Energibedriftenes landsforenings Nettkonferanse 2008 Orientering om BSL E 2-2 Forskrift om merking av luftfartshinder av Sverre Vebjørn Kjerpeseth Flyplassinspektør
Fokus på merking av luftspenn Denne orienteringen vil ikke gå i detalj på forskriftens enkelte paragrafer, men vil informere om hvordan Luftfartstilsynet ser for seg at luftspenn skal merkes. Side 2 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Nullvisjon, sikkerhet og trygghet Nullvisjonen om ingen alvorlig skadde eller døde er en ledestjerne for alle som arbeider innenfor norsk samferdsel. Det er hovedmotivasjonen for det arbeidet vi utfører. En visjon skal være noe å strebe etter, men som kan være vanskelig å nå. En bedre merking av luftfartshinder vil være et viktig bidrag til å redusere farene for uhell og ulykker. Side 3 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Bakgrunn Arbeidet med revidert BSL E 2-2 har pågått i flere år. Stor utskifting av medarbeidere har forstyrret framdriften i arbeidet. Markedet venter på ny forskrift. Dagens forskrift regulerer ikke krav til kombinerte lys- og lydvarslingsanlegg. Luftfartstilsynet fullt bemannet fra sommeren 2008. Arbeidet med BSL E 2-2 tatt opp igjen ultimo august. Side 4 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Mål Bedre merking av luftfartshinder innenfor en akseptabel økonomisk ramme. Side 5 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
BSL E 2-2 1 Formål Formålet med forskriften er å redusere faren for luftfartsuhell gjennom merking av luftfartshinder. Side 6 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Hvem skal vi merke for? Side 7 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Hvem skal vi merke for? NEI Side 8 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Hvem skal vi merke for? NEI Side 9 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Hvem skal vi merke for? NEI Side 10 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Hvem skal vi merke for? Vi skal merke for å sikre at de som har behov for å fly i mørke og under vanskelige forhold kan gjøre det på en sikker måte, det vil si.. Side 11 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Hvem skal vi merke for? Redningstjenesten Luftambulanser Annen helikoptertrafikk (nyttetrafikk) Forsvaret (jagerfly med behov for å trene lavflyging) Annen GA-trafikk (General Aviation, dvs småfly), som forventes å øke, med mindre finanskrisen vil endre lysten til å investere i privatfly og lignende. Side 12 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Uventet forsinkelse Arbeidsmøte mellom Statnett og LT v/svk den 22. november 2008 medførte behov for å omarbeide forskriftsutkastet på enkelte punkter. Side 13 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
5 Varselmerking 5 Varselmerking: Luftfartshinder skal merkes med: Visuell merking (markører på kabelspennet eller fargemerking av endemastene) og Hinderlys (rødt, blinkende mellomintensitetslys) på endemastene eller kombinert lys- og lydvarsling Side 14 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
5 Varselmerking Utkastet til forskrift tar sikte på å sidestille den tradisjonelle merkingen med markører med merking av endemastene som VISUELL merking av spennet. Forslaget vil åpne for VALGFRIHET mellom markører på spennet eller fargemerking av endemastene. I tillegg kommer lys og eventuell også lydvarsling. Side 15 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
6 Merking av merkepliktige spenn ca inntil 500 meter Visuell merking på kabel eller endemast og lysmerking (hinderlys) på endemastene Den visuelle merkingen skal gjøre hinderet synlig i dagslys Lysmerkingen skal gjøre hinderet synlig om natten. Side 16 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
6 Merking av merkepliktige spenn 500 meter til 1500 meter Visuell merking og lysmerking eller kombinert lys- og lydvarsling Sistnevnte kun på spenn som vurderes særlig farlige, dvs. i områder med økt lufttrafikk eller områder som tiltrekker seg GA-trafikk. Side 17 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
6 Merking av merkepliktige spenn over 1500 meter Merking med kombinerte lys- og lydvarslingssystemer. Lysvarslingen skal skje med HVITT hinderlys, dette for å sikre forbedret varsling også i dagslys. 3 markører på buken av spennet skal lyssettes med rødt lavintensitets hinderlys. Side 18 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Hvordan måles spennets lengde? Horisontalavstanden (dvs. kartavstanden) fra endemast til endemast. Side 19 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
10 Fargemerking Rød og hvit eller gul (ambulansegul) Side 20 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Hvorfor forskjellig lyssetting? Hvitt lys ødelegger nattsynet for de som flyr om natten. Noen av disse benytter lysforsterkningsutstyr (nattbriller) (Night Vision Goggles NVG). Derfor generelt rødt hinderlys. Hvitt hinderlys vil gi bedre varsling i dagslys. Uakseptabelt å kreve hvitt varsellys på alle spenn. Vil skape lysforurensning og sannsynligvis medføre protester fra de som blir berørt. Side 21 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
12 Generelle krav til hinderlys Mellomintensitetslys Varsellys på kombinerte lys- og lydvarslingsanlegg, samt vindmøller vil være hvite, blinkende lys. 30 60 blink/minutt. 20000 candela (cd) Varsellys på korte spenn vil være røde, blinkende lys. 30 60 bl/min. 20000 cd. Nattmodus 2000 cd. Side 22 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
17 Lydvarsling Lydvarsling når flyet er nærmere enn 20 sekunder fra hinderet. Radio som skal kunne sende på alle relevante frekvenser samtidig. Varslingen skal avbrytes når luftfartøyet manøvrerer bort fra hinderet. Side 23 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Overgangsordninger 5 års overgangsordning for de som har merket iht.gjeldende forskrift. Netteiere som har unnlatt å merke iht. gjeldende forskrift skal starte merking etter ny forskrift så snart den trer i kraft. Side 24 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Status i forskriftsarbeidet Forskriften er snart klar til å bli sendt ut på INTERN høring i Luftfartstilsynet. Den interne høringen vil ta to uker. Det arbeides med høringsbrevet som skal medfølge den interne høringen. Side 25 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Når trer ny forskrift i kraft? Tar man på en optimistisk hatt er svaret 1. juli 2009. Høringsfrist 90 dager. Antall høringsinnspill vil til en viss grad styre det videre arbeidet. Realistisk sett får man ta sikte på at at forskriften iverksettes i løpet av 2009. Side 26 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Bedre merking vil forhåpentligvis sikre at dette ikke skjer igjen Side 27 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008
Oppklarende spørsmål? Side 28 / Nettkonferansen 2008-2.desember 2008