NR. 2:2009 HØYREMAGASINET MULIGHETER MØT BORGERMESTEREN AV VESTRE AKER SIDE 14 SLIK SKAL HØYRE VINNE VELGERE SIDE 20 HELSEKØEN GIR DEG ETT VALG: PENGENE ELLER LIVET TEMA SIDE 6-11
HØYRE VIL SØRGE FOR RASKERE OG BEDRE HELSEHJELP VED Å:. SAMARBEIDE MED PRIVATE SYKEHUS for å gi pasientene rask helsehjelp og valgmuligheter. SØRGE FOR AT HELSEPERSONELL BRUKER MER TID på pasientbehandling og mindre på byråkrati. GI FOLK HELSEHJELP DER DE BOR, for å spare dem for unødvendig transport og sykehusopphold. FLYTTE MER PÅ LEGER og mindre på pasienter. STYRKE KVALITETEN i sykehjem og omsorgstjenesten, bl.a. med flere leger og sykepleiere. SATSE MER PÅ REHABILITERING OG RUSBEHANDLING, for å gi flere hjelp til å mestre hverdag og jobb. STYRKE KVALITETSARBEIDET i sykehus og dermed spare liv og helse 2 / MULIGHETER 1-09 / Høyremagasinet p
M INNHOLD: 6HELSE 12 Høyremagasinet MULIGHETER 5 NR. 2:2009 KRONIKK Kvalitet og omsorg er kjernebegreper i Høyres politikk. Dette er vi flinke til, og eksemplene er mange. Det vi imidlertid ikke er flinke nok til, er å få frem de gode eksemplene og selge vår politikk, skriver lege Kåre Reiten. Helsekøen har vokst med mer enn 35 000 personer etter at den rødgrønne regjeringen overtok. Samtidig er private sykehus klare til å redusere køen i løpet av noen få uker. Etter nesten tre år i kø for operasjon tok Randi Jenshaug Arnesen affære. To uker senere og 138 000 kroner fattigere forlot hun privatklinikken nyoperert og klar for et aktivt liv der hun kan bidra. IMPULSER Få impulser fra Norge rundt. 14 20 SISTESIDEN VALGKAMP Valgkampen er i gang, og Høyres seiersoppskrift klar: Dra ut og møt folk der de er. Med andre ord grasrotengasjement i beste Obama-stil. LES MER OM HELSE-NORGE SIDE 6-11 LEDER 18 PORTRETT Hun er inne i sin femte periode som leder av bydelsutvalget. Hun er så opptatt av innbyggerne sine, at hun kjører rundt på kveldstid for å se om alt er i orden. Hun har åpnet egen lommebok for 23 å få toaletter til polakker. Hun heter Elin Horn Galtung. 24 4INNSETTELSEN AV BARACK OBAMA 17 ivrige unge sjeler fra Hordaland Unge Høyre fikk en opplevelse de aldri vil glemme. Der sykehuskøene ble kortet ned under den borgerlige regjeringen, så øker de nå massivt. Det skyldes ikke tilfeldigheter. Det skyldes politikk en villet politikk. En gal politikk, skriver Trond Reidar Hole i sin leder. NYTT FRA STORTINGET Smakebiter fra Stortinget. Siste nytt om hva som skjer fremover i Høyre-Norge. Høyremagasinet / MULIGHETER 2-09 / 3
KOLOFON: NR. 2:2009 Høyremagasinet Muligheter ISSN 1504-6494 «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer ti ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Trond R. Hole Redaksjonen: Mudassar Kapur, Thomas Berg Olsen, Christian Angell, Hans Kristian Hogsnes, Tove Brorson, Hanne Bjerknes, Marianne Knarud LEDER DIREKTE VELGERKONTAKT AVGJØR! I februar samlet Høyre mer enn 200 gruppeledere/ordførere og mer enn 300 lokale kampanjeledere på Gardermoen. Det var folk fra nord og sør og vest og øst. Felles for dem var ønsket om en ny regjering med et sterkt Høyre, og en politikk som kan tilby både trygghet og skape optimisme. Tips oss: E-post: muligheter@hoyre. no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: kari.kronberg@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ti utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Opplag: 35 000 Foto forside: Tomas Moss Design: Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til ISO14001, EMAS, Grønt Punkt og Svanemerket. I tillegg er det CO 2 - nøytralt produsert. Høyre har denne politikken. Du kan lese mer om Høyres kampanje i denne utgaven av Muligheter. De rødgrønne trenger avløsning: Høyre vet at en full krise ikke kan møtes med en halv krisepakke, en krisepakke kun rettet inn mot offentlig sektor og bygg/anlegg. De brutale skatte- og avgiftsøkningene som den rødgrønne regjeringen har pålagt norske bedrifter, senest i statsbudsjettvedtaket for 2009, må bort, og erstattes med fornuftige skatteog avgiftslettelser som trygger arbeidsplassene. Nå trengs det stimulanser for optimisme, ikke skatte- og avgiftsøkninger på hardt pressede arbeidsplasser i privat sektor! Høyre vet også at sykehuskøene kan kuttes og pasienter bli operert, bare man legger bort ideologisk motstand mot at staten betaler for operasjoner og behandling på private sykehus og private rehabiliteringssentre. Høyre vet at vi kan få bygget flere, bedre og tryggere veier hvis man viser vilje til offentlig-privat-samarbeid (OPS). Høyre vet at politikrisen er politikerskapt, gjennom de rødgrønnes manglende bevilgninger til politiet. Og Høyre vet at de rødgrønnes hvileskjær i forskningspolitikken øyeblikkelig må ta slutt og at Høyres reformarbeid for en bedre skole må erstatte de rødgrønnes fokus på frukt og grønt og deres lefl ing med lekseforbud. Det politiske budskapet er klart. I de kommende utgavene av Muligheter vil vi fokusere på én og én av de sentrale valgkampsakene. Samtidig finpusses det på Høyres program frem mot programvedtaket på landsmøtet i mai. Høyre vil lansere et politisk program som «skaper trygghet i urolige tider og Private rehabiliteringsinstitusjoner går konkurs. Private sykehus benyttes ikke av det offentlige. FOTO: CF-WESENBERG som viser løsningene og ideene som skal gi fornyet optimisme. Da er det et kjernepunkt at vi skaper et samfunn hvor alle gode krefter trekker i lag. Slik er det ikke i dag. Private rehabiliteringsinstitusjoner går konkurs. Private sykehus benyttes ikke av det offentlige. Gode veiprosjekter realiseres ikke fordi man nekter å bruke OPS-løsninger. Frivillige organisasjoner straffes med moms i en tid hvor frivillig sektor sliter med økonomien. Landet vårt er fylt opp av mennesker med gode ideer og skaperkraft. Bare ved å slippe til disse gode kreftene kan vi nå målene vi har for helsevesenet, for eldreomsorgen, for veiene og skolene. I denne utgaven av Muligheter går vi særlig inn på helseområdet. Kanskje er dette det politikkområdet hvor man får mest brutalt anskueliggjort effekten av den rødgrønne regjeringens private allergi. Der sykehuskøene ble kortet ned under den borgerlige regjeringen, så øker de nå massivt. Det skyldes ikke tilfeldigheter. Det skyldes politikk en villet politikk. En gal politikk. Denne gang kan du også lese mer om hvilke løsninger som vil få Helse-Norge opp og fremover. Helsekøene skal igjen gå ned, men da trengs det et sterkt Høyre og regjeringsmakt! TROND HOLE GENERALSEKRETÆR I HØYRE 4 / MULIGHETER / 2-09 / Høyremagasinet
KRONIKK KVALITET OG OMSORG VI ER STOLTE AV ILLUSTRASJON: STEIN LØKEN STAVANGER AFTENBLAD KÅRE REITEN Fastlege i Stavanger Nestleder Levekår Stavanger Bystyret Høyre Stavanger Tidligere medlem av Høyres omsorgsutvalg og Sjølieutvalget Sykehusene skriver ut pasienter så tidlig at når de kommer til våre sykehjem, trenger mange av dem komplisert, medisinsk behandling. En styrking av legetjenesten ved våre sykehjem er derfor helt påkrevet. Regjeringen har i Omsorgsmeldingen fra 2005 foreslått en styrking av legetjenesten ved våre sykehjem med 50 prosent innen 2010. Riktig medisin, men så håpløst lavt dosert. Stavanger Høyre har i løpet av de siste fire årene jobbet for og maktet å øke antall legetimer på våre sykehjem med 300 prosent. Dette har vi fått til ved å tilby legene økt lønn og større mulighet til faglig utvikling. Tidligere var det fastlegene som var på sykehjemmene noen timer i uken. Nå er mange av våre sykehjemsleger ansatt på heltid eller jobber der flere dager i uken. Dette gir muligheter for forskning og faglig utvikling. I likhet med en del andre større byer i Norge, har vi også på et av våre sykehjem opprettet en avansert avdeling, et såkalt B-sykehus, der sykehuset kan sende pasienter til videre behandling og opptrening. For å styrke rekrutteringen til eldreomsorgen og øke kvaliteten ønsker vi imidlertid å gå enda lengre. Vi ønsker at alle våre større sykehjem skal få anledning til å ha sin lille spesialavdeling i tillegg til den ordinære sykehjemsdriften. Eksempel på spesialavdelinger kan være opptreningsavdelinger etter lårhalsbrudd og opptrening av KOLS-pasienter. Det at man er noe mer enn bare et «vanlig sykehjem», vil øke yrkesstoltheten, og ikke minst hjelpe til å rekruttere kompetent personale. Åtte av ti sykehjemspasienter er senil demente. De blir lett urolige og forvirret hvis de må flyttes på. Det finnes nå enkle mobile røntgenapparater som kan kjøres til sykehjemmet og brukes der, i stedet for at pasienten skal fraktes til sykehuset og tilbringe dager der for å avklare situasjonen. Dette bør vurderes i de større byene. Vi må ta ny teknologi i bruk. Det er uverdig når en sykehjemspasient blir innlagt på sykehus for lungebetennelse og dør ensom i mottakelsen. Hvis man har tilgjengelig kompetente leger og sykepleiere ved våre sykehjem, er det sjelden grunn til å legge pasienten inn på sykehus. Derfor jobber vi i Stavanger med å opprette en egen legevakt for våre sykehjem bestående av sykehjemsleger som kjenner både faget og rutinene ved våre sykehjem. Jeg har alltid likt vårt slagord «Kvalitet i omsorgen», for både kvalitet og omsorg er kjernebegreper i Høyres politikk. Dette er vi flinke til, og eksemplene er mange. Det vi imidlertid ikke er flinke nok til, er å få frem de gode eksemplene og selge vår politikk. Det er dette vi må bli flinkere til fremover mot stortingsvalget!! Høyremagasinet / MULIGHETER 2-09 / 5
HELSE 09 MULIGHETER tar for seg fem sentrale valgkampsaker. Først ut er helse. I neste nummer: skole. HELSE SKOLE SAMFERDSEL ØKONOMI KRIMINALITET RANDI JENSHAUG ARNESEN slet med overvekt i mange år og sto tre år i kø for å få en operasjon. Da hun fikk opplevelsen av å bli kjeftet på fordi hun etterlyste tid for operasjon, bestemte hun seg for å gå privat og betale selv. 6 / MULIGHETER 2-09 / Høyremagasinet
/ TEKST: Gaute B. Iversen / FOTO: Tomas Moss BETALTE seg tilbake til livet Etter nesten tre år i kø for operasjon tok Randi Jenshaug Arnesen (39) affære. To uker senere og 138 000 kroner fattigere forlot hun privatklinikken klar for et aktivt og delaktig liv. Helsekøen har vokst med mer enn 35 000 personer etter at den rødgrønne regjeringen overtok. Private sykehus kunne redusert køen i løpet av få uker hvis de slapp til.! FAKTA HØYRE VIL redusere helsekøen ved å organisere helsevesenet bedre og ta i bruk private aktører. HØYRE VIL samle Norge til ett helserike og avvikle dagens fem helseregioner. HØYRES STORTINGSREPRESENTANTER Erna Solberg, Inge Lønning og Sonja Sjøli har fremmet et forslag for å redusere helsekøene. Forslaget kommer opp i løpet av vårsesjonen på Stortinget. I forslaget ber representantene om at helseforetakene instrueres til å utnytte ledig kapasitet hos private aktører som kan tilby Da Høyre satt i regjering, ble helsekøen i snitt 20 000 personer kortere hvert år. Tall fra Norsk pasientregister viser at siden den rødgrønne regjeringen overtok, har helsekøen økt med 35 000 personer, og ventetiden øker på flere områder. Men helsekøen er ikke statistikk. Det er folk som venter på å få den behandlingen de trenger for å bli friske og komme seg tilbake i jobb. 39 år gamle Randi Jenshaug Arnesen sier hun fi kk livet tilbake etter en slankeoperasjon på Aleris i Oslo. Aleris Helse er Norges største private helseaktør med sykehus og medisinske sentre i alle helseregioner. Jeg fi kk aldri noe svar og fi kk aldri vite når jeg kunne få operasjonen ved mitt lokale sykehus. I tillegg opplevde jeg å få kjeft da jeg etterlyste svar og fi kk beskjed om at det var mange som var sykere enn meg, sier hun og rister på hodet. Randi har vært sykelig overvektig i mange år. I forkant av operasjonen hadde hun prøvd de fleste slankekurene og tøffe treningsregimer, men greide ikke å holde vekten nede. For meg er det genetisk at jeg har lett for å legge på meg. Skulle jeg holdt vekta nede, måtte jeg trent to timer fem-seks ganger i uken. Det lot seg ikke gjøre med familie og jobb, forteller hun. Hun har mann og to barn på 12 og 14 år. På det verste var hun så overvektig at hun gruet seg for å gå opp i andre etasje hjemme hos seg selv og måtte planlegge før hun skulle knytte skolissene. Jeg hadde vondt i rygg, bekken og hofter og hadde høyt blodtrykk. Det ble sånn at jeg planla at jeg skulle hente noe eller bringe noe før jeg gikk opp. Slik reduserte jeg antall turer opp trappa, forteller hun. Det var tungt at folk ikke regnet med at jeg kunne være med på ting fordi jeg var overvektig. Det ble mye «Stakkars deg, mamma» og «Ikke slit deg ut». Mens jeg ventet på operasjon, ble jeg sykere, både psykisk og fysisk, sier Arnesen. Etter at hun hadde ventet på operasjon ved sitt lokale sykehus i to år, ble hun først delvis sykemeldt og deretter fulltids sykemeldt. Da hun hadde gått sykemeldt i åtte måneder, orket hun ikke mer og tok kontakt med det private sykehuset Aleris i Oslo. I løpet av drøye to uker var hun operert og på vei hjem igjen. Jeg hadde sett på alternativer til offentlig sykehus tidlig, men fi kk kvalitativt gode helsetjenester. Forslaget tar også til orde for en uavhengig vurdering av behovet for helsehjelp og at fristen for behandling settes på medisinsk-faglig grunnlag. De vil også at det skal opprettes et uavhengig bestillerorgan som skal vurdere om helsetjenester skal utføres av offentlige eller private aktører. Høyremagasinet / MULIGHETER 2-09 / 7
HELSE 09 HELSE SKOLE SAMFERDSEL ØKONOMI SKOLE KRIMINALITET LEDER FOR OVERVEKTKLINIKKEN på Aleris, Hilde Skyvulstad, lover sykelig overvektige operasjon i løpet av 14 dager. I det offentlige må pasientene kanskje vente i flere år. hele tiden beskjed om at jeg skulle få operasjon. Ei venninne var mye raskere til å gjøre operasjonen privat. Da jeg så de resultatene hun fi kk, orket jeg ikke lenger å gå rundt med et så redusert liv som jeg gjorde, fortsetter hun. Operasjonen, som kostet 138 000 kroner inklusive oppfølging i ett år, betalte hun av egen lomme. Ingen reagerer på at folk kjøper seg ny bil til flere hundre tusen kroner. Hvorfor skal ikke jeg kunne investere i 10 15 år ekstra levetid? Nå velger jeg helst trappene i stedet for heisen, smiler hun da vi møter henne på Aleris i Oslo, hvor hun er på oppfølging etter operasjonen. Etter operasjonen har den 159 centimeter høye kvinnen gått ned fra 116 til 90 kilo, og har planer om å kvitte seg med 15 kilo til før hun er fornøyd. Mens hun har gått sykemeldt, mistet hun også jobben. Når jeg er ferdig med rehabilitering, skal jeg begynne å søke jobber igjen. Nå bare gleder jeg meg over at jeg har fått operasjonen og er i bedre form. Blodtrykket er bra og blodsukkeret er fi nt, sier hun. Aleris opererer mellom 6000 og 7000 pasienter årlig. Blant de operasjoner som folk velger å betale selv, er operasjoner ved sykelig overvekt I 10 15 ÅR UNDRET VI OSS over hvorfor de ingen hyppigste. tok fatt i de Nesten unike bygningene. alle som Til opereres slutt for sykelig overvekt hos Aleris, bestemte vi oss for å gjøre det selv, forteller betaler av egen lomme. Tone Welhaven Føyen og Asgeir Føyen. Pasienter med sykelig overvekt har store plager og har ofte stått i flere år på venteliste i det offentlige systemet. Dette er pasienter som i tillegg til sykelig overvekt ofte har tilleggsproblemer med diabetes og høyt blodtrykk. De har dårlig livskvalitet og vil komme seg ut av situasjonen, men det offentlige prioriterer ikke disse pasientene, sier administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse i Oslo. Hun understreker at de opererer personer med sykelig overvekt på samme indikasjon som de offentlige sykehusene. Årlig blir omtrent 1400 personer operert for sykelig overvekt på norske sykehus. En tredel av disse blir operert ved Aleris i Oslo. Aasved forteller at sykehuset har like mange pasienter som før innstrammingen i det offentliges kjøp av helsetjenester. Umiddelbart etter at Helse Sør-Øst i 2006 reduserte sine kjøp fra Aleris, merket de en nedgang i aktiviteten og måtte si opp ansatte. Men ett år senere var omsetningen tilbake. Forskjellen er at vi opererer stadig flere som er privatfi nansiert. Med privatfinansiert menes at pasienten betaler av egen lomme for å slippe å stå i kø, eller at arbeidsgiver eller forsikringsselskapet betaler for operasjonen. I perioden 2006 2008 har vi hatt en tredobling i omsetning av privatfinansierte operasjoner. Disse står nå for halvparten av omsetningen vår, forteller Aasved. 8 / MULIGHETER 2-09 / Høyremagasinet
ADMINISTRERENDE DIREKTØR i Aleris Helse i Oslo, Grethe Aasved, opererer stadig flere som betaler av egen lomme fordi de ikke orker å stå i helsekø. Vi kan på kort tid doble kapasiteten vår hvis det offentlige setter ut flere operasjoner, sier hun. Aasved understreker at man ikke uten videre kan konkludere at grunnen til at flere pasienter får operasjonen fi nansiert privat, er at det offentlige har begrenset bruken av private sykehus. Men jeg registrerer at økningen i private pasienter sammenfaller i tid med reduksjonen i de offentlig fi nansierte operasjonene, sier hun. «Vi har ledig kapasitet og har i tillegg mange leger og annet helsepersonell som ønsker å jobbe hos oss. I dag har vi seks operasjonsstuer i drift og kan raskt åpne to til» GRETHE AASVED Paradoksalt har Aleris også nesten en dobling i en annen pasientgruppe, nemlig pasienter som ikke har fått operasjon innen den lovbestemte fristen de er gitt gjennom behandlingsgaranti. Gruppen med såkalte fristbrudd-pasienter øker. Dette er pasienter som de offentlige sykehusene ikke har kapasitet til å behandle innen den fristen de har gitt løfte om til pasienten. Da ringer NAV til oss, og vi opererer dem i løpet av én til to uker, forteller Aasved. Aleris kan, i løpet av noen uker, doble kapasiteten dersom sykehuset får flere bestillinger fra det offentlige helsevesenet. Vi har til enhver tid ledig kapasitet, noe de privatfi nansierte pasientene nyter godt av, sier hun. Hun skulle ønske at flere offentlig fi nansierte pasienter kunne nyte godt av den ledige kapasiteten, særlig de som er gitt en behandlingsgaranti og dermed har rett til nødvendig helsehjelp. Det er et paradoks at bare et fåtall av disse pasientene kan opereres hos oss når vi også gjør operasjonen til en rimeligere pris enn det offentlige klarer. Vi har ledig kapasitet og har i tillegg mange leger og annet helsepersonell som ønsker å jobbe hos oss. I dag har vi seks operasjonsstuer i drift og kan raskt åpne to til. Vi har også ledig kapasitet på våre sykehus i de andre store byene rundt om i landet, forteller hun. Randi Jenshaug Arnesen nyter livet etter at hun ble operert i september. Nå er det ikke lenger et stort prosjekt å gå tur med hunden. Jeg har alltid følt at jeg har vært en ressurs i samfunnet og stått på. Det må jo være bedre at jeg kommer meg ut av systemet og tilbake i jobb enn at jeg og andre som meg skal vente i årevis på en operasjon. Det er synd at det er penger som skal avgjøre hvem som får hjelp eller ikke, sukker hun. Høyremagasinet / MULIGHETER 2-09 / 9
HELSE 09 HELSE SKOLE SAMFERDSEL ØKONOMI KRIMINALITET HELSEPOLITISK TALSMANN Inge Lønning mener det er den rødgrønne regjeringens ideologiske standpunkt om at mest mulig skal skje i offentlig regi, som gjør at folk sitter fast i helsekøen. Høyre vil bruke private Helsepolitisk talsmann i Høyre, Inge Lønning, er ikke i tvil om at det er den rødgrønne regjeringens innstramning som er årsaken til at helsekøen vokser. Det er ingen tvil om at årsaken er den ideologien som ligger til grunn for Soria Moria-erklæringen. Det står rett ut at man skal begrense kjøp av tjenester fra private aktører og utnytte den ledige kapasiteten i det offentlige helsevesenet. Men der er det jo ingen ledig kapasitet, sier Lønning. Mens helsekøene øker, er det brukerne av helsetilbudet som lider i kø. Høyre mener det er det offentliges oppgave å sørge for et godt helsetilbud, men det betyr ikke nødvendigvis at det er offentlige sykehus som skal utføre operasjonene. Det er likegyldig hvor man får utført operasjonen man trenger, så lenge den er kvalitativt god og den blir gjort så raskt som mulig. Jeg tror ikke pasientene bryr seg særlig mye om det skjer på et offentlig eller privat sykehus, sier Lønning. Han understreker at det er ingenting som tilsier at det er noen kvalitetsforskjell på operasjoner utført på private og offentlige sykehus. Men det vet vi ikke fordi kvalitetstallene for sykehusene publiseres ikke. Høyre mener at rangeringen av sykehus bør offentliggjøres slik at pasientene kan undersøke hvilke sykehus som er flinke til å utføre akkurat den operasjonen de trenger. Først da vil fritt sykehusvalg virkelig få mening, mener Lønning. Høyres holdning er at systemet må tilpasse seg brukerne, ikke omvendt. For oss handler dette om at brukeren skal være i sentrum. Det kan ikke være sånn at pasienter står i kø og venter på behandling fordi syste- 10 / MULIGHETER 2-09 / Høyremagasinet
! DOBLING I HELSEFORSIKRING ETTER INNSTRAMMINGEN av den offentlige innkjøpspolitikken har salget av helseforsikring økt med nesten 140 prosent. Ifølge Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) er nærmere 100 000 personer dekket av forsikringer mot helsekø, mens det ved utgangen av 2006 var bare 42 000 personer. IFØLGE FNH er det flest små og mellomstore bedrifter som kollektivt har forsikret sine ansatte. Organisasjonen opplyser også at stadig flere større bedrifter velger å forsikre sine ansatte mot et langt opphold i helsekø. RUNDT 15 000 PERSONER tegnet helseforsikring på egen hånd. FNH regner med at antallet personer som er dekket av forsikring, vil fortsette å øke i årene fremover. «Det er jo et paradoks at Regjeringens politikk fører til en privatisering i ordets opprinnelige betydning. Nå er det de som har råd til å betale selv, som får rask behandling» INGE LØNNING met ikke tilpasser seg brukernes behov, slår han fast. Bakgrunnen for at den rødgrønne regjeringen ønsket å begrense bruken av private aktører, er frykten for privatisering av helsevesenet. Lønning mener Regjeringen oppnår det motsatte. Det er jo et paradoks at Regjeringens politikk fører til en privatisering i ordets opprinnelige betydning. De private sykehusene fortsetter å behandle like mange som før, men nå er det de som har råd til å betale selv, som får rask behandling, sier han. Han mener at veksten i helsekøen i løpet av kort tid kan stoppe og at køen kan reduseres dersom Regjeringen åpner for å øke kjøpet av tjenester fra private sykehus. Erfaringen fra da Høyre satt i regjering, viser at det er mulig å redusere køen med 20 000 personer i året. Det er ingenting som tilsier at det ikke er mulig å gjøre det igjen ved å øke bruken av private sykehus, sier han. Sammen med Erna Solberg og Sonja Sjøli har Lønning fremmet et forslag om raskere helsehjelp og større valgfrihet i helsetjenesten. Forslaget skal opp i Stortinget i løpet av vårsesjonen. Vi ønsker å utnytte den ledige kapasiteten hos de private aktørene som kan levere kvalitativt gode helsetjenester for å redusere helsekøen og vil at helseforetakene skal instrueres til å kjøpe flere tjenester fra private aktører, forteller han og er spent på hvor hardt regjeringspartiene vil svinge partipisken når saken skal opp. Studier som er gjort, viser at de private helsetjenestene er mer kostnadseffektive enn det offentlige helsevesenet, og at operasjonene ofte er billigere på private sykehus. De private sykehusene har spesialisert seg på operasjoner som det er mulig å drive på samlebånd. De er nødt til å drive effektivt fordi de må tjene penger. Det er ikke snakk om å sette ut de høyspesialiserte operasjonene, men vi kan redusere køene mye ved å benytte den kapasiteten som finnes, poengterer han. JEG HAR ALLTID FØLT at jeg har vært en ressurs i samfunnet. Det må jo være bedre at jeg kommer tilbake i jobbe enn at jeg skal vente i årevis på en operasjon, sier Randi Jenshaug Arnesen. @ HVA MENER DU? Diskuter videre på http://hit.hoyre.no Høyremagasinet / MULIGHETER 2-09 / 11
i IMPULSER Sakene med mer utfyllende stoff på www.hoyre.no er merket med @ FOTO: PIA PRESTMO UTGIFTENE TIL uføretrygd, sykepenger og attføring ligger nå rundt 75 milliarder kroner i året, sier Michael Tetzschner, Oslo Høyres leder. Nå ønsker Oslo Høyre å få flere folk i arbeid. Lavere skatt Skatte- og avgiftspolitikken styrer i stor grad nordmenns handlingsmønster. Det bestemmer hvorvidt vi velger å ta høyere utdannelse, om vi velger å jobbe litt ekstra og om vi velger å arbeide overhodet. I dag er hver femte nordmann i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Det er neppe fordi vi er sykere enn andre, sier Michael Tetzschner, Oslo Høyres leder. Den økonomiske forskjellen mellom å leve på trygd og å arbeide er for liten. Samtidig kan det oppleves som en raus holdning blant leger til å skrive ut sykemeldinger. Resultatet er at veksten i antall personer på helserelaterte ytelser har fått en nærmest epidemisk utvikling. Utgiftene er nå rundt 75 milliarder kroner i året. Det blir ikke høyere velferd jo flere mennesker som havner på sykelønnsordninger, sier Tetzschner. For å få flere i arbeid foreslår Oslo Høyre å senke skatt på inntekt betraktelig, slik at folk får beholde mer av det de tjener. I tillegg ønsker vi å redusere sykepengene til 80 prosent, og å innføre karensdager i sykelønnsordningen for å få ned korttidsfraværet. Det må lønne seg å arbeide, understreker han. Kick med ideologi VESTFOLD: Valgåret 2009 er i gang og Vestfold Høyre ga året en kickstart med sin tradisjonelle ideologikonferanse. Vestfold Høyre har en lang historie. Hele 125 år har vi vært med på å prege politikken i fylket. Under jubileumsmiddagen ga fylkesleder Svein Flåtten, leder i Tønsberg Høyre Henning Wold og varaordfører Petter Berg noen smakebiter av vår lange og rike historie. Ideologikonferansen i Vestfold Høyre har blitt en populær tradisjon og nærmere 90 heltente Høyre-folk deltok denne gangen. Generalsekretær Trond Hole engasjerte som vanlig forsamlingen med et glødende innlegg om Høyres tankegods og verdigrunnlag. Høyres leder Erna Solberg henledet oppmerksomheten på det kommende valget og de politiske hovedsakene. Lørdagens høydepunkt for mange av deltakerne var innlegget av Jan Petersen om de internasjonale forhold som preger det politiske verdensbildet. Fylkesordfører Per-Eivind Johansen ga forsamlingen en oversikt over samferdselsutfordringer, og en oversikt over hva som er planlagt, og hva som allerede er i gang. Lørdagen ble avsluttet i fi nanskrisens tegn. Svein Flåtten ga forsamlingen innspill til refleksjoner om Høyres klassiske politiske tanker i en krisetid som den vi nå gjennomlever. 12 / MULIGHETER 2-09 / Høyremagasinet
Stavanger går foran i miljø STAVANGER: Som første norske by har Stavanger forpliktet seg til å samarbeide om å kutte CO 2 -utslippene med mer enn 20 prosent de neste ti årene. Ordfører Leif Johan Sevland var nylig i Brussel der han underskrev den såkalte Ordføreravtalen. 170 europeiske byer har gått sammen om dette. Deltakelsen gjør at vi tar del i en europeisk miljøsertifisering, sier Sevland, med denne avtalen kommer forpliktelser, men også anerkjennelse av en by som tar klimautfordringene på alvor. Byer står for 79 prosent av all energiforbruk i verden, og 80 prosent av drivhusgassutslippene. Ordføreravtalen setter høye mål og store krav til aktive tiltak. Innen ett år må man legge fram en konkret handlingsplan for å nå klimamålene. Stavanger er den første norske byen som går inn for avtalen. I arbeidet med å bli en anerkjent og ledende energiregion spiller denne avtalen en viktig rolle. Stempelet man får ved å være med her er helt nødvendig i det arbeidet, sier Pål Jacob Jacobsen, leder for Stavangers europakontor i Brussel. Skjerpet kommunikasjon LEIF JOHAN SEVLAND var nylig i Brussel der han underskrev den såkalte Ordføreravtalen. I tillegg til Stavanger deltok ordførere fra blant annet Lyon, Göteborg, München, Malmö, Málaga, Madrid, Lisboa, Brussel, Hamburg, Stockholm, Frankfurt, Paris, Amsterdam, Helsingfors, Birmingham, Dublin og Århus på seremonien i EU-parlamentet. FOTO: HARALD EIDE ELLINGSEN TJUVSTART I TROMS Troms Høyre har tjuvstartet «1/2- år- igjenkampanjen» i forbindelse med årmøtet. De er sikre på at direkte velgerkontakt er måten å treffe velgere på, og de ønsker et entusiastisk korps som skal gjøre vei i vellinga i valgkampen. Derfor lot de kampanjeleder Mudassar Kapur varme opp en allerede hyperpositiv forsamling. Deretter bar det ut med «andre boller» på stand for noen og dørbank for andre, mens atter andre ringte potensielle velgere. Vi gleder oss veldig til fortsettelsen, sier fylkessekretær Ole-Johan Rødvei. BØRGE BRENDE TIL HAMAR Hedmark og Oppland Høyre gleder seg til å ønske Børge Brende velkommen til felles årsmøte i disse dager. Den tidligere stortingsrepresentant for Høyre, nå direktør i World Economic Forum, vil innlede med temaet finanskrisen i et globalt perspektiv med skråblikk på innlandet. Hedmark og Oppland Høyre drar i samme slengen også i gang «½-år- igjen- kampanjen sin og har i den anledning invitert alle sine medlemmer til fest, og generalsekretær Trond R. Hole skal få tenne til valgkamp. Dette blir en inspirerende helg for oss og vi gleder oss veldig til å samle over 220 Høyre-mennesker til fest, sier de to lederne, Frode Knutzen Midtlund og Anne Grethe Fremgaard Kvitberg. FINNMARK: «Vi skal ha Frank Bakke Jensen på Stortinget!» Målet er klart for Finnmark Høyre og gjennom to helgesamlinger har de nå tydeliggjort sin profi l. Vi erkjenner at vi til nå har vært for utydelige, og at vi i liten grad har jobbet bevisst med dette. Nå har vi laget en kommunikasjonsplattform som sier hva vi skal kommunisere og hvilke saker vi skal prioritere. Vi har en kommunikasjonsstrategi som omhandler mål, målgrupper, styrker, svakheter, kanaler med mer, sier Anne Karin Olli, leder i Finnmark Høyre. De som var invitert til workshop, var de tre første kandidatene, ledergruppen i fylkesstyret, kvinnepolitisk leder og fylkessekretær. Christian Altmann, kommunikasjonsrådgiver i Dale+Bang PR, bisto med å lede prosessen. FYLKESSTYRET OG STORTINGSKANDIDATER fra Finnmark var samlet i Alta den siste helgen i januar for å bli kurset. FOTO:JOHNNY AIKIO FRIVILLIGHETENS BESTE VENN Høyre mener det er direkte frekt at staten skal se på frivillig arbeid som en inntektskilde. Derfor foreslår vi å kutte momsen for frivillige lag og foreninger. I en tid med strammere kommuneøkonomi er det viktig å stimulere til økt frivillig aktivitet. Uten frivilligheten stopper Norge opp, sier Asker-ordfører Lene Conradi. For drøye to uker siden startet hun sitt første ordføreropprop mot Regjeringen for å fjerne denne urettferdige skatten på frivillig arbeid. Over 130 ordførere har signert på oppropet etter kun to uker. Mange lokalpolitikere har bedt om utsatt frist da de ønsker å ta opp saken i formelle fora og utfordre sin ordfører. Flest Høyre-ordførere har signert, men alle partier er representert, og det er gøy, forteller Conradi. Presidenten i Røde Kors, Sven Mollekleiv, og generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, roser initiativet. PARTILEDER: Erna Solberg Høyremagasinet / MULIGHETER 3-08 2-09 / 13
PÅ KONTORET har bydelsutvalgslederen bondemøbler og Pepsi. Sistnevnte er et kjøleskap.! FAKTA: ELIN HORN GALTUNG VERV/JOBB: Bydelsutvalgsleder i Vestre Aker, Oslo FAMILIE: Gift med Sjur Lars Galtung, tre barn på 26, 34 og 37 år BOR: Oslo vest HOBBY: Bridge, slalåm, idrett, historie, kunst, kultur og bunader BRENNER FOR: Innbyggerne i Vestre Aker og de svake i samfunnet NÅVÆRENDE OG TIDLIGERE VERV: Har sittet 22 år i Bydelsutvalget hvorav 17 som leder. Hun har bred erfaring fra politisk og organisatorisk arbeid i bydelen, bl.a. som tidligere leder i skole- og kulturkomiteen og leder i barnehagenemnda. Ellers har Elin hatt verv i Oslo Høyre som medlem av arbeidsutvalget og hovedstyret, så vel som programkomitéer og nominasjonskomitéer, og har gjennomgått Høyres lederskole. Har også fartstid som styremedlem i ulike organisasjoner som Norges Husmorforbund, avd. Holmen, Én Verden, og styremedlem i Heltberg Private Gymnas. Var nylig medlem av den Regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen for å styrke demokratiet i Den norske kirke. Sitter i rådet for i Én Verden, styringsgruppen for Gud i storby 2010, styret i familiebedriftene Norwegian Holding AS og AS Fabo og styreleder i Norefjelltunet. 14 / MULIGHETER 2-09 / Høyremagasinet
PORTRETTET / TEKST og FOTO Tove Brorson BORGERMESTER av Vestre Aker Elin Horn Galtung (63) karakteriseres som borgermester av Vestre Aker. Den fargerike Høyre-politikeren er inne i sin femte periode som leder av bydelsutvalget i Oslo. For politiske motstandere må Elin fremstå som en mare. Hun er et fyrverkeri av en kvinne, kunnskapsrik, engasjert og har et godt grep om sine innbyggere. Så godt grep at ingen politiske motstandere har greid å feie henne av banen i løpet av de 17 årene hun har sittet som leder. Elin er direktevalgt som leder fi re ganger. Med utseende som en diva og et hjerte som en barmhjertig samaritan, har hun trollbundet sine velgere. Du har et stort behov for å lytte til folk? Ja, jeg er lydhør. Folk kan henvende seg til meg når som helst. Det er noe de vet. Innbyggere tar kontakt med meg overalt, i kirken, butikken og på idrettsarrangement. De banker på døra mi hjemme. De ringer. Jeg er tilgjengelig og tar ombudsrollen på alvor. Det er fantastisk å være BU- leder, sier den populære politikeren, som opprinnelig kommer fra Fana ved Bergen. Lyttende ombudskvinne For Elin er ombudskvinne med stor O. Hun er så opptatt av innbyggerne sine at hun kjører rundt på kveldstid for å se om alt er i orden. Det var slik hun oppdaget at polakkene ikke hadde noe sted å gjøre fra seg på Bogstad camping på 90-tallet. Jeg ble så sinna da jeg så hva som skjedde der. Løsarbeiderne fra Polen, som bodde i bilene sine, hadde ingen steder å gå på do. De forurenset fritidsområdet for turgåere, og griset til nærområdet. De blokkerte for fri ferdsel. Fra det offentlige budsjettet ble toalettene strøket to ganger, og slik kunne vi ikke ha det. De hadde behov for toalett. Å gå på do er en helt normal kroppsfunksjon. For å kunne få til en tømmeavtale med Hibas måtte jeg vite hvor ofte polakkene gjorde fra seg. Jeg måtte stadig se etter når det ble fullt der inne. Året etter var doene på plass, minnes Elin, som bekostet Hibas-toalettene av egen lomme. Du fi kk mye oppmerksomhet rundt saken? Ja, lokalavisene, Aftenposten og VG slo opp saken stort. Men folk ble jo forbannet over denne forurensningen. Til og med soknepresten engasjerte seg, minnes hun. Elin er kjent for sine friske uttalelser som både høster applaus og provoserer. Hun får oppslag for sine utspill, men for henne er innbyggerne det viktigste, og hun gir mye av seg selv som politiker. Hva kjennetegner deg som politiker? Engasjement! Jeg er en engasjert person. Det er en viktig egenskap for oss politikere. Jeg er et ja-menneske og er opptatt av menneskene rundt meg. Nylig kom jeg hjem fra Egypt. Det er spennende å bli kjent med nye mennesker og kulturer. Det er det som gjør livet spennende. Når jeg opplever nye steder, har jeg ikke lyst til å forlate stedet og menneskene igjen, sier den reiseglade og kulturinteresserte politikeren. Men Elin er også opptatt av norsk kultur. På kontoret har hun norske «Jeg synes det er helt forferdelig at Norge ikke er medlem av EU. Nå sier flertallet ja til å være leilendinger i eget land. Det er helt vanvittig!» bondemøbler. Og hjemme henger et antall bunader hun ikke har telling på. For meg er bunader blitt et samleobjekt. Fra gammelt av hørte enkelte bunader til på forskjellige gårder, og via tradisjoner har bunadene fått sin utvikling og sitt særpreg, sier Elin, som forteller at bunaden fra hjemtraktene Fana er den hun bruker mest. Kravstor befolkning Elin er leder i en bydel med mer enn 43 000 innbyggere, og Høyreforeningen Vestre Aker er en av landets største. Vestre Aker ligger i ytre vest sammen med Nordre Aker og Ullern og omfatter området fra Frøen og Vinderen, til Røa og Holmenkollen. Bydelen gir også tjenester til innbyggere i Sørkedalen, og de vestre delene av Nordmarka. Bydelen forvalter 72 tjenestesteder, har ca. 760 årsverk, og er på størrelse med en middels stor norsk by. Mange av bydelens innbyggere har høy utdannelse og vet hva de har krav på. Vi har de rikeste rike og de fattigste fattige, opplyser hun. Høyremagasinet / MULIGHETER 2-09 / 15
PORTRETTET ELIN ER STOLT av å ha fått sin egen drakt av fotballjentene «Røa Dynamite Girls». KUNST OG KULTUR har en viktig plass i Elins hverdag. Elin roser engasjementet i bydelen, og forteller at dugnadsånden lever i beste velgående. Bydelen har et blomstrende idretts- og kulturliv, innehar to frivillighetssentraler og mange ildsjeler. Ungdommen er meget aktiv på idrettsfronten og det er kort vei til marka. Vi må huske på at det er menneskene som skaper samfunnet. Derfor er menneskene viktige, sier den fargerike politikeren, som ikke legger skjul på at Røa-jentene «Røa Dynamite Girls» har fått hedersplass på veggen. Fotballjentene fremstår som helter i bydelen og Elin sier at cupfi nalegull henger svært høyt. Du hadde noen friske uttalelser til Akersposten i etterkant av gullet, som; «Jentene er ingen divaer. De finner du i herrefotballen». Det jeg mente, var at disse jentene jobber eller studerer ved siden av fotballen. De stiller opp for andre, de står på for klubben og er fenomenale. De trener sju dager i uken, og gjør det fordi de synes det er gøy. De spiller for knapper og glansbilder, mener Elin, som er så stolt av «jentene sine» at hun har plakater av dem hengende på jobben. Elin har også fått sin egen drakt med navnet sitt på noe hun er svært stolt av. Har fotballen en spesiell plass i hjertet? Nei, jeg er glad i alle idretter. Jeg synes det er flott med alle som gjør imponerende prestasjoner, enten det er på idrettsbanen, i næringslivet eller i kulturlivet. Men mest av alt er jeg imponert over mennesker som uselvisk står på for andres beste. Opptatt av EU Elin meldte seg inn i Fana Unge Høyre som 15-åring. Hun meldte seg senere ut på grunn av abortsaken og kunne ikke skjønne at kvinnene måtte føde barn som ikke var ønsket ved fødselen. Etter at abortsaken var løst, meldte Elin seg inn igjen i partiet. Hun mener man skal ha respekt for dem som bidrar med arbeid og skatt til samfunnet, og at politikerne derfor forplikter seg til å utnytte disse midlene best mulig. Dessuten er hun klar på at nasjonen må bli fl inkere til å legge til rette for gründere og næringslivet. I tillegg er hun glødende opptatt av EU, Forsvaret og Én Verden. Jeg synes det er helt forferdelig at Norge ikke er medlem av EU. Nå sier flertallet ja til å være leilendinger i eget land. Det er helt vanvittig! Jeg kan ikke «Jentene er ingen divaer, de finner du i herrefotballen» forklare hvorfor flertallet i Norge tenker så annerledes, sier hun. Når det gjelder Fforsvaret, synes hun ikke det satses nok på dette viktige området. Et sterkt forsvar er viktig om vi skal forsvare oss, så kan andre kalle det symbolpolitikk, sier hun. Det ryktes at du er spesielt opptatt av de svake i samfunnet? Ja! Spesielt psykisk og fysisk handikappede mennesker har lært meg enormt mye. Av spesielle årsaker er det noen som ikke greier seg selv, og disse menneskene må få den hjelpen de trenger hvis ikke blir vi et dårlig samfunn. Vi vil alle tjene på at mennesker med spesielle behov får hjelp, sier Elin, som er aktiv kristen på fritiden og ivrig kirkegjenger. For troen er viktig for Elin. Hun går så ofte hun kan i kirken, er tilhenger av en åpen folkekirke og forteller at troen gir henne styrke, trøst og hjelp. Du har en lang rekke verv. Du blir ikke utbrent? Jeg blir trukket med på det meste. Det at folk har tillit til at jeg kan bidra med noe positivt, gjør meg glad. Er det en berikelse? Enormt. Jeg klarer ikke å ikke engasjere meg. Det er umulig, sier Elin Horn Galtung, borgermester av Vestre Aker. 16 / MULIGHETER 2-09 / Høyremagasinet
Fremtiden er grønn www.umoe.no Høyremagasinet / MULIGHETER 2-09 / 17
WASHINGTON D.C. / TEKST og FOTO Eirik Løkke HISTORISK DAG for unge sjeler 17 ivrige unge sjeler fra Hordaland Unge Høyre har fått en opplevelse de aldri kommer til å glemme: Den 20. januar 2009 ble Barack Hussein Obama innsatt som USAs 44. president. Blant millioner som var til stede i Washington D.C. denne formiddagen, var de 17 fra Hordaland. DET MANGLET IKKE PÅ AMERIKANSKE FLAGG da Barack Obama ble sverget inn som USAs 44. president. Anslagsvis mellom to og tre millioner var samlet på National Mall da Obama holdt sin innsettelsestale. Det er vanskelig på en adekvat måte, å formidle språklig, de forventninger, den unike atmosfære og ikke minst den utrolige begeistringen som preget det enorme folkehavet som inntog The National Mall denne historiske dagen. Inntrykket som møtte meg, det nærmest surrealistiske synet, da jeg tidlig på natten, rundt 03.00 lokal tid, møtte tusener på tusener som trosset minusgradene for å overvære Obamas innsettelse, har allerede brent seg inn i minnet som en fantastisk opplevelse. Det var riktignok en betydelig fysisk påkjenning å skulle stå stille i over seks timer, men følelsen av å oppleve historie gjorde, i hvert fall for mitt vedkommende, det lettere å overse påkjenningene som fulgte av begrenset blodsirkulasjon. Det er naturligvis usikkert hva Obama vil bety politisk. Det følger selvfølgelig en forandring i seg selv med Obamas overtakelse, og det er forandring man ikke skal undervurdere. USAs goodwill har steget betydelig, utelukkende som konsekvens av at Bush jr. er borte og Obama inne. Men hva gjelder de politiske utfordringene, så gjenstår det å se hvor mye forandring Obama evner å gjennomføre på kort tid. Som hans innsettelsestale tydelig viste, så er ingen mer klar over utfordringene som det amerikanske samfunn står overfor, enn Obama selv, noe han har gjentatt også ved senere anledninger. Men ritualene tirsdag 20. januar var først og fremst en hyllest til det amerikanske demokratiet og «the american dream», hvor sønn av en kenyansk innvandrer besteg tronen som USAs 44. president, i en seremoni som samlet personer fra ulike nasjoner, aldersgrupper og etnisk bakgrunn, som sammen demonstrerte i praksis det amerikanske motto «E pluribus unum» (fra mange, én). At til tross for at det er mye som skiller, så er det enda mer som forener. Ingen symboliserer dette sterkere enn Barack Hussein Obama. USAs nye president kan vanskelig oppfylle alle forventningene, men om han evner å vise lederskap, så har han absolutt de intellektuelle forutsetningene for å bli en av Amerikas store presidenter. Innsettelsesseremonien var naturligvis den største opplevelsen for oss fra Hordaland Unge Høyre, men samtidig som vi fi kk overvære Obamas innsettelse, fikk vi også muligheten til å treffe personer og organisasjoner som gjorde oss i stand til å forstå mer av det politiske system, dynamikken og den mangfoldighet som preger det amerikanske samfunn. Særlig var besøket hos tankesmien Cato Institute et minneverdig besøk. 18 / MULIGHETER 2-09 / Høyremagasinet
17 MEDLEMMER FRA HORDALAND UNGE HØYRE var til stede i Washington D.C. da Barack Obama ble USAs første svarte president. Som nevnt tidligere er det vanskelig å formidle språklig den fantastiske opplevelsen Obamas innsettelse var emosjonelt. Jeg er rimelig sikker på at øyeblikket representerer en milepæl ikke bare i amerikansk, men også i verdens historie. Jeg vil for alltid være evig takknemlig for at jeg fikk oppleve «Til tross for at det er mye som skiller, så er det enda mer som forener. Ingen symboliserer dette sterkere enn Barack Hussein Obama» øyeblikket, som allerede har blitt et av mine største minner i livet. Og la meg få avslutte med å ønske president Obama all mulig lykke og hell i hans presidentperiode! EIRIK LØKKE fra Hordaland Unge Høyre møtte bare en pappversjon av Obama, men opplevde likevel den historiske innsettelsen. Høyremagasinet / MULIGHETER 2-09 / 19
VALGKAMPANJE / TEKST og FOTO Ole Ueland 1/2-ÅR-IGJEN-KAMPANJEN står for døren. Kampanjemateriell er klart. KAMPANJESJEF, Mudassar Kapur, og leder av informasjonsavdelingen, Hanne Bjerknes, er stolte over å ha startet valgkampen tidlig. Klar, ferdig, KAMPANJE! Valgkampen er i gang, og Høyres seiersoppskrift klar: Dra ut og møt folk der de er. Med andre ord grasrotengasjement i beste Obama-stil. Frem mot valget i september skal Høyre gå på husbesøk og være til stede på festivaler, markeder, torg og alle andre steder der folk er samlet. Vi skal møte velgerne ansikt til ansikt, og fortelle dem om hvorfor de bør stemme på Høyre. Vi skal være positive, og gi et godt inntrykk, forteller en engasjert Mudassar Kapur. Han er Høyres sentrale kampanjesjef, og er stolt over å ha begynt valgkampen tidlig. Allerede i september i fjor var vi i gang, da med «1 år igjen»-kampanjen. I løpet av noen uker gjennomførte vi nesten 10 000 husbesøk, delte ut «andre boller» fra stands og drev annen aktivitet. Og dette ble lagt merke til? Vi fi kk mange presseoppslag rundt Høyres rekordtidlige valgkamp, og jeg er sikker på at det er positivt at velgerne ser at vi er i gang. Det handler om bevisstgjøring. Velgerne bestemmer seg ikke nødvendigvis rett før valget; et godt inntrykk skapes over tid. Inspirert av USA I begynnelsen av februar var Høyres lokale kampanjeledere samlet på Gardermoen for å snakke mer om valgkampen, en kampanje som på flere områder er inspirert av den amerikanske. Er det mulig å drive amerikansk valgkamp i Norge? Vi prøver ikke å kopiere Obamas valgkampanje, men vi har latt oss inspirere på en del områder. Blant annet skal vi frem mot valget banke på tusenvis av dører for å komme i kontakt med velgere. Vi skal satse mer på direkte velgerkontakt, og mindre på betalt kommunikasjon som avisannonser og reklame. Og så vil vi kjøre mye på digital valgkamp, skyter Hanne Bjerknes inn. Hun leder Høyres informasjonsavdeling, og er spesielt opptatt av mulighetene de digitale mediene byr på. Men fungerer det? Det er flere gode grunner til å drive valgkamp på Internett. Først og fremst er det en enkel og effektiv måte å nå folk på. Når vi skal møte velgerne der de er, blir nettet stadig viktigere. Internett er nå landets tredje største mediekanal, utdyper Bjerknes. Sprer budskapet En annen fordel med valgkamp i digitale medier er at flere får muligheten til å delta, og terskelen senkes for å delta aktivt gjennom å debattere og dele informasjon på nettsider, i nettaviser, blogger og sosiale medier. Hva er egentlig sosiale medier? Sosiale medier er samlebetegnelsen på den nye generasjonen av teknologi og brukermønstre på Internett som kjennetegnes ved at nettbrukere deler innhold, informasjon, meninger, erfaringer, kunnskap og 20 / MULIGHETER 2-09 / Høyremagasinet