KURSDOKUMENTASJON 1D SALG AV AKSJER VS. SALG AV INNMAT, UTDELINGER MV. Statsautorisert revisor Svein Harald Wiik, BDO Den norske Revisorforening Innhold Salg av aksjer eller innmat Hva er lønnsomt i ulike situasjoner Når skal man etablere holdingselskap før salg? Utløsning av kompanjong/generasjonsskifte Er det lønnsomt/mulig å la selskapet kjøpe egne aksjer? Bør man omorganisere før salg? Er fusjon/fisjon et alternativ? Kapitalnedsettelse Utfordringen med fordeling av innbetalt kapital Aksjespleis og skatteposisjoner Eksempel på endring aksjeklasser Utbytte Lån til/fra selskapet Bilder i presentasjonen: Svein Harald Wiik Side 2
Skattesatser 2018 Side 3 Skattesatser 2018 Alminnelig inntekt Personlige skattytere 23 % Aksjeselskaper 23 % Trygdeavgift Lav sats 5,1 % Mellomsats (lønnstakere og næringsinntekt i fiske) 8,2 % Høy sats (næringsinntekt) 11,4 % Trinnskatt Inntekt fra kr 169 000 til kr 237 900 (trinn 1) 1,4 % Inntekt fra kr 237 900 til kr 598 050 (trinn 2) 3,3 % Inntekt fra kr 598 050 til kr 962 050 (trinn 3) 12,4 % Inntekt fra kr 962 050 og over (trinn 4) 15,4 % Side 4
Marginalskatter i % Lønn 23 + 8,2 + 15,4 = 46,6 Lønn inkl. maks. arbeidsgiveravgift på 14,1: 53,2 Næring/virksomhet 23 + 11,4 + 15,4 = 49,8 Side 5 Marginalskatt lønn inkl. arbeidsgiveravgift 46,6+14,1 x 100 114,1 = 53,2 Side 6
Skatt på utbytte i % Aksjeinntekter i 2018 beskattes med 23 %, men både utbytter og gevinster oppjusteres først med en faktor på 1,33 slik at den effektive skattesatsen for aksjeeiere er 30,59 %. Samlet effektiv skattesats for selskap og aksjeeier på utbytte er 46,55 %. Inntekt AS: 100 Skatt selskap 23 23 Til utbytte 77 Skatt av utbytte: 77 x 1,33 x 0,23 = 23,55 Sum utbytteskatt 46,55 Side 7 Marginalskatt lønn inkl. arbeidsgiveravgift Inntil kr 598 050 (trinn 2), 3,3 % trinnskatt: 23 + 8,2 + 3,3 + 14,1 x 100 114,1 = 42,59 Inntil kr 962 050 (trinn 3), 12,4 % trinnskatt: 23 + 8,2 +12,4 + 14,1 x 100 114,1 = 50,57 Den perfekte lønn i forhold til utbytte er i 2018 m.a.o. kr 598 050. Men: Tenk på pensjonspoeng, ta ut lønn på 7,1G, dvs. kr 680 180 Side 8
Virksomhet eller ikke, marginalskatt Ikke virksomhet 23 % Virksomhet 49,8 % Hva skal til for at det er virksomhet/næring? Side 9 Hva skal til for at det er næring/virksomhet Side 10
Virksomhet Skatteloven har ingen egen definisjon av hva som skal anses som virksomhet, men sktl. 5-30 gir noen eksempler på hva som omfattes av begrepet. Begrepet «virksomhet» i skatteloven skal forstås på samme måte som «næringsvirksomhet», se Ot.prp. nr. 86 (1997-98) side 48. Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som virksomhet, er at aktiviteten tar sikte på å ha en viss varighet har et visst omfang er egnet til å gi overskudd drives for skattyters regning og risiko Side 11 Hva er virksomhet noen momenter Kapitalinntekt kan være årlig avkastning, f.eks. utbytte av verdipapirer inntekt ved utleie av løsøre og fast eiendom gevinst ved salg, f.eks. av verdipapirer gevinst ved salg fast eiendom Dersom formuesobjektet/kapitalen anses å gå inn i en annen virksomhet, blir inntekten en del av vedkommende virksomhet Side 12
Hva er virksomhet noen momenter Når inntekten ikke inngår i annen virksomhet, må det avgjøres om forvaltningen av formuesobjektet/kapitalen må anses som en virksomhet i seg selv. Det viktigste moment for grensen mellom virksomhet og passiv kapitalforvaltning vil være aktivitetens omfang. Ved vurderingen må det legges vekt på hvor mye av avkastningen som skyldes aktiviteten, og hvor mye som skyldes kapitalverdien. Side 13 Hva er virksomhet noen momenter Aktivitet Ved vurderingen av aktivitetens omfang må det legges vekt på alle typer aktivitet (både fysisk og ikke-fysisk), f.eks. arbeid med å administrere. Aktiviteten behøver ikke å være utøvet av skattyter selv, men aktiviteten må være utført for skattyters regning og risiko. Når skattyter har satt bort arbeidet til en selvstendig næringsdrivende, f.eks. advokat, må det vurderes konkret om den andres aktivitet kan tilordnes skattyter, dvs. om aktiviteten utøves for skattyters regning og risiko. Den næringsdrivendes aktivitet knyttet til skattyters investering må imidlertid være av et slikt omfang og varighet, at det ville blitt ansett som virksomhet dersom aktiviteten hadde blitt utført av skattyter selv. Side 14
Hva er virksomhet noen momenter Aktivitet eksempler HRD i Utv. 1968/75 (Rt. 1967/1570) Skattyter hadde arvet en større eiendom og oppførte i løpet av en femårsperiode 11 boenheter på eiendommen, som ble solgt til forskjellige kjøpere. Salgsgevinstene måtte anses som virksomhetsinntekt. Det hadde ingen betydning at arbeidene var satt bort til forretningsfører, byggmester mv. Aktiviteten gikk langt ut over en vanlig kapitalanbringelse Side 15 Hva er virksomhet noen momenter Aktivitet eksempler HRD i Utv. 2013/711 (Rt. 2013/421) To personer kjøpte opp en fordringsmasse på ca. 300 kundefordringer til samlet pålydende ca. kr 8 332 000. Inndrivingen av fordringene var satt bort til tre inkassoselskaper. Fordringene ble lagt inn i et ANS som de to stiftet. Selve innehavet av en slik fordringsmasse krevde så stor aktivitet at det måtte anses som virksomhet. Det hadde ingen betydning at inndrivingen var overlatt til tre inkassoselskaper. Kravet til aktivitetens omfang vil variere og må vurderes over noe tid avhengig av virksomhetens art. Side 16
Hva er virksomhet noen momenter Aktivitet eksempler Står man overfor en avkastning som klart overstiger en normal avkastning på den investerte kapitalen, vil dette i tvilstilfeller kunne være et moment for at det foreligger virksomhet, jf. LRD 10. august 1995 (Borgarting) i Utv. 1995/965. Side 17 Hva er virksomhet noen momenter Tomtesalg Ved salg av tomter må det vurderes om arealet har inngått som driftsmiddel i en virksomhet, for eksempel en jord- eller skogbrukseiendom. Tomtegevinsten skal i så fall anses som en del av virksomhetsinntekten. I andre tilfeller må det vurderes om arbeidet med tilrettelegging og salg av tomtearealet kan anses som en virksomhet i seg selv. Dette må vurderes på vanlig måte, hvor det særlig må legges vekt på aktivitetens omfang. Side 18
Hva er virksomhet noen momenter Tomtesalg Om tilfeller hvor gevinst ved salg av tomter ble ansett å være virksomhetsinntekt, se URD 26. april 1991 (Nedre Romerike herredsrett) i Utv. 1991/673 og URD 18. januar 2011 (Fjordane tingrett) i Utv. 2011/247. Se også BFU 33/2006, hvor det ble ansett å foreligge virksomhet og BFU 39/2006, hvor det ikke ble ansett å foreligge virksomhet. Om et tilfelle hvor det ikke ble drevet jordbruksvirksomhet, men hvor salg av tomter ble ansett som salg av driftsmiddel fra annen virksomhet som gikk ut på utnyttelse av eiendommens potensial til annen aktivitet, se BFU 59/2006. Om et tilfelle hvor gevinst ved salg av tomter ikke ble ansett å være virksomhetsinntekt, se BFU 11/2014. Sameierne i en tomt engasjerte et arkitektkontor for å utarbeide reguleringsplan med sikte på videresalg. Tomtesalgsgevinsten ble ansett som kapitalinntekt for sameierne. Side 19 Hva er virksomhet noen momenter Åndsverksrettigheter Forfattere og oversettere som mottar vederlag i form av royalty, skal anses som næringsdrivende. For godtgjørelser fra forlegger til forfatter/oversetter følger dette av FSSD 12-2-2 annet ledd. Royalty som oppebæres av andre, f.eks. arvinger mv., anses som kapitalinntekter. Side 20
BFU-er om virksomhet BFU 4 2017 Salg av Eiendom Skattepliktig kapital eller virksomhet Spørsmålet var om et sameie drev virksomhet i forbindelse med et fremtidig salg av Eiendommene til en utbygger. Etter en helhetsvurdering konkluderte Skattedirektoratet med at sameiet ikke drev virksomhet da kravene til varighet og omfang ikke var oppfylt. BFU 5 2016 Spørsmål om aktivitet i en skogeiendom skal anses som virksomhet eller passiv kapitalforvaltning Saken gjaldt spørsmål om grensen for virksomhet ved aktivitet i skog i seg selv og sammen med tomtefeste og uttak av sand. Skattedirektoratet konkluderte med at innsenders aktivitet ikke var å anse som virksomhet. Side 21 BFU-er om virksomhet BFU 16 2015 Personlig utleie av fast eiendom kombinert med utleie av fast eiendom til heleid driftsselskap Saken gjaldt spørsmål om innsenders inntekter ved utleie av Campinghytter med tilhørende grunn, sanitæranlegg og vaktbolig samt inntekter ved utleie av et lagerlokale til sitt direkte heleide driftsselskap, skal skattlegges som kapitalinntekt eller virksomhetsinntekt. Etter en konkret samlet vurdering kom Skattedirektoratet til at utleieinntektene vil være kapitalinntekt. BFU 14 2015 Virksomhetsgrensen ved utleie Saken gjaldt spørsmål om grensen for virksomhet ved utleie av næringseiendom, sammen med utleie av privat leilighet, samt om styreverv i næringseiendommens sameie ville ha betydning for virksomhetsvurderingen. Leietaker i næringseiendommen hadde ansvaret for indre vedlikehold og sameiet som næringseiendommen var en del av, hadde ansvaret for ytre vedlikehold. Skattedirektoratet konkluderte med at innsenders utleie ikke var å anse som virksomhet. Side 22
BFU-er om virksomhet BFU 12 2014 Virksomhetskravet ved omdanning fra ANS til AS BFU 11 2014 Spørsmål om næringsvirksomhet i et sameie BFU 7 2014 Om personlig aksjeinvestering anses som virksomhet - omdanning til aksjeselskap BFU 24 2010 Spørsmål om utleie av fast eiendom er virksomhet og om realisasjon av driftsmiddel (fem leiligheter) BFU 29 2008 Tomtesalgsgevinst som kapital- eller virksomhetsinntekt og tidspunktet for innvinning samt medarvings rett til andel i salgsvederlag BFU 16 2008 Omdanning av enkeltpersonforetak og restrukturering BFU 62 2006. Inngår gevinst ved salg av andeler i grunnlaget for beregning av personinntekt og tidspunkt for beskatning? Side 23 BFU-er om virksomhet BFU 59 2006 Spørsmål om gevinst ved salg av tomteområde inngår i grunnlaget for beregning av personinntekt og om føring over gevinst- og tapskonto BFU 44 2006 Spørsmål om gevinst ved realisasjon av tomter inngår i grunnlaget for beregning av personinntekt (skatteloven 5-1, 5-30 og 12-10 flg.) BFU 39 2006 Spørsmål om gevinst ved tomtesalg inngår i grunnlaget for beregning av personinntekt BFU 28 2006 Spørsmål om utleieinntekt var kapitalinntekt BFU 33 2006 Spørsmål om gevinst ved realisasjon av tomter inngår i grunnlaget for beregning av personinntekt skatteloven 5-1 første ledd, jf. 5-30 og 12-10 flg. BFU 27 2006 Spørsmål om virksomhet ble utøvet slik at omdanning kunne gjennomføres skattefritt BFU 22 2006 Spørsmål om aksjehandel er virksomhet som kan omdannes skattefritt til aksjeselskap Side 24
BFU-er om virksomhet BFU 20 2006 Spørsmål om verdipapirhandel er virksomhet som kan omdannes skattefritt til aksjeselskap BFU 24 2006 Spørsmål om verdipapirhandel er virksomhet som kan omdannes skattefritt til aksjeselskap BFU 15 2006 Spørsmål om gevinst ved realisasjon av tomter inngår i grunnlaget for beregning av personinntekt BFU 11 2006 Spørsmål om utleieaktivitet anses som virksomhet BFU 10 2006 Spørsmål om utleie av forretningsbygg er virksomhet som kan omdannes til aksjeselskap BFU 9 2006 Ektefellers forhold ved vurderingen av om det drives virksomhet ved utleie av leiligheter BFU 3 2006 Spørsmål om skattefri omdanning etter skatteloven 11-20 vurdering av om bortfeste av tomter er virksomhet i skattelovens forstand BFU 4 2006 Ektefellers forhold ved vurderingen av om det drives virksomhet ved utleie av leiligheter Side 25 Salg av innmat eller aksjer Eks.: Salg av eiendom som eies av AS Eiendom AS eies av personlig aksjonær(er). Hva er kjøper villig til å betale for aksjene i stedet for eiendommen? Hva skal salgssummen benyttes til? Utbytte eller reinvestering? Side 26
Salg av innmat eller aksjer Eksempel Eiendeler EK og gjeld Eiendom 1000 ASK 10 Overkurs 90 AEK 100 Sum EK 200 Utsatt skatt 115 Langsiktig gjeld 685 Sum gjeld 800 Saldo eiendom = 300 Saldo tekniske installasjoner = 200 Eiendommens verdi = 2000 Kostpris aksjer = 100 1000 1000 Side 27 Salg av innmat eller aksjer Hva betaler kjøper for aksjene når ikke får avskrivning av 2000, men 500? Nåverdien av skatten av tapte avskrivninger: NV = (VV S) x AS x 0,23 AS + NR NV = Nåverdi VV = Virkelig verdi S = Saldo AS = Avskrivningssats NR = Nominell rente etter skatt Side 28
Salg av innmat eller aksjer Må beregne avskrivning av bygg og tekniske installasjoner hver for seg NV (bygg) = NV (tekn.inst.) = (1200 300) x 0,02 x 0,23 0,02+0,05(?) (800 200) x 0,1 x 0,23 0,1+0,05(?) = 59 = 92 Sum 151 Side 29 Salg av innmat eller aksjer Hva betales for aksjene gitt enighet om rentesatsen EK 200 Merverdi eiendom 1000 Utsatt skatt iflg regnskap 115 Skatt av tapte avskrivn -151 Kjøpesum for aksjene 1164 Side 30
Beregning av aksjeverdi Start med selskapets egenkapital +/- forskjell mellom virkelig verdi av eiendom og regnskapsmessig bokført verdi -/+ nåverdien av å miste fradragsrett for økte (eller reduserte avskrivninger) +/- utsatt skatt/utsatt skattefordel +/- eiendeler/gjeld som ikke skal være med -/+ skatt av eiendeler som skal selges før aksjer/andeler overtas = Kjøpesum for aksjer/andeler Side 31 Salg av innmat eller aksjer - skatteberegning Skatt ved salg av aksjer: Salgssum 1164 - Inngangsverdi 100 Skattepliktig gevinst 1064 Skatt av gevinst 1064 x 30,59 % 325 Salgssum 1164 Netto etter skatt 839 Side 32
Salg av innmat eller aksjer - skatteberegning Salg av innmat Salg av eiendom 2000 Skatt på selskapet (2000-500)x0,23-345 Betaler gjeld -685 Kontanter i selskapet før avvikling 970 Avviklingsomkostninger -10 Utbetaling til aksjonær før skatt 960 Skatt av gevinst (960-100) x 30,59-263 Netto etter skatt 697 Side 33 Salg av aksjer fra Holding AS Salgssum aksjer 1164 Skatt 0 Avvikler Holding AS -10 Skatt på gevinst (1154-100) x 30,59 % -322 Netto etter skatt 832 Side 34
Omorganisering før salg Mange kommer for sent med omorganisering av selskaper mht. til spørsmålet om ønske å fisjonere ut før salg. Husk en fisjon kan ta over 3 måneder å gjennomføre (6 uker kreditorfrist). Her har vi tidligere vært redd for gjennomskjæring, men etter ConocoPhilips dommen i Høyesterett den 12. mars 2014 har status endret seg. Side 35 Omorganisering før salg ConocoPhillips-dommen 14. januar 2005 inngikk ConocoPhillips avtale om salg av eiendommen Tangen 7 til Havanacci AS (uavhengig kjøper). Siden det var flere eiendeler i selskapet, ble det avtalt at selskapet skulle fisjoneres før aksjene ble overført til Havanacci AS. Etter fisjonen var eiendommen Tangen 7 den eneste eiendelen i det selskapet som ble solgt. Side 36
ConocoPhillips-dommen - vilkårene for gjennomskjæring 1. Skattemotivert I den aktuelle sak sto det om en skattebesparelse her på ca. MNOK 17,5. Iflg. Høyesterett er det en sterk presumpsjon for at det hovedsaklige formålet med disposisjonen (fisjonen) var å spare skatt. 2. Illojalt mot skattereglene Etter å ha gått gjennom forarbeidene konkluderer Høyesterett med at ligningsmyndighetene, og domstolene, i en slik situasjon bør være varsomme med å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Retten viste til hensynet til forutberegnlige regler på skatterettens område. Det ble etter dette konkludert med at det ikke var grunnlag for gjennomskjæring her. Side 37 ConocoPhillips-dommen - vilkårene for gjennomskjæring Høyesterett viste til hensynet til forutberegnelighet på skatterettens område og pekte på at lovgiver har avstått fra å lovfeste regler som kunne begrense rekkevidden av skattefritaket dersom det var ønskelig. Retten uttalte videre i premiss 66: "Ligningsmyndighetene, og domstolene, bør i en slik situasjon etter min oppfatning være varsomme med å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Jeg viser til det jeg tidligere har uttalt om hensynet til forutberegnelige regler på skatterettens område." Høyesteretts syn står i skarp kontrast til Skattedirektoratets uttalelse i Utv. 2008 side 1873, og rettskildegrunnlaget som lå til grunn for uttalelsen, er endret ved Høyesteretts dom. For fremtiden legger Skattedirektoratet til grunn at den ulovfestede gjennomskjæringsregelen ikke kommer til anvendelse når skattyter benytter skattefri fisjon som mellomledd for å komme i posisjon til å selge innmat/virksomhet ved salg av aksjer. Side 38
ConocoPhilips dommen virkning av dommen i andre skattemotiverte omorganiseringer Akseptert praksis i ettertid Nye endringer? Professor Fredrik Zimmer la våren 2017 frem et forslag til lovfestet gjennomskjæring. Utredningen foreslår å gi regelen en annen struktur enn den som Høyesterett har lagt til grunn i de senere år. Etter forslaget skal det objektive vilkåret (som særlig er knyttet til virkningene av disposisjonen og skattereglenes formål) være hovedsaken og komme først i vurderingen. Det subjektive vilkåret får form av en regel om at skattyters disposisjon likevel ikke skal rammes når disposisjonen er vesentlig motivert av andre forhold enn å spare skatt. Kontroversielt Side 39 Utløsning av kompanjong/generasjonsskifte Side 40
Utløsning av kompanjong/generasjonsskifte Eksempel To aksjonærer i liberalt yrke i selskap med god inntjening En er 30 år og en er 65 år Eier 50 % hver Inngangsverdi på aksjene = pålydende Innbetalt kapital på aksjene = pålydende Den eldste skal kjøpes ut for 5 mill. 30-åringen har søkt banken om lån på 5 mill. med sikkerhet i aksjene Lån innvilget nedbetalingstid 5 år serielån Hvor mye utbytte må han ta ut for å betale avdragene på lånet? Side 41 Utløsning av kompanjong/generasjonsskifte Årlige avdrag 1 mill. Utbytteskatt 30,59 % (eller høyere dersom selskapsskatten går ned) Årlig utbytte = 1000 000 x 100 (100 30,59) = 1 440 715 Utbytteskatt over 5 år 440 715 x 5 = 2 203 575 I tillegg må det tas ut utbytte for å dekke renter på lånet. Utbytte skattes med 30,59 %, mens rentefradraget er på 23 %. Selger får 30,59 % skatt av gevinsten på 5 000 000 50 000, dvs. 1 514 205 Er det andre måter å gjennomføre dette på? Side 42
Utløsning av kompanjong/generasjonsskifte Balanse i selskapet (tall i 1000 kr): Div eiendeler 6600 ASK 100 AEK 5500 Div gjeld 1000 6600 6600 Side 43 Utløsning av kompanjong/generasjonsskifte Selskapet kan kjøpe egne aksjer, dvs. aksjene til den som skal tre ut av selskapet. AL 9-2: Selskapets erverv av egne aksjer må ikke medføre at aksjekapitalen med fradrag av det samlede pålydende av beholdningen av egne aksjer blir mindre enn minste tillatte aksjekapital etter 3-1 første ledd. AL 9-3: Et aksjeselskap kan bare erverve egne aksjer dersom vederlaget som skal ytes for aksjene, ligger innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter 8-1. 8-2 a første og annet ledd gjelder tilsvarende. Skal meldes Foretaksregisteret etter 9-4, 4. ledd. Side 44
Utløsning av kompanjong/generasjonsskifte Skattemessige konsekvenser for «kjøper» og selger Selger får samme skatten Kjøper slipper utbytteskatten i sin helhet Side 45 Generasjonsskifte - eksempel Problemstilling: Far sitter som 100 % eier av et driftsselskap. Nå ønsker han å overføre aksjene til sønnen, og sønnen ønsker konsern. Far ønsker å sikre seg selv inntekt, samt de andre arvingene. Far har høy inngangsverdi på aksjene. Hvordan kan man gjennomføre dette? Side 46
Generasjonsskifte - eksempel Far Drift AS Far overfører aksjene til Sønn Holding AS Sønn Sønn Holding AS Drift AS 47 Generasjonsskifte - eksempel Sønnen vil ikke få nyttiggjort inngangsverdien på aksjene han mottar som forskudd på arv/gave. Grunnet fritaksmodellen vil heller ikke selskapet ha noen nytte av inngangsverdien. Som alternativ til ren gave, kan det vurderes å selge aksjene til sønnens AS (gavesalg). Aksjene kan selges for fars inngangsverdi uten at det utløses skatt og avgift (vær oppmerksom på om inngangsverdien er forskjellig på aksjene). Seniors pensjon vil dermed kunne sikres, og far har midler til å gi de andre arvingene. Gjeld til far betjenes av sønnens AS. Salget vil ikke utløse skatt for far hvis hans inngangsverdi på aksjene er høyere enn salgssummen (og gir heller ikke fradrag for tap med mindre salgsprisen er lik markedsverdi). Side 48
Kapitalendring tilbakebetaling av innbetalt kapital Side 49 Nedsettelse av aksjekapital Aksjeloven kapittel 12 12-1 angir (kun) 3 muligheter: 1. dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte 2. utdeling til aksjeeierne eller sletting av selskapets egne aksjer etter kapittel 9 3. avsetning til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning Etter nr 1 kreves ikke kreditorvarsel, 12-5. Side 50
Nedsettelse av aksjekapital Ved bruk av 12-1, 1.ledd nr 3 overføring til annen innskutt EK Når det senere tas ut utbytte fra annen innskutt egenkapital, er det skattemessig tilbakebetaling av innbetalt kapital dersom den nedsatte aksjekapital var innbetalt kapital. Side 51 Kapitalnedsettelse med kreditorvarsel Gjennomføring av tilbakebetaling rekkefølge: 1. Styremøte 2. Generalforsamling 3. Melding til Foretaksregisteret 4. Kunngjøring i statens elektroniske kunngjøringspublikasjon 5. Avvente kreditorfristen 6. Styremøte 7. Melding til Foretaksregisteret om iverksettelse 8. Registrering i Foretaksregisteret 9. Utbetaling Side 52
Skattefri tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital Sktl 10-11. Skatteplikt for utbytte 1) Utbytte fra selskaper som omfattes av 10-1, regnes som skattepliktig inntekt, jf. 5-20 og 5-30. 2) Som utbytte regnes enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær. Dette gjelder ikke for tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs... (Husk: Tilbakebetaling av innbetalt kapital reduserer inngangsverdien.) Side 53 Skattefri tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital Innbetalt kapital er en skatteposisjon som knytter seg til den enkelte aksje Virik-dommen (Rt. 1949 s 296), Benestad-dommen (Utv. 1958 s. 194) Dette betyr at det kan være ulik innbetalt kapital bak den enkelte aksje. Side 54
Skattefri tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital 1. Gründer stifter AS, ASK = 100 000 2. Rettet emisjon mot investor, som betaler 900 000, ASK utvides med 100 000, OK 800 000 3. 2 år senere utbetales 400 000 ved å sette ned ASK med 80 000 og OK med 320 000 Beskatning? Side 55 Skattefri tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital Gründeren må betale skatt av 160 000 som utbytte Investor: Tilbakebetaling av innbetalt kapital 200 000 ikke skattepliktig Side 56
Utfordringen med fordeling av innbetalt kapital Eksempel: Stiftet holdingselskap etter overgangsregel E ved å skyte inn 7 selskaper Sum innbetalt aksjekapital og overkurs i disse 7 selskapene var ved stiftelsen kr 1 671 000 fordelt med kr 500 000 i AK og 1 171 000 i overkurs Registrert aksjekapital ved stiftelsen var kr 500 000 og registrert overkurs var kr 1 900 000 I 2016 ble overkurs nedsatt fra kr 1 900 000 til kr 0 med utbetaling til aksjonær Her har regnskapsfører kun sett på bokført overkurs og ansett den som innbetalt uten nærmere kontroll Resultatet blir som på neste side Side 57 Utfordringen med fordeling av innbetalt kapital Overførte selskap Antall vederlags -aksjer Utbetalt overkurs Innbetalt AS kapital Innbetalt overkurs Skattepliktig utbytte Rest innbet kapital A AS 53 100 700 26 500 26 000 74 700 26 500 B AS 10 19 000 5 000 11 500 7 500 5 000 C AS 535 1 016 500 267 500 788 500 228 000 267 500 D AS 90 171 000 45 000 124 000 47 000 45 000 E AS 180 342 000 90 000 22 000 320 000 90 000 F AS 71 134 900 35 500 169 500 0 70 100 G AS 61 115 900 30 500 29 500 86 400 30 500 SUM 1000 1 900 000 500 000 1 171 000 763 600 534 600 Resultatet ble at eier måtte skatte for kr 763 600 som han ikke hadde regnet med, og ble ilagt 30 % tilleggsskatt. Skattekontoret måtte ha 3 saksbehandlere og 3 brev før de selv kom frem til riktig resultat, men konkluderte med at skattyter er næringsdrivende, og da påligger et særlig ansvar for å gjøre ting riktig. Side 58
Kapitalnedsettelse Aksjekapital kan skrives ned for utbetaling to måter Innløsning av enkeltaksjer Reduksjon av pålydende Vilkår Følge reglene om kapitalnedsettelse i aksjeloven kapittel 12 Kreditorvarsling etc. Overkurs kan deles ut som utbytte Husk at det kan være en innbetalt kapital/overkurs som gjør at det ikke utløses skatt Må behandles riktig i aksjonærregisteroppgaven Side 59 Kapitalnedsettelse og overgangsregel E Holdingselskap opprettet etter overgangsregel E Ofte egenkapital bestående av balanseført egenkapital fra underliggende selskap Dersom denne er mindre enn innskutt egenkapital hva da? Dvs. at annen EK består av innskutt kapital Kan vedtas at det er innbetalt kapital som tilbakebetales Må behandles korrekt i aksjonærregisteroppgaven slik at det blir korrekt i selvangivelsen til eier Viktig å ha kontroll på innskutt kapital knyttet til dine aksjer - det er etter vårt syn en svakhet i aksjonærregisteret at man ikke har spurt om denne beløpsstørrelsen der Husk at dette skal vurderes for hver enkelt aksje Husk at dette må kunne dokumenteres Side 60
Kapitalnedsettelse eksempel 1 Innbetalt beløp aksje 1 Innbetalt beløp aksje 2 Totalt Aksjekapital 2 aksjer à kr 100 000 100 000 100 000 200 000 Overkurs likt med kr 100 000 pr. aksje 100 000 100 000 200 000 Sum innbetalt kapital 200 000 200 000 400 000 Tilbakebetaling av aksjekapital 50 000 på hver aksje og nedskrivning av overkurs kr 50 000 på hver aksje, totalt kr 200 000 i tilbakebetaling Skattefritt pga. tilbakebetaling av innskutt kapital da innbetalt kapital er likt fordelt på alle aksjer 61 Kapitalnedsettelse eksempel 2 Høsten 2005 stiftet Kari et overgangsregel E selskap kalt Sparegrisen AS ved at hun benyttet sine aksjer i Alfa AS og Beta AS som tingsinnskudd. Forutsetningene i Alfa AS og Beta AS var som følger: Selskap Innskutt kapital Verdi på selskap Aksjekapital ved stifelsen Alfa AS 1 000 000 5 000 000 550 000 Beta AS 100 000 5 000 000 550 000 Sum Sparegrisen AS 1 100 000 10 000 000 1 100 000 Sparegrisen AS ble stiftet etter kontinuitetsprinsippet med en aksjekapital på kr 1 100 000 fordelt på 2 aksjer à kr 550 000. I forhold til FIFU-prinsippet anses vederlagsaksjen for Beta AS aksjene som anskaffet først. 62
Kapitalnedsettelse eksempel 2 Kari ønsker nå å nedskrive aksjekapitalen med kr 900 000 med utbetaling til seg selv, og mener dette er tilbakebetaling av innbetalt kapital Er det riktig? Regelverket, med bakgrunn i en dom fra 1956, gjør at Skatteetaten tolker begrepet innbetalt aksjekapital slik at det skal vurderes individuelt på hver enkelt aksje, dvs. at det ikke er hjemmel for noen porteføljevurdering. Dette medfører følgende: For aksje 1 vil tilbakebetaling av kr 450 000 være skattefri, og rest innbetalt aksjekapital blir kr 550 000 selv om pålydende på aksjen nå er kr 100 000. For aksje 2 vil tilbakebetaling av kr 450 000 medføre at kr 350 000 blir skattepliktig som utbytte og kr 100 000 blir skattefritt. Rest innbetalt aksjekapital på denne aksjen er kr 0. 63 Kapitalnedsettelse Kari har derfor ikke oppnådd sitt ønske. Hva kan hun gjøre? Hun har tre alternativer: 1. Spleis til 1 aksje før utdeling 2. Innløsning av enkeltaksjer med overføring til fond 3. Opprettelse av aksjeklasser 64
Alternativ 1 spleis til 1 aksje Hvis hun hadde spleiset sine 2 aksjer til 1 aksje, så ville hun fått ut kr 900 000 skattefritt som tilbakebetaling av innbetalt kapital. BFU 66/06 SKD: Spleis av aksjene til en aksje gir ikke grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring Utfordring: Ved senere splitt må du ta opp historisk fordeling Tilbake der du var FIFU-prinsippet Typisk hvis man ønsker senere generasjonsskifte 65 Alternativ 2 innløsning av enkeltaksjer BFU 15/11 Innsender opplyser at det høsten 2005 ble gjennomført et delvis generasjonsskifte i Selskapet ved at Mor og Far overførte 196 B-aksjer i Selskapet til hver av ekteparets tre myndige barn. Faren beholdt 6 A-aksjer i selskapet. Aksjeklasse Skattemessig innbet. Kapital pr. aksje Totalt innbetalt i klassen 394 b-aksjer opprinnelige 125 49 250 6 a-aksjer nyere 30 000 180 000 194 b-aksjer 30 000 5 820 000 Sum 6 049 250 Side 66
Alternativ 2 innløsning av enkeltaksjer I BFU 15/11 har Skattedirektoratet vurdert følgende: Selskapet hadde aksjer med ujevn fordeling av innbetalt aksjekapital Ønsket å komme i posisjon for skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital Selskapet planla å splitte aksjene, innløse enkeltaksjer (med lav innbetalt kapital) og foreta nedskrivning av aksjekapitalen med overføring til fond, før utbetaling til aksjonærene Skattedirektoratet: disposisjonene vurdert enkeltvis ville ikke utløse beskatning forholdet ga heller ikke grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring Side 67 Alternativ 3 - Opprettelse av aksjeklasser Hvis aksjekapitalen i tidligere eksempel var kr 200 000 fordelt på 2 aksjer og overkursen var kr 900 000, hvorav alt var innbetalt på Alfa Aksjen, kunne man valgt å opprette aksjeklasser i stedet. Altså slik: Selskap Innskutt kapital Verdi på selskap Aksjekapital ved stiftelsen Overkurs ved stiftelsen Alfa AS 1 000 000 5 000 000 100 000 900 000 Beta AS 100 000 5 000 000 100 000 0 Sum Sparegrisen AS 1 100 000 10 000 000 200 000 900 000 68
Opprettelse av aksjeklassere Prinsipputtalelse 20. mars 2012 SKD: En aksjonær kan velge hvilke aksjer som legges i ulike nye aksjeklasser. BFU 24/13 bekrefter dette. Betydning for om aksjonær fritt senere kan ta ut innbetalt kapital fra aksjeklassen med høy innbetalt kapital og utsette utbyttebeskatningen, eller selge aksjer i aksjeklassen med høye inngangsverdier først. Normalt vil det ikke være anledning til å benytte ulovfestet gjennomskjæring i slike tilfeller. 69 Kapitalnedsettelse Alternativt Kari påpeker ved fremtidige utbytteutdelinger fra Sparegrisen AS at den delen som gjelder aksje 1, skal anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital inntil hun har fått utbetalt kr 550 000 Lovlig, jf. Finansdepartementets brev av 28. mars 2006 Viktig å være nøye med aksjonærregisteroppgaven slik at dette blir riktig i selvangivelsen til eier 70
BFU 24/13 - Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital Skattyter hadde 50 A- og 51 B-aksjer i Selskapet. A-aksjene hadde lavere innbetalt kapital enn B-aksjene. Spørsmålet var om skattyter for å optimalisere tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital, kunne bytte A-aksjer i B-aksjer, og tilsvarende B-aksjer i A-aksjer, uten at dette utløste realisasjonsbeskatning. Aksjebyttet skulle skje med grunnlag i vedtektsendringer. Skattedirektoratet forutsatte at aksjebyttet kunne gjennomføres lovlig i forhold til selskapsrettens regler, og kom til at forholdet ikke utløste realisasjonsbeskatning. Direktoratet kom videre til at utdeling av utbytte etter omklassifiseringen kunne anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital for skattyter. Side 71 Kontrolleres tilbakebetaling av aksjekapital/overkurs? Skatteetaten har intensivert kontrollene vedr. tilbakebetaling av innbetalt kapital. 24. april 2013 SKD om Skattemessig innbetalt kapital tilbakebetaling etter overføring av aksjer i henhold til overgangsregel E til skatteloven 2-38. Hva som er skattemessig innbetalt kapital, er avgjørende i forhold til om ev. tilbakebetaling av kapital utløser skatt som utbytte eller ikke. Det fremgår av overgangsregel E at skattemessig inngangsverdi på vederlagsaksjene skulle settes lik aksjenes inngangsverdi på de overførte aksjene. Overdragende skattyters øvrige skatteposisjoner knyttet til de overførte aksjene skulle også videreføres på vederlagsaksjene. Kontinuitetsprinsippet som følger av overgangsregel E, omfatter også skatteposisjonen innbetalt kapital. Side 72
Kontrolleres tilbakebetaling av aksjekapital/overkurs? Det beløp som er ansett som skattemessig innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, i det underliggende selskapet, skal anses som skattemessig innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, på vederlagsaksjene i holdingselskapet. Kapitalforhøyelsen i det mottakende selskapet medførte i en rekke tilfeller at det ble utstedt flere eller færre aksjer enn det aksjonæren eide i det underliggende selskapet. I slike tilfeller må skatteposisjonen innbetalt kapital omfordeles på de mottatte vederlagsaksjene. Dette gjelder både når den innbetalte aksjekapital, herunder overkurs, var høyere enn aksjeinnskuddets regnskapsmessige verdi, og hvor den var lavere. Side 73 Kapitalnedsettelse OBS Aksjekapital og overkurs kan inneholde andre elementer enn innskutt kapital Oppskrivningsfond Fondsemitterte aksjer Konsekvenser ved tilbakebetaling av slike midler Utbyttebeskatning for aksjonær Har aksjekapitalen vært skrevet opp uten innbetaling, skal eventuell utbetaling først anses å dekke denne oppskrivningen og behandles som aksjeutbytte. Dette gjelder selv om oppskrivningen er skattlagt hos selskapet etter tidligere selskapsskatteloven 1-6. Side 74
Kapitalforhøyelse En utfordring i forbindelse med kapitalnedsettelsene er hvordan man har gjennomført kapitalforhøyelse i sin tid. I situasjoner hvor eksisterende aksjonærer skyter inn ny aksjekapital/overkurs, bør man normalt øke pålydende fremfor å utstede nye aksjer. betydning i forhold til senere kapitalnedsettelser kan være en utfordring der det er en stor overkurs tilknyttet de aksjene som ble utstedt ved siste kapitalforhøyelse når denne overkursen skal utbetales, vil man få utbytteskatt på den da utbetalingen må skje likt til alle aksjer Ev. egne aksjeklasser Side 75 Formueseffekt av utbytte 1. Tar du ut et tilleggsutbytte på 10 MNOK, øker formuen din med 10 MNOK Med 0,85 % formuesskatt lønner det seg ikke å spare marginalt i utbytteskatt 2. Vurdere å flytte måletidspunktet fra 1.1. til 31.12. gjennom kapitalforhøyelse/nedsettelse med utbetaling eller innbetaling fra aksjonær? Konkret vurdering Husk i så fall at årets resultat er med på å øke formuen Side 76
Lån fra aksjonær sktl. 5-22 Side 77 Lån fra aksjonær sktl. 5-22 5-22.Skattlegging av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper mv. (1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for renter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap, allmennaksjeselskap, likestilt selskap og sammenslutning etter 10-1, tilsvarende utenlandsk selskap, samt til selskap med deltakerfastsetting, jf. 10-40. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetning i organiserte marked innen seks måneder etter utstedelse, og innskudd i bank. Skatteplikten etter denne paragraf kommer i tillegg til den alminnelige skatteplikten for renteinntekter, jf. 5-20. (2) Renteinntekter etter første ledd er skattepliktige for mottaker. Skattepliktig inntekt settes til faktisk påløpte renter som reduseres med mottakerens skattesats for alminnelig inntekt før det gjøres fradrag for skjerming. (3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og herunder fastsette nærmere regler om beregning av skjerming og skattepliktig renteinntekt. Side 78
Lån fra aksjonær Regelen gjelder både for aksjonær og alle privatpersoner som låner penger til selskapet. Eksempel: Peder Ås låner sitt AS 1 mill kr. Regner med markedsrente på 5 %, dvs. renteinntekt kr 50 000 Kapitalinntekt som skattlegges med 23 %, dvs. kr 11 500 + i tillegg skattlegging etter 5-22 Tillegget settes til faktisk påløpte renter som reduseres med mottakerens skattesats for alminnelig inntekt før det gjøres fradrag for skjerming Skjermingsraten for 2018 forventes til 0,7 % 1 mill x 0,7 % = kr 7000 Rentetillegget blir: (50 000 x 0,77) 7000 = 31 500 Sum inntekt på lånet: 50 000 + 31 500 = 81 500 Sum skatt = 81 500 x 0,23 = 18 745 Er det lønnsomt å låne til selskapet i stedet for å gå inn med ny egenkapital? Side 79 Lån fra aksjonær lønnsomt? Utbytte har en justeringsfaktor på 1,33, som gir en skattesats på 30,59 % Dette har man ikke på rentetillegget. Der er skattesatsen 23 %, dvs. en fordel på 7,59 % for 2018 Dersom alminnelig inntekt og selskapsskatten settes ned, går utbytteskatten opp, og forskjellen blir større For 2017 var forskjellen 5,76 % Side 80