DETTE TRENGER DU FOR Å LAGE SÅPE:

HYGIENE Det er livsviktig å sørge for god hygiene i en overlevelsessituasjon for å unngå bakterievekst og infeksjoner. De fleste produktene i hygienehylla på butikken klarer kroppen seg minst like godt uten. Mange produkter inneholder miljøgifter og kjemikalier som forskere tror kan forårsake blant annet kreft, allergi, hormonforstyrrelser og dårlig immunforsvar. I en livstruende situasjon er rynkekrem og parfyme uansett uinteressant. Men enkelte ting er det vanskelig å klare seg uten, selv om du lever fra hånd til munn. Kanskje særlig hvis du lever fra hånd til munn, da god håndhygiene er noe av det viktigste vi kan ta med oss fra den moderne verden. Såpe Alle kan lage sin egen såpe, noe som kan være praktisk dersom verdensmarkedene faller sammen. Å kunne vaske seg selv, klær og redskaper er viktig for å unngå sykdom og skader. Såpe dannes i en kjemisk reaksjon mellom lut og fett. For å lage såpe fra bunnen må du først lage askelut. Samle aske fra bjørk eller andre harde tresorter, og hell over regnvann. Rør og la det stå over natta, eller kok askevannet i en halvtime, da dannes det lut. La blandingen hvile til asken har samlet seg i bunnen, og 146

DETTE TRENGER DU FOR Å LAGE SÅPE: Aske Regnvann Fett eller olje Gryter, men de må ikke være av aluminium! En visp, det lager du raskt ved å binde sammen noen kvister En form såpen kan stivne i, om det så er et hull i bakken der sidene er dekket av store blader NB: Den ferdige luten er sterkt etsende og må ikke komme nær folk, fe, aluminium eller sølv. øs luten forsiktig over i en annen gryte. Kok inn luten til den er så sterk at den kan løse opp en fjær, eller til en potet eller et egg flyter i luten. Mens luten fremdeles er varm, smelter du fett. Det kan være rester etter matlaging, fett fra dyr, fisk eller planter. Er fettet urent, kan du rense det ved å smelte fettet og blande med vann. Når det avkjøles, flyter fettet på toppen av vannet, mens urenhetene ligger på bunnen. Varm det rene fettet og bland det i luten. Fettet bør være varmt å ta på, mens luten skal være litt under kroppstemperatur. Rør i blandingen til den tykner så mye at sporene etter vispen ikke forsvinner fra overflaten. Dette kan ta flere timer! Såpemassen heller du over i en form der den kan stivne. Dekk til formen så den holder seg varm lengst mulig. Del den gjerne opp i porsjonsstykker etter et par dager, og la stykkene stå til lufting i et par uker, så såpen kan modnes og bli hardere. For å få en fastere såpe kan du tilsette litt salt mot slutten av kokingen og helle vekk glyserolen som da skilles ut i bunnen av gryta. Mengden lut, og hvor varmt fettet og luten skal være, varierer ut fra hva slags fett du bruker, og hvor sterkt lutvannet er. 147

1. For å lage større mengder lut kan du la regnvann renne gjennom en askesamler. Plasser planker i en omvendt pyramide, fyll opp med aske, og hell over regnvann. Samle opp lutvannet som kommer ut i bunnen. 2. Skjær dyrefett i terninger og varm det opp til fettet smelter. Er fettet skittent, kan du rense det ved å tilsette kaldt vann når fettet har smeltet. Fettet flyter opp, og når det har stivnet, kan du lett ta det over i en annen beholder. 3. Rør fett og lut sammen til konsistensen minner om en tykk saus, og vispen etterlater spor i overflaten. 4. La såpen stivne i en form i to døgn før du deler den i porsjonsstykker som tørkes og modnes i et par uker før bruk. 148

Anslagsvis trenger du om lag 12 kopper konsentrert lutvann til én kopp fett. Hvis blandingen ikke tykner og det dannes et lag av fettskum på overflaten, forsøk å tilsette litt mer lut. Hvis det ikke er noe skum, tilsett litt mer fett. Det er lite sannsynlig at du har overskudd av fett i en overlevelsessituasjon. Tradisjonelt var såpe noe man laget én eller to ganger i året, i forbindelse med slaktingen av dyr på gården. De som ikke slaktet dyr, samlet aske fra peisen og restefett fra matlagingen gjennom vinteren og laget såpe av dette når våren kom. Men hvis du ikke har mulighet til å bruke fett til dette formålet, er det mulig å vaske både klær, redskaper, hår og hender i akseluten, uten å gå veien om å lage såpe, bare du blander ut luten med nok vann. En skvett lut i en skål med vann er nok. For å vaske gryter og kar rundt bålet er det også mulig å kaste litt aske opp i en panne med litt restefett, det vil dannes en grov såpe du kan bruke til å skrubbe utstyret rent. Mild desinfisering Såpe er genialt til sitt bruk, og såpe laget av askelut er mildere enn mye annen såpe, men det er også nyttig å ha et såpefritt alter nativ som er bedre for huden. Einerlåg er et mildt vaskemiddel som tradisjonelt har vært brukt til å vaske hud, hår, gulv, kopper og kar. Det desinfiserer og renser og hjelper mot alt fra flass og eksem til muggsopp. Pakk en gryte full av einerris, og hell over nok vann til å dekke kvistene. La det koke i tre timer, til halvparten av væsken er kokt bort. Hell einerlågen på rene flasker og oppbevar kjølig. Skal du bruke einerlågen som alternativ til sjampo, masserer du den inn i håret etter at det er skylt. La håret lufttørke med einerlågen i. De som vil ha en naturlig og tradisjonsrik måte å vaske håret på, trenger ikke vente til verdens ende med å gå over til einerlåg. 149

Det er trendy å bytte ut sjampo med midler som ikke forurenser og ikke tørker ut hodebunnen så håret raskt blir fett. Noen sverger til honning blandet ut i vann, andre til bakepulver eller rensebalsam. Men i motsetning til disse alternativene kan du lett sanke einerbar selv. I stedet for å vaske håret med såpe som tørker ut hodebunnen, kan du skylle det i vann og fukte det med einerlåg. Garvesyre til kroppsvask Garvesyre er et annet godt vaskealternativ, som kan brukes til alt fra kroppsvask og munnskylling til etterbarberingsvann. Garvesyre kan selvsagt også brukes til å garve skinn, derav navnet. Garvesyre, også kalt tanniner, har en bakteriedrepende og sammentrekkende virkning, noe som gjør det til en populær ingrediens i hudpleieprodukter. Den skal gi en sunnere, fastere hud og hjelpe mot småsår, infeksjoner, kviser eller sopp. Huden har i likhet med garvesyre en lav ph som beskytter mot bakterier, mens ph-verdiene til vanlig såpe er høy. 150

Du kan utvinne din egen garvesyre helt gratis. Du trenger barken av et tre som inneholder mye tanniner. Eik er best, men også bark fra gran og alm kan brukes. Vann med garvesyre kan brukes som vaskevann, munnskyll eller sårbehandling. Bark fra eik inneholder mye garvesyre. SLIK LAGER DU VASKEVANN MED GARVESYRE: Strimle opp bark og innerbark fra en kvist eller to (om lag 20 gram). Legg i en gryte og fyll opp med en liter vann. Kok opp og la det småkoke til vannet blir brunt. Bruk det brune garvesyrevannet til å vaske hender, kroppen, gurgle det for bedre munnhygiene, som fotbad for å behandle gnagsår, eller til å behandle brannskader (se side 172). 151

152

Røykbad Siden steinalderen har man røykt kjøtt og fisk for å konservere det, fordi røyken dreper bakteriene og gjør maten mer holdbar (dette gjelder imidlertid ikke moderne «røykte» matvarer som er sprayet med flytende røyksmak). Røykens bakteriedrepende egenskaper kan være redningen hvis utsiktene til et bad er dårlige, mens kroppslukten begynner å bli påtrengende. Hvis du allerede har tent opp et bål, kan du raskt og enkelt bytte ut ubehagelig kroppslukt med behagelig røyklukt ved å ta et røykbad. SLIK TAR DU ET RØYKBAD: Sørg for at det er god fyr i bålet. Lag røyk ved å legge våt ved, einerris eller fuktig sagflis oppå bålet. Stå midt i røyken og sørg for at den treffer både huden og klærne dine, spesielt på utsatte steder som under armene og i skrittet. Bind og bleier For alle som har bleiebarn eller kvinner i gruppa, vil manglende tilgang på bind og bleier fort bli et problem. Det er mulig å få tak i eller lage tøy-varianter, men uten vaskemaskin blir det vanskelig og arbeidskrevende å få dem rene nok. En langvarig kvinneløsning som kanskje virker mer forlokkende etter apokalypsen enn før, er et såkalt mensbeger, en silikonkopp som brukes omtrent som en tampong og tømmes hver sjette time. Hvis du hamstrer ting til postapokalypsen, er ikke et mensbeger det dummeste du kan investere i, de kan bestilles 153

Torvmose kan ta opp store mengder væske og har antibakterielle egenskaper som hindrer lukt og smittefare. 154

SLIK LAGER DU BIND OG BLEIER AV TORVMOSE: Samle de grønne, friske moseskuddene. Rens vekk blader og kvister mens mosen er myk. Spre dem tynt utover på et teppe eller lignende til tørking. Oppbevar mosen tørt og rent, ikke i kontakt med jord, til du skal bruke den. For å lage en mosebleie eller et mosebind trenger du et tøystykke eller en liten skinnfell som kan holde mosen på plass. Ved behov bytter du mose. fra en rekke nettbutikker under navn som Diva Cup, Lady Cup, Lunette, The Keeper og Moon Cup. Det er også mulig å bruke svamp som et gjenbruksalternativ til tampong. Skjær ut en bit som er rundt dobbelt så stor som tampongen du bruker til vanlig. Får du festa en hyssing i enden, er den lettere å få ut. Den kan vare lenge hvis du vasker den godt etter bruk. Torvmose er en naturlig og velprøvd løsning for både kvinner og barn. Tørr torvmose kan absorbere og holde på store mengder vann, 25 ganger mer enn sin egen vekt, og den beskytter mot både bakterier og virus. Du finner torvmose over hele verden, men den er vanligst på myrer og i fuktig granskog, som Norge har i massevis. Den vokser i tuer eller tepper og kan være både rød, gul, brun og grønn. Alle arter kan brukes. Torvmose er lett gjenkjennelig fordi den fortsetter å vokse oppover, mens de nedre delene av planten dør og danner torvmyr. Torvmose har mange flere bruksområder enn som bleiefyll. Den tørre mosen kan brukes som sårkompress (se side 168). Den 155

kan fungere som liggeunderlag, som isolasjon i hus eller klær, og som ekstra fyll i skoene for å unngå gnagsår, fukt og lukt. Frisk torvmose kan brukes til dopapir, som klut eller våtserviett. Du kan også bruke den til å rense vann (se side 59) eller konservere mat. Torven under den friske torvmosen kan brukes som brensel, hvis du skjærer løs tykke skiver og tørker dem. Toaletthygiene Akkurat som det er viktig å spise noe hver dag, bør du anstrenge deg for å få til en skikkelig dotur daglig. Det hjelper kroppen til å fungere som den skal, og forebygger smertefull forstoppelse. I et velfungerende samfunn er avføring noe du trekker ned i do og ikke tenker mer på. Men etter katastrofen må du selv sørge for at parasitter og bakterier som kan føre til livstruende diarétilstander som dysenteri og kolera, ikke havner i drikkevannet ditt. Mange mennesker på et begrenset område og uten et kloakksystem er en veldig dårlig idé fra et folkehelseperspektiv. Det er dagens slumområder og historiske bysamfunn tydelige eksempler på, og det skaper store problemer i de fleste flyktningleirer og katastrofeområder. Hvis du er på gjennomreise i et område, er det bare å grave et lite hull i jorda når behovet er der, gjøre fra deg og dekke igjen hullet før du går videre. Men når du velger å slå deg ned, om så bare for en natt, må du ta visse forholdsregler: Stedet der du gjør ditt fornødne, skal være lavere enn der du vasker deg selv og tingene dine. Henter du vann i naturen, må vannkilden ligge høyere enn resten av leiren. Dette gjelder selvsagt for alle som bruker den samme elva, det hjelper ikke om du henter vann ovenfor din egen dritt, hvis naboen en kilometer oppstrøms for deg gjør fra seg i elva. Er du usikker på vannkvaliteten, skal du alltid koke vannet før du drikker det. Velger du å bli i byen, er det lurt å utforske vann- og kloakksystemet i området. Hvis byens vannkilde ligger høyt i 156

terrenget, og kloakkrørene ikke er avhengige av pumper for å føre dine etterlatenskaper ut til havet, kan systemet fungere selv uten strøm, i alle fall hvis noen tar ansvar for å tette igjen hull og åpne opp når avfall tetter igjen rørene. Hvis du bor fast på ett sted og skal dyrke din egen mat, bør du lage en utedo der du kan produsere din egen gjødsel. I et naturlig kretsløp går næringsstoffer fra jorda opp i planter, videre til dyr og mennesker og tilbake i jorda når vi går på do og til slutt dør. Du kan sørge for å opprettholde denne balansen ved å lage en varmkompost til avføring fra folk og fe, planteavfall og matavfall og bruker den næringsrike jorda i produksjonen av ny mat. I en varmkompost dør tarmbakteriene, så det er ingen smittefare ved å bruke egenprodusert gjødsel, så lenge du har en velfungerende kompost. Les hvordan du lager en varmkompost på side 212. Men hvis du ikke skal lage gjødsel, kan du bygge en utedo over et kumlokk i bakgården. Tilsvarende i skogen, bygg en utedo over en bekk eller elv, forutsatt at det er langt til neste bosetning. Den enkleste doen lager du ved å feste en trestamme mellom to trær eller to vegger, der du kan sitte behagelig mens det du slipper fra deg, havner i kloakken, elva eller en kompostbinge. Så vil de fleste foretrekke at det er en form for vegger rundt som skjuler for innsyn. Dopapir? Mange som forbereder seg på den store katastrofen, synes å mene at dopapir er noe av det viktigste å få med seg fra sivilisasjonen. Det må i så fall være snakk om en veldig kortvarig katastrofe, en sparsom tørker bruker gjerne en dorull i uka, så dopapir for en lengre periode er både plasskrevende å oppbevare og vanskelig å transportere. Du trenger et alternativ som holder deg ren og tørr, og som er lett tilgjengelig hvor som helst. Å hoppe over toaletthygienen er ikke en god løsning, da pådrar du deg fort smertefulle infeksjoner og gnagsår på steder du ikke vil ha gnagsår. Du 157

Stedet der du driter, skal alltid være lavere enn stedet der du bor og henter vann, så ikke smittsomme sykdommer sprer seg. 158

bør også prøve å holde hendene så rene som mulig for å unngå å smitte deg selv eller andre med tarmbakterier. Tøystykker eller kluter kan selvsagt brukes, men krever at du kan vaske og desinfisere dem. Å koke dem i askelut kan være en god løsning, men det er mye jobb. (Hvordan lage askelut: Se side 146.) Torvmose, med sine oppsugende og antiseptiske egenskaper er et ideelt naturlig alternativ for å holde stussen ren. Den kan brukes rett fra myra for ekstra vaskeeffekt eller tørkes for lettere å kunne oppbevares og fraktes. Torvmose er også det beste alternativet dersom du skal gjenbruke etterlatenskapene dine som gjødsel, ettersom torven binder opp det viktige nitrogenet fra urinen, og torv er i seg selv et godt jordforbedringsmiddel. Du kan også gjøre som japanerne for tusen år siden og bruke en glatt, flat pinne til å tørke deg bak, gjerne i kombinasjon med vann. En grein uten bark eller kvister kan egne seg godt, bare pass på at siden du bruker, er uten ujevnheter, kvist og flis. Om vinteren er snø et godt alternativ, en snøball er både behagelig og rensende, og fordi den er hvit, ser du når jobben er gjort. Glatte, avlange steiner, på størrelsen med et egg er et annet alternativ. Har du vann tilgjengelig er det et pluss, skyll steinen mellom hvert tørk, hvis ikke trenger du en liten gjeng av dem. Blader er ofte for tynne og for glatte til å gjøre nytten. Dessuten har de gjerne oppsugningsevne som plastfolie. Men tykke, lodne blader som filtkongslys gjør nytten. Gress og bregner du kan samle og brette til en liten kost, kan også fungere. De ulike typene skjegglav, som henger som skjegg fra trærne, har gode tørkeegenskaper, men de vokser veldig sakte, så det er ikke bærekraftig å høste lav til daglig bruk. Ellers klarer store deler av verdens befolkning seg utmerket med en kopp med vann og venstrehånda. Det forutsetter at du har tilgang på såpe og vasker hendene grundig etter dobesøket. Det er også anbefalt at du da bruker høyrehånda til å spise og hilse. 159

Tannhygiene Noen synes det er kjipt å gå til tannlegen. Men noe som utvilsomt er kjipere, er å få tannverk når det ikke er noen tannlege å gå til. Dårlig tannhygiene kan ikke bare føre til vonde tenner og sykt tannkjøtt, det er også forbundet med økt risiko for å bli syk i resten av kroppen, spesielt øker sannsynligheten for å få infarkt og andre hjertelidelser. Rådet om å pusse tennene hver morgen og hver kveld står derfor ved lag, selv i et samfunn der helsemyndighetene og barne-tv ikke lenger finnes. En tannbørste kan du enkelt lage selv. Om du ikke har tannkrem, er det fortsatt verdt bryet å pusse tennene med en børste og vann, og en hjemmelaget kvistbørste inneholder stoffer som kan gi god smak og virke bakteriehemmende når du tygger på den. Å rense tennene med en opptygd kvist er anbefalt av både profeten Muhammed og Verdens helseorganisasjon, og skal være like effektivt som tannkrem og tannbørste. 160

SLIK PUSSER DU TENNENE MED DET DU FINNER I SKOGEN: Velg en frisk kvist, bjørk er et godt alternativ. Tygg på den ene enden til den får en bust. Børst tennene med busten, sørg for å komme godt til også bak tennene. Tygg på kvisten innimellom børstingen for å frigjøre virkestoffer. Tygg eventuelt på litt kvae fra furu eller gran for smaken og den bakteriedrepende effekten. Belegg som er vanskelig å fjerne, kan du skrape bort med neglen. Bruk en flis som tannpirker for å få vekk belegg mellom tennene. Avslutt med å gurgle garvesyrevann (se side 150). Klesvask Det er viktig å holde klærne rene. Tørre, rene klær puster og varmer bedre, mens bakterier, lopper og lus trives i skitne klær. Det er ingen grunn til å gå tilbake til tidligere århundrers uhygieniske forhold, men du blir nok nødt til å finne en mellomting mellom dagens praksis med å vaske klær etter én gangs bruk og 1800-tallets tradisjon med to klesvasker i året. Som vaskebalje kan du bruke alt som kan holde på vann, fra en plastpose til en stor gryte, eller en kokegrop i bakken, der du varmer vannet ved å slippe steiner fra bålet ned i gropa. Vask undertøy ofte. 161

Bøking å vaske i lut Som nevnt på side 149 kan du vaske klær i askelut. Det blir ikke blendahvitt, og det sliter på fibrene, men det blir rent. Å koke klesvasken i askelut var lenge den vanligste måten å vaske på i Norge, såpe ble først alminnelig på slutten av 1800-tallet. SLIK VASKER DU I ASKELUT: Kok bjørkeaske med vann til det frigjøres lut. Du kjenner at det er dannet lut ved at vannet er glatt å ta på. Lutvannet er ikke etsende eller farlig å ta på med mindre du koker vekk mesteparten av vannet. Dekk klærne med lutvannet og kok det mens du rører. Alternativt kan du koke asken sammen med klesvasken. Bank klærne med en stokk. Skyll godt i flere skift vann, gjerne i elva. Som uttrykket «Gå for lut og kaldt vann» antyder, er det også mulig å vaske klær i kald askelut, men resultatet blir dårligere. Ullvask i urin Lut egner seg dårlig til ullvask. Det er ofte tilstrekkelig å lufte ullplagg godt, ull trenger ikke vaskes like ofte som andre plagg. Men når det er nødvendig med en ullvask og Milo ikke er å oppdrive, finnes det et velprøvd og godt alternativ som alltid er tilgjengelig, selv om det ikke er helt delikat. Hvis du ikke har en gryte å vaske klær i, kan du vaske dem i hva som helst som holder på vann, for eksempel en plastpose. 162

SLIK VASKER DU ULLKLÆR: Samle urin i en lukket beholder, og la den gjære i minst to uker, da dannes ammoniakk. Ammoniakk har en stikkende lukt, mens fersk urin er nærmest luktfri, så du merker godt når den har gjæret lenge nok. Hvis ullvasken er veldig møkkete, dekk den med gjæret urin og la den ligge i et døgn. Skyll godt. Varm ammoniakken til kokepunktet og legg i ullklærne. Rør forsiktig, ikke gni plaggene for å unngå toving/ krymping. Skyll godt i flere skift med vann, gjerne i en elv, til all ammoniakk er borte. Bjørkevask Bjørkeblader og bjørkebark inneholder saponiner og andre bakteriedrepende stoffer, som kan brukes til vask. SLIK VASKER DU I BJØRKESÅPE: Del bjørkebark og bjørkeblader i små biter og ha det i en vaskegrop/pose/gryte. Hell over kokende vann eller kok opp sammen med vann (bruker du en plastpose til å vaske i, kan du bruke varmt vann, men ikke så varmt at plasten smelter). Rør eller rist til det dannes skum. Ta vekk plantematerialet. Ha klærne oppi vannet. Kok eventuelt vasken. Gni og skrubb klærne. Skyll godt i flere skift med vann. 163

HELSE Etter apokalypsen er det ikke nok å kunne førstehjelp. Hjelpen er ikke på vei, du må klare deg selv. Det er heller ingen grunn til å lene seg for hardt på folkemedisinen, at et middel har vært brukt som legemiddel i mange år, er ikke i seg selv et bevis på at det har noen effekt utover placebo. Samtidig er det ikke tvil om at det vi finner i naturen, kan ha kraftige medisinske virkestoffer, rundt 70 prosent av medisinene våre er laget av eller basert på naturlige produkter. Det du trenger etter apokalypsen, er overlevelsesmedisin, bygget på all tilgjengelig kunnskap fra moderne medisin, men begrenset til de hjelpemidlene som er tilgjengelig i en krisesituasjon. Får du skader i en overlevelsessituasjon, skal du ta deg av dem så raskt som mulig. Og så langt det er mulig, bør du forebygge sykdom og skade. Sår Når du får et sår, stort eller lite, er det viktig å rense såret, desinfisere det så godt det lar seg gjøre, og legge på noe som stopper blødningen og beskytter såret til det er grodd. I folkemedisinen har flere planter hatt rykte på seg for å hindre infeksjoner, stoppe blødning og hjelpe sår å gro, og vitenskapelige undersøkelser har bekreftet mange av disse effektene. 164

SLIK FOREBYGGER DU SYKDOM OG SKADE: Hold deg varm og tørr. Sov tilstrekkelig, og hvil etter anstrengelser. Spis og drikk tilstrekkelig. Sørg for god kropps- og tannhygiene. Kle deg for været, ikke for varmt eller for kaldt. For å rense såret kan du bruke rent vann, helst kokt. Du kan også bruke garvesyrevann (se side 150). Et gammelt råd for nødssituasjoner der du mangler rent vann, er å bruke fersk urin, som i utgangspunktet er nesten steril, selv om den kan bli forurenset av bakterier idet den forlater kroppen. Du kan helle kvae fra bartrær i såret, det dreper bakterier og stopper blødningen. Groblad De fleste har lært som barn at groblad er naturens plaster. Siden antikken, og over hele verden, har det vært vanlig å bruke de tykke, ovale, senete bladene på sår og bitt. Bladene inneholder mange viktige virkestoffer, som blant annet er sårhelende, betennelsesdempende, smertestillende og bakteriedrepende. Bladene spres med frø som fester seg på skoene når folk tråkker på dem, og de finnes stort sett overalt der det ferdes mennesker. Legg grobladet med baksiden av bladet mot såret for å rense det, trekke ut gift, bakterier og skitt. Deretter kan du legge på nye blader med den glatte siden mot såret som et plaster som lindrer og hjelper såret å gro. Antydninger til gnagsår må tas tak i med en gang, ellers blir de snart til verkende blemmer. Kjøl ned føttene og bytt til tørre sokker, helst to par hvis det er plass til det. Legg på et groblad med den glatte siden mot gnagsåret. 165

Groblad inneholder stoffer som er sårhelende, betennelsesdempende, smertestillende og bakteriedrepende. Legg den hårete baksiden mot sår som skal renses, og den glatte siden mot sår som skal gro. Ryllik Ryllik er et av menneskets eldste legemidler og har mange navn som peker på dens 4000 år lange historie som medisinplante, som soldaturt, og på engelsk herbal militaris, nosebleed plant og soldier s woundwort. Planten er vanlig i hele Norge. Den nevnes i egyptiske og kinesiske historiske skrifter og har vært brukt som medisinplante i Europa, Amerika og Asia. Ryllik inneholder stoffer som kan gjøre at blodet koagulerer raskere, er febernedsettende, blodtrykkssenkende, blodstillende, vanndrivende, antiseptisk, krampeløsende, nerveberoligende og tarmstillende. Urten har vært brukt i behandling av alt fra sår, fordøyelsesplager, febersykdom og blæreproblemer til insektstikk. 166

SLIK BRUKER DU RYLLIK: Ferske ryllikblader kan knuses og legges rett på sår. Et uttrekk av ryllik kan både drikkes og brukes på huden, som hudvann ved sår, kutt, brannsår eller insektstikk og i badevannet ved feber. Hell kokende vann over ferske eller tørkede ryllikblader og blomster og la det trekke. Ved diaré eller andre mageproblemer, influensa eller andre febersykdommer: Bruk én toppet teskje tørket urt til én kopp kokende vann og la det trekke i 10 minutter. Teen drikkes tre ganger daglig ved fordøyelsesproblemer, annenhver time ved febersykdom. Ryllik skal ikke brukes over lang tid eller i store mengder. Fersk eller tørket ryllik kan legges på sår eller insektstikk, og en te av ryllik kan drikkes ved diaré eller febersykdom. 167

Torvmose på større sår På et stort sår kan det være nødvendig med en kompress for å stoppe blødning og hindre infeksjon. Et godt alternativ er å bruke torvmose, som både har utmerket oppsugningsevne og er antiseptisk. Det har vært brukt som sårkompress med gode resultater, blant annet under første verdenskrig. SLIK LAGER DU SÅRKOMPRESS AV TORVMOSE: Samle de grønne, ferske delene av torvmosen. Klem ut væsken, og fjern kvister og blader. Legg mosen utover og la den tørke, hvis mulig. Legg et tøystykke over såret, og så et tykt lag med mose. Sørg for et lett press, og hev såret over hjertehøyde, så blodet slutter å renne. Mosen kan gjerne festes med et tøystykke, men ikke så stramt at det hindrer blodsirkulasjonen. Desinfiserende sprit Selv om noen planter har bakteriedrepende og virushemmende virkestoffer, er vi vant til å ha langt mer effektive stoffer til vår disposisjon. Mange av disse er kompliserte kjemiske stoffer som er vanskelige å framstille, men det er ett stoff som også det postapokalyptiske samfunnet vil etterstrebe å produsere, om enn med en annen hensikt. Alkohol i konsentrasjoner over 50 prosent tar effektivt livet av bakterier, virus og sopp, selv om noen bakteriesporer kan overleve. For å produsere sprit må du først brygge øl, sider eller en annen alkoholholdig væske, les hvordan på side 236. Gjærsoppen som lager alkoholen, tåler imidlertid ikke en høyere alkoholprosent enn 15, og selv en så høy alkoholprosent er vanskelig å oppnå 168

En beholder med alkoholholdig drikke, et lokk fylt med kaldt vann og en skål som fanger alkoholen som kondenserer. Så enkelt kan et destilleringsapparat lages. 1. Mongolsk destilleringsapparat 2. Pot-still for hjemmebrygg, så for å kunne bruke alkohol til desinfisering må du destillere den fermenterte væsken. Den enkleste måten å konsentrere alkohol på, i alle fall om vinteren, er ved frysedestillering. La ølet eller sideren stå ute i snøen til den begynner å fryse. Det er vannet som fryser til is, alkoholen forblir flytende, og du kan helle den konsentrerte væsken over i en annen beholder. Frysepunktet til etanol er nemlig 114 grader. Ved å gjenta denne prosessen flere ganger har mikrobryggerier klart å lage øl med alkoholkonsentrasjoner opp mot 60 prosent. Den vanligste måten å konsentrere alkohol på er gjennom destillering der man utnytter at kokepunktet til etanol er på 78 grader, mens vann først koker ved 100 grader. Det har vært laget en rekke forskjellige apparater for å skille alkohol fra vann, men prinsippet er det samme: Man har et kammer som varmes opp til 169

etanolen fordamper, mens vannet blir igjen. Dampen kjøles ned så alkoholen drypper ned i en beholder. Hvis du ikke får tak i et destilleringsapparat, kan du lage en enkel versjon med utgangspunkt i en gryte med lokk. Lag et hull øverst i lokket, og fest et rør i hullet. Røret bør helle svakt nedover og kjøles ned med rennende vann. Avfallsstoffer som gir bismak på spriten, fordamper før alkoholen, det er derfor vanlig å kaste det første som kommer gjennom apparatet, men for sprit til desinfisering er smak mindre viktig. For å oppnå en høy nok alkoholprosent må du destillere væsken i flere omganger. Å vaske hendene grundig med såpe og vann i minst 30 sekunder regnes som god beskyttelse mot smitteoverføring. Men når noen i gruppa har en smittsom sykdom, kan det være fornuftig at de som har direkte kontakt med de syke, både vasker seg og spriter hendene etterpå. Utstyr kan desinfiseres tilstrekkelig ved å ha det i kokende vann i fem minutter. Men et sår kan ikke kokes eller skrubbes med såpe. Klarer du å lage din egen sprit, har du en effektiv måte å unngå plagsomme og potensielt farlige infeksjoner på. Forbrenninger I et samfunn der man varmer maten over åpen flamme i stedet for i mikrobølgeovner, er faren for forbrenninger stor. Forbrenninger kan være ekstremt smertefulle og medfører dessuten en stor risiko for infeksjoner. Den viktigste førstehjelpen ved brannsår, uavhengig av alvorlighetsgrad, er å kjøle ned det forbrente området med kaldt vann. Skyll med kaldt vann til det ikke lenger gjør vondt, eller til det har gått fire timer. For mindre forbrenninger er det ikke nødvendig med ytterligere behandling utover nedkjøling i vann. Men dersom forbrenningen er så dyp at det oppstår blemmer, kan det være behov for ytterligere tiltak. 170

GENERELLE RÅD OM BRANNSÅR: Brannskader skal alltid kjøles ned med kaldt vann til den brennende følelsen slutter. Unngå å senke større kroppsdeler ned i kaldt vann, hell heller vann over såret. Ikke stikk hull på blemmer. Ikke ta av klær som sitter fast i huden. Hold brannsåret høyere enn hjertet for å begrense hevelser. Sørg for å drikke tilstrekkelig med vann. Har du honning tilgjengelig, kan du smøre det tykt på brannsåret, det hindrer infeksjon og gjør at det gror raskere. Urter og torvomslag Ved andregradsforbrenninger kan du bruke et uttrekk av urter som hindrer betennelser og lindrer smerter, etter at området er kjølt ned med vann. Aktuelle urter er johannesurt, skjegglav, ryllik og groblad. Hell kokende vann over ferske eller tørkede urter, og la blandingen stå til den er kald. Uttrekket kan helles over såret, eller du kan dynke kompresser av torvmose og legge på såret. Aloe vera og takløk Et av de mest brukte naturmidlene ved brannsår er aloe vera, som er bevist effektivt på første- og andregrads forbrenninger. Sannsynligheten for å snuble over en aloeplante i Norge er dessverre liten, med mindre du har plantet den selv. Men det er en mindre kjent plante som finnes viltvoksende på Sørlandet og Østlandet, og som kan brukes på samme måte: takløk. De tykke bladene til takløken vokser i rosetter på tørre steder med lite jord, som berg og steingjerder. Saften fra de grønne bladene med røde spisser kan brukes som aloe vera. Del bladene i to, og legg den saftige kjernen rett på såret.. Eventuelt kan du mose bladene og legge dem på som et grøtomslag. 171