Orientering om. Virkemidlene under Landbrukets utviklingsfond (LUF) til spesielle miljøtiltak i jordbruket ble fra 01.01.2004 overført til kommunene. Ordningen med tilskudd til organisert beitebruk investeringstiltak, ble overført fra 01.01.2005. På bakgrunn av desentraliseringen av nevnte virkemidler skal kommunene selv definere lokale miljømål for jordbruket og etablere nye kommunale tilskuddsordninger. Formålet er å skape et lokalt landbrukspolitisk engasjement på miljøområdet og økt målretting av virkemiddelbruken. i Rendalen er utarbeidet i samarbeid mellom Rendalen Bondelag, Rendalen Sau- og Geitavlslag, Rendalen Skogeierlag, Ytre Rendalen Grunneierforening/Øvre Rendal Utmarksråd, kommunens politiske ledelse og administrasjon. Lokale miljømål i Rendalen. Kulturlandskapet: Å sikre og ivareta et åpent kulturlandskap, både nede i bygda, i seterområdene og i utmarksbeiteområdene, gjennom aktiv landbruksdrift og beitebruk kombinert med andre skjøtselstiltak. Å ivareta gjennom aktiv bruk, jevnlig vedlikehold og istandsetting typiske og historisk viktige kulturmiljøer og kulturminner som unike bygninger, setermiljøer, gamle gjerder, låver/løer, gamle veifar, treog steinbruer, fangstanlegg, kull- og tjæremiler m.m. Å prioritere de lokale virkemidlene slik at gårdbrukeren gjennom økonomisk handlingsrom kan bidra til å begrense de miljøutfordringer vi står ovenfor. Forurensning: Å hindre at kommunens vassdrag blir forurenset gjennom arealavrenning fra landbruket ved å fordele den totale husdyrgjødselmengden på en større andel av den dyrka marka, bevare kantvegetasjonen langs bekker og åpne kanaler og etablere økologiske rensetiltak. Å stimulere til fjerning samt hindre nye etableringer av ulovlige deponier av landbruksavfall gjennom opprydningsaksjoner, informasjonstiltak og holdningskampanjer, hvor det henvises til eksisterende mottak av avfall fra landbruket. Å stimulere til resirkulering av organisk avfall som skjemte rundballer og fôrrester gjennom kompostering, økt kunnskap, kompetanse og holdninger, for i større grad å utnytte organisk avfall som en ressurs og ikke et avfallsproblem. Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket: er en kommunal tilskuddsordning for foretak som foretar seg noe ut over det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift og som ikke støttes gjennom andre ordninger. Det vil si for de som gjør en ekstra innsats for å ta vare på spesielle miljøkvaliteter knyttet til kulturlandskapet. 1
Veiledning til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. 1 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å få en best mulig målretting av innsatsen og tiltakene på bakgrunn av lokale utfordringer, mål og prioriteringer med hensyn til miljøog kulturlandskapsverdier. 2 Virkeområde Forskriften gjelder tiltak på landbrukseiendommer. Landbrukseiendom er eiendom som kan nyttes til jord- eller skogbruksformål. Det er ikke noe minstekrav i forskriften når det gjelder hvor mye jordbruksareal en eiendom må ha for at det skal kunne innvilges tilskudd. Søkere med små landbrukseiendommer som ikke vil være berettiget produksjonstilskudd, omfattes også av forskriften. Tilskudd kan også gis til tiltak i områder som er vernet etter lov om naturvern eller objekter/arealer som er vernet etter lov om kulturminner. Eksempelvis vil det kunne dreie seg om tiltak på eiendommer der det ikke drives ordinær jordbruksproduksjon i dag, men som har spesielle kvaliteter knyttet til kulturminner, kulturmiljøer, gammel kulturmark, biologisk mangfold, mv., og som det er ønskelig å bevare. 3 Vilkår Hvem kan søke: Foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom. Enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av aktuelle prosjekt/tiltak. Alle som søker om tilskudd skal være registrert i Enhetsregisteret. Unntatt fra dette er eiere av landbrukseiendom som ikke har et registrert jordbruksforetak. Disse kan benytte fødselsnummer. Dersom søkeren ikke eier eiendommen tiltaket skal gjennomføres på, må han ha tillatelse fra eieren til å gjennomføre tiltaket. For landbrukseiendommer der det offentlige eier og driver eiendommen, kan det ikke gis tilskudd etter denne forskriften. Dette innebærer at eiendommer som eies og drives av stat, kommuner eller fylkeskommuner, ikke kan motta tilskudd. I særskilte tilfeller, for eksempel der den offentlig eide landbrukseiendommen er interessent i et større prosjekt/tiltak, kan likevel den offentlige eiendommen være deltaker. Krav til miljøplan: For foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket, og som søker om SMIL-midler, skal miljøplan trinn 2 foreligge, jf. forskriftens tredje ledd. For søkere som ikke er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket, er det ikke noe slikt formelt krav. Igangsetting: Av hensyn til planlegging og prioritering av kommunens bruk av midlene, gis det normalt ikke tilskudd til prosjekt/tiltak som allerede er påbegynt eller utført. Søknaden skal først være godkjent og avgjort av kommunen før tiltaket påbegynnes. Arbeidsfrist: Frist for gjennomføring av prosjekt/tiltak er, ifølge forskriftens fjerde ledd, 3 år fra tilskuddet ble innvilget. Kommunen kan imidlertid sette en kortere frist. Fristen kan etter søknad forlenges med inntil 2 år, slik at maksimal 2
arbeidsfrist blir 5 år fra innvilgingstidspunktet. 4 Tilskudd til planleggingsog tilretteleggingsprosjekter Ulike planleggings- og tilretteleggingsprosjekter, både innenfor jord- og skogbruk, kan være en utfordring å få gjennomført. Vi har flere egenartede grender og områder i Rendalen. Eks. er Unsetgrenda, setergrendene, jordbruksengene med løer og låver eller området rundt Lomnessjøen. I disse områdene kan det være aktuelt å bruke områdetiltak for å få en felles målrettet utvikling av kulturlandskapet, miljøet eller gledelige tiltak. Det er å bemerke i denne sammenheng at Unsetgrenda er en av 12 spesielt verdifulle kulturlandskapsområder som er registrert i Hedmark, jf. rapport nr. 2/94 Registrering av utvalgte kulturlandskap i Hedmark utgitt av Fylkesmannen. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter skal bidra til å skape et lokalt engasjement rundt miljøverdier gjennom samarbeid om tiltak mellom grunneiere, evt. mellom grunneiere og den øvrige befolkning og/eller kommunen, i det aktuelle området. Tilskuddsnivå: Det gis inntil 75 % engangstilskudd av godkjente kostnader til planlegging, organisering og prosjektgjennomføring for større fellestiltak som fører frem til konkrete planer for enkelttiltak etter 5. Søknadsprioritering: De som har behov for tilretteleggingsprosjekter i forbindelse med næringsutvikling blir prioritert først. Eks. Reiseliv, turisme/gårdsturisme, annen økt verdiskaping fra landbruket. 5 Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak Tilskudd til kulturlandskapstiltak: Det er ønskelig å videreutvikle kommunens satsing på økt reiseliv og utmarksnæring. Kulturlandskapet og kulturminnene er kommunens spydspissprodukter i denne sammenheng. En prioritert målsetting er derfor å sikre og ivareta et åpent kulturlandskap, både nede i bygda, i seterområdene og i utmarksbeiteområdene, gjennom aktiv landbruksdrift og beitebruk kombinert med andre skjøtselstiltak. En slik aktiv skjøtsel av landskapet vil også ivareta det biologiske mangfoldet. Et åpent kulturlandskap vil i tillegg gi rike opplevelsesmuligheter og trivsel for turister og allmennheten og sikre den visuelle tilgjengeligheten til kulturmiljøene og kulturminnene samt bedre adkomsten til vann og vassdrag. Det er videre en prioritert målsetting at typiske og historisk viktige kulturmiljøer og kulturminner, slik som unike bygninger, setermiljøer, gamle gjerder, låver/løer, gamle veifar, tre- og steinbruer, fangstanlegg, kull- og tjæremiler m.m. blir ivaretatt gjennom aktiv bruk, jevnlig vedlikehold og istandsetting. Tiltak i jordbrukslandskapet kan være: Rydding og istandsetting av gamle beiter og kulturmark. Oppsetting av lokale/gamle gjerder (skigard) i.f.m. beiter, gårdsanlegg m.m. Istandsetting og bevaring av kulturminner i jordbrukslandskapet. Istandsetting og bevaring av freda, verneverdige eller særegne bygninger som driftsbygninger, stabbur, smier, kvernhus, m.m. (utvendig vedlikehold). Istandsetting og bevaring av løer/låver i de typiske kultur- 3
landskapene langs elvene (utvendig vedlikehold). Istandsetting av åpne buer/gapahuker m. m (utvendig vedlikehold). Istandsetting av gamle mjølkeramper langs vegene våre. Rydding og tilgjengelighet til sjøer, elver og vassdrag i kulturlandskapet (tilrettelegging for bading, fiske og andre vannaktiviteter). Rydding og merking av gamle ferdselsveier, turstier, samt oppsetting av Info-tavler. Tiltak i seterområder kan være: Istandsetting og bevaring av verneverdige eller særegne seterhus, seterfjøs, kumbuer, løer, m.m. (utvendig vedlikehold). Oppsetting av lokale/gamle gjerder (skigard). Istandsetting og bevaring av kulturminner i seterlandskapet. Tiltak som hindrer gjengroing av setervoller, kulturmark og beitelandskap. Tiltak for å ivareta og evt. øke det biologiske mangfold gjennom aktiv beitebruk og seterdrift. Istandsetting av åpne buer/gapahuker m. m (utvendig vedlikehold). Rydding og merking av gamle seterveier, ferdselsveier, turstier, samt oppsetting av Infotavler. Tiltak for tilrettelegging av infrastruktur i tilknytning til seterområdene for turister, fjellvandrere, jegere og bærplukkere som vil bidra til reduksjon av villcamping og villparkering. Brukernes utarbeidede miljøplaner vil være med på å gi et mer konkret bilde av hvilke utfordringer en står ovenfor mht. kulturlandskapstiltak. Det er derfor ikke ønskelig å begrense tilskuddsmulighetene slik at gode tiltak som ikke er benevnt her, ikke skal bli vurdert. For å sikre god kvalitet på søknader kan det være aktuelt å ta kontakt med faglig kompetanse som plan- og bygningsmyndighet, miljøvernforvaltning, regional kulturminneforvaltning, Sameting eller andre kompetansemiljøer, som kan bidra med råd og veiledning. Også når det gjelder aktuelle bestemmelser i lover og forskrifter som søkeren må forholde seg til kan disse instansene orientere om. Tilskuddsnivå: Det gis inntil 50 % engangstilskudd av godkjente kostnader til kulturlandskapstiltak. Søknadsprioritering: Tiltak som gir økt næringsmessig utnytting eller som har en viss næringsmessig betydning blir prioritert først. Tiltak som er samordnet mellom flere grunneiere er ønskelig, fordi det er grunn til å tro at slike prosjekter gir positive ringvirkninger og vil ha lengre levetid på sikt. Tilskudd til investeringstiltak for organisert beitebruk: Det legges opp til en videreføring av tidligere ordning. Ordningen stimulerer til økt bruk av utmarka, bedre utnyttelse av beiteområdene, rasjonell drift i beitelagene og reduserer tap av beitedyr. Beiting i utmark åpner landskapet, hindrer gjengroing og gir positive effekter på kulturlandskapet. Tilskudd kan gis til alle typer tiltak som fremmer beitebruken i et område. Investeringstiltak kan være: Sperregjerder. Ferister. Bruer. 4
Sanke- og skilleanlegg. Sankefeller. Rydding/utbedring av driftsveger. Saltsteinautomater. Evt. ny teknologi/teknisk utstyr. For at tiltak skal betegnes som investeringstiltak for organisert beitebruk, skal det være et fellestiltak der organiserte beitelag søker om tilskudd. Det vil kunne være aktuelt for enkeltbrukere å søke om midler til ulike tiltak innen beitebruk, disse vil da naturlig falle inn under kulturlandskapstiltak. Tilskuddsnivå: Det gis inntil 50 % engangstilskudd av godkjente kostnader til investeringstiltak for organisert beitebruk. Tilskudd til forurensningstiltak: Å hindre at kommunens vassdrag blir forurenset gjennom arealavrenning fra landbruket er et prioritert mål. Dette oppnås ved å fordele den totale husdyrgjødselmengden på en større andel av den dyrka marka, bevare kantvegetasjonen langs bekker og åpne kanaler og gjennom virkemiddelbruk stimulere til etablering av økologiske rensetiltak. Videre er det en prioritert målsetting å få fjernet samt hindre nye etableringer av ulovlig deponier av landbruksavfall gjennom opprydningsaksjoner, informasjonstiltak og holdningskampanjer, hvor det henvises til eksisterende mottak av avfall fra landbruket. I større grad å utnytte organisk avfall som en ressurs og ikke et avfallsproblem er også en prioritert målsetting. Dette oppnås gjennom virkemiddelbruk ved å stimulere til resirkulering av organisk avfall ved etablering av større eller mindre komposteringsanlegg, økt kunnskap, kompetanse og holdningsendring. Forurensningstiltak kan være: Tiltak som reduserer avrenning til jordbrukskanaler og vassdrag i kommunen, eks. økologiske rensetiltak som fangdammer. Tiltak for etablering, skjøtsel og/eller bevaring av kantvegetasjon langs bekker og åpne kanaler (kantvegetasjon tar opp næringsstoffer samtidig som den hindrer erosjon). Tiltak for effektiv innsamling av resirkulerbart materiale og annet landbruksavfall for levering til godkjent mottak. Tiltak som hindrer ulovlig deponering av organisk avfall. Brukernes utarbeidede miljøplaner vil være med på å gi et mer konkret bilde av hvilke utfordringer en står ovenfor mht. forurensningstiltak. Det er derfor ikke ønskelig å begrense tilskuddsmulighetene slik at gode tiltak som ikke er benevnt her, ikke skal bli vurdert. Tilskuddsnivå: Det gis inntil 50 % engangstilskudd av godkjente kostnader til forurensningstiltak. Søknadsprioritering: Tiltak som er samordnet mellom flere grunneiere er ønskelig, fordi det er grunn til å tro at slike prosjekter gir positive ringvirkninger og vil ha lengre levetid på sikt. 6 Søknad Søknadsblankett: Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket skal fremsettes på fastsatt søknadsskjema SLF-430. Søknadsfrist: Søknadsfristen er 15. april. Søknadsinnhold: 5
Søknaden skal inneholde informasjon som er nødvendig for en forsvarlig behandling av søknaden, så som miljømessige forhold, nødvendige tekniske planer, kostnadsoverslag, arbeidsbeskrivelse mv. Oversikten nedenfor viser opplysninger det kan være aktuelt å legge ved søknaden: Oversiktskart, som viser tiltakets beliggenhet i kommunen. Detaljkart (for eksempel økonomisk kartverk), som viser arealer, viktige elementer i landskapet og plassering av det aktuelle tiltaket. Fotografier/tegninger, som viser arealer, bygninger, bygningsmiljøer og/eller objekter som det søkes tilskudd til. Miljøplan trinn 2 (for foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket). Dokumentasjon av fredningsstatus etter naturvernloven og/eller kulturminneloven. For bygninger: kostnadsoverslag fra bygningskyndig, beskrivelse av bygning og eventuell bygningsskade, nåværende og framtidig bruk, samt eventuell omtale av verneverdi. Skriftlig godkjenning/avtale fra grunneier (gjelder søkere som ikke eier landbrukseiendom). Skriftlig godkjenning fra aktuelle grunneiere (gjelder lag eller organisasjoner som ikke innbefatter alle berørte grunneiere i et prosjekt). Avtale om gjennomføring av fellestiltak. Skriftlig godkjenning fra alle søkerne i et fellestiltak om at organisasjonsnummer eller fødselsnummer til en av søkerne kan benyttes. Skriftlig godkjenning fra berørte naboer før igangsetting av tiltak. Opplysninger om egen eller leid beiterett. Søknad om tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter skal undertegnes av den som skal motta tilskuddet på vegne av deltakerne i prosjektet. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak på landbrukseiendom skal undertegnes av eieren eller andre som har hjemmel til å gjennomføre tiltaket (med skriftlig samtykke fra grunneieren). Hvis søknaden gjelder fellestiltak, skal bare en av deltakerne stå som søker og undertegne søknaden på alle deltakernes vegne. Dersom tilskuddsmottaker ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift, kan merverdiavgift inngå i tilskuddsgrunnlaget (kostnadsoverslaget). 7 Utbetaling Det må foreligge skriftlig anmodning fra søkeren før tilskudd kan utbetales. Det kan foretas delutbetaling etter hvert som prosjektet eller tiltaket utføres. Minst 25 % av tilskuddet holdes imidlertid tilbake inntil arbeidet er fullført, prosjektet eller tiltaket er ferdiggodkjent og sluttregnskap foreligger. 8 Administrasjon, klage og dispensasjon i Rendalen er utarbeidet i samarbeid mellom Rendalen Bondelag, Rendalen Sau- og Geitavlslag, Rendalen Skogeierlag, Ytre Rendalen Grunneierforening/Øvre Rendal Utmarksråd, kommunens politiske ledelse og administrasjon. Kommunens forvaltningsstyre vedtar tilskuddsordningen formelt. Kommunens administrasjon administrerer ordningen og er delegert myndighet til å fatte alle tilsagnsvedtak. 6
Søkeren har rett til å klage etter reglene i forvaltningsloven på de vedtak som blir fattet etter denne ordningen. Det er Fylkesmannen som er klageorgan. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til søkeren. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. 9 Opplysningsplikt og kontroll Som grunnlag for behandling av søknaden, utbetaling av tilskudd eller i forbindelse med kontrolltiltak kan kommunen kreve fra søkeren de opplysninger som er nødvendige for å sikre at tilskuddet nyttes i tråd med forutsetningene. 10 Omgjøring, tilbakebetaling og motregning Kommunen fører tilsyn med at vilkårene for tilskuddet blir overholdt. Dersom prosjektet/tiltaket ikke blir gjennomført innen fastsatt arbeidsfrist, eller ikke blir gjennomført som forutsatt ved innvilgingen, kan kommunen omgjøre vedtaket om innvilget tilskudd og utbetalt tilskudd kreves tilbakebetalt. Kravet kan motregnes i tilskudd som utspringer av søkerens landbruksvirksomhet, eks. produksjonstilskudd. 11 Ikrafttredelse Forskriften trådde i kraft den 04.02.2004 Forskriften erstatter: Forskrift om tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger (STILK), fastsatt 26.02.1999. Forskrift om investeringsstøtte til miljøtiltak (IMT), fastsatt 01.01.2000. Forskrift om tilskudd til miljørettet omlegging i kornområder (MOMLE), fastsatt 07.03.2000. Forskrift om tilskudd til organisert beitebruk, fastsatt 01.04.2003. Rundskriv 4/00 fra Landbruksdepartementet om områdetiltak, datert 14.02.2000. 7
Rendalen, 15.02.2005 8