Målprisrapport 2014 2015

Målprisrapport 2014 2015 Oppnådde priser sammenlignet med målpris, samt markeds- og prisutvikling for utvalgte jordbruksvarer i avtaleåret 2014 2015. RAPPORT NR. 30 / 2015 1.9.2015

Landbruksdirektoratet Rapport: Målprisrapport 2014 2015 Avdeling: Oppnådde priser sammenlignet med målpris, samt markeds- og prisutvikling for utvalgte jordbruksvarer i avtaleåret 2014 2015 Handel og industri Dato: 1.9.2015 Ansvarlig: Bidragsytere: Runa Himle Seksjon markeds- og prisutvikling Rapport nr.: 30/2015 Forsidefoto: Colourbox.com Målprisrapport 2014 2015 1

Landbruksdirektoratet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Forord...4 1 Pris- og markedsvurderinger av målprisvarer...5 1.1 Korn...5 1.1.1 Målpris oppnådd på korn, men overnotering for oljefrø...5 1.1.2 Godt kornår, men overskudd av matkorn...9 1.1.3 Svak krone ga høyere internasjonale priser...10 1.1.4 Mindre importbehov med mer norsk korn...11 1.2 Melk...13 1.2.1 Målpris oppnådd for melk i avtaleåret 2014 2015...13 1.2.2 Økt volum innmålt melk...13 1.2.3 Omsetningen av melk som råvare økte...14 1.2.4 Lavere osteeksport...15 1.3 Kjøtt...16 1.3.1 Markedsbalanse for gris målpris oppnådd...16 1.4 Grøntsektoren...19 1.4.1 Få grønnsaker oppnådde målpris...19 1.4.2 Kraftig nedgang i utnyttelsen av jordbruksavtalens midler...19 1.4.3 Økt veksthusproduksjon...20 1.4.4 Rekordtidlig sesongstart for sommergrønnsakene...22 1.4.5 Rekordavlinger for lagringsgrønnsakene...24 1.4.6 Strenge kvalitetskrav til norsk epler...27 1.4.7 Store avlinger skapte leveringspress for potet...28 2 Markeds- og prisutvikling på andre varer...29 2.1 Storfekjøtt...29 2.1.1 Overnotering for storfekjøtt...29 2.1.2 Betydelig produksjonsnedgang...30 2.1.3 Sterk økning i storfeimporten...31 2.2 Lam...31 2.2.1 For høyt prisuttak for lammeslakt...32 2.2.2 Styrket markedsbalanse for norsk lam...33 2.2.3 Mindre lammeimport...34 2.3 Egg...34 2 Målprisrapport 2014 2015

Landbruksdirektoratet 2.3.1 Fall i eggprisen...34 2.3.2 Markedsregulerende tiltak for å balansere eggmarkedet...35 2.3.3 Liten internasjonal handel med egg...36 2.4 Prisuttak under referansepris for kylling i 2014 2015...37 2.4.1 Overkapasitet i markedet for kyllingkjøtt...38 2.5 Matmel...39 2.5.1 Konkurranse og stabile råvarepriser holder melprisene nede...39 2.5.2 Større andel norsk korn i melet, men redusert melproduksjon...40 2.6 Kraftfôr...41 2.6.1 Jevn økning i kraftfôrprisene...41 2.6.2 Noe lavere kraftfôromsetning, stor nedgang i fjørfefôr...42 Målprisrapport 2014 2015 3

Landbruksdirektoratet Forord I den årlige jordbruksavtalen er det bestemt målpriser på ei rekke sentrale jordbruksvarer. Målprisen skal være en gjennomsnittlig pris for en varegruppe, som det skal være mulig å oppnå i et balansert marked. Den fastsatte målprisen gjelder normalt for perioden fra 1. juli det året jordbruksavtalen blir inngått til 30. juni påfølgende år. Det er jordbruksorganisasjonenes ansvar å holde gjennomsnittsprisene på eller under den avtalte målprisen, og markedsregulatorene skal løpende rapportere oppnådd pris (noteringspris) til Landbruksdirektoratet. Norske Felleskjøp BA er markedsregulator for korn, Tine SA for melk og Nortura SA for kjøtt. I grøntsektoren er det ikke markedsregulator. Bestemmelsene for målpris og markedsregulering står nærmere omtalt i jordbruksavtalen, som ligger elektronisk på sidene til Landbruks- og matdepartementet (www.lmd.dep.no). Pris- og markedsvurderinger for 2014 2015 I denne rapporten viser vi først om målprisene ble oppnådd i avtaleåret 2014 2015, og vurderer markedsforholdene for hver av målprisvarene. I 2014 2015 var det målpris på fem kornarter, melk, svinekjøtt, poteter, epler og ti grønnsaksslag. De senere årene er målprisen blitt avviklet for flere landbruksvarer. Fra og med 1. juli 2013 ble målprisene på lam og egg fjernet. I kapittel 2 i rapporten gjør vi pris- og markedsvurderinger for varer som ikke har målpris, men som likevel er viktige for norsk landbruk. Vi gjør også nærmere vurderinger av de ulike landbruksmarkedene i årlige rapporter som publiseres i februar måned. «Markedsrapport 2014 Pris og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer» og «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014» er tilgjengelige på www.landbruksdirektoratet.no. 4 Målprisrapport 2014 2015

Landbruksdirektoratet 1 Pris- og markedsvurderinger av målprisvarer I dette kapitlet vurderer vi markedssituasjonen for varer som hadde målpris i avtaleåret 2014 2015. Vurderingene omfatter oppnådd pris sammmmenlignet med målpris, norsk produksjon, handel og markedsregulerende tiltak for hver enkelt målprisvare. Med prisuttak forstår vi oppnådd pris i markedet som gjennomsnitt for avtaleåret. Dersom prisuttaket for en vare er over målprisen, skal Landbruksdirektoratet fastsette styringspris for det påfølgende avtaleåret, jf. jordbruksavtalen. Dette er for å forhindre at pris til industri og forbruker øker mer enn det som er bestemt i jordbruksavtalen. Det er ingen tilsvarende tiltak dersom målprisen ikke oppnås. Tabell 1 gir oversikt over alle målpriser og prisuttak i avtaleåret 2014 2015. Tabell 1: Prisuttak for målprisvarene avtaleåret 2014 2015. Kr per kg eller angitt enhet. Varegruppe Representantvare Målpris Akkumulert prisuttak Avvik Korn Hvete, matkorn 2,98 2,98 0,00 Rug, matkorn 2,82 2,82 0,00 Bygg 2,54 * 2,54 0,00 Havre 2,33 2,33 0,00 Oljefrø 5,48 5,49 + 0,01 Melk Melk av ku og geit (liter) 5,20 5,20 0,00 Gris Slaktegris 31,64 31,53-0,11 Grønnsaker Tomat 18,03 16,24-1,79 Agurk, stk. 7,40 6,83-0,57 Kepaløk 6,34 6,30-0,04 Purre 17,68 14,86-2,82 Hvitkål 6,58 5,69-0,89 Rosenkål 13,65 13,93 + 0,28 Blomkål, stk. 8,41 7,33-1,08 Gulrot 8,14 8,07-0,07 Knollselleri 15,56 15,05-0,51 Isbergsalat, stk 8,49 8,57 + 0,08 Frukt Epler 14,58 14,28-0,30 Potet Potet 4,19 4,01-0,18 * Styringspris 1.1 Korn 1.1.1 Målpris oppnådd på korn, men overnotering for oljefrø Mathvete, matrug, bygg og havre oppnådde alle målpris/styringspris i 2014 2015. På grunn av overnotering på bygg i 2013 2014, var målprisen på denne varen erstattet med styringspris. Oljefrø Målprisrapport 2014 2015 5

Landbruksdirektoratet hadde i 2014 2015 et samlet prisuttak 1 på ett øre over målpris. Feil! Fant ikke referansekilden. gir oversikt ver gjennomsnittlig noteringspris for målprisvarene sammenlignet med de respektive målprisene i 2014 2015. Tabell 2: Gjennomsnittlige noteringspriser fra Norske Felleskjøp i avtaleåret 2014 2015. Kr per kg Kornart Målpris Akkumulert prisuttak Avvik Hvete, matkorn 2,98 2,98 0,00 Rug, matkorn 2,82 2,82 0,00 Bygg, fôrkorn 2,54 * 2,54 0,00 Havre, fôrkorn 2,32 2,32 0,00 Oljefrø 5,48 5,49 + 0,01 * Styringspris. Avtalt målpris på bygg var 2,55 kr/kg 1.1.1.1 Mathvete Akkumulert prisuttak for mathvete i 2014 2015 var kr 2,98 per kg, likt som målprisen. Figur 1 viser de ukentlige noteringsprisene for mathvete gjennom avtaleåret, samt målpris og øvre prisgrense. Utviklingen i de ukentlige noteringsprisene var i stor grad som normalt, med lavere pris i første og siste del av sesongen. For å sikre at samlet noteringspris tilsvarte målpris, reduserte markedsregulator Norske Felleskjøp i mars basisprisene på mathvete med to øre fra uke 12. Produksjonen av hvete var i 2014 2015 på 368 418 tonn, den høyeste på flere år. Andelen hvete som holdt matkvalitet var 59 prosent, omtrent som gjennomsnittet for de siste ti årene. I likhet med det foregående året, var det vanskelig for matmelmøllene å ta i bruk den relativt store mengden norsk mathvete. Dette er nærmere omtalt i kapittel 1.1.2. 1 Prisuttak er akkumulert ukespris for de enkelte kornartene ved Felleskjøpet Agris målprisanlegg, jf. jordbruksavtalen. 6 Målprisrapport 2014 2015

Øre/kg Landbruksdirektoratet 340 330 320 310 300 290 280 270 260 250 240 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2014 2015 Uke Målpris Øvre prisgrense Not.pris, øre/kg Figur 1: Prisuttak for mathvete i avtaleåret 2014 2015 1.1.1.2 Matrug Det samlede prisuttaket på matrug var i 2014 2015 kr 2,82 per kg, lik den avtalte målprisen. Noteringsprisen på matrug holdt seg stort sett på eller like over målpris i første del av sesongen, når brorparten av ruget leveres inn. Fra uke 42 og ut sesongen lå noteringsprisen stabilt åtte øre under målprisen. Den totale rugproduksjonen var stor i 2014 2015, og nesten 31 259 tonn ble avregnet til matrug. 1.1.1.3 Bygg På grunn av overnotering i 2013 2014, fastsatte Landbruksdirektoratet styringspris på bygg for avtaleåret 2014 2015. Styringsprisen på kr 2,54 per kg erstattet den avtalte målprisen. Akkumulert prisuttak for avtaleåret var også på kr 2,54 per kg. Målprisrapport 2014 2015 7

Øre/kg Landbruksdirektoratet 300 290 280 270 260 250 240 230 220 210 200 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2014 2015 Uke Styringspris Øvre prisgrense Not.pris, øre/kg Figur 2: Prisuttak for bygg i avtaleåret 2014 2015 Priskurven på bygg, som vist i Figur 2, fulgte i stor grad samme mønster som vanlig, med høyere noteringspriser midt i sesongen. Til tross for uendret basispriskurve var de ukentlige noteringsprisene svingende ved årsskiftet, men dette påvirket ikke det samlede prisuttaket for avtaleåret. 1.1.1.4 Havre Samlet prisuttak for havre var i 2014 2015 lik målprisen på kr 2,33 per kg. Kurven for de ukentlige noteringsprisene fulgte vanlig utvikling med lavest pris i begynnelsen og på slutten av sesongen. Norske Felleskjøp økte basisprisen på havre fra den opprinnelige priskurven to ganger i løpet av avtaleåret, fra uke 41 og igjen i uke 12 og 13, og sikret slik at målprisen ble oppnådd. 1.1.1.5 Oljefrø Oljefrø fikk i 2014 2015 en akkumulert noteringspris på kr 5,49 per kg, noe som var ett øre over avtalt målpris. Figur 3 viser at noteringsprisen i første del av sesongen tidvis var over målprisen, mens den lå stabilt lavere enn målpris resten av avtaleåret. 8 Målprisrapport 2014 2015

Øre/kg Landbruksdirektoratet 610 600 590 580 570 560 550 540 530 520 510 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2014 2015 Uke Målpris Øvre prisgrense Not.pris, øre/kg Figur 3: Prisuttak for oljefrø i avtaleåret 2014 2015 Markedsregulator Felleskjøpet så tidlig at samlet prisuttak kunne bli høyere enn målprisen. Basisprisen på oljefrø ble redusert både fra uke 41 og fra uke 12, men små mengder innlevert vare utover avtaleåret gjorde at overnotering likevel ikke var til å unngå. 1.1.2 Godt kornår, men overskudd av matkorn 2014 2015 var et godt kornår med relativt stor norsk produksjon, fire prosent over gjennomsnittet for de siste ti årene. Spesielt god var tilgangen på hvete, som var den høyeste siden toppåret 2008 2009. Andelen hvete som holdt matkvalitet var på 59 prosent. Denne andelen var lavere enn de to foregående årene, som vist i Tabell 3, men den samlede mengden mathvete var likevel stor. Tabellen gir oversikt over mengden innlevert korn til kornmottak i 2005 2006 som et tilnærmet normalår, samt de tre siste årene. I tillegg viser den prosentvis endring i mengden korn fra 2013 2014 til 2014 2015. Målprisrapport 2014 2015 9

Landbruksdirektoratet Tabell 3: Norsk produksjon av korn, erter og oljefrø 2005 2006 og tre siste år i tonn, og endring siste år i prosent Korntilgang 2005 2006 * (referanseår) 2012 13 * 2013 14 * 2014 15 Endring siste år (%) Hvete, mat 355 198 174 164 171 406 217 483 +27 Hvete, fôr 22 643 84 459 26 345 150 934 +473 Totalt hvete 377 841 258 623 197 751 368 418 +86 Matandel hvete 94 % 67 % 87 % 59 % -32 Rug, mat 25 871 817 2 853 11 700 31 259 +167 Rug, fôr 7 339 242 1 841 536 5 502 +927 Totalt rug 33 211 059 4 694 12 236 36 760 +200 Bygg 557 043 830 541 984 481 412 498 860 +4 Havre 264 271 486 219 864 212 421 269 693 +27 Rughvete 223 184 413 1 262 +206 Totalt karbo 1 232 590 1 025 348 904 233 1 174 994 +30 Erter 3 389 1 869 963 2 087 +117 Oljefrø 11 220 11 315 6 015 9 648 +60 Totalt protein 14 609 13 184 6 977 11 735 +68 Totalt alt 1 247 200 1 038 532 911 210 1 186 729 +30 * Korrigerte tall per 4. august 2015 Kilde: Landbruksdirektoratet Både i 2012 2013 og 2013 2014 måtte markedsregulator Felleskjøpet omdisponere mathvete til fôr (hhv. 30 000 og 58 000 tonn), fordi matmelmøllene ikke evnet å ta i bruk alt det norske matkornet. Dette skyldtes først og fremst ensidig klassefordeling på mathveten, og mye vare med svak proteinkvalitet. Også i 2014 2015 ble det nødvendig å skrive ned mathvete til fôrpris. Totalt ble 18 500 tonn mathvete omdisponert til fôr, i tillegg til 9 000 tonn matrug. For å bedre bakekvaliteten på mathveten, og dermed redusere mengden mathvete som må omdisponeres til bruk i fôr, ble den nedre grensen for proteininnhold i mathvete hevet fra 10 prosent til 11,5 prosent fra 1. juli 2014. Det gjennomsnittlige proteininnholdet i mathvete i 2014 2015 var høyere enn året før, og mengden mathvete som ble omdisponert til fôr var lavere enn de to foregående årene. Dette skyldes delvis hevingen av den nedre proteingrensen, men også det gode været gjennom sommeren og høsten 2014. 1.1.3 Svak krone ga høyere internasjonale priser Internasjonale kornpriser svingte mye i løpet av 2014 2015, og var i begynnelsen av 2015 på høyde med 2012-prisene. Dette skyldtes i hovedsak at den norske krona svekket seg kraftig, slik at Proteinkvalitet og klasser for hvete Proteinkvaliteten i hveten varierer mellom de ulike hvetesortene. Sortene er inndelt etter om de har svak eller sterk proteinkvalitet, og det er hovedsakelig de sterke sortene som benyttes til mathvete. Disse er videre inndelt i fire klasser, som har ulike bakeegenskaper. I tillegg kommer hvete i klasse 5, som har svak proteinkvalitet. Kornmottakene har differensiert betaling til produsent for hvete i de ulike proteinklassene, som et middel for å tilpasse produksjonen til kravene fra matmelindustrien. internasjonale priser målt i norske kroner ble høyere. Figur 4 viser prisutviklingen målt i norske kroner på norsk, nordamerikansk og europeisk mathvete de siste fem årene. 10 Målprisrapport 2014 2015

Landbruksdirektoratet Figur 4: Prisutvikling for mathvete juli 2010 juli 2015. Nordamerikansk, europeisk og norsk Kilde: IGC, NFK og Landbruksdirektoratet Den samlede globale tilgangen på korn var bedre i 2014 2015 enn de foregående årene. Dette skyldes høyere produksjon, som vist i Tabell 4, men også større overlagring fra året før. Selv om forbruket i 2014 2015 også økte, beregner det internasjonale kornrådet, IGC, at kornlagrene ved utgangen av året er på hele 444 mill. tonn. Tabell 4: Verdens lager, produksjon, forbruk og handel av korn de siste fire kornårene. Mill. tonn 2011 2012 2012 2013 2013 2014 2014 2015 * Lager fra forrige år 363 360 337 407 Produksjon 1 849 1 795 2 006 2 013 Total tilgang 2 212 2 155 2 343 2 420 Forbruk 1 853 1 818 1 936 1 976 Herav internasjonal handel 274 271 310 322 * Estimat per 30. juli 2015 Kilde: International Grains Council Av verdens samlede kornproduksjon på over 2 000 mill. tonn, var det kun 322 mill. tonn, tilsvarende 16 prosent, som ble eksportert. Denne andelen var likevel litt høyere i 2014 2015 enn de foregående årene. Av all korneksporten sto USA for nærmere 80 mill. tonn, hvorav nær halvparten var mais. De øvrige største korneksportørene var Ukraina, Russland, Canada og Argentina. 1.1.4 Mindre importbehov med mer norsk korn Takket være de gode kornavlingene høsten 2014, var det i 2014 2015 mindre behov for å supplere matmel- og kraftfôrindustrien med importerte råvarer enn året før. Som Tabell 5 viser, auksjonerte Landbruksdirektoratet kvoter på totalt 126 000 tonn matkorn og 388 000 tonn karbohydratråvarer til Målprisrapport 2014 2015 11

Landbruksdirektoratet kraftfôr i løpet av kvoteåret 2. Dette var henholdsvis 41 prosent og 24 prosent mindre enn i 2013 2014, da importbehovet var rekordhøyt. I tillegg kommer kvoter på 10 000 tonn oljefrø. Landbruksdirektoratet fastsetter kvotestørrelsene med utgangspunkt i importbehovet som markedsregulator Norske Felleskjøp prognoserer. Innenfor kvotene kan bransjen importere varer til nedsatt toll, som Landbruksdirektoratet fastsetter kvartalsvis for å utligne prisforskjellene mellom verdensmarkedet og norsk prisnivå. Utover disse generelle kornkvotene, har Norge gitt bilaterale kvoter på melasse (40 000 tonn til GSP-land), mais og maisgrits (totalt 20 000 tonn til EU) og durumhvete (5 000 tonn til EU og 10 000 tonn til Canada). Per 19. august var 90 prosent av matkornkvotene brukt, og 87 prosent av kvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr. Oljefrøkvotene, hvor det hovedsakelig importeres rapsfrø, var da ikke utnyttet. Tabell 5: Importkvoter for matkorn, karbohydratråvarer til kraftfôr og oljefrø fordelt i 2014 2015, i tonn og kroner Periode Matkorn Karbo til kraftfôr Oljefrø Auksjonsbeløp Auksjonsbeløp Auksjonsbeløp August 50 000 926 670 190 998 1 912 230 4 000 40 000 November 16 999 612 314 111 998 1 120 080 6 000 60 000 Desember (ekstra) 25 999 1 221 953 Mars (ekstra) 12 999 129 990 Mai 19 999 200 050 84 999 1 059 988 Totalt 2014-2015 125 996 3 090 977 387 995 4 092 298 10 000 100 000 Kvoter utnyttet per 19. august 112 863 90 % 337 794 87 % 0 % Det er ordinære kvoteauksjoner i august, november og mai. I 2014 2015 ble det i tillegg avholdt to ekstraordinære auksjoner av kvoter til matkorn, i desember og mars. Dette skyldtes at norsk mathvete måtte omdisponeres til fôr, som omtalt i kapittel 1.1.2, og dermed måtte kompenseres for med større importkvoter. Auksjonsprisen indikerer hvor stor etterspørsel det er etter kvotene i bransjen. Eksempelvis ble matkornkvotene i desember omsatt for hele 47 kroner per tonn, da det var knapt med mathvete tilgjengelig. Da ytterligere tilleggskvoter ble auksjonert bort i mars, var prisen nede i minstenivået på 10 kroner per tonn. Etterspørselen etter kvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr var noe lavere, og samtlige ble omsatt for mellom 10 og 13 kroner per tonn. 2 Kvoteåret går fra 1. september til 31. august, og kvotene kan benyttes innenfor denne perioden. 12 Målprisrapport 2014 2015

Kr/l Landbruksdirektoratet 1.2 Melk 1.2.1 Målpris oppnådd for melk i avtaleåret 2014 2015 Målprisen i avtaleåret 2014 2015 var kr 5,20 per liter melk som råvare. Dette var 15 øre per liter høyere enn i avtaleåret 2013 2014, da målprisen var kr 5,05 per liter. Noteringsprisen var lik målpris for avtaleåret 2014 2015. Tabell 6: Prisuttak for melk i avtaleåret 2014 2015, kr per liter Varegruppe Representantvare Målpris 2014 2015 Noteringspris 2014 2015 Avvik prisuttak Melk Melk av ku og geit 5,20 5,20 0,00 Akkumulert veid noteringspris for melk fra Tine Råvare til videre bearbeiding ble for avtaleåret 2014 2015 kr 5,20 per liter. Figur 5 viser prisutviklingen for noteringsprisen og akkumulert veid noteringspris gjennom avtaleåret. I avtaleåret 2014 2015 omsatte Tine Råvare 1 470 mill. liter melk til videre bearbeiding, opp 31 mill. liter sammenlignet med forrige avtaleår. 5,60 5,40 5,20 5,00 4,80 4,60 4,40 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2014 2015 Uke målpris akk. veid not.pris noteringspris øvre prisgrense Figur 5: Målprisuttak for melk avtaleåret 2014 2015 1.2.2 Økt volum innmålt melk Det innmålte volumet av melk hos Tine i 2. halvår 2014 var 693 mill. liter, herav 8,0 mill. liter geitemelk. I 1. halvår 2015 var det innmålte volumet 779 mill. liter 3, hvorav geitemelk utgjorde 11,4 3 Basert på foreløpige tall i Prisutjevningordningen for melk. Målprisrapport 2014 2015 13

Landbruksdirektoratet mill. liter. For avtalåret utgjorde dette totalt 1 473 mill. liter 4, en økning fra 1 448 mill liter i avtaleåret 2013 2014. Q-meieriene er det eneste selskapet utenom Tine som mottar melk fra egne produsenter. I 2. halvår 2014 mottok Q-meieriene 39,4 mill. liter melk fra egne produsenter. I 1. halvår 2015 mottok de 41,2 mill. liter. Totalt for avtaleåret 2014 2015 er dette 80,7 mill. liter 5, mot 77,4 mill. liter i 2013 2014. Til sammen utgjør dette 1 553 mill. liter innmålt melk i avtaleåret 2014 2015. Dette er opp 28 mill. liter fra avtaleåret 2013 2014. Tabell 7: Innmålt mengde ku- og geitemelk hos Tine og Q-meieriene, mill. liter Avtaleår Høst Vår Sum 2009 2010 726 799 1 524 2010 2011 728 783 1 511 2011 2012 707 803 1 510 2012 2013 748 811 1 560 2013 2014 731 795 1 526 2014 2015 733 821 * 1 553 * Basert på foreløpige tall fra Prisutjevningsordningen for melk 1.2.3 Omsetningen av melk som råvare økte Tine Råvare omsetter melken som måles inn hos Tine til videre bearbeiding. Tine Industri var den største avtakeren av melk i avtalåret 2014 2015. Synnøve Finden, Normilk og Q-meieriene var de tre største kjøperne av melk utenom Tine. Q-meieriene hadde i tillegg egne leveranser på 81 mill. liter opp fra 77 mill. liter avtaleåret før. Lillehammer Ysteri AS, Rørosmeieriet, Mondelez og Cheese Co AS er mindre aktører som til sammen kjøpte 10 mill. liter melk til videre bearbeiding fra Tine Råvare. Tabell 8: Omsatt mengde melk fra Tine Råvare til aktørene i markedsordningen for melk, mill. liter Avtaleår 2005 2006 2012 2013 2013 2014 2014 2015 Tine industri 1 302 1 263 1 231 1 245 Synnøve Finden 100 120 118 137 Normilk 55 64 63 59 Q-meieriene 8 28 19 19 Andre aktører 3 5,5 6,9 10 Sum volum 1 468 1 480 1 439 1 470 Kr per liter 3,82 4,82 5,05 5,20 4 Den innmålte mengden melk fra produsent er litt høyere enn den omsatte mengden melk til foredling fra Tine råvare på grunn av svinn. 5 Basert på foreløpige tall i Prisutjevningordningen for melk. 14 Målprisrapport 2014 2015

Landbruksdirektoratet Mens Tine Industri og Synnøve Finden kjøpte mer melk i 2014 2015 enn i avtaleåret før, gikk Normilks volumer ned. Synnøve Findens volum økte med 19 mill. liter melk, tilsvarende 16 prosent. Q-meierienes egne produsenter leverte mer melk i 2014 2015 enn i 2013 2014. Samtidig var Q- meierienes kjøp fra Tine Råvare stabilt. Til sammen brukte Q-meieriene 100 mill. liter melk som råvare i 2014 2015. Normilk har hatt en stabil mengde melk de siste årene, men volumet gikk ned siste avtaleår. Normilk er per i dag den fjerde største avtakeren av melk i Norge. Andre aktører har økt sine mengder med 3,1 mill. liter opp til 10 mill. liter. Rørosmeieriet kjøper mest melk av disse, og har også økt mest det siste året. Tine har produkt i alle meierivaresegmentene, og er en stor aktør både i dagligvaremarkedet og i industrimarkedet. Synnøve Finden produserer hovedsakelig hvitost og brunost og har noen yoghurtprodukter, mens Q-meieriene produserer hovedsakelig drikkemelk og produkter i yoghurt- /ferskostsegmentet. Synnøve Finden og Q-meieriene har betydelige markedsandeler innenfor sine segmenter, men disse er likevel mindre enn Tines. Normilk produserer melkepulver i hovedsak for industrimarkedet, og er markedsledende i Norge på dette. 1.2.4 Lavere osteeksport Det er lite import av ordinær søt flytende melk. Derimot er det noe eksport, som går gjennom ordningen utenlands bearbeiding (UB), som siden reimporteres som andre melkeprodukter. I 1. halvår 2015 ble det eksportert 1 379 tonn melk, hvorav 1 371 tonn ble eksportert gjennom UB. I hovedsak kommer dette tilbake til Norge som fersk ost, men noe av dette går og til produksjon av naturell yoghurt. I 2013 2014 ble det eksportert en betydelig mengde melkepulver. Mye av eksporten var under ordningen med utenlands bearbeiding. Ferdigvarene som ble importert igjen var i hovedsak melkeerstatninger til dyrefôr. I siste avtaleår ble eksportmengden kraftig redusert. Tine har varslet Landbruksdirektoratet om at nedskriving av melkepulver til fôr kan være aktuelt for 2015. Importen av melkepulver var relativt stabil. Importen av yoghurt og andre produkter på tollposisjon 0403 (syrna meieriprodukter) går opp. Økningen er på 1 300 tonn, tilsvarende 18 prosent, fra avtaleåret 2013 2014 til 2014 2015. Det er økning i importen av naturell yoghurt, fruktyoghurt og annen smakssatt yoghurt. Eksporten av yoghurt er svært begrenset. Eksporten av myse har økt og blitt betydningsfull. I siste avtaleår utgjorde eksporten 19 500 tonn til en verdi av 85 mill. kroner. Tidligere var ikke dette et stort eksportprodukt, men eksporten økte sterkt i løpet av 2013. Myse og mysepulver er ikke et stort produkt i importsammenheng. Import og eksport av smør har de siste årene vært begrenset. Eksporten av ost er fremdeles dominerende når man snakker om eksportverdien av norske meierivarer, selv om mysepulver står for den største mengden. Men osteeksporten avtar. I avtaleåret 2014 2015 var eksporten 2 250 tonn lavere enn i 2013 2014. Dette tilsvarer en reduksjon i eksportkvantum på 16 prosent. Denne endringen utgjør en reduksjon i bruken av norsk melk på ca. 20 mill. liter. I verdi er reduksjonen på ca. 15 mill. kroner (ca. 3 prosent). Importen av ost øker med ca. 550 tonn og 75 mill. kroner. Det er ingen ostetyper som peker seg spesielt ut med tanke på stor importøkning sammenlignet med andre ostetyper. Målprisrapport 2014 2015 15

Landbruksdirektoratet Tabell 9: Eksport og import av meieriprodukter under tolltariffens kapittel 4 i avtaleårene 2013 2014 og 2014 2015, tonn og mill. kr (import av ost under ordningen for utenlands bearbeiding er ikke medregnet) 2013 2014 Import, tonn Import, mill. kr Eksport, tonn Eksport, mill. kr 2014 2015 2013 2014 2014 2015 2013 2014 2014 2015 2013 2014 2014 2015 Flytende melk og fløte 7 28 0,1 0,4 2 783 2 669 24,9 24,9 Melkepulver og kondensert melk 697 806 25,8 29,2 2 085 179 44,2 3,9 Syrna melk og yoghurt 7 228 8 544 120,0 157,2 1 1 0,0 0,0 Myse og mysepulver 405 340 20,9 16,5 18 039 19 469 79,8 84,3 Smør 277 411 9,7 12,8 1 2 0,1 0,1 Ost 9 870 10 433 606,7 681,5 13 667 11 417 574,4 559,3 Sum 18 484 20 562 783 898 36 576 33 737 723 673 1.3 Kjøtt I kjøttsektoren er det nå kun gris som har målpris. Markedsregulator Nortura har ansvaret for å legge til rette for at målprisen skal kunne tas ut i markedet. 1.3.1 Markedsbalanse for gris målpris oppnådd I jordbruksforhandlingene 2014 ble målprisen for gris fastsatt til kr 31,64 per kg for tredje avtaleår på rad. Ved inngangen til avtaleåret 2014 2015 forventet markedsregulator at en ville oppnå et prisuttak på kr 1,00 under målprisen. Allerede i august 2014 justerte Nortura sin prisprognose og forventet at målprisen ville tas ut. Akkumulert noteringspris for året ble kr 31,53 per kg, tilsvarende 11 øre under målpris, jf. Tabell 10. Tabell 10: Prisuttak i avtaleåret 2014 2015 for svinekjøtt. Kr per kg Varegruppe Representantvare Målpris * noteringspris Akk. avvik Akkumulert Slaktegris kl E og S med et gjennomsnitt for alle Gris kjøttprosenter og alle varegrupper under 85 kg 31,64 31,53-0,11 *Øvre prisgrense er målpris + 10 prosent. Eventuell prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Etter flere år med overskudd og lave priser, var det rom for å heve prisene i 2014 2015. Som det fremgår av Figur 6, nærmet noteringsprisen seg målpris i midten av oktober, og lå over målprisen frem mot jul. Etter prisnedgang rundt årsskiftet, steg prisen til målprisnivå og lå stabil fram til april, da prisen igjen økte og ble liggende over målpris ut avtaleåret. Prisuttaket i avtaleåret 2014 2015 var kr 1,92 høyere per kg enn i avtaleåret 2013 2014. 16 Målprisrapport 2014 2015

Kr/kg Landbruksdirektoratet 33,00 32,50 32,00 31,50 31,00 30,50 30,00 29,50 29,00 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2014 2015 Uke Målpris Akk. noteringspris Noteringspris Figur 6: Prisutvikling svinekjøtt i avtaleåret 2014 2015 1.3.1.1 Vekst i produksjon og etterspørsel Siden 2010 har markedet for svinekjøtt vært preget av stagnasjon i forbruket, betydelig overskudd og lave priser. Godt hjulpet av flott grillvær tok salget seg opp i løpet av 2014, og det ble rom for å øke produksjonen og prisene. Svinekjøtt på reguleringslager 2014 2015. Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler, tonn Uke 52/2014 196 I juni 2014 prognoserte Nortura et overskudd av svinekjøtt på 700 tonn for 2014 6 Uke 16/2015 171. Utover høsten gikk markedet i balanse, og reguleringslageret ble redusert, jf. liten tabell. Rundt årsskiftet viste Norturas prognoser 7 et overskudd på ca. 750 tonn for 2015. Sterk Uke 26/2015 37 vekst i salget i 1. tertial 2015 førte til at overskuddet ble nedjustert i marsprognosen. Norturas prognose fra juni 2015 viser balanse i markedet for svinekjøtt i 2015. På bakgrunn av forbedringene i markedssituasjonen i 2014 ble omsetningsavgiften for gris satt ned fra kr 2,00 per kg til kr 1,50 per kg ved inngangen til avtaleåret 2014 2015. I januar 2015 tillot markedssituasjonen at omsetningsavgiften ble redusert ytterligere. Avgiften ble senket til 70 øre per kg, og lå på dette nivået ut avtaleåret. Uke Mengde Uke 27/2014 575 Uke 37/2014 380 6 Prognose fra Nortura, juni 2014. 7 Prognoser fra Nortura, november 2014 og januar 2015. Målprisrapport 2014 2015 17

Landbruksdirektoratet Den norske produksjonen av svinekjøtt økte med vel en prosent fra 2013 2014 til 2014 2015. Dette skyldest blant annet høyere slaktevekter, som følge av at det i avtaleåret 2014 2015 ikke lenger var nødvendig å regulere produksjonen ved å slakte gris på lavere vekter. Tabell 11: Produksjon og handel av svinekjøtt 2005 2006, 2012 2013, 2013 2014 og 2014 2015. Tonn 2005 2006 2012 2013 2013 2014 2014 2015 Norsk produksjon 120 612 129 870 128 102 129 600 * + Import 2 140 2 689 4 522 4 218 - Eksport 5 560 8 380 5 317 3 413 = Totalt tilført 117 192 124 180 127 307 130 401 Norskprodusert andel 98 % 98 % 96 % 97 % Faktiske tall for eksport/import per 30. juni 2015, jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. * Produksjonstall for 2014 2015 er estimat. 1.3.1.2 Mindre eksport av svinekjøtt Importen av svinekjøtt i 2014 2015 var på om lag 4 220 tonn. Dette er en nedgang på ca. 300 tonn, tilsvarende seks prosent, sammenlignet med 2013 2014. Om lag 2 885 tonn var ordinært ubearbeidet svinekjøtt under tolltariffens posisjon 02.03, mens det resterende var saltet/speket/røkt svinekjøtt under posisjon 02.10. En av årsakene til nedgangen i importen var at det ble importert om lag 100 tonn mindre sideflesk med bein (ribbe) før jul i 2014 enn året før. I likhet med de fire foregående årene var det knapphet på svineribbe frem mot juletider i 2014. I løpet av seinhøsten 2014 ble det importert drøyt 1 580 tonn sideflesk med bein under generelle tollnedsettelser for å dekke den høye etterspørselen etter ribbe. Tollen ble satt ned i perioden 30. oktober 14. desember. Den samlede importen av svinekjøtt i avtaleåret 2014 2015 omfattet også 817 tonn svinekjøtt importert innenfor den tollfrie EU-kvoten på 600 tonn svinekjøtt per kalenderår, 31 tonn svinekjøtt importert innenfor WTO-kvoten på 1 381 tonn, samt 485 tonn skinke innenfor den tollfrie EUkvoten på 400 tonn per år. Videre ble det importert om lag 350 tonn svinekjøtt til ordinær toll, det meste under tolltariffens posisjon 02.10. Det ble også gjeninnført ca. 620 tonn svinekjøtt under posisjon 02.10 som en del av ordningen for utenlands bearbeiding (UB). I løpet av avtaleåret 2014 2015 ble det eksportert 3 412 tonn sinekjøtt under tolltariffens kapittel 2. Dermed sank eksporten med 1 900 tonn, om lag 36 prosent, sammenlignet med perioden 2013-2014. Den viktigste årsaken til denne nedgangen var at det ble eksportert langt mindre svinekjøtt under markedsreguleringsordningen i 2014 2015 enn avtaleåret før. Reguleringseksporten i 2014 2015 var på 450 tonn, mot ca. 2 150 tonn i 2013 2014. Import innenfor kvoter Importkvotene for kjøtt gjelder for et kalenderår (1. jan. 31. des.). I omtalen av kvoteimporten av svin, storfe og lam per avtaleår (1. juli 30. juni) kan importert mengde være større enn det kvantumet kvoten omfatter. Dette skyldes at importen er skjedd innenfor to kvoteår og er forskjøvet mellom halvår, slik at summen av importen de to halvårene er større enn kvoten for et kalenderår. Når vi her omtaler import innenfor kvoter, er det for å forklare importkvantum og norsk markedsandel, ikke for å belyse kvoteuttaket i seg selv. 18 Målprisrapport 2014 2015

Landbruksdirektoratet Videre ble det eksportert ca. 2 000 tonn svinekjøtt for utenlands bearbeiding. Dette kjøttet gjeninnføres som bearbeidet vare, blant annet under tolltariffens posisjon 02.10 samt 16.01 og16.02. 1.4 Grøntsektoren 1.4.1 Få grønnsaker oppnådde målpris I jordbruksavtalen for 2014 2015 ble det gitt et pristillegg for grønnsaker og frukt på 3,4 prosent med virkning fra 1. juli 2014. Det ble foretatt varierende endringer i målprisen for alle målprisvarene i denne avtalen. De gjennomsnittlige endringene er basert på tillegget på 3,4 prosent for hele avtaleåret 2014 2015. Endringene på årsbasis fremgår av Tabell 12. Av frilandsvarene var det kun rosenkål og isbergsalat som en klarte å ta ut målprisen for. For veksthusgrønnsakene tomat og agurk lå noteringsprisen gjennomgående under målpris. Tabell 12: Prisuttak, samt pristillegg gitt i jordbruksavtalen 2014 for avtaleåret 2014 2015, øre per kg eller angitt enhet Representantvare Gj.snittlig tillegg i Målpris Notert pris Avvik målpris fra 1. juli Tomat 43,24 18,03 16,24-1,79 Agurk, stk. 16,24 7,40 6,83-0,57 Kepaløk, > 65 mm 28,86 6,34 6,30-0,04 Purre 37,29 17,68 14,86-2,82 Hvitkål 27,05 6,58 5,69-0,89 Rosenkål, 0,4 kg flowpk. 65,00 13,65 13,93 + 0,28 Blomkål, stk. 35,13 8,41 7,33-1,08 Gulrot 33,52 8,14 8,07-0,07 Knollselleri 38,83 15,56 15,05-0,51 Isbergsalat, stk. 30,11 8,49 8,57 + 0,08 1.4.2 Kraftig nedgang i utnyttelsen av jordbruksavtalens midler Totalt sett er det en formidabel nedgang i midler fra jordbruksavtalen som virkelig blir tatt ut i markedet for avtaleåret 2014 2015, sammenlignet med forrige avtaleår. Totalt for grøntbransjen, dvs. poteter, grønnsaker og frukt, var det 68,1 mill. kroner som var ubenyttet av prispotensialet som målpriser gir fordelt på de enkelte kulturene. Dette er en økning i ubenyttet prispotensiale på 60,2 mill. kroner fra forrige avtaleår. Med ubenyttet prispotensiale mener vi differansen mellom faktisk prisuttak i markedet og potensielt prisuttak, dersom målpris hadde blitt oppnådd. For grønnsaker var det 56,5 mill. kroner som ikke ble tatt ut i markedet. Dette er en større differanse mellom faktisk prisuttak og prispotensialet enn i foregående periode, da det var på 31,6 mill. kroner. For epler var markedsuttaket 2 mill. kroner lavere enn målprisnivået, mens det var et prisuttak på 5,7 mill. kroner over målprisnivået i foregående periode. Målprisrapport 2014 2015 19

Landbruksdirektoratet Poteter oppnådde en lavere pris enn hva målprisen skulle tilsi. Prisuttaket i markedet i 2014 2015 var 9,5 mill. kroner mindre enn målprisnivået. Til sammenligning oppnådde poteter i det forrige avtaleåret et verdiuttak på 11,6 mill. kroner mer enn målprisnivået. De uutnyttede målprismidlene for frukt og grønt utgjør et beløp som tilsvarer tre jordbruksoppgjør med to prosent prisøkning. Tabell 13: Verdiuttak i forhold til målpris for avtaleåret 2014 2015 Vareslag Avvik uttatt pris i markedet/målpris (øre) Mengder (tonn/1000 stk.) Samlet verdituttak i forhold til målpris (1000 kroner) Agurk (stk.) -57 39 666-22 609 Tomat -179 5 961-10 670 Kepaløk -4 14 389-576 Purre -282 2 016-5 685 Hvitkål -89 9 381-8 349 Rosenkål (stk.) 28 1 408 394 Blomkål (stk.) -108 6 429-6 943 Gulrot -7 28 106-1 967 Knollselleri -51 1 547-789 Isbergssalat (stk.) 8 8 284 663 Epler -30 6 941-2082 Sum frukt og grønnsaker -58 614 Potet -18 52 860-9 515 1.4.3 Økt veksthusproduksjon Det har vært en økning i interessen for norsk helårsproduksjon i veksthus. Den norske vinterproduksjonen er planlagt og leveres til avtalte priser. Det var en økning i etterspørselen etter norske vinteragurker. I vintersesongen er det forhåndsbestilte volum av spesialtomater som leveres til avtalte priser. I oppstarten av norsk sesong var det, som tidligere, periodevis behov for suppleringsimport av både tomater og agurker, som følge av for liten produksjon i oppstarten for sesongen 2015. 1.4.3.1 Importprisen styrer norsk pris på tomater I avtaleåret 2014 2015 var oppnådd pris for tomat kr 16,24 per kg, 179 øre under målpris. Hovedsesongen for norske tomater er i perioden med tollbeskyttelse, fra 10. mai til 15. oktober. Utvalget av norske tomater var godt og variert gjennom hele perioden, med både runde, cherry-, plomme-, perle- og coctailtomater tilgjengelig. Runde tomter utgjorde i underkant av 70 prosent av totalomsetningen av norske tomater. Et stort tillegg i målprisen for tomat gjorde det vanskelig å ta ut målprisen, og avviket til målpris økte sammenlignet med forrige avtaleår. Importprisen er i stor grad styrende for prisfastsettelsen på den norske varen, som også hadde et lavere prisnivå enn året før. Det var imidlertid en økning i omsetningen av runde tomater sammenlignet med forrige avtaleår. 20 Målprisrapport 2014 2015

Øre/kg Tonn Landbruksdirektoratet Det importers stadig mer tomater, og det er særlig markedet for spesialtomater som øker. Hovedandelen av importen kommer fra Spania og Nederland. Importprisene i perioden var lave, og selv med full toll ble importerte tomater omsatt til en lavere pris enn den norske varen. 2100 1950 1800 1650 1500 1350 1200 1050 900 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2014 2015 Uke 600 500 400 300 200 100 0 Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 7: Prisuttak og omsetning av tomat i avtaleåret 2014 2015 1.4.3.2 Lave importpriser ga lavt målprisuttak for agurker I avtaleåret 2014 2015 var oppnådd pris for agurk kr 6,83 per stk., 57 øre under målpris. I jordbruksoppgjøret ble det foretatt en teknisk endring i noteringsgrunnlaget for slangeagurk. Noteringsgrunnlaget ble endret fra 28 stk. filmet og pakket i 10 kg kasse til 14 stk. filmet og pakket i 5 kg kasse. Målprisen ble justert som følge av dette. Det ble også gjort endringer i registreringen av omsetningstall. Innmeldingen av omsatte mengder gikk fra tonn til stk. Etter en økning i omsetningen de to foregående avtaleårene, holdt omsetningen seg stabil i avtaleåret 2014 2015. Til tross for god etterspørsel etter norske agurker gjennom hele avtaleåret, bidro lave importpriser til å holde prisen på norsk vare nede. Det var god preferanse for norske agurker, og i store deler av perioden var det ikke nok norsk vare til å dekke etterspørselen. I perioder med for liten norsk produksjon suppleres markedet med import, som i all hovedsak kommer fra Spania og Nederland. Våren 2015 bidro skader på agurkplanter i et stort anlegg i Rogaland til en lavere produksjon enn normalt. Målprisrapport 2014 2015 21

Øre/stk. Tonn Landbruksdirektoratet 950 850 750 650 550 450 350 250 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 2014 2015 Uke 1250 1050 850 650 450 250 50 Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 8: Prisuttak og omsetning av agurk i avtaleåret 2014 2015 1.4.4 Rekordtidlig sesongstart for sommergrønnsakene Tidlig vår, stort utbud av grønnsaker, og rask markedsdekning preget våren 2014. På grunn av det varme været var det utfordringer med skadedyr som kålmøll, noe som periodevis ga stor utsortering. Våren 2015 var imidlertid kjølig, og ga en sen sesongstart med knapphet på varer. 1.4.4.1 Produksjonen større enn forbruket av blomkål I avtaleåret 2014 2015 var oppnådd pris for blomkål kr 7,33 per stk., kr 1,08 under målpris. Tilgangen på norsk vare er i stor grad styrende for prisfastsettelsen for blomkål. Produksjon uten leveringsavtaler skapte, i likhet med tidligere år, et prispress i markedet slik at målprisen ikke ble nådd. Til tross for at gjennomsnittsprisen for blomkål gikk opp, økte avviket til målpris nesten til det dobbelte, sammenlignet med forrige avtaleår. 22 Målprisrapport 2014 2015

øre/stk. 1000 stk. Landbruksdirektoratet 1450 1350 1250 1150 1050 950 850 750 650 550 450 350 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2014 2015 Uke 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 9: Prisuttak og omsetning av blomkål i avtaleåret 2014 2015 Våren 2015 kom den første blomkålen på markedet i begynnelsen av juni. En kjølig vår ga knapp tilgang, men god kvalitet. 1.4.4.2 Målprisoppnåelse for isbergsalat I avtaleåret 2014 2015 var oppnådd pris for isbergsalat kr 8,57 per stk., 8 øre over målpris. Gjennomsnittsprisen økte sammenlignet med forrige avtaleår, samtidig som omsetningen gikk ned. Den reduserte omsetningen henger nok også sammen med at andre salattyper etter hvert tar en større del av markedet. Varmt vær sommeren 2014 ga et bra salatsalg. Været ga imidlertid også noen kvalitetsutfordringer knyttet til skadedyr. Værmessige utfordringer med noen kraftige haglebyger på sensommeren ga knapphet på isbergsalat både til konsum og industri. Lite varer ga imidlertid høye priser. Våren 2015 ble den første norske isbergsalaten høstet i mai. Til tross for fin kvalitet, ga kjølig vær lav produksjon og liten etterspørsel. Målprisrapport 2014 2015 23

Øre/stk. 1000 stk. Landbruksdirektoratet 1400 1300 1200 1100 1000 900 800 700 600 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2014 2015 Uke 600 500 400 300 200 100 0 Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 10: Prisuttak og omsetning av isbergsalat i avtaleåret 2014 2015 1.4.5 Rekordavlinger for lagringsgrønnsakene Avtaleåret 2014 2015 ga svært gode avlinger og rikelig med varer på lager. Ved sesongens første lagertelling var det, for mange av grønnsakene, de største lagrene på ti år. 1.4.5.1 Prispress for kepaløk I avtaleåret 2014 2015 var oppnådd pris for kepaløk kr 6,30 per kg, 4 øre under målpris. Prisuttaket for kepaløk gikk ned, mens omsetningen gikk opp sammenlignet med forrige avtaleår. Den norske løken holdt god kvalitet gjennom hele sesongen, som varte helt til slutten av juni 2015. Lave importpriser kombinert med store avlinger og høye lagertall gjorde det vanskelig å ta ut målprisen. De lave prisene presset prisen på norsk løk, da man i en sesong med så store avlinger ikke ønsket å tilføre markedet import. Samtidig ga de store avlingene overskuddsvare, og særlig småløk ble tilbudt billig. 24 Målprisrapport 2014 2015

Øre/kg Tonn Øre/kg Tonn Landbruksdirektoratet 1150 1050 950 850 750 650 550 450 350 250 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2014 2015 Uke 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 11: Prisuttak og omsetning av kepaløk i avtaleåret 2014 2015 1.4.5.2 Store lagre ga lavere pris for kål I avtaleåret 2014 2015 var oppnådd pris for hvitkål kr 5,69 per kg, 89 øre under målpris. Omsetningen var på nivå med forrige avtaleår, mens oppnådd pris var lavere enn avtaleåret 2013 2014. Stor produksjon og stort leveringspress i perioder gjorde det vanskelig å ta ut målprisen. Det var mye kål på lager og mye tilbud om billig vare. I kampanjeperioden i forbindelse med fårikålsesongen ble det avtalt en fastpris på kål mellom produsenter og grossister. Denne perioden er uten målpris, og påvirker derfor ikke målprisoppnåelsen. Prisen holdt seg stabil gjennom hele kampanjeperioden, men mye vare gjorde det vanskelig å heve prisen etter at kampanjen var avsluttet. 1300 1150 1000 850 700 550 400 250 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2014 2015 Uke 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 12: Prisuttak og omsetning av hvitkål i avtaleåret 2014 2015 Målprisrapport 2014 2015 25

Øre/kg Tonn Landbruksdirektoratet Problemer med kålmøll skapte ekstra arbeid med innhøstingen, da mye kål måtte pusses før den kunne omsettes i butikk. Importen av tidligkål fra Ungarn startet allerede i mars, og bidro til en lavere etterspørsel etter norsk kål. Det var norsk lagringskål i omsetning omtrent frem til norsk nykål kom på markedet, i midten av mai. 1.4.5.3 Stor utsortering av gulrot I avtaleåret 2014 2015 var oppnådd pris for gulrot kr 8,07 per kg, 7 øre under målpris. Omsetningen av gulrot økte med nesten 3 000 tonn. Både tilgangen og etterspørselen var god, men til tross for en prisøkning i markedet, klarte man ikke å ta ut målprisen. Sesongens gode avlinger ga store lagre og mye vare i markedet. Det var fin buntegulrot i markedet frem til november 2014. Gode vekstforhold ga en del stor gulrot, og periodevis var utsorteringen svært stor. Utsortert vare gikk både til industri og til fôr. Kvaliteten på det som ble levert fra pakkeri til butikk, var god gjennom hele sesongen. Til tross for rekordstore lagre av gulrot, var det sesongslutt i begynnelsen av juni, og markedet måtte suppleres med import. Den første buntegulrota ble høstet i både Vestfold og Rogaland i månedsskiftet juni/juli 2015. 1350 1250 1150 1050 950 850 750 650 550 450 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2014 2015 Uke 1850 1650 1450 1250 1050 850 650 450 250 50 Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 13: Prisuttak og omsetning av gulrot i avtaleåret 2014 2015. *Øre per bunt i ukene 27 31 og 25 27 1.4.5.4 Andre grønnsaker I avtaleåret 2014 2015 var oppnådd pris for purre kr 14,83 per kg, kr 2,82 under målpris. Prisen lå under målpris i hele perioden, og avviket til målpris ble mer enn doblet fra forrige avtaleår. Som tidligere år, var også dette avtaleåret preget av at flere store produsenter uten leveringsavtaler, tilbød markedet purre til svært lave priser. Kvaliteten på purre var gjennomgående god, tilgangen var rikelig og det var purre i omsetning til begynnelsen av mars 2015. 26 Målprisrapport 2014 2015

Øre/kg Tonn Landbruksdirektoratet Rosenkål oppnådde kr 13,93 per 400 gram pakke, 28 øre over målpris. Sesongens rosenkålavling var preget av store utfordringer med møll, sopp og lus. Den rosenkålen som ble omsatt i butikkene var imidlertid av fin kvalitet. Utsorteringen var høy, men det var allikevel en økningen i omsetningen sammenlignet med året før. Til tross for lave importpriser oppnådde rosenkål en pris over målpris. Oppnådd pris for knollselleri var kr 15,05 per kg, 51 øre under målpris. Den planlagte økningen i produksjonen har vært vellykket, med en omsetningsvekst på 375 tonn den siste sesongen. Det var en stabil omsetning på rundt 40 tonn i uka gjennom store deler av sesongen. Investeringer i nye lagre ga den lengste sesongen noensinne, og det var knollselleri av god kvalitet i markedet til juni 2015. 1.4.6 Strenge kvalitetskrav til norsk epler Oppnådd pris for epler var kr 14,28 per kg, 30 øre under målpris. I jordbruksoppgjøret 2014 2015 ble epler gitt en prisøkning, men produsentene oppnådde ikke denne prisøkningen i markedet. Tabell 14: Prisuttak, samt pristillegg gitt i Jordbruksavtalen 2014 for avtaleåret 2014 2015, øre per kg Representantvare Gj.snittlig tillegg i målpris Målpris Notert pris Avvik Epler, > 70 mm 60,23 1458 1428-30 2000 1900 1800 1700 1600 1500 1400 1300 1200 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 2014 2015 Uke 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 14: Prisuttak og omsetning av epler i avtaleåret 2014 2015 Eplesesongen 2014 var bra på Vestlandet. Spesielt i Hardanger var det gode epleavlinger, mens det på Østlandet var dårligere avlinger. Det ble i alt levert 7 850 tonn epler i sesongen 2014, en økning på om lag 1 000 tonn fra 2013. Som en konsekvens av strenge krav til størrelse og pakningstyper i konsummarkedet ble 160 tonn konsumepler regulert til industri. Dette til tross for en moderat epleavling, og at markedet kunne omsatt en større andel norske epler. Som tidligere år, ble det også i 2014 avsatt et parti epler til salg som juleeple. Denne sesongen var det sorten elstar som ble lagt på lager. Målprisrapport 2014 2015 27

Øre/kg Tonn Landbruksdirektoratet 1.4.7 Store avlinger skapte leveringspress for potet Det ble gitt et pristillegg for poteter på 20 øre per kg i gjennomsnitt for avtaleåret 2014 2015. Oppnådd pris ble kr 4,01 per kg, 18 øre under målpris. Tabell 15: Prisuttak potet i avtaleåret 2014 2015, øre per kg Representantvare Målpris Notert pris Avvik Potet, sams bulkvare > 42 mm 419 401-18 Som følge av svært gode potetavlinger i 2014, og stor import av matpotet gjennom hele sesongen, ble det søkt om markedsregulering av poteter. Omsetningsrådet godkjente at 5 000 tonn norske matpoteter av sorten asterix ble anvendt til potetmel, og inntil 11,2 mill. kroner ble stilt til disposisjon for å dekke kostnader knyttet til gjennomføringen av tiltaket. Mye norske poteter kombinert med stor interesse fra utlandet om å levere rimelige poteter, skapte både leveringspress og prispress i markedet slik at målpris ikke ble nådd. 1350 1250 1150 1050 950 850 750 650 550 450 350 250 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 2014 2015 Uke 1805 1605 1405 1205 1005 805 605 405 205 5 Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 15: Prisuttak og omsetning av potet i avtaleåret 2014 2015 Som følge av de store lagrene med norske poteter hadde flere av butikkjedene ulike kampanjer for å øke salget. Dette resulterte i en omsetningsvekst på i overkant av 4 000 tonn, sammenlignet med forrige avtaleår. Det ble importer poteter gjennom hele den norske sesongen, og importen av nypoteter startet allerede i mars. Det var norske poteter av god kvalitet i butikkene frem til ny norsk sesong startet, i begynnelsen av juni 2015. 28 Målprisrapport 2014 2015

Landbruksdirektoratet 2 Markeds- og prisutvikling på andre varer I dette kapitlet vurderer vi pris- og markedssituasjonen for sentrale landbruksvarer uten målpris. 2.1 Storfekjøtt Markedsordningen for storfe ble lagt om til volummodellen med virkning fra 1. juli 2009. Nå fastsetter markedsregulator Nortura en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. Representantvaren og prisgrunnlaget fastsettes fortsatt av avtalepartene, jf. Jordbruksavtale 2014 2015. 2.1.1 Overnotering for storfekjøtt Planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfe ble økt med 30 øre, til kr 55,50 per kg, fra 1. til 2. halvår 2014. I 1. halvår 2015 ble prisen løftet med ytterligere kr 1,50 per kg. Nortura forventet i sine markedsprognoser at planlagt gjennomsnittlig engrospris ville tas ut for begge halvårene. Som det fremgår av Tabell 16 endte den akkumulerte noteringsprisen like under planlagt gjennomsnittlig engrospris for 2. halvår 2014. I 1. halvår 2015 endte imidlertid prisuttaket 3 øre over planlagt gjennomsnittlig engrospris. Tabell 16: Prisuttak for storfekjøtt i perioden 1. juli 2014 30. juni 2015. Kr per kg Varegruppe Storfe Representantvare Ung okse, alle klasser R og O unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+) Planlagt gj. sn engrospris * Akkumulert noteringspris Avvik 2. halvår 2014 55,50 55,44-0,06 1. halvår 2015 57,00 57,03 +0,03 * Øvre prisgrense er planlagt gj.sn. engrospris + 10 prosent. Eventuell prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Som det fremgår av Figur 16 utviklet den akkumulerte noteringsprisen seg på en måte som ga et prisuttak tett oppunder planlagt gjennomsnittlig engrospris i 2. halvår 2014. I 1. halvår 2015 fulgte imidlertid den akkumulerte noteringsprisen en utvikling som til slutt ga et prisuttak høyere enn planlagt gjennomsnittlig engrospris for perioden. Nivået på de ukentlige noteringsprisene i 1. halvår 2015 var i all hovedsak i tråd med prisløypen fastlagt av markedsregulator. Imidlertid førte utsatt slakting og høyere slaktevekter til at det ble tilført større mengder storfeslakt mot slutten av 1. halvår 2015 enn forventet. Dette innebar at de høye noteringsprisene fra uke 15 og ut avtaleåret påvirket det vektede prisuttaket for perioden mer enn det som ble lagt til grunn i markedsregulators prisprognoser. De høye vektene førte også til at storfeslaktet holdt høy kvalitet, slik at noteringsprisen i enkelte uker i perioden april juni ble særlig høy. Disse faktorene førte til at den akkumulerte noteringsprisen for 1. halvår 2015 endte over planlagt gjennomsnittlig engrospris. Målprisrapport 2014 2015 29