Ett ars arbeid i bigarden J a n u a r 1. Biene ma ikke forstyrres. 2. Del skal vsere en rolig, jevn brus i kubene. 3. Ruber som viser tegn til uro undersokes forste godvsersdag biene er ute, men bring allerede na pa det rene om flyhullet gir tilstrekkelig ventilasjon. Apningen kan lett tilstoppes av dode bier. 4. Ved en eventuell renselsesutflukt, som for ovrig sjelden kommer i januar, bor det legges noe foran kubene. Halm som stros ps snoen gir utmerket beskyttelse. 5. 1 forbindelse med renselsesutflukten bor fuktig toppakning skiftes ut eller luftes. 6. Bifolk som holder seg i ro. forstyrres ikke. 7. Januar er tiden for k se over lageret av rammer, livis dette ikke er gjort tidligere. Morke og stygge tavler s m e l t e r m a n o m t i l b l o k k v o k s s e l v eller sender de til Honningcentralen for omsmelling og vask. Av hensyn til e v e n t u e l l s m i t t e f a r e m a r a m m e r t i l o m - smelting og vask sendes inn i vintermanedene. F ebruar Biene m fortsatt ikke forstyrres, men fuktig sno bor fjernes fra flyhuilsapningen. Er snoen lett og poros. gjor den ingen skade. tvert imot gir den god isolasjon og luner godt. Flyhullet bor kontrolleres av og til sa dode bier ikke stopper det til. Med en stiv staltrad kan dode bier fjernes forsik- lig- 3. Se over rammelageret hvis det ikke alle rede er gjort. Husk at det er like viktig a fornye vokset som det er S skifte dronninger. Vi oppnar folgende fordeler; rnindre sykdom, ingen voksmoll, mer voks, mer lionning, mer egglegging, mindre sverming, sterkere kuber og storre fortjeneste. 4. For de som har varroa er det pa tide a forberede middbekjempelsen. Lag2- e l l e r 3 - d e l t e d r o n e r a m m e r. D e t e r i k k e nodvendig med byggeanvisning pa disse. D ronerammen settes tied i kuben ss snart det er tilrsdelig. PS denne tiden av aret kan du ogss lage bunnbrett med innebyggel diagnosebrett tilpasset birokt med varroa, slik at det blir lettere S folge med ps middnivset i kuben. M a r s 1. Store temperatursvingninger i denne maneden gjor at mars betegnes som Srets farligste. Det danner seg lett fuktigliet i kuben, og det ma derfor sorges for god og torr overpakning. 2. P S d e fl e s t e s t e d e r v i l r e n s e l s e s fl u k t e n komme i mars. 3. Det vil ns etter livert bli fart i dronningens virksomhet. og behovet for pollen og vann melder seg. 4. 1 noen omrsder kan det bli knapphet pa pollen, da er det mulig S fore med pollenerstatning. Det gis som forkake. Ikke start for kubene liar muligliet for S finne vann. Se for ovrig bruksanvisning for pollenerstatning. 1:-
5. Ga na ^ennom lageret av bimateriell og gjor de nodvendige notater for eventuell bestilling. Noe ma alltid fomyes og suppleres. Ved a se ^ennom Honningcentralens katalog og bestillingsliste, vil du lett bli minuet pa ting du kanskje forst ville ha husket i det oyeblikket det skulle brukes. J^Lp rll 1. Ikke forstyrr biene unodig. 2. Bunnbrettet ma na rengjores. 3. Hvis det er knapt med blomsterstov bor det fores med pollenerstatning. Det er sserlig viktig hvis du tar sikte pa vartrekket. 4. H v i s d u i k k e h a r s a t t n e d d r o n e r a m m e n enda, sk kan det gjores ns hvis veeret tillatcr det. Det er viktig at rammen settes som siste eiler nest siste tavle i yngelleiet. 5. PS grunn av yngelproduksjonen vil bie ne etter hvert bruke mer for. For ma det d e r f o r v a s r e n o k a v. 6. 1 s v a k e b i f o l k i n n s k r e n k e s a n t a l l r a m m e r. 7. Dronninglose bifolk forenes med dronningriktige. Det er bedre a ha en sterk kube enn to svake, men hvis du har mistanke om at sjukdom er arsak til at et bi folk er svakt. ma du absolutt ikke foreta sammensl^ing. Det forer bare til at det andre bifolket ogsa smittes. Hvis du mk aviive biene, se under "Avlivning av bier ' i FAGINFORMASJON, kapittel 7. 8. Planlegger du a vandre, selge dronninger etc.. bor du allerede na sende inn soknad om serlifisering av bigarden og a v t a l e t i d f o r d e n k l i n i s k e h e l s e u n d e r s o - kelsen som skal foretas i lopet av perioden mai - juli dersom du ikke er sertifisert birokter (se for ovrig "Omsetnmg ogflyttingav bier" i FAGINFORMA SJON kapittel 7) M a i 1. Arbeidet i mai maned er av grunnleggende betydning for arets resultat. Utviklingen gar raskt og det gjelder a folge med. 2. 1 midten av maneden vil frukttrajrne og lovetannen blomstre. og da bor de kraftigste bifolkene ha skattekasse. 3. Husk at den tiden frukttrasrne og love tannen blomstrer gir en ypperlig anledning til a fa bygget voks i kraftige bi folk. Det forebygger svermtrangen og skaper sunne og vitale bifolk. Varen er den naturlige tiden for biene til S bygge, og dronningen legger villig egg i nyutbygde tavler. Nar vi kommer ut i jimi msned, foretrekker dronningen tavler som har veert brukt tidligere. 4. Svermer kan fanges, men disse mk. i henhold til Forskrift om birokt, plasseres i egen svermebigsr. Innfangede svermer skal settes i en tom, rengjorl kube med byggeanvisning eller byggevokstavler. Etter 4 dager skal biene set tes over i en rengjort kube med byggevokstavler; det gamie vokset sendes til omsmelting eller brennes. Bifolkene fra svermebigarden kan tas inn i egen sertifisert bigard etter a ha gjennomgstt undersokelsene forsykdommer i henhold til forskriften. 5. Om svermforhindring, se f.eks. Egil Villumstads bok «Birokt som hobby og nasring» eller Roar Ree Kirkevold, Inga r ' s i s b i r o k t. J u n i I. Det er viktig med omhyggelig ettersyn. Faren for sverming er storre enn noensinne.
2. WxT papasselig med a fa skattekassene pa i rett tid. Det er bedre a vsere for lidligenn for sent ute. 3. J u n i e r e n u t m e r k e t t i d t i l a s k i f t e d r o n - ninger. Dette gjores best like for elier under trekket. Det kan ikke sterkt nok understrekes hvor viktig det er ined unge og gode dronninger i en kube, men ikke inindre viktig er det med regelmessig fornyelse av vokset. En god dronning og nytt voks er de viktigste bestanddeler av et yngelrom og grunnlaget foret kraftig bifolk. 4. Send inn melding om opprettelse av nye/nedleggelse av gamle bigarder og psse at bigardene er merket (se for ovrig "RegLstrering og merking av stasjoni^re bigarder " i FAGINFORMASJON kapittel 7). 5. Bestilling av Norges Birokterlags emballasje bor gjores na. Det kjopes pa Honningcentralen. 6. For de som bar varroa er det viktig k se p3 naturlig middnedfall i slutlen av juni. Legg inn et rent innskuddsbrett og la det ligge inne i 10 dogn. H v i s n e d f a l l e t e r u n d e r 5 midd per dag sa kan behandling vente til hosten. Hvis det faller ned mellom 5 og 10 midd per dag, sa kan behandling ven t e t i l e t t e r s o m m e r t r e k k e t. H v i s d e t f a l ler ned over 10 midd per dag sk m^ be handling startes sa snart som mulig. Dette er sv ert viktig for a sikre sunne og friske vinterbier. Husk a ta av honningen for du behandler med organiske syrer. 7. D r o n e r a m m e n k a n t a s u t a v b i f o l k e t n a r dronninga slutter a legge droner. elier fordu setter pa andre skattekasse. J uli NS begynner skattekassene etter hvert a fylles. og det gjelder at biene har plass nok. 2. D e n t o m m e s k a t t e k a s s e n s e t t e s l i k e o v e r yngelrommet og den sist fylte overst. 3. D e s o m s k a l v a n d r e m & f o r b e r e d e d e t t e allerede i begynnelsen av msneden. Utstyr til siynging og vandring mk vsere i orden. Foreta nodvendige beslillinger av redskap og utstyr samt emballasje. hvis det ikke allerede er gjort. 4. Slyngrom, slynge, sil, skrelleredskap og beholdere ma rengjores omhyggelig for slyngingen tar til. Honningen ma aldri utsettes for temperaturer over 40V fordi den da kan ta skade. Under siynging bor honningen holde minst 25 C for a forenkle slynge-prosessen. For du starter a slynge ma du sorge for at honningen ikke innehoiderover21% vann. Dette er svsert viktig for k unng^ gjseringsproblemer under lagring. Honning som har begynt a gjsere i tavlene ms slynges for seg selv helt til slutt og pasteuriseres for S unnga a smitte annen honning. Slik honning skal ikke sendes Fionningcentralen. 5. Nar du slynger for vandring, kan det v s e r e f r i s l e n d e k t a t a v l e r m e d u m o d e n honning. Ofte kan det v rc trekk pa hjemstedet mens forberedelsen pagar. Tavler med umoden honning bor brukes som proviant under vandringen. Mange har brent seg p^ at de har hatt for lite forrad i kubene. 6. Honning for salg til forbruker ma siles godt og det ma kim brukes godkjent duk i silen. Honningcentralens siler leveres med slik duk. Honning som leveres til Honningcentralen m^ siles gjennom en grovsil, slik at det ikke folger med store mengder voks i leveringen. Bier skal ikke forekomme i leveransene til Honnningcentralen. Krystallinsk honning for salg til forbruker skal rores griindig hver dag for k oppns en finkrystallinsk konsistens. Roringen er sajriig pakrevet i den siste tiden av krystalliseringen. Honningen bor ikke oppbevares i kjeller. da den raskt kan ta til seg lukt. Un-
der lagring bor temperaturen vsere mellom 6-10 C og med en relativ luftfuktighet pa rundt 55%. 7. Krystalliseringen gkr hurtigere om du smitter honningen med minst 7% finkrvstaliinsk sommerhonning. 8. Honning som ska! leveres til Honningcentraien tappes pa originale transportspann..ugust 1. F o r d e s o m i k k e vandrer vil begyn- IjJ "W neisen av august I r I vaere den naturlige J tid for slynging. Skattekassene bor ill t a s a v s t r a k s h o - I 1 v e d t r e k k e t e r o v e r. 2. For de som ikke vandrer og som bar varroa kan det n^ foretas en ukes maursyrebehandiing sk snart honningen er hostet. Start behandiing sk tidlig som mulig. Dette er svaert viktig for k sikre sterke og sunne vinterbier som ikke har vaert utsatt for middangrep i larvestadiet. 3. Kuben spekulasjonsfores slik at en fsr unge bier til innvintring. Er biene overlatt til seg selv i en trekkfattig tid pa denne arstid, gar yngelproduksjonen sk sterkt tilbake at bifolket tar skade og blir svaert svakt ved utvintring neste v^r. 4. Det kan ogsa godt settes pa en skattekasse med byggevoks pa de kraftigste kubene og en bor fore noe sterkere. Bie ne vil da bygge ut vokset, og pa denne arstida far en bygget det peneste vokset idet biene ikke lager droneceller i tavlen e. 5. I slutten av m&neden er det lynghonningens tur til a hostes og honninglosneren er uunnvaerlig. 6. Lynghonningen vil som regel vaere vanskelig k sile, men etter oppvarming (maksimum 40 C) og god omroring, gkv silingen bra, for eksempel hvis du forst bruker vanlig grov sil og sa slyngesil. 7. Lynghonningen behandles for ovrig som sommerhonningen, bortsett fra at den krever saerlig grundig roring og lav temperatur. Ved omhyggelig etterbehandling far lynghonningen en mild smak og lys farge. 8. D e r s o m v a r r o a u n d e r s o k e l s e k r e v e s f o r a fa nytt eller beholde gammelt sertifikat for bigarden, ma det i lopet av perioden medio august - September tas ut naturlig nedfallsprove fra alle bifolkene (se for ovrig "Omsetning ogflytting av bier " under FAGrNFOMASJON kapittel 7). S eptember 1. Betingelsene for en god overvintring er at det er nok av godt for i kuben. 2. I kuber som har vaert pa vandring, bor lynghonningtavlene flemes. Du kan til nod la et par blir igjen i ytterkantene. Pa steder hvor det ikke er lynghonning, forekommer det i august maned bladhonningtrekk. Slik honning er d^rlig egnet som vinterfor og forsrsaker som regel buklop. Fjem derfor all honning som du ikke med sikkerhet kan si er tjenelig som vinterfor. Det er bedre a ijerne en tavle med honning for mye enn en for lite. 3. Nar du har fjemet alt uegnet for, bringer du pa det rene bifolkets storrelse og hvor mye honning som blir igjen som for. Et bifolk trenger fra 12-20 kg for, alt etter styrken. Ellers kan det regnes rundt 2 kg sukker per innvintret tavle.. 4. Foret bor blandes i forholdet 6 liter vann til 10 kg sukker. 5. Foringen bor vaere ferdig omkring 15. - 20. September avhengig av hvor i landet man er. 6. Kubene pakkes noe etter at foringskarene er Qemet. Foret vil gjeme avgi en del fuktighet slik at vinterpakkingen forst bor forega i begynnelsen av oktober. 7. D e r s o m t r a k e m i d d u n d e r s o k e l s e k r e v e s for a fa nytt eller beholde gammelt serti fikat for bigarden, ma det i lopet av pe rioden September - november tas ut
FAGINFORMASJON kapitteu biprove fra ett av bifolkene (se for ovrig "Omselning og flytting av bier" i FAGINFOMASJ'ON kapittel 7). 0 ktober 1. Sorg for god overpakning i form av isoporplater. korkplater eller annet. 2. Flyliullet ms ns tilpasses vintertiden. D e t e r b e d r e m e d f o r s t o r t enn for lite flyhull, men husk faren for m u s. 3. Alt utstyr som ble benyttet i forblndelse med slynging og foring ma rengjores omhyggelig for det settes bort. 4. Sorg for at tavlelageret kan sta i kuldegrader om vinteren. Dette vil ta knekken pa eventuell voksmoll. Hvis dette ikke er mullg kan taviene behandles med eddiksyre. Eddiksyre tar ogs^ knekken pa nosemasporer (se for ovrig kapittel 7). 5. Det lonner seg h smore alle metallgjenstander med syrefri vaselin. R ovember 1. For de som har varroa. er det na tid for a behandle bifolkene med oksalsyre. Husk at denne behandlingen barer er effektivt hvis bifolket er yngelfritt (se FAGIN FORMASJON kapittel 7). 2. Ro og stillhet ma na prege bigarden, men folg med sk alt er i orden. 3. Se etter at kjottmeis, greiner o.l. ikke forstyrrer. samt at mus ikke soker inn i kubene. det skal som regel ikke sa store apningen til. 4. Skrellevoks og alle rene vokssmuler bor n a s m e l t e s t i l b l o k k v o k s. 5. Honning i skrellevokset kan du Qerne ved k gni vokset i stykker og slynge det kraftig enten i en slyngesil eller i en nettingkurv som plasseres i en vanlig slynge. Har du motorslynge kan den gjeme gs en times tid. 6. For du smelter vokset. skylles de siste honningrestene bort med varmt vann. 7. Skrellevokset smeltes sk i en konisk kjele hvor det er rikelig med vann. Etter at vokset er smeltet, bor det kjoles sk langsomt som overhodet mulig. De fleste urenheter vil da fk tid til S synke til bunns. 8. Nar vokset er stivnet. tar du det ut av D esember kjelen og skraper unders i d e n m e d e n s t o r k n i v e l l e r o k s. D e t u r e n e v o k set tar vi med igjen neste gang vi har noe a smelte. 1. Ro og stillhet ma det vaere i bigarden. Den minste forstyrrelse virker skadelig. 2. Tung og fuktig sne fjernes fra flyliullet. Lett og luftig sne rundt kubene danner imidlertid bare en god isolasjon. 3. Benytt tiden til S systematisere notatene fra arets drift. Forsikre deg om at «noteringsskjemaet» i KSL-birokt er fullstendig utfylt. Se over materiellet og stud e r b i l i t t e r a t u r e n. 4. Bli med i studiering med «Kvalitet p^ garden» og KSLb i r o k t s o m t e m a. D e t e r e n fi n v a n e h v e r vinter enten k vaere med i en studiering eller et annet kurs for k oke kunnskapsnivaet. 5. Gjennomfor egenrevisjon hvis dette ikke er gjort tidligere pa aret.
Handtering av bivoks Bivoks produseres av biene, i en periode av arbeidemes liv, fra fire par kjertler pa undersiden av bakkroppen. Vokset brukes i byggingen av 6-kantede celler til tavler som biene bar yngel-, pollen- og honning i. Tavlene kan brukes i Acre sesonger, men det er verdt a merke seg at gamle tavler kan fungere som smittereservoar for bisjukdommer. Dessuten kan kokongrester og annet organisk stoff sette farge og smak pa honning. Man bor derfor skifte ut vokstavlene som brukes i yngelrommet med jevne mellomrom, heist etter tre sesonger eller tidligere. Omsetning av utbygde vokst a v l e r f o r b r u k i a n d r e s b i k u b e r For a forebygge smittespredning stiller gjeldende forskrift om tiltak mot sjukdommer hos bier krav om at utbygde vokstavler som frambys for salg, selges, leies ut, gis eller lanes bort for bruk i andres big^rd skal komme fra registrert og sertifisert bigard. Det skal fores fortegnelse over all omsetning av utbygde vokstavler med dato, navn og adresse til avsender og mottaker. Selv om det ikke er forbudt, bor en heist unng^ a bruke vokstavler fra andres bigard i egne bikuber. 2. "Dampmester" (dampgenerator) - smelter vokset fra rammene staende i en bikasse. 3. Solvokssmelter - smelting i kar ved hjelp av solenergi. 4. Smelting i kjele med vannbad. Ha tavlebitene i en nettingpose, jutesekk eller direkte i kjelen med vann. Etter smelting kan man skille vokset fra vann og avfall enten med nettingposen eller en sil, eller ved bare a la det hele kjoles ned og ta ut voksblokka. Man oppn^r bedre kvalitet pa vokset ved a rense to ganger. Tapping; flytende voks kan tappes i melkekartonger, spann etc. som ^emes nar vokset har storknet. Oppbevaring av bivoks Av smittehygieniske arsaker stiller gjel dende forskrift om tiltak mot sjukdommer hos bier krav om at utbygde vokstavler og skrellevoks ikke kan komme i kontakt med tilfeldige bier. For ovrig bor vokstavler som ikke er i bruk lagres tort og kaldt. Dette for a unnga muggdannelser og for k beskytte tavlene mot skadegjorere som voksmoll. Ikke kast tavlene! Her er hva du kan gjere: Smelte ut vokset fra tavlene, og levere vokset i blokker til Honningcentralen. Det gar ogsa an a presse eget byggevoks til bruk i bigarden, men da er det kun tillatt a bruke det i egen bigird. Bivoks smelter ved 68-72 C. Noen eksempler pa teknikker for a smelte og rense bivoks: 1. Dampvokssmelter - hele rammer smeltes i en elektrisk dampkoker Ved levering av bivoks til Hon ningcentralen gjelder noen regler: Tavler og skrellevoks tas ikke imot av Honningcentralen lengre. Blokkvoks (1) Blokkvoks tas imot hele aret. (2) Prisen pa blokkvoks beregnes ut fra en grunnpris. (3) 0kologisk bivoks ms merkes godt med okologisk
Pris ved levering til Honningcentraien U t f r a r e n h e t e n s o r t e r e s v o k s e t e t t e r fi r e kvaliteter: 1. Minst 1kg blokk, pen farge. torr, ren ^ikke pristrekk 2. Minst 1kg blokk, pen farge, torr, m a k s. 3 % u r e i n h e t e r 5 % t r e k k 3. Alle storrelser blokk. torr, med u r e i n h e t e r m i n s t 1 0 % t r e k k utgangspiinkt for en voks fri for rester av legemidler mot for eksempel varroamidd og sikret at den er varmebeliandlet. Honningcentralen tar arlig stikkprover av voks som leveres for reusing og pressing til nye byggevokstavier. Man kan ogs^ ta verdien ut direkte i f.eks. byggevoks. Pressing av bivoks tii bruk 1 bikuber All bivoks som ska! presses til bruk i biku ber, skal varrnebehandles ved minimum I20 C i 30 minutter. Ferdigpresset bivoks skal pakkes 1 ny emballasje som er merket med presseriets navn og adresse. Bruker man norsk bivoks liar man et godt R e s i r k u i e r n o r s k b i v o k s!