Produkter og tjenester det vil være økt og redusert behov for:

1 av 30

2 av 30

Produkter og tjenester det vil være økt og redusert behov for: Scenarie 1: Økonomenes tid Økt behov Internett er en universell kommunikasjonskanal som åpner nye muligheter for toveiskommunikasjon mellom kraftmarkedet og sluttbrukerne. Internetts spesielle egenskaper, spesielt lett tilgang og lave kostnader for oppgradering og vedlikehold, skaper et betydelig potensiale for dens anvendelse i nye produkter og tjenester, som vil øke fleksibilitet i bruk av energi og effekt også i fremtiden. Økologisk mat I en verden der det er stadig større press mot dyrkbare arealer og der intensiv matproduksjon utarmer jorda, er kunnskapene om økologiske produksjonsmetoder viktige å ha med seg som en basis for fremtidens landbruk. På verdensbasis er økologisk produksjon i dag den hurtigst voksende sektoren innenfor landbruket. FAO hevder at markedet vokser mellom 15-30 prosent per år, at veksten forventes å fortsette og at det trolig vil være gode muligheter for å ta ut merpris på økologiske produkter. Dette kan bety at økologisk produksjon vil bli en stadig viktigere sektor innenfor det internasjonale matvaremarkedet i framtiden. Redusert behov Ny teknologi med digitalisering, mediekonvergens og multimedier gjør at aviser og magasiner trolig vil delvis eller helt forsvinne fra markedet i fremtiden. I byggindustrien vil plast komponenter overta i større grad for stålkonstruksjoner. Scenarie 2: Miljøvernernes tid Økt behov El- bil El-drevne kjøretøy vil overta hovedvekten av transporten i framtiden på grunn av: Ingen utslipp av forurensende CO2 bidra til et bedre globalt miljø. Ingen utslipp av CO, NOx, HC og partikkelstøv. Elbil er det eneste utslippsfrie alternativet alt annet kan først realiseres om mange år. Elbil i Norge drives av ren energi. Oljeutvinning, -transport og -foredling er forurensende og forbundet med stor risiko for miljøkatastrofe. En elbil utnytter energien nær 4 ganger mer effektivt enn en bensinbil, og forskjellen er aller størst ved bykjøring. Hydrogenbilen er en framtidsvisjon i et 10-20 års perspektiv. Dette er også en elektrisk bil, den har bare brenselceller basert på hydrogen i steden for dagens batterier. Bioenergi Bioenergi har gjennom historien vært menneskehetens viktigste energiressurs. Bioenergi er en samlebetegnelse på energi som stammer fra biologisk materiale eller biomasse. Fordelen med bioenergi framfor lagerressurser som olje, gass og uran er at det er en fornybar energikilde. De vanligste bioenergikildene er: Ved, flis, bark, lignin (avlut) og alkoholer fra skogbruk og skogindustri. Halm, husdyrgjødsel, energiskog, gras, planteolje, alkoholer og biogass fra jordbruk og agro-industri. Organisk avfall fra næringsmiddelbransjen, husholdninger og biomassebasert industri. 3 av 30

Bioenergi gir betydlige miljøfordeler: Fornybar energikilde Ingen utslipp av drivhusgasser Minimale utslipp av SO 2 Reduserte utslipp av NOx Ved moderne forbrenningsteknikk: lave partikkel- og sotutslipp Ressursbesparende utnyttelse av biologisk avfall Redusert behov I framtiden vil det bli redusert behov for bensindrevende kjøretøy pga høy bensinpriser og mangel på olje. Scenarie 3: Teknologenes tid Framtidens teknologi vil forandre verden slik vi kjenner den. Det er lett å avfeie det vitenskapsfolkene har på tegnebordet og arbeider med i laboratoriene som ren science fiction, men i ryggen har forskerne multinasjonale selskaper med enorme budsjetter - og utsikter til profitt over all fatteevne. Det er innenfor data-, bio- og robotteknologien de største forandringene vil skje først. Kunstige organer, smarte klær og den "perfekte" soldat kan snart bli virkelighet - alt ved hjelp av nanoteknologi. Nanoteknologi manipulerer de minste byggeklossene i naturen: Atomer flyttes og nye materialer skapes. Nano betyr dverg på gresk. En nanometer tilsvarer en titusendel av et hårstrå, eller en milliarddels meter. Nanoteknologi vil få enorm betydning for samfunnet om bare noen tiår, og særlig kombinert med bio- og informasjonsteknologi. Og bare for å nevne noen mulige fremtidige anvendelser av teknologien: Vinduer som kan regulere seg selv etter varme og lys. Smarte klær som selv kan fjerne flekker. Bandasjer som kan melde fra og motvirke mulige infeksjoner. Menneskelige organer som kunstige øyne og hørsel kan bli virkelighet. Nanokapsler som strømmer rundt i blodet mens de doserer riktig mengde medisin til helt spesifikke organer. Redusert behov Datamaskinen ser ut til å ha et kraftig potensiale, et potensiale som ligger opptil mye av det som vi trodde var reservert for mennesket. Den kan bl.a. svare på spørsmål om innholdet på våre bankkonti, og den kan hjelpe oss å søke etter litteratur fra hele verden. Ut i fra dette kan det se ut som at vi mennesker i fremtiden blir erstattet med roboter I fremtiden blir nok menneskelig arbeidskraft i større grad erstattet med roboter. 4 av 30

5 av 30

MILJØKARTLEGGING Miljøanalyse for isbitmaskin Vi har som oppgave å gjennomføre en miljøanalyse for et produkt. Vårt produkt er en eksisterende isbitmaskin fra Norcool, som vi har fått i oppgave å fornye. Våre forutsetninger er at maskinen og det elektriske inne i maskinen skal være den samme som før, vi skal bare endre omgivelsene. Derfor har vi i denne oppgaven valgt å ikke se nærmere på hvordan vi kan effektivisere maskinen eller forbedre aspekter rundt energibruk og liknende problemer. Denne miljøanalysen vil heller omhandle spørsmål som gjenvinningsproblematikk, produksjon og sammensetting av materialer og materialbruk, da dette er ting som henger tett sammen. Vi ønsker å bruke denne analysen som dokumentasjon over hvilke miljøpåvirkninger isbitmaskinen vil få, ut i fra de valg vi velger under hovedprosjektet. Mål, omfang og avgrensinger for analysen Vi arbeider med å gi en allerede eksisterende isbitmaskin ny design og omgivelse. Ved hjelp av denne miljøanalysen har vi som mål å klare å kartlegge visse områder hvor maskinen kan forbedres med tanke på miljøpåvirkninger. Ved hjelp av denne informasjonen vil vi ha mulighet til å foreslå en bedre isbitmaskin med tanke på miljø og øko-design. En slik oppgave er selvsagt veldig stor i omfang, siden samarbeidsbedriften vår ikke har noen fremtredende miljøprofil de følger. De følger regler og direktiver, som er gitt og er generelle for hele bransjen. For miljøkartleggingen, velger vi her å ta for oss flere områder hvor vi prøver å presentere de mest vesentlige resultatene. Dette i stedet for å gå i dybden på et eller to problemer. Slik føler vi at vi kan få en liten oversikt over miljømessige problemer fra start til slutt. Vi har trukket ut noen områder som vi ønsker å fremheve og se mer på enn andre. Dette er; Materialbruk på produktet Produksjon av produktet Bruk av produktet Gjenvinning av produktet Under disse områdene har vi også funnet noen problemer som er mer interessante for oss å jobbe med. Materialbruk Råvareutvinning av f. eks. av termoplaster Utslipp og avfall ved produksjon og omforming av råvarer Miljøvennlige og få materialer Bra for gjenvinning, færre materialtyper å sortere Produksjon Oppbygging og materialsammensetting av produktet Enkel sammensetting gjør gjenvinning av de forskjellige materialtypene enklere Bruk Energibruk i driftsfasen Sammenliknet med andre typer isbitmaskiner og kjøkkenmaskiner (siden vi ikke skal endre på det elektriske systemet) Effektivitet Maskinens effektivitet sammenliknet med andre typer isbitmaskiner Gjenvinning Et mest mulig resirkulerbart/ gjenvinning av materialer Forskjellige sorteringsmetoder for forskjellige materialer (type metaller), sortering av metalliske materialer, gjenbruk av termoplaster El - retur Gjenvinning av elektriske artikler 6 av 30

Produktets funksjon Produktet vi her tar for oss er en isbitmaskin. i motsetning til de fleste konkurrentene, som er bordmodeller, skal denne kunne integreres i enhver kjøkkeninnredning. Isbitmaskinen skal kunne produsere tre forskjellige størrelser på isbitene, small-medium-large Kapasiteten er tolv isbiter per prosess, hvor hver prosess tar 12, 16, eller 18 minutter avhengig av størrelse. ti minutter. Maskinen vi jobber med lager isbiter, men har ingen kjølefunksjon og isbitene bør derfor brukes i kort tid etter bruk. Kartlegging av isbitmaskinen. Hva består produktet av? Enjoy isbitmaskin I detaljnivå, kategorisert etter type. Kjølemotorikk: Motor til rotasjon Kompressor Kjøleskinner Vannpumpe Kondensor Evaporator Akkumulator Elektronikk: Display Ledninger Strømledning Koblingsboks med koblinger 7 av 30

Plast: Metall: Skall Pumpe Plast rør Is skuff Vann skuff Vifte Profiler Kjølelederen Skruer Muttere En illustrasjon av hvilke tekniske deler en isbitmaskin består av og hvordan den lager is. I den aktuelle isbitmaskinen vil is lagingen foregå slik. Vannpumpen spruter vann på de kalde metallstangen, rundt hver tupp vil det danne seg en sylinderformet isbit. En velger selv hvor store isbiter en ønsker før en sette maskinen i gang. En stiller inn hvor lang tid før en varmer opp metallstangen, ved hjelp av varm gass, og deretter vil isbitene falle av og oppi is skuffen. Testing av plast Plasten i produktet var ikke merket. Vi fikk ikke kontakt med leverandøren, og derfor måtte det utføres et forsøk for å finne ut hvilken plast type produktet besto av. Vi klarte ved hjelp av egen kunnskap og rådføring med eksterne kilder, å komme frem til at det måtte være abs eller pvc plast. Ved å undersøke klorinnholdet i plasten kan en se forskjell på abs og pvc. Tok av en liten bit plast fra maskinen og tente på den, deretter tilførte kobber. Ved å se på røyken som kom da, som var gråaktig, kunne en konkludere med at det var abs plast. Hadde det vært pvc skulle en se blå skjær i flammen. Produktet er laget av ABS- plast. 8 av 30

Forskjellige faser i produktets levetid fra råvareuttak til avhending Råvareutvinning: Plast Produksjon: Lage verktøy Sammensetning av komponenter. Bruk I privat hjem Transport og distribusjon: Komponentprodusent Produsent Salgsbedrift Forhandler Kunde Avhending: Gjenvinning Elretur ordninger Forlenget bruk: Service, delebytting. Markedsføring og salg: Hovedsakelig gjennom internett. 9 av 30

Materialbruk Energi Råvare - utvinning Utslipp til vann Avfall Utslipp til luft Råvare -fordeling Produksjon Distribusjon/ Transport Bruk Avfallsbehandling Oversikt over forskjellige trinn i et produkts livsløp. Kilde: fra forelesningsnotat 10 av 30

Forskjellige faser i produktets levetid fra råvareuttak til avhending Fase 1: råvareutvinning Termoplaster Grunner til å velge plast Plast bør ikke anvendes til enhver tid, men kun når det er hensiktsmessig og den kan brukes med fordel. Dette er blant annet Vink Plasts idégrunnlag; å levere plast hvor plast kan brukes med fordel. Det finnes mange gode grunner til å velge plast, noen av dem er: Lett å bearbeide mange formgivingsmuligheter Lav egenvekt sterkt i forhold til vekten Minimalt vedlikehold Motstandsdyktighet ovenfor mange kjemikalier og løsemidler Lav ledeevne ovenfor varme og elektrisitet Slagfast og ofte bøyelig Lav friksjonskoeffisient Værbestandig Plast bedrer miljøet? Plastforbruket vokser kontinuerlig, noe som primært skyldes strenge hygieniske krav. Dette gjelder ikke bare til næringsmidlene våre, men også til transportsikkerhet, design og kvalitet. Derfor har det blitt populært og bruke plast som substitutt for andre (mindre miljøvennlige) materialer. Når et materiale erstatter et annet, er det en fordel at man sitter igjen med en god gevinst. Dette kan være i form av bedre økonomi, design, funksjonalitet, miljø eller andre klare fordeler. Plastens oppbygging er basert på olje, og den har et relativt begrenset ressursforbruk til fremstilling. Dette har ført til at plastprodukter kan kalles en slags energibank, hvor man har mulighet til å ta tilbake anvendt energimengde, ved gjenvinning. Man kan med andre ord si at plast er et resurssparende materiale, og plasten bidrar til å redusere forbruket av råvarer, på grunn av gjennvinningsmulighetene. Forskjellige innsamlingsordninger for plaster, har også blitt mer utbredt. Dette bidrar til at både energiforbruk og miljøbelastningen blir begrenset. Vink Plast er blant de som har etablert et system for sortering og gjenvinning av plast. Plast og miljø Et sikkerhetsdatablad med en 16 punkts erklæring, for forskjellige typer plastmaterialer omfatter følgende informasjon: Produsentnavn Sammensetning og opplysning om innhold Fareidentifikasjon Førstehjelp Brannslukking Avfallshåndtering Håndtering og oppbevaring Verneutstyr Fysisk kjemiske egenskaper Stabilitet og reaktivitet Toksikologiske opplysinger 11 av 30

Miljøopplysinger Resirkulasjon Transportopplysninger Kildeanvisninger til litteratur Øvrige opplysninger (kan bestilles hos Vink Plast) Til produksjonen av plast, blir det brukt 3 % av verdens oljeforbruk. All termoplast kan gjenbrukes, men dette krever at plasten blir sortert etter plasttype. ABS er en plasttype som kan gjenbrukes, men materialstrukturen vil bli brutt ned ved hvert gjenbruk. Denne plasten er et typisk eksempel på downcycling. ABS plasten kan gjenvinnes ved at den blir smeltet og omformet. Dette er ikke en plast som kan brennes slik som polyetylener og lignende plasttyper. Fase 5: Bruk Energiforbruk <<Det er ikke alltid de tingene vi tror bruker mest strøm som faktisk gjør det. Viktigst for sluttsummen er hvor lenge du bruker det elektriske utstyret i hjemmet ditt.>> Dette kan en lese på hjemmesiden til ENØK, som er et senter for energirådgiving. Det finnes stadig flere elektriske maskiner og apparater for hjemmet. Bare på kjøkkenet har man den elektriske iskremmaskinen, eggekokeren, brødskjæreren, sitronpressen, stavmikseren, vinopptrekkeren og så videre. Vi omgir oss med flere og flere, mer eller mindre nyttige elektriske husholdningsapparater Et kjøleskap bruker ca 1 kwh per døgn, et kombiskap med kjøle og svale muligheter bruker også ca 1 kwh. Frysere og kombiskap med fryser og kjøleskap har et døgnforbruk på noe mellom 1 og 1,5 kwh. Kostnaden i året er på ca 200-300 kroner i året. Frysere og kjøleskap med masse rim trekker mer energi enn skap uten rim, derfor lønner det seg for energiforbruket med jevnlig avriming. Det er også lurt å sjekke energimerkingen på nye kjøleskap og frysere, det finnes nå apparater som bruker bare en femtedel av eldre modeller. Produktet som vi tar for oss er en isbitmaskin og derfor har vi valgt å se på energibruket på kjøkkenapperat. Her ser en en liste over typiske elektriske kjøkkenutstyr. STED: Kjøkken EL.UTSTYR: EFFEKT: WATT) BRUKS TID: (TIMER/ UKE) FORBRUK: (KWH/ÅR) KR/ÅR: Komfyr 2200 7 800 400,- Kjøkkenvifte 75 2 10 5,- ** Kaffetrakter 1500 3,5 270 140,- Oppvaskmaskin 2000 7 730 360,- Kjøleskap 160 56 470 230,- Fryseboks 175 70 640 320,- Brødrister 1000 0,2 10 5,- 12 av 30

Dette er den isbitmaskinen som vi har valgt å gå ut I fra. Den har følgende spesifikasjoner og ser slik ut. En konkurrerende isbitmaskin i et litt annen segmentklasse, et kombiprodukt med isbitmaskin og kjølemuligheter. Isbitmaskinene som var i samme bordmodell bruker like mye energi og vi har derfor lite sammenlignings grunnlag. Derfor valgte vi å se nærmere på dette kombiproduktet. U-line isbitmaskiner og vin skap. Spesifikasjonene til denne isbitmaskinen. - produserer 10/12 kg tykke og holdbare isbiter i døgnet - kombinert kjøleskal og isbitmaskin - ingen kondensavløpsslange - bruker kun 75W/230V i døgnet - kan integreres i bar-/kjøkkeninnredning 13 av 30

En sammenligning Tok i bruk en energispare kalkulator fra hjemmesiden til enøk for å finne ut om en også har en økonomisk gevinst ved å velge en alternativ isbit maskin. Tallene som er i bruk er ikke veldig realistiske men gir et lite forholdstall. En isbitmaskin er ikke et apparat som en bruker 24 timer i døgnet men kun i mindre perioder og derfor er det vanskelig å få realistiske tall. Kjøpe energisparende apparat i steden for et "vanlig"? Kalkulatoren kan brukes til å sammenligne apparat i ulike energiklasser. Eksempel: Er det lønnsomt å betale 5000 kroner for en tørketrommel med effekt 2000 Watt som tørker tøy på 1.5 time, sammenlignet med en som koster 5750 kr., bruker 2500 Watt og tørker det samme tøyet på 1 time? Slike utregninger er ikke så lett å ta i hodet. Vi har skreddersydd denne kalkulatoren til dette formålet. Regn ut selv! Bruk "." som desimaltegn. "Vanlig" apparat Investering Pris på energisparende apparat: Pris på "vanlig" apparat: 4000 kr 2000 kr = Merpris: 2000 kr Inntjeningstid Merpris: Nullstill Effektbruk Brukstid Brukstid Energipris Energikost Energisparende apparat Årleg innsparing: 200 W 1 75 2000 kr = 23 kr W 1 87 År. t/døyn t/døyn 365 dager/år 50 øre/kwh 37 365 dager/år 14 Innsparing 23 kr/år kr/år kr/år Copyright Nils Ola Strand - Energiråd AS - 1999 14 av 30

Fase 7: avhending El retur El- retur AS driver med innsamling, gjenvinning og miljøriktig håndtering av elektrisk og elektronisk avfall. Dette er et landsdekkende foretak, som har informasjon som en sentral arbeidsoppgave. Dette er et selskap som har en non- profitt policy. Innsamling og behandling av avfall skjer gjennom egne samarbeidspartnere. Forbrukere, forhandlere, kommuner og næringsvirksomhet er blant Elreturs kundekrets. Bakgrunnen for denne ordningen var myndighetenes forskrift om innsamling og gjenvinning av elektriske og elektroniske produkter (EE- forskriften). Gjennom EEforskriften blir produsenter og importører i Norge pålagt et ansvar, hvor man må ta en miljøriktig hånd om kasserte produkter, samt gjenvinne og resirkulere materialene i produktene. El- retur har underleverandører i hele landet. De har kontrakter med operatører for felles innsamling og behandling av kasserte elektronikkprodukter og hvitevarer (inkl. KFKprodukter). Disse operatørene er ansvarlige for hvert sitt fylke. Alle operatører er sertifisert etter ISO-9001, ISO-14001 og har høy fokus på helse, miljø og sikkerhet. Kontraktene gjelder fra 1. juli 2003 til 30. juni 2006 Operatørinnsamling: Operatørbehandling: Hvilke produkter samles inn? Norge er et foregangsland når det kommer til innsamling av elektrisk og elektronisk avfall. Dette er produkter som inneholder blant annet gjenvinnbare materialer. El- retur har ansvar for innsamling og gjenvinning i 9 av myndighetenes 18 hovedkategorier. 15 av 30

Gruppe Hovedkategori Produkter 1 Automater Automater for mat og drikke 2 Hvitevarer Store husholdningsapparater som komfyrer og kjøleskap, små husholdningsapparater som barbermaskiner, kaffetraktere og eltannbørster, samt storhusholdningsutstyr som kjølereoler og brusskap 3 Brunevarer Forbrukerelektronikk som radio, TV, stereo, videoprosjektorer, høytalere og mobiltelefoner 5 Datautstyr PC`er, skjermer, skrivere og scannere 6 Elektriske og elektroniske leker Spilleautomater, musikkinstrumenter, elektriske og elektroniske leker, sportsapparater 9 Medisinsk utstyr Omfatter alle strømførende instrumenter og apparater til helsesektoren, herunder måleinstrumenter 11 Kontormaskiner Kopimaskiner, telefakser, skrive og regnemaskiner 13 Telekommunikasjonsutstyr Telefonsentraler, sendere, mottakere radar- og navigasjonsapparater 15 Ur, klokker Elektriske og elektroniske armbåndsur og vekkerur Forbrukernes plikter og rettigheter Private forbrukere kan levere alle typer elektriske og elektroniske produkter gratis til forhandlere, dersom forhandleren selger samme type produkt. Private brukere leverer alle typer elektriske og elektroniske produkter gratis til kommunale gjenbruksstasjoner. Næringsvirksomhetenes plikter og rettigheter Næringsdrivende og offentlige brukere er pliktige å oppbevare og håndtere kasserte EE- produkter forsvalig, for videre avhenting av trnsportører i EL- retur. Gjennom transportørene, tilbyr El- retur gratis henting hos næringsdrivende og offentlige brukere, etter spesielle retningslinjer (nye er under utarbeidelse). Næringsdrivende og offentlige brukere har også muligheten til å levere inn alle elektriske og elektroniske produkter hos en forhandler, mot kjøp av samme mengde og type produkter. Næringsdrivende og offentlige brukere kan også levere alle typer elektriske og elektroniske produkter mot et vederlag, til kommunale gjenbruksstasjoner. 16 av 30

Forhandlernes plikter og rettigheter Forhandlerne er pliktige til å ta imot kasserte EE- produkter fra forbrukere gratis, med mindre de ikke selger samme type produkt. Forhandlerne er pliktige til å ta i mot kasserte EE- produkter fra næringskunder gratis, dersom det blir kjøpt samme mengde og type produkter. Forhandlerne er pliktige til å oppbevare og håndtere kasserte EE- produkter på forsvarlig vis, inntil videre avhenting av Elretur. Forhandlerne er pliktige til å informere kundene sine om mottaksplikt, både i butikker og i reklamemateriell. Kommunenes plikter og rettigheter Kommunen har plikt til å ta imot alle typer kasserte produkter fra forbruker helt gratis. Kommunen har plikt til å ta imot alle typer kasserte EE- produkter fra næringsliv, kan kreve gebyr. Kommunen har plikt til å informere om sin mottaksplikt, gjennom informasjonmateriell og liknende. Kommunen har plikt til å oppbevare og håndtere kasserte EE- produkter på en forsvarlig måte, inntil avhenting av El- retur. Transportører El- retur ønsker å yte høy service overfor alle som genererer EE- avfall, dvs. forbrukere, forhandlere, kommunene og næringsvirksomheter. Høy service er også ønskelig slik at det skal være enkelt for alle, å avhende EE- avfall på en miljøvennlig og forsvarlig måte. Henting av avfall er vederlagsfri, i tillegg til at oppsamlingsutstyr som containere, bur og lignende, også tilbys vederlagsfritt (under gitte omstendigheter). Behandlingsanlegg/ gjenvinnere Elretur har kontrakt med gjenvinnere over hele Norge som sørger for at miljøgifter som PCB, kvikksølv og kadmium håndteres på en forsvarlig måte. Det blir også sørget for at materialressursene i EE-avfallet utnyttes. Innsamling av småapparater Denne avtalen går ut på at kommunene aktivt skal tilrettelegge forholdene slik at vi får en økning i innsamlingen av kasserte produkter som; mobiltelefoner, brødristere og andre elektriske og elektroniske småapparater. Deltakerne i prosjektet får hvert kvartal et oppgjør tilsvarende kroner 3,- pr kilo innsamlede småapparater. I tillegg får de råd og tips til lokale tiltak og tilrettelegging som kan sette fart i innsamlingen. 2004 har vist en positiv utvikling i innsamlingen av småapparater. Innsamlingstallene viser en innsamlingsgrad på hele 49 prosent. Dette dokumenterer at ordningen fungerer og at oppslutningen om ordningen vokser. Miljø gebyrer Miljøgebyrer fastsatt av Hvitevarerretur AS med virkning pr. 1. juli 2005. I tillegg kommer merverdiavgift (25 %). Ved kg klassifisering og satser skal nettovekt, (eksklusive emballasje), være gjeldende. Ved volum- klassifisering skal brutto volum være gjeldende. 17 av 30

Miljøgebyrer Varebetegnelse Tolltariffens Gruppe Miljøgebyr Posisjon: varenummer kr. 84.18 Kjøleskap, frysere og annet kjøle- eller fryseutstyr, også elektriske; unntatt luftkondisjoneringsapparater som hører under posisjon 84.15. - kombinerte kjøle- og fryseskap forsynt med separate utvendige dører: 84181001 RH 160 80,00 pr stk - - med innhold av hydrofluorkarboner, perfluorkarboner (PFK) eller regulerte klorfluorkarboner (HFK) 84181009 RH 160 80,00 pr stk - - ellers - kjøleskap av husholdningstypen: - - av kompresjonstypen 84182101 RH 160 80,00 pr stk - - - med innhold av hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) eller regulerte klorfluorkarboner (KFK) 84182109 RH 160 80,00 pr stk - - - ellers - - av absorbsjonstypen, elektriske: 84182201 RH 160 80,00 pr stk - - - med innhold av hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) eller regulerte klorfluorkarboner (KFK) 84182209 RH 160 80,00 pr stk - - - ellers - - andre 84182901 RH 160 80,00 pr stk - - - med innhold av hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) eller regulerte klorfluorkarboner (KFK) 84182909 RH 160 80,00 pr stk - - - ellers - frysebokser med kapasitet høyst 800 l: 84183001 RH 160 80,00 pr stk 18 av 30

- - med innhold av hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) eller regulerte klorfluorkarboner (KFK) 84183009 RH 160 80,00 pr stk - - ellers - fryseskap med kapasitet høyst 900 l: 84184001 RH 160 80,00 pr stk - - med innhold av hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) eller regulerte klorfluorkarboner (KFK) 84184009 RH 160 80,00 pr stk - - ellers - andre disker, bokser, skap og liknende møbler for kjøling eller frysing: 84185001 - - med innhold av hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) eller regulerte klorfluorkarboner (KFK) RH130 8,00 pr stk - - - med vekt høyst 20 kg RH 160 80,00 pr stk - - - med vekt over 20 kg 84185009 - - ellers RH 130 8,00 pr stk - - - med vekt høyst 20 kg RH 160 80,00 pr stk - - - med vekt over 20 kg - annet kjøle- og fryseutstyr - - enheter av kompresjonstypen hvor kondensatorene er varmevekslere: 84186101 RH 140 24,00 pr stk - - - med innhold av hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) eller regulerte klorfluorkarboner (KFK) - - - ellers 84186108 RH 140 24,00 pr stk - - - - andre - - andre: 84186901 RH 140 24,00 pr stk - - - med innhold av hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) eller regulerte klorfluorkarboner 84186909 RH 140 24,00 pr stk 19 av 30

(KFK) - - - ellers - deler: - - møbler som er innrettet for kjøle- eller fryseutstyr: 84189101 RH 140 24,00 pr stk - - - med innhold av hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) eller regulerte klorfluorkarboner (KFK) 84189109 RH 140 24,00 pr stk - - - ellers 84.19 Apparater og andre innretninger, også med elektrisk oppvarming, for behandling av materialer ved en prosess som krever endring i temperatur, for eksempel oppvarming, koking, steking, destillering, rektifisering, sterilisering, pasteurisering, damping, tørking, fordamping, kondensering eller kjøling, unntatt husholdningsapparater; ikke elektriske varmtvannsberedere av gjennomstrømnings- eller magasineringstype. - andre apparater og innretninger: - - for fremstilling av varme og kalde drikker eller for koking, steking eller oppvarming av mat: - - - med vekt høyst 15 kg 84198101 RH 140 24,00 pr stk - - - med vekt over 15 kg, men ikke over 100 kg 84198102 RH 150 64,00 pr stk - - - med vekt over 100 kg 84198103 RH 180 280,00 pr stk 20 av 30

84.38 Maskiner og apparater som ikke hører hjemme under andre posisjoner i dette kapittel, for industriell behandling eller fremstilling av matvarer eller drikkevarer, untatt maskiner og apparater for ekstraksjon eller behandling av animalske eller fete vegetabilske oljer eller fett. - maskiner og apparater til behandling og tilberedning av frukt, nøtter eller grønnsaker 84386000 RH 140 24,00 pr stk 85.09 Elektromekaniske husholdningsapparater og - maskiner sammenbygd med elektrisk motor. - støvsugere (oppladbare og til nett) 85091000 RH 120 4,00 pr stk - gulvbonemaskiner 85092000 RH 120 4,00 pr stk - male- og blandemaskiner for matvarer; saftpresser for frukt og grønnsaker - - med ytelse over 400 W 85094001 RH 120 4,00 pr stk - - med ytelse høyst 400 W 85094002 RH 120 4,00 pr stk - andre apparater og maskiner - - med ytelse over 400 W 85098001 RH 120 4,00 pr stk - - med ytelse høyst 400 W 85098002 RH 120 4,00 pr stk Kilder: http://www.elretur.no/ Mer om produkter og miljøgebyrlister: http://www.renas.no/ http://www.batteriretur.no/ 21 av 30

Miljøpåvirkningen til de viktigste material- og energistrømmene i hver fase. Met-matrise Produksjon Material syklus Energibruk Toksitet Plast har lavt ressursforbruk til Plastprodukter er en energibank Butadienkomponentene i ABS blir lett fremstilling, og er generlet et fordi man kan ta tilbake anvendt dekomponert ved gjentatt oppvarmingresurssparende materiale. anergi ved gjenvinning. krever gode avtrekk i produksjonen Bruk av verneutstyr og avtrekk er påbudt. Bruk Avhandling ABS avgir ikke farlige gasser ved bruk. Avgir sort røyk ved forbrenning. Er motstandsdyktig mot kjemikalier. Plast krever minimalt med vedlikehold. Gode gjenvinningsmuligheter. Gjenbrukbar så lenge plastens struktur blir bevart. Struktur og egenskaper forsvinner litt ved hvert gjenbruk- down cycling! Plasten bidrar til å redusere forbruket av råvarer, på grunn av gjennvinningsmulighetene. Elektriske produkter leveres til El- retur, men det finnes ingen egen gruppe for isbitmaskiner. El- forbruket til Enjoy isbitmaskin, er høyere enn i andre kombiprodukter. Kontrollert vannforbruk. Maskinens spenning er: 230V/50Hz. Maskinens maks effekt er: 200 W El- retur ABS er bra ved langvarig kontakt med næringsmidler. Finnes forskjellige innsamlingsordninger for plasterbegrenser både energiforbruk og miljøbelastning. Egen innsamlingsselskap for elektriske apparater- El- retur 22 av 30

Grip- sjekkliste: Utvinning og produksjon av råvarer 3 2 1 - Kommentarer 1. er mengde, vekt eller volum av materialer optimalisert (minst mulig)? 2. samsvarer materialenes levetid med produktets levetid? Ja, forventet levetid hvitevarer er ca. 10 år. Når ABS står inne uten UV stråler er dette innenfor hva ABS tåler. ABS er egnet for temp ned mot - 40 C 3. er det god tilgang på råvarene, også på lang sikt? Ja, foreløpig. Til produksjonen av plast, blir det brukt 3 % av verdens oljeforbruk og plasten bidrar til å redusere forbruket av råvarer, på grunn av gjennvinningsmulighetene. 4. er skade på naturområder og/eller tap av biologisk mangfold vurdert? Forskjellige innsamlingsordninger for plaster, har også blitt mer utbredt. Dette bidrar til at både energiforbruk og miljøbelastningen blir begrenset. 5. er det lagt vekt på bruk av mest mulig fornybare materialer? 6. er det lagt vekt på bruk av mest mulig resirkulerte materialer? 7. er det lagt vekt på bruk av mest mulige resirkulerbare materialer? 8. er energibruken forbundet med fremstilling av materialer vurdert? 9. er farlige kjemiske innholdsstoffer i materialene vurdert og minimert? 10. er leverandørens sosiale profil (samfunnsansvar) vurdert? Nei, plast er ikke fornybart, bare gjenbrukbar down- cycling Nei, plastens oppbygging er basert på olje, en naturressurs Ja, plasten bidrar til å redusere forbruket av råvarer, på grunn av gjennvinningsmulighetene Ja, plastens har et relativt begrenset ressursforbruk til fremstilling. Dette har ført til at plastprodukter kan kalles en slags energibank, hvor man har mulighet til å ta tilbake anvendt energimengde, ved gjenvinning. Man kan med andre ord si at plast er et resurssparende materiale, og. Ja, ABS kan brukes til langvarig kontakt med næringsmidler, men Tyskland og USA har egne bestemmelser. Produksjon 3 2 1 - Kommentarer 11. er avfall og kapp fra produksjonen redusert til Ja, sprøytestøping (kan føre til noe kapp), vakuumforming osv. et minimum? 12. er energiforbruk ved produksjonen redusert til Ja, siden plast er enkelt å bearbeide, termoforming (og sprøytestøping??) 23 av 30