Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag

1 Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag Bachelor Programme in Medical Laboratory Sciences 180 studiepoeng Kull 2006-09 Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 Innledning Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for bioingeniørutdanning av 1. juli 2004, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Siste endring i fagplanen ble godkjent 14.6.2007. Fullført studium kvalifiserer for bachelorgrad i bioingeniørfag og gir 180 studiepoeng. Studiet kvalifiserer til autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har tilegnet seg kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Studentene skal planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er å utdanne kandidater som kan samarbeide tverrfaglig i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. Bioingeniørstudet har derfor 15 studiepoeng felles med de andre studiene ved Avdeling for helsefag innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Bioingeniører er kvalifisert for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier ved sykehus. En del bioingeniører arbeider utenfor helsevesenet, som for eksempel ved ulike typer forskningslaboratorier. Bioingeniørfaget omfatter avansert teknologisk kunnskap i kombinasjon med metodologisk og medisinsk kunnskap. En sentral oppgave for bioingeniører er innsamling, bearbeiding og analysering av prøvemateriale fra pasienter. Analyseresultater brukes i diagnostisering og behandling av pasienter. Nøyaktighet og ærlighet i analysearbeidet er helt nødvendig og vektlegges gjennom hele studiet. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som setter dem i stand til å følge den akselererende utviklingen i faget. De får laboratoriepraksis i laboratorier ved høgskolen og ved de mange sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Bioingeniørutdanningen har med beliggenhet i Oslo god tilgang på spisskompetanse innen de ulike fagområdene. Mål Bioingeniørstudiet skal utdanne kvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere til arbeid i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Studentene skal etter endt utdanning ha utviklet kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Etter fullført utdanning skal bioingeniørene kunne utføre sine oppgaver på en selvstendig og reflektert måte. De skal ha utviklet evne til etisk refleksjon og kritiske holdninger i forhold til eget arbeid. Bioingeniørene skal møte pasienter med empati og respekt og ha utviklet evne til kommunikasjon og samhandling med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper Innen bioingeniørenes fagområder foregår det rask teknologisk utvikling. Dette krever at studiet er nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, fremtidsrettet og i kontinuerlig dialog med yrkesfeltet. Studiet tar sikte på å utvikle et helhetsperspektiv med teori som underbygger den praktiske yrkesutøvelsen og som bidrar til refleksjon over det praktiske arbeidet. Bioingeniørutdanningen har fordelen av å ha mange samarbeidspartnere i praksisfeltet, og det legges vekt på at studiet skal være praksisnært. Dette innebærer både en pasientnær praksis og en praksis som har fokus på samarbeidet mellom yrkesgrupper i helsevesenet. Studiets internasjonale modul, som er et tilbud til studenter fra bioingeniørstudier i andre land, skal være et forum for læring og kunnskapsformidling bygget på samarbeid med utenlandske utdanningsinstitusjoner. Den gir også muligheter for videre studier og arbeid i andre land.

3 Felles innholdsdel for studiet har i følge Rammeplan for bioingeniørutdanning (2004) følgende mål: Studentene skal - kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen - kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn - kunne dokumentere eget arbeid, utføre prosjektarbeid og evaluere eget arbeid - vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter - identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan og i praktisk helsearbeid - reflektere over etiske problemstillinger, fa etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter - kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene - kunne kommunisere med mennesker md ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper - vise kunnskap om konfliktløsning I henhold til utdanningsspesifikk del av rammeplan for bioingeniørutdanning (2004) skal bioingeniørene ta ansvar for intern opplæring innenfor sine fagområder, og delta i undervisning og veiledning av kolleger og studenter, pasienter og samarbeidende helsepersonell. Bioingeniørfaglig kompetanse innebærer i tillegg kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til å: a) utføre blodprøvetaking av pasienter b) ivareta preanalytiske forhold og behandle biologisk prøvemateriale c) tappe blodgivere og fremstille blodprodukter d) anvende teknikker og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier e) vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder f) vurdere analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet g) arbeide med kvalitetsutvikling av laboratorietjenestene h) forstå laboratoriemedisinens plass i helsevesenet i) følge yrkesetiske retningslinjer j) kontinuerlig oppdatere og videreutvikle kunnskaper og gjennomføre utviklingsarbeid ene i fagplanen er forankret i disse kvalifiseringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hvert fag under Innhold. Innhold Første studieår starter med fellesmodul 1 som inneholder fagene vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon (10 studiepoeng). Deretter vektlegges integrering av naturvitenskapelige basalfag og medisinske fag for å legge grunnlag for videre bioingeniørfaglig kvalifisering. Fagene er generell og analytisk kjemi (15 sp), organisk kjemi og biokjemi (15 sp) samt anatomi, fysiologi og histologi, fysikk med måleteknikk, hematologi, matematikk og statistikk samt kvalitetsutvikling og internkontroll (til sammen 20 sp). Innholdet i andre studieår er inndelt i fire moduler. Modul 1 består av cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk samt basal immunologi og mikrobiologi (15 sp). Modul 2, 3 og 4 har et omfang på 15 studiepoeng hver. Modul 2 består av biomedisinske teknikker samt histopatologi og cytologi. Modul 3 består av transfusjonsmedisin, hematologi og medisinsk immunologi. Modul 4 består av mikrobiologi med infeksjonsimmunologi samt matematikk og statistikk, del 2. Sykdomslære er en del av modul 2, 3 og 4. Kvalitetsutvikling og internkontroll inngår i alle modulene. Innholdet i tredje studieår består samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner i fellesmodul 2 (5 sp) og fagene medisinsk biokjemi, automasjon, matematikk og statistikk del 3, samt kvalitetsutvikling og internkontroll (til sammen 40 sp) og bacheloroppgave (15 sp). 1. studieår

4 Fellesmodul 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Sentralt i dette er et helhetlig syn på mennesket, respekt for menneskets integritet og rettigheter, samt brukernes autonomi og rett til medbestemmelse. Fellesmodul 1 inneholder grunnleggende kunnskap om profesjonen, men har hovedvekt på samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner som skal danne felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene. Formålet er å danne basis for et godt tverrfaglig samarbeid til beste for brukerne. - redegjøre for helsefagenes tradisjoner og tenkemåter - redegjøre for ulike kunnskapssyn som har betydning for helsefaglig praksis - søke og kritisk vurdere ulike kilder - kjenne til ulike metodiske tilnærminger for å innhente og vurdere kunnskap - redegjøre for etiske begreper og teorier - vise innsikt i og drøfte etiske dilemmaer - utvise relasjonskompetanse og respekt for andre - redegjøre for begreper og teorier i mellommenneskelig kommunikasjon og samhandling - beskrive ulike kunnskapsbegreper som har betydning for helsefaglig praksis - redegjøre for relevante lover, forskrifter og avtaler - beskrive beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse- og sosialsektoren - redegjøre for retten til brukermedvirkning - beskrive utviklingen av profesjonsrollen - anvende grunnleggende prinsipper i forbedringskunnskap - vise ferdigheter i problemløsning og arbeid i gruppe Sentrale temaer Vitenskapsteori og forskningsmetode - Tradisjoner og tenkemåter i helsefagene - Ulike vitenskapssyn - Kunnskapshåndtering - Metoder for innhenting og behandling av data Etikk - Grunnleggende etiske teorier - Etikk, moral og praktisk handling - Profesjonsetikk - Taushetsplikt - Dagsaktuelle etiske dilemmaer Profesjon, samhandling og kommunikasjon - Kulturmøter, kulturforståelse og tverrkulturell samhandling - Samhandling og konfliktløsning - Helse- og sykdomsforståelse - Helselovgivning - Forvaltnings- og beslutningsnivåer - Samarbeidspartnere - Brukerperspektiv og brukermedvirkning - Fag, yrke, utdanning - Prinsipper for forbedringskunnskap på system- og individnivå

5 Generell og analytisk kjemi 15 sp - forklare og anvende grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper - vise ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid - vise innsikt i og følge prosedyrer for håndtering av helsefarlige kjemikalier Sentrale temaer - Støkiometri og konsentrasjonsmål - Atomoppbygging og kjemiske bindinger - Løsninger og kolligative egenskaper - Termodynamikk - Reaksjonskinetikk - Kjemiske likevekter - Syre/base/buffere - Fellingsreaksjoner - Komplekser - Red/oks-reaksjoner og elektrokjemi - Arbeidsmiljøforhold ved omgang med kjemikalier - Grunnleggende laboratorieteknikk som valg av utstyr, tillaging av reagenser og enkle kjemiske analyser Organisk kjemi og biokjemi 15 sp - forklare organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte - gjøre rede for humanbiologiske reaksjonsveier og relatere dette til analyseprinsipper og metoder - vise ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid Sentrale temaer - Organiske grupper, nomenklatur, isomeri, reaksjonstyper og mekanismer - Biologiske molekylers struktur - Enzymer - Hovedtrekkene i metabolismen - Kromatografiske og elektroforetiske metoder Medisinske laboratoriemner 1 20 sp Anatomi, fysiologi og histologi - beskrive menneskeorganismens oppbygning og funksjon - forklare sammenhengen mellom struktur og funksjon for ulike celler, vev, organer og organsystemer - gjøre rede for de mekanismene som er viktige for regulering av biologiske funksjoner Sentrale temaer - Skjelett, muskel-, nerve- og hormonelle system

6 - Blod, lymfe og vevsvæske - Organer/organsystemers oppbygging og funksjon - Mikroskopering av celler og vev - Medisinsk nomenklatur - Urinundersøkelser Fysikk med måleteknikk - vise kjennskap til grunnlaget for analyseinstrumenters oppbygging, virkemåte og anvendelsesområde - vise innsikt i elektriske farer og sikkerhetsrutiner Sentrale temaer - Grunnleggende fysikk: elektrisitetslære, optikk og elektronikk - Oppbygging av analyseinstrumenter - Bruk av utstyr til feilsøking - Elektriske farer og sikkerhet - Instrumentelle analysemetoder Hematologi - forklare endringer som skjer i blod ved hematologiske sykdommer og - hvordan disse endringene i blodet kan være til hjelp i diagnostikk og behandling - vise innsikt i kvalitetssikring av prøvetaking og analyser - utføre vanlige hematologiske analyser med kvalitetskontroller - ta blodprøver av medstudenter og polikliniske pasienter - vise praktiske ferdigheter i hematologifaget - vise innsikt i og følge prosedyrer for forebygging av smitte Sentrale temaer - Blodprøvetaking - Forholdsregler mot smitte - Celler i blod og benmarg - Leukemier, anemier og andre hematologiske sykdommer Matematikk og statistikk, del 1 i - vise kunnskap i matematikk som er nødvendig i de andre fagene Sentrale tema - Matematikk og statistikk Kvalitetsutvikling og internkontroll Kvalitetsutvikling og internkontroll kan ikke løsrives fra fagområdet de inngår i. Derfor integreres både sentrale tema og læringsmål i laboratoriefagene. Sentrale temaer - Arbeid med kvalitetssikring rettet mot å sikre preanalytisk kvalitet, analytisk kvalitet og post-analytisk kvalitet - Sikring av pasient- og prøveidentitet

7 - Riktig prøvetaking og prøvebehandling - Sikring og vurdering av analysekvalitet, prosedyrer, reagenser, dyrkingsmedier, preparater og utstyr - Bruk av kontroller og kontrollsystemer, inkludert statistisk behandling - Kvalitetssikring av svarrapportering - Kontrollundersøkelse av blodgivere og kvalitetssikring av blodprodukter - Godkjenningsordninger for laboratorievirksomhet (eks. GMP og akkreditering) - Arbeidsmiljøfaktorer - Forebygging av smitte - Håndtering av helsefarlige kjemikalier og biologisk avfall - Prosedyrer ved feil og uhell - Internkontrollsystemer - Organisering av medisinske laboratorier og helsevesenets oppbygging 2. studieår Modul 1 - Cellebiologi med molekylærbiologi, genetikk, basal immunologi og mikrobiologi 15 sp - gjøre rede for humane cellers oppbygging og funksjon - gjøre rede for grunnleggende genetiske og molekylærgenetiske mekanismer - gjøre rede for immunsystemets oppbygning og virkemåte - gjøre rede for mikroorganismers oppbygning, klassifisering og funksjon - forklare prinsippene for og utføre enkelte genteknologiske metoder - dyrke celler og vise kjennskap til betingelsene for vekst av celler i laboratoriet - utføre laboratorieforsøk som illustrerer bakteriers vekst og kjenne til betingelser som er viktige for bakteriers formering Sentrale temaer - Eukaryote cellers struktur og funksjon - Cellevekst og deling - Cellekommunikasjon - Differensiering av celler - Overføring av genetisk informasjon - Mendels arvelover - Immunsystemets oppbygging og funksjon - Dyrking av celler i kultur - Mikroorganismers oppbygging, struktur, metabolisme, replikasjon, funksjon og nomenklatur - Mikroorganismers interaksjon med vertsorganismen Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema, se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår.

8 Modul 2 - Biomedisinske teknikker, histopatologi og klinisk cytologi 15 sp - biomedisinske teknikker - gjøre rede for hvordan antigen og antistoff brukes i immunologiske analyser - utføre og forklare prinsipper for ulike immunologiske metoder og gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene - vise kjennskap til hvordan immunologiske metoder brukes diagnostisk - utføre og forklare prinsippet for en grunnleggende DNA-teknologisk analyse og gjøre rede for de faktorene som er avgjørende for analysens kvalitet - vise praktiske ferdigheter i biomedisinske teknikker Sentrale temaer - biomedisinske teknikker - Ulike immunologiske teknikker - DNA-teknologi histopatologi og klinisk cytologi - forklare generelle prinsipper for makrobeskjæring - utføre og gjøre rede for videre behandling av vev frem til ferdige vevssnitt - forklare prinsipper for fysisk og kjemisk fiksering - gjøre rede for hvordan fiksering innvirker på videre behandling av vev - forklare prinsipper i den generelle fargeteori - utføre og forklare mekanismene i oversiktsfarginger - utføre og forklare prinsipper for spesialfargemetodene - utføre og forklare prinsipper for immunhistologiske metoder - vurdere kvalitet på egne snitt ved hjelp av mikroskop - drøfte hvordan metodene kan være til hjelp i diagnostikk og behandling - beskrive det normale cellebilde i cervixutstryk ved premaligne og maligne celleforandringer og hvordan infeksjoner kan påvirke cellebildet - drøfte konsekvenser for pasienten ved ulike funn Sentrale temaer - histopatologi og klinisk cytologi - Risikovurdering av og verneforskrifter for histologiske laboratorier - Prosedyrer for behandling av vev frem til ferdige snitt - Aktuelle oversikts- og spesialmetoder til hjelp i diagnostisk arbeid - Immunhistokjemi og in situ hybridisering - Mikroskopering og vurdering av fargete snitt - Mikroskopering av cytologisk materiale - sykdomslære - forklare sammenhengen mellom sykdom/sykdomsprosesser og laboratorieanalyser som brukes ved diagnostisering, behandling og i forebyggende helsearbeid Sentrale temaer - sykdomslære - Generell patologi - Organspesifikk patologi - Pasienten og laboratorieprøven Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema, se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår.

9 Modul 3 - Transfusjonsmedisin, hematologi og medisinsk immunologi 15 sp - transfusjonsmedisin - drøfte hvordan utvelgelse av blodgivere foregår - utføre tapping av blodgivere - forklare hvordan fremstilling, kontroll og lagring av blodprodukter foregår og vise kjennskap til hvordan blodproduktene brukes i pasientbehandling - gjøre rede for hvilke blodtyper og blodtypesystemer som er viktige i transfusjonssammenheng - utføre blodtypeserologiske undersøkelser som er viktige ved transfusjon av blod og gjøre rede for prinsippene for disse undersøkelsene - gjøre rede for hvilke blodtyper og blodtypesystemer som er viktige i forhold til hemolytisk sykdom hos nyfødte - beskrive årsaksmekanismene for hemolytisk sykdom hos nyfødte og utføre aktuelle blodtypeserologiske undersøkelser av mor og barn - vise praktiske ferdigheter innen blodtypeserologi - Hematologi - forklare hemostasens funksjon og virkemåte og vise innsikt i sykdommer som påvirker hemostasen - forklare prinsippene for og utføre enkelte vanlige analyser som har tilknytning til hemostasen - vise innsikt i bruk av hematologimaskin og tolkning av prøveresultater med feilkilder - ta blodprøver av inneliggende pasienter på sykehus - Medisinsk immunologi - forklare prinsippene for laboratorieanalyser som brukes i diagnostikk av immunologiske sykdommer og transplantasjonsimmunologi samt utføre enkelte av analysene - vise praktiske ferdigheter i immunologiske analyser Sentrale temaer i transfusjonsmedisin, hematologi og medisinsk immunologi - Blodtypeserologi - Blodtypesystemer - Blodtypeserologisk diagnostikk - Mor - barn problematikk - Klinisk bruk av blodprodukter - Transfusjonskomplikasjoner - Seleksjon av blodgivere - Tapping av blodgivere - Fremstilling av blodkomponenter - Koagulasjon og fibrinolyse - Sykdommer relatert til hemostasen - Hematologiautomat - Immunologisk betingede sykdomsmekanismer - Sentrale metoder innen immunologisk diagnostikk - Transplantasjonsimmunologi Sykdomslære Se modul 2.

10 Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema, se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Modul 4 - Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi. Matematikk og statistikk, del 2 15 sp - Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi - gjøre rede for noen viktige humanpatogene mikroorganismer og forklare hvordan disse kan fremkalle infeksjonssykdommer - påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikrober og utføre resistenstesting overfor antibiotika - forklare virkningsmekanismer for antibiotika og forklare resistensmekanismer og resistensutvikling for bakterier - vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer har i et prøvemateriale - forklare hvilken betydning riktig prøvetaking og prøvebehandling har for kvaliteten på analyseresultatene - beskytte seg selv og andre mot smitte i laboratoriet - vise praktiske ferdigheter i mikrobiologifaget Sentrale temaer - mikrobiologi med infeksjonsimmunologi - Mikroorganismers relasjon til sykdom - Forebygging av smitte i laboratoriet - Prosedyrer for prøvetaking og prøvebehandling - Påvisning, isolering og identifikasjon av mikroorganismer - Dyrkingsmetoder, immunologiske metoder og genteknologiske metoder - Påvisning av antistoff mot humanpatogene mikroorganismer - Bestemmelse av følsomhet overfor antibiotika Matematikk og statistikk - vurdere analysefeil og forstå analytisk variasjon - bruke deskriptiv statistikk - bestemme og tolke regresjonslinjer i forbindelse med metodevalidering - lage og bruke regneark, også som statistikkverktøy - bruke andre funksjoner i et statistikkprogram Sentrale temaer Matematikk og statistikk - Deskriptiv statistikk - Signifikanstesting og hypoteseprøving - Regresjonsanalyse - Regneark - Statistikkprogram Sykdomslære Se modul 2. Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår.

11 3. studieår Fellesmodul 2 - Bruker og helsearbeider 5 sp Modulen omhandler kunnskap om og refleksjon over samarbeid med bruker og relevante faggrupper i utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering. - reflektere over forholdet mellom teori og praksis - bruke relevante vitenskapelige prinsipper og metoder - vise ferdighet i forbedringskunnskap og dokumentere sitt arbeid skriftlig - reflektere over empatiens rolle i yrkesutøvelsen - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - vise ferdigheter i å gjøre hverandre bedre i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Sentrale temaer Vitenskapsteori og forskningsmetode - Forskningsetiske grunnprinsipper - Vitenskapelige prinsipper og metoder - Kunnskapsbasert praksis - Kvalitetssikring Etikk - Empati - Etiske refleksjonsmodeller, dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Mangfold, identitet, kjønnsroller og generasjoner - Yrkesetiske retningslinjer Profesjon, samhandling og kommunikasjon - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning - Rammer og føringer Medisinske laboratorieemner 3 40 sp Medisinsk biokjemi - utføre og vurdere kvaliteten av noen vanlige analyser og undersøkelser som gjøres ved laboratorier for medisinsk biokjemi - gjøre rede for ulike analysemetoders prinsipp og deres muligheter og begrensninger - gjøre rede for hvordan ulike analyser benyttes til diagnostikk av sykdom, vurdering av sykdomsforløp og behandlingseffekt - mestre prøvetaking av pasienter og ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen - utføre vedlikehold av analyseinstrumenter - preparere, oppbevare, fordele og sende prøver forskriftsmessig og begrunne hvordan prøvemateriale må behandles for å sikre analysens kvalitet - vise innsikt i besvarelsesrutinene i laboratoriet - kritisk vurdere kvalitetskontroll, kvalitetssikring og internkontroll som brukes i laboratoriet - vise praktiske ferdigheter i medisinsk biokjemi

12 Sentrale temaer - Ulike analysemetoder og prinsipper - Analyser utført manuelt og automatisert - Kvalitetskontroll - Metodetilpasning - Laboratorieresultatenes kliniske og patofysiologiske betydning - Klinisk farmakologi - Nukleærmedisin med strålingsfysikk Automasjon, matematikk og statistikk - redegjøre for ulike måleprinsipper i automatiserte analysemaskiner som benyttes i medisinske laboratorier - kjenne til datastyring og kontroll av automatene og analyseprosessene - kjenne til vurderingskriterier for valg av analyseautomater - anvende standard programvare og statistikkprogram og kjenne til hvordan databehandling brukes i måle- og analyseinstrumenter og i pasient- og laboratorieadministrative rutiner - bestemme referansegrenser og utføre metodetilpasning og statistisk kvalitetskontroll Sentrale temaer - Ulike måleprinsipper i automatiserte analysemaskiner som benyttes i medisinske laboratorier - Datastyring og kontroll av automater og analyseprosesser - Vurderingskriterier for valg av analyseautomater - Referansegrenser - Metodevalidering - Statistisk kvalitetskontroll - Pasientadministrative rutiner Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema, se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Bacheloroppgave 15 sp - arbeide med bioingeniørfaglige problemstillinger på en vitenskapelig måte - planlegge og gjennomføre en bacehloroppgave innen et bioingeniørfaglig tema, følge retningslinjer for oppgaveskriving og gi en muntlig presentasjon av oppgaven. Organisering og arbeidsmåter Organisering Studiet er organisert som veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Organiseringen av innholdet og arbeidsmåtene som er valgt, skal fremme studentenes selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne. Studiet skal stimulere studentene til egeninnsats og til å ta ansvar for egen læring. Studen-

13 tene får jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse med teoretisk undervisning, på skriftlige arbeider og spesielt i laboratoriepraksis på skolen og eksternt. Organiseringen og arbeidsmåtene styres av læringsmålene i det enkelte fag og av målene for utdanningen som helhet. Det legges opp til at studentene får arbeidet jevnt og dokumentert sin læring gjennom studiekrav. I første år skal studentene gjennom veksling mellom teoretiske studier og praksis på utdanningens laboratorier ha fokus på naturvitenskapelige basalfag og laboratoriemedisinske emner. Studentene får en første kontakt med yrket gjennom praksis på poliklinikker på sykehus og legesentre. Felles studieopplegg i Fellesmodul 1 innleder første studieår. Andre studieår er inndelt i 4 moduler. Modul 1, cellebiologi, immunologi og mikrobiologi, er grunnlag for studiene i de tre etterfølgende modulene. I modul 2-4, medisinske laboratorieemner 2, deles studentene i 3 klasser som tar modulene i ulik rekkefølge. Moduliseringen er ment å sikre større mulighet for fordypning i hvert fagområde. For å integrere fagområdene og få frem faglig helhetstenkning settes det opp ressursforelesninger og seminarer mot slutten av studieåret. Laboratoriepraksis er sentral arbeidsmåte i modulene. Liten gruppestørrelse sikrer tett oppfølging av studentene. Modul 3 inneholder tre ukers ekstern praksis i blodbankarbeid og hematologiautomat i sykehus. Faget sykdomslære har felles undervisning på tvers av modulene. I tredje studieår er hovedtemaet medisinske laboratorieemner 3. Eksterne praksisstudier innen forskjellige laboratoriedisipliner kombinert med teorifordypning støttes av ressursforelesninger, seminarer, fremlegg av prosjekter og gruppearbeider. Studentene får ekstern praksis i tre ulike disipliner. Alle har praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi og enten mikrobiologi eller histopatologi. Den tredje disiplinen er transfusjonsmedisin eller immunologi. I prosjektperiodene vil studentene veksle mellom praksisstedene og utdanningen. I tillegg kommer Fellesmodul 2.

14 Oversikt over organiseringen av studiet ÅR INNHOLD 1 2 3 Fellesmodul 1 Helseprofesjonenes grunnlag Generell og analytisk kjemi Organisk kjemi og biokjemi Anatomi, fysiologi, histologi, fysikk, hematologi, matematikk, statistikk, kvalitetsutvikling og internkontroll Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk/ Generell mikrobiologi og immunologi (modul 1) Biomedisinske teknikker/histopatologi og klinisk cytologi (modul 2) Transfusjonsmedisin, hematologi og medisinsk immunologi (modul 3) Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi/ Matematikk og statistikk (modul 4) Fellesmodul 2 Bruker og helsearbeider Medisinsk biokjemi, automasjon, matematikk og statistikk, kvalitetskontroll, internkontroll Bacheloroppgave STUDIE- KRAV PRAKSIS Studiekrav 1 Poliklinikkpraksis Studiekrav 2 Studiekrav 3 Studiekrav 4 Studiekrav 5 Studiekrav 6 Studiekrav 7 Ekstern praksis Studiekrav 8 3 eksterne praksisperioder EKSAMEN Ind. muntlig eksamen 10 sp Ind. skriftlig eksamen 15 sp Ind. skriftlig eksamen 15 sp Medisinske laboratorieemner 1, Ind. skriftlig eksamen 20 sp Ind. skriftlig eksamen 15 sp Medisinske laboratorieemner 2, Ind. muntlig eksamen basert på mappe 45 sp Prosjektoppgave i gruppe 5 sp Medisinske laboratorieemner 3, Ind. skriftlig eksamen 40 sp Bacheloroppgave i gruppe med muntlig høring 15 sp Praksisstudier I praksisstudiene gis studentene mulighet for å anvende teoretiske kunnskap, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Studentene får trening i bioingeniørfaglige vurderinger ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid. Interne praksisstudier foregår i bioingeniørutdanningens laboratorier i alle tre år, men med hovedtyngden i andre år. Her legges det til rette for at studentene skal lære å utføre og forstå sentrale analyser og metoder innen medisinske laboratorieemner. Til intern praksis hører skriftlig rapport eller resultatark som utarbeides individuelt eller i gruppe. Erfaringene og kunnskapene fra interne praksisstudier legger grunnlaget for eksterne praksisstudier. Hoveddelen av de eksterne praksisstudier er plassert i tredje studieår, der skal studentene utvikle yrkeskvalifikasjoner som danner grunnlag for bioingeniørfaglig kompetanse. Det legges vekt på at læ-

15 ringen knyttes til situasjoner og problemstillinger som oppstår i praksisfeltet for at studentene skal få erfaring med de oppgaver og det ansvar yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de få kjennskap til organisering av sykehus og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Eksterne praksisstudier finner sted hos samarbeidende institusjoner i Oslo-regionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Skriftlige rapporter hører også med til eksterne praksisstudier. Organiseringen av praksisperiodene er beskrevet under Organisering. Arbeidsmåter De arbeidsmåtene som benyttes gjennom studiet avhenger av mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. Arbeidsformer velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og selvstendighet. Det forutsettes at de arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver og problemløsning. Flere arbeidsmåter bygger på at studentene arbeider sammen slik de får trening i samarbeid og samspill med andre. Det er også sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å gi uttrykk for egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Mange av læringsaktivitetene ved utdanningen er knyttet til det å løse problemer. Det betyr at studentene arbeider med relevante problemstillinger og eksempler som krever aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid om læringen. Dette skal være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i yrkeslivet. I enkelte deler av studiet vil problembasert læring benyttes. Metoden legger hovedvekt på problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid. Ferdighetstrening Intern ferdighetstrening skal bidra til å forberede studentene til praksisstudier ved relevante arbeidssteder. Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og erfaring. Ferdighetstreningen skal være relevant for yrkesutøvelsen og erfaringene i øvingssituasjonen må problematiseres og knyttes til praksisproblemer. Ferdighetstrening skjer i alle fag med laboratoriearbeid. Laboratorieøvelser Laboratorieøvelser skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg generelle laboratorietekniske ferdigheter. Det forventes at studentene deltar aktivt og leverer skriftlig rapport eller resultatark individuelt eller i grupper. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og forelesninger blir i hovedsak benyttet der nytt fagstoff skal presenteres. Såkalte ressursforelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Seminarer Hensikten med seminarene er å utdype forståelsen av fagene og bidra til integrering av teori og praksis. De er ment å forsterke læreprosessen hos den enkelte og i gruppen. Seminarer gir også trening i samarbeid. Gruppearbeid Gruppearbeid er forum for idéutveksling og refleksjon der evnen til samhandling og samarbeid utfordres. Gruppen kan være ledd i forberedelse eller etterarbeid i forbindelse med undervisning, men kan også arbeide spesifikt med skriftlige og muntlige oppgaver. Lærer deltar i enkelte gruppearbeid.

16 Prosjektoppgaver og bacheloroppgave Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene lære å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. Prosjekter gir studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene opparbeider erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. De skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Internasjonalisering Bioingeniørutdanningen tilbyr sine studenter å ta deler av bachelorstudiet ved en institusjon i utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre 3 måneders studium i utlandet i 4. semester, eventuelt i 5. eller 6. semester. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner. Sammen med samarbeidsinstitusjoner har Bioingeniørutdanningen utviklet en felles internasjonal modul som tilbys studenter fra utenlandske utdanninger. Den internasjonale modulen består av 6 uker ekstern laboratoriepraksis kombinert med faget biomedisinske teknikker i modul 2 i andre studieår. Modulen gir 15 studiepoeng. Dersom det kommer utvekslingsstudenter som ikke behersker et av de skandinaviske språkene, går modulen på engelsk for alle studentene. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene og de arbeidsformer som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom studiekrav og frammøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes bare i helt spesielle tilfeller. Det er når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Viktigste virkemiddel er at studenten ikke består eksamen eller praksis når faglige krav ikke er oppfylt. Det vises til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.06.06. Obligatorisk studiedeltakelse Flere deler av studieopplegget har obligatorisk studiedeltakelse. Bioingeniørutdanningens regler for frammøtepliktig studiedeltakelse avviker fra fellesbestemmelser ved Avdeling for helsefag, idet det stilles krav om 90 % deltakelse. Dette gjelder for laboratoriepraksis internt og eksternt. Praksis, studiekrav og eksamen Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister, jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. De må være bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon. Godkjent praksis forutsetter at studenten har fått godkjent arbeidsoppgavene og rapportene som hører til perioden.

17 For å kunne fremstille seg til eksamen må alle studiekrav, praksis og krav til frammøtepliktig deltakelse i vedkommende eksamensfag være bestått/godkjent. 1. studieår Fellesmodul 1 Eksamen i Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp The Foundation and Basis of the Health Professions Eksamensinnhold: ene for modulen Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor vurderer 10 % av kandidatene. Eksamen i generell og analytisk kjemi - 15 sp General and Analytical Chemistry Eksamensinnhold: ene i generell og analytisk kjemi Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Eksamen i organisk kjemi og biokjemi - 15 sp Organic Chemistry and Biochemistry Eksamensinnhold: ene i organisk kjemi og biokjemi Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Praksis på poliklinikk forutsetter at studenten har fått godkjent intern opplæring i blodprøvetaking. Ekstern praksis Poliklinikkpraksis i 2. semester Studiekrav i fysikk, måleteknikk, matematikk og statistikk Skriftlig prøve, innleveringsoppgaver, praktisk test (Studiekrav 1). Studiekrav 1 må være bestått og poliklinikkpraksis må være godkjent for å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratorieemner 1. Eksamen i medisinske laboratorieemner 1-20 sp Medical Laboratory Subjects 1 Eksamensinnhold. ene i anatomi, fysiologi, histologi, hematologi samt kvalitetsutvikling og internkontroll Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være bestått.

18 2. studieår Eksamen i cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk, generell mikrobiologi og immunologi 15 sp Cell Biology included Molecular Biology and Genetics,General Microbiology and Immunolgy Eksamensinnhold: ene i modul 1 Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgave og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. Ekstern praksis: Ekstern praksisperiode i blodbank og hematologiautomat. Studiekrav Modul 2 Biomedisinske teknikker: Teoriprøve (Studiekrav 2) Modul 2 Klinisk cytologi: Teoretisk og praktisk prøve (Studiekrav 3) Modul 3 Transfusjonsmedisin: Teoretisk og praktisk prøve (studiekrav 4) Modul 4 Mikrobiologi: Teoretisk og praktisk prøve (studiekrav 5) Modul 4 Matematikk og statistikk, del 2: Mappe og prøve (studiekrav 6) Modul 2-3-4 Sykdomslære: Prosjektoppgave med muntlig presentasjon individuelt eller i gruppe (studiekrav 7) Ekstern praksis. studiekravene 2-7 må være bestått for å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratoriemner 2. Eksamen i medisinske laboratorieemner 2-45 sp Medical Laboratory Subjects 2 Eksamensinnhold: ene i mikrobiologi, transfusjonsmedisin og histopatologi med klinisk cytologi samt sykdomslære Eksamensform: Individuell muntlig eksamen basert på mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være bestått. 3. studieår Ekstern praksis 3 praksisperioder i medisinske laboratorier Fellesmodul 2 Eksamen i Bruker og helsearbeider 5 sp The Client and the Health Worker Eksamensinnhold: ene. Eksamensform: Prosjektoppgave i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer 10 % av besvarelsene.

19 Studiekrav i automasjon: Skriftlig oppgave (studiekrav 8) For å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratorieemner 3 må samtlige praksisperioder og studiekrav 8 være bestått. Eksamen i medisinske laboratorieemner 3-40 sp Medical Laboratory Subjects 3 Eksamensinnhold: i medisinsk biokjemi, matematikk og statistikk samt læringsmål fra praksis Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 6 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgave og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. Bacheloroppgave - 15 sp Bachelor Thesis Eksamensinnhold: ene for bacheloroppgave Eksamensform: Bacheloroppgave i gruppe på 3-5 studenter med muntlig eksamen. For å fremstille seg til muntlig eksamen må skriftlig del være vurdert til A-E. Vurderingsuttrykk: A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Pensum Det tas forbehold om endringer. For pensumlitteratur i Fellesmodul 1 og 2, se Studiehåndboka for 2006-07 og senere oppdateringer I Fronter. Se også Fronter for oppdatert pensumliste for 2. og 3. studieår. Generell og analytisk kjemi Sjøberg, N.O. (2003) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 4. utg. Nesbru, Vett & Viten Zumdahl, S.S. (1998) Chemical principles. Boston, Houghton Mifflin Organisk kjemi og biokjemi Hart, H., Hart, D.J. & Craine, L.E. (2002) Organic Chemistry, a short course. 11 th ed. Boston, Houghton Mifflin Champe, P.C., Harvey, R.A. & Ferrier, D.R. (2005) Biochemistry. 3 rd ed. Philadelphia, Lippincott Williams and Wilkins Thorsrud, A.K. (2004) Biokjemiske separasjonsmetoder. Internt kompendium Anatomi/fysiologi/histologi Bjålie, G.J., Haug, E., Sand, O. & Sjaastad, Ø. V. (1998) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo, Universitetsforlaget Antonsen, A.K (2001) Kompendium i Histologi. Oslo, Høgskolen i Oslo Burtis, A. & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Philadelphia, W.W.B. Saunders

20 Utdelte hefter (ca. 90 sider) Hematologi Godal, H.C. & Wisløff, F. (2004) Hematologisk kompendium. Oslo, Ullevål sykehus Hoffbrand, A.V., Pettit, J.B. & Moss, P.A.H. (2000) Essential Haematology. 4 th ed. Oxford, Blackwell Science Alternativt: Karle, H. & Bergens, H. (2002) Hæmatologi. 5.udg. Köbenhavn, Munksgaard Fysikk/måleteknikk/strålingsfysikk Burtis, A. & Ashwood, E.R (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Philadelphia, W.B. Saunders. Kap. 3, 4 og 6 Stivi, R. (2002) Kompendium i elektronikk. Høgskolen i Oslo Kvalitetsutvikling og internkontroll Guder, W. G., Narayanan, S., Wisser, H. & Zawta, B. (1996) Samples: From the Patient to the Laboratory. Darmstadt, Git Verlag GMBH Cellebiologi m/molekylærbiologi og genetikk, generell immunologi, generell mikrobiologi Alberts, B. et al. eds. (1998) Essential Cell Biology. New York, Garland publishing Lea, T. (2006) Immunologi: Immunologi og immunologiske teknikker. 3.utg. Bergen, Fagbokforlaget Sjøberg, N.O. (2006) Molekylær genetikk. 4. utg. Nesbru, Vett og Viten Tortora, G.J., Funke, B.R. & Case, C.L. (2004) Microbiology, An Introduction 8 th ed. San Fransisco, Benjamin Cummings Sykdomslære Damjanov, I. (2000) Pathology for the healthrelated professions, 2 nd ed. Philadelphia, WB Saunders Alternativt: Ness O. (2002) Sykdomslære og patologisk anatomi. 4. utg. Nesbru, Vett og Viten Biomedisinske teknikker Andresen, K. (2001) Kompendium i biomedisinske teknikker. HiO, Bioingeniørutdanningen Burtis, C.A. & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, 5 th ed. Philadelphia. W.B. Saunders Lea, T. (2006) Immunologi: Immunologi og immunologiske teknikker. 3.utg. Bergen, Fagbokforlaget Histopatologi m/cytologi Fossum, B & Lein-Mathisen, A. (2001) Kompendium i Histopatologiske teknikker. Høgskolen i Oslo Fossum, B. (2002) Kompendium i gynekologisk cytologi. Høgskolen i Oslo Fossum, B. & Antonsen, AK. (2001) Kompendium i Immunhisto/cytokjemi og in situ hybridisering. Høgskolen i Oslo

21 Hematologi Godal, H.C. & Wisløff, F. (1998) Hematologisk kompendium. Oslo, Ullevål sykehus Hematologi, laboratorieteknikk og metoder (1996) Oslo, Høgskolen i Oslo, Bioingeniørutdanningen [Internt kompendium] Hoffbrand, A.V., J.E. Pettit & P.A.H. Moss (2001) Essential Haematology. 4 th ed. Oxford, Blackwell Science Transfusjonsmedisin m/klinisk immunologi Beck, T. (2006) Blodtypeserologi. Teknikker og undersøkelser. Rev.utg. HiO, Bioingeniørutdanningen Fagerhol, M.K. & Solheim, B. eds. (1998) Immunologi og transfusjon. Oslo, Universitetsforlaget Harmening, D.M. (2005) Modern Blood Banking & Transfusion Practices. 5 th ed. Philadelphia, F.A. Davis Lea, T. (2006) Immunologi: Immunologi og immunologiske teknikker. 3.utg. Bergen, Fagbokforlaget Solheim, B.G. & Thorsby, E. (1997) Klinisk blodtransfusjon. Hemoterapi - En kort praktisk veiledning (hefte) Oslo, Rikshospitalet Mikrobiologi m/ infeksjonsimmunologi Folkehelsa (1993) Mikrobiologiske undersøkelser. Veiledning i taking og forsendelse av prøver. 3. rev. utg. Oslo Hjeltnes, B. (2004) Kompendium i bakteriologi. Rev.utg. Høgskolen i Oslo, Bioingeniørutdanningen Løwens kemiske Fabrik A/S (1998) Resistensbestemmelse av bakterier. Oslo Tortora, G.J., Funke, B.R. & Case, C.L. (2004) Microbiology. An Introduction. 8 th ed. San Fransisco, Benjamin Cummings Matematikk og statistikk, del 2 Statistikk: Miller, J. C. & Miller, J. N. (2000) Statistics and chemometrics for analytical chemistry. 4 th ed. Halow, Prentice Hall Alternativt: Løvås, G. (2004) Statistikk for universiteter og høgskoler. Oslo, Universitetsforlaget Anbefalt tilleggslitteratur: Thoresen, T.S. (2000) Statistikk for laboratoriet. Kompendium. Høyskolen i Tromsø 3. studieår Medisinsk biokjemi, automasjon samt kvalitetsutvikling og internkontroll Burtis, C.A & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Philadelphia, W.B. Saunders Anbefalt tilleggslitteratur: Stakkestad, J.A. & Åsberg, A. (2002) Brukerhåndbok i klinisk kjemi. Haugesund, Akademisk forlag Stokke, O. (red.) (2006) Klinisk biokjemi og fysiologi. Oslo, Gyldendal Akademisk

22 Statistikk, del 3 Burtis, C.A & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Kap.13, 14, 15, 16. Philadelphia, W.B. Saunders Strålingsfysikk og nukleæmedisin Utdelt materiale..

23 Studiepoengfordeling Hovedemne Delemne 1. år 2. år 3. år Sum 1 Naturvitenskapelige emner 75 sp 2 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 15 sp 3 Medisinske laboratorieemner 90 sp 1A Generell og analytisk kjemi 15 15 1B Statistikk, matematikk og fysikk 5 7.5 7.5 20 1C Organisk kjemi og biokjemi 15 15 1D Cellebiologi 15 15 1F Fysiologi, anatomi og histologi 10 10 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 1,5 3 2B Etikk 4 2 6 2C Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 4,5 1,5 6 3A Laboratorieteknologi 5 37.5 47.5 65 3B Laboratoriemedisin 25 SUM 60 60 60 180