// BRANNVERN I DRIFTSBYGNINGER MED HUSDYR // Foto: Cornelius Munkvik BRANNVERN I DRIFTSBYGNINGER MED HUSDYR

// BRANNVERN I DRIFTSBYGNINGER MED HUSDYR // Foto: Cornelius Munkvik BRANNVERN I DRIFTSBYGNINGER MED HUSDYR DYREVERNALLIANSEN OKTOBER 2015 1

// INNHOLDSFORTEGNELSE // Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Regelverk... 6 3. Forebygging... 8 4. Varsling...11 5. Evakuering... 12 6. Slokking... 13 7. Oppsummering... 14 Kildehenvisning... 15 02

// FORORD // Forord Stopp fjøsbrannene! Brann i fjøs utsetter dyr for helt ekstreme lidelser. Dyrevernalliansen krever en nullvisjon for fjøsbranner. Vi arbeider for strengere krav til brannsikring av norske driftsbygninger med husdyr. Dyrevernalliansen har arbeidet mot branner i landbruket i mange år. Vårt arbeid har bidratt til krav om brannalarm i alle store husdyrbygg. Kravet om brannalarm har blitt innført gradvis, og gjelder nå for alle de vanligste dyreslagene i landbruket kylling, høns, gris, kyr og sau. Tiltaket har virket: Undersøkelser viser at i løpet av fire år ble over 4.000 dyr reddet på grunn av brannalarm.[i] Brannalarm er likevel ikke nok. Branner i driftsbygningene utvikler seg ofte svært fort. I løpet av få minutter kan hele bygget stå overtent. Store besetninger med dyr som ikke er vant til å være utendørs er vanskelige å få ut i en fart. Dyrene reagerer ofte irrasjonelt på røyk og ild, og motsetter seg evakuering. Dyr som høner og kyllinger er uansett umulige å få ut i tide, fordi de er flere tusen i samme rom. I fjøsbrannene dør dyr av røykforgiftning, andre brenner til døde. Alle dyr reagerer på ild og røyk med akutt frykt. Dyrevernalliansen prioriterer dyr i intensivt landbruk, pelsdyroppdrett og dyreforsøk. Grunnen er at det er her vi finner mest omfattende lidelser hos høyest antall dyr. Denne rapporten er et ledd i Dyrevernalliansens arbeid for å beskytte dyr mot ekstreme lidelser. Dyrevernalliansens visjon er en fremtid uten dyremishandling // REDAKTØR // Marianne Kulø fagleder sivilagronom i Gjensidige NOR og Elotec A/S, Rapport fra spørreundersøkelsen om brannalarm i landbruket, 2000. 03

// BAKGRUNN // 1. Bakgrunn Figur 1. Tall basert på statistikk fra LBK.[15] Tall for 1996-2008 viser til branner med skadebeløp > 50000. Branner 2009-2014 viser til branner med skadebeløp > 100000. 50000 kr i 1997 tilsvarer ca. 72000 i 2014-kroner. Tall for 2003 er ikke tilgjengelige.[16] 1.1. Tap av husdyr Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd slo i 2002 fast at det var flere branner i husdyrbygninger der dyreliv går tapt i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne oss med.[1] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fører statistikk på tap av husdyr ved brann, men innrømmer selv at tallene ikke er pålitelige.[ii] Fravær av pålitelig statistikk gjør det vanskelig å si noe konkret om utviklingen over tid. Lite tyder imidlertid på at utviklingen går i riktig retning. I 2002 ble det konkludert at mellom 1.000 og 2.000 husdyr (storfe, gris og sau) dør i brann hvert år. [2] I 2013 viste Landbrukets brannvernkomité til at hele 8.000 griser døde som følge av brann de siste fem årene. Dette gir et snitt på 1.600 døde griser per år. [3] Dyrehold med gris er den av alle driftsformer med dyr som er mest utsatt for brann.[4] Når det snakkes om brann i husdyrbygg, skilles gjerne fjørfe ut som en egen kategori. For fjørfe medfører kombinasjonen av få driftsenheter og svært store besetninger store utslag i tapstatistikken fra år til år. Enkeltstående branner kan forårsake enorme tap, som da 24.000 kylling er brant inne i 2013, 15.900 kyllinger brant inne i 2014 og 2.000 kyllinger brant inne i 2015.[5,6,7] I 2014 brant også et moderne anlegg for eggproduksjon ned til grunnen. Heldigvis var det ingen dyr tilstede da det brant.[8] Pelsdyr er som regel helt usynlige i litteraturen som omhandler branner i landbruket. Branner forekommer imidlertid også i denne næringen. Basert på medieoppslag, kan man slå fast at det i 2012 var alvorlige branner i minst tre av de 271 gjenværende pelsdyrfarmene i landet.[11] Rask slokkeinnsats medførte at bare 310 dyreliv gikk tapt. Det har tidligere blitt fastslått at store husdyrbesetninger medfører økt risiko for brann.[1] I tradisjonelt landbruk finner man de største besetningene innen svine- og fjørfeproduksjonen. Når brann først inntreffer i slike dyrehold, blir naturligvis også omfanget av dyretragedien som regel langt større enn ved brann i øvrige dyrehold. Storfe- og saueholdet, som er preget av små besetninger og mange driftsenheter, er mindre utsatt for alvorlige branner der dyreliv går tapt. ii En ny rapporteringsløsning for brannvesenet f.o.m. 2016 vil bidra til å bedre statistikken. Jfr. Haugrud, L. (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), i epost til Dyrevernalliansen, 18. august 2015. 04

// BAKGRUNN // 1.2. Branner i driftsbygninger Statistikk fra Landbrukets brannvernkomité viser at antall branner i landbruket ikke har endret seg vesentlig de siste 20 årene (se figur 1). Den samme statistikken viser også at skadeomfang målt i utbetalt erstatningsbeløp har vært relativt stabilt i perioden, men med en økning siden 2009. 2013 var et rekordår med 378 millioner kroner i utbetalt erstatning Strukturutviklingen i landbruket har imidlertid gått mot færre og større husdyrbesetninger, og i samme periode ble det totale antallet driftsenheter med husdyr i landbruket nesten halvert (45% reduksjon). [12] Tar man høyde for denne nedgangen i antall husdyrbesetninger, gir tallmaterialet derfor en indikasjon på at hyppigheten av alvorlige branner i landbruket har økt. Denne utviklingen har kommet på tross av økt fokus på, og innstrammede krav til, brannvern i landbruket. Brann i driftsbygning med slaktekylling i Rogaland 2014. 15.900 dyr brant inne. Foto: Jarle Aasland 1.3. Årsaker til brann Tradisjonelt har det vært vanskelig å stadfeste årsaker... til branner i driftsbygninger med husdyr. Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser... at brannårsak er blitt kategorisert som ukjent i over 60% av brannene i husdyrbygg i perioden 1996-2012. [13] Dette skyldes blant annet lav ressursprioritering fra Politidirektoratet.[14] Nyere undersøkelser indikerer imidlertid at elektrisk anlegg og utstyr sannsynligvis står for omtrent 70% av alvorlige branner i driftsbygninger i landbruket. [3,17] Kunnskap om brannårsaker er viktig for å kunne avgjøre hvilke tiltak som vil være mest effektive i å forebygge brann. De store flertall av branner starter utenfor husdyrrom. [18,19] Sikringsskap, strøminntak, el-tavler og tekniske rom er høyrisikosteder for branntilløp.[20] Strukturutviklingen og økt elektrisk automatisering av husdyrproduksjonen har medført større enheter, mer og tyngre teknisk utstyr, og stadig økt behov for strøm til drift.[21] Dette er faktorer som bidrar til økt risiko for brann, blant annet som følge av flere potensielle brannkilder, mer bruk av strøm, og kraftigere slitasje på elektrisk anlegg. Øvrige kjente årsaker til brann gir et lite enhetlig bilde, og spenner fra bruk av åpen ild og påsatt brann, til lynnedslag og selvantennelse i høy og fôr. Figur 2. Svine- og fjørfehold er svært risikoutsatte med tanke på brann. Et lavt antall driftsenheter gjør at selv kostnadskrevende tiltak rettet mot disse næringene kan resultere i en relativt høy kostnad/nytteeffekt. Kilde: SSB [9] og Landbruksdirektoratet [10] * For slaktekylling og verpehøns er kun besetninger over 100 dyr tatt med. 05

// REGELVERK // 2. Regelverk Forsikringsbransjen har, sammen med Landbrukets brannvernkomité, vært en drivende kraft for økt brannsikring i landbruket. Foto: Fredrik Refvem Krav til brannsikring i driftsbygningene er i all hovedsak regulert i de ulike forskriftene om hold av produksjonsdyr og forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK). 2.1. Dyrevelferdslovens holdforskrifter Det er egne forskrifter for hold av storfe, småfe, gris, fjørfe og pelsdyr, og det stilles ulike krav til brannsikring i driftsbygninger i de ulike dyreholdene. Det stilles mest omfattende krav for hold av gris, og minst for hold av pelsdyr. Kravene er som følger: Valg av materialer, og utforming av konstruksjoner og innredninger med tanke på brannforebygging (valg av materialer med tanke på brannforebygging er bare eksplisitt krav for hold av gris og storfe) Vedlikehold og renhold Ventilasjonsanlegg skal ikke kunne spre branngasser (gjelder ikke: småfe og pelsdyr) Brannforebyggende seksjonering av husdyrrom (gjelder kun: gris) Manuelt brannslokningsutstyr Tilfredstillende evakueringsmuligheter ved brann (gjelder ikke: fjørfe og pelsdyr) Tilfredstillende automatisk varslingssystem for brann i driftsbygninger med besetninger over en gitt størrelse (driftsbygninger med pelsdyr er i stor grad unntatt dette kravet) Dokumentert faglig kontroll av elektrisk anlegg minimum hvert tredje år (gjelder ikke: pelsdyr) 06

// REGELVERK// 2.2. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) Kapittel 11 i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) stiller krav til brannsikkerhet ved prosjektering og utførelse av byggverk påbegynt etter 1. juli 2010. Kravene har ikke tilbakevirkende kraft. For eldre bygninger gjelder kravene i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk fra 1997 (TEK 97), eller, for enda eldre bygninger, byggeforskrift 1987. Driftsbygninger med husdyr klassifiseres som risikoklasse 2 og brannklasse 1 i TEK 10.[22] I TEK 97 ble husdyrbygg klassifisert som risikoklasse 1 og uten brannklasse. Dette er én av flere årsaker til at TEK 10 innebærer en innstramming og konkretisering av brannsikkerhetskrav i bygninger med husdyr sammenlignet med TEK 97. TEK krever at det skal være forsvarlig (TEK 97) eller tilfredstillende (TEK 10) mulighet for redning av husdyr, og for slokking. Det settes videre krav til: Bygningens bæreevne og stabilitet ved brann (TEK 97: ikke krav i bygninger opptil 2 etasjer) Tiltak mot brannspredning mellom byggverk At husdyrrom, garasjer og tekniske rom skal utgjøre egen branncelle (TEK 97: kun husdyrrom) Materialvalg og tekniske installasjoner med tanke på brann og brannforebygging Krav til brannalarmanlegg i alle (nye) driftsbygninger i landbruket uavhengig av besetningsstørrelse (nytt f.o.m. TEK 10) Tilrettelegging for evakuering av dyr Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 2.3. Annet relevant regelverk Brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gir kommunene myndighet til å definere store husdyrrom som særskilte brannobjekt.[iii] Hvis en driftsbygning med husdyr blir definert som et særskilt brannobjekt, skal kommunen sørge for at det føres jevnlige og grundige tilsyn. Det settes også krav til at eier/virksomhet skal kunne dokumentere at den tekniske brannsikkerheten i bygningen er i overenstemmelse med krav i forskrift om tekniske krav til byggverk. I lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) gis alminnelige driftsbygninger i landbruket unntak fra krav til at søknad, prosjektering og utførelse av byggtiltak skal forestås av ansvarlig foretak (foretak som tilfredstiller organisasjonsmessige og faglige kvalitetskriterer jfr. forskrift om godkjenning av ansvarsrett).[iv] I forskrift om byggesak spesifiseres dette til å gjelde oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon, riving av, eller bruksendring til driftsbygning inntil 1000 m² bruksareal.[v] Slike driftsbygninger kan med andre ord prosjekteres, oppføres og ombygges av i prinsippet hvem som helst, uten krav til vedkommendes byggetekniske kvalifikasjoner. Slike byggeprosjekter er meldepliktige, men er unntatt plan- og byggningslovens krav til kvalitetssikringssystem for å sikre og dokumentere at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt.[vi] Unntaksbestemmelsen medfører at slike byggetiltak heller ikke utløser lovens krav til offentlig byggkontroll. 2.4. Krav fra forsikringsbransjen Tiltak som omhandler brannsikkerhet i regi av forsikringbransjen har hovedsakelig vært frivilligbasert, men med en belønning for bonden i form av redusert forsikringspremie. Gjensidige forsikring har en dominerende markedsposisjon innenfor landbruk, og fra 2016 innfører de krav til at lovpålagte el-tilsyn skal skje etter NEK-norm 405-1 og 405-3 i store besetninger (dvs. i bygninger med krav til brannvarslingsanlegg).[23] Dette innebærer blant annet termografering av el-installasjoner av sertifisert kontrollør og virksomhet. Forsikringsbransjen understreker likevel viktigheten av at dette tiltaket bør forskriftsfestes.[23] Forsikringsbransjen har sammen med Landbrukets brannvernkomité vært en drivende kraft for bedre brannsikring i landbruket, med fokus i hovedsak på forebygging, varsling og holdningsskapende arbeid. iii Jfr. brann- og eksplosjonsvernloven 13, forskr. om brannforebyggende tiltak og tilsyn 1-3, og dens veileder (DSB, 2004) til samme paragraf. iv Jfr. plan- og bygningslovens 20-4, bokstav b. v Jfr. byggesaksforskriftens (FOR-2010-03-26-488) 3-2. vi Jfr. plan- og bygningslovens 24-1, jfr. forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) (FOR-2003-06-24-749) Kap III, 8 og 10. 07

// BRANNFOREBYGGING // 3. Brannforebygging Brann i driftsbygning med slaktekylling, i Rogaland i 2014. 15.900 dyr brant inne. Foto: Jarle Aasland 3.1. Byggteknikk 3.1.1. Brannceller Det store flertallet av branner i driftsbygningene starter utenfor husdyrrommet. Derfor er det viktig med brannforebyggende seksjonering av husdyrrom. Både TEK 97[24] og TEK 10 stiller krav til at husdyrrom i driftsbygninger skal utgjøre egen branncelle. Branncellen skal også være sikret mot inntrenging av branngasser. Forskrift for hold av svin har eget krav om at husdyrrom skal utgjøre egen branncelle. En stor andel av branner oppstår i elektrisk anlegg, og sprer seg til øvrige deler av bygningen.sikringsskap, strøminntak, el-tavler og tekniske rom er høyrisikosteder for branntilløp. En rekke instanser, deriblant KSL Matmerk og Landbrukets brannvernkomité (LBK) har anbefalt at slike steder bør bygges inn i egne brannceller slik at eventuelle branntilløp kveles og ikke sprer seg.[25,26] TEK 10 inneholder krav til at tekniske rom skal utgjøre egen branncelle, men kravet gjelder ikke byggverk og byggeprosjekt påbegynt før 2010. Dette er også tiltak som er vurdert til å medføre relativt små kostnader og samtidig ha høy nytteeffekt [27] i driftsenheter med flere husdyrrom bør hvert husdyrrom være en egen branncelle, slik at brann som oppstår eller sprer seg til ett husdyrrom får mindre alvorlige konsekvenser. Dette er ikke et generelt krav i dag. 3.1.3. Ventilasjon av røyk og eksplosive branngasser Røykforgiftning vil ofte være dødsårsaken hos dyr som omkommer i landbruksbranner. Ettersom de fleste branner i driftsbygninger med husdyr oppstår utenfor husdyrrom, er det viktig at husdyrrom er beskyttet mot inntrenging av branngasser/røyk. Forskriftene om hold av gris, fjørfe og storfe stiller krav til at ventilasjonsanlegg ikke skal kunne spre branngasser. Der det er krav til at husdyrrom skal utgjøre egen branncelle, skal branncelle være utformet slik at spredning av brann-gasser forhindres. Det er imidlertid ikke krav til røyk- eller brannventilasjon. Brannventilasjon er ventilasjonstiltak (luker, kanaler, vifter o.l.) som skal gi utlufting av røyk og varme gasser ved brann i en bygning. Brannventilasjon vil kunne redusere faren for at røyk siver inn i husdyrrom. Ved brann utenfor husdyrrommet vil det gjerne oppstå et overtrykk som kan presse røyk og brann-gasser inn i husdyrrommet selv om det er brannskille i mellom. [26] Brannventilasjon vil ikke bare kunne redusere problemet med inntrenging av røyk i husdyr-rom, det vil også redusere faren for overtenning og eksplosiv 08

// BRANNFOREBYGGING // utvikling av brannen ved at branngasser kan slippes ut før de antennes.[34] Investeringskostnader i forbindelse med brannventilasjon vurderes som lave.[34] Brannventilasjon vil være særlig viktig i driftsbygninger med gris og fjørfe der produksjonen foregår i lukkede rom, og der risiko for brann og tap av dyr er høy. 3.1.2. Bygningsmateriale Samtlige holdforskrifter krever at driftsbygninger med husdyr skal utformes med tanke på å forebygge brann. Forskriftene om hold av svin og storfe krever eksplisitt at materialvalg skal gjøres med tanke på å forebygge brann. Byggteknisk forskrift TEK 10 krever at materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Driftsbygninger med husdyrrom er imidlertid plassert i lav risikoklasse (2) og brannklasse (1), slik at det i en rekke tilfeller stilles vesentlig svakere krav enn til bygninger med høyere klassifisering. I Norge er det lange tradisjoner for å bygge med tre i landbruket. Driftsbygningene i Norge er i stor grad renovert, eller bygd nye på 70-tallet eller første halvdel av 80-tallet.[28] De seneste tiårene har byggeskikken i økende grad blitt preget av bruk av materialer med bedre branntekniske egenskaper som betong, stål og sandwichplater. Tre som byggemateriale har imidlertid fått sin renessanse, og i 2010 ble prosjektet Landbruksbygg i tre lansert av blant andre Tine, Nortura og Norsk Landbruksrådgiving. Prosjektet hadde som målsetning å bidra til økt bruk av tre i landbrukets driftsbygninger. [29] Et prosjekt med tilsvarende målsetning ble også utført av Innovasjon Norge i perioden 2010 til 2012.[30] Det brukes også mer plast i landbrukets driftsbygninger.[31] Sandwichplater i plast skal i utgangspunktet ha gode branntekniske egenskaper, men skader i overflate kan ha alvorlige konsekvenser. Erfaring med bruk av himlingsplater av plast har vist at brennende plastdråper fra platene kan forårsake alvorlige skader på både dyr og brannmannskap. [32] Ifølge SINTEF kan himling av plastmaterialer utvise helt andre branntekniske egenskaper enn det produktenes brannklassifisering tilsier. SINTEF har også stilt spørsmålstegn ved om dagens regelverk gir god nok brannsikkerhet ved bruk av nye plastprodukter i driftsbygninger med husdyr.[33] Brannvesenet i Sør-Rogaland anbefaler forbud mot plastplater i driftsbygninger med husdyr.[32] 3.1.4. Byggteknisk kvalitetssikring Bygningstekniske forskriftskrav hjelper lite hvis driftsbygninger i landbruket ikke blir oppført i henhold til byggetekniske krav. For driftsbygninger i landbruket opp til 1000 m 2 gjøres det i plan- og bygningsloven unntak fra krav til at søknad, prosjektering og utførelse av byggtiltak skal forestås av ansvarlig foretak.[35] Dette medfører at slike driftsbygninger kan prosjekteres og utføres av individer uten byggefaglig kompetanse, og at byggetiltaket også er unntatt de generelle kravene til et kvalitetssikringssystem som skal dokumentere at byggtekniske krav etterleves. Dette unntaket i regelverket øker risikoen for at driftsbygninger i landbruket ikke blir oppført i henhold til byggetekniske krav, og er en trussel mot forsvarlig og lovforpliktet brannsikring. Selv om utviklingen går mot større dyrebesetninger, vil fortsatt en stor andel av nyoppførte driftsbygg i landbruket være mindre enn 1000 m 2. Unntaksbestemmelsen har ingen byggefaglig begrunnelse og fremstår i dag svært lite hensiktsmessig med tanke på brannsikring. Landbrukets brannvernkomité (LBK) har i lang tid anbefalt "at det benyttes bygningsfagfolk som er godkjent og som har ansvarsplikt for utførelse av det arbeid de utfører. Det reduserer risikoen for eventuelle tap som følge av byggefeil. En godkjent prosjekterende har ansvar for å påse at tiltaket er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter."[18] Norske landbruksorganisasjoner anbefaler bønder å bygge mer i tre. Foto: Ola Øyen 09

// BRANNFOREBYGGING // avvik, hvorav 45 representerte alvorlig brannfare og krevde umiddelbar utbedring. I undersøkelsen ble det konkludert at el-installatør var ansvarlig for hele 58% av de alvorlige avvikene.[36] Bonde og produsent/ produktfeil ble vurdert som ansvarlig for henholdsvis 29% og 13% av de alvorlige feilene. 3.2.1. Installasjon Med bakgrunn i undersøkelsen konkluderer LBK at det er slurv blant installatører, men også svak kompetanse når det gjelder el-installasjon i husdyrbygg.[37] Dette understreker viktigheten av at installasjon av el-utstyr i driftsbygninger med husdyr må utføres av foretak og personell med egnet kompetanse. Norsk elektroteknisk komité (NEK) har utarbeidet ny teknisk spesifikasjon for el-installasjoner i landbruksbygg (NEK 400 Landbruk), og denne er i skrivende stund på høring. Retningslinjene stiller konkrete og skjerpede krav til hvilke komponenter og utstyr som skal brukes, og hvordan det installeres. Kravene vil ifølge LBK bli frivillige.[38] Standarden vil kunne ligge til grunn for kurs og sertifisering av el-installatører og foretak. LBK arbeider for at det skal stilles relevante dokumentasjons- og sertifiseringskrav til elektrikere som utfører arbeid på elektrisk anlegg i husdyrbygg. 3.2.2. Kontroll av el-anlegg Termografering avslører varme og brannfarlige koblinger og komponenter. Foto: Omega Termografering AS 3.2. Elektriske installasjoner og utstyr De fleste branner oppstår i forbindelse med feil på elektriske installasjoner og bruk av elektrisk utstyr. Forebyggende tiltak på dette området vil derfor kunne gi stor effekt. Med unntak av pelsdyrforskriften, stiller alle holdforskriftene krav til faglig og dokumenterbar kontroll av elektriske anlegg minimum hvert tredje år. I en undersøkelser av Landbrukets brannvernkomité (LBK) fra 2012-2014, ble el-anlegg i til sammen 35 husdyrhold inspisert av kontrollører sertifisert etter standarden NEK 405-1 (termografering), og NEK 405-3 (el-kontroll næring).[vii] Det ble avdekket 760 LBKs undersøkelser viste også at det ble avdekket en rekke avvik, inkludert svært alvorlige avvik, selv når inspeksjonene ble utført rett etter en ordinær el-kontroll.[39] LBK konkluderer med at dagens el-kontroll i landbruksbygg avdekker for liten andel brannfarlige feil,[37] og mener det bør stilles krav til at de lovpålagte el-kontrollene kun skal skal utføres av kontrollører som er sertifisert etter standarden NEK 405-1 og 405-3.[39] El-kontroller med termografering, i henhold til NEK 405-1 og 405-3, vurderes av LBK som den mest effektive metoden for å avdekke alvorlig brannfarlige el-feil i landbruksbygg.[17] Termografering innebærer bruk av varmesøkende kamera som gir kontrolløren langt bedre forutsetninger for å avdekke varme og brannfarlige komponenter og koblinger på elektrisk utstyr. Fra og med 2016 innfører Gjensidige forsikring krav om at el-kontroller skal utføres i samsvar med NEK 405-1 og 405-3. LBK og forsikringsbransjen har arbeidet for at dette kravet må implementeres i holdforskriftens krav til regelmessige el-kontroller.[40] vii NEK 405 -serien er en norm utarbeidet av norsk elektroteknisk komité (NEK) som spesifiserer krav til kompetanse, sertifisering og opprettholdelse av kompetanse for personell som skal utføre kontroll av elektrisk anlegg og utstyr. Normen spesifiserer også krav til metodikk for gjennomføring av elkontroll. 10

// VARSLING // 4. Varsling For driftsbygninger med verpehøns har det vært krav om brannvarslingsanlegg siden 2004. Foto: Dyrevernalliansen Når brann først oppstår kan tidlig oppdagelse og varsling bidra til at branntilløp kan slokkes ved et tidlig stadium, eller at brann kan forhindres i å spre seg. For driftsbygninger med fjørfe har det vært krav til brannvarslingsanlegg siden 2004. For storfe og småfe (fra 2007), og for gris (fra 2011) har det vært krav til brannvarslingsanlegg i besetninger over en gitt størrelse. For pelsdyr ble det fra 2011 krav om brannvarslingsanlegg for bygninger med tette yttervegger og omfattende elektriske installasjoner, noe som i praksis betyr en relativt liten andel av norske pelsdyrfarmer. For bygninger påbegynt etter 1. juli 2010, stiller TEK 10 krav til automatisk brannvarslingsanlegg i alle driftsbygninger med husdyr, uavhengig av besetningsstørrelse.[viii] Satsingen på varslingsanlegg har utvilsomt reddet liv, men uteblivelsen av forbedring i brannstatistikken har bidratt til at enkelte har satt spørsmålstegn ved kostnad-nytteeffekten av tiltaket. Tore Sætren, leder for Landbruk i If forsikring, har uttalt at: Vi har hele tiden ment at det er bedre å forebygge brann enn å bli varslet om at det brenner. Det er investert rundt 2 milliarder kroner i landbruket i brannvarslingsanlegg i løpet av de siste 10-15 årene [...] Vi mener det er grunn til å stille spørsmål om ikke landbruket ville ha vært mer tjent med å ha brukt en del av disse pengene på tiltak som hindrer at brann oppstår. [41] I lys av denne kritikken kan det være lite hensiktsmessig å utvide krav om brannvarslingsanlegg til å også omfatte mindre besetninger i bygninger eldre enn 2010. En slik utvidelse vil ha konsekvenser for mange besetninger, men bare en liten andel av dyrene i landbruket. I den brannutsatte svinenæringen oppstalles eksempelvis mindre enn 1% av alle purker/ungpurker i Norge i bygninger som faller utenfor kravet til brannvarslingsanlegg.[42] Brann på minkfarm i Rogaland i 2012, der 220 dyr døde. Pelsdyrnæringen har de svakeste kravene til brannsikring av alle husdyrnæringer i landbruket. Foto: Dan Anton Boge viii Jfr 11 12, 2. ledd, bokstav a. Veileder spesifiserer at husdyrbygg faller inn i risikoklasse 2. 11

// EVAKUERING // 5. Evakuering Krav til automatisk slokkeanlegg vil sannsynligvis være et effektivt tiltak for slokking av brann og redning av dyr. Foto: Cornelius Munkvik Forskrift om krav til byggverk (TEK 97 og 10) stiller krav til at driftsbygninger skal være tilrettelagt for tilfredstillende mulighet for evakuering av dyr. Forskriftene for hold av storfe, småfe og gris stiller tilsvarende krav. Forskriftene for hold av fjørfe og pelsdyr stiller ikke et slikt krav. For fjørfe har evakuering i lang tid vært vurdert som en umulighet, mens for storfe og sau har erfaringer med evakuering vært relativt gode.[43] For gris, der forskriften krever at dyrene lett skal kunne slippes ut av bygningen ved brann, er forutsetningene for evakuering som regel svært dårlige. En rapport fra Undersøkelsesgruppen for branner i driftsbygninger med dyr (2004), satte vanskeligheter med å evakuere gris i sammenheng med at dyrene ikke er vant med å forlate bingen eller bygningen de oppholder seg i, og påpekte at gris har en sterk trang til å vende tilbake til bygningen selv om den er i full fyr. [44] Mattilsynet har uttrykt at praktisk erfaring viser at det er bortimot umulig å evakuere gris ved brann. I de fleste tilfeller prioriterer ikke brannvesenet evakuering av gris fordi det er lite effektiv bruk av ressurser, og er et farlig arbeid. [20] Denne erfaringen kommer på tross av at brannmannskaper trolig har god opplæring og kompetanse i å evakuere dyr ved branner i landbruket.[44,45] Slik har det imidlertid ikke alltid vært. En sammenstilling av hvor mange dyr som ble reddet ut ved brann i Norge og Sverige i perioden 1977-1981, viste at denne andelen lå mellom 40-50% for gris. Tilsvarende andel for storfe var 50-60%. Totalt ble det vurdert at brannforekomsten var klart høyere i større besetninger, at større besetninger krever lengre evakueringstid, og at det ved brann var større risiko for ett enkelt dyr å omkomme i en stor besetning enn i en liten.[46] Mye har skjedd i norsk svineproduksjon siden den tid. Fra 1979 til 2014 har antall driftsenheter med gris blitt redusert fra 17.667 til 2.443.[47] Samtidig har produksjonen økt med over 70%.[48] Målt i tap av dyreliv, er det svine- og fjørfenæringen som er hardest rammet av branner i landbruket. Det er derfor et tankekors at det nettopp er i disse næringene at offentlige krav om tilfredsstillende mulighet for evakuering i praksis ikke er realiserbar. TEK 10 krever at det skal være tilfredstillende mulighet for å redde husdyr. I virksomheter der rømming og redning kan ta lang tid skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige redningstiden. [ix] I forskriftens veileder omtales kun ett tiltak: automatiske slokkeanlegg. ix Jfr. 11 1, 2. ledd, og 11 12, første ledd. Begge paragrafer gjelder for driftsbygninger med husdyr jfr. 1 1, 1.ledd, bokstav c. 12

// SLOKKING // 6. Slokking "Det eneste som kunne ha stoppet brannen, var et overrislingsanlegg. Det har jeg ikke og det er det heller ikke krav om." Kyllingbonde Lars Vassbø etter at 15.900 kyllinger brant inne i 2014 [6] "Vi mener at automatiske slokkeanlegg i driftsbygninger er et tema som må diskuteres." 6.1 Automatiske slokkeanlegg Brannvesenet i Sør-Rogaland [32] Når evakuering av gris og fjørfe i praksis er tilnærmet umulig, blir slokking desto viktigere for å redde dyrene. Det er kun krav til manuelt slokkeutstyr. Krav til automatisk slokkeanlegg vil sannsynligvis være et ekstremt effektivt tiltak for at flere dyr skal reddes. Automatiske slokkeanlegg er lite utprøvd for husdyr, og det er usikkert i hvilken grad anleggene over tid vil takle det tøffe fysiske miljøet et husdyrrom representerer. Et ordinært sprinkler- eller vanntåkeanlegg løses ut grunnet varme på hvert enkelt hode. Det vil trolig ikke fungere optimalt i husdyrrom med mye støv og brennbart materiale. Brannen vil spre seg for raskt. Denne usikkerheten, kombinert med generelle vurderinger av kostnad - -nytteeffekt, kan tilsi at det i stedet er mest hensiktsmessig å plassere automatiske slokkeanlegg i for eksempel tekniske rom, som jo er spesielt utsatt.[55] 6.1.1. Sprinkleranlegg og skumanlegg Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg oppgir at ikke noe annet brannsikringstiltak i bygninger har høyere pålitelighet enn sprinkleranlegg. 97 % av alle branner slokkes eller kontrolleres når sprinkleranlegg er installert, og det er ikke registrert omkomne i brann i sprinklede bygg i Norge.[49] Sprinkleranlegg krever mye vann, og det har tidligere vært hevdet at dette vil være et praktisk problem på mange gårdsbruk.[43] Skumanlegg slokker brann ved å fylle rom med luftfylte bobler og bruker dermed begrensede mengder vann. Et fullskalaforsøk med slaktekyllinger fra Sverige, viste at 100% av dyrene overlevde i skummet etter 2 timer, og 80% etter 4 timer.[50] Et annet alternativ er vanntåkeanlegg.[55] Vanntåkeanlegg fungerer ved at ørsmå vanndråper sprayes ut gjennom små dyser. Fukt forebygger antennelse, fordampingsprosessen stjeler varmeenergi fra brannen, og dampen fortrenger/ uttynner oksygen slik at brannen kveles. Vanntåke bidrar dessuten til å ta røykpartikler ned til bakken og lager dermed bedre pusteforhold. Normale vanntåkeanlegg er per i dag ikke forenlige med regelmessig bruk.[53] Potensielle gunstige flerbruksfunksjoner, som for eksempel støvbinding, kjøling, bløtlegging og rengjøring av husdyrrom, er likevel i prinsippet mulig. Vanntåkeanlegg fungerer mindre optimalt i rom med stor takhøyde og stort totalvolum,[53] og kan av den grunn være mindre egnet i store haller med fjørfe. 6.2. Vanntilgang Når brannvesenet ankommer gården, er det viktig å ha vannsressurser tilgjengelig. I 2004 konkluderte Undersøkelsesgruppen for branner i driftsbygninger med dyr at vannressursene i den ordinære vannforsyningen på et gårdsbruk er normalt ikke tilstrekkelig til å slokke en overtent brann i en stor driftsbygning. [44] Lite tyder på at denne situasjonen er blitt vesentlig bedret frem til i dag.[54] Utviklingen mot større driftsenheter medfører økt behov for slokkevannressurser ved overtenning. Å legge ut slanger til eventuelle alternative vannkilder tar verdifull tid. Dette er enda en faktor som taler for bruk av automatiske slokkeanlegg. Vanntåkeog skumanlegg bruker relativt lite vannressurser sammenlignet med sprinkleranlegg. For brannvesenet vil mobile aggregatdrevne skumanlegg være en mulig løsning. Skum har gode slokkeegenskaper. Skum kan blåses inn i husdyrrom og dermed verne dyr mot brann og røyk. Alternativt kan det vurderes å stille krav til tilfredstillende vannforsyning. 6.1.2. Vanntåkeanlegg Vanntåkeanlegg er et automatisk slokkeanlegg som vanligvis kan tilkobles på eksisterende vannett uten ekstra tiltak.[51] I dag benyttes slike anlegg ofte i eldre- og omsorgsboliger,[52] det vil si i bygninger der evakuering kan være svært krevende. Vanntåkeanlegg krever lite vann. Foto: Sprinklerpartner 13

// OPPSUMMERING // 7. Oppsummering Det brenner mer enn noen gang før i driftsbygninger med husdyr. Eksisterende tiltak har beviselig hatt effekt, men det totale antallet branner og omkomne dyr har ikke gått ned. Det er vanskelig å fastslå årsaken til at antallet ikke har gått ned, men man kan ikke utelukke at den positive effekten av tiltakene har blitt spist opp av den negative effekten av større besetninger og mer intensive og elektrisitetskrevende driftsformer. Det som imidlertid er sikkert er at dagens situasjon krever nye tiltak. Nye tiltak må være kunnskapsbaserte, og de må settes inn der man kan forvente at de har størst effekt. Tiltak som er viktige i de fleste typer produksjonsdyrehold bør være mest mulig kostnadseffektive. Nye offentlige krav til brannsikring bør derfor fortrinnsvis gjelde nye driftsbygninger og driftsbygninger med relativt store besetninger. Driftsbygninger med gris er mest utsatt for brann der dyreliv går tapt. De høyeste tapstallene er likevel å finne i fjørfenæringen, der selv enkeltstående branner kan medføre tap av over 20.000 dyr. Økte besetningsstørrelser og en mer industrialisert driftsform i svine- og fjørfeproduksjonen har ført til økt behov for, og mer slitasje på, elektrisk utstyr. Det innebærer en alvorlig brannrisiko. Evakuering er i dag en tilnærmet umulig oppgave i de fleste besetninger. Store gårdsbruk har normalt heller ikke tilstrekkelige vannressurser for effektiv slokkeinnsats ved overtenning. Når baksiden av effektivisering er uforsvarlig brannsikring, blir krav til investeringer i kostnadskrevende brannsikringstiltak mer legitime. Dyrevernalliansen mener at det bør innføres krav til automatiske slokkeanlegg i store besetninger med gris og fjørfe. Når man sammenligner med storfe og sau, preges svine- og fjørfenæringen av svært store besetninger, høy dyretetthet og få produksjonsenheter. Disse faktorene medfører at et relativt lavt antall kostbare slokkeanlegg vil kunne ha stor effekt målt i antall avvergede dyretragedier. Dyrevernalliansen foreslår dessuten følgende tiltak: Krav til relevant sertifisering av el-installatører og el-kontrollører i landbruket. Krav til branncelleomslutning av tekniske rom for å begrense spredning av brann. Krav til brannventilasjon i bygninger der dette kan hindre overtenning, eksplosjoner og røykinntrenging i husdyrrom. Krav til at alle nye driftsbygninger med husdyr skal prosjekteres og utføres av ansvarlig foretak for å bedre kvalitetssikring av byggeteknisk brannsikring. Totalforbud mot bruk av himling av plast. Skjerpede krav til produkters branntekniske egenskaper ved valg av byggematerialer og innredning for nye byggetiltak. Skjerpede og konkretiserbare krav til vannforsyning og vanntilgang for slokkemannskap. Foto: Marius Mykleset/Oppland arbeiderblad 14

// OM DYREVERNALLIANSEN // Kildehenvisning 1. St.meld. nr. 12 (2002-2003), Om dyrehold og dyrevelferd, Landbruks- og matdepartementet. 2. St.prp. nr. 1 (2002-2003), For budsjetttermin 2003, Finansdepartementet. 3. Adolfsen, T.K., Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket, Rapport, LBK, 2013. 4. Mattilsynet, Tilsyn med brannsikring i svinehold, URL: mattilsynet.no, publisert 20. februar 2015. 5. Olsen, T., og P. Fløttum, 24.000 kyllinger brant inne, Trønderbladet, 1. august 2013. 6. Knutsen, K.A., Han kunne ikke redde 16.000 kyllinger fra brann, Stavanger Aftenblad, 16. mai 2014. 7. Ellingsen, R., Mundheim måtte evakueres to ganger etter brann, Bergens Tidene, 3. september 2015. 8. Skarstein, O., Storbrann på Haramsøya, Nordre, 30. mai 2014. 9. Statistisk sentralbyrå, Jordbruksbedrifter med husdyr per 1. januar, etter husdyrslag, tabell 03688, URL: ssb.no, hentet 18. august 2015. 10. Landbruksdirektoratet, pt-900 statistikk, per 1. januar 2014. 11. Kilde 1: Aalberg, P.O., Hindret storbrann, Opp, 6. januar 2012 Kilde 2: Nordbø, J.P., Framleis uviss brannårsak, Strandbuen, 1. august 2012 Kilde 3: Sandsmark, Ø., 90 mink opp i røyk, Gjesdalbuen, 20. november 2012. 12. Statistisk sentralbyrå, Jordbruksbedrifter med husdyr per 1. januar, etter husdyrslag, tabell 03688, URL: ssb.no, hentet 18. august 2015. 13. Statistikk fra DSB referert til i presentasjon av Landbrukets brannvernkomité v/frode Narud, til Mattilsynet, 17. desember 2014. Presentasjon meddelt i epost til Dyrevernalliansen, 13. juli, 2015. 14. Oulie, P.A. (Landbrukets brannvernkomité), Epost til Dyrevernalliansen, 27. august 2015. 15. Kilde 1: Landbrukets brannvernkomité, Statistikk over branner i landbruket, URL: lbk.no, publisert 21. juli 2015. Kilde 2: Svin, Branner i driftsbygninger koster flesk, 6-2009. 16. Landbrukets brannvernkomité, Evalueringsrapport Landbrukets brannvernår 2002, Rapport, 2003. 17. Landbrukets brannvernkomité, El-kontroll næring med termografering: kontrollen for landbruksbygg, URL: lbk.no, publisert 2015. 18. Landbrukets brannvernkomité, LBK-anbefaling nr. 03.01.06, URL: lbk.no, publisert 2006. 19. Landbrukets brannvernkomité, Årsaker til branntilløp på norske gårdsbruk 2006 2008, URL: lbk.no, publisert 2008. 20. Mattilsynet, Veileder til tilsynsmal - prosjekt brannsikring i svinehold 2015, versjon datert 12. mars 2015. 21. Narud, F. (Gjensidige Forsikring/LBK), intervjuet av Nationen, Gårdsbranner for over 526 millioner, 6. mars 2014. 22. Direktoratet for byggkvalitet, Veiledning om tekniske krav til byggverk. Publikasjonsnummer HO-2/2011. 23. Narud, F. (Gjensidige forsikring/lbk), Epost til Dyrevernalliansen, 4. august 2015. 24. Direktoratet for byggkvalitet, Melding HO-2/2002 Driftsbygningar i landbruket, Temarettleiing, 2002. 25. Matmerk, KSL-standard: Veileder 2 - HMS, URL: matmerk.no, publisert 2014. 26. Landbrukets brannvernkomité, LBK anbefaling nr 02.02.04, URL: lbk.no, publisert 2012. 27. Velde Helland, I.., Brannsikkerhet i driftsbygninger, Hovedprosjekt utført ved Høgskolen Stord/Haugesund, 2004. 28. Landbruksbygg, Prosjekt folkefjøset - Sluttrapport for folkefjøset, Rapport, URL: landbruksbygg.no, 2013. 29. Landbruksbygg, Trefjøs, URL: landbruksbygg.no, hentet 18. august 2015, udatert. 30. Landbruks- og matdepartementet, Landbruket kan bygge mer i tre, URL: regjeringen.no, publisert 2012. 31. Norsk landbruksrådgivning, Bruk av plast som byggemateriale, URL: lhms.no, publisert 2013. 32. Brannvesenet i Sør-Rogaland, Granskning av landbruksbranner i Rogaland 2009-2011, Rapport, 2011. 33. Reitan, N.K., R.F. Mikalsen, og E. Andersson, Plast i byggevarer og brannsikkerhet, Rapport NBL A 13134, SINTEF, 2014. 34. Brannteknisk Consult as, Rissaprosjektet, et fullskalaforsøk, automatisk brannventilasjon, Rapport 1999. 35. Leere, G.H. (Direktoratet for byggkvalitet), intervjuet av Brann & Sikkerhet, Strengere krav til driftsbygninger, nr. 3, 2011. 36. Landbrukets brannvernkomité, El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket, URL: lbk.no, publisert 2014. 37. Narud, F. (Landbrukets brannvernkomité), Presentasjon til Mattilsynet 17. desember 2014. Meddelt i epost til Dyrevernalliansen, 13. juli 2015. 38. Offergard, S., Vil skjerpe brannsikkerheten i fjøset, Nationen 14. august 2015. 39. Haram, S., LBK vil ha strengere krav til kontroll av el-anleggene, Brann og sikkerhet 1-2013. 40. Kilde 1: Narud, F. (Gjensidige), intervjuet i: Haram, S. LBK vil ha strengere krav til kontroll av el-anleggene, Brann og sikkerhet 1, 2013. Kilde 2: Sætren, T. (If forsikring), intervjuet i: Nationen, Vil ha nye brannlover, 8. mars 2014. 41. Sætren, T., Klok satsing på termografering, Nationen 1. mars 2012. 42. Utregninger basert på pt-900 statistikk fra Landbruksdirektoratet, pr. 1. januar 2014. 43. Tengesdal, G., Branntekninske tiltak i driftsbygningar i landbruket - Omsyn til husdyr, Norges landbrukshøgskole, ITF 10/98, 1998. 44. Undersøkelsesgruppen for branner i driftsbygninger med dyr, Rapport fra undersøkelsesgruppen for branner i driftsbygninger med dyr - i perioden 1999-2004, Rapport, 2004. 45. Justis- og politidepartementet, brev av 23. september 2004. Saksnummer 200406969. 46. Olsson, K., Anvænding av lättskum vid släkning av bränder i djurstallar, Internrapport LBT, Sveriges Lantbruksuniversitet, 1988. 47. Kilde 1: Statistisk sentralbyrå, Landbruksteljing 1979. Hefte V Husdyr, Noregs offisielle statistikk NOS C30, 1982. Kilde 2: Statistisk sentralbyrå, Jordbruksbedrifter med husdyr per 1. januar, etter husdyrslag, tabell 03688, URL: ssb.no, hentet 18. august 2015. 48. Budsjettnemda for jordbruket, Totalkalkylen, post 070L, Beregning korrigert for for ny tellemetode f.o.m. 2002. 49. Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg, Fordeler og utfordringer (sprinkler), URL: slokkeanlegg.no, hentet 21. juli 2015, udatert. 50. Wachenfelt, E.v., og H. Gustafson, Rädda djuren med lättskum. Fakta, nr. 10, Sveriges Lantbruksuniversitet, 1991. 51. Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg, Fordeler og utfordringer (vanntåke), URL: slokkeanlegg.no hentet 21. juli 2015, udatert. 52. Vekos AS, Om Vekos AS, URL: vekos.no, hentet 21. juli 2015, udatert. 53. Elton, F. (Brannvernforeningen), Epost til Dyrevernalliansen, 25. august 2015. 54. Adolfsen, T. (Norsk Brannvernforening og LBK), Epost til Dyrevernalliansen, 5. august 2015. 55. Steen, G. (Sprinklerpartner), Epost til Dyrevernalliansen, 19.oktober 2015. 15

Dyrevernalliansen er en nasjonal organisasjon for dyrevern i Norge. Vårt mål er et samfunn uten dyremishandling. Arbeidet baseres på faglige kriterier. Brann i fjøs utsetter dyr for helt ekstreme lidelser. Norske låver er ofte bygget i tre, og overtennes i løpet av få minutter. Dyrene som er innesperret, dør av røykforgiftning eller brenner til døde. Dyrevernalliansen krever en nullvisjon for fjøsbranner. Vi arbeider for strengere krav til brannsikring av norske husdyrbygg. Bedre brannsikring kan forebygge branner, og bidra til å redde dyr hvis ulykken er ute. Vårt arbeid har allerede bidratt til krav om brannalarm i alle store husdyrbygg. Brannalarm er likevel ikke nok. Dyrevernalliansen prioriterer dyr i intensivt landbruk, pelsdyroppdrett og dyreforsøk. Grunnen er at det er her vi finner mest omfattende lidelser hos høyest antall dyr. Denne rapporten er et ledd i Dyrevernalliansens arbeid for å beskytte dyr mot ekstreme lidelser. Mer informasjon om Dyrevernalliansen finnes på www.dyrevern.no Brennerivn. 7, 0182 Oslo (+47) 22 20 16 50 post@dyrevern.no www.dyrevern.no Kontonr.: 0537 34 87378 Org.nr.: 983 482 392 16