Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon... 7 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk... 8 Utdanningsprogram for elektrofag... 9 Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon... 10 Utdanningsprogram for design og håndverk... 10 Utdanningsprogram for service og samferdsel... 11 Utdanningsprogram for restaurant og matfag... 12 Utdanningsprogram for naturbruk... 13 Programområder i de studieforberedende utdanningsprogrammene... 14 Programfag innenfor studiespesialisering... 15 Programfag innen musikk, dans og drama... 22 Programfag innen idrettsfag... 23 1
Sammendrag Det er noen flere elever som går i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 enn skoleåret før. Det er derimot små endringer når det gjelder hvilke utdanningsprogram, programområder og programfag elevene har valgt skoleåret 2010-2011 sammenlignet med 2009-2010. Her er noen av de viktigste funnene i oversikten over elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011: Flere velger helse- og sosialfag Vg2 helse- og sosialfag har flest elever av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for helse- og sosialfag økte med 11 prosent fra 2009-2010 til 2010-2011. Færre velger bygg- og anleggsteknikk Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk sank med 15 prosent fra 2009-2010 til 2010-2011. Det er sannsynligvis et utslag av finanskrisen og tilsvarende nedgang i elevtallene på Vg1 bygg og anleggsteknikk skoleåret 2009-2010. Færrest jenter på elektrofag Vg2 elektrofag har den laveste jenteandelen av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det var i skoleåret 2010-2011 6 prosent jenter på Vg2 utdanningsprogram for elektrofag. Færre elever på restaurant- og matfag Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for restaurant- og matfag har gått ned med 22 prosent fra innføringen av Kunnskapsløftet og frem til i dag. Færre velger teoretisk matematikk som fellesfag Antallet elever som velger fellesfaget teoretisk matematikk på Vg2 går ned for andre året på rad. Klar kjønnsfordeling på realfagene Jentene er i flertall på kjemi, biologi, samfunnsfaglig matematikk og geofag, mens guttene er i flertall på fysikk, realfaglig matematikk, informasjonsteknologi og teknologi og forskningslære. De største programfagene innenfor realfag er matematikk, fysikk og kjemi, fulgt av biologi og informasjonsteknologi. Få velger programfag i språk Antall elever som velger programfag i språk er lav. Kun 1066 elever var registrert på programfag i fremmedspråk i 2010-2011. Flere starter på nivå 2 i fremmedspråk Det er flere elever enn tidligere som starter på nivå 2 i fremmedspråk når de begynner i videregående opplæring, det vil si at de fortsetter med et språk de hadde i ungdomsskolen. 2
Innledning Utdanningsdirektoratet presenterer her en oversikt over elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret 2010-2011 1. Et utvalg av tallene presenteres også i Skoleporten, under innholdsområdet Skolefakta. Privatister, lærlinger og elever på utenlandsskoler er ikke inkludert i tallene, det er heller ikke elever registrert på studieretninger fra Reform 94 eller elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse 2. I tillegg vil det finnes elever som er registrert som elever i Statistisk sentralbyrås (SSB) registre, men som ikke er registrert med noen av fagene som omtales her. Disse er utelatt fra denne analysen, og dette medfører at summen av elevtallet i noen tilfeller avviker fra SSBs statistikk. Kunnskapsløftet ble gradvis innført i videregående opplæring; først på Vg1 i 2006, deretter på Vg2 i 2007, og til slutt på Vg3 i 2008. Dette betyr at det er en overlapping mellom Kunnskapsløftet og Reform 94 de to første årene. Faginndelingen og valgmulighetene i de to reformene er ikke alltid direkte sammenlignbare, noe som gjør det vanskelig å gi eksakte tall for elevenes fagvalg disse to årene. Det er kun elever registrert på fag som hører under Kunnskapsløftet som er med i denne analysen 3. Programområder og fag som ikke har registrert noen elever i perioden det rapporteres på, er ikke med i tabellene. Valg av utdanningsprogram Høsten 2010 var det 193 831 elever i videregående opplæring, en liten økning fra året før, se tabell 1. Av disse var det 4 884 elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse, og 1086 elever med fagopplæring i skole. Merk at tallene for Vg1 i tabell 1 ikke er direkte sammenlignbare med årene før, fordi de i år inneholder elever som tidligere var skilt ut i kategorien Alternativ opplæring. Disse kalles nå elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse, og skal være inkludert i de øvrige utdanningsprogrammene. Den tilsynelatende store økningen i elevtallet på Vg1 er derfor ikke reell. Antallet elever på Vg2 holder seg relativt stabilt fra i fjor, mens elevtallet på Vg3 øker noe, både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer 4. 1 Kilde: VIGO, elevtelling per 01.10.2010. 2 Med unntak av oversiktene over elever fordelt på trinn og på utdanningsprogram, hvor elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse er med. 3 Det var registrert 1 681 elever på fagkoder for Reform 94 i 2010-2011. 4 For en oversikt over hvilke yrkesfaglige utdanningsprogrammer som har Vg3 i skole viser vi til rundskrivet Udir-8-2010 Kunnskapsløftet (http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2010/udir-8-2010-kunnskapsloftet/). 3
Tabell 1. Antall og andel elever på utdanningsprogram og nivå i videregående opplæring, 2006-2007 til 2010-2011. Vg1 Studieforberedende Yrkesfaglig Totalt Antall Andel Antall Andel Antall Andel 2006 34061 46 39483 54 73544 100 2007 2007 34318 47 39071 53 73389 100 2008 2008 33359 46 38821 54 72180 100 2009 2009-32772 46 38620 54 71392 100 2010 2010-2011* 35508 47 40706 53 76214 100 Vg2 Studieforberedende Yrkesfaglig Totalt Antall Andel Antall Andel Antall Andel 2006 29068 45 35165 55 64233 100 2007 2007 29683 47 33871 53 63554 100 2008 2008 30236 47 33812 53 64048 100 2009 2009-30558 47 34963 53 65521 100 2010 2010-2011* 29877 46 35386 54 65263 100 Vg3 Studieforberedende Yrkesfaglig Totalt Antall Andel Antall Andel Antall Andel 2006 39381 79 10501 21 49882 100 2007 2007 41067 80 10187 20 51254 100 2008 2008 41345 87 5947 13 47292 100 2009 2009-44674 88 5905 12 50579 100 2010 2010-45640 87 6714 13 52354 100 2011* Kilde: Utdanningsdirektoratet/SSB * Foreløpige tall fra SSB, http://www.ssb.no/vgu/tab-2010-12-16-02.html. Inkludert 4884 elever med opplæring som fører til grunnkompetanse, og 1086 elever med fagopplæring i skole. 4
Tabell 2. Antall elever på Vg1 per 1. oktober, etter utdanningsprogram. Ikke-reviderte tall. 2007-2008** 2008-2009 2009-2010 2010-2011 Alle programmer 73 537 73 869 73 423 76214 Idrettsfag 4 002 3 938 3 956 4 036 Musikk, dans og drama 2 236 2 133 2 361 2 364 Studiespesialisering 26 347 26 956 26 404 28 938 Bygg- og anleggsteknikk 5 656 5 619 4 942 5 027 Design og håndverk 3 394 3 272 3 331 3 327 Elektrofag 4 563 4 776 4 804 4 846 Helse- og sosialfag 7 440 7 487 8 039 8 810 Medier og kommunikasjon 3 261 3 544 3 605 3 814 Naturbruk 1 688 1 604 1 687 1 879 Restaurant- og matfag 2 814 2 667 2 522 2 543 Service og samferdsel 3 319 3 217 3 195 3 404 Teknikk og industriell 6 515 6 767 7 056 produksjon 6 774 Alternativ 2054 1 810 170* opplæring/grunnkompetanse* 1 882 Kilde: Utdanningsspeilet 2007, Utdanningsspeilet 2008 og Utdanningsdirektoratet/SSB *Fra skoleåret 2010-2011 skal ikke disse elevene registreres på eget program for alternativ opplæring, men inkluderes i de øvrige programområdene (jf. Udir-08-2010). Se også registreringshåndboken, http://regbok.udir.no/, for en nærmere forklaring av kodeverket for disse elevene. ** Inneholder 248 elever som gikk på andre tilbud som gir både studie- og yrkeskompetanse Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er mulighetene til å velge programfag begrenset, siden alle elever må ta de felles programfagene som gjelder for det programområdet de har valgt på Vg2 5. Derfor omtaler vi som hovedregel ikke valg av programfag på yrkesfag her, kun valg av programområder. Det er bare elever på Vg2 som er inkludert i tallene. Det er 17 programområder på Vg2 og som gir kryssløpmuligheter. Kryssløp innebærer at en elev kan tas inn på et Vg2 programområde som ikke bygger på det utdanningsprogrammet (Vg1) eleven har gjennomført. Det vil si at eleven bytter utdanningsprogram uten å tape tid. Dette er en relativt lite brukt ordning. Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og to års opplæring og verdiskaping i bedrift (læretid) eller videregående trinn 3 (Vg3) i skole. Det finnes utdanningsløp som avviker fra hovedmodellen med ett års opplæring i skole, og tre år i læretid i bedrift (særløp). Noen utdanningsløp blir avsluttet med Vg3 i skole i stedet for lære, for eksempel utstillingsdesign, mediedesign og gartnernæring. Disse gir yrkeskompetanse. Omtrent 30 prosent av elevene på Vg2 velger å gå over til påbygging til studiekompetanse på Vg3. For mer informasjon om søking til påbygging til generell studiekompetanse viser vi til Utdanningsdirektoratets analyse av søkertall for 2010 6. Det er stor variasjon i elevtallet mellom de ulike programområdene på yrkesfagene. 5 Se rundskrivet Udir-8-2010 Kunnskapsløftet, for en detaljert beskrivelse av fag- og timefordelingen i gunnopplæringen (http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2010/udir-8-2010-kunnskapsloftet/) 6 Utdanningsdirektoratet, Analyse av søkertall 2010, http://www.udir.no/artikler/_statistikk/analyse-av-sokertall-2010/ 5
Utdanningsprogram for helse- og sosialfag Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for helse- og sosialfag har økt med 719 elever fra forrige skoleår. Det er en økning på 11 prosent. Totalt har antall elever på Vg2 helse- og sosialfag økt med 936 elever (15 prosent) fra innføringen av Kunnskapsløftet og frem til i dag. Tabellen viser at det på Vg2 i 2010-2011 var flest elever på helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag. Antall elever på helsearbeiderfag gikk opp med 374 elever (13 prosent) og antall elever på barneog ungdomsarbeiderfaget gikk opp med 319 elever (13 prosent) fra 2009-2010 til 2010-2011. I 2006 ble omsorgsarbeider- og hjelpepleierutdannelsene slått sammen til helsearbeider, som en del av Kunnskapsløftet. De siste årene har det vært en satsing på rekruttering til helsearbeiderfaget gjennom kampanjen Aksjon helsefagarbeider 7. Antall elever som tar Vg2 helsearbeider har økt fra 2007-2008 og frem til i dag. Men mens hjelpepleierutdannelsen hadde en fullføringsprosent på 70 prosent, er det nesten 70 prosent som ikke fullfører helsearbeiderfagutdanningen 8. Om lag 32 prosent av elevene på Vg2 helsearbeiderfag søker påbygg til generell studiekompetanse 9. En annen forklaring på at andelen elever som fullfører helsearbeiderfaget er relativt lav, kan være mangel på læreplasser. Fotterapi og ortopediteknikk er det programområdet innen helse- og sosialfag som har færrest elever. Faget har hatt en sterk prosentvis vekst de siste tre årene, men fra 2009-2010 til 2010-2011 var det en klar nedgang i antall elever. Utdanningsprogram for helse- og sosialfag har en klar overvekt av jenter. I 2010-2011 var andelen jenter på 88 prosent. Det er noe variasjon i jenteandelen på de ulike programområdene. På hudpleie er 99 prosent av elevene jenter. Jenteandelen er lavest på ambulansefag, men også her er jentene i klart flertall. 69 prosent av elevene på ambulansefag er jenter i skoleåret 2010-2011. Det har i perioden etter innføringen av Kunnskapsløftet ikke vært en utjevning av kjønnsforskjellene på utdanningsprogram for helse- og sosialfag. Tabell 3. Programområder Vg2 helse- og sosialfag. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Ambulansefag 157 2 189 3 187 3 235 3 Barne- og 2503 40 2557 37 2416 37 2735 38 ungdomsarbeiderfag Fotterapi og ortopediteknikk 79 1 94 1 142 2 64 1 Helsearbeiderfag 2538 40 2963 43 2821 43 3195 44 Helseservicefag 737 12 762 11 653 10 694 10 Hudpleie 311 5 310 5 323 5 338 5 Total 6325 100 6875 100 6542 100 7261 100 7 Aksjon helsefagarbeider ble fra 01.17.2010 videreført som Bli helsefagarbeider. Det nye prosjektet skal bidra til å øke rekrutteringen av ungdom og voksne til helsearbeiderfaget. 8 Høst 2011, Rekruttering av helsefagarbeidere: Kva har skjedd etter Kunnskapsløftet? Powerpoint-presentasjon fra møte om rekruttering av helsefagarbeidere i regi av Oppland fylkeskommune 09.02.2011. 9 http://www.udir.no/artikler/_statistikk/analyse-av-sokertall-2010/ 6
Figur 1. Andel jenter i programområder for Vg2 helse- og sosialfag. 2010-2011. Hudpleie 99 Helseservicefag 94 Helsearbeiderfag 92 Fotterapi og ortopediteknikk 92 Barne- og ungdomsarbeiderfag 89 Ambulansefag 69 0 20 40 60 80 100 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Antall elever på teknikk og industriell produksjon har steget med 1121 elever (25 prosent) de siste fire årene, fra 2007-2008 til 2010-2011. Andelen elever fordelt på de ulike programområdene har vært stabil. Tabellen viser at det i 2010-2011 var flest elever som valgte Vg2 industriteknologi. 2 002 elever, (35 prosent av elevene innen utdanningsprogram teknikk og industriell produksjon) valgte industriteknologi som programområde på Vg2. Programområdet kjøretøy hadde også mange elever i 2010-2011. Det er stor forskjell i andelen jenter på de ulike programområdene. Jenteandelen er lavest på arbeidsmaskiner (4 prosent). Mens over 50 prosent var jenter på programområdet for laboratoriefag i 2010-2011. Tabell 4. Programområder Vg2 teknikk og industriell produksjon. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Arbeidsmaskiner 255 6 284 5 311 6 339 6 Bilskade, lakk og karosseri 305 7 333 6 375 7 345 6 Industriell møbelproduksjon 19 0 18 0 16 0 17 0 Industritekstil og design 12 0 0 0 0 0 0 0 Kjemiprosess 342 8 458 9 504 9 496 9 Kjøretøy 1307 29 1440 28 1486 27 1506 27 Laboratoriefag 53 1 46 1 45 1 50 1 Maritime fag 547 12 622 12 720 13 749 13 Industriteknologi* 1562 34 1792 35 1960 35 2002 35 Brønnteknikk 134 3 172 3 151 3 153 3 Total 4536 100 5165 100 5568 100 5657 100 * Programområdet for produksjons- og industriteknikk har byttet navn. Nytt navn er industriteknologi, jf rundskriv Udir-08-09 og Udir-08-10. 7
Figur 2. Andel jenter i programområder for Vg2 teknikk og industriell produksjon. 2010-2011. Brønnteknikk Industriteknologi 9 9 Maritime fag 7 Laboratoriefag 52 Kjøretøy 8 Kjemiprosess 24 Industriell møbelproduksjon 29 Bilskade, lakk og karosseri 13 Arbeidsmaskiner 4 0 10 20 30 40 50 60 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Tabellen viser at antall elever som tar Vg2 utdanningsprogram bygg- og anleggsteknikk steg hvert år fra 2006-2007 til 2009-2010. Men fra skoleåret 2009-2010 til 2010-2011 sank antall elever med 15 prosent (668 elever). Dette er sannsynligvis et utslag av finanskrisen og tilsvarende nedgang i elevtallene på Vg1 bygg og anleggsteknikk skoleåret 2009-2010. For skoleåret 2010-2011 er antall elever på Vg1 bygg- og anleggsteknikk nesten tilbake til nivået før finanskrisen i 2008-2009 10. Antall elever på de ulike programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk varierer mye. Flertallet av elevene går på programområdet byggteknikk. I 2010-2011 tok nesten 7 av 10 (2 548 elever) på Vg2 bygg- og anleggsteknikk programområdet byggteknikk. De to programområdene med færrest elever i 2010-2011 var treteknikk (70 elever) og overflateteknikk (149 elever). Det er stor overvekt av gutter som går på Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 9 prosent av elevene som er registrert på Vg2 utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk er jenter. Det er variasjoner i andelen jenter på de ulike programområdene. Jenteandelen på de ulike programområdene varierer fra år til år, men det er ikke en klar tendens til at jenteandelen er stigende. I 2010-2011 var det programområdene overflateteknikk og treteknikk som hadde høytest jenteandel med 9 prosent. 10 Se tabell 2 for utviklingen over tid i elevtallet på Vg1 bygg- og anleggsteknikk. 8
Tabell 5. Programområder Vg2 bygg- og anleggsteknikk. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Anleggsteknikk 408 10 455 10 497 11 489 13 Byggteknikk 3034 71 3136 70 3058 67 2548 65 Klima-, energi- og 595 14 631 14 710 16 643 16 miljøteknikk Overflateteknikk 160 4 166 4 199 4 149 4 Treteknikk 59 1 95 2 103 2 70 2 Total 4256 100 4483 100 4567 100 3899 100 Figur 3. Andel jenter i programområder Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 2010-2011. Treteknikk 9 Overflateteknikk 9 Klima-, energi- og miljøteknikk Byggteknikk 3 3 Anleggsteknikk 5 0 5 10 15 20 25 30 Utdanningsprogram for elektrofag Det var en liten nedgang i antall elever i utdanningsprogram elektrofag fra 2009-2010 til 2010-2011 (32 elever). I løpet av de siste fire årene har imidlertid antall elever på Vg2 utdanningsprogram for elektrofag steget med 22 prosent (722 elever). Økningen i elevtall har vært størst målt i elevtall for programområdene elenergi (470 elever) og automatisering (108 elever). Det var flest elever registrert på programområdet elenergi i 2010-2011. Mer enn annen hver elev på elektrofag valgte dette programområdet. Det var i skoleåret 2010-2011 totalt 6 prosent jenter på programområdet Vg2 elektrofag. Det er den laveste jenteandelen av alle Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Andelen jenter er lavest på programområde for elenergi (4 prosent) og størst på programområde for data og elektronikk (9 prosent). Tabell 6. Programområder Vg2 elektrofag. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Automatisering 486 15 559 15 612 15 594 15 Data og elektronikk 825 25 965 25 1016 25 916 23 Flyfag 78 2 89 2 126 3 122 3 Kulde- og varmepumpeteknikk 79 2 79 2 86 2 88 2 Elenergi 1853 56 2134 56 2235 55 2323 57 Total 3321 100 3826 100 4075 100 4043 100 9
Figur 4. Andel jenter i programområder Vg2 elektrofag.2010-2011. Elenergi Kulde- og varmepumpeteknikk 4 5 Flyfag 6 Data og elektronikk 9 Automatisering 7 0 5 10 15 20 25 30 Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vg2 medier og kommunikasjon har ett programområde, medier og kommunikasjon. Det har vært en jevn vekst i antall elever på programområdet de siste fire årene. Antall elever har steget med 20 prosent fra 2007-2008 til 2010-2011 og med 5 prosent (143 elever) fra 2009-2010 til 2010-2011. Andelen jenter som tar programområde Vg2 medier og kommunikasjon er stigende. Jenteandelen har steget fra 51 prosent av elevene i 2007-2008 til 58 prosent i 2010-2011. Tabell 7. Programområder Vg2 medier og kommunikasjon. Antall. Antall Antall Antall Antall Medier og kommunikasjon Vg2 2664 2898 3060 3203 Utdanningsprogram for design og håndverk Antall elever på utdanningsprogram for design og håndverk har samlet sett gått ned fra 2007-2008 til 2010-2011. Men antall elever økte noe fra 2009-2010 til 2010-2011. De tre største programområdene i 2010-2011 innenfor design og håndverk målt i antall elever var frisør (878 elever), interiør og utstillingsdesign (600 elever) og design og tekstil (352 elever). 83 prosent av elevene på design og håndverk går på disse tre programområdene. Utdanningsprogram for design og håndverk har en høy jenteandel. Her er 91 prosent av elevene jenter. Det er store forskjeller innenfor de ulike programområdene når det gjelder andelen jenter. Blomsterdekoratør og frisør hadde i 2010-2011 98 prosent jenter. En del av de små programområdene, målt i antall elever, har lav eller ingen jenteandel i skoleåret 2010-2011, for eksempel børsemaker. 10
Tabell 8. Programområder Vg2 design og håndverk. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Aktivitør 75 3 82 4 68 3 71 3 Båtbyggerfag - 14 1 7 0 9 0 Blomsterdekoratør 176 7 148 6 136 6 138 6 Børsemaker 7 0-7 0 8 0 Design og duodji - 9 0 5 0 7 0 Design og gullsmedhåndverk 28 1 54 2 55 3 53 2 Design og tekstil 339 14 317 14 314 15 352 16 Design og trearbeid 119 5 86 4 95 4 68 3 Frisør 895 38 922 40 876 41 878 40 Interiør og utstillingsdesign 706 30 638 28 570 27 600 27 Pianostemming og pianoteknikk 3 0 1 0 0 0 0 Ur- og instrumentmaker 8 0 7 0 3 0 10 0 Total 2356 100 2278 100 2136 100 2194 100 Figur 5. Andel jenter i programområder Vg2 design og håndverk.2010-2011. Ur- og instrumentmaker Interiør og utstillingsdesign Frisør Design og trearbeid Design og tekstil Design og gullsmedhåndverk Design og duodji Børsemaker Blomsterdekoratør Båtbyggerfag Aktivitør 0 13 11 40 91 97 95 79 86 98 93 0 20 40 60 80 100 Utdanningsprogram for service og samferdsel Nesten alle programområdene innenfor Vg2 service og samferdsel har hatt en økning i antall elever fra 2007-2008 til 2010-2011. Unntaket er programområdet salg, service og sikkerhet, hvor det har vært en liten nedgang. På tross av nedgangen i elevtallene på salg, service og sikkerhet var det i 2010-2011 flest elever på Vg2 service og samferdsel som valgte dette programområdet. 43 prosent av elevene på service og samferdsel valgte salg, service og sikkerhet. Det nest største programområdet, målt i antall elever, var IKT-servicefag med 1090 elever (29 prosent). Andelen jenter på utdanningsprogram for service og samferdsel er 34 prosent. Det er store variasjoner mellom de fire programområdene når det gjelder jenteandelen. Det er klar overvekt 11
av jenter på reiseliv. Skoleåret 2010-2011 var 74 prosent av elevene på reiseliv jenter. Guttene var i klart flertall på programområdene IKT-servicefag og transport og logistikk. På programområdet salg, sikkerhet og service var det en jevnere kjønnsfordeling, hvor 47 prosent av elevene var jenter. Siden innføringen av Kunnskapsløftet har jenteandelen på Vg2 service og samferdsel sunket fra 37 prosent i 2007-2008 til 34 prosent i 2010-2011. Tabell 9. Programområder Vg2 service og samferdsel. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel IKT-servicefag 919 27 1013 27 1044 28 1090 29 Reiseliv 446 13 505 14 506 14 468 12 Salg, service og sikkerhet 1611 47 1631 44 1580 43 1603 43 Transport og logistikk 462 13 544 15 574 15 601 16 Total 3438 100 3693 100 3704 100 3762 100 Figur 6. Andel jenter i programområder Vg2 service og samferdsel. 2010-2011. Transport og logistikk 15 Salg, service og sikkerhet 47 Reiseliv 74 IKT-servicefag 9 0 20 40 60 80 100 Utdanningsprogram for restaurant og matfag Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for restaurant og matfag har gått ned med 22 prosent (253 elever) fra innføringen av Kunnskapsløftet og frem til skoleåret 2010-2011. Omlag tre av fire elever som tar utdanningsprogram Vg2 restaurant og matfag går programområdet kokk- og servitør. Det er relativt lik fordeling av gutter og jenter på programområdene. 53 prosent av elevene på matfag var jenter i 2010-2011. For programområdet kokk og servitør var jenteandelen på 49 prosent. Jenteandelen på utdanningsprogram for restaurant og matfag har sunket fra 55 prosent i 2007-2008 til 50 prosent i 2010-2011. Tabell 10. Programområder Vg2 restaurant og matfag. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Matfag 567 27 471 24 496 26 438 24 Kokk- og servitørfag 1549 73 1492 76 1408 74 1425 76 Totalt 2116 100 1963 100 1904 100 1863 100 12
Figur 7. Andel jenter i programområder Vg2 restaurant og matfag. 2010-2011. 60 53 49 50 40 30 20 10 0 Matfag Kokk- og servitørfag Utdanningsprogram for naturbruk Naturbruk er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med færrest elever. Programområdet har hatt en vekst i antall elever på Vg2 fra 2009-2010 til 2010-2011 på 7 prosent (99 elever). Alle programområdene på Vg2 naturbruk har hatt en økning i elevtallet fra 2007-2008 til 2010-2011, bortsett fra reindrift og akvakultur. På Vg2 naturbruk var det i 2010-2011 flest elever som valgte landbruk og gartnernæring (618 elever). Det nest største programområdet innen Vg2 naturbruk var heste- og hovslagerfaget, som om lag én av tre elever på naturbruk valgte dette programområdet skoleåret 2010-2011. Jenteandelen på utdanningsprogram for naturbruk er 55 prosent. Det er store variasjoner i andelen jenter på de ulike programområdene. Heste- og hovslagerfaget har 98 prosent jenter. Denne andelen har vært stabilt høy siden innføringen av Kunnskapsløftet. Programområdene med lavest jenteandel er fiske og fangst og skogbruk, med henholdsvis 7 og 11 prosent jenter skoleåret 2010-2011. Tabell 11. Programområder Vg2 naturbruk. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Akvakultur 83 6 120 8 52 4 68 5 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag 175 13 185 13 207 15 192 13 Fiske og fangst 86 7 98 7 96 7 121 8 Heste- og hovslagerfag 368 28 384 26 381 27 421 28 Landbruk og gartnernæring 523 40 595 40 575 41 618 42 Reindrift 9 1 12 1 14 1 6 0 Skogbruk 61 5 77 5 65 5 63 4 Totalt 1305 100 1471 100 1390 100 1489 100 13
Figur 8. Andel jenter i programområder Vg2 naturbruk. 2010-2011. Skogbruk 11 Reindrift 33 Landbruk og gartnernæring 55 Heste- og hovslagerfag 98 Fiske og fangst 7 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag 29 Akvakultur 22 0 20 40 60 80 100 Programområder i de studieforberedende utdanningsprogrammene I datamaterialet for elevers fagvalg i videregående opplæring var det 93 659 elever som var registrert på de tre studieforberedende utdanningsprogrammene i 2010-2011. 76 067 av disse elevene gikk på studiespesialisering (3 007 med og 73 060 uten formgivningsfag), 11 276 gikk på idrettsfag, og 6 316 på musikk, dans og drama. I tillegg kommer 9 811 elever på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, 2 308 elever på studieforberedende Vg3 medier og kommunikasjon og 456 elever på studieforberedende Vg3 naturbruk. Veksten i antall elever som går på påbygg til generell studiekompetanse fortsetter og øker fra skoleåret 2009-2010 til 2010-2011 med 781 elever eller 9 prosent. Antall elever som tar Vg2 studiespesialisering har vært stabilt de siste tre årene. Av de 23 308 elevene som var registrert på utdanningsprogram for studiespesialisering på Vg2 var det flest elever på programområde for språk, samfunnsfag og økonomi, med nesten 60 prosent av elevene. Formgivingsfag var det minste programområdet, men området hadde en liten økning i elevtallet fra foregående skoleår. Antall elever som valgte realfag gikk ned med 248 elever (3 prosent) fra 2009-2010 til 2010-2011. Tabell 12. Programområder Vg2 studiespesialisering. Antall, og andel i prosent. 2007-2008 2008-2008 2009-2010 2010-2011 Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Formgivingsfag 1 190 ** 1 070 5 949 4 1 020 4 Realfag 9 261 ** 9 575 41 9 422 41 9 174 34 Språk, samfunnsfag og * ** 12 687 54 12 55 13 59 økonomi 882 114 Total * ** 23 332 100 23 100 23 100 253 308 *Vi har ikke sammenlignbare tall for 2007-2008 da programområdene språkfag og samfunnsfag og økonomi ble slått sammen til et programområde dette året ** Det er ikke beregnet andeler for 2007-2008 fordi det mangler tall for det ene programområdet. 14
Antall elever på Vg2 i utdanningsprogram for musikk, dans og drama steg med 6 prosent fra 2009-2010 til 2010-2011 (120 elever). Av de 2 050 elevene som var registrert på musikk, dans og drama på Vg2 var det klart flest på programområde for musikk, 1 280 elever (62 prosent). Andelen elever på de ulike utdanningsprogrammene har vært relativt stabilt siden innføringen av Kunnskapsløftet. Tabell 13. Programområder Vg2 musikk, dans og drama. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Musikk 1074 59 1182 59 1158 60 1280 62 Dans 295 16 331 17 322 17 299 15 Drama 462 25 484 24 450 23 471 23 Total 1831 100 1997 100 1930 100 2050 100 Utdanningsprogram for idrettsfag er ikke inndelt i programområder på Vg2 og Vg3. Programfag innenfor studiespesialisering Elevene i programområde for realfag og programområde for språk, samfunnsfag og økonomi skal som en hovedregel ha to programfag fra hvert av to fagområder innen eget programområde (fordypning). I tillegg skal elevene ha minst to programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene. Det betyr at elevtallet på hvert fag ikke består bare av elever fra eget programområde, men fra alle de studieforberedende utdanningsprogrammene. Under beskriver vi valg av programfag, og der det er relevant valg av fellesfag. Matematikk fellesfag I fellesfaget matematikk på Vg1 og Vg2 kan elevene velge mellom en mer praktisk og en mer teoretisk variant. På yrkesfag og påbygging til generell studiekompetanse velger det store flertallet av elevene den praktiske varianten. På de studieforberedende utdanningsprogrammene er den praktiske og den teoretiske varianten mer likt fordelt på Vg1, men på Vg2 er den praktiske varianten klart størst. Fellesfaget matematikk er avsluttende på Vg1 for yrkesfagelevene. På studieforberedende utdanningsprogrammer ble det innført avsluttende eksamen i fellesfaget matematikk på Vg1 skoleåret 2009-2010. På Vg2 kan disse elevene velge enten å fortsette med fellesfaget eller å ta programfag i matematikk. Dette er antakelig noe av forklaringen på at så få elever tar den teoretiske matematikkvarianten på Vg2 - mange av de aktuelle elevene har i stedet valgt programfaget matematikk S1 eller matematikk R1. Elevtallet i teoretisk matematikk på Vg2 studieforberedende er nå nede i bare 169 elever, mens tilsvarende fag på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse har 235 elever. Tabell 14. Matematikk fellesfag Matematikk 1P (Matematikk praktisk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram) 14746 16260 16414* 17099 Matematikk 1T (Matematikk teoretisk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram) 15220 15914 16119* 17703 Matematikk 2P (Matematikk praktisk, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram) 13973 15617 15078 15913** Matematikk 2T (Matematikk teoretisk, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram) 1392 685 419 169** 15
Matematikk 1P-Y (Matematikk praktisk, Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram) 32932 33277 32397 34078 Matematikk 1T-Y (Matematikk teoretisk, Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram) 3755 2443 1662 1528 Matematikk 2P-Y (Matematikk praktisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) 507 9503 10220 11481 Matematikk 2T-Y (Matematikk teoretisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) 63 699 315 235 * Nye læreplaner og fagkoder for matematikk på Vg1 studieforberedende skoleåret 2009-2010 (MAT1011 og MAT1013) ** Nye læreplaner og fagkoder for matematikk på Vg2 studieforberedende skoleåret 2010-2011 (MAT1015 og MAT1017) Realfag De største programfagene innenfor realfag er matematikk, fysikk og kjemi, fulgt av biologi og informasjonsteknologi. Fagene teknologi og forskningslære og geofag er noe mindre. For andre år på rad er det slik at den samfunnsfaglige matematikken øker elevtallet på bekostning av den realfaglige, selv om sistnevnte fortsatt er noe større. Teknologi og forskningslære fortsetter nedgangen fra året før. Geofag 2 har en 64 prosent økning i elevtallet, noe som er en naturlig fortsettelse av økningen i geofag 1 i 2009-2010. Geofag X og geofag 1 opplever derimot en nedgang i elevtallet i år. Biologi 1 har en økning på 9 prosent. Tabell 15. Programfag innen realfag Biologi 1 4528 5907 6018 6530 Biologi 2 79 4403 4178 4260 Fysikk 1 6952 7809 7538 7440 Fysikk 2-4603 4244 4019 Geofag X 1118 1041 850 486 Geofag 1 368 556 855 702 Geofag 2 1 456 406 667 Informasjonsteknologi 1 3061 4016 4268 3981 Informasjonsteknologi 2 26 2704 2482 2581 Kjemi 1 6319 6934 7143 6716 Kjemi 2 7 4596 4349 4392 Matematikk X 479 309 380 218 Matematikk R1 8451 8698 8210 7718 Matematikk R2 62 6930 6400 6081 Matematikk S1 3780 5957 6436 6872 Matematikk S2-2996 4145 4778 Teknologi og forskningslære X 963 1287 1028 884 Teknologi og forskningslære 1 619 967 876 632 Teknologi og forskningslære 2-327 292 253 Alle realfagene som bygger på et tilsvarende fag på lavere nivå (fysikk 2, kjemi 2, matematikk R2 og matematikk S2) opplever en viss nedgang i elevtallet fra nivå 1 til nivå 2. Det ser ut til at det er cirka 60 prosent av elevene som går videre fra fysikk 1 til fysikk 2, 66 prosent som går videre fra kjemi 1 til kjemi 2, 75 prosent som går fra matematikk S1 til matematikk S2, og 78 prosent 16
som går videre fra matematikk R1 til matematikk R2. Det er altså en større andel av elevene i programfag matematikk enn i kjemi og fysikk som velger full fordypning i faget. Tabell 16. Programfag innen realfag hvor nivå 2 bygger på nivå 1 Vg2 Vg2 Vg3 Vg2 Vg3 Vg2 Vg3 Fysikk 1 6916 6976 701 6701 819 6423 984 Fysikk 2-15 4588 8 4233 23 3995 Kjemi 1 6246 6459 360 6559 514 6118 529 Kjemi 2 7 26 4569 45 4300 46 4346 Matematikk R1 8399 8086 371 7617 466 7069 490 Matematikk R2 58 56 6857 111 6282 107 5956 Matematikk S1 3779 5833 123 6325 107 6758 106 Matematikk S2-10 2986 5 4139 13 4763 Det er en klar kjønnsfordeling på realfagene. Jentene er i flertall på kjemi, biologi, samfunnsfaglig matematikk og geofag, mens guttene er i flertall på fysikk, realfaglig matematikk, informasjonsteknologi og teknologi og forskningslære. Tabellen under viser andelen jenter med fordypning i de største realfagene på Vg3 de siste tre årene. Jenteandelen på realfaglig matematikk ser ut til å gå ned, for øvrig er kjønnsfordelingen relativt stabil over tid. Vi viser også til rapporten Jenter og realfag i videregående opplæring for ytterligere detaljer om rekruttering til realfagene med fokus på kjønnsdimensjonen. 11 Tabell 17. Antall totalt og andelen jenter med fordypning i utvalgte realfag på Vg3 2008-2009 2009-2010 2010-2011 Totalt Andel jenter Totalt Andel jenter Totalt Andel jenter Fysikk 2 4588 30 4233 28 3995 28 Kjemi 2 4569 57 4300 56 4346 57 Matematikk R2 6857 41 6282 40 5956 38 Matematikk S2 2986 56 4139 55 4763 55 Fremmedspråk 12 De klart største fremmedspråkfagene er spansk, tysk og fransk, som vist i tabellen. I neste rekke kommer italiensk med 400 elever, mandarin med 138 elever, russisk med 132 elever, og nordsamisk med 120 elever i 2010-2011. Spansk har økt antallet og andelen elever hvert år siden tellingen startet i 2007-2008, mens fransk har hatt en nedadgående trend. Tysk hadde en nedgang i elevtallet mellom 2007-2008 og 2009-2010, men har i år en liten økning. De fleste av elevene som tar fremmedspråk er registrert på fellesfag; det er bare et fåtall som tar dette som programfag. Kun 1066 elever var registrert på programfag i fremmedspråk i 2010-2011, noe som er omtrent på nivå med året før. 11 Jenter og realfag i videregående opplæring, SSB rapport 3/2011. http://www.udir.no/rapporter/valg-av-realfag/ 12 Tallene for elevers valg av fremmedspråk er noe usikre for de første årene etter innføringen av Kunnskapsløftet. Dette skyldes feilrapportering av språkkoder og overlappet mellom Reform 94 og Kunnskapsløftet. På grunn av omfattende feilkoding for 2006-2007 vises ingen tall for dette året. 17
Tabell 18. Utvalgte fremmedspråk (fellesfag og programfag). Antall, og andel i prosent av alle som tar fremmedspråk i videregående opplæring. R94+KL06 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Spansk 21354 22985 39 24521 42 26134 43 Tysk 25913 22027 37 21093 36 21754 36 Fransk 16348 13878 23 12612 21 11714 19 Ettersom det er obligatorisk med fellesfag i fremmedspråk på studieforberedende utdanningsprogrammer, er det naturlig at det er en ganske jevn kjønnsfordeling, med 54 prosent jenter på fremmedspråk fellesfag totalt. Av de som har valgt programfag i språk er imidlertid jentene klart i flertall, med 76 prosent totalt. Ser vi på de tre største enkeltspråkene (fellesfag og programfag sammenlagt) er det 57 prosent jenter på spansk og 63 prosent på fransk. I tysk er imidlertid guttene så vidt i flertall, med 53 prosent. Når elevene begynner på Vg1 skal de ta fremmedspråk fellesfag på nivå 2 hvis de har hatt språket i grunnskolen, ellers må de begynne på nivå 1. Tidligere var det mulig å begynne på nivå 1 i et språk man allerede hadde hatt i grunnskolen, mens denne muligheten ble fjernet med en forskriftsendring fra og med skoleåret 2009-2010. Fra da av ble det kun tillatt å begynne på nivå 1 hvis man velger et nytt språk, eller ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen. Tabellen under viser tydelige endringer i språkvalg som delvis er resultater av forskriftsendringen. Spansk hadde flere elever som startet på nivå 1 enn nivå 2 skoleåret 2008-2009, mens tysk og fransk hadde en ganske lik fordeling mellom nivå 1 og 2. I de to påfølgende årene har alle tre språkene klart flere elever som begynner på nivå 2. Tabell 19. Antall elever på Vg1 i de tre største fremmedspråkene som fellesfag 2008-2009 2009-2010 2010-2011 Spansk I, 1. år 9135 3902 3223 Spansk II, 1. år 2665 8299 9212 Tysk I, 1. år 5376 3399 3404 Tysk II, 1. år 5500 6464 6671 Fransk I, 1. år 3026 1521 1235 Fransk II, 1. år 3645 4421 4157 Engelsk programfag Programfaget engelsk i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering består av tre separate fag: Internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur. Samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på internasjonal engelsk. Mens det var 8204 elever som tok internasjonal engelsk på Vg2 i 2009-2010, var det 6549 elever som tok samfunnsfaglig engelsk eller engelskspråklig litteratur og kultur på Vg3 året etter. Det vil si at cirka 80 prosent av elevene så ut til å fortsette med programfag i engelsk fra Vg2 til Vg3, en oppgang fra 75 prosent året før. Engelskspråklig litteratur og kultur hadde en økning i elevtallet på 11 prosent fra 2009-2010 til 2010-2011, mens elevtallet i internasjonal engelsk og samfunnsfaglig engelsk holdt seg på samme nivå begge år. 18
Tabell 20. Programfag engelsk Internasjonal engelsk 6741 10600 10196 10291 Samfunnsfaglig engelsk 7 3084 4497 4470 Engelskspråklig litteratur og kultur 170 2186 1919 2125 Det er noe flere jenter enn gutter som velger programfag i engelsk. Det er 58 prosent jenter på internasjonal engelsk, 59 prosent på samfunnsfaglig engelsk, og 69 prosent på engelskspråklig litteratur og kultur. Reiseliv og språk Programfaget reiseliv og språk 2 bygger på reiseliv og språk 1, og var nytt i 2009-2010. Reiseliv og språk 1 har en liten overvekt av sine elever på Vg2, mens elevene på reiseliv og språk 2 hovedsakelig går på Vg3. Av de 256 elevene som tok reiseliv og språk 1 på Vg2 i fjor, er det hele 94 prosent som i år tar reiseliv og språk 2 på Vg3. Omtrent tre fjerdedeler av elevene på reiseliv og språk er jenter. Tabell 21. Reiseliv og språk 2008-2009 2009-2010 2010-2011 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Reiseliv og språk 1 481 209 272 502 256 246 560 327 229 Reiseliv og språk 2 - - - 192 9 183 268 26 241 Kommunikasjon og kultur Dette programfaget består av tre separate fag. Kommunikasjon og kultur 2 og 3 kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på kommunikasjon og kultur 1. Omtrent to tredjedeler av elevene ser ut til å fortsette videre etter nivå 1. Ca. 70 prosent av elevene på kommunikasjon og kultur er jenter. Tabell 22. Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur 1 884 1423 1475 1503 Kommunikasjon og kultur 2 53 413 441 407 Kommunikasjon og kultur 3-410 535 547 Antikkens språk og kultur Svært få elever tar latin eller gresk. I 2010-2011 er det for andre år på rad ingen elever registrert på gresk, mens latin fortsetter økningen og er nå oppe i 85 elever. Disse er konsentrert i Oslo, Bergen, Trondheim og Sandnes. 61 prosent av elevene på latin 1 er jenter, og 70 prosent av elevene på latin 2. Tabell 23. Antikkens språk og kultur 2006-2007 Gresk 1-8 1 - - Latin 1 32 51 51 58 62 Latin 2-10 24 21 23 Antikkens kultur - 55 55 35 74 19
Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi er det mest populære programfaget på fagområdet politikk, individ og samfunn (og faktisk på hele programområdet språk, samfunnsfag og økonomi), fulgt av sosialkunnskap og politikk og menneskerettigheter. Relativt få elever velger samfunnsgeografi. Det var kun små endringer i elevtallet på disse fagene fra 2009-2010 til 2010-2011. Tabell 24. Politikk, individ og samfunn Sosialkunnskap 372 4579 4777 4965 Samfunnsgeografi 259 368 446 484 Sosiologi og sosialantropologi 5942 9683 10751 10629 Politikk og menneskerettigheter 142 4563 4625 4771 Det er 67 prosent jenter på fagområdet politikk, individ og samfunn. Den største andelen jenter finner vi på sosialkunnskap, med 72 prosent. Deretter følger sosiologi og sosialantropologi med 67 prosent, politikk og menneskerettigheter med 64 prosent, og samfunnsgeografi med 59 prosent. Psykologi Faget psykologi ble innført i 2009-2010. Faget består av to programfag som kan velges uavhengig av hverandre. Etter en svak start i fjor er faget nå oppe i 2997 elever, med et stort flertall på psykologi 1. Det er en klar kjønnsfordeling på psykologi, hvor nesten tre fjerdedeler av elevene er jenter. Tabell 25. Psykologi 2009-2010 2010-2011 Psykologi 1 386 2677 Psykologi 2 24 320 Økonomiske fag De største programfagene innen økonomi er markedsføring og ledelse 1 og økonomistyring. Antallet elever på entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 økte med cirka 10 prosent fra 2009-2010 til 2010-2011, mens elevtallet på samfunnsøkonomi 1 gikk tilsvarende ned. 68 prosent av elevene ser ut til å fortsette fra markedsføring og ledelse 1 til markedsføring og ledelse 2, 64 prosent fra økonomisyring til økonomi og ledelse, og 65 prosent fra samfunnsøkonomi 1 til samfunnsøkonomi 2. Tabell 26. Økonomiske fag 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 870 2020 2031 2261 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 39 910 1100 1104 Markedsføring og ledelse 1 3534 4525 4469 4574 Markedsføring og ledelse 2 29 3061 3004 3047 Næringslivsøkonomi 1* 3597 426 89 12 Næringslivsøkonomi 2* 814 1060 60 - Næringslivsøkonomi 3* 2 595 13-20