OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT TIL VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER VED MILDEHEIMEN SYKEHJEM UTGAVE1, 7.8.09
RUTINER PÅ SYKEHJEMMET Uniform / påkledning. Det er uniformsplikt ved sykehjemmene i Bergen kommune og vi har egne uniformer. Uniformen skal tas på når en kommer og tas av og legges til vask før en forlater sykehjemmet. Uniformsoverdelen og unformsbuksen skal legges med retten ut i en skittentøystralle. Uniformen skal ikke brukes utenfor sykehjemmet. En må ha egnet skotøy som kun brukes på arbeid Generelt om hygiene For de fleste pasienter er sykehjemmet deres hjem. Det innbærer at de har møbler, planter, bilder og eiendeler på sine rom. Hvordan vi forholder oss til hygiene har konsekvenser for infeksjoner hos pasientene. Pasienter har nedsatt immunforsvar og pådrar seg infeksjoner og betennelser lettere enn normalt friske mennesker. De kan også ha infeksjoner som kan smitte andre. Dersom helsepersonell slurver med håndhygiene kan pasienter påføres infeksjoner. Hva gjør du? Smittevernloven (jfr. Forskrift om smittevern i helsetjenesten, Smittevernloven av 17.6.2005 nr 610) pålegger deg til å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i sykehjemmet. På hver avdeling er det en hygienekontakt med særlig ansvar smittevern. Du har plikt til å gjøre deg kjent med rutiner for smittevern. Personlige forhold hold huden ren og hel hold håret rent og langt hår samlet ha kort klippet negler uten neglelakk ta av ringer, armbånd og armbåndsur ingen piercing ha rent og kortklippet skjegg Hånd hygiene Hansker brukes for å beskytte pasienten mot smitte og for beskyttelse av personalet. Hansker er til ENGANGSBRUK. Hendene vaskes før og etter hanskebruk. Vanlig kontakt med pasientene krever ikke hanskebruk. Vurder nødvendigheten av hanskebruken. Hva signaliserer en når en vasker pasientens ansikt med hansker på? 2
Vinylhansker skal brukes i de sammenhenger hvor man håndterer smittestoff, svært urene objekter, eller der en trenger tettere hansker som for eksempel nedentilvask, oppkast etc. Man skal alltid desinfisere/vaske hendene umiddelbart etter at hanskene er tatt av. Dette fordi urenheter og bakterier trekker gjennom hansken. I tillegg er det et varmt og fuktig miljø inne i hansken, som bakterier trives og vokser godt i. RIKTIG HÅNDHYGIENE ER REN OMSORG VI HAR DISPENSERE MED DESINFEKSJONSMIDDEL FOR Å: 1. SIKRE GOD HÅNDHYGIENE 2. HINDRE SPREDNING AV SMITTE OG 3. REDUSERE RISIKOEN FOR AT INFEKSJONER PÅFØRES BEBOERNE BRUK DESINFEKSJONSMIDDEL NÅR DU KAN, IKKE SÅPE OG VANN! Håndvask med såpe og vann, brukes først og fremst når hendene er synlig tilsølt eller forurenset med blod eller andre kroppsvæsker. SLIK DESINFISERER DU HENDENE: Hold hendene under dispenseren. Du får en ferdig tilmålt dose med desinfeksjonssprit. Masser inn i hendene i minst 15 sekunder, til huden er dekket og tørr. Det skal altså ikke brukes tørkepapir etter at du har brukt hånddesinfeksjon! Klokke, armbånd, store øredobber, halsbånd, ringer(også gifteringer), er IKKE tillatt. Kleber ikke, og huden bevarer sin naturlige fuktighetsbalanse. SLIK VASKER DU HENDENE: Skyll hender og håndledd under rennende vann. Ta såpe fra dispenseren, en dose er tilstrekkelig. Vask hendene grundig i minst 30 sekunder, vær nøye med tomler, fingertupper, mellom fingrene og håndledd. Skyll av all såpe. Klapp hendene tørre med papirhåndkle, ikke gni, det gir sår hud. Steng kranen med det brukte papirhåndkle, slik at de rene hendene ikke blir forurenset av vannkranen. 3
HOLDNINGER TIL SYKEHJEMSPASIENTER Gode holdninger hva vil det si? Eli Stav Kjærlighet Når du som helsepersonell møter en pasient er det viktig å vise respekt for enkeltindividet og det innebærer at pasienten har rett til å bestemme over eget liv (autonomi). Du har på denne måten et faglig ansvar for å ta vare på og respektere hver enkelt. Du er som pleier på besøk i pasientens hjem og vær ydmyk for pasientens situasjon (empati). Når en er hos pasienten husk å: Banke på/ ringe på, før du går inn på rommet til pasienten Hilse på pasienten og presentere deg selv Tiltale pasienten med fornavn og etternavn Bruke et forståelig språk i samtale med pasienten Informere pasienten om det du til enhver tid skal utføre Dekk pasienten til i pleiesituasjoner for å unngå blottlegging Du skal ikke utøve makt dersom pasienten motsetter seg hjelp Ha fokus på en god relasjon til pasienten Rapportere endringer du observerer hos pasienten til den som har ansvar for avdelingen RUTINER OG OBSERVASJONER AV SYKEHJEMSPASIENTER Enhver pasientrelasjon forutsetter at du har kunnskap slik at pasienten får tilpasset hjelp. Denne kunnskapen finner en i Profil (elektronisk pasient journal), og hos personalet på avdelingen. For å gi pasientene best mulig pleie trenger du basis kunnskaper om hva som er normal tilstand hos mennesker. I dette kapitelet vil du tilegne deg kunnskap om personlig hygiene, munn- og tannstell, ernæring og generelle observasjoner. PERSONLIG HYGIENE Vi har forskjellig oppfatning av hva som er god hygiene. Planlegg med beboeren dersom det lar seg gjøre. Følg det som står i pleieplanen. Planlegg hva du skal ha med deg for å utføre pleieoppgavene. Sett på alarmen/ringeklokken/dekktelefonen for å signalisere til dine kolleger hvor du er Tilrettelegg for at pasienten selv kan bidra til å gjennomføre deler av pleien. Pasienten skal oppleve selvstendighet og mestring. 4
MUNN- OG TANNSTELL Er en del av det daglige stellet, og utføres morgen og kveld. Noen beboere kan oppleve munnen som veldig privat, og det er ikke alltid at beboerne ønsker hjelp til munn- og tannstell. Det er likevel viktig at vi også ivaretar en god munnhygiene, fordi manglende munnstell vil kunne gi dårlig smak i munnen, dårlig ånde og sår og infeksjoner i munnhule og tenner, som også kan være svært smertefullt (eks. tannverk ). HUSK at hvordan munnhygienen ivaretas også har innvirkning på opplevelsen av velvære, smak og matlyst, og sosialt samvær med familien og andre mennesker. For å kunne hjelpe og oppmuntre beboerne til å ivareta munnhygienen, bør en sørge for å få god opplæring i avdelingen i praktisk munn- og tannstell! Alle pasientene på sykehjemmet skal ha personlige munnstellkort. Ta kontakt med fadder eller tannkontakt på avdelingen for mer informasjon. ERNÆRING Alder og ulike sykdommer kan føre til behov for spesielt tilpasset kosthold. Mange pasienter står på ulike dietter pga ulike sykdomstilstander: fett-fattig kost diabetes kost moset mat lett kost redusert kalori inntak salt fattig kost protein rik kost kaloririk kost Hver pasient har sitt eget matkort som oppbevares på kjøkkenet. På dette står det opplysninger om pasienten står på en spesiell diett, og hva pasienten liker / ikke liker av mat. Noen pasienter får mat via magesonde. Dette er det fagpersonalets oppgave å håndtere, men du må kunne observere om sondematen fortsatt drypper eller har stoppet å dryppe. Enkelte eldre mennesker står i fare for å bli uttørket (dehydrert). Dette kan få store konsekvenser for pasienten og kan unngås ved å tilby drikke ofte. Ved behov fører vi drikkelister. En persons dagsbehov for væske er ca. 2 liter. Ett glass er 150 ml. Når vi fører drikkelister fører vi opp den drikken pasienten drikker. Symptomer på dehydrering: stående hudfolder konsentrert urin (liten mengde, mørk i farge og sterk lukt) liten mengde urin i bleien ved bleieskift dårlig matlyst, med påfølgende avmagring tørr munnhule 5
BEVISSTHETEN hos en person er normal, når en er våken, har hukommelse og evne til å oppfatte og reagere på ytre stimuli (påvirkning). Vi deler bevisstheten inn i ulike grader: fullt våken sløv, men svarer på tiltale svarer tregt på tiltale reagerer på tiltale, men svarer ikke reagerer kun på smerte reagerer ikke på smerte RESPIRASJON - (måten en puster på). En normal respirasjonsfrekvens er ca. 16 innpust pr. minutt. Respirasjonen skal være ubesværet og dyp, dvs. uten piping, surkling eller hosting. Mange ting kan påvirke respirasjonen: sitte-/ liggestilling feber hjerte-/ lungesykdom smerter angst Respirasjonen forandrer seg når livet går mot slutten, da mener vi de siste dager / timer. Når pasienten ligger på dødsleiet kan en observere at pusten stopper opp med ujevne mellomrom og intervaller for så å begynne igjen (ofte henvist til som apnoe perioder og /eller cheyne stokes respirasjon). 6
PULSEN Skal i hvile normalt være mellom 60-80 slag pr. minutt, men kan hos eldre mennesker være opp mot 100 slag pr. minutt. Den skal være kraftig og regelmessig, men kan være uregelmessig og svak hos eldre. Den skal kunne telles på håndleddet. Pulsen påvirkes av: hjerte-/ lungesykdom feber smerte angst fysisk aktivitet HUDEN Er normalt varm og tørr. Både kroniske og akutte sykdomstilstander kan påvirke huden. Forandringer kan være: kald blek klam svett rødmusset Blå hud på for eksempel lepper, negler, ører, nese skyldes dårlig sirkulasjon og oksygentilførsel. Dette kalles cyanose. Cyanose skal i utgangspunktet behandles. Det kan være tegn på forverring av for eksempel hjerte - lungelidelser. Pasienter som ligger på dødsleiet kan ofte få såkalt marmorert (blålilla avtegninger på hud, særlig på ben, rygg, armer). Armer og ben blir ofte kalde pga nedsatt blodsirkulasjon. Dette er viktige observasjoner som er normale i denne situasjonen, men som skal rapporteres. Det er viktig å kjenne til pasientens normaltilstand, og ved endring av denne må dette rapporteres til sykepleier. DETTE GJELDER ALLE DE FOREGÅENDE PUNKTENE. 7
TRYKKSÅR (decubitus) er svært viktig å forebygge. Sykehjemsbeboere er en utsatt gruppe for å få trykksår. Sår oppstår når hud ligger i klem eller under trykk for lenge, for eksempel ved bruk av rullestol, eller langvarig sengeleie. De vanligste plassene er over benframspring, der trykk fra underlaget møter ben. Mest utsatt er: hofter setet hæler ankler skulderblad albuer knær bakhodet ører Trykksår kan hos pasienter med nedsatt allmenntilstand, blodsirkulasjon, sensibilitet (følelse), eller førlighet oppstå svært raskt. En pasient som har lagt/sittet i samme stilling over noe tid kan få symptomer på trykksår. Første faresignal er at huden er rød på utsatte punkter. Dette går som regel tilbake når pasienten blir snudd, og området blir trykkavlastet. Det er viktig at vi ikke masserer huden når den er rød. Det finnes mange hjelpemidler i forhold til trykkavlastning som spesialmadrasser og puter. Noen produkter som finnes på sykehjem er: Tempur-madrasser JAY-puter ROHO-puter Luftmadrasser ROHO pute Det er viktig å bruke hjelpemidlene rett ellers kan de virke mot sin hensikt. Ergoterapeuter kan veilede deg i rett bruk av utstyret. Det er ellers en viktig forebyggingsfaktor at huden er ren, tørr og myk. ØDEM Er væskeansamling i kroppen, som oppstår som følge av sykdom / nedsatt funksjon i sirkulasjonssystemet (hjerte, blodårer og / eller lymfesystemet). Ødemer i ankler er det mest vanlige hos sykehjemspasienter. Slagpasienter har ofte ødemer i lammet fot og arm. Det som er viktig i forhold til ødemer er å se forandringer fra det som er normalt for pasienten, og rapportere dette. Vektøkning kan være symptom på ødem. Det er derfor viktig å veie pasienten jevnlig. 8
SMERTER Er en subjektiv opplevelse. Mange eldre er plaget med kroniske smerter. Hyppigheten av smerteplager hos eldre har variert fra 25-30 % i noen undersøkelser, og opp mot 73-80 % i andre undersøkelser. Det er ingen grunn til å anta at eldre har en høyere smerteterskel, og derfor tåler smerte bedre enn unge mennesker. Å tro på pasientens plager er ett overordnet prinsipp, uavhengig av alder. Mange demente klarer ikke å gjøre rede for sine plager, og dette gjør det vanskelig å vurdere smerten. Irritabilitet, uro, apati, vandring, aggressivitet eller spisevegring kan være uttrykk for smerte. Dersom demente utrykker at de har smerte eller svarer ja (eller evt. nei) på spørsmål om dette, skal dette tas like alvorlig som for mentalt friske personer. TREG MAGE (Obstipasjon) Når man blir eldre skjer en del prosesser i kroppen som fører til at fordøyelsen ikke fungerer som før. Dette kan føre til plager for pasientene, derfor er det viktig å observere symptomer på dette: - hvor hyppig avføring (noteres i kardex) - siving / diare uten ordentlig tømming - oppblåst mage - nedsatt matlyst - kvalme - generell utilpasshet Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke obstipasjon er å gi pasientene rikelig drikke og oppfordre til fysisk aktivitet. Riktig ernæring kan også være med på å forebygge. UFRIVILLIG AVGANG AV URIN OG AVFØRING (Inkontinens) Er en naturlig del av det å eldes. Inkontinens kan føre til ulike plager for pasienten. Disse plagene kan blant annet være: lukt sår hud vegring for sosial kontakt, på grunn av redsel for lukt og ufrivillig lekkasje ubehag Regelmessig toalett besøk kan forebygge plager som følge av inkontinens. Disse plagene kan unngås / lindres ved bruk av rett utstyr og stell. 9
PSYKISK TILSTAND Hos pasientene er en viktig del av observasjonen i stellsituasjonen. Dette tidspunktet er gjerne en av de få stunder i løpet av dagen, der pasienten har pleierens fulle oppmerksomhet. Det er viktig å benytte seg av dette, og la pasienten få snakke om hvordan han har det. Still gjerne spørsmål om hvordan pasienten har det, slik at han får en reell mulighet til å fortelle. DØDSFALL (Mors) Det vil forekomme dødsfall på sykehjemmet. Det er ikke forventet at du som pleiemedhjelpere skal være med på stell av døde. Men, det vil kanskje være en naturlig ting å se den som er død. Når en har døende pasienter i avdelingen, og dens pårørende, må en være var for den sorg som er tilstede. For de pårørende er det tungt å miste en nær person. For å hjelpe til i denne situasjonen må personalet prøve å skape stillhet i avdelingen, slik at det blir ro og verdighet rundt dødsfallet. 10
VANLIGE SYKDOMSTILSTANDER HOS ELDRE Eldre mennesker som bor på sykehjem har ofte flere diagnoser samtidig. Vi vil gi dere en oversikt over de vanligste sykdommene som dere vil se blant våre pasienter: HJERNESLAG (APOPLEXIA CEREBRI) Svært mange av våre pasienter har gjennomgått ett hjerneslag. For pasienten selv kan det ha mange, og forskjellige utslag. Vi nevner noen av de vanligste: Talesenteret er i normalt i venstre hjernehalvdel, og en venstresidig apoplexi, gir ofte problemer med pasientens evne til tale dvs. språket. Disse pasientene kan både miste tale- evnen og miste evnen til å utføre det en ønsker å gjøre. Å miste taleevnen (afasi): Noen pasienter kan delvis miste denne evnen, og noen kan miste evnen til å svare korrekt- de svarer ja, når de vil si nei, og omvendt. Å miste evnen til å utføre det hjernen sier en skal gjøre (apraxi). Både afasi og apraxi kan gjøre pasienten svært hjelpeløs. Disse tilstandene kan virke inn på vår måte å se pasienten på. Pasienten kan være mentalt frisk men kan oppfattes som dement på grunn av kommunikasjonsproblemer. Ustabilt humør (labilt humør): Ett hjerneslag kan føre til ustabilitet i humøret. Mange pasienter kan gråte for ingenting, eller de gråter når de egentlig vil le. Den vanligste synlige konsekvensen en ser etter hjerneslag er halvsidig lammelse, det som blir kalt hemiparese. Skade av høyre hjernehalvdel gir normalt neglekt (å overse den ene siden av ens egen kropp) og vansker med kroppsorientering. Symptomene kan observeres i dagliglivet ved for eksempel at pasienten kler kun på sin høyre side, spiser kun maten som ligger på høyre side av tallerkenen, støter borti ting, leser ikke venstre siden av en tekst 11
En får problemer med å bedømme avstand, slik at de kan feilvurdere trapper, sette seg ved siden av stolen, og på denne måten øker risikoen for fall.. Hjerneslag på høyre side av hjernen vil føre til lammelse av venstre side av kroppen, og omvendt. Pasienter med hjerneslag kan ha en hånd som er lammet, og denne hånden vil ofte være lukket, og bøyd inn - og oppover. Det er derfor viktig med god håndhygiene for å hindre soppinfeksjon. Et godt tiltak kan være å legge en tørr bomullsduk i hånden. Noen av pasientene får svelgparese, dvs. at de får en lammelse av tungen. Svelgparese fører til at pasienten lett får maten i pusterøret. Dette gir også talevansker, og må skilles fra afasi. 12
DEMENS Aldersdemens er et hjerneorganisk syndrom som er kjennetegnet ved at det er følelsesmessig (emosjonell) og viljemessig svikt som er kronisk. Sykdommen kan ikke snues (irreversibel). Språkevne, læring, hukommelse og tenkning er svekket. Ca 70-80 % av de eldre i sykehjem har demens og forekomsten stiger med økende alder. Samhandling med personer med demens: Ta den demente på alvor og forsøk å akseptere ham som han er Fokuser på situasjoner og øyeblikk som får den demente til å føle seg betydningsfull og verdifull La den demente være med på å påvirke sin situasjon så mye som mulig Husk at de krav som stilles til den demente må tilpasses den dementes funksjonsnivå Husk at sang og musikk vekker minner det gjør også dufter / lukter Begynn ikke en samtale med spørsmål som husker du Still ikke så mange spørsmål fortell heller Unngå spørsmål som når, hvem, hva det får ofte den demente til å føle seg usikker Husk at den demente har problemer med å gjenkalle spontant dvs. spontant å hente fram fra hukommelsen. Den demente trenger ofte ledetråder for å komme på ting. Foto kan være en slik ledetråd La den demente få lov til å bortforklare for å bevare selvbildet. Tving ikke den demente til å innrømme sine hukommelsesvansker Vær oppmerksom på at den demente lett føler seg såret, krenket og avvist Vær oppmerksom på at den demente kan trekke seg tilbake for å slippe å komme i situasjoner der han taper ansikt Vær oppmerksom på at det er lettere for en person med demens å ha kontakt med en person enn med flere samtidig Unngå støy som skaper unødvendig uro (TV, radio, flere personer som snakker i nærheten av pasienten og lignende) 13
HJERTE - KAR LIDELSER Brystsmerter kan oppstå av ulike årsaker. Angina Pectoris er en vanlig sykdom hos våre pasienter. Det er blodårene som forsyner hjertet som er forsnevret og dette gir pasienten smerter. Smertene omtales ofte som hjertekrampe, tilsnøring, vondt i bryst og ut i venstre arm. Brystsmerter kan forårsakes av for eksempel anstrengelse, kulde eller psykisk belastning. Pasienten bruker ofte medisin som utvider blodårene (nitroglycerin) for å hjelpe mot dette. (De samme symptomene kan komme med hjerteinfarkt). Det kan også hjelpe pasienten å få legge seg ned, med hevet overkropp, og å ha noen inne hos seg mens anfallet varer. Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke fungerer optimalt. Lunge og hjertet samarbeider, og svikt i hjertet kan føre til for eksempel tungpust for pasienten. Pasienter med denne lidelsen ser vi ofte med hovne ben (ødemer). Riktig sitte- og liggestilling for pasienten og en rolig adferd er det viktigste en som pleiemedhjelper kan gjøre for å hjelpe pasienten. 14
FORORD TIL SJEKKLISTE Sjekklisten er et redskap som skal kvalitetssikre at du får den opplæringen som er nødvendig. Du vil få tildelt en fadder i avdelingen og denne vil være din kontaktperson i prøvetiden. Det er ditt ansvar å tilegne deg de ferdigheter som er listet opp i sjekklisten. Etter hvert som du har observert, utført og er trygg på ferdighetene, krysser du av på sjekklisten, med dato, signatur og signatur fra fadder. Prøvetiden for fastansatte strekker seg over 6 måneder. Etter 3 måneder vil det bli gitt en evaluering av deg sammen med din kontakt og en sykepleier på avdelingen. 15
SJEKKLISTE FOR PLEIEPERSONELL GRUNNLEGGENDE STELL Fått opplæring Behersker oppgaven Utøve god håndhygiene Kommunikasjon m/ pasient under stell Planlegge stell Vask og stell av pasient på bad Dusj Kroppsvask i seng Hudpleie Fotvask /- pleie Negleklipp hender/føtter Hårvask /- pleie Barbering m/maskin eller høvel Munnstell se munnstell kort Sengeredning med pasient Sengeredning uten pasient Håndtere rent og urent tøy Observer pasient og rapporter til leder MÅLTIDER Fått opplæring Behersker oppgaven Forberedelse av måltid/ servering Opplæring i hvordan man mater beboerne Assistere ved måltid/ mating Stimulere til øket væskeinntak Drikkeliste Kunne observere sondeernæring Kunnskaper om diverse hjelpemidler Observer pasient og rapporter til leder ELIMINIASJON Fått opplæring Behersker oppgaven Urinflaske i seng Bekken i seng Rett bruk av bleier Kunnskap om ulike bleier Ulike toalettrutiner for tømming av blære Ulike toalettrutiner for tømming av tarm Observer pasient og rapporter til leder 16
RENHOLD Fått opplæring Behersker oppgaven Garderobe beliggenhet Gjennomgang av rengjøringsvogn Vaskemidler, riktig bruk Mopperom obs. moppeliste. Opplæring i riktig bruk av vaskemaskin på mopperom. Opplæring i riktig bruk av mopp, unngå belastninger på armer og rygg. Opplæring i forskjellige maskiner på gulv KJØKKEN Fått opplæring Behersker oppgaven IK-hygiene Opplæring på kjøkken, gjennomgang av oppvaskmaskin, mikrobølgeovn og kaffemaskin IK-mat 17
BEKREFTELSE PÅ GJENNOMGÅTT SJEKKLISTE Som et ledd i kvalitetssikringen av våre tjenester til pasienten og opplæringen av helsepersonell, skal du, din fadder og en sykepleier på avdelingen, signere når sjekklisten er fullført. Vi bekrefter med dette at du har gjennomgått sjekklisten. Et eksemplar av sjekklisten skal i personalmappen. Sted og dato Helsepersonell Fadder Sykepleier 18