Arbeidsgruppas sammensetning

Like dokumenter
Orienteringsmøte bachelor Orienteringsmøte bachelor Utdanningsleder Ragnhild Kobro Runde

Sluttrapport utredning MSc innen fornybare energisystemer.

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av masterprogramporteføljen

Oppsummering av foreslåtte endringer i studieplanen for sivilingeniørstudiet 2017/18

Digital eksamen V17 V18 MN-fakultetet

Referat fra møte i Felles programråd 21. november 2013, Styrerommet

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa..

Husk sperrefrist onsdag 27. april kl 13.00!!

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Undervisningsreformen Allmøte

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Digital eksamen fra prosjekt til drift: Slik jobber MN

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

MASTERPROGRAMMER. 27.April 2017/JER

Undervisningsreformen Ifis studieprogrammer Oppstartmøte

Smart Grid aktiviteter og FoU

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Kvalitetssikring av universitetsstudiene Egenevaluering av masterprogrammet i energi for 2014 og

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig) MIKJ

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

1 of 7 01/13/ :40 PM

IT-sikkerhet i utdanning av fremtiden realister og teknologer. Morten Dæhlen 14. mai 2013

Energisystem. Andreas Bratland, Avdeling for energi, ENERGIX

Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid. Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

NOM 2015 NOM Søkertall99%_april2014.xlsx. O:\SSO\opptak\Opptak, studierett\nom\nom-2011\statistikk\søkertall

Innovasjon i byggebransjen. - Ikke bare nok en rapport

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer -

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Digital eksamen fra prosjekt til drift: Slik jobber MN

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi

Energi og miljø - masterstudium (5-årig) MTENERG år. HØST 1. år 1. år Master i energi og miljø - 5-årig

Gir vi IKT-kandidatene egnet kompetanse for fremtiden? Morten Dæhlen Dekan

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Når batteriet må lades

Nytt studium i Medisinsk Teknologi

The new electricity age

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11.

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Beskrivelse av studieretning innen Materialer, Nanofysikk og Kvanteteknologi

Koblingen utdanning, forskning, og innovasjon hva skal til? Morten Dæhlen

Høgskolen i Telemark Styret

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

Studienr Navn på studieprogram Fakultet Studiested Studium

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016

Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år

Den nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Fakultetet er bestiller; prodekan for undervisning Prosjektleder: Emiritus Larsen Referansegruppe på instituttet

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Det femårige sivilingeniørstudiet Våre internasjonale MSc programmer Opptak fra ingeniørhøyskoler

Norge en foregangsnasjon innen hydrogen HVORDAN VI KAN BEVARE PIONÉRROLLEN

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI

Mandat for innsatsgruppe Energisystemer

Vann og miljøteknikk NTNU i Ålesund undervisning og forskning

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av bachelorprogrammer

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Universitetet i Agder Teknologi og realfag studietilbud

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Fossilfri Hans Cats Seminar: Buss og bussveien

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Forskningsprogramledelse - Forskningsprogramledere, Forskningsutvalg, Forskningsforum, Doktorgradsutvalg

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR

UNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer

TØL Teknologi, Økonomi og Ledelse

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015

Utdanning: trender innen IT Teknologi - Automatisering. Robert Kevin Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi

UiA employees Students. Frank!

Transkript:

Studieprogram i Bærekraftige Energisystemer Rapport fra arbeidsgruppen v/frank Eliassen Arbeidsgruppas sammensetning Frank Eliassen (IFI) Øystein Ulleberg (Institutt for energiteknikk (IFE) og IFI) Clas Persson (FI) Nils Roar Sælthun (GEO) Øystein Moen (UiO Energi) Ellen Grøholt (MN) - sekretær 1

Mandat Foreslå faglig hovedinnretning på 3-årig bachelor-program og 2-årig masterprogram Hovedspørsmål: Hva skal kandidaten kunne etter avsluttet bachelor- og masterutdanning? Masterprogram: 3-4 studieretninger Dybdekomponent på bachelor-nivå (1-2) Min. 80 studiepoeng av 180 totalt Fortrinnsvis fra en fagdisiplin Forslå hvordan få til tett samarbeid med næringsliv og utvalgt offentlig forvaltning Prosjektoppgaver, masteroppgaver 3 Definisjon Bærekraftige energisystemer er energisystemer basert på fornybare energikilder og miljøvennlige teknologier, inkludert teknologi for fangst og lagring av CO 2 fra fossile energikilder. 2

Global energiutfordring: Øke andel med fornybar energi Use of energy sources in total global energy supply (492 EJ) in 2008 (IPCC) Bærekraftige energisystemer - el Wind/hydro concept for Norway and Northern Europe (Statkraft) 3

03.06.14 Bærekraftige energisystemer - varme Multi-source renewable energy system, Lillestrøm (Akershus Energy) Hydrogen som energibærer Water Electrolysis Storage & Transport Fuel Cell From materials and components to systems (IFE) 4

Integrerte energisystemer High Efficiency Elektrisitet Gass Varme/kulde SmartGrid strategy for Denmark (Klima-, energi- og byggministeriet) Lagring av fornybar energi Power-to-Gas Power-to-Gas (PtG) concept (DNV KEMA) 5

Utfordringer: Et strømnett i endring Integrering av fornybare energikilder inn i strømnettet og annen eksisterende infrastruktur 11 The interconnected core 12 6

03.06.14 Ulike perspektiv: Fra materialer og komponenter til energisystemer Systemer InformaDkk (IKT) Komponenter Kjemi/Fysikk Materialer Kjemi/Fysikk Fra materialer til prototyp til komponent 1 kw array CIGS NREL, USA 0.5 µm 2 nm Materials Structures & Prototypes Devices Modules & Systems nanometer scale nano-to-micro-meter scale micrometer scale cm-to-meter scale Growht, Synthesis Tailor material prop. Micro character. Calculation Growht, Deposition Optimizing structure Macro characterization Modeling Processing, Fabrication Pattering, Design Device characterization Simulations Manufactoring User-centered design System charact. Reliable tests Strong Res & Edu at MNF/UiO To be strengthened at MNF/UiO within an UiO-Energy initiative. SMEs and Res. institutes 7

Smart Houses Internet of Things/Cyber Physical Systems/ Distribuerte Systemer Urban Smart Grid: Active House, Royal Seaport Stockholm (ABB) SmartGrids & Smarte Bygg Distribuerte Systemer/Cyber Physical Systems Automated Buildings.com 8

SmartGrid visjonen Distribuerte systemer/cyber Physical Systems 17 Oppsummert: To ulike perspektiv Systemperspektivet: energidistribusjonssystem = avanserte kontrollsystem ( cyberphysical system ). IKT avgjørende for pålitelig styring og kontroll IKT-løsninger må utvikles for framtidens energisystemer. Komponentperspektivet nødvendig med grunnleggende forståelse av fysikken og kjemien i omdanningen av energi fra en form til en annen. nødvendig med en god forståelse for hvordan man kan utvikle og produsere miljøvennlig energiteknologi, drivstoff og energibærere for bærekraftige energisystemer. 9

Relevante studieprogrammer ved UiO/MN Fysikk: Elektronikk og datateknologi (BSc og MSc) Fysikk/Kjemi: Materialer, energi og nanoteknologi (BSc og MSc) Fysikk: Modellering og dataanalyse (MSc) Fysikk: Teknologi, Innovasjon og Kunnskap (MSc) Informatikk: Programmering og nettverk (BSc og MSc) Informatikk: Nanoelektronikk og robotikk (BSc og MSc) Informatikk: Design, bruk, interaksjon (BSc og MSc) Informatikk: Technical and Scientific Application (MSc) Matematikk: Matematikk, informatikk og teknologi (BSc) To nye faglige hovedinnretninger ved UiO/MN relatert til energi Energi-informatikk (EI) Et studium i energi-informatikk (EI) må legge grunnlaget for forståelsen av hvor og hvordan teknikker fra informatikken kan anvendes på området bærekraftig energi. Energifysikk og -kjemi (EFK) Et studium i energi-fysikk/kjemi (EFK) må legge grunnlaget for forståelsen av energibegrepet og hvordan energi kan produseres, omvandles, og lagres på bærekraftig måte. 10

Energi-informatikk (EI) Bidrag på to hovedområder i. økt integrering av fornybare energikilder ved å gjøre energisystemer smartere ii. økt energieffektivitet utover det hva rein komponentforbedring kan oppnå Fokus på i. SmartGrid ii. IKT-systemer for energisparing/-effektivisering (datasentre, transport, bygninger, m.v.) Energifysikk og kjemi (EFK) Bidrag Fysikk og kjemi danner grunnlaget for utviklingen av ny energiteknologi for bærekraftige energisystemer Fokus på to hovedområder: i. materialer og komponenter ii. effektiv og miljøvennlig energikonvertering -og lagring 11

Læringsmål - felles Termodynamikk Ressurser og globale miljøutfordringer Energimarkeder Energisystemer Modellering, simulering og regulering Profesjonell kompetanse Læringsmål - EI Kunne anvende IKT teknikker for å konstruere en bærekraftig energiframtid Kunne anvende IKT teknikker til styring og kontroll av smarte energisystemer. Kunne bidra til å videreutvikle elektrisitets-markeder vha IKT teknikker Lære å modellere og simulere energisystemer med fremvoksende programvareverktøy og virkelige datasett for å kunne evaluere og estimere virkningen av nye løsninger for smarte energinett 12

Læringsmål - EFK Komponentteknologi kunnskap om avansert komponentteknologi dyp forståelse av forskjellige (halvleder)komponenter; "bandedge engineering" kompetanse på modellering av komponenter. Kunnskap om komponentteknologi for energiteknikk Materialvitenskap forståelse i materialfysikk, og materialkjemi. kunnskap om forskjellige materialer som brukes i utvalgte komponentteknologier kompetanse om katalyse, fotokjemi, elektrokjemi for H2 produksjon/lagring og ionbatterier. Kunnskap om materialvitenskap for energiteknikk Erfaring med eksperimentell virksomhet Bachelor i bærekraftige energisystemer (B.Sc.) Felles bachelorprosjekt på tvers av studieretninger Energisystemer og energimarkeder Emner for studieretning energi- informadkk (EI) Emner for studieretning energifysikk og - kjemi (EFK) Introduksjon Dl bærekraqige energisystemer Felles energirelaterte basalfag for begge studieretninger 13

Bachelor i bærekraftige energisystemer Studieretning energi-informatikk 2 EI emner ( EI minor ) Distribuerte systemer Op6malisering og kontroll Embedded systems ( cyber- physical systems ) Mellomvare systemer Maskinlæring Validering og verifikasjon Menneske- maskin interaksjon Grunnleggende emner for informa6kk Bachelor i bærekraftige energisystemer Studieretning energi-fysikk og -kjemi Laboratorium for eksperimentell virksomhet på komponentnivå på kjemi og fysikk Emner fra materialvitenskap Fysikk- og kjemi- emner om energi Grunnleggende emner for fysikk og kjemi 14

Master i bærekraftige energisystemer (M.Sc.) Energi-informatikk SmartGrid (el) (IFI) Reguleringsteknikk/måleteknikk (IFI/FI) Integrerte energisystemer (IFI/FI/KI) Energifysikk/kjemi Materialer og komponenter (FI) Syntese (KI) Utfordringer Forankring Eierskap til programmet Sikre kvalitet og konsistens Ressurser Behov for noen nye emner på bachelor og masternivå Behov for noe ny kompetanse (IFI og FI) Samarbeid med næringsliv/offentlige Innspill på retning Bachelorprosjekt (eksperter i team), masteroppgaver Tiltak nå: seminarserie Samarbeid Kjellermiljøene koordinering mellom MN og UNIK og IFE innen fornybar energi. 15

Spørsmål? 16