Vedtak om endring av utslippstillatelse til akvakulturlokalitetene Bryggelandsholmane, Flatholmen og Ulvøyo - Alsaker Fjordbruk AS

Vår dato: Vår ref: 05.06.2020 2020/1936 Deres dato: Deres ref: ALSAKER FJORDBRUK AS Flakkavågsvegen 12 5694 ONARHEIM Kontakt saksbehandler Kirsten Redmond Kristiansen, 51568777 Vedtak om endring av utslippstillatelse til akvakulturlokalitetene 11435 Bryggelandsholmane, 19336 Flatholmen og 34737 Ulvøyo - Alsaker Fjordbruk AS Fylkesmannen i Rogaland endrer tillatelser etter forurensningsloven gitt til Alsaker Fjordbruk AS for tre akvakulturlokaliteter i Røværsonen i Haugesund kommune. Endringsvedtaket omfatter: Økt maksimalt tillatt biomasse (MTB) på lokalitet 11435 Bryggelandsholmane fra 2340 til 3300 tonn. Økt MTB på lokalitet 19336 Flatholmen fra 3600 to 4680 tonn. Redusert MTB på lokalitet 34737 Ulvøyo fra 3600 to 1560 tonn. Samlet biomasse på lokalitetene Flatholmen, Bryggelandsholmane og Ulvøyo i Røværsosen skal ikke på noe tidspunkt overstige 6500 tonn MTB. Utslippstillatelsene er oppdatert til dagens krav. Fylkesmannen setter krav om C-undersøkelse og kobberundersøkelse, samt overvåking av makroalger og strandsoneundersøkelse. Vi gjør oppmerksom på at neste C-undersøkelse skal tilfredsstille kravene til forundersøkelse etter gjeldende NS9410. Tillatelsesdokumenter med vilkår følger vedlagt for hver av lokalitetene. Vedtaket er hjemlet i forurensningsloven 11 jf. 16. Søknaden er også vurdert i henhold til vannforskriften og prinsippene i naturmangfoldloven 8 12. Det skal betales gebyr for saksbehandlingen av søknaden. Vi viser til oversendelse fra Rogaland fylkeskommune den 03.12.2019 med søknadsdokumentene fra Alsaker Fjordbruk AS og oversendelse den 25.03.2020 med merknader fra offentlig høring og kommunal uttalelse. Søknaden omfatter endring av maksimalt total biomasse (MTB) på de tre akvakulturlokalitetene i Røværsonen i Haugesund kommune, herunder økning av MTB fra 2340 til 3300 tonn på lokalitet 11435 Bryggelandsholmen, og fra 3600 til 4680 tonn på lokalitet 19336 Flatholmen. Lokaliteten 34737 Ulvøyo reduseres med tilsvarende biomasse, fra 3600 to 1560 tonn. E-postadresse: fmropost@fylkesmannen.no Sikker melding: www.fylkesmannen.no/melding Postadresse: Postboks 59 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44 Telefon: 51 56 87 00 www.fylkesmannen.no/ro Org.nr. 974 763 230

Side: 2/12 Fylkesmannen i Rogaland gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelig teknikker. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensning er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Saksfremstilling og begrunnelse Søknad Søknaden omfatter en omrokkering av maksimalt tillatt biomasse (MTB) mellom de tre lokalitetene 11435 Bryggelandsholmane, 19336 Flatholmen og 34737 Ulvøyo (figur 1). Det søkes om å utvide biomassene på Bryggelandsholmane fra 2340 til 3300 tonn og utvide biomassen på Flatholmen fra 3600 til 4680 tonn. Biomassen på lokaliteten Ulvøyo blir redusert med tilsvarende, fra 3600 til 1560 tonn. De tre lokalitetene ligger i Røværsosen, mellom Gitterøya og Bryggelandsholmane. Fylkesmannen har vurdert søknaden i sin helhet, da lokalitetene ligger såpass nærme hverandre (ca. 500 900 m mellom anleggene) og innenfor samme influensområde (figur 1). Alsaker Fjordbruk AS viser til at anleggene Bryggelandsholmane og Flatholmen er etablert, men at det nå planlegges med utlegging av Ulvøyo. Selskapet har arbeidet med struktur på Røvær, og søker nå om endring av MTB på anleggene. Søknaden omfatter ingen endring av areal. Gjeldende tillatelse til Ulvøyo ble gitt i 2014 av Miljødirektoratet etter klagebehandling av et avslag fra Fylkesmannen i Rogaland. I sitt vedtak fastsatte Miljødirektoratet vilkår om at samlet MTB i Røværsosen skal ikke overstige 6500 tonn 1. Vilkåret var satt i enighet med bedriften, som opplyste om at total godkjent biomasse for Røvær vil kunne holdes innenfor denne grense. Slik Fylkesmannen forstår søknaden, er det ikke søkt om endring av dette vilkår fra Miljødirektoratet. 1 Avgjørelse av klage over Fylkesmannens vedtak om avslag på søknad om tillatelse etter forurensningsloven til ny akvakulturlokalitet Ulvøy i Haugesundkommune- Røvær Fjordbruk AS/Alsaker Fjordbruk AS. Miljødirektoratet. 01.12.2014.

Side: 3/12 Figur 1: Oversiktskart som viser de tre lokalitetene i Røværsosen. Gjeldende tillatelser til Flatholmen og Bryggelandsholmane er over 10 år gammel. Fylkesmannen kan da i henhold til forurensningsloven 18 tredje ledd, bestemme at tillatelsen skal tas opp til ny vurdering. I tillegg er det søkt om endring av MTB som gir endret utslipp. Revisjon av tillatelsene har blant ført til oppdatering av krav til utslippene og miljøovervåking til dagens standard. Behov for ekstra miljøundersøkelser, særlig undersøkelse av viktig naturtyper i tilknytning naturreservatet, er vurdert. Planavklaring og høringsuttalelser Haugesund kommune har sørget for offentlig høring av søknaden fra Alsaker Fjordbruk AS. Kommunen viser til at det har også vært søkt om anleggsendring, og at denne er gitt dispensasjon fra formål «bruk og vern av sjø» i gjeldende kommuneplan 2. Videre viser Haugesund kommune til Fylkesmannens brev om anleggsendring, der vi skrev at flytting av anlegget ved Bryggelandsholmane trenger ikke tillatelse etter forurensningsloven. Kommunen mottok kommentar til søknaden fra Fiskarlaget Vest. Ifølge kommunen har Fiskarlaget Vest uttalt at de ikke går imot anleggsendringen under forutsetning av at det ikke hindrer bruk av låssettingsplasser og område for aktiv redskap som er registrert i nærheten. De ser positivt på at det skal bruke bolting i stedet for anker, men det må brukes bolter som fiskeredskap ikke hefter i. Den gamle lokaliteten må ryddes, også under havoverflaten. I tillegg må en unngå forurensing fra anlegget både i den daglige driften og ved 2 Dispensasjon 27/9, Røvær. Haugesund kommune. 05.12.2019

Side: 4/12 bekjempelse av lus og sykdom. I tillegg viser Haugesund kommune til mottatt kopi av brev fra Fiskeridirektoratet med aksept for flytting av MTB mellom anleggene. Da søknaden ikke omfatter ytterlige anleggsendring, anser Fylkesmannen i Rogaland saken som avklart etter plan- og bygningsloven. Fiskeridirektoratet Region sør har vurdert søknaden ut fra fiskeri- og akvakulturinteresser, inkludert marint biologisk mangfold, i området. Fiskeridirektoratet viser til at det er registrert flere låssettingsplasser for sild, sei og makrell, samt fiskeplasser med aktive redskap etter disse artene, i området. Endring av MTB på anleggene vil ikke påvirke fiskeinteresser. Når det gjelder marint biologisk mangfold, viser til Fiskeridirektoratet til at det er registrert skjellsand og større tareskogforekomster med verdi «svært viktig» under og rundt all de tre lokalitetene. Fiskeridirektoratet viser til at samlet belastning ikke vil økes, slik at det er sannsynlig at det marine biologiske mangfoldet ikke vil bli påvirket vesentlig mer enn det gjør i dag. Fiskeridirektoratet viser til gode resultater fra B-undersøkelser ved Flatholmen og Bryggelandsholmane, men at det ikke har vært produsert mer enn om lag 1400 tonn på Bryggelandsholmane. Fiskeridirektoratet mener at det, basert på miljøundersøkelsene, er grunn til å tro at miljøet vil tåle noe mer belastning enn det de har i dag. Fylkesmannens vurdering av uttalelsene Fylkesmannen har ingen ytterligere kommentarer til høringsuttalelsene over. Videre viser vi til våre vurderinger og fastsatte vilkår i denne tillatelsen. Rettslig grunnlag Forurensningsloven Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven 11, etter søknad, gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Vi har her begrenset vår vurdering av tiltaket til de påvirkninger som kan relateres til forurensning og forurensningslovens tradisjonelle avgrensning i akvakultursaker. Naturmangfoldloven Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. 7. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere betydningen av de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven i sammenheng med vår behandling av søknader om utslippstillatelser til akvakulturvirksomhet. Vannforskriften Søknader om utslippstillatelse må i tillegg vurderes etter vannforskriftens bestemmelser som gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Vannforskriftens 4-6 oppstiller miljømål for vannforekomster. Miljømålet for vannforekomsten er at den skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Endring av tilstanden i en vannforekomst i negativ retning vil innebære forringelse av vannforekomsten. Tiltak som medfører forringelse av en vannforekomst skal ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12.

Side: 5/12 Fylkesmannens vurdering Kunnskapsgrunnlaget Etter forvaltningsloven 17 har Fylkesmannen en plikt til å utrede saken så godt som mulig før vedtak treffes. Naturmangfoldloven 8 supplerer denne utredningsplikten ved å stille krav til kunnskapsgrunnlaget vedtaket baseres på, i vedtak som berører naturmangfoldet. Etter denne bestemmelsen skal vedtaket så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forurensningsforskriftens 36-2 setter krav til hvilken informasjon som skal følge en søknad om utslippstillatelse. Fylkesmannen kan etter denne bestemmelsen kreve ytterligere opplysninger av søker, der det anses som nødvendig. Laksetildelingsforskriften 36 og Fiskeridirektoratet sin egen veileder til søknadsskjema inneholder i tillegg en del minimumskrav til søknader om tillatelse etter forurensningsloven i akvakultursaker 3. Til søknaden har Alsaker Fjordbruk AS vedlagt B-undersøkelse for Flatholmen datert 07.02.2019 4, C- undersøkelser etter NS9410:2007 for Røværsosen fra 24.08.2015 5, strømrapport for Flatholmen datert 22.01.2016 6 og en konsekvens vurdering for naturmangfold ved justering av MTB datert 22.11.2019 7. I tillegg har Fylkesmannen tilgang til tidligere B-undersøkelser, samt B-undersøkelsen utført i 2020 for Flatholmen 8. Det ligger en del kunnskap vedrørende viktige naturverdier som marine naturtyper, nøkkelområder for spesielle arter og bestander og naturvernområdet i influensområdet til anlegget i Miljødirektoratets Naturbase 9. Videre kan Fiskeridirektoratets nettbaserte kartløsning 10 gi informasjon om kystnære fiskeridata som er relevant for forståelsen av den økologiske betydningen et område har for kommersielt utnyttbare marine ressurser. For en samlet gjennomgang av kunnskapsstatus for miljøvirkninger av oppdrett, viser vi til Havforskningsinstituttet sin rapport Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2018 11 og Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019 12. Rapportene gir en oppdatert og kortfattet gjennomgang av kunnskapsstatus for utslippsrelaterte problemstillinger tilknyttet matfiskanlegg inkludert effekter av; utslipp av organisk materiale og løste stoffer, utslipp av legemidler og antibegroingsmidler, utslipp av miljøgifter fra fôrspill og fekalier samt mer indirekte effekter av utslipp på andre fiskeressurser. Etter en samlet vurdering anser vi kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. Vurdering av miljøpåvirkning på vannforekomstene Vannforskriftens 4 om miljømål setter krav om at tilstanden i vannet skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og 3 Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. 4 Resipientgransking (B-gransking) Lokalitet Flatholmen. Haugesund kommune. Resipientanalyse AS. Rapport nr: 1694. 07.02.2019. 5 MOM C-undersøkelser frå Røsværsosen (lokalitet: Byggelandsholmane, Flatholmen og Ulvøy) i Haugesund kommune, mars 2015. UniResearch SAM-Marin. SAM e-rapport nr: 12-2015. 24.08.2015. 6 Straummåling Lokalitet Flatholmen, Haugesund kommune. Resipientanalyse AS. Utkast til rapport nr: 1373-2016. 22.01.2016 7 Vurdering av konsekvens for naturmangfold ved justering av MTB på Røvær i Haugesund kommune. Rådgivende Biologer AS. Notat. 22.11.2019. 8 Resipientgransking (B-gransking) Lokalitet Flatholmen. Haugesund kommune. Resipientanalyse AS. Rapport nr: 1824-2020. 22.05.2020. 9 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. 10 https://kart.fiskeridir.no/ 11 Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2018. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer 2-2018. 12 Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, nr 2019-5.

Side: 6/12 god kjemisk tilstand jf. forskriftens klassifisering. I henhold til vannforskriftens inndeling, ligger de aktuelle lokalitetene i vannforekomsten Røværsosen 13. Denne er en liten vannforekomst, begrenset til de sørlige og østlige deler av skjærgården ved Røvær. I tillegg til bukter og smale sund mellom øyene på Røvær omfatter vannforekomsten sjøområdet mellom Ulvøya, Gitterøya, Indrevær, Bjørkevær og Røvær (Røværsosen). Rørværsosen tilhører vanntypen moderat eksponert kyst. Tilgrensende vannforekomst i vest tilhører vanntypen åpen eksponert kyst. Det foreligger ingen miljødata for vannforekomsten som kan benyttes til klassifisering av økologisk eller kjemisk tilstand etter vannforskriften. Økologisk tilstand for vannforekomsten er klassifisert som «god», mens kjemisk tilstand for vannforekomsten er klassifisert som «udefinert». Nåværende utslipp til vannforekomsten er i hovedsak begrenset til et kommunalt avløpsanlegg, Alsaker Fjordbruk AS sine tre oppdrettslokaliteter på Røvær, samt en godkjent lokalitet for produksjon av sukkertare. Alsaker Fjordbruk AS sine tre oppdrettslokaliteter: Bryggelandsholmane (2340 tonn, laksefisk) og Flatholmen (3600 tonn, laksefisk) og Ulvøyo (3600 tonn, laksefisk) har i dag en samlet lokalitets-mtb på 9540 tonn, mens Miljødirektoratet har i vedtak av 01.12.2014 14 satt en samlet MTB for Røværsosen av 6500 tonn. Lokalitetene Flatholmen og Bryggelandsholmane ligger relativt tett, og avstanden tilsier at anleggene har et overlappende influensområde i Røværsosen. Da søknaden ikke omfatter en økning i total MTB for Røværsosen, vil det omsøkte omrokkering av MTB etter vår vurdering ikke bidra til forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten som helhet med hensyn til organisk belastning og næringssaltutslipp jf. miljømålet i vannforskriftens 4 og prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Vurdering av lokaliteten Strømmålinger ved Flatholmen ble utført i perioden 20.11.2015/07.12.2015 18.01.2015 (figur 2 og tabell 1). Det er målt strøm på tre forskjellige lokasjoner ved Flatholmen: kun spredningsstrøm og bunnstrøm er målt midt på anlegget, mens overflatestrøm, vannutskiftningsstrøm og spredningsstrøm er målt sørvest og nordøst for anlegget. Alle målinger viser en dominerende strømretning mot nordøst, og i mindre grad mot sørvest. I rapporten beskrives spredningsstrøm og bunnstrøm som svært god. På bakgrunn av de høye strømhastighetene, forventes det at partiklene fra anleggene vil bli spredd over et større område. Fylkesmannen kan ikke se at vi har mottatt strømmåling for Bryggelandsholmane. Figur 2: Vannflux ved Flatholmen. Kilde: Strømrapport fra Resipientanalyse AS. 13 https://vann-nett.no/portal/ 14 Avgjørelse av klage over Fylkesmannens vedtak om avslag på søknad om tillatelse etter forurensningsloven til ny akvakulturlokalitet Ulvøy i Haugesundkommune- Røvær Fjordbruk AS/Alsaker Fjordbruk AS. Miljødirektoratet. 01.12.2014.

Side: 7/12 Tabell 1: Statistiske data fra strømmålingene ved lokalitetsområdet for Flatholmen. *Overflatestrøm og vannutskiftningsstrøm målt nordøst for anlegget. Oppgitt spredningsstrøm og bunnstrøm er for midten av anlegget på Flatholmen. Dyp (m) Gj.snitt (cm/s) Maks. (cm/s) Strømretning Overflate strøm* 5 10 51 Ø/V Vannutskiftning* 15 8 34 Ø/V Spredningsstrøm 29,2 11 42 SV/NØ Bunnstrøm 37,7 9 41 SV/NØ Samtlige B-undersøkelser ved Bryggelandsholmane, Flatholmen og Ulvøyo har klassifisert miljøtilstand ved anleggene som tilstandsklasse 1 «meget god». Fylkesmannen er opptatt av å belyse den faktisk belastning som miljøet har hatt i forbindelse med drift ved anleggene. Vi har derfor undersøkt belastning på anleggene i Røværsosen, basert på data som ligger i Miljødirektoratets database «Forurensning». Anlegget ved Ulvøyo er ikke tatt i bruk. Bryggelandsholmane har vært i drift siden 2006, og har hatt en maksimal belastning på ca. 1300 tonn, 55 % av den godkjent MTB for lokaliteten. Flatholmen er det anlegget som ser ut til å ha hatt den største belastning over tid. Anlegget har vært i bruk siden 2004, og har hatt flere produksjonssykluser med 70-95% av godkjent MTB siden 2011. Så vidt Fylkesmannen er kjent, er det per dags dato biomasse på anlegget ved Flatholmen. Maksimal samlet belastning (biomasse) i perioden 2005-2020 er rett under 3800 tonn, eller 58% av den maksimal samlet MTB fastsatt av Miljødirektoratet i 2014. Selv om undersøkelsene har vist god tilstand i resipienten, mener vi at det fremdeles er en risiko for at den lokale resipienten ikke vil tåle full belastning ved bruk av godkjent biomasse på alle anleggene samtidig. Slik vi har forstått klageavgjørelsen fra Miljødirektoratet, var avgjørelsen på å fastsette en maksimal samlet MTB for Røværsosen basert på informasjon fra oppdrettsselskapet om driftsplaner. Vi kan ikke se at Alsaker Fjordbruk har lagt til grunn en endring i samlet MTB, og fastsetter den samme maksimal samlet MTB for Røværsosen i dette vedtaket. Vurdering av lokal resipient Det har blitt utført en C-undersøkelse i Røværsosen som er samlet for de tre anleggene 15. C- undersøkelsen i 2015 ble utført etter NS 9410:2007, og feltarbeidet ble foretatt i mars 2015. Det var drift på Bryggelandsholmane og Flatholmen i forkant av undersøkelsen, med en samlet biomasse på ca. 3600 tonn (56% av gjeldende samlet biomassetak) mellom november 2014 og februar 2015. C- undersøkelsen konkluderte med at økologisk tilstand er god på de prøvestasjonene som er tatt. Det ble funnet noe forhøyet fosfor og TOC ved enkelte stasjoner ved Bryggelandsholmane og Flatholmen, opp til tilstandsklasse «moderat». Det ble funnet forhøyede verdier av kobber (tilstandsklasse IV «dårlig») ved en av stasjonene i overgangssonen til Bryggelandsholmen. Denne stasjonen er oppgitt som den verste i C-undersøkelsen, men Uni Research viste til at verdiene ikke var funnet i anleggssonen. Samtlige nær- og overgangssonestasjoner ble klassifisert etter NS9410 med miljøtilstand 1 «svært god» for makrofauna, mens fjernsone ble klassifisert som «god» etter vanndirektivets Veileder 02:2013. Uni Research konkluderer med at Røværsosen som helhet virket å 15 MOM C-undersøkelser frå Røsværsosen (lokalitet: Byggelandsholmane, Flatholmen og Ulvøy) i Haugesund kommune, mars 2015. UniResearch SAM-Marin. SAM e-rapport nr: 12-2015. 24.08.2015.

Side: 8/12 være påvirket av driften i liten grad, og at undersøkelsen og målinger vitner om gode bunnstrømmer og god utskiftning av bunnvann i området. Ifølge Naturbase 16 er det registrert store skjellsand- og tareskogforekomster som omringer Røvær, Gitterøya, Bjørkevær og Indrevær (Figur 5). Det er også registrert en del mindre forekomster i samme område, som har verdi B «viktig», særlig rundt den sørlige enden av Røvær. På generelt grunnlag er tareskog og skjellsand et viktig habitat for mange marine arter, både som oppvekstområde og matfat for fisk og sjøfugl 17. Fylkesmannen mener at disse naturverdiene også må bli sett i sammenheng med de to nærliggende naturreservater, Gitterøy 18 og Indrevær 19, som er vernet for å beskytte sjøfugl. Gitterøy naturreservat ligger mellom 200-900 m fra de tre ulike anleggene, mens Indrevær ligger mellom ca. 1,3 og 2,3 km, avhengig av lokalitet. Begge anses å være innenfor influensområde til de tre anleggene i Røværsosen. Det betyr at eventuelt utslipp av næringssalter, finpartikulært materiale, hydrogenperoksid og kobber fra anleggene, og særlig med tanke på samlet belastning, vil kunne ha en moderat påvirkning på naturverdiene og deres økologiske funksjon. Verdien av tareskogene og skjellsand er satt som «svært stor» i konsekvensvurdering utført av Rådgivende Biologer AS 20. Det er derfor viktig at det gjennomføres jevnlig overvåking av resipienten, nærliggende naturverdiene og strandsonen. Figur 3: Røvær er et område med store skjellsand- og tareskogforekomster. Det er i tillegg to verneområder i resipienten. Kilde: Temakart Rogaland. Røværsosen er ekstremt væreksponert og strømresultatene viser at det er kraftige strømning gjennom området, noe som sannsynligvis vil medføre en god spredning av utslippet fra anlegget. Det er likevel en del strøm som gjør at deler at utslippene fra anleggene vil føres inn mot naturreservatet, og gitt at hele området er omringet av viktige naturtyper, er det ikke usannsynlig at det vil ved full drift være noe påvirkning på miljøet. Vi viser til at undersøkelsene som er gjennomført i området tidligere ikke har vært tatt etter mer enn 58 % av maksimalt samlet biomasse for Røværsosen. Fylkesmannen ser derfor et behov for undersøkelser av tareskog, samt strandsoneundersøkelse ved naturreservatene. 16 Naturbasen sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. Miljødirektoratet. 17 Husa, V., et al. Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter. HI, Rapport Nr. 8-2016. 18 Gitterøy naturreservat: https://faktaark.naturbase.no/?id=vv00001712 19 Indrevær naturreservat https://faktaark.naturbase.no/?id=vv00001650 20 Vurdering av konsekvens for naturmangfold ved justering av MTB på Røvær i Haugesund kommune. Rådgivende Biologer AS. Notat. 22.11.2019.

Side: 9/12 Fylkesmannen i Rogaland er bekymret for lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter/sykdommer på oppdrettsfisk. Med bakgrunn i forskningsresultater fra både NIVA 21, 22, HI 23, 24 og IRIS, vedrørende miljøvirkninger av enkelte grupper av bekjempelsesmidler mot lakselus, er vi bekymret for at marine krepsdyrsamfunn kan bli påvirket i den lokale resipienten til oppdrettsanlegg. Negativ påvirkning på krepsdyrsamfunn vil kunne medføre indirekte økologiske konsekvenser for fisk og sjøfugl som er knyttet til den lokale resipienten og som beiter på ulike arter av krepsdyr. Vår bekymring gjelder også for kommersielt utnyttbare krepsdyrarter som reke, hummer og krabbe. Det er etter vår mening fortsatt for lite kunnskap om de økotoksikologiske virkninger av medikamenter og andre fremmedstoffer som følger av utslipp fra akvakulturanlegg. Bruk av kitinsyntesehemmere er regulert i akvakulturdriftsforskriften 15.2, og Fylkesmannen forventer at oppdretterne viser varsomhet med sin bruk av lakselus medikamenter som skader biologisk mangfold. For å sikre oss at utslippene fra anleggene ikke medfører uakseptabel forurensning av sjøbunnen i den lokale resipienten, settes det krav til regelmessige C-undersøkelse. Fylkesmannen ser at det kan være hensiktsmessig å gjennomføre felles/samlet C-undersøkelser for Røværsosen også i fremtiden. Fylkesmannen mangler en forundersøkelse etter NS9410:2016, som skal legges til grunn i videre oppfølging av anleggene over tid. For å sikre at fremtidig miljøundersøkelser gir et godt utgangspunkt for å vurdere effektene av utslippene fra anleggene på den lokale resipienten, setter vi krav til at det gjennomføres en forundersøkelse for Røværsosen i forkant av utsett av fisk. Det er også satt krav om at stasjonene avklares med Fylkesmannen i forkant av undersøkelsen. En plan for fremtidige C- undersøkelser skal sendes til Fylkesmannen for vurdering. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger en oppmåling av sjøbunnen i det primære influensområdet for utslippet til sjø, og som har tilstrekkelig oppløsning for å vise substrattype. Et slik kartlegging er nødvendig med tank på plassering av stasjoner og vurdering av behov for alternativ typer miljøovervåking. En slik kartlegging er krav til forundersøkelse etter NS9410, og Fylkesmannen setter krav til at denne undersøkelsen gjennomføres i forkant av utsett av fisk. På bakgrunn av de omfattende naturtypene under og rundt de tre anleggene i Røværsosen og særlig av hensyn til deres økologiske funksjon for sjøfugl som er i område, setter Fylkesmannen vilkår om strandsoneundersøkelse og makroalgeundersøkelse for Røværsosen. Konklusjon Vi anser kunnskapsgrunnlaget i saken som tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven 8. Fylkesmannen ser at den omsøkte omrokkering av biomasse ikke vil føre til forringelse av den økologiske tilstanden i vannforekomsten som helhet. jf. vannforskriftens 4 og nml. 10. Det er fremdeles noe risiko for forringelse av resipienten, dersom Alsaker Fjordbruk AS skulle benytte maksimalt tillatt biomasse på de tre anleggene samtidig. Fylkesmannen viderefører derfor kravet om en maksimalt samlet biomasse på 6500 tonn for Røværsosen. Fylkesmannen setter krav om forundersøkelse etter gjeldende NS9410 før fisk settes ut på anleggene. Fylkesmannen skal godkjenne plassering av stasjonene i forkant av forundersøkelsen for å sikre at 21 Macken A., Lillicrap A. & Langford K. 2015. Benzoylurea pesticides used as veterinary medicines in aquaculture: Risks and developmental effects on non-target crustaceans. Environmental toxicology and chemistry, februar 2015. 22 Environmental screening of veterinary medicines used in aquaculture - diflubenzuron and teflubenzuron. Statlig program for forurensningsovervåkning. Klima og forurensningsdirektoratet Rapport nr. 1086/2011. 23 Flubenzuroner i fiskeoppdrett miljøaspekter og restkonsentrasjoner i behandlet fisk. Rapport fra Havforskningsinstituttet nr 2-2013 24 Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2017. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer 2-2017

Side: 10/12 prøvestasjonene blir plassert der det forventes størst påvirkning. Det er også satt krav til videre oppfølging av anleggene ved C-undersøkelse, kobberundersøkelse og makroalgeundersøkelse. Fylkesmannen setter også krav om kobberundersøkelse etter anleggsendring. En plan for C- undersøkelse, kobberundersøkelse og makroalgeundersøkelse, som inkluderer tidspunkt og metode, skal sendes til Fylkesmannen for godkjenning før gjennomføring av undersøkelsene. Dersom miljøundersøkelser viser at belastningen på lokalitetens nærsone overskrider lokalitetens tålegrense eller at miljøtilstanden i den lokale resipienten med tilhørende naturtyper påvirkes negativt, kan Fylkesmannen redusere tillatt stående biomasse eller trekke tilbake tillatelsen, jf. forurensningsloven 18. Forurensningsmyndighetens forventninger til oppdrettsanlegg i sjø fremgår av vedlagt Faktaark M- 735/2017 fra Miljødirektoratet (vedlegg 2). Etter en avveining av fordeler og ulemper med tiltaket mener vi at tillatelse kan gis etter forurensningsloven i dette tilfellet. Hvis det viser seg at påvirkningen fra utslippet blir for stor, vil virksomheten måtte ta kostnadene med nødvendig overvåking og tiltak i fremtidig drift som sørger for at lokaliteten restitueres på en tilstrekkelig måte før den tas i bruk på nytt. Utslippstillatelsen anses derfor å være i tråd med prinsipp om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver jf. nml 11. Vedtak Fylkesmannen i Rogaland gir etter søknad tillatelse med vilkår til Alsaker Fjordbruk AS for økt produksjon ved akvakulturlokalitet 11435 Bryggelandsholmane og 19336 Flatholmen i Haugesund kommune. Samtidig er tillatt produksjon redusert på lokalitet 34737 Ulvøyo. Tillatelsene gjelder: en maksimalt tillatt biomasse (MTB) på 3300 tonn på lokalitet Bryggelandsholmane en maksimalt tillatt biomasse (MTB) på 4680 tonn på lokalitet Flatholmen en maksimalt tillatt biomasse (MTB) på 1560 tonn på lokalitet Ulvøyo Samlet biomasse på lokalitetene Flatholmen, Bryggelandsholmane og Ulvøy i Røværsosen skal ikke på noe tidspunkt overstige 6500 tonn MTB. Tillatelsene erstatter tidligere tillatelse til lokaliteten. Tillatelsesdokumentene med tilhørende vilkår følger vedlagt. Tillatelsene er ikke gyldig før anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Søknaden er også vurdert i forhold til vannforskriften 4, prinsippene i naturmangfoldloven 8 12.

Side: 11/12 Frister: Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Forundersøkelse etter NS 9410. Stasjonene skal avklares med Fylkesmannen i forkant av undersøkelsen. Batymetri og kartlegging av substrattype Overvåking av resipienten med C-undersøkelse (NS 9410). Strandsoneundersøkelse Makroalgeundersøkelse Frist Før utsett av fisk på anleggene. I forbindelse med forundersøkelse. Etter først driftssyklus på anleggene. Deretter av frekvens som fremgår av gjeldende NS 9410. For første gang i august 2020, og deretter i henhold til overvåkningsplan. Plan for overvåking sendes til Fylkesmannen innen 01.09.2020 Henvisning til vilkår 12.5 12.1 12.2 12.3 Utføring av kobberundersøkelse. I henhold til overvåkningsplan. 12.4 Klagerett Fylkesmannens vedtak kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om Fylkesmannens vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Klager som kommer inn etter denne fristen kan ikke påregnes å bli behandlet, jf. forvaltningsloven 31. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Varsel om gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriften kapittel 39. Søker skal betale gebyr for saksbehandlingen av søknader uavhengig av om det blir gitt tillatelse eller avslag i saken. Fylkesmannens behandling av denne saken har medført en ressursbruk tilsvarende gebyrsats 5, jf. forurensningsforskriften 39-4 Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser.

Side: 12/12 Søker skal derfor betale et gebyr på kr. 66 600,- for Fylkesmannens behandling av søknaden. Eventuelle merknader til varselet sendes Fylkesmannen innen 14 dager fra mottak av dette brevet. Med hilsen Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Kirsten Redmond Kristiansen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg 1 Utslippstillatelse for Bryggelandsholmane 2 Utslippstillatelse for Flatholmen 3 Utslippstillatelse for Ulvøyo 4 M-735 Forurensningsmyndighetenes forventninger til oppdrettsanlegg i sjø Kopi til: Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger Fiskeridirektoratet, region sør Postboks 185 sentrum 5804 Bergen Fiskarlaget Vest Slottsgt. 3 5003 BERGEN Mattilsynet, Felles postmottak Postboks 383 2381 Brumunddal Haugesund kommune Postboks 2160 5504 Haugesund

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Alsaker Fjordbruk AS ved Bryggelandsholmane Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger fremkommet i søknad og under saksbehandlingen. Vilkårene framgår på side 4 til og med side 14. Dette tillatelsesdokumentet er ajourført per 05.06.2020 og erstatter tidligere tillatelsesdokumenter. Hvis bedriften ønsker å foreta endringer i driftsforhold som kan ha betydning for forurensningen fra virksomheten og som ikke er i samsvar med det som ble lagt til grunn da tillatelsen ble gitt eller sist endret, må bedriften i god tid på forhånd søke om endring av tillatelsen. Bedriften bør først kontakte forurensningsmyndigheten for å avklare behovet for slik endring. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedriftsdata Bedrift Alsaker Fjordbruk AS Postadresse Flakkavågsvegen 12, 5694 ONARHEIM Org. nummer (bedrift) 979 494 009 NACE-kode og bransje 03.211 Kommune og fylke Tysnes kommune, Rogaland Fylkesmannens referanse Tillatelsesnummer Saksnummer Lokalitet 2020.0544.T 2020/1936 Bryggelandsholmane Tillatelse gitt: 05.06.2020 Tillatelse sist endret: Erstatter tillatelser gitt: 09.09.2008 Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Kirsten Redmond Kristiansen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur.

Side 2 av 16 Innholdsfortegnelse 1. TILLATELSENS RAMME...4 2. GENERELLE VILKÅR...4 2.1 UTSLIPPSBEGRENSNINGER...4 2.2 PLIKT TIL Å OVERHOLDE GRENSEVERDIER...4 2.3 PLIKT TIL Å REDUSERE FORURENSNING SÅ LANGT SOM MULIG...4 2.4 PLIKT TIL FOREBYGGENDE VEDLIKEHOLD...4 2.5 TILTAKSPLIKT VED ØKT FORURENSNINGSFARE...5 2.6 INTERNKONTROLL...5 3. UTSLIPP TIL VANN...5 3.1 UTSLIPPSBEGRENSNINGER...5 3.1.1 ORGANISK BELASTNING...5 3.1.2 UTSLIPP AV KJEMIKALIER, HERUNDER LEGEMIDLER...5 3.2 DIFFUSE UTSLIPP...6 3.2 SANITÆRAVLØPSVANN...6 4. UTSLIPP TIL LUFT...6 4.1 LUKT...6 5. GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER...7 6. VURDERING VED BRUK AV KJEMIKALIER, HERUNDER LEGEMIDLER...7 6.1 INFORMASJON SOM SKAL GIS FISKEHELSEPERSONELL SOM PÅTAR SEG OPPDRAG FOR BEDRIFTEN PÅ LOKALITETEN...8 7. STØY OG LYS...8 7.1 STØY...8 7.2 LYS...8 8. ENERGI...8 9. AVFALL...9 9.1 GENERELLE KRAV...9 9.1 HÅNDTERING AV FARLIG AVFALL...9 9.1.1 LAGRING...9 9.1.2 HÅNDTERING AV PRODUKSJONSAVFALL OG SLAM...9 10. FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIG TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING...10 10.1 MILJØRISIKOANALYSE...10 10.2 FOREBYGGENDE TILTAK...10 10.3 ETABLERING AV BEREDSKAP...10 10.4 VARSLING AV AKUTT FORURENSNING...10 11. UTSLIPPSKONTROLL, JOURNALFØRING OG RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN...10 11.1 UTSLIPPSKONTROLL OG JOURNALFØRING...10 12. OVERVÅKING AV RESIPIENT...11 12.1 KRAV TIL UNDERSØKELSER AV ORGANISK BELASTNING...11 12.2 STRANDSONEUNDERSØKELSE...11 12.3 MAKROALGEUNDERSØKELSE...12

Side 3 av 16 12.4 BATYMETRI OG KARTLEGGING AV SUBSTRATTYPE...12 12.5 KOBBERUNDERSØKELSE...12 12.6 RAPPORTERING OG REGISTRERING I VANNMILJØ...12 13. UNDERSØKELSER OG UTREDNINGER...13 14. UTSKIFTNING AV UTSTYR...13 15. EIERSKIFTE...13 16. NEDLEGGELSE...13 17. TILSYN...14 VEDLEGG 1: LISTE OVER PRIORITERTE STOFFER, JF. PUNKT 2.1....15

Side 4 av 16 1. Tillatelsens ramme Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av matfisk i sjø. Maksimal tillatt stående biomasse til enhver tid er 3300 tonn. Tillatelsen gjelder lokaliteten Bryggelandsholmane. Lokalitetsdata Lokalitet Kommune Koordinater midtpunkt Anleggstype Ramme (MTB) Arter Bryggelandsholmane Haugesund kommune (Rogaland) N:6594322 Ø: 0278609 (WGS84 UTM32) Matfisk, sjø 3300 tonn Laks (Salmo salar), ørret (Salmo trutta) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 13. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er også omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår gjennom uttrykkelig regulering i vilkårenes pkt. 3 til 13. 2.2 Plikt til å overholde grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om bedriften overholder alle vilkår i tillatelsen, plikter den å redusere all forurensning, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. 2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

Side 5 av 16 2.5 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal i tillegg varsles iht. pkt. 10.4. 2.6 Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til internkontrollforskriften 1. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Plikt til å gjennomføre risikoanalyse med hensyn til akutt forurensning følger av punkt 10.1. 3. Utslipp til vann 3.1 Utslippsbegrensninger 3.1.1 Organisk belastning Fôrspill skal reduseres mest mulig. Utslipp av fôr og fekalier fra anlegget skal ikke føre til at organisk materiale akkumuleres i sedimentet i overgangssonen over tid. Dersom overvåking i henhold til gjeldende NS 9410 (jf. tillatelsen punkt 12.1), viser at tilstanden for bløtbunnsfaunaen i ytterkanten av overgangssonen (prøvestasjon C 2 ) er dårligere enn "god" eller tilstanden inne i overgangssonen (prøvestasjon C 3 C n ) er dårligere enn "moderat" og utslipp fra anlegget medvirker til dette, skal bedriften gjennomføre tiltak for å bedre tilstanden. En tiltaksplan skal sendes Fylkesmannen. Nærliggende strandsone eller grunne områder 2 skal ikke være synlig påvirket av forurensning fra virksomheten. 3.1.2 Utslipp av kjemikalier, herunder legemidler Utslipp fra for av kobber og prioriterte miljøgifter som for eksempel kadmium, kvikksølv, PCB og PBDE i fôrspill og fekalier er tillatt, men skal reduseres mest mulig i tråd med vilkår i pkt 3.1.1 og pkt. 6. Slike utslipp et likevel kun tillatt dersom fôret kommer fra fôrleverandører som er 1 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften) 2 Grunneområder: mindre enn 30meter dyp og som tidvis tørrlegges og dermed er synlige.

Side 6 av 16 registrert og/eller godkjent i henhold til Mattilsynets regelverk. Fylkesmannen vil på bakgrunn av ny kunnskap kunne fastsette en mer presis og eventuell også strengere regulering. Utslipp av legemidler er tillatt dersom legemidlet er rekvirert av autorisert veterinær eller fiskehelsebiolog og benyttet som foreskrevet. Slike utslipp er tillatt ved lokaliteten uavhengig av om utslippet skjer fra merd eller fra brønnbåt. Nøter som er behandlet med miljøfarlige kjemikalier (inkludert kobber), skal ikke vaskes eller reimpregneres på lokaliteten. Grovrengjøring av nøter i form av spyling er tillatt, men skal gjennomføres på en måte som medfører minst mulig miljøskade. Utslipp fra akvakulturanlegg skal ikke føre til at kjemikalier, herunder legemidler, over tid akkumuleres i sedimentene i mengder som overstiger miljøkvalitetsstandarder for sediment fastsatt i eller i medhold av vannforskriften. Viser miljøundersøkelser at slike miljøkvalitetsstandarder overskrides, skal bedriften iverksette tiltak for å redusere utslippene. Ved overskridelser av miljøkvalitetsstandarder for kobber plikter bedriften likevel bare å iverksette tiltak dersom en faglig vurdering av miljøpåvirkningen tilsier det. 3.2 Diffuse utslipp Diffuse utslipp fra landbasen, for eksempel avrenning fra lagerområder og områder for lossing/lasting, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke kan medføre skade eller ulempe for miljøet. Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal renses tilfredsstillende i oljeavskiller eller tilsvarende renseenhet. 3.2 Sanitæravløpsvann Avløpet fra anleggets sanitæranlegg skal skje i samsvar med kapittel 12 i forurensningsforskriften og søknad skal sendes til kommunen. 4. Utslipp til luft 4.1 Lukt Fôrlagring, dødfiskhåndtering, spyling, rengjøring og tørking av nøter samt annen virksomhet ved anlegget, inkludert landbase, skal ikke påføre omgivelsene urimelige luktulemper. Frekvensen av gjenkjennbar plagsom lukt ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager mv. skal ikke overstige 1 prosent av timene i en måned (frekvens/hyppighet).

Side 7 av 16 5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter Virksomheten ved landbasen skal ikke medføre utslipp til grunn eller grunnvann som kan medføre skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter å gjennomføre forebyggende tiltak som skal hindre utslipp til grunn og grunnvann. Bedriften plikter videre å gjennomføre tiltak som er egnet til å begrense miljøpåvirkningene av et eventuelt utslipp til grunn eller grunnvann. Utstyr og tiltak som skal forhindre utslipp til grunn og grunnvann eller hindre at eventuelle utslipp medfører skade eller ulempe for miljøet, skal overvåkes og vedlikeholdes regelmessig. Plikten etter dette avsnittet gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Bedriften skal holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Terrenginngrep som kan medføre fare for at forurensning i grunnen sprer seg, må ha godkjent tiltaksplan etter forurensningsforskriften kapittel 2 3, eventuelt tillatelse etter forurensningsloven. Tiltak i forurensede sedimenter må ha tillatelse etter forurensningsloven eller forurensningsforskriften kapittel 22. 6. Vurdering ved bruk av kjemikalier, herunder legemidler Vilkårene i dette punktet gjelder når bedriften bruker kjemiske stoffer og stoffblandinger i virksomheten, for eksempel desinfeksjonsmidler, legemidler, ensilleringskjemikalier, begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker og brannbekjempningsmidler. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll. Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier der vurdering og konklusjon dokumenteres. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternative kjemikalier eller metoder finnes. Skadelige effekter knyttet til bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. 4 Bedriften plikter å vurdere om den kan benytte forebyggende alternative metoder som ikke krever vurdering av veterinær eller fiskehelsebiolog for å redusere utslipp av legemidler. Der veterinær eller fiskehelsebiolog har 3 Jf. forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider 4 Jf Produktkontrolloven av 11.06.1979 nr. 79 3a

Side 8 av 16 foreskrevet bruk av et legemiddel, plikter bedriften likevel ikke å vurdere om det finnes andre legemidler som medfører mindre risiko for miljøforstyrrelse. 6.1 Informasjon som skal gis fiskehelsepersonell som påtar seg oppdrag for bedriften på lokaliteten Dersom fisken skal behandles med legemiddel på lokaliteten, skal bedriften informere veterinær eller fiskehelsebiolog som foreskriver legemidlet om forhold som har betydning for effektene av utslipp fra legemiddelbehandlingen, herunder beskrivelse av arter og naturtyper ved lokaliteten som kan påvirkes negativ av utslipp og lokale forhold (inkl. dybde og strøm) som har betydning for spredningen av utslippet. 7. Støy og lys 7.1 Støy Akvakulturanleggets bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, beregnet som innfallende lydtrykknivå ved mest støyutsatte fasade: Dag (kl. 07-19) Kveld (kl. 19-23) Natt (kl. 23-07) Natt (kl. 23-07) L paekv12h L paekv4h L paekv8h L AFmax Hverdager: 55 db 50 db 45 db 60 db Lørdager, søndager og helligdager: 50 db I denne bestemmelsen menes med a) L paekyt : gjennomsnittlig (energimidlet) nivå for varierende støy over en bestemt tidsperiode, T b) L AFmax : gjennomsnittlig A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene i perioden med tidskonstant "Fast" på 125 ms. Aktiviteter som er ekstra støyende og som vil pågå over flere dager, skal forhåndsvarsles til berørte naboer. 7.2 Lys Ved bruk av lys til vekstregulering skal lyskilden ikke være direkte synlig fra omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager. Ved aktivitet ved anlegget på kveld og natt, må bruk av lys planlegges slik at det medfører minst mulig ulempe for naboer eller andre. 8. Energi Det er ikke satt krav til energibruk i tillatelsen.

Side 9 av 16 9. Avfall 9.1 Generelle krav Bedriften plikter så langt det er mulig, uten urimelige kostnader eller ulemper, å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Bedriften skal redusere risiko for marin forsøpling mest mulig. Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 5. Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes brukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall - søkes utnyttet til energiproduksjon internt / eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overenstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. Alt avfall som ikke utnyttes, skal leveres til lovlig avfallsanlegg. 6 9.1 Håndtering av farlig avfall 9.1.1 Lagring Farlig avfall skal lagres under tak og på fast dekke med oppsamling av eventuell avrenning. Annen lagringsmåte kan benyttes dersom virksomheten kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like god miljøbeskyttelse. Lagret farlig avfall skal være merket slik at det fremgår hva som er lagret. Lagerområdet skal være utilgjengelig for uvedkommende. Farlig avfall skal ikke lagres lenger enn 12 mnd. 7 Som farlig avfall regnes blant annet kasserte nøter som inneholder mer enn 0,25 prosent kobberimpregnering (Cu 2 O) 8. 9.1.2 Håndtering av produksjonsavfall og slam Død fisk, avskjær og blodvann skal samles opp og konserveres omgående. Ensilasjetanker skal ha tilstrekkelig kapasitet, og være forsvarlig sikret mot utslipp til miljøet. Ensilasjetanker på land skal dessuten ha et oppsamlingsarrangement som minst rommer tankens volum. Virksomheten skal ha beredskap til å kunne håndtere massiv fiskedød. 5 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 01.06.2004, nr. 930. 6 Forurensningsloven 32. 7 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 11-8. 8 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 11-2 fjerde ledd, jf. vedlegg 2 nr. 1