KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

Vi skal i dag se at kommunale bedrifter - tar grønne valg - har god kontroll på sine miljøutslipp - er opptatt av å bidra til ytterligere reduserte klimagassutslipp - er viktige drivere for utvikling av teknologier og tjenester P A G E 2

Hva er det grønne skiftet? Behovet for grunnleggende samfunnsendringer skapte uttrykket Det grønne skiftet Utrykket ble kåret til det mest brukte nyordet i 2015 av norsk språkråd Nyordet har bidratt til å gi en innramming av diskusjonen rundt klima- og energispørsmål Særlig tre retninger blir diskutert fra fossilt til fornybart kretsløpsøkonomi bærekraftig utvikling i næringslivet P A G E 3

Fra Paris til KS Bedrift Desember 2015: FN s medlemsland undertegner Paris-avtalen om klima Avtalen skal bidra til at verden når 2 C målet Norske utslippsforpliktelser fremhever fem særlige innsatsområder Reduserte utslipp fra transportsektoren Utvikle lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi CO₂-fangst og lagring Styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi Miljøvennlig skipsfart P A G E 4

Bedriftene har god kontroll på deres miljøbelastning, flere er miljøsertifiserte eller i gang med dette Vår bedrift rapporterer årlig bedriftens miljøbelastning 61,9% Vår bedrift har miljøsertifiseringer 38,1% Vår bedrift har klare mål for at andre reduserer utslipp Vår bedrift har klare mål for reduksjon av bedriftens utslipp 25,0% 25,0% Vår bedrift lager et årlig klimaregnskap 22,1% Vår bedrift beregner livssykluseffekter av produktene 10,7% Annet 8,5% P A G E 5

I sin kraft som innkjøper av teknologiske løsninger og tjenester kan kommunale bedrifter påvirke hva som utvikles P A G E 6

Milliarder kroner Det offentlige kjøpte inn for 461 milliarder i 2014 500 Kilde: SSB 450 400 350 300 250 200 150 100 50-1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Offentlige innkjøp utenom kommunal sektor Kommuner Kommunal og fylkeskommunal forretningsdrift P A G E 7

Klart høyest vekst i kommunale innkjøp 230% Kilde: SSB 210% 190% 170% 150% 130% 110% 90% 70% 50% 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Offentlige innkjøp utenom kommunal sektor Kommuner Kommunal og fylkeskommunal forretningsdrift P A G E 8

Utslipp til luft (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) Utslipp til luft fra offentlig virksomhet er svakt synkende Kilde: SSB 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500-1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Avløps- og renovasjonsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Offentlig administrasjon og forsvar Helsetjenester Undervisning Pleie- og omsorgstjenester, barnehager og SFO Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann P A G E 9

MiSA 2011: «Miljøkrav brukes på en liten andel av offentlige anskaffelser, og ikke der de betyr mest» P A G E 10

Kjøp fra IKS der kommunen/fylkeskommunen selv er deltaker ingen miljøkrav Fra kommunen, fylkeskommunen og staten ingen miljøkrav Fra egne særbedrifter ingen miljøkrav P A G E 11

En forutsetning for at kommunale bedrifter skal kunne velge klimavennlig er at det finnes bedrifter og forskningsmiljøer som utvikler teknologier og løsninger P A G E 12

Teknologier og løsninger utvikles tverrfaglig og i samarbeid med andre Vår bedrift deltar i internasjonale forskningsnettverk 1,29 1=Ikke viktig 2=Litt viktig 3=Viktig Vår bedrift har søkt midler (Norge, EU eller annet) for å drive prosjektbasert forskning 1,48 Vår bedrift samarbeider med utdanningsinstitusjoner i utviklingen av miljøvennlige løsninger 1,55 Vår bedrift deltar i nasjonale forskningsnettverk 1,64 Vi utvikler miljøvennlige teknologier og løsninger selv 1,73 Vår bedrift samarbeider med høyteknologiske kompetansebedrifter i utviklingen av miljøvennlige løsninger og teknologier Vår bedrift tenker tverrfaglig når vi utforsker nye metoder/prosesser/teknologier 1,86 1,88 P A G E 13

Hva påvirker utviklingen av klimavennlige teknologier? Endringer i rammebetingelser gir usikkerhet Det er generelt lite risikokapital tilgjengelig for utvikling av miljøvennlig teknologier Industri/corporate venture/investeringsselskaper har også vendt ryggen til bransjen Teknologisk modenhet og muligheter til å levere til utenlandske markeder spiller inn på hva norske leverandører utvikler Teknologier utvikles i skjæringspunktet mellom sterke norske næringer P A G E 14

Verdiskaping i 2013 i milliarder kroner Utvikling av teknologi ligger tett opp til og mellom andre norske næringer 250 200 150 100 50 69 P A G E 15

På lang sikt er det ikke mulig å nå klimamålene dersom ikke fokuset på et renere miljø også skaper lønnsom vekst for bedriftene P A G E 16

Dagens miljøgevinster er ganske lik fremtidens, men forsterkes Hvilke miljøgevinster bidrar bedriften din til? Hvilke miljøgevinster er det planer om å jobber mer mot? Miljøgevinster i andre sektorer Bærekraftig produksjon Økt produksjon/bruk av fornybar energi Redusert energibruk 4,1 3,9 Avfallsforebygging 3,7 3,5 3,3 Utplukk av fraksjoner 3,1 2,9 2,7 2,5 Ombruk av materialer 1=I svært liten grad 2=I liten grad 3=Nøytral 4=I stor grad 5=I svært stor grad Erstatte fossil energi med fornybar Avfallshåndtering generelt Redusert støy Redusert materialbruk Resirkulering og gjenvinning P A G E 17

Drivere for implementering av teknologier er sterkere enn drivere for utvikling av teknologier P A G E 18

Regelverk og incentivordninger fremstår som de sterkeste virkemidlene 1=I svært liten grad 2=I liten grad 3=Nøytral 4=I stor grad 5=I svært stor grad 3,50 3,59 Hvor viktig er følgende drivere for utvikling av miljøvennlig teknologi og prosesser din bedrift etterspør? Hvor viktig er følgende drivere for implementering av miljøvennlig teknologi og prosesser din bedrift etterspør? 3,58 3,57 3,33 3,31 3,16 3,20 Strengere regelverk/høyere krav fra nasjonale myndigheter Strengere regelverk/høyere krav fra lokale myndigheter Forbud Incentivordninger for å ta i bruk nye teknologier/løsninger P A G E 19

Kommunale bedrifter har planer om å bidra enda mer for klima P A G E 20

Det er forskjeller på hva fagområdene gjør i dag Bærekraftig produksjon Økt produksjon/bruk av fornybar energi Annet Brann og redning Havn Avfall Energi Miljøgevinster i andre sektorer Redusert energibruk 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Avfallsforebygging Utplukk av fraksjoner Ombruk av materialer 1=I svært liten grad 2=I liten grad 3=Nøytral 4=I stor grad 5=I svært stor grad Erstatte fossil energi med fornybar Avfallshåndtering generelt Redusert støy Resirkulering og gjenvinning Redusert materialbruk P A G E 21

Og hva de skal jobbe mer mot Annet Brann og redning Havn Avfall Energi Miljøgevinster i andre sektorer Bærekraftig produksjon Økt produksjon/bruk av fornybar energi Redusert energibruk 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Avfallsforebygging Utplukk av fraksjoner Ombruk av materialer 1=I svært liten grad 2=I liten grad 3=Nøytral 4=I stor grad 5=I svært stor grad Erstatte fossil energi med fornybar Avfallshåndtering generelt Redusert støy Redusert materialbruk Resirkulering og gjenvinning P A G E 22

65% 69% 50% Vi benytter teknologier med høy miljøgevinst Vi jobber kontinuerlig med å bytte ut og/eller forbedre våre teknologier som gir ytterligere miljøgevinster Vi har et stort forbedringspotensial når det gjelder bruk av teknologier som gir miljøgevinst P A G E 23

Teknologier har lang levetid. Det å velge riktig når valget først skal tas fremstår som sentralt for å nå klimamålene. P A G E 24

Teknologiene har lang levetid 65% 54% 36% 40% 30% 34% 19% 16% 6% Hovedteknologi Sekundær teknologi Tertiær teknologi Kort levetid: 1-5 år Mellomlang levetid: 6-10 år Lang levetid: Mer enn 10 år P A G E 25

Takk for oppmerksomheten og lykke til videre med årsmøte!