Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune Desember 2013

Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Kommuneplan... 8 Klima- og energiplan... 8 Status for energibruk i kommunens egne bygg... 8 Miljøfyrtårn... 9 Andre planer og tiltak... 9 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 10 ELFORSYNING... 10 ENERGIBRUK... 10 Elforbruk... 11 Annet energiforbruk... 12 OPPVARMINGSSYSTEMER... 13 BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF... 13 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 14 Varmepumper... 14 Biogassanlegg... 14 Solenergi... 14 INDIKATOR FOR ENERGIBRUK... 14 GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK... 15 FORVENTET UTVIKLING... 16 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER... 17 GENERELT... 17 TEK 10... 17 UTBYGGINGSOMRÅDER... 18 REFERANSELISTE OG LINKER... 19 VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS... 20 VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER... 22 VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE... 27 2

Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen 2020. 3

Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Tjøme er sikret ved forbindelse til et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Tjøme forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. I 2012 var forbruk av elektrisitet på ca. 74 GWh. Av dette brukte husholdningen 71 %, tjenesteyting 28 % og industri og bergverk 1 %. Det har vært en økning i forbruket av elektrisitet fra 2001-2012 på 4 %. Vi har tall for de andre energikildene fra 2001 til 2009. Det totale energiforbruket i 2009 var 83 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 83 %, biobrensel 11 % og fyringsolje og parafin til sammen 5 %, og gass 1 %. Av dette brukte husholdning 73 % og tjenesteyting 27 %. Det har vært en nedgang i energiforbruket fra 2001 til 2009 på 4 %. SSB sluttet i 2009 å lag statistikk for energibruk i kommuner. Oppdaterte tall på elektrisitetsbruken kommer fra Skagerak Nett. Tjøme kommune utarbeidet i 2002 en enøkplan for egen bygningsmasse, og mange av tiltakene er gjennomført. Blant annet har installering av varmepumper luft/luft i enkelte kommunale bygg gitt gode resultater. Kommunen benytter et energioppfølgingsystem, som de er godt fornøyd med. I 2011 lagde kommunen en klima- og energiplan, som gjelder fra 2011 2015. 4

Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5

Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6

Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år 2035. Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til 2020. Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7

Kort om kommunen Generelt Tjøme kommune grenser til Nøtterøy kommune. Tjøme er en øykommune og har et areal på 37 km². Kommunens 3 hovedøyer er: Tjøme, Brøtsø og Hvasser, samt et mylder av øyer og skjær med lune havner. Tjøme er en av kommunene langs kysten med flest soldager i året! Kommunen har forholdsvis spredt bebyggelse. Om sommeren regner man imidlertid med at det bor mellom 20-30 000 mennesker på den populære ferieøya, ikke minst på grunn av de 2 600 hyttene i kommunen. Kommunen har restauranter, hotell, pensjonat, hytteutleie, campingplasser og leirskole. Folketallet pr. 1. januar 2013 var 4 865. Som vist på figuren under, er det ventet en økene befolkningsutvikling i Tjøme kommune de nærmeste årene. Figur 2: Folkemengde 1991-2013 og framskrevet 2014-2040 1. Kilde: SSB Energiplanlegging i kommunen Kommuneplan Arealdel for kommuneplan er revidert i 2009. Der står det: I nye reguleringsplaner skal det legges opp til energiforsyning på mest mulig miljøvennlig måte. I april 2012 vedtok kommunen «Planprogram Rullering av kommuneplan 2013 2025». Klima- og energiplan I 2011 lagde kommunen en klima- og energiplan, som gjelder fra 2011 2015. Kommunen har som mål å redusere El-forbruk pr. m2 med 10 % innen 2015, 20 % innen 2020, fra 2002 -nivå. (Dvs. fra 195 kwh/m 2 i 2002 til 156 kwh/m 2 i 2020). Status for energibruk i kommunens egne bygg Oppvarming av kommunale bygg og drift av utstyr i byggene (elektronikk osv.) har tradisjonelt skjedd via elektrisitet, men også med noe oljefyring. De siste årene er oljefyring i kommunale bygg i Tjøme kommune faset ut, og brukes kun som spisslast og backup i Rådhuset og i Lindhøy skole.. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 8

Tjøme kommune utarbeidet en enøkplan for den kommunale bygningsmassen i 2002. I alt inngikk 10 bygg i denne planen med til sammen et oppvarmet areal på 17 300 kvadratmeter. Til sammen var el-forbruket på 3385100 kwh/år. Det ble her vedtatt en målsetting om reduksjon i energiforbruket med ca. 250 000 kwh/år, eller 7 %, i disse byggene innen 2007. En del tiltak er gjennomført siden den gang, men målsettingen er ikke etterprøvd. Kommunen har et fungerende Energioppfølgingsystem, der strøm- og oljeforbruket blir nøye fulgt opp. Tabell 1: Kilde: Tjøme kommune 2008 2009 2010 2011 2012 Administrasjonslokaler: 392 000 434 000 454 000 445 000 370 000 Førskolelokaler: 140 000 145 000 163 000 152 000 170 000 Skolelokaler: 956 000 950 000 1 260 000 1 120 000 1 100 100 Institusjonslokaler: 1 106 500 1 108 500 1 147 000 1 039 350 944 000 Kommunale idrettsbygg: 171 000 186 000 214 000 176 000 211 000 Kommunale kulturbygg: 93 000 94 000 107 000 81 000 93 000 Sum (kwh): 2 858 500 2 917 500 3 345 000 3 013 350 2 888 100 Miljøfyrtårn Engø Gård og Vinmonopolet Tjøme er de to bedriftene på Tjøme som er miljøfyrtårnsertifisert per august 2013. Andre planer og tiltak Tjøme kommune har utarbeidet en overordnet enøkplan for de kommunale byggene, som gjaldt fra 2002-2007. Kommunen prioriterer enøk i årlig virksomhetsplan. Mange av tiltakene, bl.a. installering av varmepumper luft/luft i enkelte kommunale bygg, er gjennomført med godt resultat. I 2003 2004 gjennomførte Tjøme kommune diverse enøktiltak i egen bygningsmasse, dette førte til en årlig reduksjon av energiforbruket på ca 200 000 kwh. Nye Lindhøy skole ble bygget med varmepumpe basert på jordvarme som oppvarmingskilde. 9

Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. Forsyningen av elektrisk energi til Tjøme er sikret ved forbindelse til et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Tjøme forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter 2009. Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Energiforbruket i 2009 var på 83 GWh. Det reelle energiforbruket vil variere fra år til år. For elektrisitet har vi statistikk for 2001-2012, mens for de øvrige energibærerne har vi statistikk for årene 2000-2009. Energiforbruket i husholdningene, inkl. hytter, er den desidert største sektoren med 73 % av totalforbruket. Tjenesteyting står for 27 %, øvrige sektorer er marginale. Figur 3: Kilde SSB og Skagerak Energi På Tjøme benyttes elektrisitet, parafin, fyringsolje, gass og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket. Av det totale energiforbruket utgjorde elektrisitet 83 %, biobrensel 11 % og fyringsolje, parafin og gass (fossilt brensel) 6 %. 10

Figur 4: Kilde SSB og Skagerak Energi Elforbruk Skagerak Nett har utarbeidet statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2012. Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. I 2012 var det totale elektrisitetsforbruket i kommunen på 74 GWh 2. For denne perioden viser det en liten nedgang i elforbruket. Generelt kan en si at forbruket påvirkes av både temperatur og energipriser og vil variere fra år til år. Linjediagrammet nedenfor viser elforbruket for årene 2001-2012. Det har vært en nedgang i elforbruket i perioden på 4 %. Figur 5: Kilde: Skagerak Nett 2 Hyttenes elforbruk har ligget på ca 10 GWh de siste årene. Dette forbruket kommer innunder husholdningenes forbruk. 11

Annet energiforbruk Diagrammet under viser forbruket av fossilt brensel i Tjøme kommune fra 2001 til 2009, og det viser at bruken av fossilt brensel har minket fra 2001 til 2009. Fyringsolje er den mest brukte fossile energikilden i kommunen, og det er tjenesteyting med et forbruk på 2,3 GWh, som gir det meste av det totale fyringsoljeforbruket. Husholdning benytter seg av 0,5 GWh fyringsolje på i 2009, mens det er et mindre forbruk i primærnæringen. Forbruket har hatt en nedgang i alle sektorer fra 2001 til 2009 med totalt 18 %. Parafinforbruket i kommunen er kun i husholdningene, og forbruket har halvert seg siden 2001. Gassforbruket i kommunen har steget en god del siden 2001, og dette skyldes mest sannsynlig i hovedsak økt bruk i hytter og fritidshus. Figur 6: Kilde SSB Biobrenselforbruk finner vi nesten utelukkende i husholdningene. Forbruket har økt noe fra 2001 til 2009, men det ser ut til å ligge nokså jevnt på ca. 9 GWh, og utgjør 11 % av hele energiforbruket i kommunen. 12

Figur 7: Kilde SSB Oppvarmingssystemer Det var 2 174 boliger på Tjøme i 2011. Basert på folketellingen 2001 foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for 1 469 boliger. Av disse boligene har 70 % to eller flere systemer for oppvarming og i 59 % av boligene finns det ovn for fast brensel. 26 % av boligene har kun elektrisk oppvarming og 7 % har installert system for vannbåren varme. Tabell 2: Oppvarmingssystemer. Kilde: SSB fra 2001 Oppvarmingssystem i boliger Ett system antall % Elektriske ovner/varmekabler 378 25,7 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 16 1,1 % Ovn for fast brensel 18 1,2 % Ovn for flytende brensel 22 1,5 % Ett system, annet 11 0,7 % Sum boliger med ett system 445 30,3 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 669 45,5 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 92 6,3 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 175 11,9 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 88 6,0 % Sum boliger med flere systemer 1024 69,7 % Sum boliger som har oppgitt varmesystem 1469 100,0 % Totalt ovner for fast brensel 58,7 % Bortfall av utkoblbar tariff Registrerte el-kjeler i kommunen 13

År 2007 2008 2010 2012 GWh 21,2 18,5 18,9 6,7 Fra og med 1.7.2012 ble NUL-tariffene 3 endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff)». Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Utnyttelse av lokale energiressurser Varmepumper Sjøvann er en lokal energiressurs som i varmepumper kan gi store varmemengder. Varmepumper med sjøvann/jordvarme som varmekilde har betraktelig bedre virkningsgrad enn varmepumper luft/ luft. Det er ingen bedrifter på Tjøme som driver noen form for energiproduksjon. Det er registrert 4 boliger med solfangere på Tjøme, med areal på 10-30 m 2. Varmtvannet blir brukt til rom - og tappevannsoppvarming, i tillegg til oppvarming av basseng. Kommunen har installert varmepumper luft/ luft i enkelte kommunale bygg, og det finnes noen private varmepumper luft/ luft og vann/sjøvann. Biogassanlegg GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt 3.800 tonn CO 2 -ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag 2.300 personbiler/år. Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på 14.000 tonn CO 2. Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med 2015. Kilde: rig.no, vesar.no Solenergi Det er gode muligheter for å utnytte solenergi på Tjøme, med mange soldager. Indikator for energibruk Under er vist strømforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvor bor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. NB! Strømforbruket inkluderer hyttene! Tabell 3: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Tjøme 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 4 545 4 663 4 685 4 738 4 813 Strømforbruk per innbygger i kwh: 10 319 10 487 11654 10616 10929 Kommuner i Skagerak Nett 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 328 059 331 241 334 096 337 106 340 690 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7 253 7 676 8 340 7 309 7 649 14 3 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6)

Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 4: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall 2009 2010 2011 2012 1971-2000 Tjøme 4278 4970 3918 4261 4296 Eksempel: Et bygg som har et forbruk på 100 000 kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 4 : Tabell 5: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År 2009 2010 2011 2012 Forbruk i et «normalår» [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Tjøme kommune 97 000 109 000 95 200 97 600 100 000 Skagerak Netts område 90 400 106 664 91 600 95 800 100 000 4 60 % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs 60 000 kwh/år. 15

Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige elektrisitetsbehovet er det tatt utgangspunkt i forbruket i 2012. Det er beregnet en utvikling i forbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsutviklingen. Figur 8:Totalt forventet energibehov. Kilde: SSB, NEE og Skagerak Nett. 16

Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg f.eks. bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 10 5 Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 6 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggeteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK blir uttrykt som forbedring i intensitet (kwh/m 2 ). Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 (2011-2012)): «Regjeringa vil: 5 Kilde: www.regjeringen.no Olje- og energidepartementet 6 Unntak for forbruk mindre enn 15.000 kwh/år. 17

Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.( )» På lang sikt vil de nye kravene ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i 2020. Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå. Utbyggingsområder Kommunens innbyggertall har vist en jevn vekst senere år, og man forventer at veksten fortsetter, men i noe lavere vekst-takt. Dette vil bety behov for flere nye boliger. Gjennom gjeldende kommuneplan og sluttførte/pågående reguleringsplaner er det klarert for en økning av boligmassen i kommunen med mellom 15 og 20 % fram mot år 2020 (fra ca 2200 til ca 2 600 boenheter). Målsettingen i kommuneplanen er at fremtidig utbygging i kommunen bør skje på en minst mulig arealkrevende måte. Et utbyggingsmønster hvor ny bebyggelse får gang- og sykkelavstand til butikk, skole og andre fellesfunksjoner er mest i pakt med en bærekraftig utvikling. Det legges videre opp til at Tjøme sentrum utvikles videre mht. boliger, handel og tjenesteytende næringer Tjøme kommune har lagt en føring i kommuneplanens arealdel: I nye reguleringsplaner skal det legges opp til energiforsyning på mest mulig miljøvennlig måte. Det er gjennomført flere store utbygginger i kommunen i det siste, blant annet: Havna Hotell og Randineborg. Hulebakk/Feierskauen ferdig regulert til 55 boliger, og det samme er Grøttås med 16 boliger. Det er opp til utbygger om det skal benyttes fornybar energi til oppvarming ut over kravene i TEK10. 18

Referanseliste og linker Tjøme kommune Norsk Enøk og Energi AS Veileder for lokale energiutredninger Statistisk sentralbyrå Enova EBLs faktasider om energi Energilink Fylkesmannen i Vestfold www.lardal.kommune.no www.nee.no www.nve.no www.ssb.no www.enova.no www.energifakta.no www.energilink.no www.fylkesmannen.no/vestfold 19

Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2012, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 29 5 283 6 2 163 3 Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 26 6 139 19 16 127 5 Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 11 1 095 11 10 478 2 Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 53 6 351 20 15 522 7 Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 21 5 581 15 23 099 2 Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 10 1 919 13 5 347 30 Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 166 30 473 44 24 711 7 Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 24 7 477 7 7 808 1 Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 50 10 682 11 3 410 5 Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 29 6 921 11 16 589 1 20

Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 30 6 430 7 8 946 5 Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 41 11 112 18 19 938 1 Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 15 4 529 11 20 034 - Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 101 20 081 50 20 769 7 Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 39 3 392 10 5 935 9 Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 12 15 523 2 170 2 Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 16 11 414 11 23 492 12 Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 38 9 217 30 72 218 1 Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall - 711 163 619 296 296 756 100 21