Utslipp fra Oseberg - Årsrapport 2008 AU-EPN OWE OSE-00160 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 1 av 121
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 2 av 121
Innhold 1 Feltets status... 6 1.1 Generelt... 6 1.2 Produksjon av olje/gass... 7 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 9 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik... 9 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 10 1.6 Status for nullutslippsarbeidet... 12 1.7 Brønnstatus... 15 2 Boring... 16 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker... 16 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker... 18 2.3 Boring med syntetiske borevæsker... 19 2.4 Borekaks importert fra felt... 19 2.5 Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret... 20 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller... 21 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg... 21 3.1.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling... 21 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann... 22 3.2 Utslipp av olje... 24 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann... 25 3.4 Utslipp av tungmetaller... 31 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter... 32 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 33 4.1 Samlet forbruk og utslipp - Osebergfeltet... 33 4.1.1 Bore- og brønnkjemikalier - Osebergfeltet... 34 4.1.2 Produksjonskjemikalier Osebergfeltet... 36 4.1.3 Injeksjonsvannkjemikalier - Osebergfeltet... 37 4.1.4 Rørledningskjemikalier - Osebergfeltet... 38 4.1.5 Gassbehandlingskjemikalier - Osebergfeltet... 38 4.1.6 Hjelpekjemikalier - Osebergfeltet... 39 4.1.7 Kjemikalier som går med eksportstrømmen - Osebergfeltet... 40 4.1.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder - Osebergfeltet... 41 4.1.9 Reservoarstyring - Osebergfeltet... 41 4.1.10 Vannsporstoffer - Osebergfeltet... 41 4.2 Forbruk og utslipp fra Oseberg C... 42 4.2.1 Bore- og brønnkjemikalier Oseberg C... 43 4.2.2 Produksjonskjemikalier Oseberg C... 44 4.2.3 Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg C... 44 4.2.4 Rørledningskjemikalier... 44 4.2.5 Gassbehandlingskjemikalier Oseberg C... 44 4.2.6 Hjelpekjemikalier Oseberg C... 44 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 3 av 121
4.2.7 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg C... 44 4.2.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg C... 45 4.3 Forbruk og utslipp fra Oseberg Feltsenter... 45 4.3.1 Bore- og brønnkjemikalier Oseberg Feltsenter... 46 4.3.2 Produksjonskjemikalier Oseberg Feltsenter... 46 4.3.3 46 4.3.4 Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg Feltsenter... 47 4.3.5 Rørledningskjemikalier Oseberg Feltsenter... 47 4.3.6 Gassbehandlingskjemikalier Oseberg Feltsenter... 47 4.3.7 Hjelpekjemikalier Oseberg Feltsenter... 47 4.3.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg Feltsenter... 47 4.3.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg Feltsenter... 48 4.3.10 Reservoarstyring Oseberg Feltsenter... 48 4.3.11 Vannsporstoffer Oseberg Feltsenter... 48 4.4 Forbruk og utslipp fra Deepsea Delta... 48 4.4.1 Bore- og brønnkjemikalier Deepsea Delta... 48 4.4.2 Hjelpekjemikalier Deepsea Delta... 48 5 Evaluering av kjemikalier... 49 5.1 Oppsummering av kjemikaliene - Osebergfeltet... 50 5.1.1 Bore- og brønnkjemikalier - Osebergfeltet... 51 5.1.2 Produksjonskjemikalier - Osebergfeltet... 52 5.1.3 Injeksjonsvannkjemikalier - Osebergfeltet... 52 5.1.4 Rørledningskjemikalier - Osebergfeltet... 53 5.1.5 Gassbehandlingskjemikalier - Osebergfeltet... 53 5.1.6 Hjelpekjemikalier - Osebergfeltet... 54 5.1.7 Kjemikalier som går med eksportstrømmen - Osebergfeltet... 54 5.1.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder - Osebergfeltet... 55 5.1.9 Reservoarstyring - Osebergfeltet... 55 5.2 Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg C... 56 5.2.1 Bore- og brønnkjemikalier Oseberg C... 57 5.2.2 Produksjonskjemikalier Oseberg C... 58 5.2.3 Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg C... 58 5.2.4 Rørledningskjemikalier Oseberg C... 58 5.2.5 Gassbehandlingskjemikalier Oseberg C... 58 5.2.6 Hjelpekjemikalier Oseberg C... 59 5.2.7 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg C... 59 5.2.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg C... 60 5.2.9 Reservoarstyring Oseberg C... 60 5.3 Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg Feltsenter... 60 5.3.1 Bore- og brønnkjemikalier Oseberg Feltsenter... 62 5.3.2 Produksjonskjemikalier Oseberg Feltsenter... 62 5.3.3 Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg Feltsenter... 63 5.3.4 Rørledningskjemikalier Oseberg Feltsenter... 63 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 4 av 121
5.3.5 Gassbehandlingskjemikalier Oseberg Feltsenter... 63 5.3.6 Hjelpekjemikalier Oseberg Feltsenter... 64 5.3.7 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg Feltsenter... 65 5.3.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg Feltsenter... 65 5.3.9 Reservoarstyring Oseberg Feltsenter... 65 5.4 Miljøvurdering av kjemikaliene på Deepsea Delta... 66 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 68 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 68 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter... 68 7 Utslipp til luft... 70 7.1 Forbrenningsprosesser... 70 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 73 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 73 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 73 8 Akutt forurensning... 74 8.1 Akutt oljeforurensning... 76 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier... 76 8.3 Akutt forurensning til luft... 78 9 Avfall... 79 9.1 Farlig avfall... 79 9.2 Avfall... 84 10 Vedlegg... 85 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 5 av 121
1 Feltets status 1.1 Generelt 1 PUD for Oseberg Fase1 ble godkjent 5.6.1984. Feltet ble satt i produksjon 01.12.1988. Oseberg Fase 2, utbygging av den nordlige delen av feltet, ble godkjent 19.1.1988. Oseberg Fase 3, gassfase med installasjon av gassprosesseringsinnretning, ble godkjent 13.12.1996 og tatt i bruk i oktober 1999. Oseberg er et oljefelt med en overliggende gasskappe. Oljedelen av Oseberg er bygd ut i to faser. Første fase av utbyggingen av Oseberg omfattet et feltsenter i sør bestående av to innretninger, Oseberg A og B. Oseberg A er en prosess- og boliginnretning. Oseberg B er en bore- og vanninjeksjonsinnretning. Fase 2 omfatter utbygging av den nordlige delen av feltet. Oseberg C-innretningen er en integrert produksjons-, bore- og boliginnretning (PDQ). Fase 3 omfatter utbygging av gassdelen på feltet. Oseberg D-innretningen er en gassprosesseringsinnretning som er knyttet til Oseberg Feltsenter. Oseberg Vestflanken er bygd ut med en havbunnsramme som er knyttet til Oseberg B. Tune er bygd ut med en havbunnsramme som er knyttet til Oseberg D. Oseberg Delta er bygd ut med en havbunnsramme knyttet til Oseberg D og ble satt i produksjon i 2008. Innretningene på feltsenteret blir også benyttet for behandling av olje og gass fra feltene Oseberg C (MTS), Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg Vest, Tune og Vestflanken. Oljen blir transportert gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Oseberg A og Oseberg C er utstyrt med målestasjoner for fiskal måling av stabilisert olje. Gasseksport fra Oseberg Feltsenter startet høsten 2000 gjennom en ny rørledning, Oseberg Gasstransport (OGT), til Statpipesystemet via Heimdal. Fiskale målestasjoner for gass og kondensat er installert. Feltet består av flere reservoarer i Brentgruppen av mellomjura alder og er delt inn i tre hovedstrukturer. Hovedreservoaret ligger i Oseberg- og Tarbertformasjonene, men det produseres også fra Etive- og Nessformasjonene. Feltet har generelt gode reservoaregenskaper og det oppnås en høy utvinningsgrad fra feltet. Osebergfeltet blir produsert ved trykkvedlikehold med både gass-, vann- og VAG-injeksjon (vann-/alternerende gassinjeksjon). Massiv oppflanks gassinjeksjon har gitt en svært god fortrengning av oljen, og det er nå utviklet en stor gasskappe som skal produseres i årene fremover. Injeksjonsgass ble tidligere importert fra Troll Øst (TOGI). TOGI ble nedstengt i 2002 i henhold til avtale om leveranse av gass. 1 Kilder: ODs interaktive faktasider, Faktaheftet 2003 fra OED, underlagsinformasjon fra RNB2004 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 6 av 121
Bruk av horisontale-, og avanserte brønner, sammen med massiv gassinjeksjon og VAG, har bidratt til en høy oljeutvinning fra Osebergfeltet. Utfordringen fremover blir å produsere gjenværende olje mellom gasskappen og vannsonen og å balansere gassuttaket med hensyn til gjenværende oljeproduksjon fra feltet. Denne årsrapporten gjelder følgende installasjoner: Oseberg Feltsenter (Oseberg A, B og D) Oseberg C Deepsea Delta (Boring, komplettering og P&A) 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra StatoilHydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 -avgift. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 1 026 534 272 221 205 1 059 127 33 908 272 0 Februar 670 855 168 216 107 661 031 31 930 135 128 000 Mars 715 780 138 277 972 879 864 32 660 218 0 April 473 541 302 444 033 1 668 762 30 909 197 145 000 Mai 578 035 370 332 920 1 783 091 32 468 020 500 000 Juni 471 525 873 148 104 1 847 880 22 798 364 1 130 000 Juli 815 833 805 190 495 1 452 683 35 365 876 750 000 August 739 533 114 265 750 3 306 380 31 361 086 550 000 September 456 235 094 386 155 1 341 708 31 448 927 1 118 000 Oktober 689 127 794 416 397 921 391 36 328 345 500 000 November 827 032 511 225 974 796 806 35 299 133 200 000 Desember 750 274 651 339 295 1 330 034 36 961 980 0 8 214 309 092 3 464 407 17 048 757 391 439 553 5 021 000 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 7 av 121
Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 521 735 408 554 0 0 1 114 309 504 257 603 000 210 100 120 930 Februar 489 351 379 516 0 0 1 063 184 743 532 212 000 204 124 116 439 Mars 500 992 392 355 0 0 1 154 545 660 594 114 000 247 813 116 149 April 522 751 417 463 0 0 1 113 418 906 691 366 000 226 608 109 902 Mai 534 966 438 529 0 0 1 003 158 767 528 302 000 166 399 106 264 Juni 365 271 323 895 0 0 725 979 972 310 650 000 122 469 38 873 Juli 632 063 536 795 0 0 1 042 889 513 342 866 000 206 593 97 095 August 526 607 438 600 0 0 929 332 204 300 298 000 185 743 84 349 September 481 231 389 040 0 0 1 005 300 400 664 488 000 161 428 83 620 Oktober 644 580 546 859 0 0 1 086 182 597 519 925 000 225 760 96 135 November 600 506 502 020 0 0 1 015 169 840 329 753 000 216 232 99 046 Desember 616 008 518 886 0 0 1 127 924 791 526 212 000 221 844 110 225 6 436 061 5 292 512 0 0 12 381 396 897 5 597 789 000 2 395 113 1 179 027 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene inkl. vann og kondensat ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2009 (RNB2009, Ressursklasse 0 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Prognosen inkluderer Vestflanken og Delta. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 8 av 121
35 000 000 16 000 30 000 000 14 000 25 000 000 12 000 Sm3 olje 20 000 000 15 000 000 10 000 8 000 6 000 Mill Sm3 gass Oljeproduksjon, Sm3 Prognose oljeproduksjon, m3 Gassproduksjon, Mill Sm3 Prognose gass, mill m3 10 000 000 4 000 5 000 000 2 000 0 0 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet På Oseberg forventer man at gassproduksjonen flater ut de kommende årene. 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.1.1 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg i 2008 Utslippstillatelse Dato Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 07.12.2007 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 03.10.2008 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Ingen avvik registrert. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 9 av 121
1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Innretning Oseberg Feltsen ter Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Driftskjemikalier DF-510 02.07.2004 Oseberg Feltsenter planlegger test for å redusere / avslutte bruk av DF-510. Silikonbaserte produkter. Funksjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. Frist Q4 2009. DF-9020 02.07.2004 Silikonbaserte produkter. Funksjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. Frist Q4 2009. EB-8528 02.07.2004 Q4 2009 Test av gule emulsjonsbrytere på OSC Q4 2008 ga ikke ønsket resultat (økning i OIV-verdier) og EB-8528 videreføres inntil videre. Castrol Brayco Micronics SV / 200 02.07.2004 Ny hydraulikkolje etterfylles i linjene. Oljen i linjene vil byttes fullstendig ut. Foreløpige planer indikerer utskifting ifbm RS2011 eller ved tidligere anledning, men endelig avgjørelse er ikke tatt. Castrol Brayco Micronics SV / B Brønnbehandling CC-5149 02.07.2004 Q4 2009 Ikke registrert bruk i 2008. Gjengefett Jet Lube Kopr Kote 02.07.2004 Benyttes på borestreng grunnet gjentatte utfordringer med utbrekking og arbeid i rød sone. Frist for utfasing gitt til 31.07.09, ref. 2008/108 448.1. Jet Lube API Modified 21.04.2005 Benyttes kun på Det jobbes kontinuerlig med å erstatte dette med produkter i gul kategori Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 10 av 121
Innretning Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) stålkvaliteten superkrom på casingrør. Oseberg C Deepsea Delta Kun beredskap Jet-Lube Seal-Gard 08.09.2006 ECF Borekjemikalier Bentone 128 31.12.2009 Pågående Versatrol 31.12.2008 Pågående VG Supreme 31.12.2009 Pågående Versapro P/S 31.12.2009 Pågående Flowzan Liquid 31.12.2008 Pågående EMI-1769 skal erstatte Flowzan Liquid i løpet av 2009. Beredskapskjemikalie Ecotrol 31.12.2009 Ikke benyttet i 2008 Versapac 31.12.2009 Ikke benyttet i 2008 Driftskjemikalier DF-9020 02.07.2004 Silikonbaserte produkter. Funskjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. EB-8528 Intern vurdering Fullskala test Q4 2008 ga ikke ønsket resultat. Rød EB beholdes inntil videre. Brønnbeh.kjemikalier Diesel 02.07.2004 Dielsel er i svart kategori pga fargestoff tilsatt avgiftsfri diesel. Dette etter pålegg fra Tollog Avgiftsdirektoratet. Gjengefett Jet-lube NSC 30 ECF 22.11.2006 Boring Bentone 128 31.12.2009 Pågående Versatrol 31.12.2008 Pågående Flowzan Liquid 31.12.2008 Pågående Versavert PE 02.07.2004 Utfaset i 2006. Endret fargekategori fra rød til gul. Versavert SE 02.07.2004 Utfaset i 2006. Endret fargekategori fra rød til gul. Boring Utført test med gul skumdemper i april 2008. Resultatene fra testen viste at vannkvaliteten ble forringet ved bruk av gult produkt. Besluttet å beholde rød skumdemper inntil videre. Test av gule emulsjonsbrytere på OSC Q4 2008 ga ikke ønsket resultat (økning i OIV-verdier) og EB-8528 videreføres inntil videre. Parawet Paramul Bentone 128 31.12.2009 Pågående Ikke identifisert Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 11 av 121
Innretning Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Bentone 38 31.12.2009 Pågående Ikke identifisert Safe Surf E 01.06.2008 Utfaset ECF-1739 Versatrol 31.12.2008 Pågående Alternativ for medium og høy temperatur ikke identifisert. 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Oseberg har arbeidet med nullutslipp i mange år og en rekke tiltak er implementert. De viktigste referansene til Statens forurensningstilsyn (SFT) med tilknytning til nullutslippsarbeidet: Nullutslippsrapport til SFT, 28.mai 2003 (Norsk Hydro, Drift og Utvinning Norge) Oppdatert status på nullutslippsarbeidet, 2005 Status i årsrapportene til SFT for 2003, 2004, 2005, 2006 og 2007. Nullutslippsrapport 2008 Oseberg (September 2008) Forpliktelser mht nullutslippsarbeidet for Boring i tidligere Hydro er oppfylt og rapportert i årsrapportene for 2006. Tabell 1.6 gir tiltak knyttet til Oseberg C. Tabell 1.6 Tiltak knyttet til Oseberg C Tiltak Reduksjon Sonekontroll i brønner Allerede implementert Konklusjon Besluttet implementert Videre arbeid, mulighetsstudier Status Kontinuerlig, gjennomført på noen brønner Kjemikalieutfasing Kontinuerlig Kontinuerlig Reduksjon av vedheng på kaks ved å sende kaks over shaker og sentrifuger Deponering Injeksjon av borekaks og slop Rensing Separatorinnmat Online overvåkning OiV Studie av optimalisering av hydrosyklondrift Implementert Implementert Skiftet for å forbedre separasjonseffektivitet og gassbehandlingskapasitet Det er gjennomført flere tester av hydrosykloner i 2005 som har medført endringer på drift av syklonene Online overvåking OIV benyttes som støtteverktøy i drift og prosessoptimalisering. Gjennomført. Har redusert OIV med >50%. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 12 av 121
Tiltak knyttet til Oseberg Feltsenter er listet i Tabell 1.7. Tabell 1.7 Tiltak knyttet til Oseberg Feltsenter Tiltak Reduksjon Sonekontroll i brønner Kjemikalieutfasing Avvasking av lagringsdop på land og ikke offshore for borerør og foringsrør Deponering Reinjeksjon av produsert vann til Utsira formasjonen Injeksjon av borekaks og slop Rensing Separatorinnmat Allerede implementert Kontinuerlig, gjennomført på noen brønner Kontinuerlig Implementert, reduserer utslipp av tungmetaller til sjø Implementert Implementert Skiftet for å forbedre separasjonseffektivitet Besluttet implementert Konklusjon Videre arbeid, mulighetsstudier Status Andel vann reinjisert: 2007: 98,1% 2008: 99,1% Pågående for flere separatorer. Det ble implementert reinjeksjon av produsert vann på Oseberg feltsenter fra månedskiftet februar-mars 2006. Oseberg Feltsenter har i 2008 hatt en regularitet på reinjeksjonsanlegget på 99,1 %. Tabell 1.8 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.8 EIF informasjon 2002 2003 2004 2005 2006 2007 EIF, OSF 439 1241 1566 3854 1 * 37 EIF, OSC 20 20 27 26 29 61 * EIF modellering gjort for perioden april til desember 2006 for OSF EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Figur 1.2 og 1.3 viser enkeltkomponenters bidrag til EIF i utslippsvannet fra henholdsvis Oseberg Feltsenter og Oseberg C i 2007. EIF beregninger for 2007 ble utført fra mars 2008 for alle StatoilHydro felt. EIFberegningene for Oseberg Feltsenter og Oseberg C er ikke oppdatert for 2008. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 13 av 121
Weighted contribution to risk, EIF =37 CC-115-komp2 1% CC-5143-komp1 6% Disp.olje 1% TRIETHYLENE GLYCOL 1% R-MC-G-21 1% MB544C 88% Figur 1.2 Enkeltkomponenters bidrag til EIF for utslippsvann fra Oseberg Feltsenter i 2007. Weighted contribution to risk, EIF =61 BTEX 2% Napthalenes 1% PAH 2-3 ring 3% Phenols C0-C3 3% Phenols C4-C5 1% Disp.olje 3% SD-4082 8% MB544C 78% Figur 1.3 Enkeltkomponenters bidrag til EIF for utslippsvann fra Oseberg C i 2007. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 14 av 121
1.7 Brønnstatus Tabell 1.9 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.08. Tabell 1.9 Brønnstatus 2008 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 2 -injektor Oseberg Feltsenter 1 3 31 3 4 10 2 5 Oseberg C 18 6 3 5 2 Vann, Alternerende Gass 3 De fire Tune-brønnene er ikke inkludert. 4 Inkl. B-16, reinjeksjon av produsertvann i Utsiraformasjonen (PVRI). 5 B-48 og B-19 kan koples om mellom vann og gassinjeksjon. B-48 er gassinjektor og B-19 er vanninjektor 6 1 brønn som ikke var i drift 1. halvår,og som ble boret på 2. halvår. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 15 av 121
2 Boring Det er boret og ferdigstilt 3 brønner på Oseberg Feltsenter i 2008. I tillegg er det utført boring av et sidesteg på en fjerde brønn og to P&A jobber på eksisterende brønner. På Oseberg C er det boret 2 brønner i 2008. Det er i tillegg på begynt boreoperasjoner på ytterligere ett sidesteg. Den flytende enheten Deepsea Delta har utført Re-entry og P&A jobber på brønnen 30/9-B- 50 H. Den er nå permanent plugget og forlatt. Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Tabell 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 30/9-B-21 B 30/9-B-26 C 30/9-B-30 B 30/6-C-24 A 807 0 768 0 39 0 0 OSEBERG B 967 0 823 0 144 0 0 OSEBERG B 1 414 0 1 043 0 372 0 0 OSEBERG B 127 0 127 0 0 0 0 OSEBERG C 3 316 0 2 761 0 555 0 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 16 av 121
m 3 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Forbruk Utslipp Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske i perioden 1998-2007. Forbruk av vannbasert borevæske i 2005 skyldes boring av topphull på Vestflanken og boring av brønn B-16 på Oseberg B. I 2006 er det boret mindre med vannbasert borevæske enn i 2005. For 2007 så skyldes økt forbruk og utslipp av vannbasert borevæske at det har blitt boret topphullseksjoner på Oseberg Delta med riggen Deepsea Delta. I tillegg har det blitt boret et 36 topphull på brønn 30/9-B-28 på Oseberg B. I 2008 har det blitt utført en boreoperasjon på 17 ½ seksjon og flere P&A jobber på Oseberg B. På Oseberg Sør har det blitt utført Re-entry og kompletteringsjobber. Både Oseberg Feltsenter og Oseberg C injiserer avfall fra boring med vannbaserte systemer. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 30/9-B-21 B 30/9-B-26 C 30/9-B-30 B 30/6-C-24 A 0 0 0 0 0 0 0 OSEBERG B 1 684 261 679 0 0 679 0 OSEBERG B 0 0 0 0 0 0 0 OSEBERG B 0 0 0 0 0 0 0 OSEBERG C 1 684 679 0 0 679 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 17 av 121
2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 30/9-B-26 C 30/9-B-30 C 30/6-C-21 A 30/6-C-24 A 30/6-C-24 BY1 1 223 0 733 0 491 0 0 OSEBERG B 3 178 0 1 626 0 1 553 0 0 OSEBERG B 1 327 0 1 141 0 186 540 0 OSEBERG C 0 0 0 0 0 0 0 OSEBERG C 1 842 0 1 480 0 362 0 0 OSEBERG C 7 571 0 4 979 0 2 592 540 0 Figur 2.2 gir en oversikt over forbruk av oljebaserte borevæsker. 18 000 16 000 14 000 12 000 m 3 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 18 av 121
Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 30/9-B-26 C 30/9-B-30 C 30/6-C-21 A 30/6-C-24 A 30/6-C-24 BY1 3 788 266 691 0 0 691 0 0 0 OSEBERG B 5 488 587 1 525 0 0 1 525 0 0 0 OSEBERG B 4 776 299 856 0 0 856 0 0 0 OSEBERG C 0 0 0 0 0 0 0 0 0 OSEBERG C 6 505 617 1 604 0 0 1 604 0 0 0 OSEBERG C 20 557 1 769 4 676 0 0 4 676 0 0 0 Både Oseberg Feltsenter og Oseberg C injiserer avfall fra boring med oljebaserte systemer. 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk på Osebergfeltet i rapporteringsåret. 2.4 Borekaks importert fra felt Det har ikke blitt importert borekaks fra andre felt i 2008. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 19 av 121
2.5 Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret Tabell 2.5 Bore- og brønnaktiviteter Oseberg Feltsenter Innretning Brønnbane Type Vannbasert Oljebasert Oseberg B 30/9-B-28 T3 Boring Versatec 12 ¼ Oseberg B 30/9-B-26 B Brønnops Oseberg B 30/9-B-28 T4 Komplettering Oseberg B 30/9-B-26 C Boring Glydrill 17 ½ Oseberg B 30/9-B-26 C Boring Versatec 12 ¼ Oseberg B 30/9-B-26 C Boring Versatec 8 ½ Oseberg B 30/9-B-26 C Komplettering Oseberg B 30/9-B-30 BT2 Perm P&A Oseberg B 30/9-B-30 C Boring Versatec 17 ½ Oseberg B 30/9-B-30 C Boring Versatec 12 ¼ Oseberg B 30/9-B-30 C Boring Versatec 8 ½ Oseberg B 30/9-B-30 CT2 Boring Versatec 8 ½ Oseberg B 30/9-B-30 CT3 Boring Versatec 8 ½ Oseberg B 30/9-B-30 CT3 Temp P&A Oseberg B 30/9-B-21 B Perm P&A Oseberg B 30/9-B-30 CT3 Komplettering Oseberg B 30/9-B-21 B Perm P&A Oseberg B 30/9-B-21 C Boring Glydril 17 ½ Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 20 av 121
3 Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inkludert i kapittel 3. 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg 3.1.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Jettevann Oseberg Feltsenter Rensing av produsert vann foregår i to trinn. Første rensetrinn er produsertvannseparatorer der grovrensing og avgassing skjer. Separatorene fungerer i tillegg som en buffer til å ta opp svingninger i vannproduksjonen. Andre rensetrinn består av flotasjonspakker der finrensingen skjer ved hjelp av indusert gassflotasjon. Parallelt til flotasjonspakkene er det installert et Epconanlegg. Det rensede vannet fra flotasjonspakkene og Epconanlegget går via ratemålere til injeksjon i Utsiraformasjonen. Deler av vannet fra drenssystemet går inn i produsertvannsystemet mens det resterende renses i egen tank før vannet slippes til sjø. Det er ikke ratemåling av drensvann til sjø. Jetting av 2.trinnsseparatorer og produsertvannseparatorer skjer under normal produksjon. Det forsøkes å rute brønner med mest vann mot det oljetog som ikke jettes for å redusere mengden produsertvann som går til sjø med jettevannet. Oseberg C Produsert vann på Oseberg C tas ut i 1. og 2. trinnsseparator. Vannbehandlingsanlegget på Oseberg C er designet for å behandle 8000 m 3 produsert vann pr døgn. Renseanlegget består av hydrosykloner og avgassingstank. 100 % av den totale produserte vannmengden blir sluppet til sjø. Oseberg C har installert online olje-i-vann analysator som er et godt hjelpemiddel i den daglige drift mtp. å optimalisere prosessen (driftsbetingelser på hydrosykloner, kjemikaliedosering, etc) for å oppnå best mulig vann. Oseberg C har en del brønner med høyt vanninnhold som belaster vannrensesystemet mye ifm oppstart. I slike tilfeller blir vannet sendt sammen med oljestrømmen til Sture. Deler av drenasjevannet fra avløpssystemet går inn i produsertvannsystemet mens det resterende samles på egne tanker og slippes til sjø etter rensing ved hjelp av sentrifuge. Mengde avløpsvann som slippes til sjø logges manuelt. På Oseberg C jettes 1. trinn, 2. trinn, testseparator samt avgassingstanken. Separatorene på Oseberg C tas ut av drift ifm jetting. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 21 av 121
3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav: Kapittel 3.1.2 gir en generell beskrivelse av hvordan analyse og prøvetaking av oljeholdig vann er foretatt i 2008: Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres i henhold til standard GC-analyse, OSPAR Reference method 2005-15. Usikkerhet knyttet til olje i vann analysemetode er ± 15%. Deteksjonsgrensen er 0,2 mg/l. Usikkerhet knyttet til prøvetaking er ikke med i denne usikkerheten. Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 30 mg/l tas ytterligere prøver for umiddelbar analyse. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Årlig karakterisering av produsert vann I 2008 ble det gjennomføret en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 22 av 121