Økonomiske levekår for funksjonshemmet ungdom Et notat fra Unge funksjonshemmede
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Om Unge funksjonshemmede... 3 Sammendrag... 4 Lave stønader fordi sykdom er latskap?... 6 Utfordringer med dagens stønadssystem... 7 Dagens stønadssystem... 9 Arbeidsavklaringspenger... 9 Minsteytelse... 9 Sosialstønad... 10 Helserelaterte utgifter for sosialhjelpsmottakere... 12 Generelt om unge uføre... 13 Levekår for personer som ble ufør i ung alder... 14 Økonomiske vansker, sparing og formue... 15 Boutgifter... 16 Eksempler på utgiftsberegning for unge uføre... 17 Helserelaterte utgifter... 18 Minstepensjonister... 19 Bostøtte... 20 Oppsummering:... 21 Litteratur... 22 Økonomiske levekår 2
Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, samt grupper, lag og utvalg for funksjonshemmet og kronisk syk ungdom i Norge. Unge funksjonshemmede ble stiftet i 1980 og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. Unge funksjonshemmede er i stadig vekst og representerer i dag til sammen 31 ungdomsorganisasjoner med et vidt spekter av funksjonshemminger og diagnoser. Unge funksjonshemmedes overordnede mål er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmet ungdom. Økonomiske levekår 3
Sammendrag Dette notatet gjør rede for forskning som er gjort på hvilke økonomiske levekår unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom som står utenfor arbeidsmarkedet har. Notatet tar også for seg Unge funksjonshemmedes synspunkter på dagens støtteordninger, og peker på hvilke endringer vi mener er nødvendige for å sikre denne gruppen verdige levekår. Unge har betraktelig lavere inntekt enn befolkningen forøvrig. Mens en gjennomsnittsperson tjener 360 000 kr i året, har unge uføre inntekter på rundt 230 000 kr årlig. Undersøkelser viser at denne gruppen gjennomgående har et svakt inntektsgrunnlag også før de blir uføretrygdet. Under 30 % har hatt inntekter på over 100 000 kr i ett av de siste fem årene før de blir uføretrygdet. I følge beregninger som er basert på Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett og SSB-tall for gjennomsnittlige boutgifter for leieboliger, gir stønadsordninger som Ung ufør, minstepensjon og arbeidsavklaringspenger et inntektsnivå som ikke gir rom for et nøkternt forbruk. Resultatet er at personer som er mottakere av disse stønadene blir avhengig av supplerende stønader, som bostøtte eller sosialstønad. Unge uføre har ofte vansker med løpende og uforutsette utgifter. Tre ganger så mange uføre som i resten av befolkningen har problemer med å klare løpende utgifter. Nærmere 40 % av unge uføre oppgir at de ville hatt problemer med å takle enn uforutsett utgift på 10 000 kr. Det er 50 % flere enn i befolkningen for øvrig. Mange unge uføre står registrert helt uten inntekt i månedene før de blir tildelt uførepensjon. Én grunn til dette kan være at en kan risikere å miste retten til en midlertidig ytelse (som rehabiliteringspenger) før saksbehandlingen på søknad om uførepensjon er avsluttet. Trolig er disse personene helt avhengig av økonomisk støtte fra familien i denne perioden. Personer som blir ufør i ung alder har også i langt større grad vært avhengig av sosialstønad for å klare seg sammenlignet med den øvrige befolkningen. 41 % av unge uførepensjonister har mottatt sosialstønad i løpet av de siste seks årene før de får uføretrygd. Økonomiske levekår 4
Å gjøre unge mennesker avhengige av en kombinasjon av en rekke ulike ytelser for å klare seg økonomisk i hverdagen er byråkratisk og bidrar samtidig til å forsterke klientifiseringen av personene det gjelder. Unge funksjonshemmede mener det er behov for en gjennomgang av stønadssystemet, der minstepensjonister, unge uføre og personer som mottar arbeidsavklaringspenger får hevet nivået på stønadene til et nivå der man ikke lenger trenger sosialhjelp eller andre ordninger for å ha råd til et normalt, nøkternt forbruk. Per i dag er svært mange som på grunn av sykdom eller funksjonshemning står utenfor arbeidslivet avhengig av sosialstønad. Nivået på dagens satser er svært lavt og varierer mye fra kommune til kommune. Det bør innføres en nasjonal minstenorm for sosialstønad på nivå med SIFOs satser. Helseutgifter må refunderes med egne tilskudd utover de vanlige sosialstønadssatsene. Da kan man unngå at de med ekstra utgifter som følge av sykdom må ta av tilskudd til vanlig livsopphold for å dekke helseutgifter. Økonomiske levekår 5
Lave stønader fordi sykdom er latskap? Det er godt dokumentert at personer med funksjonshemning eller kronisk sykdom har langt lavere inntekt inklusive overføringer enn befolkningen forøvrig. Det norske stønadssystemet er i stor grad basert på at man tjener opp rettigheter gjennom deltakelse i arbeidslivet. Personer som av helsegrunner ikke kan delta i arbeidslivet risikerer derfor å være avhengig av lave stønader livet ut. Argumentasjon i offentlig debatt tar gjerne utgangspunkt i at det må lønne seg å jobbe, og at høye stønader kan gjøre det mer attraktivt å gå på trygd enn å jobbe. Disse argumentene for å holde nivået på ordningene nede overser at en stor del av dem som blir uføre i ung alder er i en situasjon der de av helsemessige årsaker ikke har mulighet til å jobbe. Muligheten deres til å jobbe blir ikke større av at stønadene blir kuttet. Lavere stønader bidrar utelukkende til økt marginalisering og økt fattigdom blant unge arbeidsuføre, som med dagens stønadsnivå allerede har en svært vanskelig økonomi. Å få flest mulig til å delta i arbeidslivet må gjøres gjennom andre tiltak enn reduserte stønader. Helsesituasjonen er i seg selv sosialt marginaliserende, og økonomisk marginalisering innebærer en tilleggsbelastning som gjør det enda vanskeligere å ha mulighet til å delta i samfunnet på linje med alle andre. Stønadsnivået bør ta utgangspunkt i hva det koster å leve et normalt liv med et nøkternt forbruk. Det overordnede målet må være å sikre at også unge med kroniske sykdommer eller funksjonshemninger, som ikke har mulighet til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid, kan leve et normalt liv tilsvarende andre jevnaldrende. Dette notatet presenterer utfordringer med dagens stønadssystem og Unge funksjonshemmedes forslag til endringer. Økonomiske levekår 6
Utfordringer med dagens stønadssystem Å sikre unge uføre inntektsmuligheter tilsvarende andre i samme aldersgruppe som ikke har funksjonshemninger eller kronisk sykdom må være et overordnet mål. Årlig justering av Ung ufør-ordningen i takt med lønnsveksten i samfunnet forøvrig vil kunne hindre at unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom stadig blir dårligere økonomisk stilt og slik får stadig dårligere levekår enn befolkningen ellers. I Norge blir det stadig vanligere å ta lang utdanning. For en del kan det medføre at arbeidsuførhet først blir avdekket etter endt utdanning. For å ta hensyn til denne gruppen er det rimelig at aldersgrensen for Ung ufør heves til 30 år. Personer som mottar Ung ufør eller minstepensjon er i dag avhengige av bostøtte for å klare løpende utgifter til livsopphold. Bostøtte bør utløses automatisk for personer som mottar Ung ufør. Stønadsordninger som gjør brukerne avhengig av flere supplerende stønader bidrar til klientifisering, er byråkratisk og skaper økonomisk usikkerhet for dem som er avhengig av stønadene. Eksempelvis kan unge uføre som er avhengig av bostøtte oppleve at forsøk i arbeidslivet, som ikke gir avkorting av pensjonen, kan føre til at bostøtten bortfaller. Slik kan dagens regler gjøre at en sitter igjen med mindre ved å forsøke å arbeide litt ved siden av pensjonen enn ved å ikke gjøre det. Det er en stor utfordring at mange unge, i årene før de blir uføretrygdet, står registrert helt uten inntekt og også i stor grad er avhengig av sosialstønad. Begge deler er symptomer på svært vanskelig økonomi og vanskelige levekår. Unge med kronisk sykdom eller funksjonshemning som ikke kan forsørge seg gjennom eget arbeid får slik en svært vanskelig økonomi. Økonomien deres blir også preget av stor usikkerhet og de blir avhengige av bistand fra familie og venner. Ved å sikre bedre koordinering av ulike stønadsordninger, slik at retten til en stønad ikke avsluttes før saksbehandling om rett til en annen stønad er ferdigstilt og avklart kan en unngå å sette unge mennesker helt på bar bakke i kortere eller lengre perioder. Det lave nivået på sosialstønaden i forhold til reelle utgifter til nøkternt livsopphold og den store variasjonen mellom kommunene, skaper en vanskelig og uforutsigbar økonomisk hverdag for dem som er avhengig av stønadene. En Økonomiske levekår 7
stor gruppe av dem som mottar stønadene viser seg senere å kvalifisere til uførepensjon på grunn av helsemessige årsaker. Når helserelaterte utgifter i mange tilfeller må tas direkte fra de allerede svært lave generelle satsene til livsopphold, kommer unge med kronisk sykdom eller funksjonshemning spesielt dårlig ut i perioder der de er avhengig av denne stønaden. Økonomiske levekår 8
Dagens stønadssystem Arbeidsavklaringspenger Fra 1. mars 2010 er det innført en ny stønad som erstatter de tidligere ordningene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i en overgangsperiode for personer som på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Arbeidsavklaringspengene fastsettes på grunnlag av inntekten i kalenderåret før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst halvparten. Arbeidsavklaringspengene utgjør årlig 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Minsteytelse Hvis du ikke har hatt lønnsinntekt eller mottatt andre ytelser før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst halvparten, vil du likevel kunne motta arbeidsavklaringspenger. Årlig minsteytelse er på 1,97 ganger grunnbeløpet (G). I 2010 utgjør dette en ytelse på 143 575 kr. Hvis du får nedsatt arbeidsevnen din før du fyller 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er årlig minsteytelse 2,44 ganger grunnbeløpet. Årlig minsteytelse på 2,44 G kommer ikke til utbetaling før du fyller 20 år. I 2010 utgjør dette en ytelse på 177 829 kr brutto. Det finnes få undersøkelser som tar for seg levekårene til unge på arbeidsavklaringspenger (tidligere rehabiliteringspenger, attføring eller tidsbegrenset uførestønad). Det skyldes trolig at dette er midlertidige ytelser som etter en tid vil gi overgang til enten yrkesliv eller uførepensjon. For å illustrere den økonomiske situasjonen til unge i denne gruppen er det her gjort beregninger noen enkle beregninger basert på SIFO-budsjett og SSBs tall for gjennomsnittlig leiepris for bolig. For en enslig mann i Oslo uten tidligere opptjening i arbeidslivet og uten rett til tillegg for dokumentert nedsatt arbeidsevne før fylte 26 år, vil et nøkternt budsjett gå over 4000 kr i minus hver måned. For dem under 26 år som og som Økonomiske levekår 9
oppfyller vilkår om dokumentert langvarig eller spesielt alvorlig sykdom kan det innvilges 177 829 kr brutto. Dette gir om lag tilsvarende disponibel inntekt som Ung ufør og vil gå i minus med over 2000 kr i måneden. Unge funksjonshemmede mener: Manglende overlapping mellom stønadsordninger må forhindres slik at personer ikke mister rett til en stønad før de har oppnådd rett til en annen støtteordning som kan dekke utgifter til livsopphold. Sosialstønad Sosialstønad er ment som en midlertidig stønad for personer som faller utenfor andre ytelser for livsopphold og som ikke klarer seg på egen inntekt. Vanligvis må en melde seg arbeidsledig for å motta sosialhjelp. Denne ytelsen blir spesielt viktig for unge mennesker med begrenset eller ingen arbeidserfaring, siden mottak av arbeidsledighetstrygd eller sykepenger forutsetter opptjening i arbeidslivet. Christoffersen og Nervik (1991) har undersøkt sammenhengen mellom sosialhjelp og uførestønad gjennom en studie av sosialhjelpsmottakere som senere ble uføretrygdet. De hevder at sosialhjelpen fungerer som uførepensjonens venteværelse. Over halvparten i gruppen de undersøkte hadde ingen arbeidserfaring. I følge rapporten Unge uførepensjonister hvem er de og hvor kommer de fra (Bleknesaune 2005) har 41 % av unge uførepensjonister mottatt sosialstønad i løpet av de siste seks årene før de får uføretrygd. Den samme rapporten finner at mange unge uføre står registrert helt uten inntekt i månedene før de får uførepensjon. En grunn kan være at en kan risikere å miste rett til en ytelse (som rehabiliteringspenger) før saksbehandling er avsluttet på søknad om uførepensjon. Trolig er disse personene helt avhengig av økonomisk støtte fra familien i denne perioden. Det er også en mulig grunn til at de ikke søker sosialhjelp, da sosialhjelp ikke beregnes kun ut fra egen inntekt, men på grunnlag av samlet husholdningsinntekt. Det er også et interessant sammenfall mellom de diagnosegruppene som dominerer som mottakere av sosialstønad og de gruppene som generelt tar lengst tid fra sykdom eller uførhet inntreffer til uførepensjon utbetales. Økonomiske levekår 10
Psykiske lidelser er langt vanligere blant mottakere av sosialstønad enn i befolkningen forøvrig. For slike diagnoser tar det ofte lang tid før uførepensjon vedtas og det er større sprik mellom kommunene både når det gjelder andel avslag og tid før vedtak fattes (Bleknesaune 2005). Lang saksbehandlingstid og manglende overlapping mellom ordninger fører til økt forbruk av sosialhjelp. Som ytelse til livsopphold er sosialstønad vesentlig dårligere enn andre stønadsordninger, både i forhold til forutsigbarhet for mottaker og stønadsnivå. Sosialstønaden er dessuten et kommunalt ansvar, noe som har gitt utslag i store sprik mellom kommunene, både med hensyn til hvilke ytelser som gis og nivået på ytelsene. Foreningen FattigNorge gjennomførte i 2007 en undersøkelse (publisert i 2008) om sosialstønad i samtlige av landets kommuner. Undersøkelsen viste at universelle ytelser (som barnetrygd, kontantstøtte og barnebidrag) som ikke behovsprøves i befolkningen forøvrig i praksis behovsprøves for mottakere av sosialhjelp ved at dette regnes som inntekt og gir avkortning av sosialhjelpen. Sosialstønaden lønnsjusteres ikke og i undersøkelsen finner foreningen FattigNorge i et tilfelle at satser som i 1993 lå på 3600 kr for en enslig (Ullensvang kommune) i 2007 faktisk var redusert til 3074 kr. Dersom stønad var blitt økt i takt med prosentvis vekst i uføretrygden skulle den i 2007 ha vært på 7188 kr. Bare ni kommuner har fulgt uføretrygdens pris- og lønnsvekst fra 1993 til 2007. Disse kommunene hadde lave satser i 1993, rundt kr. 2000 pr. mnd. for enslig, og lå selv med denne økningen under statens veiledende sats i 2007. Kun én kommune lå over. Alle disse kommunene lå bare på ca. halvparten eller mindre enn dagens uføretrygd. Statens satser for livsopphold som er veiledende for kommunenes sosialhjelpssatser er i dag på 5197 kr (per januar 2010). Ettersom disse satsene justeres i takt med prisveksten i stedet for lønnsveksten sakker de stadig akterut sammenlignet med forbruksnivået i samfunnet for øvrig. Denne summen på rundt 5000 kr skal dekke: utgifter til det løpende, daglige livsoppholdet; mat og drikke, klær og sko, husholdningsartikler og hygiene med mer, TV-lisens, avis og telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og reiseutgifter (bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med daglige gjøremål) (rundskriv A 68/2009). I 2007 var de laveste kommunale sosialhjelpssatsene nede i 3000 kr til tross for at statens veiledende satser da var på 4600 kr. Kun 5 % av kommunene har PC og internett som godkjent utgift, og da stort sett kun for familier med barn som kan ha nytte av det i skolesammenheng. Ettersom sosiale aktiviteter og Økonomiske levekår 11
offentlige og private tjenester i stadig større grad gjør bruk av nettet er dette svært betenkelig. Sosialhjelpsmottakere blir slik ytterligere marginaliserte. Helserelaterte utgifter for sosialhjelpsmottakere Det er stor variasjon mellom kommunene også når det gjelder hva som regnes som godkjente helseutgifter, og som dermed utløser ekstra tilskudd fra sosialhjelpen. En del kommuner har en fast sats for utgifter til medisin og lege/tannlege som inngår i det faste beløpet til livsopphold. I praksis betyr det at de som er syke og har reelle utgifter til sykdom får mindre igjen til livsopphold sammenlignet med dem som er så heldig å være friske (Foreningen FattigNorge 2008). Hva som regnes som bidragsberettigede medisin- og legeutgifter varierer mellom kommunene. I enkelte kommuner måtte en i 2007 ut med 600 kr i månedlige helseutgifter før en var berettiget til særskilte bidrag. Med daværende veiledende satser (som mange kommuner lå under) utgjorde det 13 % av det samlede stønadsbeløpet (Foreningen FattigNorge 2008). Unge funksjonshemmede mener: Sosialstønad må være basert på en nasjonal minstenorm på nivå med SIFOs satser. Helserelaterte utgifter for personer som mottar sosialstønad må dekkes fullt ut utover den generelle sosialstønaden. Økonomiske levekår 12
Generelt om unge uføre I tilleggsundersøkelser til arbeidskraftundersøkelsen (AKU-undersøkelsen) har en anslått at rundt 14-15 % av befolkningen har en funksjonshemning. Rundt 10 % av befolkningen mottar uførepensjon. Litt under halvparten av funksjonshemmede er i jobb (Bleknesaune 2005:22). Gradert uførepensjon gjør at det er noe overlapp mellom gruppene som mottar uførepensjon og dem som er i jobb. 3,3 % av unge mellom 20-34 år mottok uførepensjon eller rehabiliteringspenger i 2003. Det utgjør mellom to og tre tusen unge mennesker. Kun 8 % av disse har gradert pensjon, noe som er betraktelig lavere enn blant uførepensjonistene generelt sett (Blekesaune 2005: 11, 18, 22). Unge uføre er altså i mindre grad forsørget gjennom kombinasjon av arbeid og trygdeytelser. I 2008 var det i følge NAV 1,1 prosent mellom 18 og 29 år som mottok uførepensjon. Det utgjorde om lag 7 700 personer (Sæter 2009:6). Antallet unge uførepensjonister har økt jevnt og ganske sterkt siden midten av 1990-tallet. Fra 1996 til 2003 økte andelen av befolkningen i alderen 20-34 år som mottok uførepensjon fra 2,1% til 3,3% (Bleknesaune 2005: 18). Selv om en kunne forvente at dette var knyttet til forhold ved arbeidsmarkedet, er det ingen tydelig sammenheng mellom økt tildeling av uførepensjon og nivået på arbeidsledigheten. Mer enn halvparten av de unge uføre hadde psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser, og dette var vanligste helseproblem i denne gruppen. Til tross for stadige påstander i samfunnsdebatten om at det er for lett å bli uføretrygdet viser undersøkelser at det går flere år fra sykdom eller arbeidsuførhet oppdages eller registreres til det fattes vedtak om uføretrygd. Bleknesaune viser at det i snitt går 6-7 år fra første registrerte uføretidspunkt til uførepensjonering for dem som ble uførepensjonert i ung alder. Det er variasjoner mellom ulike fylker, og det gjelder spesielt hvor langt tid det tar å få innvilget uførepensjon for unge med psykiske lidelser og adferdsproblemer (Bleknesaune 2005). Økonomiske levekår 13
Levekår for personer som ble ufør i ung alder Ordningen Ung ufør skal sikre unge mennesker som på grunn av alvorlig sykdom ikke har mulighet til å forsørge seg selv en garantert minsteinntekt. Denne er noe høyere enn minstepensjonen, da ungdom i denne gruppen har redusert mulighet til selv å tjene opp pensjonspoeng. Dagens ordning gir tilleggspoeng tilsvarende 3,5 pensjonspoeng. Ung ufør gir rett til rundt 182 000 kr årlig. Dette gir en månedlig inntekt på rundt 14 000 kr etter skatt. Inntektene for unge uføre i årene før de blir uførepensjonister er svært lave. Kun 73 prosent har litt pensjonsgivende inntekt i de fem siste årene før de blir uførepensjonert. Kun 35 prosent har en inntekt på minst 100 000 kr årlig disse årene (Bleknesaune 2005). Timelønnen blant de som ble uføre i ung alder er lavere enn befolkningen ellers, selv om en korrigerer for utdanning, alder, kjønn og antall arbeidstimer (Sæter 2009:24). Personer som var minst 50 prosent uføre, og ble uføre i ung alder, har vesentlig lavere inntekter enn resten av befolkningen. De økonomiske forskjellene mellom denne gruppen og befolkningen for øvrig er store, der de som ble uføre som unge kun har 66 prosent av inntekten, inklusiv overføringer, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Uføre i denne gruppen som hadde lavere uførhetsgrad hadde 91 prosent av gjennomsnittsbefolkningens inntekt (Sæter 2009:3). Til tross for at Ung ufør er regnet som en gunstig ordning innebærer den altså at unge som på grunn av sykdom eller funksjonshemning ikke kan være i arbeid vil leve med svært stram økonomi fra de er 20 år og ut livet. Undersøker man de konkrete summene unge uføre tjener, ser man at forskjellene er store sammenlignet med resten av befolkningen. For uføre med uførhet på 50 prosent eller mer utgjør overføringer fra det offentlige 80 prosent av inntekten. Inntekten totalt utgjør 230 000 kr i snitt. For gjennomsnittspersonen i befolkningen er samlet inntekt 350 000 kr i året, og kun 43 000 kr eller om lag 12 prosent av dette er overføringer (Sæter 2009: 23). Om en ser på hvilke grupper blant de unge uføre som kommer dårligst ut når inntekten deres sammenlignes med tilsvarende befolkningsgrupper ellers er det dem som lever i parforhold og har omsorg for barn. Generelt har de som ble uføre i ung alder og i dag er minst 50 prosent uføre, inntekt inklusive Økonomiske levekår 14
overføringer på mellom 65 og 82 prosent av befolkningen ellers. De som har barn i alderen 7-19 og lever i parforhold er de som har lavest inntekt med 65 prosent av snittet i befolkningen. Par uten barn kommer best ut i forhold til gjennomsnittsbefolkningen (Sæter 2009:24). Økonomiske vansker, sparing og formue Økonomiske vansker kan måles på ulike måter. Eksempelvis kunne en ta utgangspunkt i samlet gjeld. Unge uføre har imidlertid ikke høyere gjeld enn resten av befolkningen. Årsaken til dette kan selvsagt være at det for denne gruppen er vanskeligere å få lån på grunn av lav inntekt. Det som likevel gir en sterk indikasjon på at unge uføre har svært trang økonomi er at mange rapporterer om problemer med å klare sine månedlige utgifter. Sammenlignet med resten av befolkningen er det nesten tre ganger så stor andel som har vanskeligheter med å klare løpende utgifter blant dem som ble uføre i ung alder (Sæter 2009:4). Økonomiske vansker blir også målt i forhold til mulighet til å klare uforutsette utgifter. Også her er disse problemene vesentlig større enn hos gjennomsnittet. 38 prosent av de som ble uføre i ung alder oppgir å ikke klare en uforutsett utgift på 10 000 kr mot 19 prosent i befolkningen ellers (Sæter 2009:4). En forklaring på denne typen økonomiske vansker hos unge uføre kan ligge i at en også har mindre rom for sparing. Slik har en i mindre grad en buffer i økonomien i forhold til uforutsette utgifter. Sammenlignet med resten av befolkningen har de som ble uføre i ung alder mindre personlig formue, i snitt kun 70% av formuen i gjennomsnittsbefolkningen (Sæter 2009:25). Mindre rom for sparing gir selvsagt også mindre rom for å gjøre investeringer. Det kan begrense alt fra muligheten til å kjøpe møbler når en for første gang flytter for seg selv, betale depositum eller spare til reiser eller fritidsutstyr. Unge som blir uføretrygdet har også liten eller ingen mulighet til å øke sitt økonomiske handlingsrom etter som utgiftsnivået varierer gjennom livsløpet. Når det gjelder etablering av familie kan det gi utfordringer. Mange unge i etableringsfasen ellers i befolkningen vil eksempelvis kunne ta opp lån og gjennom å spre nedbetalingen av dette faktisk redusere sine boutgifter i perioder med små barn og trang økonomi. En slik ordning forutsetter at en Økonomiske levekår 15
senere i livet, når økonomien blir romsligere, betaler en større andel av boutgiftene. Slike ordninger vil være langt vanskeligere å gjennomføre for unge uføre. Det kan gjøre livsfaser med økte utgifter ekstra vanskelige for denne gruppen. Boutgifter Boutgifter blir i stor grad påvirket av bostandard, boområde og boligareal. Også hvorvidt en leier eller eier påvirker boutgiftene, men dette kan slå ut i begge retninger. Personer som eier egen bolig har vanligvis høyere boutgifter enn dem som leier, men de opparbeider seg samtidig egenkapital, mens boutgiftene for leietagere er rene utgifter. Det er en større andel som leier blant unge uføre enn i resten av befolkningen. Om en regner boareal som et gode, kan det se ut til at unge uføre har lavere bostandard enn andre, da en større andel av dem bor trangt og en mindre andel bor svært romslig sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen. En større andel av dem som er unge uføre mener også at boligen deres er for liten (Sæter 2009:4). Boutgifter påvirkes også sterkt av om en er samboer eller enslig, siden enslige ikke kan gå mye ned i leieutgifter ved å bo mindre enn samboende. Det at en større andel av unge uføre bor enslig gir derfor økt risiko for økte boutgifter sammenlignet med resten av befolkningen. Det er 50 % større sannsynlighet for å være enslig i denne gruppen (Sæter 2009:11). Gjennomsnittlig pris for en 2-roms leilighet i Oslo og Bærum er i snitt 6811 kr (tall fra SSB for 1 kvartal 2009). Prisene er noe lavere i de andre store byene, og lavere enn det igjen i landet for øvrig. Boutgiftene i disse eksemplene tar utgangspunkt i gjennomsnittspriser fra SSB, men snittprisene trekkes ned av utleie fra studentsamskipnader og en del leieforhold der utleier og leietaker er familie eller venner (SSB 2009). Noen raske søk på Finn.no bekrefter dette og viser at det knapt er noen boliger til leie for gjennomsnittsprisene SSB opererer med. I et søk på Finn Eiendom 3. februar 2010 var det kun én av mer enn hundre 2-roms leiligheter til leie for denne prisen eller lavere i Oslo. Det ser videre ut til at 6000 kr i måneden er gjengs leie for 1-roms leiligheter. Økonomiske levekår 16
Eksempler på utgiftsberegning for unge uføre Overgangstida mellom ungdom og voksenalderen er en livsfase som innebærer økte utgifter, også for unge uføre. Dette gjelder etablering og utflytting fra foreldrehjemmet i form av kjøp av egen bolig eller leie av egen bolig. Det gjelder også økte utgifter i forbindelse med at en stifter familie og får barn, og utgifter knyttet til høyt aktivitetsnivå på fritiden. Uførepensjonen Ung ufør utgjør i 2010 182 202 kr før skatt, og 169 500 kr etter skatt. Dette gir en disponibel månedsinntekt på 14 125 kr. Som beregningene nedenfor viser er ikke dette nivået tilstrekkelig til å dekke selv nøkterne utgifter. Dersom vi forutsetter utgifter til livsopphold tilsvarende SIFOs standardbudsjett vil en enslig mann ha utgifter på 16 300 kr månedlig. Da tar vi utgangspunkt i en husleie på 6800 kr som er gjennomsnittlig leiepris for en 2-roms leilighet i Oslo (SSB 2009) og legger til strømutgifter på 800 kr i måneden. Budsjettet går da i minus med 2 175 kr i måneden. Tilsvarende budsjett for en enslig kvinne med to barn, vil gå 2065 kr i minus hver måned. Da er det regnet med barnebidrag fra en mann med inntekt på 360 000 kr årlig og utvidet barnetrygd og småbarnstilegg. Utgifter til bolig og strøm er da satt til 7294 kr, som tar utgangspunkt i gjennomsnittlig leiepris for en 3-roms i Bergen. For et par med tre barn som begge får pensjon etter Ung ufør, vil et månedsbudsjett basert på SIFO-satser og med boligkostnader på 8456 kr gå i minus med kun 28 0kr. Eksemplene over tar utgangspunkt i et svært nøkternt forbruk som ikke gir rom for noen feriereiser, uteliv eller helsekostnader. Budsjettet forutsetter også at en inntar alle måltider hjemme og ikke har fritidsinteresser som krever dyrt utstyr. Det er rimelig å anta at et slikt inntektsgrunnlag vil gi rett til bostøtte og noe grunnstøtte til bilhold, og at dette kan gi et budsjett som går i null hver måned, men som gir lite rom for sparing. SIFO opplyser også selv om at deres budsjett er egnet for personer som har vært etablert en tid, og altså ikke er egnet for unge i etableringsfasen, da de gjerne har høyere utgifter. Om en også tar høyde for høyere helserelaterte utgifter enn resten av befolkningen, blir det økonomiske handlingsrommet ytterligere begrenset. For å få skattefradrag for helseutgifter må disse overstige 9000 kr i året, som tilsvarer 750 kr i måneden. Det er også tvilsomt om beløpet vil ha noen innvirkning siden personer på Ung ufør betaler svært lite skatt i utgangspunktet. Det er også rimelig å forutsette økte utgifter til Økonomiske levekår 17
fritidsaktiviteter fordi organiserte sosiale/fritidsarenaer er viktigere for personer uten yrkestilknytning. Dermed vil et svært nøkternt budsjett basert på Ung ufør fort gå i null hver måned, selv om en forutsetter at alle ekstra utgifter til helse, transport og bolig dekkes fullt ut. FFO har tidligere kritisert grunnstønaden for at den ikke blir prisregulert, og dermed ikke dekker det den er ment å dekke. Oppsummert kan en si at Ung ufør ikke er på et tilstrekkelig nivå til å gi rom for en tilsvarende livsstil som andre i samme livssituasjon. Tvert i mot gir den en svært stram økonomi, der selv svært begrensede utgifter basert på SIFObudsjettet ikke går rundt. Helserelaterte utgifter Det er ikke gjort noen undersøkelser av unge uføres helseutgifter som er sammenlignbare med resten av befolkningen. Rapporten Unge uføres levekår gir likevel noen holdepunkter, og slår fast at det er mellom tre til fire ganger så mange i denne gruppen som har problemer med vanlige gjøremål som å gå i trapp eller å bære en gjenstand sammenlignet med befolkningen for øvrig (Sæter 2009:19). Denne typen vansker er både relatert til eksisterende helseproblemer, men vil også innebære økt risiko for forverret helse i fremtiden. Siden helseproblemene gjør trening vanskeligere vil en kunne risikere andre typer helseplager som følge av dårlig fysisk form og lite fysisk aktivitet. Legebesøk er en annen indikator. Som forventet er også legebesøk hyppigere blant unge uføre enn blant befolkningen ellers. Unge uføre har om lag dobbelt så mange legebesøk som befolkningen ellers (Sæter 2009:19). Med legebesøk følger også egenandeler, som tyder på høyere helseutgifter enn for resten av befolkningen. Det kommer i tillegg til andre utgifter som gjerne følger med kronisk sykdom eller funksjonshemning som behov for annet kosthold, utgifter til hjelp i hjemmet eller tekniske hjelpemidler, ekstrautgifter til transport, medisinutgifter eller slitasje på klær og sengetøy. Selv om noe av dette vil dekkes av grunn- og hjelpestønad vil en lavere prisregulering av disse stønadene enn generell prisstigning for mange opprettholde en ekstrakostnad som må tas fra pengene som skal brukes til øvrig livsopphold. Økonomiske levekår 18
Minstepensjonister Uføre som mangler opptjening fra arbeidslivet, men som ikke kvalifiserer til ordningen Ung ufør, vil bli minstepensjonister og få en stønad på kr 143 568 i 2010. En vanlig kritikk mot minstepensjonen er at den er på et så lavt nivå at alle mottakere vil havne under EUs fattigdomsgrense, som er halvparten av medianinntekten i befolkningen. Enkle budsjettberegninger for minstepensjonister viser at de vil ha en disponibel inntekt i på under 12 000 kr måneden. Det innebærer at for både i tilfellet en ung enslig mann og i tilfellet enslig kvinne med omsorg for to barn vil et nøkternt månedsbudsjett gå over 4000 kr i minus. I begge eksemplene vil en være helt avhengig av supplerende stønader som bostøtte eller sosialhjelp for å få økonomien til å gå rundt. Unge funksjonshemmede mener: Personer på Ung uføre eller uførepensjon må kunne beholde rett til en stønad selv om utbetaling fryses i en tidsbegrenset periode mens en prøver seg i arbeid. Aldersgrensen for Ung ufør bør økes til 30 år. Økonomiske levekår 19
Bostøtte Dersom boutgiftene er urimelig høye i forhold til husstandens inntekter kan det innvilges bostøtte. Godkjente boutgifter omfatter renter, avdrag, husleie og fellesgjeld. For eneboliger blir i tillegg medregnet eiendomsskatt, kommunale avgifter og årlige driftsutgifter etter et fastsatt sjablongbeløp. Bostøtten skal dekke 70 % av forskjellen mellom rimelig og urimelig boutgift. Et eksempel: Godkjente boutgifter er 6000 kroner pr. mnd. Etter husstandens inntekt er rimelig boutgift 4000 kroner. Bostøtten blir da 70 % av 2000 kroner (NAV). Selv om bostøtten gir mulighet for å få hjelp til boutgifter, dekkes likevel ikke hele utgiftsbeløpet utover det en rimeligvis kan regne med å ha råd til. 30 % av forskjellen står igjen. Dermed vil en selv med bostøtte måtte regne med å ta fra det som vanligvis ville regnes som normale utgifter til generelt livsopphold for å dekke boligutgifter. For personer som er innvilget varig pensjon som ung ufør gjelder noen særskilte regler. Blant annet er det noe gunstigere regler for beregning av bostøtten. Det skal gjøres et trekk i inntekten på 39 540 kroner før rimelig boutgift beregnes og et trekk på 26 203 kroner for hvert barn yngre enn 19 år. Bor en alene er varig uførepensjon som ung ufør 180 016 kr. Når rimelig boutgift fastsettes skal pensjonen reduseres med 39 540 kroner. Inntekten som legges til grunn blir dermed 140 476 kroner. Unge funksjonshemmede mener: Stønaddsystemet må forenkles. Personer som er innvilget uførepensjon, minstepensjon eller arbeidsavklaringspenger må sikres tilstrekkelig inntekt til å klare løpende utgifter til normalt livsopphold uten å være avhengig av supplerende stønadsordninger. Dette kan blant annet gjøres ved å gi automatisk garanti for bostøtte for disse gruppene. Det må sikres et eget etableringstilskudd til personer som kvalifiserer for Ung ufør eller som blir minstepensjonister før fylte 35. Unge uføre og minstepensjonister som ble uføre før fylte 35 må sikres mulighet til å eie egen bolig gjennom garanti for startlån i Husbanken. Økonomiske levekår 20
Oppsummering: Stønadssystemet må forenkles. Personer som er innvilget uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger må sikres tilstrekkelig inntekt til å klare løpende utgifter til normalt livsopphold uten å være avhengig av supplerende stønadsordninger. Manglende overlapping mellom stønadsordninger må hindres, slik at personer ikke mister rett til en stønad før de har oppnådd rett til en annen støtteordning eller er i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Det må sikres et eget etableringstilskudd til personer som kvalifiserer for Ung ufør eller som blir minstepensjonister før fylte 35. Mulighet til å eie egen bolig må sikres gjennom garanti for startlån i Husbanken for personer på Ung ufør eller minstepensjonister som blir ufør før fylte 35. Det må sikres en nasjonal minstenorm for sosialstønad basert på SIFOsatser. Personer som mottar sosialstønad må ha rett til full dekning av helserelaterte utgifter utover den vanlige stønaden til livsopphold. Det må være mulig å beholde rett til uførepensjon eller Ung ufør i en tidsbegrenset periode mens en prøver seg i arbeid, selv om selve utbetalingen fryses. Aldersgrensen for Unge uføre må økes til 30 år. Økonomiske levekår 21
Litteratur Bleknesaune: Unge uførepensjonister. Hvem er de, og hvor kommer de fra? NOVA rapport 8/05 FattigNorge, Fagforbundet og JussBuss: Dagens økonomiske sosialhjelp: Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling. Oslo: 2008. SIFO: Standardbudsjett for forbruksutgifter. 2009. SSB: Leiemarkedsundersøkelsen. 2009. Sæther: Unge uføres levekår. SSB rapport 2009/35 Økonomiske levekår 22
Økonomiske levekår 23
Dette notatet gjør rede for forskning på hvilke økonomiske levekår unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom som står utenfor arbeidsmarkedet har. Notatet tar også for seg Unge funksjonshemmedes synspunkter på dagens støtteordninger, og peker på hvilke endringer vi mener er nødvendige for å sikre denne gruppen verdige levekår. Unge funksjonshemmede Besøksadresse: Økonomiske Mariboesgate levekår 24 13, Oslo sentrum. Postadresse: Mariboesgate 13, 0183 Oslo E-post: post@ungefunksjonshemmede.no Nett: www.ungefunksjonshemmede.no