Notat 23-3 Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 22 Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv
Arendalsvassdraget Koordinator: A. Hindar, NIVA 1 Innledning Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M. C. Lie, NIVA I 22 ble 1 innsjøer i Arendalsvassdraget på Aust-Agder siden (hvorav 5 i Rorevassdraget) kalket med tilsammen 227 tonn kalksteinsmel. 158 av 227 tonn ble spredt i innsjøen Rore. I Rorevassdraget er det dessuten dosererkalket med 51 tonn kalksteinsmel. I 22 ble 199 innsjøer i Telemarksdelen av vassdraget kalket med tilsammen 1263 tonn kalksteinsmel. 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 19 Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 425 km 2 Regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, Nesvatn, flere elvekraftverk på strekningen Nisser- Rygene) Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km 2 Middelvannføring: 115 m 3 /s Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, men hovedplan med Nisser i 1996. Lakseførende strekning: 22 km til Eivindstad kraftverk, men vandringshinder og - forsinkelse ved Helle/Rygene pga lav vannføring, feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning. 1.2. Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin laksebestand og trolig også bestanden av bleke (Nelaug), samt at flere innlandsfiskebestander er tapt, er svake eller har vist tilbakegang. Kalkingsplan: Hindar (1989). Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Tiltaket bygges trinnvis opp mot dette målet. Vannkvalitetsmål: Kortsiktig mål: ph 6.-6.2 i de tre store innsjøene. Kalkingsstrategi: Oppkalking av de to store innsjøene Nisser og Fyresvatn samtidig med at vannkvaliteten i Nesvatn bygges opp ved tiltak oppstrøms. Disse tiltakene må suppleres med dosererkalking for at vannkvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jfr. revidert kalkingsplan (Hindar et al. 1999). Grimstad Figur 1.1. Arendalsvassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene. Arendal
1.3 Stasjonsoversikt 2 Vannkjemi Forfatter: A. Hindar og L. B. Skancke, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun, M. C. Lie og R. Høgberget, NIVA Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvassdraget i forbindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Endringer ble innført i september 21, da de to stasjonene Nobbenuten og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen. Likeledes ble antall prøvetakinger i innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn redusert fra to til én f.o.m. 22. I dette vassdraget er det ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men siden det er referansestasjoner både i Vegårvassdraget i sørøst og i Tovdalsvassdraget i vest, anses dette som et lite problem. Arendalsvassdraget hadde før kalking små variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og Fyresvatn hadde ph-verdier på 5,3-5,5, mens det var surere i Nesvatnområdet og nærmere kysten (Rorefeltet). 2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn Figur 1.2. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Arendalsvassdraget. Stasjon 1 og 12 er tatt ut av programmet, mens stasjon 1 prøvetas som del av den nasjonale sur nedbørovervåkingen. Det vises forøvrig til teksten. 1.4 Hydrologi 22 Meteorologisk stasjon: 3723 Tveitsund. Årsnedbør 2: 951 mm (marsnedbør er ikke oppgitt, men beregnet av NIVA i forhold til nedbør på Nelaug) Normalt: 994 mm % av normalen: 96 mm nedbør 5 4 3 2 1 TVEITSUND Norm 61-9 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES I 22 ble det foretatt prøvetaking i innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn i november måned. Vannkvaliteten i Nisser var da god, med ph svært nær 6, og kalsiumkonsentrasjon på 1,3-1,4 mg/l (Tabell 2.1, Figur 2.1). Al-konsentrasjonen var lav; omlag 5 µg/l RAl (reaktivt Al), mens LAl (Labilt Al) lå i området 15-19 µg/l for alle fire dyp. Fyresvatn hadde også i 22 omtrent samme ph, alkalitet og kalsiumnivå som Nisser. Konsentrasjonene av labilt Al var ubetydelig lavere enn i Nisser. Middelverdi for ph i de fire dypene i Nesvatn i 22 var 5,8, og dette er på samme nivå som tidligere år. Det har vært en reduksjon i kalsiumkonsentrasjon i Nesvatn siden 1997 på omlag,1 mg/l pr. år fram til 21. Høstverdien i 22 var imidlertid noe høyere enn verdien fra høsten året før, hhv.,98 og,85 mg/l. Alkaliteten i 22 var omlag halvparten av verdiene i Nisser og Fyresvatn, mens konsentrasjonen av labilt Al var nesten dobbelt så høy i Nesvatn. Det skyldes det lavere ph-nivået. Kalsiumkonsentrasjonen er klart redusert i alle de tre innsjøene etter kalking (Figur 2.1), mens ph har stabilisert seg omkring ph 6. i Nisser og Fyresvatn. I Nesvatn er det en liten reduksjon i ph. I 22 ble det imidlertid registrert en økning i Ca-konsentrasjonen i alle innsjøer i forhold til året før. Med utgangspunkt i den lange oppholdstiden, kan slike relativt betydelige endringer være vanskelig å foklare. Det er også uklart hvilken betydning kalkingen av ca. 2 innsjøer i Telemarksdelen av vassdraget har for ph og Ca-utvikling, men tilførsel av over 1 tonn kalk pr. år kan, sammen med mindre sur nedbør, forklare den stabiliseringen av vannkvaliteten som har skjedd. Dette har selvsagt også betydning for kostnadene ved eventuell videre oppkalking av vassdraget og endrer forutsetningene for den planen som ble laget i 1999 (Hindar m.fl. 1999). Figur 1.3. Månedlig nedbør i 22 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (sør-enden av Nisser). Normal månedsnedbør for perioden 1961-199 er angitt (DNMI 23).
Tabell 2.1. Primærtabell for vannkjemi for de tre innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn for 22. Nr. Stasjon Dato Dyp ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC m mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L 3 Nisser sør 18/11/2 1 5,96 1,36 16 47 3 17 1,9 3 Nisser sør 18/11/2 1 5,99 1,29 16 43 28 15 1,8 3 Nisser sør 18/11/2 3 5,98 1,32 16 49 3 19 1,8 3 Nisser sør 18/11/2 15 5,97 1,32 13 49 31 18 1,7 5 Fyresvatn 18/11/2 1 6,7 1,22 21 44 31 13 1,9 5 Fyresvatn 18/11/2 1 6,2 1,2 16 43 3 13 1,9 5 Fyresvatn 18/11/2 3 6,3 1,2 16 45 31 14 1,9 5 Fyresvatn 18/11/2 2 6,2 1,27 16 48 34 14 1,8 7 Nesvatn 7/11/2 1 5,8,96 8 68 42 26 2,5 7 Nesvatn 7/11/2 1 5,78,98 8 66 41 25 2,5 7 Nesvatn 7/11/2 3 5,82,97 8 67 42 25 2,5 7 Nesvatn 7/11/2 5 5,8,95 8 62 41 21 2,6 2, 1,5 Nisser Fyresv. Nesv. registrert. ph var 5,62 den 13. februar. I smoltifiseringsperioden og fram mot 1. juni var alle ph-verdiene i de manuelle prøvene under 6,. I samme periode var LAl-konsentrasjonen 13-25 µg/l. Dette tyder på at vannkvaliteten kan ha vært ugunstig i en svært sårbar periode for anadrom fisk. Ca, mg/l 1,,5 6,5 ph, j-96 j-97 j-98 j-99 j- j-1 j-2 7, 6,5 6, Nisser Fyresv. Nesv. ph 6, 5,5 5, 4,5 8 82 84 86 88 9 92 94 96 98 2 4 3, 5,5 5, j-96 j-97 j-98 j-99 j- j-1 j-2 Figur 2.1. Kalsium (Ca) og ph på 1 meters dyp i de tre store innsjøene i perioden 1996-22. Ca, mg/l 2, 1,, 8 82 84 86 88 9 92 94 96 98 2 4 2.2 Hovedvassdraget og anadrom strekning Figur 2.2 og Tabell 2.2 viser resultater fra den manuelle prøvetakingen ved Rygene på den anadrome strekningen. Kalkingen har bidratt til en vannkvalitetsforbedring på denne stasjonen, men vannkvaliteten har vært noe ustabil. Det gjenspeiles på alle de tre parametrene som er vist i Figur 2.2 og i den kontinuerlige målingen av ph på Rygene (Figur 2.3). I 22 var middelverdien for ph 5,87 ved stasjonen på Rygene, og verdiene varierte i intervallet 5,62-6,21. Rett før smoltifseringsperioden ble årets minimumsverdi for de manuelle prøvene LAl, µg/l 2 15 1 5 8 82 84 86 88 9 92 94 96 98 2 4 Figur 2.2. ph, kalsium og labilt aluminium ved Rygene i perioden 198-22.
Tabell 2.2. Vannkvalitet ved Rygene dam i Arendalsvassdraget i 22. Nr. Stasjon ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 1 Nidelva, Rygene Mid 5,87 1,35 17 18 3,2 42 Min 5,62 1,17 11 1 2,4 27 Max 6,21 1,73 34 45 4,2 6 N 12 12 12 12 12 12 Konsentrasjonen av kalsium ved Rygene økte i 22 i forhold til den nedadgående trenden som ble registrert de fire foregående årene. Dette er parallelt til den økningen som ble registrert i de tre store innsjøene (Figur 2.1). En større dominans av vann fra de kalkede reguleringsmagasinene enn tidligere pga lite flom, og dermed mindre struping av magasinene, (Hindar m.fl. 1999) kan forklare noe av dette. Men dette er ikke undersøkt nærmere. Kontinuerlig måling av ph ved Rygene dam ble satt igang i september 2. Målingene er gitt i årsrapporter siden, og data for 22 er vist i Figur 2.3. Februar, mai og juli var måneder med større nedbør enn normalt, og i disse månedene ble det også målt lave ph-verdier. Det var flom i vassdraget i slutten av oktober, og dette ga raskt ph-fall, slik figuren viser. Det er tidligere vist at flom kan gi redusert kalktilførsel fra de store innsjøene ved at vanntilførselen til vassdraget fra disse reguleringsmagasinene strupes (Hindar m.fl. 1999). Den kontinuerlige målingen ser ut til å fange opp episoder med lavere ph enn den manuelle prøvetakingen. ph-nivåer ned mot 5,3-5,4 er klart uakseptabelt for laks. DNs dosererkontroll ved Kilandsvann i Rorevassdraget skjer umiddelbart oppstrøms doserer, mens stasjonen nedstrøms er plassert i utløpet av Kilandsvann. Det vil si at stasjonen er en overvåkingsstasjon og ikke har direkte nytte som dosererkontroll. Det kan f.eks. være slik at dosereren er ute av funksjon i flere uker uten at det oppdages fordi vannkvaliteten ved utløpet av innsjøen er forholdsvis stabil. 6,5 6 Data for stasjonene er framstilt i Figur 2.4. Kalkdosereren ved Kiland har gitt forholdsvis god vannkvalitet i utløpet av Kilandsvann, men i februar, april og desember har ph avtatt mot 5,7-5,8. Kalsiumverdiene ble også redusert, og det er uklart om dosereren har vært i drift i disse periodene. Det er vanskelig å vurdere om det har vært overdosering siden stasjonen nedstrøms er så langt unna. Hvis 3 mg Ca/L er riktig målkonsentrasjon ved utløpet av Kilandsvann, viser resultatene at dosereren gir et svært godt resultat gjennom mesteparten av året. Problemer med vannkvaliteten videre nedover i vassdraget (Bjørkoselva) tyder imidlertid på at 3 mg/l er for lavt eller at det bør kalkes også lengere nede i denne tilløpselva til innsjøen Syndle. For de to stasjonene i Uråna (også i Rorevassdraget) foreligger det data kun fra to målinger i 22, og disse er derfor ikke omtalt videre. ph Ca, mg/l Kiland-oppstr Kiland-nedstr 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 jan.2 apr.2 jul.2 okt.2 Kiland-oppstr Kiland-nedstr 5, 4, 3, 2, 1,, jan.2 apr.2 jul.2 okt.2 ph 5,5 Figur 2.4. Resultater for ph og kalsium fra DNs dosererkontroll på stasjonene oppstrøms og nedstrøms (utløp Kilandsvann) doserer ved Kiland i Rorevassdraget. Data fra Næringsmiddeltilsynet, Stavanger. 5 4,5 jan.2 mar.2 mai.2 jul.2 sep.2 nov.2 Figur 2.3. Kontinuerlig måling av ph ved Rygene dam i 22.
3 Planteplankton Forfatter: P. Brettum, NIVA Det har vært samlet inn og analysert kvantitative planteplanktonprøver fra innsjøene Fyresvatn, Nisser og Nesvatn i Arendalsvassdraget gjennom fire år i perioden 1999 til 22. Prøvene var blandprøver fra -1 m dyp. Totalvolum av planteplankton ved hvert prøvetakingstidspunkt og den prosentvise sammensetningen av hovedgruppene er framstilt i Figur 3.1. I Vedlegg B1-B3 er analyseresultatene for de tre innsjøene i 22 angitt. I Tabell 3.1 er det tatt med noen viktige data for de enkelte årene i hver innsjø. Med unntak av i 21, da en prøve også ble samlet inn i november, ble det samlet inn og analysert tre prøver pr. år. Disse tre er tatt omtrent på samme tid alle årene, slik at en kan gjøre en viss sammenligning fra år til år. 3.1 Fyresvatn Analyseresultatene for mengde og sammensetning av planteplankton i Fyresvatn i 22 viser stor likhet med resultatene fra tidligere år. De viser et planteplanktonsamfunn typisk for svært næringsfattige, ultraoligotrofe vannmasser. Største totalvolum for hele fireårsperioden ble notert i august 21 med 117 mm 3 /m 3 og maksimum for de tre andre årene lå mellom 78 og 11 mm 3 /m 3 som tabell 1 viser. Verdiene for alle årene var med andre ord små og ganske jevne fra år til år, noe beregnet middelverdi også viser. Antall registrerte arter/taksa varierte mellom 38 og 46, flest i 21. Ser en perioden under ett, var gruppene gullalger (Chrysophyceae) og fureflagellatene (Dinophyceae) mest framtredende. Viktigste arter/taksa blant gullalgene var ulike chrysomonader. Blant fureflagellatene var det først og fremst Gymnodinium cf. lacustre og Peridinium umbonatum (P. inconspicuum) som var de viktigste elementer innen gruppen. Artene Rhodomonas lacustris og Katablepharis ovalis innen gruppen Cryptophyceae (svelgflagellater), som ellers er vanlig i de fleste norske innsjøer, ble tidligere ikke registrert i Fyresvatn. Disse to artene finner en ikke i de sureste vannforekomstene. De forsvinner vanligvis når ph blir lavere enn 5,-5,5. I 1999 ble ingen av disse to artene registrert i Fyresvatn, men i 2 fant en enkelte individer av Katablepharis ovalis. Det samme var tilfelle i 21 og 22. Denne arten er gjerne den første av de to som dukker opp igjen når vannmassene blir mindre sure. Blågrønnalgen (Cyanophyceae) Merismopedia tenuissima har tidligere vært registrert med noen få individer. Dette er, i motsetning til de fleste andre planktoniske former innen denne gruppen, en indikatorart på næringsfattige og litt sure vannforekomster. I 22 hadde denne økt kvantitativt og utgjorde en større andel av det samlete planteplanktonvolum enn tidligere. 3.2 Nisser Også i Nisser ble det registrert lave verdier for totalvolum planteplankton i 22, som tidligere år. Selv om det har vært en betydelig økning relativt sett gjennom undersøkelsesperioden med økning av registrert maksimum på mer enn 1% fra 1999 til 22, er verdiene fremdeles lave og viser næringsfattige, oligotrofe vannmasser. Registrert maksimum var i august 22 på 23 mm 3 /m 3, og middelverdien for sesongen 154 mm 3 /m 3. Antall registrerte arter/taksa har økt jevnt gjennom fireårsperioden og utgjorde 45 i 22. Den relativt sett kraftige økningen en registrerte, særlig i 22, skyldtes i første rekke en økning i andelen av blågrønnalgen Merismopedia tenuissima. Dette er, som tidligere nevnt, en karakteristisk art for næringsfattige, men ikke for sure vannmasser. Den utgjorde i august 22 hele 5% av det samlete planteplanktonvolum i Nisser. Ved siden av Merismopedia tenuissima er det også i Nisser gruppene gullalger (Chrysophyceae) og fureflagellater Dinophyceae) som har vært mest framtredende, perioden sett under ett. Det har først og fremst vært ulike chrysomonader og fureflagellater som Peridinium umbonatum (P. inconspicuum) og arter innen slekten Gymnodinium. Svelgflagellaten (Cryptophyceae) Katablepharis ovalis har vært registrert i Nisser i hele undersøkelsesperioden, men i små mengder. I Nisser utgjorde dessuten grønnalgene (Chlorophyceae) en større andel av det samlete planteplanktonvolum enn i de to ande innsjøene, med Monoraphidium griffithii som den viktigste arten. Artsinventaret og registrert maksimum totalvolum viser fremdeles næringsfattige, oligotrofe vannmasser. Tabell 3.1. Variasjoner i registrert maksimum totalvolum, beregnet middelverdi for total-volum og antall arter/taksa for hvert av undersøkelsesårene i perioden 1999-22 i innsjøene Fyresvatn, Nisser og Nesvatn. Verdiene for planteplanktonvolum er gitt i mm 3 /m 3 (= mg/m 3 våtvekt) og er basert på tre prøver pr. år. FYRESVATN NISSER NESVATN År 1999 2 21 22 1999 2 21 22 1999 2 21 22 Maks. vol. 78 97 117 11 13 14 185 23 173 164 133 28 Md. vol. 68 58 66 83 76 81 114 154 14 1 91 123 Reg. taksa (n) 38 38 46 42 37 42 43 45 4 46 42 49
3.3 Nesvatn Denne innsjøen har også et artsfattig planteplanktonsamfunn, typisk for næringsfattige, oligotrofe vannmasser. Maksimalt totalvolum har hvert år vært noe høyere her enn i de to andre innsjøene, høyest i august 22. Da var totalvolumet 28 mm 3 /m 3, mens middelet for året var 123 mm 3 /m 3. Gjennomsnittsverdien for totalvolum de fire årene i Nesvatn varierte mellom 91og 123 mm 3 /m 3, noe som viser en forholdsvis jevn algebiomasse fra år til år i vekstsesongen. 22 var også her det året da flest arter/taksa ble registrert i prøvene, tilsammen 49. Også i Nesvatn var gruppene gullalger (Chrysophyceae) og fureflagellater (Dinophyceae) de viktigste. Særlig utgjorde fureflagellatene en stor andel av det samlete planteplanktonvolum i flere prøver. De viktigste artene blant gullagene var ulike chrysomonader og blant fureflagellatene Peridinium umbonatum (P. inconspicuum) og arter innen slekten Gymnodinium. Blågrønnalgen Merismopedia tenuissima var av helt underordnet betydning i denne innsjøen. Til gjengjeld utgjorde gruppen µ-alger (små, ikke nærmere identifiserte former med diameter 2-4 µm) til tider en større andel av det samlete planteplankton enn i de to andre innsjøene. Andre grupper var uten spesiell kvantitativ betydning i Nesvatn. mm 3 /m 3 mm 3 /m 3 mm 3 /m 3 25 2 15 1 5 25 2 15 1 5 25 2 15 1 5 2.juni 99 26.aug.99 6.okt.99 2.juni 99 26.aug.99 6.okt.99 2.juni 99 26.aug.99 6.okt.99 2.juni 2.juni 2.juni 23.aug. 23.aug. 23.aug. Nesvatn 6.okt. 19.juni 1 23.aug.1 1.okt.1 Fyresvatn 6.okt. 19.juni 1 23.aug.1 1.okt.1 Nisser 6.okt. 19.juni 1 23.aug.1 1.okt.1 19.juni 2 19.juni 2 19.juni 2 21.aug.2 21.aug.2 21.aug.2 9.okt.2 9.okt.2 9.okt.2 Cyanophyceae (blågrønnalger) Chlorophyceae (grønnalger) Chrysophyceae (gullalger) Bacillariophyceae (kiselalger) Cryptophyceae (svelgflagellater) Dinophyceae (fureflagellater) µ-alger Cyanophyceae (blågrønnalger) Chlorophyceae (grønnalger) Chrysophyceae (gullalger) Bacillariophyceae (kiselalger) Cryptophyceae (svelgflagellater) Dinophyceae (fureflagellater) µ-alger Cyanophyceae (blågrønnalger) Chlorophyceae (grønnalger) Chrysophyceae (gullalger) Bacillariophyceae (kiselalger) Cryptophyceae (svelgflagellater) Dinophyceae (fureflagellater) µ-alger Figur 3.1. Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Fyresvatn, Nisser og Nesvatn 1999-22.
4 Zooplankton og litorale krepsdyr Forfatter: B. Walseng, NINA Medarbeider: S.E. Sloreid Dyreplanktonet og litoralsamfunnet i Nesvatn, Nisser og Fyresvatn, samt litorale krepsdyr fra åtte stasjoner i Nidelva nedstrøms Nisser, ble prøvetatt i 22. Alle tre innsjøene ble også undersøkt i 1993 (Walseng et al. 1994b). Nesvatn ble deretter undersøkt årlig etter 1995, mens det fra Nisser foreligger prøver fra og med 1996. Fyresvatn ble inkludert i undersøkelsen fra 1997. Fra 22 foreligger det tilsammen 216 planktonprøver fra tre datoer (juni, august og oktober) hvorav 198 er kvantitative prøver (14 l Schindler), mens 18 prøver består av kvalitative håvtrekk. Fra de åtte stasjonene i Nidelva nedstrøms Nisser foreligger det prøver av litorale krepsdyr fra samtlige stasjoner i juni, august og oktober. Alle stasjonene er lagt til stilleflytende partier av Nidelva med vegetasjon, hovedsakelig flaskestarr og elvesnelle. For en mer utfyllende metodikkbeskrivelse henvises til Hindar et al. (1997). Fra Nisser, Fyresvatn, Nesvatn og Nidelva nedstrøms Nisser foreligger tilsammen 33 litorale krepsdyrprøver. 4.1 Planktoniske krepsdyr Nesvatn Planktonsamfunnet i Nesvatn i 22 bestod av de samme artene som i 21, dvs. fire arter vannlopper og fire arter hoppekreps (Vedlegg C1). H. gibberum er kun registrert fåtallig etter kalking. Før kalking, i 1993, utgjorde H. gibberum 14% av planktonet. H. gibberum er en kalkskyende art og en tilbakegang kan settes i sammenheng med kalkingen av vannet. Etter at den calanoide hoppekrepsen Mixodiaptomus laciniatus ble funnet sporadisk de første årene etter kalking, har den økt markert de tre siste årene (Figur 4.1). Det er særlig i augustprøven at det blir funnet mange store copepoditter og voksne individer av arten. Små calanoide copepoditter (cop I - cop IV) har dominert i juni-prøven de samme årene. Disse må antas å være M. laciniatus. M. laciniatus er vurdert som en indikator for bedret vannkvalitet. Austrumdalsvatn (Bjerkreimvassdraget) og Store Finntjern (Aust-Agder) er eksempler på vann der arten er kommet inn etter kalking (Walseng & Sloreid 2, Kaste et al. 1999). Det fins eksempler på at M. laciniatus har økt i antall etter kalking i høyereliggende lokaliteter (Lindström 1992), noe som sannsynligvis skyldes økte mengder kalsium og magnesium. Arten viste tegn på forsuringsskader i lokaliteter med lav ph innen samme område. M. laciniatus er unntaksvis funnet ved lav ph. I Sandvatnet på heia rett vest for Nisser ble den i mai 1987 funnet ved ph 4,3 (Walseng & Halvorsen 1988). Med unntak av to myrpytter med ph i underkant av 5, (Eie 1982, Walseng et al. 1994a) er den ikke funnet ved ph lavere enn 5,. Eudiaptomus gracilis går fortsatt tilbake i antall på bekostning av M. laciniatus, og det ble kun funnet noen få voksne individer i juni og oktober. Før kalking og de første årene etter, var dette en av de dominerende artene i Nesvatn. C. scutifer utgjør fortsatt ca halvparten av planktonet. Stor dominans i august skyldes stor tetthet av nauplier. C. scutifer blir favorisert av kalking og en økning i bestanden er ofte registrert etter kalking (Eriksson et al. 1983, Sandøy & Nilssen 1987, Hörnström et al. 1992, Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 1981). Undersøkelser har vist at arten bl a får nedsatt eggproduksjon ved lav ph (Arvola et al. 1986). Heterocope saliens utgjør fortsatt små andeler av planktonet. Økningen i tetthet av krepsdyr som ble registrert i de første årene etter kalking, har stoppet opp. Det var en svak økning i 22 i forhold til 21, med flest dyr i august da det ble registrert nær 15 ind/m 3. Det ble liksom i 21 registrert fem arter hjuldyr i Nesvatn hvorav alle er registrert tidligere (Vedlegg C2). Kellicottia longispina har hele tiden vært dominerende art, og i 1995 var dette eneste hjuldyret i innsjøen. Senere er det registrert flere arter. Den kolonidannenende arten Polyarthra dolichoptera samt C. unicornis/hippocrepis var i tillegg til K. longispina dominant i august. Sistnevnte var også dominant i juni. 1 % 8 % 6 % 4 % Plankton Nesvatn 1993, 95-2 C. scutifer Cal sp M. laciniatus E. gracilis B. longispina andre 2 % % 1993 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 Figur 4.1. Prosentvis sammensetning av planktonsammfunnet i Nesvatn.
Det var en nedgang i tettheten av hjuldyr i august og oktober sammenlignet med 21. I juni ble det imidlertid registrert den høyeste tettheten noen sinne i Nesvatn med 47 ind/m 3. Høye tettheter i juni har sammenheng med en varm forsommer med høyere vanntemperaturer enn normalt for årstiden. Nisser Et fåtall individer av calanoiden Acanthodiaptomus denticornis ble registrert i planktonet i både august og oktober. Arten er ny for Nisser. Dette er noe overraskende da arten på Østlandet er assosiert med mindre vannforekomster uten fiskepredasjon. Den er vanlig på Østlandet og i Midt-Norge, og er funnet i til sammen ca 44 lokaliteter. A. denticornis er sjelden i Finnmark og på Vestlandet, og i Rogaland, Vest- og Aust-Agder er arten kun funnet i en lokalitet. Arten er den største calanoiden utenom Heterocope-artene og Limnocalanus macrurus, og den er derfor sårbar i vann med stor fiskepredasjon. Dersom arten skulle komme til å slå til i Nisser er dette sannsynligvis resultatet av mindre beitetrykk fra planktonspisende fisk. Så langt har copepode-samfunnet vært stabilt i Nisser sammenlignet med i Nesvatn og Fyresvatn, der det er i ferd med å skje et skifte i fra E. gracilis til M. laciniatus. Vi må tilbake til før kalking for å finne tilsvarende dominans av Holopedium gibberum som den som ble registrert i 22 (Figur 4.2). Arten utgjorde 41,8% og 26,8% i henholdsvis juni og august. Den utgjorde nærmere 3% av planktonsamfunnet fram til høsten 1997. Etter at det ble kalket utgjorde arten 2-3 % i 1998. I 1999 og 2 var det også lave andeler i juni og oktober repektive ca 1% og ca 4%, mens andelen var høyere i august, 12-13%. De siste årene har tettheten økt ytterligere med en klar topp i 22. Arten er en sommerform slik at de høye tetthetene tidlig på året må sees i sammenheng med høye vanntemperaturer. Mixodiaptomus laciniatus har utgjort ca 1% av planktonsamfunnet før kalking. Etter kalking økte andelen til 25-4% de påfølgende årene. De siste to årene ser det imidlertid ut til at tettheten nærmer seg nivået fra før kalking. C. scutifer har i hele undersøkelsesperioden utgjort størst andeler i snitt. Det ble registrert lavere tetthet i juni 22 (237 ind/m 3 ) sammenlignet med 2 og 21, da det ble registrert respektive 5 og 7 ind/m 3. I august og oktober er det alle år registrert lavere tettheter enn i juni, så også i 22, da tettheten ble halvert ved det siste besøket. Det ble registrert seks arter hjuldyr i Nisser der alle er registrert tidligere (Vedlegg C2). Liksom tidligere år dominerte C. unicornis/hippocrepis ved alle prøvetakinger, mens K. longispina dominerte i juni. Det ble registrert 328 ind/m 3 i juni. Dette er den største tettheten som er registrert etter at overvåkingen startet. Fyresvatn Planktonsamfunnet i Nesvatn 22 bestod av 11 arter, seks arter vannlopper og fem arter hoppekreps (Vedlegg C1). Det ble funnet et voksent individ av Cyclops abyssorum i august. Dette er en ny art for vannet. Liksom i Nesvatn er det også i Fyresvatn i ferd med å skje et skifte fra E. gracilis til M. laciniatus (Figur 4.3). M. laciniatus ble registrert som ny art i 1997. Den ble ikke registrert i 1998, men i både 1999 og 2 ble det funnet flere voksne hanner og hunner ved de to siste besøkene. I 21 og 22 dominerte arten i august, mens calanoide nauplier funnet i juni, må antas å tilhøre arten. I Figur 4.3 er de ført opp som cal. indet. I oktober 22 ble det funnet noen få voksne individer av både E. gracilis og M. laciniatus. Endringen i calanoidefaunaen er satt i sammenheng med kalkingen av vannet. C. scutifer har økt i dominans fram til år 2, for så i de to siste årene å utgjøre noe mindre andeler. Fortsatt dominerer den i oktober (6%). Andelen av H. gibberum økte fra 1999 til 21 til omtrent samme nivå som i 1993, dvs før kalking. I 22 var det liksom i Nisser rekordhøy dominans i juni og august, henholdsvis 26% og 42%. Begge de store rovformene Bythotrephes longimanus og Leptodora kindti var tilstede i 22. Daphnia. longispina, som ble funnet i ett av de kvalitative håvtrekkene i juni 1999, ble registrert på nytt i juni 22. Også denne gangen ble det kun registrert ett individ. Dette viser at arten er klar til å kolonisere vannet. Det er usikkert hvorfor dette ikke skjer nå som vannkvaliteten er blitt akseptabel. Fyresvatn hadde i 22 høyere tettheter av krepsdyr enn Nisser. Dette til tross for at vannet hadde en nedgang i tetthet sammenlignet med de første årene etter kalking. Det ble registrert fem arter hjuldyr i Fyresvatn. Alle artene er registrert tidligere (Vedlegg C2). K. longispina dominerte i august og oktober, mens C. unicornis/hippocrepis dominerte ved alle tre besøkene. Tettheten av hjuldyr var lav sammenlignet med i Nisser og Nesvatn, spesielt i juni. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Plankton i Nisser 1993, 96-2 1996 1997 1998 1999 2 21 22 C. scutifer M. laciniatus B. longispina H. gibberum andre Figur 4.2. Prosentvis sammensetning av planktonsammfunnet i Nisser.
1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Plankton i Fyresvatn 1993. 97-2 1993 1997 1998 1999 2 21 22 C. scutifer Cal indet M. laciniatus E. gracilis B. longispina H. gibberum andre Figur 4.3. Prosentvis sammensetning av planktonsamfunnet i Fyresvatn. 4.2 Litorale krepsdyr Det ble registrert mellom 14 og 33 arter i 22, med flest arter ved den nederste stasjonen ved Rygene og færrest arter i Nesvatn (Vedlegg C3). I snitt var det en økning i artsrikdom i forhold til tidligere år. Alle artene er registrert tidligere. Paracyclops poppei som ble funnet stasjonene 1,4 og 6, er tidligere funnet ved stasjon 6 i 1997 og 1998. Den gang ble den kalt Paracyclops fimbriatus variant. Seinere verifisering har resultert i at individene er bestemt til P. poppei, som er ny art for Norge. I de seinere årene er den funnet i flere lokaliteter på Østlandet. I en fersk undersøkelse fra Hobølelva øst for Oslo, var P. poppei en vanlig art. Funnene så langt indikerer at arten trives ved økende trofigrad. Det samme er tilfelle for Cryptocyclops bicolor, som ble funnet ved Rygene (St. 1) og Blakstad (St. 2). Den er tidligere funnet ved de to samme stasjonene i 1997. Arten er relativt sjelden i Norge og er registrert i til sammen 28 lokaliteter. De første årene ble høyest artsantall registrert ved de nederste stasjonene i vassdraget. I de senere årene er høye artsantall også blitt vanlig lenger opp i vassdraget, dvs med unntak av st. 8 (Treungen). I Nidelva ble liksom i de tre foregående årene, lavest artsrikdom registrert ved st. 8 (Treungen). Også ved stasjon 5, oppstrøms Åmli, er det de to siste årene registrert færre arter enn ved de øvrige stasjonene, respektive 15 arter i 21 og 22 arter i 22. Starrvegetasjonen der prøvene vanligvis er blitt tatt er i ferd med å forsvinne. Ved st. 8 har antall arter i flere år variert kraftig og liksom i de tre foregående årene ble lavest artsrikdom registrert her. Lokaliteten ligger ved Treungen rett nedstrøms Nisser i et parti med store variasjoner i vannføring. Det har i alle år vært funnet relativt få arter i de tre store innsjøene. Dette skyldes ustabile forhold i strandsonen grunnet regulering. Bosmina longispina, Alonopsis elongata og Chydorus sphaericus, som er våre tre vanligste litorale vannloppearter, er med et par unntak funnet ved alle stasjoner etter at prøvetakingen startet i 1996. I tillegg til disse er det et 2-talls arter som er funnet med en frekvens høyere enn 5%. rustica og D.nanus igjen på retur. Oppblomstring av forsuringstolerante arter 21 kan ha hatt sammenheng med lav ph i forbindelse med den store vannføringen høsten 2. Alonella exigua ble ikke påvist i 1993 men er funnet ved de tre nederste stasjonene siden 1999. Arten forekommer normalt hyppigere ved gunstig ph (Walseng upubl.). Hoppekrepsen Eucyclops speratus ble heller ikke registrert i 1993. Den er de siste årene funnet regelmessig og manglet i 22 bare ved st. 5, 6 og 8. Forekomsten til arten indikerer at den er svakt forsuringsfølsom (Walseng upubl.). Artslister fra perioden 1996-22, som representerer de åtte stasjonene i Nidelva samt litoralsonen i de tre store innsjøene, ble analysert ved hjelp av DCA-ordinasjon. Materialet er behandlet passivt i en ordinasjon bestående av sure og nøytrale referansevann i Rorevassdraget. Det foreligger nå til sammen 76 artslister, mens Rore-ordinasjonen består av tilsammen 28 artlister (4 vann i perioden 1992-98). 1. aksen i Rorematerialet er sterkt korrelert til ph (r 2 =,94). Da overvåkingen startet i 1996 hadde de nederste stasjonene i Nidelva (Rygene og Blakstad) størst likhetstrekk med de nøytrale referansevannene, mens de øvre stasjonene hadde en mer survannstolerant fauna. I de påfølgende årene fram til 2 har stadig flere forsuringsfølsomme arter etablert seg ved de øvre stasjonene. Unntak er stasjon 8 som har hatt flere fellestrekk med litoralfaunaen i de store innsjøene. I 21 var imidlertid trenden den at alle stasjonene beveget seg i retning av de sure referansevannene, det vil si at krepsdyrfaunaen fikk et større innslag av forsuringstolerante arter på bekostning av de mer forsuringsfølsomme artene. Som eksempel ble de to forsuringsfølsomme krepsdyrene Alona rustica og Diaccylops nanus begge registrert ved tilsammen syv stasjoner, noe de ikke er blitt tidligere. I 22 fikk vi igjen en dreining mot en mer forsuringsfølsom fauna, der de forsuringstolerante artene ble mer sjeldne. I DCA-analysen ga dette seg utslag i at plottene for de enkelte stasjoner flyttet seg fra den sure mot den nøytrale delen. De forsuringstolerante artene Acantholeberis curvirostris, Alona rustica og Diacyclops nanus som fram til 2 var blitt mer og mer sjeldne, ble funnet mer hyppig i 21. I 22 var A.
5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Vannkvaliteten i 22 var bedre enn de foregående år, både om en ser på ph og kalsium. Årsaken til dette er ikke kjent når det gjelder innsjøene, men en større dominans av vann fra reguleringsmagasinene kan være en del av årsaken i elva ved Rygene. Her hadde kalsiumkonsentrasjonen økt, mens ph fortsatt var stabil. ph ned mot 5.3-5.4 ble registrert ved kontinuerlig måling ved Rygene på den anadrome strekningen, og middel-ph i de manuelle prøvene var på omtrent samme nivå som året før. De målte konsentrasjonene av aluminium ved Rygene antas å kunne være kritiske verdier for laksesmolt. Biologi 5.2 Vurdering av kalkingen Til tross for noe redusert Ca i de tre store innsjøene de siste årene (unntatt i 22) er det ikke behov for rekalking av Nisser og Fyresvatn. ph er fortsatt nær 6.. Dosering i nedre del av Nidelva vil være helt nødvendig for a) å unngå episodisk gjennombrudd av dårlig vannkvalitet i store deler av hovedelva og b) å bygge opp vannkvaliteten på anadrom strekning til et nivå for laks, dvs. ph mellom 6. og 6.4 (som er DNs vannkvalitetsmål for lakseelver). Den stabile vannkvaliteten i de tre store innsjøene endrer forutsetningen for eventuell videre opptrapping av kalkingen i vassdraget fordi kalkvirkningen etter kalkingen i 1996-97 forlenges. I forbindelse med en eventuell ny utredning om kalkbehov for kalking til laksekvalitet bør det undersøkes hvilken betydning mindre sur nedbør og den betydelige kalktilførselen fra ca. 2 innsjøer i Telemarksdelen har på vassdraget. Planteplankton Planteplanktonet i Fyresvatn og Nesvatn viser ikke vesentlig endringer i totalvolum i løpet av perioden 1999-22. Heller ikke artsinventaret er markert endret. Resultatene for Nisser viser imidlertid en økning i algevolum gjennom perioden. Det var først og fremst økning av mengde og prosentvis andel av blågrønnalgen Merismopedia tenuissima som var årsaken til dette. Mengde og sammensetning av planteplanktonet i de tre innsjøene er typiske for næringsfattige, oligotrofe vannmasser. Zooplankton og bunndyr Calanoiden Mixodiaptomus laciniatus, som er ny art i Nesvatn og Fyresvatn etter kalking, fortsetter å dominere over den opprinnelige calanoiden E. gracilis. Nisser har både før og etter kalking hatt dominans av denne arten. Interessant i 22 var funnet av calanoiden Acanthodiaptomus denticornis i Nisser i august og oktober, Dette er noe overraskende da arten på Østlandet er assosiert med mindre vannforekomster uten fiskepredasjon. Dersom arten skulle komme til å slå til Nisser er dette sannsynligvis et resultat av mindre beitetrykk fra planktonspisende fisk. Interessant er det også at Daphnia longispina på nytt ble funnet i Fyresvatn. Dette viser at arten er en potensiell kolonisator og med dagens ph kunne arten vært en naturlig del av planktonet. De forsuringstolerante artene som fram til 2 var blitt mer og mer sjeldne ved stasjonene langs Nidelva men som ble funnet mer hyppig i 21, er igjen på retur i 22.
6 Litteratur Arvola, L., Salonen, K., Bergström, I., Heinänen, A. & Ojala, A. 1986. Effects of experimental acidification on phyto-, bacterio- and zooplankton in enclosures of a highly humic lake. - Int. Revue ges. Hydrobiol. 71: 737-758. DNMI 23. Nedbørhøyder for 22 fra meteorologisk stasjon Tveitsund, samt normalperioden 1961-199. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Walseng, B., Halvorsen, G. & Schartau, A.K.L. 1994a. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Kvenna. - NINA Oppdragsmelding 321: 1-33. Walseng, B., Halvorsen, G., Sporsheim, P. & Sloreid, S.E. 1994b. Nidelva - undersøkelser før kalking. Krepsdyr og bunndyrundersøkelser - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1993. DN-Notat 1995-2, s. 129-136. Eie, J.A. 1982. Atnavassdraget hydrografi og evertebrater - en oversikt. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 41: 1-76. Eriksson, F., Hornström, E., Mossberg, P. & Nyberg, P. 1983. Ecological effects of lime treatment of acidified lakes and rivers in Sweden. - Hydrobiologia 11: 145-164. Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 1981. Kalkning av sjöar og vattendrag. - Information från Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1981) 4: 1-21. Hindar, A. 1989. Prosjektering av kalkingstiltak i Nisser og Arendalsvassdraget. O-89164, NIVA. Kalking av surt vann, rapport 8/89. 28 s. Hindar, A., Lamberg, A. og Thorstad, E. 1999. Revidert kalkingsplan for Arendalsvassdraget. Rapport 417-99, NIVA, Oslo. 54 s. Hindar, A., Walseng, B., Lindstrøm, E.-A., Brandrud, T.E., Larsen, B.M. & Skiple, A. 1997. Arendalsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1996. DN- Notat 1997-1, s. 28-41. Hörnström, E., Ekström, C. & Andersson, P. 1992. 1 Mellansvenska sjøar, kalkningseffekter på plankton och vattenkemi. - Statens naturvårddsverk, Rapport 448. s. Kaste, Ø., Brettum, P., Kleiven, E., Kroglund, F., Oug, E. & Walseng, B. 1999. Store Finntjern i Aust-Agde. Vannkjemisk og biologisk utvikling i løpet av 15 år med kalking. - NIVArapport. ISBN 82-577-3632-5. 72 s. Lindström, T. 1992. Zooplankton på Fulufjället 1976-91. - Information från Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1992) 2: 35-68. Sandøy, S. & Nilssen, J. P. 1987. Cyclopoid copepods in marginal habitats: Abiotic control of population densities in anthropogenic acidic lakes. Arch. Hydrobiol./suppl 76 3: 236-255. Walseng, B. & Halvorsen, G. 1988. Krepsdyrundersøkelser i forbindelse med byggingen av Napetjern kraftverk. - Økoforsk Utredning 1988, 15: 1-41. Walseng, B. & Sloreid, S.E. 2. Bjerkreimvassdraget - Krepsdyr i Bjerkreimvassdraget - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. DN-Notat 2-2, s. 239-24.
Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 22 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 Tot N Tot P ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 5.1 Rykene 13/2/2 5,62 1,27,41 11 11 56 45 3,5 1,82,24 1,34,24 1,97 2,51 185 34 27 5.1 Rykene 18/3/2 5,92 1,35,47 18 51 38 13 2,5 1,61,22 1,9,2 1,5 2,17 17 29 38 5.1 Rykene 15/4/2 5,8 1,38,45 15 66 44 22 2,5 1,52,18,93,19 1,42 2,16 171 28 32 5.1 Rykene 24/4/2 5,89 1,54,46 16 7 47 23 2,8 1,69,25 1,3,28 1,81 2,23 18 31 51 5.1 Rykene 13/5/2 5,72 1,33,46 16 91 66 25 4,2 1,79,26 1,4,28 2,3 2,18 17 335 41 5.1 Rykene 14/6/2 5,87 1,39,47 18 71 55 16 3,7 1,52,23 1,16,22 1,5 1,98 115 42 53 5.1 Rykene 16/7/2 5,8 1,25,49 2 71 56 15 3,8 1,67,25 1,33,23 1,83 2,5 125 3 43 5.1 Rykene 15/8/2 5,99 1,28,48 19 33 26 7 2,5 1,38,21,94,2 1,19 1,91 115 25 46 5.1 Rykene 17/9/2 6,9 1,17,49 2 34 27 7 2,4 1,36,19,94,18 1,3 2, 135 25 32 5.1 Rykene 23/1/2 6,21 1,73,62 34 59 58 1 4, 2,14,36 1,44,63 2,17 2,48 31 565 2 6 5.1 Rykene 24/1/2 5,9 1,51,51 22 15 97 8 5,4 2,2,38 1,65,53 2,54 2,54 225 48 12 51 5.1 Rykene 25/1/2 5,9 1,47,49 2 87 77 1 4,7 2,7,34 1,62,37 2,47 2,38 185 395 6 49 5.1 Rykene 27/1/2 5,8 1,22,44 14 74 62 12 4,2 1,58,25 1,2,29 1,67 2,9 145 355 8 4 5.1 Rykene 18/11/2 5,82 1,25,42 12 83 64 19 3,6 1,56,23 1,7,25 1,45 2,3 15 295 4 5.1 Rykene 17/12/2 6,2 1,31,41 11 66 47 19 2,6 1,47,22 1,3,19 1,33 2,11 165 295 4
Vedlegg B. Primærdata planteplankton Vedlegg B.1. Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra Fyresvatn i 22. Verdier gitt i mm 3 /m 3 (=mg/m 3 våtvekt) År 22 22 22 Måned 6 8 1 Dag 19 21 9 Dyp 1 1 1 Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima. 32,7 34, Sum - Blågrønnalger, 32,7 34, Chlorophyceae (Grønnalger) Botryococcus braunii 1,5.. Chlamydomonas sp. (l=8),4,5. Crucigenia quadrata.,3. Elakatothrix gelatinosa (genevensis).,3. Gyromitus cordiformis..,1 Monoraphidium griffithii.,6 1, Oocystis rhomboidea.,3. Oocystis submarina v.variabilis,5 3,,7 Ubest.cocc.gr.alge (Chlorella sp.?).,4 1,3 Sum - Grønnalger 2,4 5,5 3,1 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii.,7. Chromulina sp. (Chr.pseudonebulosa?),1.. Chrysidiastrum catenatum.,4. Chrysolykos skujai,6.. Craspedomonader..,6 Cyster av Chrysolykos skujai,2,3,4 Dinobryon crenulatum.,8 1,6 Dinobryon cylindricum var.alpinum,1.. Dinobryon sociale v.americanum 1,4 2,,2 Kephyrion boreale,2.. Kephyrion sp.,6,3. Løse celler Dinobryon spp..,8. Mallomonas spp. 2,4,8,7 Ochromonas sp.,9 1,8,8 Ochromonas sp. (d=3.5-4) 3,3 3,1 2, Små chrysomonader (<7) 16,4 16,4 8,4 Spiniferomonas sp.,6.. Store chrysomonader (>7) 6,5 5,2 1,7 Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?),7.,3 Ubest.chrysophycee.,3,2 Sum - Gullalger 33,9 32,8 16,9 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas marssonii,3,3. Cryptomonas sp. (l=15-18),7,2. Cryptomonas sp. (l=2-22),5 1,7 1,7 Katablepharis ovalis 1,2,5. Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?),6,9 1,4 Sum - Svelgflagellater 3,2 3,5 3,1
Dinophyceae (Fureflagellater) Cyster av dinophyceer 11,.. Gymnodinium cf.lacustre 1,9,7,2 Gymnodinium cf.uberrimum.. 5,8 Gymnodinium sp. (l=14-16) 2,9 1,7. Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 1,9 12,6 1,5 Ubest.dinoflagellat,5,9,5 Sum - Fureflagellater 18,1 15,9 8, My-alger My-alger 14,2 1,9 13, Sum - My-alge 14,2 1,9 13, Sum totalt : 71,9 11,3 78,2 Vedlegg B.2. Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra Nisser i 22. Verdier gitt i mm 3 /m 3 (=mg/m 3 våtvekt) År 22 22 22 Måned 6 8 1 Dag 18 2 8 Dyp 1 1 1 Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima,1 115, 2, Sum - Blågrønnalger,1 115, 2, Chlorophyceae (Grønnalger) Chlamydomonas sp. (l=8) 1,6.,5 Crucigenia quadrata..,8 Elakatothrix gelatinosa (genevensis)..,1 Monoraphidium dybowskii..,2 Monoraphidium griffithii 1,1 2,4 14,3 Oocystis rhomboidea.,2,3 Oocystis submarina v.variabilis,4 7,6 3, Paramastix conifera..,1 Sphaerocystis schroeteri..,5 Sum - Grønnalger 3,1 28,2 19,9 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii,5,3. Chromulina sp. (Chr.pseudonebulosa?).,4. Chrysidiastrum catenatum,4.. Chrysolykos skujai,1.. Craspedomonader.,2,5 Cyster av Chrysolykos skujai,6.,1 Dinobryon borgei,1,1,4 Dinobryon crenulatum 5,6 1,2. Dinobryon cylindricum var.alpinum,8.. Dinobryon inflatum,3.. Dinobryon sociale v.americanum 3,6.. Kephyrion boreale,1.. Kephyrion sp. 1,4.. Løse celler Dinobryon spp. 3,8,8. Mallomonas spp. 1,8.. Ochromonas sp...,9 Ochromonas sp. (d=3.5-4) 5,7 1,9 3,9 Pseudokephyrion alaskanum,1.,1
Små chrysomonader (<7) 27,5 19,1 11,9 Spiniferomonas sp.,2.. Store chrysomonader (>7) 3,9 6,9 4,3 Ubest.chrysophycee,1,2,2 Sum - Gullalger 56,5 31,2 22,4 Bacillariophyceae (Kiselalger) Tabellaria flocculosa,8.. Sum - Kiselalger,8,, Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas marssonii 2,.,3 Cryptomonas sp. (l=2-22) 3,4 2,6 1,4 Cryptomonas spp. (l=24-3)..,5 Katablepharis ovalis,4.,5 Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 2,6 1,7 1,6 Sum - Svelgflagellater 8,3 4,3 4,3 Dinophyceae (Fureflagellater) Gymnodinium cf.lacustre 3,4 1,2 1,5 Gymnodinium cf.uberrimum 14,5 9,. Gymnodinium sp. (l=14-16) 3,4 1,4 1, Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 9, 26,4 19,2 Ubest.dinoflagellat 3,2,5 1,9 Sum - Fureflagellater 33,5 38,5 23,5 Xanthophyceae (Gulgrønnalger) Isthmochloron trispinatum,4.. Sum - Gulgrønnalger,4,, My-alger My-alger 19,3 12,8 21,3 Sum - My-alge 19,3 12,8 21,3 Sum totalt : 121,9 23, 111,4 Vedlegg B.3. Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra Nesvatn i 22. Verdier gitt i mm 3 /m 3 (=mg/m 3 våtvekt) År 22 22 22 Måned 6 8 1 Dag 19 21 9 Dyp 1 1 1 Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima,4 8,3 2, Sum - Blågrønnalger,4 8,3 2, Chlorophyceae (Grønnalger) Botryococcus braunii. 2,. Chlamydomonas sp. (l=12)..,1 Chlamydomonas sp. (l=8) 1,9,1. Dictyosphaerium subsolitarium.,3. Elakatothrix gelatinosa (genevensis),2,5. Monoraphidium griffithii,1,6,8 Oocystis marssonii,5.. Oocystis rhomboidea. 1,,1 Oocystis submarina v.variabilis 2,3 1,6,7
Paramastix conifera. 1,9. Spermatozopsis exsultans..,1 Tetraedron minimum..,1 Tetraedron minimum v.tetralobulatum.,1,1 Sum - Grønnalger 5, 8,1 2,1 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii,8.. Chromulina sp. (Chr.pseudonebulosa?),2.,2 Chrysococcus spp.,9.,5 Chrysolykos skujai,1,1,2 Craspedomonader,1.. Cyster av Chrysolykos skujai,1,3,5 Dinobryon crenulatum 1,6,2,2 Dinobryon inflatum,3.. Dinobryon sociale v.americanum 2,4 4,8,2 Kephyrion boreale,1.. Kephyrion elegans.,1. Kephyrion sp.,2.. Løse celler Dinobryon spp.,6,8. Mallomonas spp. 6, 2,2,9 Ochromonas sp. 1,9 1,7 1,2 Ochromonas sp. (d=3.5-4) 3,8 3,5 2,3 Små chrysomonader (<7) 25, 23,8 7,7 Store chrysomonader (>7) 7,8 13,3 1,7 Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?),2.,3 Sum - Gullalger 51,9 5,7 15,9 Bacillariophyceae (Kiselalger) Eunotia lunaris..,2 Tabellaria flocculosa.,2. Sum - Kiselalger,,2,2 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas marssonii,3 1,1 1, Cryptomonas sp. (l=15-18),7,4 1,4 Cryptomonas sp. (l=2-22) 1,4. 4,8 Cryptomonas spp. (l=24-3)..,5 Katablepharis ovalis,8.,7 Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?),9 2,2 1,6 Sum - Svelgflagellater 4,1 3,7 1, Dinophyceae (Fureflagellater) Cyster av dinophyceer 3,.. Gymnodinium cf.lacustre 3,7 3,7 1,7 Gymnodinium cf.uberrimum 8,7 8,7. Gymnodinium sp. (l=14-16) 1,2 1, 3,6 Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 4,1 66,5 4,1 Ubest.dinoflagellat 5,8 4,5,8 Sum - Fureflagellater 26,5 84,3 1,1 Xanthophyceae (Gulgrønnalger) Isthmochloron trispinatum,6.. Sum - Gulgrønnalger,6,, My-alger My-alger 13,9 52,5 2,1 Sum - My-alge 13,9 52,5 2,1 Sum totalt : 12,3 27,9 6,4 34
Vedlegg C. Primærdata dyreplankton og bunndyr Vedlegg C.1. Prosentvis sammensetning av zooplanktonet i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn i 22. Dato 18.6.2 2.8.2 8.1.2 19.6.2 21.8.2 9.1.2 19.6.2 21.8.2 9.1.2 Lokalitet Nisser Nisser Nisser Fyresvatn Fyresvatn Fyresvatn Nesvatn Nesvatn Nesvatn Vannlopper Diaphanosoma brachyurum (Lièv.) 2,1 Holopedium gibberum Zadach 41,8 26,8 2,5 23,5 51,2 11,3,1 Daphnia longispina,1 Bosmina longispina Leydig 16,8 6,2 25,9 42,3 5,4 26,2 12,4 1,6 73,7 Polyphemus pediculus (Leuck.),9,3,1 3,6,4 Bythotrepes longimanus Leydig,3,2,1,1 + Leptodora kindti,1,2,1,3,1 +,1 andre,1 + Hoppekreps Acanthodiaptomus denticornis (Wierz.),2,3 Eudiaptomus gracilis Sars,2,2 1,3 4,2 Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) 31,1 24,5 12,9 8,4 1,1 8,2 1,4 Heterocope saliens (Lillj.) 4,5 2,3,5,3,3 1,4 + cal ind 16,8,7,2 6,4,8 2,1 cal naup 1,9 5,9,1 6,3,1,4 Cyclops abyssorum,1 Cyclops scutifer Sars 3, 36,5 57,6 1,1 29,3 6,5 18,2 89,2 18, andre,4,4,4,1 Ant ind pr m 3 237 146 1279 4711 2237 4393 5253 14143 4851 Vedlegg C.2. Sammensetning av hjuldyr i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn * < 1% ** 1-1% ***> 1% Dato 18.6.2 2.8.2 8.1.2 19.6.2 21.8.2 9.1.2 19.6.2 21.8.2 9.1.2 Lokalitet Nisser Nisser Nisser Fyresvatn Fyresvatn Fyresvatn Nesvatn Nesvatn Nesvatn Hjuldyr Keratella cochlearis (gosse) * * * * * Kellicottia longispina (Kellicott) *** * ** ** *** *** *** *** *** Conochilus unicornis/ Rousselet/hippocrepes (Schrank) *** *** *** *** *** *** *** ** *** Keratella hiemalis Carlin * * * * ** ** * Polyarthra dolichoptera (Idelson) * ** ** ** ** ** ** ** *** Pleusoni * Ashpl * * Ant ind pr m 3 3285 964 14994 2968 2617 721 47156 575 53
Vedlegg C.3. Registrerte litorale krepsdyrarter i Arendalsvassdraget i 22. Stasjon 1 2 3 4 5 6 7 8 Fyresvatn Nesvatn Nisser Vannlopper Diaphanosoma brachyurum (Liév.)T x Sida crystallina (O.F.M.) x x x x x x x x x Holopedium gibberum Zaddach x x x x Ceriodaphnia quadrangula (O.F.M.) x x x Scapholeberis mucronata (O.F.M.) x x x x x x x x x Simocephalus vetula (O.F.M.) x x x x x x x x Bosmina longispina Leydig x x x x x x x x x x x Acantholeberis curvirostris (O.F.M.) x x x x Drepanothrix dentata (Eurén) x Iliocryptus sordidus (Liév) x Lathonura rectirostris (O.F.M.) x Ophryoxus gracilis Sars x x x x x x x x Streblocerus serricaudatus (Fisch.) x x x Acroperus harpae (Baird) x x x x x x x x x x Alona affinis (Leydig) x x x x x x x x x x Alona guttata Sars x x x x x x x x Alona intermedia Sars x x Alona karelica Steinroos x x Alona rustica Scott x x x Alonella excisa (Fischer) x x x x x x x x x Alonella exigua (Fischer) x x x Alonella nana (Baird) x x x x x x x x x x x Alonopsis elongata Sars x x x x x x x x x x x Anchistropus emarginatus Sars x Camptocercus rectirostris Schoedler x x x Chydorus latus Sars x Chydorus piger Sars x Chydorus sphaericus (O.F.M.) x x x x x x x x x x Eurycercus lamellatus (A.F.M.) x x x x x x x x x Graptoleberis testudinaria (Fischer) x Pleuroxus truncatus (O.F.M.) x x x x x x x Rhynchotalona falcata Sars x x Polyphemus pediculus (Leuck.) x x x x x x x x x Bythotrephes longimanus Leydig x Hoppekreps Eudiaptomus gracilis Sars x x x x x Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) x x x x x Heterocope saliens (Lillj.) x x x Macrocyclops albidus (Jur.) x x x x x x x x x Macrocyclops fuscus (Jur.) x x x x x x x x x x Eucyclops denticulatus (A. Graet.) x Eucyclops macrurus (Sars) x x Eucyclops serrulatus (Fisch.) x x x x x x x x x x Eucyclops speratus (Lillj.) x x x x x x Paracyclops affinis Sars x x x x x x x Paracyclops poppei x x x Cyclops scutifer Sars x x x Megacyclops gigas (Claus) x x Megacyclops viridis (Jur.) x Acanthocyclops capillatus (Sars) x x x x x x x x Acanthocyclops robustus Sars x x x x x x Diacyclops nanus (Sars) x x Mesocyclops leuckarti (Claus) x Cryptoccyclops bicolor x x Antall arter vannlopper 22 19 2 2 16 2 18 8 13 8 13 Antall arter hoppekreps 11 1 8 9 6 8 9 7 5 6 7 Tot antall krepsdyrarter 33 29 28 29 22 28 27 15 18 14 2
Audna Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 41, UiB, 57 Bergen 1 Innledning Audna var rik på laks og sjøaure før forsuringen rammet området. Den største årlige innrapporterte fangsten er om lag sju tonn og skriver seg fra 1883. Fangsttallene tyder på at det var en livskraftig laksebestand i elva fram til midten av 196-tallet. Senere avtok fangstene dramatisk og en antar at laksebestanden døde ut på begynnelsen av 197-tallet. Sjøaurebestanden ble og kraftig redusert som følge av forsuringen, men bestanden klarte seg. Bakgrunn for kalkingsvirksomheten i Audna er gitt i flere tidligere kalkingsrapporter, bla. årsrapporten for 199 (Løvhøiden et al. 1992). Etter kalkingen av Audna i 1985 har de fiskebiologiske undersøkelsene vist at en selvreproduserende laksebestand igjen er etablert i elva og at det har vært en klart positiv utvikling for sjøaurebestanden. Her presenteres resultatene fra den vannkjemiske og biologiske overvåkingen av Audna i 22. 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Fylke: Vest-Agder Kommune: Audnedal og Lindesnes kommuner Vassdragsnr.: 23.Z Areal, nedbørfelt: 45 km 2 Middelvannføring: ca. 2 m 3 sek -1 Anadrom strekning: ca. 3 km fra brakkvannsonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. Kalket siden: 1985 Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal og Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheimsvatnet øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 55 km er den laks- og sjøaureførende strekningen ca. 3 km fra brakkvanssonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. Store deler av elva er jevnt hellende med grus- og steinbunn, med unntak av relativt kraftige stryk fra Tryland til Gislefoss. Det 45 km 2 store nedbørfeltet er dominert av gneiser og granitter. Trylandselva, som er et sidevassdrag som renner inn i hovedløpet ved Tryland, har vært regulert siden 1922. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget døde ut på 197-tallet grunnet forsuring. Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som muliggjør reproduksjon av laks og andre surhetsømfintlige organismer. Et langsiktig mål er at fiskebestandene skal opp på et nivå som er naturlig for vassdraget uten forurensing. Vannkvalitetsmål: ph 6,2 i perioden 15.2-31.3, ph 6,4 i perioden 1.4-31.5 og ph 6, resten av året. Kalkingsstrategi: Kalking med to doseringsanlegg (Stedjan og Tryland) siden 1985, Ytre Øydnavatn ble kalket med 89 tonn kalksteinsmel i 1985, og siden 1994 har det hvert år blitt kalket i ulike innsjøer og bekker i vassdraget. Kalking i 22 Totalt kalkforbruk ved kalkdosererne i 22 var 1191 tonn fordelt på: 752 tonn skjellmel (92% CaCO 3 ) ved Stedjan, og 439 tonn fint kalksteinsmel (86 % CaCO 3 ) ved Tryland. I tillegg ble det som i 21 kalket i flere innsjøer og bekker, totalt 442 tonn kalk, fordelt på 259 tonn NK3 kalk (86 % CaCO 3 ), 174 tonn skjellsand og 9 tonn kalksteinsmel. Hydrologi i 22 Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur 1.1): Årsnedbør 22: 1781 mm Normalt: 182 mm % av normalen: 98 mm nedbør 3 25 2 15 1 5 Audna- Vigmostad Norm 1961-9 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.1. Månedlig nedbør i 22 ved meteorologisk stasjon ved Vigmostad. Normal månedsnedbør for perioden 1961-199 er angitt (data fra DNMI 23).