for barn og unges psykiske helse for barn og unges psykiske helse Nr. 1 // 2010 89. årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN Abid Q. Raja ble banket opp som barn for barn og unges psykiske helse Løper ingen risiko ved å mobbe elever Møtt med trusler i barnevernet 70 barn i fengsel hvert år Tema Få dømmes for vold mot barn N o r g e s e n e s t e s p e s i a l b l a d o m b a r n o g u n g e s p s y k i s k e h e l s e
Innhold nr 1// 2010 6 6 14 22 28 32 aktuelt Dødelig omsorgssvikt Nær 500 norske barn under ni år ble utsatt for vold i 2008. 55 av dem var under ett år gamle. De fleste volds- og mishandlingssaker som gjelder barn kommer aldri for retten. Barn bak murene Fengsler er ikke bygget for barn. Likevel tilbringer mellom 60 og 70 barn livet bak murene i Norge hvert år. Talsmannen Advokat Abid Q. Raja hadde ikke vært borti kriminalitet før barnevernet overtok omsorgen for han. Mobbing bør få konsekvenser Lærere som selv mobber elever eller overser mobbing, risikerer ingen ting. Opplæringslovens 9a har ikke ført til en eneste domfellelse siden opprettelsen i 2003. Løvemoren Elin ba både barnevernet og politiet om hjelp da sønnen begynte å ramle utenfor. Ingen tok henne på alvor. Etter to væpnede ran og en tortursak har hun fått barneministeren i tale. 14 22 5 26 38 innspill Kronikken: Randi Talseth mener det er på tide at barnevernlovgivningen blir en rettighetslov. Ny spalte! strømninger: Hva skjer med foreldrerollen når en god barndom likestilles med en sikker og tilrettelagt barndom? spør spaltistene Mona-Iren Hauge og Jon-Håkon Schultz. bekymringstelefonen: En bekymret mor ønsker å hindre sin eks i å ta med sønnen på ferie til Israel. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon 23 10 06 10 Telefax 23 10 06 11 e-post vfb@vfb.no Internett www.vfb.no Bankgiro 7032.05.82189 redaksjonen: Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth Redaktør Ingeborg Vea, ingeborg.vea@vfb.no I redaksjonen Ingeborg Wiese, Charlotte Berrefjord Bergløff, Birgitte W. Salomonsen, Therese Borge, Ola Sæter, Christopher Olssøn Design Grafisk Form as, lill@grafiskform.no Trykk Gamlebyen Grafisk Forsidefoto Christopher Olssøn Abonnement Kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskap Kr. 350,- pr. år Løssalg Kr. 70,- pr. magasin Opplag 6 000 ISSN 0801-1346 Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2
innspill leder Ingeborg Vea Redaktør ingeborg.vea@vfb.no Twitter: @ingasjert norge en rettsstat også for de minste? Selvpåført skade med døden til følge. Det var politiets første konklusjon da de undersøkte omstendighetene rundt Christoffers død. 8-åringen ble funnet med nese og munn tilstoppet med papir, et 17 cm langt brudd på hjerneskallen og avtrykk av soveromstapetet i bakhodet. Dessverre er ikke Christoffer alene om å bli mishandlet uten at noen griper inn. I følge Redd Barna blir 8 prosent av barn i Norge utsatt for grov vold, mens hvert fjerde barn blir slått. 200 barn havner årlig på sykehus på grunn av grov mishandling. Og det i et land hvor all form for vold mot barn er forbudt! Alle barn er sårbare. De minste aller mest. Barnedødsårsaksprosjektet til Rettsmedisinsk Institutt viste at minst fem barn under tre år blir mishandlet til døde her til lands hvert år. Privatlivets fred? Hva kommer det av at alle som burde sett ikke ser? Hvor er helsevesenet, barnehagen, skolen, barnevernet og i siste instans politiet? Det ER vondt å ta inn over seg, men mange spedbarn og barn i Norge blir slått og mishandlet av sine omsorgspersoner. Noen ganger med hodeskader og døden til følge. Selv ikke etter barnas død ønsker vi å få ubehagelige fakta fram i lyset: Nær halvparten av sakene som gjelder vold mot barn henlegges i Norge. Kan takke nei. Som en konsekvens av regjeringens forslag om tilbud om dødsstedsundersøkelse ved plutselig og uventet barnedød, kan foreldre som har drept sitt barn si «nei takk» dersom ingen har mistanke om at noe kriminelt har skjedd, og obduksjonen av barnet ikke gir grunn til mistanke. Det er oppsiktsvekkende! Selv Lands foreningen uventet barnedød mener en slik undersøkelse bør være obligatorisk. Mange foreldre som mister sitt barn opplever det godt å bli renvasket for mistanken om at de skulle ha gjort noe klanderverdig. Vi har ikke tenkt til å gi oss denne gangen. Dette gjelder rettssikkerheten til de mest sårbare blant oss. Ved å bli medlem av Facebookgruppen «Vi krever obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved spebarns død!» kan du støtte Voksne for Barn i denne saken. Hva skjer med de barna som overlever en oppvekst med vold og mishandling? Mange fikser ikke livene sine, og sliter med ulike senskader. Noen tyr til vold eller annen kriminalitet. I et velferdssamfunn burde de bli fanget opp og fått adekvat hjelp før det går så langt! Vi har ingen politikk for de barna som sprenger rammene for eksisterende tilbud og behandlingsopplegg. Også disse barna skal ha et kvalitetssikret tilbud som tar utgangspunkt i at det er barn! Når barn ned i 15-årsalderen settes i fengsel, som vi om taler i dette nummeret av Magasinet, mener jeg sviket er fullkomment. Voksne for Barn fyller 50 år i 2010. I 50 år har vi jobbet for barns psykiske helse og for at barn og barndom skal prioriteres i samfunnet. Til tross for lovfestede rettigheter i norsk lov og FNs barnekonvensjon trenger barn og unge fortsatt noen som taler dere sak. Takk for at du støtter oss i den kampen! Foto: Christopher Olssøn «Selv ikke etter barnas død ønsker vi å få ubehagelige fakta fram i lyset» 3
små stoff organisasjonen Voksne for barn Voksne for Barn s 50 Years Anniversary Conference Childhood under the Northern Lights Foto Arcticphoto/Bjørn Jørgensen May 3 4, 2010 Grand Hotel, Oslo Alain Topor, Finn Skårderud, Magne Raundalen, Frode Thuen, Mia Börjesson, Helen Christie, Lars B. Kristoffersen More information is available at www.vfb.no www.vfb.no 4
innspill kronikk randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn Gi barn rett til beskyttelse også i barnevernlovgivningen Den viktigste loven for å beskytte utsatte barn er ikke en rettighetslov. Det bør den bli, mener generalsekretær Randi Talseth i Voksne for barn. Barnekonvensjonen handler i hovedsak om to viktige forhold for barn rett til deltakelse og rett til beskyttelse. Det kan se ut som vi i de siste 10 årene har vært bedre på trekke fram deltakelse enn beskyttelse. Dette nummeret av Magasinet taler sitt tydelige språk om barn som mangler beskyttelse mot egne foreldre, andre voksne som svikter, og av og til mot seg selv. Det er opprørende å se hvordan mange barn og unge har det i vårt samfunn, på tross av at Norge er et av verdens «beste» land å vokse opp i. Dersom vi lyttet til barna og la til rette for at de selv kunne si hvordan de opplever verden rundt seg, hadde vi kanskje forstått hva vi rundt må gjøre. I høringer Voksne for Barn har hatt med barn og unge i ulike vanskelige situasjoner, så er det en gjenganger andre voksne så og visste men gjorde ikke noe. Dette er barna veldig klare på og de føler seg sviktet. Vi har alle et ansvar, selv om vi formelt sett har forskjellige oppgaver! Voksne for Barn har 50-års jubileum i 2010. I et halvt århundre har vi jobbet til beste for barn og unges psykiske helse. Helt fra starten har organisasjonen ment at det ikke finnes vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. Når yngre ungdom starter en kriminell løpebane og blir satt i fengsel, når en ungdom ruser seg, når en ungdom rømmer fra et asylmottak, er det viktig å ha dette i bakhodet. Ikke slik å forstå at de ikke skal få en reaksjon på det de gjør. En del av sviket tidligere har jo nettopp vært at de ikke har fått veiledning og opplæring slik at de forstår konsekvensene og hvilket ansvar hver Foto: Christopher Olssøn enkelt har. Erfaring for at voksne rundt svikter gir ikke noen god tilhørighet til samfunnet. Det gjør det tvert imot lettere å velge sinne, hat, opprør og «utmelding». Barn og unge har fått mange rettigheter i norsk lovverk. De har rett til å motta tjenester og rett til å delta. Den viktigste loven for å beskytte utsatte barn lov om barnevernstjenesten er derimot ikke en lov som gir rettigheter. Flatø-utvalgets innstilling «Det du gjør, gjør helt» (NOU 2009:22) foreslår å gjøre lov om barnevernstjenesten til en rettighetslov for barn, i likhet med svært mange tidligere utredninger som også har konkludert med et slikt forslag. Argumentet mot har vært at tjenesten nettopp handler om barns beste, og at samfunnet uansett har plikt til å gripe inn dersom et barn er utsatt. Men det at loven ikke er en rettighetslov gjør at barnet ikke er et eget subjekt eller selvstendig part i en barnevernssak. Flere av eksemplene i dette Magasinet er gode argumenter for en endring: En mor som innstendig har bedt om hjelp til sin sønn som har utviklet en stadig alvorligere kriminell løpebane, barn og unge med mange tiltak men hvor ingen har ført til endret utvikling, spedog småbarn som dør plutselig og uventet men som mangler rettssikkerhet for at dødsårsaken blir etterforsket. Alt dette er saker hvor barnet selv burde ha sin egen utredning og vært den som ble fulgt opp uavhengig av hva voksne «Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det rundt sier. Det er barnet som skal ha denne retten til hjelp! Selv om den i noen tilfeller kommer for seint. vanskelig» 5
aktuelt Få dømmes for vold mot barn Med døden til følge Minst fem barn under tre år mishandles til døde i Norge hvert år. Likevel henlegges 42 prosent av volds- og mishandlingssaker som gjelder barn. tekst Charlotte Bergløff foto Christopher Olssøn 6
april i fjor ble en 36 år gammel mann fra Sandefjord dømt til åtte års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge. Offeret var stesønnen. Han døde bare åtte år gammel. Saken mot barnets mor ble henlagt av statsadvokaten etter bevisets stilling, til tross for at påtalemyndighetene i andre saker har understreket foreldres plikt til å beskytte barnet mot mishandling fra den andre forelderen. Historien om Christoffer Gjerstad Kihle rystet hele Norge da den ble kjent. Saken, som i dag er kjent som «Kodal-saken», var unik, men ikke av natur. Mishandlingsmetodene er godt kjent. Det unike var at den endte med en fellende dom. For alt tyder på at skolen, barnevernet, sykehus, politi, statsadvokater, domstolene og myndig hetene i Norge svikter voldsutsatte barn. Det fører til at minst fem barn under tre år blir mishandlet til døde hvert år. Toppen av isfjellet All form for vold mot barn er forbudt i Norge. Likevel finnes det svært lite statistisk materiale som viser hvor mange barn som blir utsatt for vold, og hvem som stilles til ansvar for lovbruddene. TV 2 undersøkte derfor i 2008 over 50 ferdig etterforskede saker som omhandler vold mot små barn fra de v 7
aktuelt Få dømmes for vold mot barn siste årene. Materialet er for lite til å være vitenskapelig basert, men tendensen var klar: 28 prosent av vold og drap som gjelder hele befolkningen henlegges, mens 42 prosent av sakene som gjelder barn blir lagt bort. Ada Sofie Austegard i Stine Sofies stiftelse mener barns rettssikkerhet står i fare så lenge sakene legges bort. Det er forferdelig trist, og gjenspeiler påtalemyndighetenes manglende fokus på denne typen saker. Hvis banken ranes rykker alt som kan krype og gå ut hos politiet. Spenningen er på topp. Vold mot barn krever derimot en svært grundig etterforskning, og politiet opplever ofte at bevisbyrden er så høy at sakene er vanskelige å føre for domstolen. Uten tilstrekkelige midler og ressurser hos påtalemyndighetene, og status på området hos politiet, går det på barnas rettssikkerhet løs, sier Ada Sofie Austegard. Tall fra Redd Barna anslår at 25 prosent av alle barn blir slått, mens åtte prosent er utsatt for grov vold. Få av voldsofrene i de aller yngste alderstrinnene blir registrert, men relativt sett er det disse som har økt mest de siste fem årene i følge Statistisk sentralbyrå. Mørketallene er store og usikkerheten høy. Det vi vet er at 10 til 12 barn hvert år legges inn hos oss eller på Rikshospitalet med store hodeskader etter risting. Det er bare toppen av isfjellet. De vanligste skadene er nok bruddskader, men det har vi ingen oversikt over fordi disse barna stort sett behandles ved legevakten, uttalte professor Jens Grøgaard ved Barneklinikken på Oslo universitetssykehus, Ullevål til Aftenposten i kjølvannet av «Kodal-saken» i fjor. Internasjonal forskning tyder på at halvparten av alle brudd hos barn under to år skyldes påført skade. I Norge havner omlag 200 barn årlig på sykehus på grunn av grov mishandling, men på grunn av et manglende samarbeid mellom sykehus, barnevern og politi havner de færreste i retten. Helsevesenets rutiner svikter. De er opplært til å lege og ivareta, men setter ikke spørsmålstegn ved hvordan skaden er oppstått. Helsepersonellets holdning gjenspeiler således samfunnets. Vi kan ikke tro at foreldre kan påføre sine egne barn skader. Folk vil ikke ta inn over seg hvor grusom verden kan være, sier Ada Sofie Austegard. Ifølge professor Jens Grøgaard og TV 2 blir kun mellom ti til 20 av denne typen forhold, som havner på sykehus, etterforsket. Det er fordi legene kan oppleve at taushetsplikten hindrer dem i å politianmelde forholdene, mens barnevernet unnlater å melde legenes bekymring videre til politiet. Både sykehusene og barnevernets praksis bryter således med norsk lov, noe som har ført til ytterligere mishandling av barna, og i enkelte tilfeller til drap. Vanskelig bevisførsel I Sverige behandles årlig omlag 8000 barnemishandlingssaker. I Norge er tallet 900, først og fremst fordi barnevernet unnlater å melde voldssaker til politiet. Medieavsløringer har ført til økt bevissthet og nye rutiner ved sykehus og i barnevernet, men for at påtalemyndigheten skal kunne ta ut tiltale må to hovedvilkår oppfylles. Det ene er at saksbehandler er overbevist om skyld. Det andre er at saksbehandler mener bevisene er tilstrekkelige til å overbevise en domstol. Saker som omhandler vold mot små barn blir svært ofte henlagt fordi det ikke kan bevises hvem som har påført barnet skadene, selv om medisinske eksperter slår fast at barna har vært utsatt for vold. Selv i saker med dødelig utfall ender det ofte med henleggelse. Det er ikke ukjent i barnedrapssaker at begge foreldrene nekter både skyld og kjennskap til hvordan skader på barnet har oppstått. Påtalemyndighetene har da i enkelte saker tiltalt og fått dømt både mor og far for medvirkning til mishandling, da begge har omsorgsansvar for barnet og en særlig plikt til å gripe inn og forhindre den annens vold. Spørsmålet som er blitt stilt rundt denne praksisen er om det bedrer barns rettsvern å tiltale foreldre for medvirkning snarere enn for å faktisk ha begått et drap. Obligatoriske dødsstedsunder søkelser ved brå og uventet død hos barn er derfor blitt foreslått ved gjentatte anledninger for å sikre påtalemyndighetene de avgjørende sporene som kan avsløre hvem som har utført den fatale mishandlingen. Men siden 1991 har det ikke vært gjennomført obligatoriske undersøkelser av stedet der sped- og småbarn dør plutselig og uventet. Når et barn dør Krybbedødsepidemien på 1980-tallet førte til at foreldre som mistet barna brått følte seg mistenkeliggjort når uniformert politi banket på døren. De ba om en endring i praksisen og ble fakta Det er ikke lov å slå Voksne for Barn har bidratt til at det kom en lov som forbyr å slå barn i Norge. I 2005 fastslo Høyesterett at det ikke er straffbart hvis foreldre i oppdragelsesøyemed tildeler sine barn lettere klaps. Avgjørelsen førte til stor offentlig debatt, og Barneombudet sa blant annet at barn må få like god beskyttelse mot vold som voksne. Flere mente Høyesteretts kjennelse ga en utydelig rettstilstand. Et lovforslag som presiserer at også bruk av fysisk eller psykisk vold mot barn i oppdragersammenheng er forbudt, skal behandles i Stortinget 9. mars. «Halvparten av alle brudd hos barn under to år skyldes påført skade» 8
«I SVERIGE Sverige BEHANDLES behandles ÅRLIG årlig OMLAG omlag 8000 BARNEMISHANDLINGSSAKER. barnemishandlingssaker. I NORGE Norge ER er TALLET tallet 900» hørt. I I 1991 ble kravet om rettslig obduksjon ved plutselig uventet død hos spedbarn og småbarn innskjerpet gjennom et et rundskriv fra Riksadvokaten. Samtidig ble politiet trukket vekk fra dødsstedet og oppfølgingen av familien lagt til helsetjenesten. Internasjonalt har dødsstedsundersøkelse etter 1989 i i stigende grad blitt ansett som en helt nødvendig forutsetning for en adekvat undersøkelse ved plutselige og uventede dødsfall i i sped- og småbarnsalder. Denne typen dødsfall representerer en en stor stor utfordring for helsetjeneste, politi politi og og rettsmedisinere, og og er er en tragedie for de pårørende. Dersom årsaken er ukjent er ukjent og døden og døden har inntrådt har inntrådt plutselig plutselig og uventet og skal uventet dødsfallet skal dødsfallet omgående omgående meldes til meldes politiet, til i henhold politiet, til i henhold helsepersonelloven til helsepersonelloven 36. Politiet 36. på Politiet sin side på sin skal side ifølge skal påtaleinstruksen, instruksen, i i alminnelighet påse at påse det at uføres det uføres rettslig rettslig likundersøkelse. likunder- ifølge påtale søkelse. I begynnelsen av 1990-tallet sank antall krybbedødsfall dramatisk samtidig I begynnelsen som det av ble 1990-tallet økt oppmerksomhet sank antall krybbedødsfall omkring omsorgssvikt dramatisk og samtidig mishandling som det ved ble plutselige økt oppmerksomhet spedbarnsdødsfall. omkring Internasjonalt omsorgssvikt vekker og mishandling det nå oppsikt ved at plutselige Norge ikke spedbarnsdødsfall. undersøker åstedene Internasjonalt der små barn vekker dør. det I en nå rekke oppsikt andre at Norge land skjer ikke undersøker dette automatisk, åstedene og der en små forutsetning barn dør. I for en å rekke kunne andre stille land diagnosen skjer dette krybbedød automatisk, og til og å avdekke er en forutsetning barnedrap. for å kunne stille diagnosen krybbedød og til å avdekke barnedrap. Bevisst kvelning I 2008 ble 467 barn under ni år registrert som BEVISST personoffer for voldskriminalitet. I 2008 ble 46755 barn av disse under hadde ni år registrert ikke fylt ett som år. personoffer Når det gjelder for voldskriminalitet. plutselige uventede 55 dødsfall av disse i hadde spedbarnsalderen ikke fylt ett blir år. Når nå én det prosent gjelder sett plutselige i sammenheng uventede med dødsfall bevisst i spedbarnsalderen kvelning. Ved obduksjon én kan prosent funn sett av i blødninger sammenheng fra med barnets bevisst nese kvelning. og munn Ved indikere obduk- at blir nå sjon barnet kan har funn blitt av blødninger kvalt. Funn fra barnets i lungene nese kan og munn indikere indikere tidligere at barnet kvelnings har forsøk, blitt og kvalt. man Funn kan finne i lungene lyserødt kan skum indikere i nese tidligere og svelg. kvelnings Tilstedeværelse forsøk, av og friskt man blod kan finne fra munn lyserødt og nese skum har i nese blitt og hevdet svelg. å Tilstedeværelse kunne skyldes av kvelning friskt blod ved fra tildekking munn og av nese ansiktet. har blitt Slike hevdet funn er å kunne imidlertid skyldes for lite kvelning spesifikke ved tildekking å kunne av brukes ansiktet. som Slike bevis funn i straffesaker. Betegnelsen for lite spesifikke «gentle battering» til å kunne ble brukes innført som i 1982 bevis for å i beskrive straffe- er imidlertid saker. tilfeller Betegnelsen der kvelning «gentle ved battering» hjelp av et ble objekt innført eller i 1982 en for hånd å beskrive førte til tilfeller barnets der død. kvelning Dette er ved bekreftet hjelp av enkelte et objekt foreldre eller en som hånd mistet førte barn til i barnets krybbedød, død. Dette men som er bekreftet i ettertid av enkelte innrømmer foreldre at som de kvalte mistet barnet. i krybbedød, Sorggrupper men har som avslørt i ettertid det samme, innrømmer der mødre at de har kvalte innrømmet barnet. Sorggrupper overfor helsepersonell har avslørt i fortrolighet det samme, at der tok mødre livet av har barnet. innrømmet overfor helsepersonell i fortrolighet at de tok livet av barnet. Riksadvokatens utfordringer Riksadvokaten vurderer om RIKSADVOKAT det skal beordres ytterligere TFORDRINGER etterforskning Riksadvokaten i henlagte saker. vurderer I løpet om av det skal siste beordres årene har ytterligere Riksadvokaten etterforskning gjort dette i henlagte i rekke saker. saker I løpet for av å de oppklare siste årene hvem har som Riksadvokaten har påført et gjort lite barn dette grov i en vold. rekke Det saker var for også å oppklare Riksadvokaten hvem som har beordret påført tiltalen et lite barn mot grov stefaren vold. til Det Christoffer var også Riksadvokaten Gjerstad Kihle. som Åtteåringen beordret ble tiltalen funnet mot død stefaren i sin til egen Christoffer seng om Gjerstad kvelden 2. Kihle. februar Åtteåringen i 2005, og ble han funnet skal også død ha i sin hatt egen både seng nese om og kvelden munn tilstoppet 2. februar med i 2005, papir. og Gutten han skal skal også ifølge ha tiltalen hatt både ha blitt nese slått og munn eller støtt tilstoppet mot noe med slik papir. at han Gutten fikk store skal hodeskader, ifølge tiltalen blant ha annet blitt slått skal eller han støtt ha blitt mot noe påført slik et at han 17 cm fikk langt store hodeskader, brudd på hjerneskallen blant annet skal og han knusnings ha blitt skader påført i kinnet. 17 Ifølge cm langt den rettsmedisinske brudd på hjerneskallen undersøkelsen og FAKTA fakta DØD Dødsfall blant barn i 2008 I I 2008 døde 310 barn. Det var flere dødsfall blant gutter (190) enn blant jenter (120). Det døde 160 barn under ett år år i i 2008. 62 62 prosent av av dem var gutter. Personoffer for voldskriminalitet D 2008: antall 60 50 40 30 20 10 0 0 år 1 år 2 år 3 år Totalt Gutter Jenter knusnings døde gutten skader imidlertid i kinnet. av Ifølge hodeskadene. den rettsmedisinske Den 35 år undersøkelsen gamle stefaren døde hevdet gutten hele veien imidlertid sin uskyld. av hodeskadene. Den 35 år gamle stefaren hevdet Guttens hele veien død ble sin etterforsket uskyld. av politiet, men de mente først at gutten Guttens kunne død ha ble påført etterforsket seg skadene av politiet, selv. Statsadvokaten men de mente i Vestfold først at og gutten Telemark kunne henla ha påført så saken seg skadene som intet selv. straffbart Statsadvokaten forhold. i Vestfold Saken og ble Telemark imidlertid henla klaget så inn saken til Riksadvokaten, som intet straffbart som først forhold. beordret Saken ytterligere etterforskning. klaget inn til Den Riksadvokaten, kom deretter som tilbake først til beordret statsadvokaten ytter- ble imidlertid ligere som nok etterforskning. en gang henla Den saken. kom Igjen deretter ba Riksadvokaten tilbake til statsadvokaten om mer etterforskning, nok en og gang denne henla gangen saken. endte Igjen det ba Riksadvokaten altså med tiltale om og mer dom etter- mot som forskning, guttens stefar. og denne gangen endte det altså med tiltale og dom mot guttens stefar. Barnedødsårsaksprosjektet Dødsstedundersøkelser bør BARNEDØDSÅRSAKSPROSJEKTET være obligatorisk, så slipper folk å spekulere, Dødsstedundersøkelser sier Professor dr. med. bør være Torleiv obligatorisk, Ole Rognum så slipper ved Rettsmedisinsk folk å spekulere, institutt. sier Professor dr. med. Torleiv Fra Ole 2001 Rognum til 2004 ved Rettsmedisinsk ledet han «Barnedødsårsaksprosjektet». institutt. Riksadvokaten Fra 2001 til ønsket 2004 en ledet rapport han med «Barnedødsårsaksprosjektet». forslag til fremtidig organisering av undersøkelser ønsket ved en rapport plutselig med uventet forslag død til i fremtidig sped- og småbarns- organise- Riksadvokaten ring alder. av 46 undersøkelser dødsfall blant ved barn plutselig under uventet tre år død på Sør- i sped- og og Østlandet småbarnsalder. undersøkt 46 dødsfall ved at blant rettsmedisinerne barn under tre og år eksperter på Sør- og med Østlandet polititaktisk ble ble undersøkt bakgrunn ved rykket at rettsmedisinerne ut på dødsstedsunder rykket søkelser. ut på dødsstedsundersøkelser. videre Prosjektet, undersøkelser, samt avdekket videre undersøkelser, at gjennomsnittlig avdekket fem at barn gjennom- under Prosjektet, samt snittlig tre år dør fem hvert barn år under som følge tre av år drap, dør mishandling hvert år som eller følge omsorgssvikt av drap, mishandling i Norge. Mens eller krybbedød omsorgssvikt utgjorde i Norge. den altoverveiende Mens krybbedød andel av utgjorde plutselig uventede altoverveiende dødsfall andel i spedbarns av plutselig alderen uventede på 1980-tallet, dødsfall er i spedbarns- dødsfall på den alderen grunn på av 1980-tallet, omsorgssvikt er dødsfall fem doblet på grunn siden av 1990-tallet, omsorgssvikt mens fem drap doblet og siden mishandling 1990-tallet, varierer mens fra drap år til og år. mishandling varierer fra år til år. Norske spedbarn mishandles, plages og drepes. Sakene er er vanskelige å undersøke og rettsforfølge, fordi det er er en utbredt oppfatning i i samfunnet at at foreldre ikke gjør slikt. Jeg har undersøkt 9 M
fakta Diverse voldssaker mot barn fra 2009 40 år gammel mann dømt til fengsel i ti måneder for å ha truet og slått samboer og barn. Mannen ble også ilagt kontaktforbud mot ekssamboeren i ett år og kontaktforbud mot barna i seks måneder. Han må betale 30 000 til hvert av barna og 100 000 til sin ekssamboer. Ektepar i Flekkefjord dømt til fengsel etter å ha utøvd vold mot seks av sine barn. Faren er dømt til fengsel i ett år, mens moren er dømt til betinget fengsel i 120 dager. De to er dømt for å ha slått sine seks mindreårige barn med belte eller sko forskjellige steder på kroppen, i perioden fra august 2007 til november 2008. Levanger-mann i slutten av 30-årene dømt til fengsel i ett år og tre måneder for vold mot sine egne barn. Volden fant sted over en periode på syv og et halvt år, mens barna var fra tre til ti år gamle. Ved en rekke anledninger slo, sparket eller kastet han barna i gulvet eller veggen. Ved et tilfelle skal medfarten ha vært så hard at det ene barnet brakk armen. Familiefaren sto også for verbale krenkelser. En 44 år gammel kvinne er i Nordhordland tingrett dømt for jevnlig å ha slått sine to sønner på 11 og 13 år. Retten legger til grunn at voldsutøvelsen skal ha pågått i fire år. Moren er dømt for å ha slått sønnene med flat hånd og med en rekke gjenstander, deriblant kleshenger, krykke og tresverd. Kvinnen slipper fengsel fordi det vil være en ekstra belastning for familien, særlig for barna, som fortsatt bor hjemme. En kvinne i 30-årene må sone to år i fengsel og betale sine to stebarn 60.000 kroner hver, etter at hun mishandlet dem i syv år. Mishandlingen av de to barna skjedde i årene 2001 til 2007, da kvinnen var fars samboer og bodde sammen med barna. Dette samboerskapet endte i august 2007. Kvinnen skal blant annet ha slått og sparket stebarna gjennom alle syv år, ha slått gutten på tissen og på rumpen, og truet begge to med kniv. Hun skal også ha truet med å drepe barna hvis de fortalte om mishandlingen til faren. Jenta skal også ha blitt slått med en vedkubbe, og hun skal ha blitt tvunget til å spise mat kvinnen hadde spyttet i. En mann i 40-årene er dømt til 14 måneder i fengsel etter å ha mishandlet sin mindreårige datter i halvannet år. Mannen, som er bosatt i Hønefoss-området, ble i Ringerike tingrett dømt til ett år og to måneder i fengsel for grov mishandling av sin datter. Mishandlingen startet i mai 2007 og pågikk i halvannet år. Faren skal blant annet ha slått og sparket datteren, flere ganger slått henne med et belte, bitt henne og truet med å drepe henne hvis hun fortalte om mishandlingen. 2010 Firebarnsmor i Molde dømt til 60 dager i fengsel for å ha kløpet to av barna flere ganger. 45 dager av straffen er betinget. Hun må også betale dem 20.000 kroner til sammen i erstatning. Vanskelig å etterforske: Sakene er vanskelige å undersøke og rettsfølge, fordi det er en utbredt oppfatning at foreldre ikke gjør slikt, sier Torleiv Ole Rognum. 10
aktuelt Få dømmes for vold mot barn «folk vil ikke ta inn over seg hvor grusom verden kan være» Ada Sofie Austegard saker som hvis skadene hadde vært påført ungdom eller voksne, hadde endt i retten. Men siden dette har skjedd spedbarn, er terskelen så høy at det ikke ender i retten. Det gir grunn til bekymring for rettssikkerheten til spedbarn og små barn, sier Rognum. Professoren er Norges fremste ekspert på krybbedød og plutselige uventede dødsfall hos barn. Han forteller at politiet i stadig økende grad ber om eksperthjelp fra Rettsmedisinsk institutt også i barnemishandlingssaker der barnet overlever. Om dette skyldes at små barn generelt utsettes for mer vold, eller at vi er blitt flinkere til å oppdage skader og vold, eller en kombinasjon av dette, er vanskelig å si. Vi ser også at ustabile familieforhold kan være en forklaring, fordi mistenkte oftere er mors nye kjæreste eller barnets stefar, sier Rognum. Foreldrene ønsker obligatorisk undersøkelse Barnedødsårsaksprosjektet stilte spørsmål ved hva som er mest problematisk og stigmatiserende for foreldrene; en rutinemessig under søkelse av alle barn eller å gi foreldrene valgfrihet. En oppfølging av familiene som deltok i prosjektet, ved Senter for krisepsykologi i Bergen, viste at selve dødsstedsundersøkelsen ble oppfattet som positiv av de rammede familiene. Landsforeningen uventet barnedød, som representerer foreldre som har mistet et barn plutselig og uventet, ønsker derfor at ordningen gjøres obligatorisk. Barnedødsårsaksprosjektets erfaringer med en sakkyndig-modell uten direkte bindinger til politiet fungerte bra og innebar flere praktiske og følelsesmessige fordeler for familiene som rammes. - Det er viktig å ha klare roller og være tydelig og presis ved informasjonshenting, og med informasjon som formidles til de pårørende ved dødsstedsundersøkelsen. Dette er også en av faktorene som fra foreldrenes side synes mest positive ved dødsstedsundersøkelsen i Barnedødsårsaksprosjektet, og som sammenfaller med prinsipper for god kriseintervensjon, understreker Rognum. Prosjektgruppen anbefalte derfor at dødsstedsundersøkelse ved plutselig uventet død i sped- og småbarnsalder gjøres obligatorisk. Ikke en sak for helsetjenesten Sosial- og helsedirektoratet vurderer dødsstedsundersøkelser ved plutselig, uventet barnedød som en oppgave for rettsmedisinen og strafferettspleien, ikke for helsetjenesten. Direktoratet sluttet seg derfor til Barnedødsårsaksprosjektets anbefalinger og konklusjoner, og anbefalte Helseog omsorgsdepartementet å oversende arbeidsgruppens utredning til Justis- og politidepartementet. Sosial- og helsedirektoratet mener at spørsmålet om dødstedsundersøkelse skal gjøres obligatorisk må vurderes av justismyndighetene utifra hensynet til barns rettsikkerhet, straffeforfølgning og allmennpreventiv effekt. Men Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet har nå sendt saken tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet. Det er sterkt beklagelig at saken ikke ligger hos Justis- og politidepartementet hvor det ikke medfører noen juridiske hindringer å gjøre dette obligatorisk, noe forskning og legers taushetsplikt fører til hos Helse- og omsorgsdepartementet. La meg få sammenligne med en trafikkulykke. Dersom du er uheldig og utsettes for en person skade kommer politiet umiddelbart og sjekker alkohol og fartsgrense, uavhengig av om du har vært uheldig eller brutt veitrafikkloven. Det samme burde gjelde når et barn dør plutselig, sier Ada Sofie Austegard. Barneombud Reidar Hjermann mener også at det vil være i god overensstemmelse med våre forpliktelser etter barnekonvensjonen, og i samsvar med konklusjonene i Barnedødsårsaksprosjektet, å gjøre ordningen obligatorisk. Vi har nå en mulighet til å lage en ordning som ivaretar barns rettssikkerhet, samtidig med at foreldre blir sikret en rettferdig behandling. Dette er viktig for at ingen uskyldige skal bli siktet for straffbare handlinger, for at vi skal skaffe sikker kunnskap om hvordan og hvorfor dødsfall hos små barn skjer og for at det skal bli oppdaget hver gang en voksen har forvoldt et lite barns død, uttalte barneombudet nylig på sine nettsider. Regjeringen vil ha obligatorisk TILBUD Regjeringen ønsker likevel å etablere et obligatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelser. Det betyr at myndighetene skal være forpliktet til å tilby dødsstedsundersøkelser. Det er frivillig for foreldrene om de vil motta undersøkelsen. Helse- og omsorgsdepartementet har nå bedt Folkehelseinstituttet om å organisere tilbudet i regi av helsetjenesten når barn mellom 0 og 3 år dør plutselig og uventet. Foreldrene bestemmer selv om de vil ta imot tilbudet, hvor formålet med undersøkelsen er å finne dødsårsak. Helsetjenestens tilbud omfatter alle tilfeller der det ikke er mistanke om straffbart forhold. Dersom det er mistanke om straffbart forhold vil det bli en politisak. Folkehelseinstituttet opplyser at det frivillige tilbudet kan iverksettes fra andre kvartal 2010. Det er en skam. Dette gjenspeiler at de voksne jobber for de voksnes verden, avslutter Ada Sofie Austegard. l Kilder: SSB, Regjeringen, Sosial- og helsedirektoratet, Rettsmedisinsk institutt, TV 2, Stine Sofies Stiftelse, Aftenposten, VG, Oss foreldre imellom, Kriminolog Vibeke Ottesen og Førsteamanuensis Anne-Kari Torgalsbøen. 11
små stoff Voksne for Barn jubilerer 50 år for barn og unges psykiske helse I 2010 er det 50 år siden organisasjonen Voksne for Barn ble stiftet. Gjennom alle år har Arbeidet for barn og unges psykisk helse vært kjernen i organisasjonen. Organisasjonen, som den gang het Mental Barnehjelp, ble opprettet 3.mai 1960 som en støtteorganisasjon for «nervøse barn». Fagpersoner som ønsket et bedre barne- og ungdomspsykiatrisk tilbud, sto bak opprettelsen. Den gang, som nå, var hovedmålsettingen og fremme god psykisk helse hos barn og unge i Norge. Jubileet skal blant annet markeres med en nordisk og en internasjonal konferanse: Den nordiske, «Childhood under the Northern Lights», allerede 3. og 4. mai, mens den internasjonale konferansen arrangeres 2. 3. november, begge i Oslo. Vi ønsker å benytte anledningen til både se tilbake i tid men også se fremover, forteller generalsekretær Randi Talseth i Voksne for Barn: Hvordan har vår oppfatning av barn og barndom preget vår omsorg for barn, hvor står vi nå og hvor går vi? Foreldre på dagsordenen Voksne for Barn er en brukerorganisasjon, i den forstand at organisasjonen jobber for å få fram og tydeliggjøre barn og unges stemme. Dette vil også være viktig i årene fremover. I tillegg tror Talseth en viktig oppgave for organisasjonen vil bli å kjempe for foreldre med barn med psykiske problemer. for barn og unges psykiske helse for barn o Tidligere fikk gjerne foreldrene skylden hvis barna hadde problemer. Det er på tide at foreldrene trekkes inn som en ressurs for barnet, og ikke sees på som et problem. For å hjelpe barnet er det viktig at hele familien får støtte, sier Talseth. I årene som kommer lover hun at organisasjonen skal fortsette å være utålmodig på barnas vegne, men tålmodig ved ikke å gi seg før det har skjedd en endring. Siden 1960 har Voksne for Barn blant annet bidratt til at barn har fått rett til å ha med seg en av foreldrene sine ved innleggelse på sykehus innføringen av forbudet mot å slå barn lovendringen som gir barn med alvorlig syke eller rusmiddelavhengige foreldre rett til oppfølging 12 sykiske helse Årsmøte i Voksne for Barn Tid og sted: 3. mai kl. 10 i Oslo Nærmere innkalling vil bli sendt til Voksne for Barns lokallag. Saksliste: Regnskap for foregående regnskapsår Landsstyrets beretning for foregående regnskapsår Strategi for kommende periode Valg av styremedlemmer til landsstyret, valg av styreleder og nestleder, og valg av medlemmer til valgkomité Andre saker som landsstyret eller medlemmer legger frem for årsmøtet, og som er nevnt i innkallingen 2 delegater fra hvert lokallag har stemmerett på møtet. Medlemmer som ikke er tilknyttet et lokallag har møte og talerett, men ikke stemmerett. Saker til behandling i årsmøtet må være landsstyret i hende senest 6 uker før møtet avholdes. Ta kontakt med Voksne for Barn hvis du har saker du ønsker å ta opp eller har andre spørsmål i anledning årsmøtet, vfb@vfb.no. kurs Hvordan møte barn i familier med belastninger 9. april 2010 i Oslo Bli bevisst på hvordan belastninger i familien påvirker barna Lær teknikker for å tilegne deg barnets perspektiv Kursleder: Gunnar Eide Praktisk info. og påmelding - kurs/konferanser www.vfb.no Oppfølgingskurs for ledere av ungdomsgrupper 14. og 15. april 2010 i Oslo Få tilgang til andres erfaringer fra gruppevirksomhet for ungdom Lær metoder for løsningsorientert coaching og stresshåndtering Verktøy for å utvikle gruppevirksomheten Kursleder: Mia Börjesson Praktisk info. og påmelding - kurs/konferanser www.vfb.no
på direkten Navn: Heidi Kristiansen Alder: 41 stilling: Informasjonssekretær Har jobbet i VfB siden: 2004 Foto: Christopher olssøn På direkten med Heidi Kristiansen Hva holder du på med akkurat nå? Ordner logo til det nye Voksne for Barn lokallag Haugalandet slik at de også kan ha en egen gruppe på Facebook. Hvis du skal gi tre stikkord som sier noe om hvem VfB er, hva sier du? Kunnskapsformidling, barneperspektiv, synliggjøring Hvis du fikk endre ett forhold i Norge, hva ville det være? Fjernet ventetiden fullstendig for alle barn og unge som står i årelange køer for utredning av ulik problematikk. Det er hårreisende! Hva er viktigst for deg for at du skal ha en god psykisk helse? Humor, ærlighet og at menneskene rundt meg har det bra Beste barndomsminne? Årlige bilferier i Norge, Finland og Sverige. Når vi hadde feriert hos slektninger i Holmestrand, husker jeg vi ungene alltid snakket «søring» en stund etter vi var tilbake i Finnmark. Å reise er noe jeg verdsetter svært høyt, og grunnlaget ble nok lagt i baksetet som barn. Hvilken bok kunne du tenke deg å plassere i «skammens bokhylle», og hvorfor? Vil ikke begrense ytringsfriheten for noen, men helt klart kunne mange bøker vært redigert bedre før de utgis! Gidder ikke lese bøker som er «trege» eller har dårlig språk. Hva har gjort deg glad i det siste? At jeg fikk A på innsendingsoppgaven til NKI, hvor jeg studerer nettjournalistikk! 13
aktuelt Få dømmes for vold mot barn 14
aktuelt oppvekst i cyberspace Forbrytelse straff Regjeringens mål er å få barn ut av fengsel. Likevel tilbringer mellom 60 og 70 barn livet bak murene i Norge hvert år. tekst Charlotte Bergløff foto christopher olssøn v 15
aktuelt Få dømmes for vold mot barn Vi ønsker ikke barn i fengsel, men når de først er her må vi gjøre det vi kan for å ivareta deres rettigheter og tenke på barnas beste, sier direktør Øyvind Alnæs. I fjor opplevde fengselet en barneboom. Allerede i juli hadde 58 barn helt nede i 15-års alderen sittet inne. Tallet for hele 2008 var 50. 1. oktober i fjor åpnet derfor Alnæs en egen ungdomsavdeling med plass til 18 gutter fra 15 18 år. Barnevernet, hasj, et liv på gata og feil vennekrets bidro til å føre William (21) inn på feil spor allerede som barn. Han sitter inne for 2. gang, men nå er han blitt pappa og ønsker seg et nytt liv. Gjort er gjort. Jeg må lære av feilene og skjerpe meg når jeg kommer ut, sier han. 16
William (t.v.) er ryddegutt. Han liker jobben. Den er fleksibel og gir han mye tid til å trene. Aktivisering av innsatte er en målsetting i Oslo fengsel. 200 av de 392 innsatte mangler arbeid, men alle under 23 år blir prioritert. v 17
aktuelt Få dømmes for vold mot barn Takket være treningen vil jeg i hvert fall se bra ut når jeg til sist slipper ut, sier William og smiler lurt. Han har 18 måneder igjen å sone, men venter på en dom som sannsynligvis vil forlenge oppholdet hans bak murene. Omsorgssvikt, ustabil oppvekst, manglende grunnleggende ferdigheter og uløste atferdsproblemer har preget oppveksten til de fleste av barna som soner straffer i norske fengsler. De innsatte har lange og unike historier. Vi må slutte å behandle barn som gruppe. De må få individuell behandling. Det koster penger, men det bør rike Norge ha råd til, mener fengselsdirektør Øyvind Alnæs. FAKTA om Oslo fengsel Største fengsel i Norge 392 innsatte og 365 ansatte De innsatte soner straff for grove kriminelle handlinger som drap, voldtekt, menneskesmugling, ran, narkotika og vold. Miljøet er kjent som Norges tøffeste, med hardbarkede kriminelle og innsatte med store psykiske problemer. Har egen ungdomsavdeling med plass til 18 gutter i alderen 15 23 år. Avdelingen har et tverrfaglig team bestående av ni betjenter, en fengselsfaglig koordinator, en barnevernsfaglig miljøterapeut, en avdelingsleder og en barnevernskonsulent fra barnevernet. Den fysiske rammen består av celler, aktivitets- og samtalerom. 18
Hva sier FNs Barnekonven sjon og norsk lov? Ifølge FNs Barnekonvensjon og norsk lov kan fengsling av barn kun benyttes som siste utvei og i et kortest mulig tidsrom. Barn som soner i fengsel skal holdes atskilt fra voksne, med mindre det anses å være til barnets beste å sone sammen med voksne. Kriminell lavalder i Norge er 15 år. Barn i norske fengsler Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg undersøkte i 2008 forholdene for barn i norske fengsler. Undersøkelsen viste at: Samtlige av de 10 barna som ble inter vjuet i undersøkelsen hadde psykiske problemer eller atferdsforstyrrelser (ADHD, angst, redsel og krigstraumer) Samtlige barn som ble intervjuet (alle er gutter) satt i fengsel sammen med voksne To av ti barn har sittet på samme celle som en voksen mann, som har vært inntil 25 år eldre enn barnet. Syv av ti barn sitter på samme avdeling som en eller flere som har begått de mest alvorlige forbrytelser, som drap, voldtekt og grove narkotikaforbrytelser. Tre av ti barn sitter i «høy-risikoanstalter». Disse anstaltene har tidligere vært sterkt kritisert, blant annet av Europarådets torturovervåkingskomité. Syv av ti barn har sittet isolert over et lengre tidsrom. Tre av barna satt isolert tre måneder eller mer, uten annet opphold enn én times lufting om dagen. De tre øvrige barna har sittet isolert i uker i strekk, uten annet opphold enn én times lufting. Disse forholdene ble tatt med av Forum for Barnekonvensjonen, hvor Voksne for Barn er med, i den Supplerende rapporten til FNs barnekomité for 2009. I januar måtte barne-, likestillings- og integreringsminister Audun Lysbakken blant annet svare overfor komiteen i Geneve på hvorfor norske barn plasseres i høyrisikoanstalter som Oslo fengsel og Ringerike fengsel. Han måtte også svare for det Forum for Barnekonvensjonen mener er manglende «positiv særbehandling av barn som sitter i fengsel», slik Barnekonvensjonen anbefaler. 19
lokal nytt PREP-kurs våren 2010: 5. 7. mars og 19. - 21. mars 16. 18. april For mer informasjon og påmelding, se www.samlivskurs.no. Har kurset 1000 par på 10 år Siden 2001 år har Voksne for Barn kurset par i å leve sammen, i samarbeid med Modum Bad og Aarholt-tunet Gjestegård i Stokke i Vestfold. tekst Ingeborg Vea illustrasjon Hilde Hodnefjell Hvorfor samlivskurs, Norma Kaupang, regionsekretær for Voksne for Barn i Vestfold? Har de voksne det bra har stort sett barna det bra også! Derfor er disse kursene viktig. Norma leder det eneste gjenværende regionskontoret i Voksne for Barn. Hun er godt voksen dame med engasjement som en dyrevernaktivist. Jeg vil gjerne ha svar på et par spørsmål, men sliter med å komme innpå. Norma snakker på innpust og på utpust. Jeg er med i starten på hvert eneste kurs, jeg, og forteller om Voksne for Barn! Hun vil ikke ha så mye snakk om sin egen person i denne sammenhengen, men ber meg fremheve betydningen av det gode samarbeidet med Ingfrid og Svein på Aarholt-tunet. Hva tenker menn om å gå på samlivskurs? I begynnelsen var det bare damer som tok kontakt og ville gå på kurs. Men i dag er det omtrent like mange menn! De er også opptatt av å bevare forholdene sine, sier Norma. Kursholder Ingfrid Weydah skyter inn at anledning til anonymitet og diskresjon er viktig. Mange menn er livredde for å utlevere privatlivet sitt. På våre kurs behøver man ikke si annet enn fornavn, og ingen private problemer diskuteres i plenum. Det er parene som skal snakke sammen og bli bevisste på hvordan de kommuniserer med hverandre. Hvor gammel eller ung må man være for å gå et slikt kurs? Hovedmålgruppen er småbarns- og tenåringsforeldre mellom 30 og 50 år. Men vi har også par i 20-årene og over 60. Vet du, jeg tror de koser seg! De har fått barnevakt og får god stemning og bondekost av Ingfrid og Svein. Hvem passer kursene for? PREP-kursene er ikke for par med store problemer. Kurset passer for par som ønsker å utvikle kommunikasjonen seg i mellom og bli mer bevisste på hvordan de kommuniserer. Vi henviser par med store problemer til familievernkontorene. PREP-kurset er først og fremst et kommunikasjonskurs, og har ingen terapeutisk tilnærming, sier Ingfrid. 20