UV-desinfeksjon En introduksjon. v/karl Olav Gjerstad



Like dokumenter
UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

Erfaringer med klorering og UVstråling

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os.

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt

UV desinfeksjon, hva kan gå galt?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

UV-anlegg som hygienisk barriere

Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA

Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco UV og ozon,

DIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth

Planlegging og drift av UV-anlegg

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Membranfilter som hygienisk barriere

Norsk vannforening, trygt drikkvann. Bergen UV desinfisering Bjarne E. Pettersen, Daglig leder

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

IVAR forsyner mennesker i 11 medlemskommuner med drikkevann fra Langevannsverket. Langevann Vannbehandlingsanlegg Oppstart 1999 VBA

Svartediket 8.april 2008.

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Drikkevann om bord i skip

Dosering av JKL og metoder for filterkontroll. Fred-Arne Sivertsen

Kontroll- og vedlikeholdspunkter for optimal drift av UV-anlegg

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

2.1 De deler som kommer i kontakt med vann, må ikke avgi helseskadelige stoffer til vannet.

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann?

UV DESINFEKSJON AV DRIKKEVANN ØYVIND THORSEN STERNER AS. Vannforeningen Vest: Svartediket

Revidert GDP-veiledning

Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

VA Dagene i Midt Norge

God desinfeksjonspraksis

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Vannkvalitet, beleggdannelse og rengjøring

Praktisk bruk av vannprøver

Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen)

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata Jarle E. Skaret -

Drikkevann om bord i skip

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse Bergen

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

VEILEDNING I HVORDAN KRAV NEDFELT I VANNBEHANDLINGSFORSKRIFTEN KAN OPPFYLLES.

Kurs driftsoperatører Molde

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Drift av UV-anlegg. VA-dagene Innlandet 2007

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

Serviceavtale. Erfaringer fra service og serviceavtale Bossvik VBA Risør kommune

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Driftserfaringer med UV hva bør en legge vekt på ved valg av system?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

UV-seminar oktober Meyergården Hotell Mo i Rana 19. oktober 2011

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkilden som hygienisk barriere

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Parasitter i drikkevannet

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling

Asker og Bærum Vannverk IKS

NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS

Transkript:

UV-desinfeksjon En introduksjon v/karl Olav Gjerstad

H + H He

UV-C inaktiverer virus, bakterier og parasitter

1877 Belysning av testrør med bakterier 1910 - Første kjente kommersielle UV anlegg Marseille 1974 - Første installerte UV anlegg i Norge

Andre aktuelle NORVAR-rapporter Nr 139 2004 Erfaringar med klorering og UV-stråling av drikkevatn Nr 136 2004 Hygieniske barrierer og kritiske punkt i vannforsyningen - Hva har gått galt? Undersøkelsene gir mange eksempler (27stk) på svikt i desinfeksjons-prosessen for UV - Endring i råvannskvalitet - Svikt i forbehandling - Strømstans Tekniske forhold: svekket UV-lampe, lynnedslag, knust UV-lampe VREG 2003 Forekomst av E. coli i renvannsprøver: 10 % av vv som benytter UV 8 % av vv som benytter Klor 5 % av vv som benytter Membranfiltrering

UV bestråling er en solid barriere mot : è Virus Bakterier è Parasitter

Viktige begreper Dose: Mål på drapseffekt Intensitet: Strålingsstyrke UV-transmisjon: Vannets evne til å slippe igjennom UV lys

Dose krav og doseberegningsmåter Grunnleggende forutsetninger for typegodkjenningen Hvilke faktorer påvirker intensiteten Dose = x Intensitet (strålingsstyrke) Tid Dose (mj/cm2 = mws/cm2 ) = Intensitet (mw/cm2) x virkningstid (s)

Doseberegningsmåter UV-Aggregat med 1 stk midtstilt lampe Intensitet som vist av sensor har ingen direkte sammenheng med doseberegningen Teoretisk beregnet veggdose Dosekrav : 16 mj/cm2 sensor Teoretisk beregnet gjennomsnittsdose (ulike beregningsmetoder) Dosekrav : 30 mj/cm2 sensor Kalibrert testorganisme Intensitet som vist av sensor er direkte relatert til dose uttrykt via en formel Dose = (Intensitet, vannhastighet, transmisjon) Biodosimetrisk testet dose Dosegrunnlag: 40 mj/cm2 sensor

BIOMETRISK TESTING Sammenheng UV-dose og drapseffekt Kalibrering av testorganisme med ulike kontrollerte doser Log reduksjon 12 Laboratorie UVLampe 10 8 6 4 2 0 Dose mj/cm2 Sammenheng UV-dose og drapseffekt sensor 12 Log reduksjon Kalibrert testorganisme Ulike betingelser for - Vannmengde, - intensitet - transmisjon 10 8 6 4 2 0 Dose mj/cm2 Dosen kan uttrykkes via en formel = (vannmengde, intensitet, transmisjon)

En dose på 40 mj/cm2 gir gode marginer Nødvendig dose (mj/cm2) for log reduksjon ihht krav i Drikkevannsforskriften Mikroorganisme Bakterier Drikkevannsforskriften: 3 log Bacillus sp Campylobacter j. 4 E.Coli 3-8 Salmonella 4-15 Shigella 2-6 Staphylococcus 7-10 Streptococcus 10 Vibrio 2-3 Yersinia 3 Cryptosporidium Giardia Calicivirus (norovirus) Hepatit A Virus Parasitter 3 log 2 log 35 48 1-10 2-10 14-25 12-22 Norsk Vann rapport 169, 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 UV-aggregat 40 mj/cm2 bestemt biodosimetrisk Log kredit Bakteriesporer 2 log Bakterier = 4 Parasitter = 4 Virus = 3,5 Testing av Eldre UV-anlegg godkjent for dose 30 mj/cm2 gir en biodosimetrisk dose på ca 15 20 mj/cm2

Drikkevannsforskriften: Krav til 2 hygieniske barrierer hvorav minst 1 i vannbehandling som innebærer: Bakterier: Log reduksjon = 3 Virus: Log reduksjon = 3 Parasitter: Log reduksjon = 2 Optimal desinfeksjonspraksis: Krav til 2 hygieniske barrierer tolkes som: Bakterier: Virus: Parasitter: Log reduksjon = 6 Log reduksjon = 6 Log reduksjon = 4

UV-bestråling bestemt biodosimetrisk (Dose 40 mj/cm2) Maksimal log kreditt (drikkevforsk. krav) Bakterier: 4 log(6 log) Parasitter: 4 log(4 log) Virus: 3,5 log (6 log) Forutsetninger Tiltak ved kortvarig bortfall - Automatisk stenging av vannproduksjon - Automatisk start av reservedesinfeksjon Redusere risikoen for bortfall - UPS installert - Nødstrømsaggregat installert - God dokumentasjon av strømforsyningen Andre dimensjonerende tiltak - Flere reaktorer overkapasitet - Separat vannmengdemåler for hvert aggregat - Dårligste råvannskvalitet lagt til grunn - Utjevningsvolum etter UV Andre driftsmessige tiltak - Gode driftsrutiner - Lager med reserveutstyr - God dosekontroll

Forutsetninger gitt i typegodkjenningen Kapasitetsdiagram (forholdet mellom vannmengde og transmisjon) Vannmengde (l/s) Kapasitetsdiagram 40 35 30 25 20 15 10 5 0 20 30 40 50 60 70 80 90 % Transmisjon (T 50 ) Sentrale inngangsparametre for UV-anleggets kapasitet Vannmengde Vannets UV-transmisjon Målt intensitet ved sensor

Forutsetninger gitt i typegodkjenningen Kapasitetsdiagram (forholdet mellom vannmengde, transmisjon og intensitet) è KAPASITETSDIAGRAM for Trojan UV SwiftSC D30 (dose min 40 mj/cm2) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 890 757 624 536 447 385 323 278 234 199 165 140 114 95 Max vannmengde (l/s) 76 Minimum intensitet (W/m2) Transmisjon % (5 cm) MAX vannm engde som funk sjon av Transm isjonog MIN intensitet

Forutsetninger gitt i typegodkjenningen Sensor Aggregatet skal være utstyrt med sensor (helst flere) for måling av UV-intensitet Sensoren må være spesifikk for UV stråling rundt bølgelengde 254 nm (lommelykttesten) Det skal være angitt en nedre alarmgrense for målt intensitet Sensoren bør være plassert i kammerets dårligst belyste punkt Øvrige presiseringer Individuell lampealarm Maks driftstid for lampene (fleksibelt?) Minst kvartalsvis vask (fleksibelt)

Hvilke faktorer påvirker intensiteten målt av sensor NB! Sensoren ser bare en liten del av det totale lampelyset Lampeintensitet (svekkelse 2 30%) Utvendig strømledning (skyggeeffekt 5 15%) Kvartsrør - innvendig belegg (avdamping) - gjennomtrengelighet for UV-lys - utvendig (vannsiden) belegg Vannets: - UV-transmisjon - Luftblærer Sensor Kvartsglass (sensorbeskyttelse) Beleggsdannelse på vannsiden Duggdannelse på sensorsiden - Vannlekkasje fra vannsiden Dårlig sensorplassering (slamoppsamling) Vannside Kvartsglass Sensor Sensor - UV spesifikk - Plassering på aggregatvegg - Stabilitet - Følsomhet (svekkelse) - Målefeltvinkel - Spenningsjustering - Nullpunktsjustering

Dose = Intensitet x oppholdstid = Intensitet x volum aggregat/vannmengde Normalt enkelt å ha god kontroll på vannmengde, men --? Q

Behov for vannanalyser og overvåking Før anskaffelse (riktig dimensjoneringsgrunnlag): - E.Coli - UV-transmisjon (tenk og noen år fremover - klimaendringer) - Jern - Mangan - Kalsium Under innkjøring (bli kjent med anlegget) - Forstå hvordan anlegget styres! (hvordan er det programmert?) - Registrer hyppig nøkkelparametre som intensitet, UV transmisjon, vannmengde etc. - Kimtall før og etter UV (kran rett etter UV) - Koliforme pr liter før og etter UV Rutinemessig drift (forebygge feil dokumentere drift) - Kontinuerlige registreringer (intensitet, vannmengde, dose) - E.coli, koliforme og kimtall før og etter UV - Avles manuelt vannmengde og transmisjon sjekk mot kapasitetsdiagram

Styringssystem (linje 1) UV-intensitet Vannmengde System 2000 formel Dose UV-transmisjon Regner ut dose - Bestemmer ant. aggregat i drift - Tenner/slukker aggregatene - Styrer inn/utløpsventil til aggregat Regulerer effektpådrag (60-100%) Lik driftstid pr aggregat - UV - PLS Styringskap Styringskap Styringskap Styringskap Styringskap Styringskap Aggregat 1 Aggregat 2 Aggregat 3 Aggregat 4 Aggregat 5 Aggregat 6 - Styrer viskere - Håndterer lampeoppvarming - Overvåker lampefeil - Overvåker ballastfeil - Registrerer vannmengde - Registrerer signal fra reg.ventil - Registrerer signal fra intensitetsmåler

Kaffemetoden

Bruk av intensitetsavlesning og fastsettelse av alarmgrense I ikke biodosimetrisk testede aggregater vil intensitetsavlesningen bare gi relative uttrykk for endringer i driftsforholdene. Vi er derfor avhengige av et referansepunkt (-område). Faktorene som påvirket intensiteten fører til reduksjon av denne over tid med unntak av endringer i vannets transmisjon som både kan føre til reduksjon og økning i intensitet Grunnvannskilder (spesielt løsmassebrønner) kan ha stabil transmisjon, mens spesielt små og grunne overflatevannskilder kan vise betydelige variasjoner

Sammenhengen mellom Intensitet og UV-transmisjon etableres etter at aggregatet er klargjort for størst mulig UV-lysgjennomgang Dvs: - Nye lamper (oppnådd stabilitet) - Nyvasket kvartsrør/glass - Ny sensor (helst av type som kan kontrolleres mot eksternt referansesensor m/viserinstrument) - Helst nye kvartsrør Forhold mellom transmisjon og intensitet (Eksempel for et aggregat) 80 2 Intensitet (W/m ) 70 60 50 40 30 20 10 0 0 10 20 30 40 50 60 UV-Transmisjon (5 cm) 70 80 90 100

Kaffemetoden Det tillages en sterk løsning (stamløsning) av pulverkaffe Doseringspunkt bestemmes slik at god innblanding oppnås Ved hjelp av doseringspumpe doseres ulike mengder stamløsning slik at aktuelt transmisjonsområde dekkes. 10 teskjeer pulverkaffe oppløses i 1 liter vann. Videre fortynning 1:1000 med vann (100% transmisjon) gir en transmisjon på 60%. Eks Kapasitet 3 l/s = 11 m3/time Nødvendig dosering stamløsning = 180 ml/min Målinger gjennom sesongen En alternativ metode der en benytter naturlig variasjon i vannets UV-transmisjon. Bør foretas over et relativt kort tidsrom (få måneder)

Kaffemetoden benyttet for et eldre anlegg dimensjonert etter veggdose (16 mws/cm2) Aggregat UV1 Ved oppfølgende målinger av UV-transmisjon og kontroll mot den etablerte sammenheng mellom transmisjon og intensitet kan en finne ut hva intensiteten ville vært ved optimale forhold i UV-anlegget. Sammenlign denne mot observert intensitet. Dersom Differansen iopt iobs er for høy (> 30%) og anlegget drives langs grenselinjen av kapasitetsdiagrammet er dosen for lav. 12 10 ma - W/m2 8 6 4 2 0 0 5 10 Transmisjon (% v/5 cm) 15 Kommentarer..

12 10 UV transmisjon (v/5 cm) 8 6 4 2 0 Langevatn VBA - Råvann UV transmisjon 2009-2010

Sensor Sensoren bør være plassert i kammerets dårligst belyste punkt Intensitet (mw/cm2) Intensitet (mw/cm2) v/t50= 60% v/t50= 20% % Sensor o ns Se 10,6 3,0 72 17,2 11,2 35 r Endring