Næringsmiddelborne parasittar av Bjørn Gjerde 2015 Bjørn Gjerde 1
Hovudtypar av næringsmiddeloverførte parasittar Vevsparasittar parasittar med infektive stadium i organ/vev (spesielt i muskulatur) hos dyr; dei er alle zoonotiske. Smitte gjennom konsum av rått kjøt. Dei fleste har ein indirekte (toverts) livssyklus. Tarmparasittar parasittar som finst i tarmen hos dyr og/eller menneske. Fekal-oral smitteveg; direkte overføring, eller via fekalt ureina mat og drikkevatn. Både zoonotiske og humanspesifikke. Dei fleste har ein direkte (einverts) livssyklus. 2015 Bjørn Gjerde 2
Parasittar med infektive stadium i organ og vev hos dyr Parasitt Toxoplasma gondii Sarcocystis hominis Sarcocystis suihominis Taenia saginata Taenia solium Trichinella spiralis Trichinella britovi Trichinella nativa Anisakidae (Anisakis simplex) Diphyllobothrium latum Infektivt vev; vertsdyr Muskulatur; sau, gris m.fl. Muskulatur; storfe Muskulatur; gris Muskulatur; storfe Muskulatur; gris Muskulatur; gris Muskulatur; hest, ville pattedyr Muskulatur; ville pattedyr Muskulatur; saltvassfisk Indre organ; ferskvassfisk 2015 Bjørn Gjerde 3
Smitteoverføring for parasittar som dannar vevsstadium Smitte skjer ved inntak av rått infisert vev (ofte kjøt). Smitte kan forhindrast gjennom tilstrekkeleg oppvarming (koking, steiking) eller nedfrysing av infisert vev før konsum. Smittepress avhengig av førekomst av parasittane hos vertsdyra eventuelle kontrolltiltak (m.a. kjøtkontroll) matvanar (type mat; tillaging; m.a. grad av oppvarming, frysing) sanitære tilhøve frekvens av infeksjon av dyr (når menneske er endevert) 2015 Bjørn Gjerde 4
Toxoplasma gondii - smitte med vevscyster Katt skil ut usporulerte oocyster med avføringa. Når oocystene er blitt infektive ute i det fri, kan dei smitta menneske og mange dyreslag. T. gondii formeirar seg mange stader i kroppen og dannar eit nytt infektivt stadium i muskulaturen (vevscyster). Menneske kan bli smitta av vevscyster ved å eta rått kjøt. Hos norske husdyr finst T. gondii ofte i sauekjøt, av og til i svinekjøt, aldri i storfekjøt. Smitte av gravide kan føra til abort eller fosterskadar. Infeksjonar hos born og vaksne er ofte symptomfrie eller influensaliknande. 2015 Bjørn Gjerde 5
Taenia saginata og Taenia solium Berre T. saginata finst i Noreg. Menneske blir smitta av infektivt stadium (tinte=cysticerc) i storfekjøt (T. saginata) eller svinekjøt (T. solium). Utvikling til vaksen bendelorm i tunntarmen. Utskiljing av ledd fulle av egg med avføringa. Storfe og gris blir smitta av fôr/drikke ureina med avføring/egg frå smitta personar. Storfe blir helst smitta på beite. 2015 Bjørn Gjerde 6
Taenia saginata - tinter Tinter (piler) i hjertemuskulatur av storfe. Alle storfeslakt (dyr > 6 veker) blir kontrollerte for tinter av Taenia saginata i kjøtkontrollen (hjerte- og tyggemusklar). Sporadisk påvising. Svært vanleg i land med dårlege sanitære tilhøve, mangelfull kjøtkontroll og dårleg oppvarming av storfekjøt før konsum. Infeksjon hos menneske vanlegvis symptomfri. 2015 Bjørn Gjerde 7
Trichinella Art Geografisk utbreiing Vertsspekter; viktigaste vertar T. spiralis Alle verdsdelar Pattedyr (inkludert menneske); gris, villsvin, brun rotte, hund, katt og ville rovdyr T. nativa -T6 T. britovi -T8 -T9 Arktiske og subarktiske område - Grensa USA/Canada Tempererte område av Europa - Afrika (Sør-Afrika, Namibia) - Japan Pattedyr (inkludert menneske); ville rovdyr (isbjørn, polarrev, kvalross). Er den vanlegaste arta hos norsk raudrev. Pattedyr (inkludert menneske); ville rovdyr. Påvist hos norsk raudrev. T. murrelli USA Pattedyr (inkludert menneske); ville rovdyr T. nelsoni Afrika sør for Sahara (austlege del) T. pseudospiralis Alle verdsdelar Pattedyr (inkludert menneske); ville rovdyr Pattedyr (inkludert menneske) og fugl; ville rovdyr og altetarar T. papuae Papua Ny Guinea Pattedyr og krypdyr; gris T. zimbabwensis Afrika (Zimbabwe, Namibia) Krypdyr og pattedyr; krokodille 2015 Bjørn Gjerde 8
Trichinella spiralis Menneske blir smitta ved å eta rått svinekjøt (eller kjøt frå andre dyr) med trikin-larver i. Larvene utviklar seg til vaksne rundormar fremst i tunntarmen. Nye larver blir danna og spreidde med blodet til muskulaturen, der dei etablerer seg inni muskelceller. Her blir dei liggjande i årevis. Infeksjon kan føra til diaré i tidleg fase, store muskelsmerter når larvene slår seg ned i muskulaturen, og av og til død. 2015 Bjørn Gjerde 9
Trichinella spiralis Larve (L1) i muskel; kompressorium med trikinprøvar; fri larve (L1); larve og vaksne Alle grise- og hesteslakt blir kontrollerte i kjøtkontrollen for muskellarver (trikinar) av Trichinella, vesentleg ved hjelp av fordøyingsmetode. Siste gong påvist hos gris i Noreg i 1994. To andre arter, T. nativa og T. britovi, er påviste hos raudrev. Desse er mindre smittefarlege for gris og menneske enn T. spiralis. 2015 Bjørn Gjerde 10
Anisdakidae (kveis) Rundormar i mage/tarm hos kval og sel har larvestadium (L3=kveis) på indre organ og i muskulaturen hos saltvassfisk. Dersom menneske får i seg slike larver gjennom konsum av rå fisk (f.eks. sushi), vil larvene kunna trengja inn i veggen av magesekk eller tarm og framkalla intense magesmerter. Larver av arta Anisakis simplex er vanleg på indre organ av fisk langs norskekysten. Dei fleste larvene blir fjerna ved rask sløying av fisken, og ved koking/steiking av fisken før konsum blir eventuelle larver i muskulaturen drepne. Fisk som skal nyttast til sushi skal/bør frysast fyrst. 2015 Bjørn Gjerde 11
Anisdakidae (kveis) 2015 Bjørn Gjerde 12
Tarmparasittar som kan smitta menneske via fekalt kontaminerte matvarer eller drikkevatn Humanspesifikke tarmparasittar (smitte vesentleg frå human avføring) Giardia duodenalis (= G. intestinalis) (genotype A og B) Entamoeba histolytica Isospora belli Cyclospora cayetanensis Cryptosporidium hominis (kan også smitta nokre dyreslag) Ascaris lumbricoides (kan også smitta gris) Trichuris trichiura Graden/frekvensen av kontaminering av matvarer er avhengig av førekomsten av desse parasitttane blant menneske, den personlege hygienen til dei som er smitta, og dei sanitære tilhøva. 2015 Bjørn Gjerde 13
Zoonotiske tarmparasittar (Arter med direkte syklus lever i tarmen både hos dyr og menneske; arter med indirekte syklus lever i tarmen hos dyr og utanfor tarmen* hos menneske) Giardia duodenalis (= G. intestinalis) (genotype A og B) - frå ulike pattedyr (eller menneske) Cryptosporidium parvum - frå ulike pattedyr (eller menneske) Fleire andre Cryptosporidium-arter (av og til) - frå ulike pattedyr (C. felis, C. canis, C. ubiquitum, C. suis m.fl.) eller fugl (C. meleagridis), eller frå menneske Toxoplasma gondii* - frå katt Balantidium coli - frå gris eller menneske Echinococcus granulosus* - frå hund, ulv, rev Echinococcus multilocularis* - frå rev, hund, katt Ascaris suum - frå gris (blir ikkje kjønnsmoden hos menneske) Toxocara canis* - frå hund, rev Toxocara cati* - frå katt Alle desse parasittane blir overførte med meir eller mindre miljøresistente stadium (cyster, oocyster, egg) som blir skilde ut med avføringa. Dei formeirar seg ikkje i miljøet eller i matvarene (slik som mange bakteriar), men den infektive dosen er ofte låg. Menneske vil kunna medverka til utsmitting av miljøet med dei artene som kan formeira seg i tarmkanalen hos menneske. 2015 Bjørn Gjerde 14
Når kan fekal kontaminering av matvarer skje? Vegetabilske matvarer (frukt, bær, grønsaker, urter) under dyrkinga gjødsling med humane fekaliar eller husdyrgjødsel bruk av kontaminert vatn til vatning eller sprøyting under innhaustinga (dårleg handhygiene hos dei som haustar produkta) etter innhaustinga vasking/spyling med kontaminert vatn før pakking under lagring/distribusjon lagerrom med tilgang for gnagarar, fugl, insekt kontaminerte flater i lagerrom Animalske matvarer (slakt) under slaktinga (kontaminering med feces/tarminnhald frå slaktedyret) Både vegetabilske og animalske matvarer under omsetjing (dårleg handhygiene hos dei som handterer produkta; kontaminerte flater der produkta er lagra/framlagde for sal) under tillaging (dårleg handhygiene hos dei som lagar maten; kontaminerte flater der maten blir tillaga) 2015 Bjørn Gjerde 15
Giardia duodenalis Smitte skjer peroralt med cyster. Aktive organismar (trofozoitar) lever og formeirar seg på overflata av tunntarmsslimhinna. Organismar som følgjer med tarminnhaldet bakover til tjukktarmen, kapslar seg inn og dannar infektive cyster, som blir skilde ut med avføringa og kan smitta nye individ. Kvalme, oppkast, diaré, luftplager. Kanskje matallergi. Ofte langvarig infeksjon, som kan behandlast. Cyster Trofozoitar 2015 Bjørn Gjerde 16
Giardia duodenalis genotypar og vertstilhøve Arta Giardia duodenalis blir inndelt i 8 ulike genotypar. Berre organismar frå genotype (Assemblage) A og B er påviste hos menneske. Genotype A og B er også vanlege hos mange dyreslag (lite vertsspesifikke) og ser ut til å vera zoonotiske. Genotype C-H ser ut til å vera spesifikke for visse dyreslag. Genotype Samling A Samling B Samling C Samling D Samling E Samling F Samling G Samling H Vertsspekter menneske, storfe, sau, geit, gris, hund, katt, m.fl. menneske, storfe, hest, hund, katt, bever, m.fl. hundedyr hundedyr klauvdyr (partåa), m.a. storfe, geit, sau, gris katt rotte, mus sel 2015 Bjørn Gjerde 17
Cryptosporidium Smitte skjer peroralt med oocyster. Deretter kraftig oppformeiring av parasitten på overflata av tarmslimhinna og utskiljing av store mengder med nye infektive oocyster med avføringa. Oocystene kan overleva lenge i miljøet. Tuntflytande diaré, kvalme, oppkast. Varer i 2-3 veker hos personar med normalt immunforsvar; i mange månader hos immunsvekte. Inga effektiv behandling. Oocyster Stadium på epitelceller 2015 Bjørn Gjerde 18
Cryptosporidium arter og vertstilhøve Slekta Cryptosporidium omfattar ca. 30 veldefinerte arter med eigne namn og mange andre genetiske typar. Berre C. hominis og C. parvum er vanlege hos menneske, men enkelte av dei andre artene kan av og til smitta menneske, særleg immunsvekte personar. Følgjande arter er påvist hos menneske: Art Vertsspekter C. hominis menneske C. parvum menneske, storfe, andre pattedyr C. meleagridis fugl, m.a. fjørfe, (menneske) C. felis katt, (menneske) C. canis hund, (menneske) C. andersoni storfe (menneske) C. cuniculus kanin, (menneske) C. fayeri pungdyr, (menneske) C. muris mus, (menneske) C. scrofarum gris, (menneske) C. suis gris (menneske) C. tyzzeri mus, (menneske) C. ubiquitum sau, hjortedyr (menneske) C. viatorum??, (menneske) 2015 Bjørn Gjerde 19
Cryptosporidium og Giardia - infeksjon via drikkevatn Arter i slektene Cryptosporidium og Giardia er dei viktigaste vassborne parasittane i vestlege industriland, og har ført til mange større og mindre utbrot av tarmsjukdom. Det største utbrotet (Cryptosporidium) var i Milwaukee, USA, i 1993 med ca. 400.000 smitta personar. Begge parasittane kan også overførast ved direkte kontakt med smitteførande avføring, eller via fekalt ureina frukt og grønsaker. Råvatnet til 147 norske vassverk blei undersøkt i 1998-99. Cryptosporidium-oocyster blei påvist i 24,5% og Giardia-cyster i 18,5 % av vasskjeldene. Konsentrasjonen var 1-3 oocyster/cyster pr. 10 liter vatn. Artsidentitet og potensiell infektivitet for menneske blei ikkje undersøkt. Det første registrerte utbrotet i Noreg skjedde i Bergen hausten 2004. Ca. 1500 personar fekk påvist Giardia-infeksjon, men truleg blei mange fleire smitta, direkte eller indirekte. Vassboren smitte med ureina vatn frå Svartediket. Råvatnet truleg tilført avløpsvatn frå defekt kloakknett i nærliggjande bustadfelt (Knatten) i samband med kraftig nedbør og avrenning i månadsskiftet august/september 2004. 2015 Bjørn Gjerde 20
Cryptosporidium og Giardia - infeksjon via drikkevatn Cryptosporidium og Giardia er problematiske ved bruk av overflatevatn som drikkevatn fordi: Både dyr og menneske kan medverka til kontaminering av drikkevasskjeldene (utslepp av avløpsvatn, direkte tilførsel av human avføring, avrenning av gjødsel frå husdyr og ville pattedyr frå beiteareal eller gjødsla areal). Kolossal og rask oppformeiring av parasittane hos smitta individ med massiv utskiljing av oocyster/cyster til miljøet (opptil fleire millionar pr. gram avføring over mange dagar). God overleving (opptil 2-3 månader) av oocyster/cyster i vatn ved moderate temperaturar. Oocyster/cyster for små til å bli stoppa av raske sandfilter. Langsam sedimentering. Oocyster/cyster overlever klorering (vanlegaste forma for desinfeksjon av drikkevatn), men blir drepne av UV-stråling og ozonering. Låg infektive dose. Teoretisk er inntak av ei infektiv oocyste/cyste nok til å starta ein infeksjon. 2015 Bjørn Gjerde 21
Cryptosporidium og Giardia - infeksjon via drikkevatn Tiltak for å førebyggja infeksjon med Cryptosporidium og Giardia via drikkevatn I størst mogeleg grad hindra at drikkevasskjelda/nedbørsfeltet blir kontaminert med parasittane gjennom tiltak mot ville dyr, beitebruk, gjødselspreiing, friluftsliv (sanitære tilhøve), og utslepp av avløpsvatn. Behandla vatnet i vassverka slik at parasittane blir fjerna eller inaktiverte. Membranfiltrering (fjernar alle oocyster/cyster) Langsam sandfiltrering (fjernar normalt alle; lite aktuelt i Noreg) Kjemisk felling og filtrering av utfelt materiale (fjernar dei aller fleste) Desinfeksjon vha. UV-stråling eller ozonering (DNA-skade, mistar infektiviteten) Ha eit tett distribusjonsnett, slik at eventuell lekkasje frå avløpsrøyr (som ofte går parallelt med vassleidningane) ikkje blandar seg med drikkevatnet. Konsumenten kan eventuelt filtrera vatnet sjølv, eller koka vatnet. 2015 Bjørn Gjerde 22
Entamoeba histolytica Smitte med cyster frå menneske, formeiring i tjukktarmen, utskiljing av nye infektive cyster. Ingen eller moderate symptom så lenge parasitten held seg i tarminnhaldet. Men trofozoitane kan også trengja inn i tjukktarmsslimhinna og laga sår der, eller spreia seg med blodet til andre organ, der det oppstår abscessar. Ved skade på tarmslimhinna kan det bli livstruande blodig diaré (amøbedysenteri), feber og magesmerter. Vanleg i varmare land, sjelden i Norden. Cystene overlever berre kort tid i miljøet. Cyste 2015 Bjørn Gjerde 23
Balantidium coli Smitte med cyster frå menneske eller gris, formeiring i tjukktarmen, utskiljing av nye cyster. Symptomfri infeksjon så lenge parasitten (trofozoitane) held seg i tarminnhaldet, men dei kan også trengja inn i slimhinna og laga sår der. Fører då til vedvarande (blodig) diaré og magesmerter. Finst hos gris i Noreg. Cystene overlever berre kort tid i miljøet. Cyste 2015 Bjørn Gjerde 24
Cyclospora cayetanensis Smitte med oocyster frå menneske. Formeiring inni tarmepitelceller, utskiljing av nye oocyster. Desse blir først infektive etter fleire dagar i miljøet. Fører til langvarig sjukdom (opptil 3 mnd.) med kvalme, oppkast, magesmerter og tuntflytande diaré. Vanleg i tropiske/subtropiske delar av verda. Fleire utbrot i Nord-Amerika pga. smitte via ferske bringebær importert frå Sør-Amerika. 2015 Bjørn Gjerde 25
Ascaris lumbricoides (spolorm hos menneske) og Ascaris suum (spolorm hos gris) Menneske kan bli smitta med egg av begge artene. Larver klekkjer frå egga i tarmen og vandrar via levra og lungene tilbake til tunntarmen. Denne vandringa kan gje luftvegssymptom. Dei vaksne ormane (opptil 30 cm lange) kan føra til magesmerter. Vanleg hos gris, sjelden hos menneske i Noreg. Svært vanleg hos menneske i andre land. Egga kan overleva i mange år i miljøet. Må unngå å gjødsla grønsaksåkrar med grisemøkk eller human avføring. Infektivt egg med larve inni 2015 Bjørn Gjerde 26
Toxocara canis - spolorm hos hund Vanleg hos hund, særleg under 1 år. Vaksne spolormar held til i tunntarmen og skil ut store mengder resistente egg til miljøet. Desse blir først infektive etter nokre veker, og kan då også smitta menneske. Larver frå egga vil kunna vandra i indre organ og føra til astmaliknande symptom, forstørra lever og synsskadar hos menneske. Viktig å redusera utsmittinga av miljøet ved å behandla yngre hundar med ormemiddel og fjerna fersk hundemøkk frå miljøet. Infektivt egg 2015 Bjørn Gjerde 27
Echinococcus granulosus og E. multilocularis Hydatide Egg Vaksne bendelormar lever i tunntarmen til hund og rev og skil ut ledd med egg inni. Egga til E. granulosus kan smitta større pattedyr og menneske, egga til E. multilocularis kan smitta gnagarar og menneske. Hos menneske og andre mellomvertar blir det danna store, blæreliknande mellomstadium i ulike indre organ og vev, noko som kan føra til ulike sjukdomssymptom. E. multilocularis er påvist i Sverige og på Svalbard, men ikkje i fastlands-noreg. Ei stamme av E. granulosus (E. canadensis ) fanst tidlegare hos tamrein/hund i Nord-Noreg. Arta E. granulosus blir i dag ofte delt inn i fleire nye arter og genotypar. 2015 Bjørn Gjerde 28
Toxoplasma gondii - fekal smitte Toxoplasma gondii kan smitta menneske både med vevscyster i muskulaturen til ulike dyr og med oocyster i katteavføring. Det er særleg yngre kattar som skil ut oocyster til miljøet. Oocystene kan overleva i mange månader og smitta menneske via grønsaker eller drikkevatn. Fører som regel til ein symptomfri infeksjon, men det kan også vera ein influensaliknande sjukdom. Hos kvinner kan ein førstegongsinfeksjon under graviditeten føra til abort eller skade på fosteret (tapt/redusert syn og nedsette mentale evner hos barnet). Oocyster 2015 Bjørn Gjerde 29