen på de som reiser er høyere. Turistene vil ikke lenger bare slappe av og kose seg, de vil oppleve noe som krydrer reisen, som for eksempel vinsmaking eller strikkhopp, sier Engström og legger til at slike perspektiv gir næringen mye nytt å tenke på. Åsa Grahn er stipendiat ved NHS-IØL. Hun gjennomfører doktorgraden sin ved Otago University i Dunedin i New Zealand. I avhandlingen kartlegger hun turisters personlige utbytte av kunnskapsreiser. Grahn har valgt å følge turister som reiser til en landsby i Tanzania og som bor sammen med lokalbefolkningen i en uke. Gjennom dagbøker og telefonintervjuer får Grahn innblikk i deltakernes tanker og følelser. Denne måten å reise på, gjør noe helt spesielt med folk, selv om de er godt forberedt før de drar. De blir nysgjerrige, og mange blir så oppslukt i kulturen at de fortsetter å engasjere seg når de kommer hjem, sier hun. Sikkerhet og service I tillegg til gode opplevelser har aktørene i reiselivsnæringen også ansvaret for at sikkerheten er på topp. Det er viktig å øke kunnskapen om risikoledelse for å ha kontroll over alt som kan gå galt overfor kunder. Også menneskelig svikt må tas med i beregningen. På dette feltet har vi et tverrfaglig samarbeid gående med Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, forteller Engström. Olga Gjerald, en annen stipendiat ved instituttet, forsker på sammenhengen mellom bedriftskultur og resultat hos reiselivsbedrifter. I følge henne er ansatte i næringen ofte alene med kunden, noe som gjør at de må handle ut fra egne holdninger, kunnskaper og erfaringer. Bedrifter kan gjerne formulere fengende visjoner om lagarbeid og miljø, men hva skjer når ledelsen ikke er tilstede i resepsjonen, spør Gjerald, som legger til at det er i slike situasjoner den egentlige kulturen blottstilles. UiS satser Reiseliv er et av sju prioriterte temaområder ved UiS. De tematiske satsingsområdene er definert for å fremme tverrfaglig samarbeid ved UiS, samtidig som temaområdene også skal styrke enkeltforskere og fagmiljø. UiS satser aktivt på reiseliv. Når vi er så heldige å bli inkludert i temasatsningen, følger det også midler med. Det gjør at vi kan fortsette med å bygge et solid fundament for videre forskning på feltet, konstaterer Engström. NHS-IØL samarbeider i dag med flere store internasjonale universiteter om utveksling av fagstab og masterstudenter. Det samarbeides også med anerkjente forskningsog utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa, USA, Australia, New Zealand og Kina. Fra i høst tilbyr UiS en master i serviceledelse ved et universitet i Beijing, som første norske universitet med filial i utlandet. Ved å samarbeide med institusjoner! Studieprogram: Bachelor: Hotelledelse Reiselivsledelse Kjøkken- og restaurantledelse (fra 2007) Økonomi og administrasjon Økonomi og informatikk Revisjonsfag Master: Internasjonal hotell- og reiselivsadministrasjon Serviceledelse Økonomi og administrasjon - foretaksledelse Økonomi og administrasjon - økonomisk analyse Serviceledelse Annet: Toårig studium i kjøkken og restaurantledelse Etter- og videreutdanning Doktorgradsløp: Ledelse verden over, holder vi oss i front på forskningsfeltet vårt, poengterer Engström. Tekst: Thomas Bore Olsen Foto: Elisabeth Tønnessen Ettertraktet internasjonalt tidsskrift Professor Reidar J. Mykletun er en av to sjefredaktører i reiselivstidsskriftet Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. Tidsskriftet ble startet av Norsk hotellhøgskole i 2001 og er i dag ledende i Skandinavia. Vi har klart å slå igjennom som et ettertraktet nordisk tidsskrift innenfor reiselivsforskning, noe strømmen av manuskripter tydelig viser. Tidsskriftet fungerer som en kanal for nordisk forskning ut til de engelskspråklige miljøene, sier Mykletun, som legger til at Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism distribueres over hele verden. Vi hadde selv positiv erfaring med å skrive artikler og så derfor muligheten til å satse på denne nisjen for å fylle et tomrom, forteller han. I 2000 fikk Hotellhøgskolen 20 millioner kroner til forskning fra Universitetsfondet for Rogaland som et ledd i universitetssatsingen. Disse midlene la grunnlaget for den brede forskningen som foregår ved instituttet i dag, samtidig som det muliggjorde etableringen av tidsskriftet. I forrige nummer publiserte tidsskriftet verdens første artikkel om basehopping, forfattet av Reidar J. Mykletun selv og Carina A. Hallin, også hun ved NHS-IØL. Tidsskriftet gis ut kvartalsvis i et opplag på 300 eksemplarer med fire nummer årlig. De redaksjonelle og vitenskapelige kravene til godkjenning av artikler følger internasjonal standard. Side UniverS NR 3 2006
TEMA PROFESJONER Ingen verdiskaping uten ingeniører Ingeniører spiller en helt sentral rolle i verdiskapingen i Norge. De deltar i alle prosessene i utviklingen av ny teknologi, sier Tore Wiig, prodekan for undervisning ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Prodekan Tore Wiig og studentene smiler fornøyd. UiS har tatt konsekvensen av den sviktende realfagsinteressen i skolen. Gjennom 1. klasses samhold-opplegget får nye studenter en oppfriskning i realfag. Det er ikke uten grunn at UiS har satset på ingeniørstudier. Stavanger har forsynt det norske arbeidsmarkedet med tusenvis av ingeniører i over 35 år. Det startet med ingeniørutdanning på Rogaland distriktshøgkole i 1971 og på Stavanger Ingeniørhøgskole i 1978. Det fortsatte med sivilingeniørutdanning i 1986. Doktorgradsutdanning i offshoreteknologi og petroleumsteknologi ble etablert i 1999, og doktorgradsutdanning i biologisk kjemi, informasjonsteknologi og risikostyring og samfunnssikkerhet kom i 2005. Det er olje- og gassindustrien som har tatt imot flest ingeniører fra UiS. Ikke bare med utgangspunkt i petroleumsutdanningen, men også fra linjer som bygg, data, elektroteknikk, kjemi, maskinteknikk, konstruksjonsteknikk og materialteknologi. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS kan i dag tilby åtte bachelorstudier, 11 mastergradsstudier og fem doktorgradsstudier. Fakultetet har en utstrakt forskningsvirksomhet. Utnytter ressursene Ingeniører spiller en helt sentral rolle i verdiskapingen i Norge. De deltar i alle de prosesser som er nødvendige for utvikling av teknologi på en lang rekke områder. I sum kan vi si at ingeniører alltid er opptatte av å utnytte ressursene mer effektivt, uansett hva det gjelder, sier Tore Wiig, prodekan for undervisning ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Han mener ingeniørarbeid kjennetegnes av teamarbeid, der utnyttelsen av spisskompetansen til den enkelte ingeniør er helt avgjørende for et best mulig resultat. Det mest nærliggende eksempelet kan Side UniverS NR 3 2006
PROFESJONER TEMA! Studieprogram Bachelor i ingeniørfag: Bygg Data Elektro Kjemi, miljøteknologi Maskin Petroleumsteknologi Teknisk realfag Bachelor i realfag: Biologisk kjemi - bioteknologi Master i teknologi/sivilingeniør: Byutvikling og urban design Industriell økonomi Informasjonsteknologi, flere linjer Konstruksjon og materialer Offshoreteknologi, flere linjer Petroleumsteknologi Samfunnssikkerhet Master i realfag: Biologisk kjemi Biologisk kjemi, akvatisk miljøvitenskap Biologisk kjemi, biokjemi, molekylær-og cellebiologi Påbyggingsstudier: Byutvikling Medisinsk teknikk Petroleumsteknologi Sikkerhetsadministrasjon Doktorgradsløp: Biologisk kjemi Informasjonsteknologi Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Risikostyring og samfunnssikkerhet vi ta fra olje- og gassindustrien. I den spede begynnelse var det stipulert en utvinning av Ekofisk-feltet på 17 prosent. I dag er utvinningen på nærmere 50 prosent. Det er en utvikling som ingeniører og forskere fra UiS og IRIS har medvirket sterkt til, forteller Wiig. Teknologisk revolusjon Han har også et annet illustrerende eksempel på god og effektiv bruk av ressurser. Professor Tor Austad deltar i et forskningsprosjekt sammen med Senter for økt oljeutvinning i IRIS. Prosjektet dreier seg om fuktendringer i karbonatfelt som kan få stor betydning for utvinningen av olje. I enkelte karbonatfelt er det i dag en utvinning på fem prosent. Resultatene fra Austads forskning tyder på at utvinningen kan økes til 25 prosent. Dette er forskningsresultater som har vakt oppsikt globalt, forteller Wiig. Men den teknologiske revolusjonen begrenser seg ikke til olje- og gassindustrien. Også i dagliglivet har teknologien fått stadig større innpass. I dag har alle mobiltelefon og PC med Internett. Også på dette området har det skjedd en revolusjon. De første mobiltelefonene var på nærmere 30 kilo, mens de i dag er små duppeditter med all verdens teknologiske muligheter, sier Wiig. Økt søkertall Etter noen år med synkende søkertall til ingeniørutdanningen har utviklingen snudd. De to siste årene har UiS opplevd en eksplosiv vekst i antall søkere. I år ble det satt ny rekord i antall søkere til både bachelor- og masterstudiene i petroleumsteknologi. Primærsøkertallet til bachelorstudiet økte med 77 prosent og masterstudiet med 64 prosent. Studier i offshoreteknologi har også gått sterkt fram. Totalt sett har primærsøkertallet på de teknisk-naturvitenskapelige fagene gått fram med 13 prosent. Masterstudiet i offshoreteknologi har økt med 44 prosent. Samtidig med økt søkertall har kravene til opptak også økt radikalt. Petroleumsteknologi, master i teknologi og sivilingeniør, var i år det vanskeligste studiet å komme inn på ved UiS. Studiet hadde et krav på hele 63,8 poeng. I år har UiS tatt inn flere kvalifiserte søkere på grunn av høy etterspørsel i markedet etter denne type kompetanse. Mange kan få jobb allerede etter treårig bachelorutdanning. Vi prøver likevel å holde på de flinke studentene til de har fullført femårige masterutdanninger. Tøff konkurranse Wiig synes dette er en gledelig utvikling. Dette er tall som indikerer at kvaliteten på studentene blir høyere. Konkurransen om plassene skjerper motivasjonen. Studentene vi nå får inn, vil spille en stadig viktigere rolle for fremtidig verdiskaping, sier han. I følge Wiig er det helt nødvendig å ha en interesse for realfagene matematikk og fysikk for å bli ingeniør. Nye studenter får imidlertid sjansen til å friske opp kunnskapene når de begynner ingeniørstudiene. UiS har tatt konsekvensen av den sviktende realfagsinteressen i skolen. Gjennom 1. klasses samhold-opplegget får de nye studentene en oppfriskning i realfagene. Vi har også et samarbeid gående med Rogaland Kursog kompetansesenter om et nettbasert forkurs til ingeniørutdanning med 400 deltakere årlig, forteller han. Godt arbeidsmarked I dag samarbeider UiS med mange aktører både nasjonalt, internasjonalt og ikke minst regionalt. Det er etablert samarbeid med en rekke selskaper om masteroppgaver og doktorgradsoppgaver. Under utdanningen tar 62 prosent av studentene masteroppgaver i samarbeid med selskaper i regionen. Også doktorgrader inngår i samarbeid mellom UiS og bedrifter lokalisert her. Disse tar utgangspunkt i relevant industri og næringsliv i regionen, sier Wiig og fortsetter: Det mest oppmuntrende med å ta ingeniørutdanning i disse tider, er at arbeidsmarkedet er usedvanlig godt. Og det gjelder ikke bare i olje- og gassindustrien, konstaterer han. Mange kan få jobb allerede etter treårig bachelorutdanning. Vi prøver likevel å holde på de flinke studentene til de har fullført femårige masterutdanninger. Dette er en fordel for studentene og for industrien, avslutter Wiig. Tekst: Egil Rugland Foto: Elisabeth Tønnessen Side UniverS NR 3 2006
TEMA PROFESJONER Institutt for helsefag ved UiS har i dag tre satsingsområder i sykepleieforskningen: helsefremming, brukermedvirkning og kritisk syke. Bildet viser sykepleier Ingeborg Bruget Mangersnes ved Stavanger Universitetssjukehus i arbeid. Norge trenger forskere innen sykepleiefaget Dagens unge lar være å velge en fremtid i sykepleien hvis vilkårene ikke blir bedre. Uten flere sykepleiere med forskerkompetanse, kan det heller ikke utvikles forskning, mener UiS-professor Elisabeth Severinsson ved Institutt for helsefag. Instituttet har i dag tre satsingsområder i sykepleieforskningen: helsefremming, brukermedvirkning og kritisk syke. Flere forskergrupper forsker med utgangspunkt i disse temaene. Professor Elisabeth Severinsson, som leder forskningen ved instituttet, har mange års praktisk erfaring med forskningsprosjekter, oppbygging av forskergrupper og forskningsprogrammer innenfor ulike helserelaterte områder. Intensjonen med forskningen vår er å forbedre den pasientnære forskningen innenfor klinisk sykepleie. Det viktigste er å forbedre pasientens situasjon og fokusere på eksistensielle spørsmål som faller utenfor den medisinske forskningen, sier hun og nevner verdighet, sorg og lidelse som noen stikkord. Severinsson mener instituttets satsing på helseforebygging og plassering av pasienten i sentrum er en unik satsing. Side 10 UniverS NR 3 2006
PROFESJONER TEMA Vi har fokus på fire pasientfenomen som er relatert til pasientnær forskning. Disse utgjør kjernen i forskergruppenes arbeid og knytter seg til angst, depresjon eller nedsatt sinnsstemning, skyld og skam, forklarer hun. Internasjonalt samarbeid Doktorgradsprosjektene ved instituttet tar blant annet for seg forebygging av selvmordsforsøk, selvskading blant unge jenter og brukermedvirkning knyttet til rusmisbrukere og mennesker med demens. Det jobbes også med forskning innenfor kroniske sykdommer og pasientrettigheter. Et av forskningsprosjektene som ledes av Severinsson, handler om fødselsdepresjon og forebygging av kvinners mentale helse. Prosjektet er et samarbeid mellom UiS, Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og forskningsmiljøer i Australia og Japan. Med i forskerteamet er også doktorgradsstipendiatene Kristin Akerjordet og Marit Alstveit, samt postdoktor Ingrid Bégat. Vi har i dag et godt samarbeid med SUS. De er interessert i utviklingen innenfor sykepleieforskningen vår, forteller Severinsson. Institusjonene samarbeider også om forskning innenfor pasientsikkerhet. Høyere status Severinsson er bekymret for sykepleieforskningens utvikling hvis den ikke tilføres mer midler. Hun mener ressursmangelen i første Professor Elisabeth Severinsson ved UiS har intensjoner om å forbedre den pasientnære forskningen innenfor klinisk sykepleie. Forskning er viktig fordi utøvingen av pleie må være vitenskapelig begrunnet. rekke vil ramme rekrutteringen til forskningen, og at det må satses på å utdanne sykepleiere som ønsker å forske. Her ligger Norge langt etter sammenliknet med andre land. Det er i dag vanskelig å motivere unge mennesker til å velge sykepleieryrket. Det er dårlig lønnet, samtidig som det har en lav status i samfunnet. For å sikre rekrutteringen i fremtiden, må vi kunne tilby karrieremuligheter i form av en forskerutdanning, slik at sykepleiere kan forske, sier Severinsson og fortsetter: Men det finnes det ikke midler til i dag. Mange av dagens sykepleiere har interesse for, og potensial til å ta forskerutdanning. Men slik det er i dag, risikerer vi at disse hopper av og går til andre yrker. Uten sykepleiere med forskerkompetanse, kan det heller ikke utvikles forskning innenfor disiplinen, konstaterer hun. Forskning er viktig fordi utøvingen av pleie må være vitenskapelig begrunnet, understreker Severinsson. Hun sier at en satsing på forskerutdanning også vil åpne opp for et enda tettere samarbeid mellom universitet og sykehus. Det vil også stimulere til overføring av relevant forskning fra andre nærliggende fagfelt. Mye av dette materialet forblir i dag utilgjengelig for utøvende sykepleiere. Vi trenger mer midler for å fristille oss fra den medisinske forskningen som vi konkurrerer mot i dag. En annet utfordring er å bygge opp nok forskningskompetanse i kollegiet ved instituttet, utdyper Severinsson. Viktig satsing Høsten 2004 tok UiS, SUS og Laerdal Medical AS et felles initiativ for å opprette et akuttmedisinsk lærings- og forskningssenter i Stavanger. Senteret fikk navnet Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research (SAFER). Målet var å styrke akuttmedisinsk opplæring og pasientsikkerhet, i første rekke ved å øke kompetansen til personalet hos de tre initiativtakerne. Senteret, som åpnet i mai 2006, skal også drive forskning og utvikle kurstilbud. SAFER inngår i et aktivt nettverkssamarbeid med internasjonalt ledende medisinske simuleringssentre. SAFER er viktig både på forsknings- og undervisningssiden. Senteret gir store tverrfaglige muligheter. SAFER er til stor nytte for våre studenter fordi det gjør det mulig med simulering og observasjon. De som har trening! Studieprogram Bachelor: Sykepleie Videreutdanninger: Kreftsykepleie Psykisk helsearbeid sykepleie Psykisk helsearbeid tverrfaglig Intensivsykepleie Anestesisykepleie Barnesykepleie Operasjonssykepleie Akuttmottak og prehospitale tjenester Aldring og eldreomsorg Rusproblematikk Master: Helse- og sosialfag heltid/deltid Doktorgradsløp: Ledelse på senteret, kommer tilbake med glød i blikket, sier instituttleder Venche Hvidsten ved Institutt for helsefag. Hånd i hånd UiS er det eneste norske universitetet som tilbyr bachelor i sykepleie. I følge Severinsson er det avgjørende for et godt studietilbud at forskning og utdanning går hånd i hånd. Vi evaluerer stadig det vi gjør for å forbedre resultatene våre innenfor undervisning og forskning. Det stilles store krav til vitenskapelig begrunnet undervisning og til bruk av forskningsreferanser på alle nivåer, fra bachelor til master- og forskerutdanning. Utdanning og forskning forutsetter hverandre, sier Severinsson engasjert, før hun til slutt avslutter: I min rolle som professor i helse- og sosialfag og i rollen som forskningsleder, opplever jeg mye spennende. Eksempler på dette er når vi får frem spennende forskningsresultater eller når noen på instituttet disputerer. En drøm vi har ved instituttet er å etablere et senter for pasientnær forskning en gang i framtiden, konkluderer hun. Tekst: Thomas Bore Olsen Foto: Elisabeth Tønnessen Side 11 UniverS NR 3 2006
TEMA PROFESJONAR Det å vere lærar handlar om å vere saman med andre menneske. Mange av studentane saknar å lære meir om dette i utdanninga, seier universitetslektor Sissel Østrem ved UiS. Ho gjer rettleiing til nyutdanna lærarar. Når gode råd er dyre Å vere nyutdanna lærar i skulen, er ingen dans på roser. Det veit Sissel Østrem. Mang ein gong har ho gitt gode råd til nyutdanna lærarar med praksissjokk. Det var fælt å føle seg hjelpelaus i ein klasse med 28 elevar. Å vere ein tydeleg klasseleiar var det første eg måtte lære meg, fortel Anja Wiik, lærar ved Giske ungdomsskule i Sandnes. Ho er ein av mange lærarar som fekk eit såkalla praksissjokk då ho som nyutdanna fekk jobb i ungdomsskulen. Overgangen frå skulebenk til klasserom var større enn ho hadde førestilt seg. Å ta omsyn til 28 menneske på same tid, var ei kjempeutfordring. Eg måtte lære meg å skjære gjennom og ta kontroll. Det var tøft, fortel ho. Ikkje åleine For å takle dei mange utfordringane som nyutdanna lærar utan erfaring, fekk ho tilbod om rettleiing det første året i ny jobb. Eg trengte tryggleik. Eg måtte føle meg trygg på at det eg gjorde var riktig, og at eg ikkje var åleine om å sakne kontroll. Gjennom rettleiing fekk eg diskutert løysingar med nokon som forstod meg, og som kunne sjå problema mine med andre auge, seier Wiik. Rettleiinga fekk ho frå Sissel Østrem, universitetslektor ved Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk ved UiS. Saman med kollegaene Brit Hanssen, Lars Helle og Nina Helgevold har Østrem samarbeida med fleire kommunar i fylket om rettleiing av nyutdanna lærarar. Dei nyutdanna lærarane melder sine behov til oss. Dette diskuterer vi så på eit møte kvar månad. Døma som blir diskutert er henta frå konkrete situasjonar som den nyutdanna har opplevd, fortel Østrem. Kvart år er det om lag 20 nyutdanna lærarar som får tilbod om rettleiing. I tillegg til eit møte kvar månad, får dei nyutdanna også rettleiing på e-post og på telefon. Mange avbrot Ein av grunnane til at Østrem har satsa på rettleiing av nyutdanna lærarar, er dei erfaringane ho har gjort seg gjennom mange år som både lærar, lærarutdannar og forskar. I 2001 starta ho eit forskingsprosjekt saman med førsteamanuensis Elaine Munthe frå Senter for åtferdsforsking ved UiS. Samarbeidsprosjektet fekk tittelen «Frå høgskolestudent til yrkesutøvar» og blei avslutta i 2004. Østrem bruker no materiale frå dette prosjektet i doktorgradsavhandlinga si. Eg ser på lærarutdanninga gjennom intervju med studentar det siste året. Eg vil finne svar på kva for arbeid det er snakk om Side 12 UniverS NR 3 2006
PROFESJONAR TEMA i læraryrket, og kva lærarane gjer når dei underviser. Då brukar eg og videoobservasjonar av lærarar som underviser. Å vere lærar, handlar i grunnen om å vere førebudd på at alt kan skje, seier ho og forklarer nærmare: Læraryrket er prega av avbrot. Ved å planleggje timane og ved å vere engasjert i stoffet og i elevane, kan ein unngå nokre av desse. Men relasjonane mellom elevane og kva den enkelte elev har med seg i skulesekken, kan ein ikkje gjere like mykje med. Levande menneske Avhandlinga si har Østrem kalla «Ei umogleg utdanning til eit umogleg yrke?». Eit viktig poeng i avhandlinga er det menneskelege aspektet i læraryrket. Det å vere lærar, handlar om å vere saman med andre menneske. Mange av studentane saknar å lære meir om dette i utdanninga. Ofte klarer dei ikkje å sjå korleis dei skal bruke faga i skulen. Det blir for mykje repetisjon av fag og for lite menneskekunnskap, seier Østrem. I forskinga si prøver Østrem å finne svar på kva som kan gjerast for å betre overgangen mellom utdanning og yrke. Eg har tru på at studentane må få bruke sine eigne erfaringar og opplevingar i større grad enn no. Alle har jo gått på skulen, så studentane har mange meiningar om kva ein god lærar er. Dette er noko lærarutdanninga kan nytta meir enn andre profesjonsutdanningar, seier ho. Lærarutdanninga må også lære studentane å bli glad i fag, slik at dette kan smitte over på elevane. Læreplanar og reformer må dessutan ta omsyn til at elevar og lærarar er levande menneske og ikkje robotar. Det er umogleg å følgje opp alle krava som kjem, meiner Østrem. Flyktar frå yrket For Anja Wiik på Giske ungdomsskule var rettleiinga etter utdanninga det som gjorde at ho fann den tryggleiken ho trengte for ikkje å forlate yrket. Eg kjenner mange med meg som har vurdert å slutte på grunn av praksissjokk. Ingen av oss var førebudde på at det skulle kome. Der og då er det lett å bli frustrert og sint, seier ho. Sjølv om ein ikkje kan førebu seg på alt som skjer i skulen, meiner Wiik det burde vore meir fokus på overgangen frå student til lærar Lærarutdanninga må lære studentane å bli glad i fag, slik at dette kan smitte over på elevane. i lærarutdanninga. Sissel Østrem er einig. I nokre statar i USA er det om lag halvparten av alle lærarar som sluttar i yrket og aldri kjem att. I dag er det eit internasjonalt problem både å rekruttere og behalde gode lærarar i skulen. Med rettleiinga av nyutdanna lærarar prøver vi å unngå dette, men mykje kan gjerast før studenten kjem så langt, seier Østrem. Satsing i Gjesdal Dette skuleåret skal Stavanger og Gjesdal samarbeide med UiS om rettleiing av nyutdanna lærarar. Tidlegare år har Hå, Sola, Sandnes og Suldal vore med. Skulesjef i Gjesdal kommune, Jone Haarr, har stor tru på prosjektet, der opp mot 15 lærarar frå fem skular i hans kommune skal med. Når ein er ferdig med lærarutdanninga, er ein likevel ikkje klar som lærar. Ein må gjere seg eigne erfaringar og lære av dei som har vore i skulen lenge. I andre yrke er ein mykje flinkare til å følgje dei nyutdanna. Dette vil vi no gjere noko med i Gjesdal, seier han. Ein fin gevinst av samarbeidet mellom UiS og kommunane er at kvar kommune får utdanna eigne rettleiarar i prosjektet. Vi vel ein mentor på kvar skule som held fram med rettleiing når UiS trekk seg tilbake. På den måten får vi utdanna eigne rettleiarar som kan hjelpe nyutdanna lærarar også i åra som kjem. Dette ser vi på som ei viktig framtidig satsing for Gjesdal kommune, seier Haarr. Vil ha svar Sissel Østrem er ikkje i tvil om at både dei nyutdanna lærarane og lærarstudentane treng meir tryggleik i sitt virke som lærar. Dei har mange spørsmål dei vil ha svar på. Dei er usikre på enkeltelevar, på rolla som klasseleiar, på grensesetting, karaktersetting og tilpassa opplæring. Mange vil også vite korleis dei kan gjere undervisinga meir praktisk, fortel Østrem og held fram: I tillegg til det å ha kontroll i klasserommet, vil dei også kjenne seg trygge på kva som står i reglar og retningslinjer. Dei vil også vite meir om lese- og skrivevanskar, praktisk matematikk, samarbeidet mellom skule og heim, framandspråklege elevar og elevar med ADHD. Dei saknar også meir kunnskap om den Pedagogisk Psykologiske Tenesta og Kunnskapsløftet, fortel ho. Vi må gjere det vi kan for å gi dei svar! Studieprogram Yrkesutdanning: Allmennlærar Bachelor: Idrett/kroppsøving Årsstudium: Kroppsøving/idrett Drama Kunst og handverk Natur og miljøfag Samfunnsfag Valfag og vidareutdanningar: Drama Engelsk med didaktikk Friluftsliv Heimkunnskap Komparativ pedagogikk KRL Kroppsøving/idrett Kunst og handverk Matematikk Musikk Natur og miljøfag Norsk Samfunnsfag Påbyggingsstudium: Praktisk Pedagogisk Utdanning Master: Spesialpedagogikk Lesevitskap (norsk eller engelsk) Historiedidaktikk Migrasjonshistorie Doktorgradsløp: Spesialpedagogikk på dei spørsmåla dei har, slik at dei kan kjenne seg trygge på si eiga rolle som lærar når dei til slutt står åleine i klasserommet, seier Østrem. Sissel Østrem, Brit Hanssen og Elaine Munthe er også med i eit forskingsprosjekt rundt profesjonsutdanning og profesjonsutøving. Prosjektet heiter «Nyutdanna lærarars meistring av yrket» og er eit samarbeidsprosjekt mellom UiS, Senter for Profesjonsstudiar (HiO) og Høgskulen i Volda (HiVo). Prosjektet var eit av to prosjekt frå UiS som nyleg fekk middel frå Forskingsrådet sitt program «Praksisretta FoU i grunnopplæring og lærarutdanning». Tekst: Silje Stangeland Foto: Elisabeth Tønnessen Side 13 UniverS NR 3 2006
TEMA PROFESJONAR Matematikk for små og store Interessa for matematikk i barnehagen har eksplodert. Med eit eige kapittel i den nye rammeplanen er matematikk i barnehagen blitt ei nasjonal satsing som UiS har all grunn til å vere stolt over. Matematikk har lenge vore eit uønska barn i barnehagen. Mang ein førskulelærar har rynka på nasen av ideen og tenkt på lange reknestykke med pluss og minus. Men no er biletet i ferd med å endre seg. Stadig fleire får auga opp for korleis matematikk kan nyttast i barnehagen. Matematikk for små barn handlar ikkje om pugging av tal og lange reknestykke. Det handlar om leik og utforsking, og det å vere nysgjerrig, konstaterer Elin Reikerås, førstelektor i spesialpedagogikk hjå Lesesenteret ved UiS. Saman med kollega Janne Fauskanger, universitetslektor ved Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk og nyleg tilsette Reidar Mosvold, førsteamanuensis ved førskulelærarutdanninga, er Reikerås ein av dei verkelege pådrivarane for meir matematikk i barnehage og førskulelærarutdanning. Fauskanger og Reikerås har arbeida for og med matematikk i barnehagen i meir enn ti år, medan Mosvold dei siste åra har spesialisert seg på temaet matematikk i kvardagslivet i sin doktorgrad. Satsingsområde - Ting har verkeleg snudd. Matematikk for små barn blir ikkje lenger sett på som ein stor stygg ulv. Fleire og fleire barnehagar har Side 14 UniverS NR 3 2006
PROFESJONAR TEMA matematikk som satsingsområde. Vi merker ein utruleg etterspurnad etter kurs og rettleiing frå førskulelærarar og foreldre, fortel Reikerås. Det er ikkje lenge sidan matematikk blei likestilla med dei andre faga på førskulelærarutdanninga. No har matematikken også fått eit eige kapittel i den nye rammeplanen for barnehagen. I høyringsutkastet til ny rammeplan var matematikken spreidd over fleire av dei andre emna. Det var heilt i siste liten at vi blei spurt om å forfatte eit eige kapittel til matematikken, seier Fauskanger. Både Reikerås og Fauskanger er stolte over at matematikk har fått sitt eige kapittel i rammeplanen som kom no i vår. Vi er i grunnen litt overraska over at matematikken til slutt fekk sin eigen plass. Politisk sett er det ei viktig markering, seier Reikerås. Nysgjerrige barn På førskulelærarutdanninga underviser Mosvold dei kommande førskulelærarane om verdien av å utfordre barna gjennom bruk av matematiske omgrep i leik og aktivitetar. Vi lærer dei korleis dei kan bruke matematikken i kvardagslige situasjonar. Det kan dreie seg om telleramser, ulike storleikar, spel, figurar og former, fortel han. Førskulelærar Petter Emberland i Ree barnehage på Bryne arbeidar med matematikk i barnehagen kvar dag. Han er ikkje i tvil om at barn liker matematikk. Forskarane Janne Fauskanger, Elin Reikerås og Reidar Mosvold ved UiS er opptekne av korleis matematikk tek form i barnehage og skule. Når vi fortel historia om bukkane Bruse, legg vi vekt på kven av bukkane som er størst, mellomstor og minst. Barna lærer seg og skilnaden på det å vere under og over brua, fortel han og nemner fleire døme: Nokre gonger legg vi geometriske former ut over heile golvet i barnehagen. Så ber vi ungane om berre å gå på sirklane, kvadrata eller trekantane. Det synest dei er kjekt. Berre det å dekke bordet, kan vere ein kjekk aktivitet der ungane får bruk for teljing. Kjekk matematikk Målet med matematikk i barnehagen er å få dei små til å erfare at matematikk er kjekt. Ved å bli kjent med matematiske omgrep i tidleg alder, vil overgangen til skulen også bli lettare. Når barna gjennom leik og aktivitetar opplever at matematikk er kjekt, vil dei ta dette med seg vidare i livet. Eg ønskjer at alle barn skal kunne møte stolte opp første skuledag og seie: Eg kan matematikk, seier Fauskanger ivrig. Elin Reikerås, som til dagleg jobbar med barn med matematikkvanskar, synest også barna har krav på å få støtte i utviklinga av deira matematiske evner. Matematikk i tidleg alder er knytt nært opp til barnet si munnlege språkutvikling, men også gjennom leik får barna nødvendig erfaring med matematikk. Når dei vaksne veit ein del om den matematiske utviklinga vil dei lettare kunne leggje ting til rette, seier ho. Reidar Mosvold er einig. Matematikk i barnehage og førskulelærarutdanning handlar om å leggje forholda til rette for barna. Då må ein kunne matematikk. Fleire prosjekt I Time kommune har dei kome langt i arbeidet med matematikk i barnehagen. Mattegjest er eit samarbeidsprosjekt mellom Time, Gjesdal og Sola, der alle tre kommunane sette fokus på matematikkvanskar og matematikkleik i barnehagen, fortel Petter Emberland, som sjølv har vore aktivt med i prosjektet. Eit anna prosjekt som skal sette matematikken på kartet er byggjeprosjektet «Gröbels byggmeistrar». Prosjektet blir ein del av ei større utstilling ved Vitensenteret i Sandnes. I prosjektet er det leik med matematiske former som er målet. Der samarbeider UiS med Vitensenteret om ei 2008-satsing. Barn skal konstruere byggverk med klossar, fortel Fauskanger. Elin Reikerås jobbar for tida med utvikling av eit observasjonsmateriell for kartlegging av barns matematiske utvikling frå to til! Studieprogram Bachelor: Førskulelærar Fordjupingsfag og vidareutdanningar: Barn i landskap Fysisk fostring Komparativ pedagogikk Moderne barndom Musikk Småbarnspedagogikk Master: Spesialpedagogikk Doktorgradsløp: Spesialpedagogikk fem år. På same måte som TRAS blir brukt til å kartlegge språkutvikling, skal MIO (Matematikk mellom Individ og Omgivnad) brukast til å sjå kva barn meistrar av matematiske omgrep. Praktiske døme Overgangen mellom barnehage og skule er også eit område det skal satsast på. Tettare samarbeid mellom førskulelærarar, lærarar og foreldre skal gjere overgangen lettare for kommande elevar, fortel Fauskanger. Også Reidar Mosvold er oppteken av korleis matematikken tek form i skulen. I doktoravhandlinga si konkluderte han med at matematikken oftast får ei teoretisk form. I barnehagen er matematikken meir praktisk fordi den inngår i kvardagslege aktivitetar. På skulen er det lite praktiske døme og mykje einsformig undervising. Det gjer at mange elevar synest matematikk er eit vanskeleg fag, seier han. Men ved å lære seg matematiske omgrep som liten, vil ein lettare sjå korleis matematikken er ein del av kvardagslivet rundt seg. Og det er lite som skal til, skal vi tru Fauskanger. Vi treng berre å gi barna val. Det å få velje kor mange bitar eit eple skal delast opp i, er spennande nok, berre det. Det å finne ut korleis tre eplebitar kan bli til seks, er ei fin utfordring for ein nysgjerrig og lærevillig femåring, avsluttar ho. Tekst: Silje Stangeland Foto: Elisabeth Tønnessen Side 15 UniverS NR 3 2006
Elevane i 8a på Gautesete skule i Stavanger gler seg til å bli betre kjent med forskarstudentane i Respekt-prosjektet. F.v.: masterstudent Per Jarle Marsli, PPU-student Karen Johannessen og lærarstudent Kristian Malde. Forskarspirer inn i skulen Skuleforskinga ved UiS går nye vegar. No skal også lærarstudentar aktivt med i forsking fram mot ein betre skule. Forskingsprosjektet undersøkjer kva utbytte studentane har av å få same kursing som lærarar i skuleutviklingsprogrammet Respekt. Programmet er utvikla av Senter for åtferdsforsking (SAF) ved UiS og har som mål å sette tydelege standardar i ein skule der alle respekterer kvarandre. Respekt-programmet skal no prøvast ut på sju skular i Sandnes og Stavanger. Saman med godt og vel 3000 elevar og 300 lærarar skal dei 50 studentane frå allmennlærarutdanninga og den praktisk pedagogiske utdanninga ved UiS ta aktivt del i utprøvinga av Respektprogrammet på skulane. Eit av måla i programmet er å gjere læraren til ein tydeleg lærar som set grenser og som viser omsorg for elevane. Store delar av kursinga i programmet tek derfor føre seg klasseleiing. Dette er noko vi veit vi får bruk for. Eg har ingen erfaring som lærar og synest derfor at overgangen frå skulebenk til klasserom er stor. Eg håper at erfaringa frå dette prosjektet vil gjere at eg kan føle meg tryggare i rollen som lærar, seier Karen Johannessen, som tek praktisk pedagogisk utdanning på heiltid dette skuleåret. Gler seg Også Kristian Malde, student på fjerde året ved allmennlærarutdanninga, har tru på at deltaking i prosjektet vil gjere han til ein god lærar. Eg håper å lære korleis eg kan vere ein tydeleg klasseleiar. Ein lærar som set grenser og som stiller krav, vil få respekt frå elevane, samstundes som det er viktig at læraren respekterer elevane tilbake. Å vere god på klasseleiing gjer at uroa i klassen forsvinn og færre elevar lagar problem, seier han. Også problemåtferd, mobbing, konsentrasjon og disiplin er tema som blir teke opp i programmet. I forskingsprosjektet vil ein finne svar på kva for effekt programmet har på elevane på dei sju skulane, på lærarane deira og på studentane i praksis. Vi skal forske på kva skulane, lærarane og studentane får til. Ved å samanlikne ulike studentar og lærarar før, under og etter programperioden håper vi også å sjå interessante skilnader, fortel professor og prosjektleiar Erling Roland ved SAF. Roland gler seg til å få studentane med i forskinga. Vi har aldri forska direkte på studentar før. Eg har stor tru på prosjektet og håper det vil vere til nytte både for studentane, skulane og lærarutdanninga. Teori og praksis går hand i hand i prosjektet. Det er ein god kombinasjon, forklarer han. Forskingsprosjektet er eit samarbeid Side 16 UniverS NR 3 2006
PROFESJONAR TEMA mellom SAF, Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU) og Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk (IAS) ved UiS. Universitetslektor Gro Næsheim-Bjørkvik ved IAS, som sjølv skal forske i prosjektet, trur studentane vil ha stort utbytte av å vere med. God læring Gjennom kursrekka får studentane praktisk kunnskap om korleis dei kan handtere både kvardagssituasjonar og spesielle konfliktar. Kollektive strategiar er ei stor utfordring for ein skule, og det må være spennande for studentane å sjå korleis lærarane på skulen får dette til, seier Næsheim- Bjørkvik og held fram: Samstundes får studentane sjå korleis dei sjølv klarer å løyse oppgåvene. Dei får betre innsikt i skulekvardagen og dei problema dei kan møte som lærar i skulen, seier ho. Også Narve Dolve, universitetslektor ved PPU, trur studentane vil lære mykje av å vere med. Deltaking i eit slikt prosjekt vil kunne gjere at studentar blir inspirerte til å studere pedagogikk. Dei vil kunne oppleve at pedagogisk kunnskap er avgjerande for å Vi skal forske på kva skulane, lærarane og studentane får til. lukkast som lærar. Gode lærarar er dessutan den viktigaste enkeltfaktoren for å utvikle ein skule som tek vare på elevar som er forskjellige, seier Dolve, som er glad for at både han sjølv og studentane hans får sjansen til å vere med i prosjektet. Brei forsking I tillegg til at både programmet og prosjektet satsar breitt, er det også mange som forskar i prosjektet. Forskinga rommar alt frå studentoppgåver og masteroppgåver til doktorgrader og anna vitskapleg produksjon. Eg er privilegert som får vere med. Eg har ei heil forskargruppe som kan rettleie meg i mi eiga oppgåveskriving. Det gir mange moglegheiter, samstundes som det forpliktar, seier masterstudent Per Jarle Marsli, og held fram: Det er kjekt å bli inkludert i ei forskargruppe. Ein får eit godt kontaktnett. Dessutan er det spennande å sjå korleis dei andre forskarane arbeidar med eit emne som eg sjølv er så engasjert i, seier han. Også Bodil Anne Kalgraff er masterstudent i prosjektet. Ho gler seg til å forske på programmet og dei menneskelege og praktiske sidene i skulekvardagen. Fagbøkene kjem aldri til å slå oss eller sette oss ut av spel. Det er menneska som er verktøyet vårt. Fordi eigne erfaringar er ein så viktig del av prosjektet, har eg stor tru på det, seier ho. Praktisk nytte Nettopp denne praktiske erfaringa er ei viktig orsak til at lærarstudentane meldte si interesse. Ein får eit betre innblikk i det å vere lærar. Ved å bli kursa i klasseleiing, får vi mange gode tips til kva vi kan gjere dersom elevane ikkje respekterer oss som lærarar. Med gode oppskrifter i sekken vil vi tore å gjere oss eigne erfaringar når vi er ute i praksis, seier Janette Holmen, student på fjerde året på allmennlærarutdanninga. Karen Johannessen frå PPU er einig. Eg vil gjere mine eigne erfaringar, då lærer eg mest. Eg håper erfaringa mi med prosjektet vil gjere meg til ein betre lærar, og at deltaking i prosjektet vil gjere meg meir attraktiv som lærar når eg skal søkje jobb, seier ho og konkluderer: Dessutan er det aldri nokon ulempe å lære meir. For meg er det grunn nok i seg sjølv. Tekst: Silje Stangeland Foto: Elisabeth Tønnessen Respekt for alt og alle Skuleutviklingsprogrammet Respekt skal få human respekt inn i skulen. Oppskrifta er tydelege lærarar som viser omsorg. I skuleutviklingsprogrammet heiter det at elevane skal vise respekt i ord dei seier, blikk dei sender, for bygningar, materiell og avtalar. Elevar skal vise kvarandre respekt, og elev og lærar skal respektere kvarandre. Respekt-programmet er utvikla av Senter for åtferdsforsking ved UiS. Programmet, som tidlegare heite Connect, har vore prøvd ut på 30 skular i Oslo med svært gode resultat. Programmet har ein brei profil, der mobbing, konsentrasjon og disiplin står i fokus. For skuleåret 2006-2007 er Kannik, Gautesete, Tasta og Tastaveden skule frå Stavanger med i programmet. Frå Sandnes er Skeiane, Sandved og Porsholen med. Til saman deltek over 3000 elevar og 300 lærarar. I tillegg til forsking på programmet si effekt på skulane, skal lærarstudentar frå UiS med i prosjektet. 50 studentar frå allmennlærarutdanninga og Praktisk Pedagogisk Utdanning får same opplæring som lærarane på skulane som er med i programmet. Forskinga rommar alt frå studentoppgåver og masteroppgåver til doktorgrader og anna vitskapleg produksjon. Målet med forskingsprosjektet er ein betre skule for alle, både lærarar, elevar og nyutdanna lærarar. Side 17 UniverS NR 3 2006
forsking Helsevesenet lærer ikkje av feil Norsk helsevesen fokuserer for lite på pasientsikkerheit og har for dårlege rutinar til å lære av feil. Det viser ein studie utført av forskarar ved UiS. Fokuset på sikkerheit er for lågt i helsesektoren, meiner UiS-forskarane (f.v.) Siri Wiig, Sindre Høyland, Karina Aase, Espen Olsen og Randi Thomassen. Forskarane har kartlagt handtering av feil i norsk helsevesen. Dei har studert samanhengen mellom faktorar som effektivisering, rutinar og pasientsikkerheit. Studien stadfestar at fokuset på sikkerheit er lågt i helsesektoren. Organisasjonane lærer i liten grad av feil, seier Karina Aase, postdoktor ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved UiS. Saman med Siri Wiig, Randi Thomassen, Espen Olsen og Sindre Høyland har ho undersøkt forholda ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) for å seie noko om sikkerheita ved norske sjukehus. I undersøkinga svarte helsepersonell frå alle yrkesgrupper og alle avdelingar på anonyme spørjeskjema. Dei blei bedne om å kommentere påstandar som «pasientsikkerheit blir aldri nedprioritert for å få unna meir arbeid» og «tilsette føler at feil blir brukt mot dei». Det viser seg å vere lite variasjon mellom ulike yrkesgrupper og avdelingar. Det i seg sjølv er eit interessant funn, seier Karina Aase og legg til at heile 1900 personar deltok i studien. Det vil seie ein svarprosent på 55. Underrapportering Eit av hovudfunna i forskinga er at helsepersonell i alt for liten grad rapporterer om feil. I rapporteringsrutinane til sjukehus heiter det at tilsette skal melde frå om alle typar avvik, også hendingar som gjekk bra, men som kunne enda galt. I undersøkinga svarer likevel heile 45 prosent at dei ikkje har rapportert ei einaste Side 18 UniverS NR 3 2006
forsking uønska hending i løpet av det siste året. Om lag 20 prosent har meldt frå om ei eller to hendingar. Forsking viser at alle tilsette vil vere involvert i uønska hendingar i løpet av eit år, anten sjølve eller som vitne til andre. Difor kan vi med stor sikkerheit konkludere med høg grad av underrapportering ved norske sjukehus, seier Aase. Sjølve rapporteringssystemet blir peika på som ei forklaring på den manglande registreringa av feil. Dei tilsette føler at dei ikkje kan systemet, at opplæringa er for dårleg og at systemet er vanskeleg å bruke. Underrapportering kan i verste fall gå ut over pasientane si sikkerheit. Intensjonane med eit rapporteringssystem er å lære av feil som blir gjort. Då bør dei tilsette heller registrere for mykje enn for lite, meiner Karina Aase. Pressa arbeidssituasjon I spørjeundersøkinga kunne dei tilsette skrive eigne kommentarar om tilhøve dei vurderte som viktige. Tidspress, krav om effektivitet og mangel på ressursar blei oftast nemnt. Desse faktorane er svært relevante for sikkerheita. Folk tyr lett til snarvegar når dei har det travelt, forklarar Aase. Når dei tilsette ikkje har tid til å snakke med kvarandre og diskutere episodar som kunne enda galt, er sikkerheita truga, trur postdoktoren. På den positive sida viser forskinga at helsepersonell i liten grad føler seg utpeikt som syndebukkar dersom dei gjer ein feil. Dette synest forskargruppa er paradoksalt med tanke på den manglande rapporteringa. Men det er positivt for pasientsikkerheita ettersom all behandling skjer i eit fellesskap, seier Aase, som trur openheit er avgjerande for å auke pasientane si sikkerheit ved norske sjukehus. Helsepersonell må snakke om feil, diskutere feil som blir gjort og finne tiltak for å unngå at den same feilen skjer igjen, seier Aase. Motstridande signal Forskarane ved UiS har også kartlagt sjukehusleiinga si støtte til pasientsikkerheit. Fleirtalet av dei spurde meiner at leiinga ikkje legg til rette for eit arbeidsmiljø som fremmer sikkerheit. Dette trur forskarane har si årsak i strukturelle forhold. Manglande fokus på pasientsikkerheit kan ha samanheng med effektiviseringsprosessar og sjukehusreformer, hevdar Aase og held fram: Reformane i helsesektoren har gitt auka fokus på innsparing ved norske sjukehus og leiinga må følgje stramme budsjett. Sjukehusleiinga er ein viktig kulturformidlar når det gjeld sikkerheit. Når den samstundes sender signal om å redusere kostnadene og auke pasientgjennomstrømminga, kan tilsette oppleve dette som at pasientsikkerheita kjem i andre rekkje, seier Aase. Vil utbetre tilhøva Fag- og føretaksdirektør ved SUS, professor Stein Tore Nilsen, vedgår at pasientsikkerheita ikkje er høgt nok prioritert ved sjukehuset. Han er ikkje overraska over konklusjonane om høg grad av underrapportering og manglande evne til å lære av feil ved sjukehuset. Pasientsikkerheit er eit felt vi ikkje har gitt nok merksemd. Difor har vi finansiert forskinga ved UiS for å få ei vitskapleg undersøking som dokumenterer tilhøva ved sjukehuset, seier Nilsen og held fram: På bakgrunn av UiS si forsking vil vi no byggje opp eit langsiktig og godt sikkerheitsarbeid. Brannsløkking har vi halde på med for lenge. No treng vi eit solid fundament, meiner Nilsen. SUS vil no etablere ein eigen seksjon for pasientsikkerheit. Nilsen understrekar likevel at standarden ved SUS og andre norske sjukehus generelt sett er god og peiker på at dei fleste pasientane er nøgde med tenestene dei får. Må forankrast lokalt Forskargruppa ved UiS vil bruke hausten til å formidle sine forskingsresultat slik at SUS og andre sjukehus kan utarbeide tiltak som aukar pasientsikkerheita. Norske sjukehus har ei ufordring i at dei På bakgrunn av UiS si forsking vil vi no byggje opp eit langsiktig og godt sikkerheitsarbeid, seier fag- og føretaksdirektør Stein Tore Nilsen ved Stavanger Universitetssjukehus.! RISIKO I HELSESEKTOREN: studien om pasientsikkerheit og feilhandtering inngår i eit tverrfagleg forskingsprogram programmet undersøker ulike aspekt knytt til risiko i helsesektoren forskingsprogrammet blir koordinert av UiS forskarar frå UiS, Stavanger Universitetssjukehus, og Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research (SAFER) deltar i programmet. Universitetet i Bergen er samarbeidspartnar programmet har ei styringsgruppe med representantar frå Helse Bergen, Helse Stavanger og UiS i programmet inngår fire prosjekt med ulike tilnærmingar til pasientsikkerheit: - prinsipp og modellar for risikostyring - sikkerheitskultur, risikopersepsjon og kommunikasjon i helsesektoren - handtering av feil i helsesektoren - pasientsimulering og interaktiv læring for auka pasientsikkerheit manglar ressursar. At rammevilkåra går utover pasientsikkerheita, er ei sak for øvste politiske nivå, hevdar Aase. Ho trur likevel ikkje at sikkerheita aukar berre det vert løyvd meir pengar. Pasientsikkerheit må også forankrast lokalt i dei ulike sjukehusteama og hos kvar einskild medarbeidar på kvar einskild avdeling. Sjukehusleiinga talar gjerne om sikkerheit fordi ho vil framstå som ansvarleg og solid. Men dersom alle sikkerheitsinitiativ kjem frå toppen, kan dei tilsette føle at sikkerheita blir tredd ned over hovudet på dei i tillegg til alle andre arbeidsoppgåver. Dei tilsette må innanfor eigne arbeidsområde ha innverknad på korleis dei skal jobbe med sikkerheit. Eit praktisk perspektiv, forankra hos kvar einskild og i det einskilde team, fungerer best, poengterer Karina Aase. Tekst: Ragnhild Thomsen Foto: Elisabeth Tønnessen Side 19 UniverS NR 3 2006
forskning Nidaros det eldste navnet på byen Trondheim I 1929 gikk trønderne berserk i gatene fordi de striddes om navnet på byen Trondheim. Førsteamanuensis Roger Lockertsen ved Universitetet i Stavanger har nå forsket på byens eldste navn. Nidaros, er hans krystallklare konklusjon. Side 20 UniverS NR 3 2006