Arendalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi

Transkript

1 Arendalsvassdraget Koordinator: A. Hindar, NIVA 1 Innledning Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun, M. C. Lie I 2001 ble 9 (hvorav 5 i Rorevassdraget) innsjøer i Arendalsvassdraget (på Aust-Agder siden) kalket med tilsammen 279 tonn (hvorav 204 tonn kalksteinsmel (89% CaCO 3 ) i Rore.) I Rorevassdraget er det dessuten dosererkalket med 502 tonn kalksteinsmel. I 2001 ble 204 innsjøer i Telemarksdelen av vassdraget kalket med tilsammen 1278 tonn kalksteinsmel. 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 019 Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 4025 km 2 Regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, Nesvatn, flere elvekraftverk på strekningen Nisser- Rygene) Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km 2 Middelvannføring: 115 m 3 /s Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, men hovedplan med Nisser i Lakseførende strekning: 22 km til Eivindstad kraftverk, men vandringshinder og - forsinkelse ved Helle/Rygene pga lav vannføring, feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin laksebestand og trolig også bestanden av bleke (Nelaug), samt at flere innlandsfiskebestander er tapt, er svake eller har vist tilbakegang. Kalkingsplan: Hindar (1989). Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Tiltaket bygges trinnvis opp mot dette målet. Vannkvalitetsmål: Kortsiktig mål: Oppkalking av de tre store innsjøene til ph Kalkingsstrategi: Kalking av de to store innsjøene Nisser og Fyresvatn samtidig med at vannkvaliteten i Nesvatn bygges opp ved tiltak i innløpet. Disse tiltakene må suppleres med dosererkalking for at vannkvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jfr. revidert kalkingsplan (Hindar et al. 1999). Grimstad Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene. Arendal 25

2 1.3 Stasjonsoversikt 2 Vannkjemi Forfatter: A. Hindar og L. B. Skancke, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun, M. C. Lie og R. Høgberget, NIVA Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvassdraget i forbindelse med kalking ble igangsatt i Endringer ble innført i september 2001, da de to stasjonene Nobbenuten og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen pga bevilgningssituasjonen. Siste prøvetaking var 3. september Arendalsvassdraget hadde før kalking små variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og Fyresvatn hadde ph-verdier på , mens det var surere i Nesvatn-området og nærmere kysten (Rorefeltet). I dette vassdraget er det ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men siden det er referansestasjoner både i Vegårvassdraget i sørøst og to i Tovdalsvassdraget i vest, anses dette som et lite problem. 2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn I 2001 var vannkvaliteten i Nisser (ph og kalsium) stablit god, med ph svært nær 6.0 både i mai og november. Ca-konsentrasjonen varierte lite på de to prøvetakingsrundene ( mg/l). Al-konsentrasjonen var også lav; omlag 50 µg/l RAl (reaktivt Al), mens LAl (Labilt Al) lå i området µg/l for alle fire dyp vår og høst. Figur 1.2. Prøvetakingsstasjoner vannkjemi. Det vises forøvrig til teksten. 1.4 Hydrologi 2001 Meteorologisk stasjon: Tveitsund. Årsnedbør 2000: 1120 mm Normalt: 994 mm % av normalen: 113 Nedbøren ved Tveitsund i 2001 var bare noe over normalen, men spesielt oktober var avvikende (Figur 1.3), med dobbelt så mye nedbør som normalt. Også i januar og april var det mer nedbør enn normalt, mens særlig november var nedbørfattig. mm nedbør TVEITSUND Norm JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.3. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (sør-enden av Nisser). Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI 2002). Fyresvatn hadde også i 2001 omtrent samme ph, alkalitet og kalsium-nivå som Nisser. Konsentrasjonene av labilt Al var ubetydelig lavere enn i Nisser. ph i Nesvatn var i 2001 på samme nivå som tidligere år, med et middel på 5.8. Det kortsiktige vannkvalitetsmålet er derfor fortsatt ikke oppnådd i denne innsjøen. Det har vært en reduksjon i kalsiumkonsentrasjon i Nesvatn siden 1997 på omlag 0.1 mg/l pr. år og alkaliteten var noe lavere enn i Nisser og Fyresvatn. Middelverdien for labilt Al var nesten dobbelt så høy i Nesvatn som i de to andre innsjøene i 2001, noe som først og fremst skyldes det lavere ph-nivået. Kalsiumkonsentrasjonen er klart redusert i alle de tre innsjøene etter kalking (Figur 2.1), mens ph har stabilisert seg omkring ph 6.0 i Nisser og Fyresvatn. I Nesvatn derimot er det også en reduksjon i ph. 2.2 Hovedvassdraget og anadrom strekning Figur 2.2, 2.3 og Tabell 2.1 viser resultater fra den manuelle prøvetakingen for de to elvestasjonene i vassdragets mellomparti (Nobbenuten og Sigidnes) og ved Rygene på den anadrome strekningen. Kalkingen har bidratt til en vannkvalitetsforbedring på alle stasjoner, men vannkvaliteten har vært noe ustabil. Det gjenspeiles på alle de tre parametrene som er vist i Figur 2.2 og i ph-figuren for Rygene (Figur 2.3).

3 mg Ca/L ph 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 j-96 j-97 j-98 j-99 j-00 j-01 7,0 6,5 6,0 5,5 Nisser Fyresv. Nesv. Nisser Fyresv. Nesv. 5,0 j-96 j-97 j-98 j-99 j-00 j-01 Figur 2.1. Kalsium (Ca) og ph på 1 meters dyp i de tre store innsjøene i perioden I 2001 var laveste, målte ph-verdi ved stasjonen på Rygene 5.51 (12. oktober). Vannkvaliteten registrert i prøven fra 14. mai var også nær denne minimumsverdien, med ph-verdi I denne prøven ble det målt labilt Al på 55 µg/l og en kalsiumkonsentrasjon under 1 mg/l. Selv om TOC, som bidrar til å avgifte den giftige aluminiumsfraksjonen, var 3.0 mg/l i denne prøven, var dette trolig ikke nok til å ta bort effekten av denne sure episoden i en svært sårbar tidsperiode for anadrom fisk. Med unntak av den nevnte prøven, lå ph-verdiene ved Rygene mellom 5.8 og 6.1, også det under akseptable verdier for laks. Konsentrasjonene av labilt Al var over kritisk nivå; lik eller høyere enn 20µg/L i syv av ti prøver i Ved stasjonene Sigridnes og Nobbenuten var ph-nivået lavest i vårmånedene april-mai i ph 5.56 var minimumsverdien ved Sigridnes (10.april), og ved Nobbenuten ble verdien 5.70 målt i prøver fra 10.april og 21.mai. Konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) ved disse to stasjonene var heller ikke i 2001 over 40 µg/l, slik at vannkvaliteten for innlandsfisk kan være relativt god. Prøvetakingen ble stoppet ved disse to stasjonene etter september Fordi bufferkapasiteten er liten og det ikke er kalkdosering i vassdraget nedstrøms de store innsjøene, er det fortsatt fare for gjennombrudd av dårligere vannkvalitet enn det som er påvist ved de stikkprøvene som er blitt tatt ved Rygene, Sigridnes og Nobbenuten. Forhold med uheldig sammenfall i tid mellom mye nedbør og manøvrering av de store reguleringsmagasinene er påvist i den reviderte kalkingsplanen for vassdraget (Hindar et al. 1999), og det ble antatt at hyppigere prøvetaking eller kontinuerlig ph-måling kunne fange opp dette på en bedre måte. I september 2000 ble det etablert en stasjon ved Rygene dam for kontinuerlig måling av ph. Målingene er gitt i årsrapport for 2000 og data for 2001 er vist i Figur 2.4. Etter høstflommen i 2000 bedret ph seg gradvis til omlag 6.0, for deretter å bli redusert til under 5.5 under snøsmeltingen i mai. Verdiene økte deretter for igjen å bli redusert markert i oktober, denne gang til ph ned mot 5.0. Den kontinuerlige målingen ser ut til å fange opp episoder med lavere ph enn ved den manuelle prøvetakingen. ph-nivåer ned mot 5.0 er klart uakseptabelt for laks. Figur 2.4 viser enkeltepisoder med svært høy ph (over 7.0) og en enkeltepisode med svært lav ph (ned mot 4.6 i september. Vi er usikre på om dette skyldes forhold i elva eller potensialendringer ved prøvetakingsstedet som påvirker de kontinuerlige ph-målingene. Dette bør følges opp. Kalkdosereren ved Kiland i Rorevassdraget ser ut til å ha vært i drift hele året (Figur 2.5), kanskje med unntak av en periode helt i begynnelsen av året samt en i april-mai. For Uråna (også i Rorevassdraget) foreligger det data kun t.o.m. 5 september. I den tiden målingene pågikk ser det ut til at dosereren ikke har fungert tilfredsstillende i en periode i februar og i september, like før målingene opphørte. Under sistnevnte periode var det overkalking med ph-verdier > 7. Tabell 2.1. Vannkvalitet i Nr. Stasjon ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 1 Nidelva, Rygene Mid Min Ma N Sigridnes Mid Min Ma N Bro v. Nobbenuten Mid Min Ma N

4 ph Sigridnes Rygene Nobbenuten jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 ph 7,5 7 6, Sigridnes Rykene Nobbenuten 5,5 Ca, mg/l jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 5 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 Figur 2.4. Kontinuerlig måling av ph ved Rygene dam i LAl, µg/l Sigridnes Rykene Nobbenuten jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 ph Kiland-oppstr Kiland-nedstr Figur 2.2. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium i Arendalsvassdraget. 4.0 jan-01 apr-01 jul-01 okt Kiland-oppstr Kiland-nedstr ph Ca, mg/l jan-01 apr-01 jul-01 okt Uråna-oppstr Uråna-nedstr Ca, mg/l ph jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 LAl, µg/l Ca, mg/l Uråna-oppstr Uråna-nedstr jan-01 apr-01 jul-01 okt Figur 2.3. ph, kalsium og labilt aluminium ved Rygene i perioden Figur 2.5. Resultater fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt vist ved ph og kalsium på stasjonene oppstrøms og nedstrøms dosering i Kiland (øverst) og Uråna i Rorevassdraget, analysert ved Rødmyr Miljøsenter, Skien. 28

5 3 Planteplankton Forfatter: P. Brettum, NIVA I 2001 ble det samlet inn kvantitative planteplanktonprøver på fire tidspunkter fra Fyresvatn, Nisser og Nesvatn. Innsamlingene skjedde i juni, august, oktober og november. Prøvene fra november er tatt så sent på året at planteplanktoninnholdet er redusert til et minimum før vintersesongen. Prøvene var blandprøver fra 0-10 m dyp. Analyseresultatene er fremstilt i Figur og primærdatene gitt i Vedlegg B.1-B Fyresvatn Denne innsjøen hadde et svært fattig planteplanktonsamfunn med relativt få arter/taksa og svært lave totalvolum. I juni 2001 var totalvolumet bare 42 mm 3 /m 3 (mg/l våtvekt), i august ble registrert maksimum med 117, i oktober var det 40 og i november bare 19 mm 3 /m 3. Til sammen ble det i 2001 registrert 46 ulike arter/taksa i de fire prøvene. Gullalger (Chrysophyceae) var den viktigste gruppen på prøvetakingstidspunktene også i 2001, sammen med gruppen dinoflagellater (Dinophyceae). Viktigste arter/taksa innen gullalgene var ulike chrysomonader. Innen dinoflagellatene var Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) og Gymnodinium cf.lacustre de viktigste elementene i planteplanktonsamfunnet, som tidligere år. Artene Rhodomonas lacustris og Katablepharis ovalis innen gruppen Cryptophyceae (svelgflagellater), som ellers er vanlig i de fleste norske innsjøer, ble tidligere ikke registrert i Fyresvatn. Disse to artene finner en ikke i de sureste vannforekomstene. De forsvinner vanligvis når ph blir lavere enn I 1999 ble ingen av artene registrert i Fyresvatn, men i 2000 fant en enkelte individer av Katablepharis ovalis,det samme var tilfellet i Denne arten er gjerne den første av de to som dukker opp igjen når vannmassene blir mindre sure. Blågrønnalgen (Cyanophyceae) Merismopedia tenuissima ble registrert også i Dette er, i motsetning til de fleste andre planktoniske former innen denne gruppen, en indikatorart på næringsfattige og litt sure vannforekomster. Analyseresultatene for mengde og sammensetning av planteplankton i Fyresvatn i 2001 viser stor likhet med resultatene fra tidligere år. De viser et planteplanktonsamfunn typisk for svært næringsfattige, ultraoligotrofe vannmasser Nisser Også i Nisser ble det registrert lite planteplankton med relativt få arter/taksa i 2001, som tidligere år. Prøven fra juni 2001 hadde et planteplanktonvolum på 100 mm 3 /m 3 (mg/l våtvekt). I august var volumet 185, i oktober 57 og i november 15 mm 3 /m 3. Ialt ble det registrert 44 ulike arter/taksa i prøvene fra Gruppen dinoflagellater (Dinophyceae) hadde, i motsetning til tidligere år i Fyresvatn, et større innhold i prøvene. Gullalger (Chrysophyceae) var den viktigste gruppen som helhet også i 2001, med ulike små chrysomonader som de viktigste elementene. Dinoflagellaten Peridinium umbonatum (P. inconspicuum) var et viktig element i prøvene, sammen med Gymnodinium cf. uberrimum. I 2001, som i 1999 og 2000, ble det i Nisser registrert større bestander av blågrønnalgen (Chrysophyceae) Merismopedia tenuissima i prøvene. Som nevnt tidligere er Figur 3.1. Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Fyresvatn (stasjon 1), Totalvolum gitt i mm 3 /m 3 = mg/m 3 våtvekt. Figur 3.2. Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Nisser (stasjon 1), Totalvolum gitt i mm 3 /m 3 = mg/m 3 våtvekt. 29

6 dette en god indikatorart på næringsfattige og litt sure vannforekomster. Gruppen svelgflagellater (Cryptophyceae) var av mindre betydning, men det ble som i tidligere år registrert en del individer av Katablepharis ovalis. Dette viser at vannmassene ikke er av de mest sure. Denne arten forsvinner som nevnt fra vannmassene når ph går under 5.5, men registreres i vannmasser med høyere ph. Prosentandelen av Chrysophyceae (gullalger) var noe mindre i 2001 sammenlignet med 2000, mens mengden av arten Merismopedia tenuissima hadde en relativt stor forekomst i prøven fra august. Som helhet var imidlertid arts- og gruppesammensetningen sammen med det relativt lave totalvolumet tilnærmet den samme som tidligere år, og viser også for Nisser næringsfattige, ultraoligotrofe vannmasser Nesvatn Denne innsjøen har også et artsfattig planteplanktonsamfunn. Prøven fra juni 2001 hadde et planteplanktonvolum på 100 mm 3 /m 3 (mg/l våtvekt). Ved maksimum i august var totalvolumet 133, i oktober bare 38 og i november 20 mm 3 /m 3. Ialt ble det registrert 42 ulike arter/taksa, mot 46 i 2000 og 40 i Chrysophyceae (gullalger) var den viktigste gruppen i Gruppen Dinophyceae (fureflagellater), som var den dominerende i 1999, var av mindre betydning i planteplanktonet i 2000 og 2001, selv om den var fremtredende også da. Det var artene Peridinium umbonatum (P. inconspicuum), Gymnodinium cf.uberrimum og Gymnodinium cf.lacustre som var de vanligste i prøvene fra denne gruppen. For gruppen Chrysophyceae (gullalger) var det ulike chrysomonader som utgjorde det meste av volumet. Særlig i vårprøven var chrysomonadene mest dominerende i det samlete planteplankton da de utgjorde 60 % av algebiomassen. Noen få individer av cryptomonaden Katablepharis ovalis ble registrert i prøvene også i 2001, noe som viser at vannmassene i Nesvatn ikke er spesielt sure. Blågrønnalgen Merismopedia tenuissima ble registrert med et begrenset antall individer i prøvene fra denne innsjøen. Figur 3.3. Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Nesvatn (stasjon 1), Totalvolum gitt i mm 3 /m 3 = mg/m 3 våtvekt. Prosentandelen av gruppen Chrysophyceae (gullalger) var noe større i prøvene i 2001 enn tidligere år, og andelen av Dinophyceae (fureflagellater) noe mindre. Likevel viser analyseresultatene for planteplankton stor likhet de tre årene. Den registrerte arts- og gruppesammensetningen sammmen med det relativt lave totalvolum, viser næringsfattige, ultraoligotrofe vannmasser. 30

7 4 Zooplankton og bunndyr Forfatter: B. Walseng, NINA Medarbeider: S.E. Sloreid Dyreplanktonet og litoralsamfunnet i Nesvatn, Nisser og Fyresvatn, samt litorale krepsdyr fra åtte stasjoner i Nidelva nedstrøms Nisser, ble prøvetatt i Alle tre sjøene ble også undersøkt i 1993 (Walseng et al. 1994). Nesvatn ble deretter undersøkt årlig etter 1995, mens det fra Nisser foreligger prøver fra og med Fyresvatn ble inkludert i undersøkelsen fra Fra 2001 foreligger det tilsammen 216 planktonprøver fra tre datoer (juni, august og oktober) hvorav 198 er kvantitative prøver (14 l Schindler), mens 18 prøver består av kvalitative håvtrekk. Fra de åtte stasjonene i Nidelva nedstrøms Nisser foreligger det prøver av litorale krepsdyr fra samtlige stasjoner i juni og oktober. Alle stasjonene er lagt til stilleflytende partier av Nidelva med vegetasjon, hovedsakelig flaskestarr og elvesnelle. For en mer utfyllende metodikkbeskrivelse henvises til Hindar et al. (1997). Fra Nisser, Fyresvatn, Nesvatn og Nidelva nedstrøms Nisser foreligger tilsammen 22 litorale krepsdyrprøver. 4.1 Planktoniske krepsdyr Nesvatn Planktonsamfunnet i Nesvatn i 2001 bestod av fire arter vannlopper og fire arter hoppekreps (Vedlegg C.1). Vannloppene Holopedium gibberum og Bythotrephes longimanus er nye i forhold til Begge ble imidlertid registrert i H. gibberum er kun registrert fåtallig etter kalking. Før kalking, dvs i 1993, utgjorde den 14% av planktonet. H. gibberum er en kalkskyende art og en tilbakegang kan settes i sammenheng med kalkingen av Nesvatn. Rovformen Leptodora kindti er funnet hvert år etter at den ble registrert som ny art i 1996, sannsynligvis som følge av en bedring av vannkvaliteten. M. laciniatus er beskrevet som en kaldtvannsform (Ekman 1922) og er utbredt fra Jæren i sørvest (Walseng 1993) til nordspissen av Porsangerhalvøya i nord (Walseng & Halvorsen 1993). På Sørlandet og på Østlandet rundt Oslo er den ikke funnet. Undersøkelser fra bl a Finnmark tyder på at M. laciniatus er en konkurransesvak art som i Nord-Norge taper i konkurranse med bl a Eudiaptomus graciloides (Walseng & Halvorsen 1993), og må ta til takke med små dammer og pytter der E. graciloides ikke fins. M. laciniatus er sjelden ved lav ph. I Sandvatnet på heia rett vest for Nisser ble den i mai 1987 funnet ved ph 4,3 (Walseng & Halvorsen 1988). Med unntak av to myrpytter med ph i underkant av 5,0 (Eie 1982, Walseng et al. 1994) er den ikke funnet ved ph lavere enn 5,0. Det fins eksempler på at M. laciniatus har økt i antall etter kalking i høyereliggende lokaliteter (Lindström 1992) noe som sannsynligvis skyldes økte mengder kalsium og magnesium. Arten viste tegn på forsuringskader i lokaliteter med lav ph innen samme område. Austrumdalsvatn (Bjerkreimvassdraget) og Store Finntjern (Aust-Agder) er eksempler på vann der arten er på kommet inn etter kalking (Walseng & Sloreid 2000, Kaste et al. 1999). Foruten økningen til M. laciniatus i august er det små endringer i sammensetningen av planktonet i Nesvatn i Alle de øvrige artene, Bosmina longispina,cyclops scutifer og Eudiaptomus gracilis utgjør noe mindre andeler på bekostning av M. laciniatus. C. scutifer utgjør fortsatt ca halvparten av planktonet til tross for en svak tilbakegang i forhold til tidligere år. C. scutifer blir favorisert av kalking og en økning i bestanden er ofte registrert etter kalking (Eriksson et al. 1983, Sandøy & Nilssen 1987, Hörnström et al. 1992, Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 1981). Undersøkelser har vist at arten bl a får nedsatt eggproduksjon ved lav ph (Arvola et al. 1986). Heterocope saliens utgjør fortsatt små andeler av planktonet. Økningen i tetthet av krepsdyr i Nesvatn har stoppet opp og i de siste årene er den blitt noe mindre. Fortsatt er det størst tetthet i juni med 8000 ind/m 3. I oktober var det liksom i 2000 mindre enn 3000 ind/m 3. Det ble registrert fem arter hjuldur i Nesvatn hvorav alle er registrert tidligere (Vedlegg C.2). Kellicottia longispina har hele tiden vært dominerende art, så også i I 1995 var dette eneste hjuldyret i innsjøen. Senere er det registrert flere arter. Den kolonidannenende arten Polyarthra dolichoptera samt C. unicornis/hippocrepis var i tillegg til K. longispina dominant i juni Andelen av den calanoide hoppekrepsen Miodiaptomus laciniatus har økt markert. I august 2000 utgjorde adulte individer 12,9% av planktonet (Figur 4.1). Store copepoditter (cop. III- V), som også høyst sannsynlig tilhørte arten utgjorde ytterligere 24,5% av samfunnet. I august 2001 har andelen til M. laciniatus økt ytterligere og utgjorde ca halvparten av alle krepsdyrene (48,4%). Små calanoide copepoditter (cop I og cop II) dominerte i juni-prøven det samme året. Disse må antas å tilhøre M. laciniatus som ble funnet som voksne hunner og hanner i august. For første gang dominerer M. laciniatus over E. gracilis også ved det siste besøket i oktober. 100% 80% 60% 40% Plankton Nesvatn 1993, C. scutifer Cal sp M. laciniatus E. gracilis B. longispina andre 20% 0% Figur 4.1. Prosentvis sammensetning av planktonsamfunnet i Nesvatn. 31

8 Det var en økning i tettheten av hjuldyr ved alle besøk sammenlignet med Nisser Etter kalking har det skjedd to endringer i sammensetningen av planktonsamfunnet. Holopedium gibberum utgjorde nærmere 30% av planktonsamfunnet fram til høsten 1997 (Figur 4.2). Etter at det ble kalket utgjorde arten 2-3 % i I 1999 og 2000 var det også lave andeler i juni og oktober repektive ca 1% og ca 4%, mens andelen var høyere i august, 12-13%. I 2001 lå andelen på ca 10% ved alle tre besøkene. Miodiaptomus laciniatus har utgjort ca 10% av planktonsamfunnet før kalking. Etter kalking har andelen økt til 25-40%. Andelen av M. laciniatus gikk tilbake høsten 2001 på bekostning av bl a C. scutifer som utgjorde 58% i august. C. scutifer har i hele undersøkelsesperioden utgjort størst andeler. 100 % 80 % 60 % 40 % Plankton i Nisser 1993, C. scutifer M. laciniatus B. longispina H. gibberum andre Dominansen til C. scutifer har fram til år 2000 økt etter kalking. Da utgjorde arten 87,5% av planktonet i oktober. I 2001 går andelen noe tilbake ved alle tre besøk. Fortsatt dominerer den i oktober (70%). Andelen av H. gibberum har økt de siste årene til omtrent samme nivå som i 1993, dvs før kalking. Begge de store rovformene Bythotrephes longimanus og L. kindti var tilstede i D. longispina, som ble funnet i ett av de kvalitative håvtrekkene i juni 1999, er ikke registrert de to siste årene. Fyresvatn har lavere tetthet av krepsdyr enn Nisser og Nesvatn i juni og august. I oktober har alle tre innsjøene like lave tettheter, ca 2000 ind/m 3. Det ble registrert seks arter hjuldur i Fyresvatn hvorav fem arter med sikkerhet er blitt registrert tidligere (Vedlegg C.2). K. longispina har tidligere år dominerte ved alle tre besøkene. I 2001 var dette tilfelle i juni og oktober. I august var den vanlig forekommende. C. unicornis/hippocrepis dominerte ved alle tre besøkene. Tettheten av hjuldyr var lav i både juni og oktober, mens oppblomstring av den kolonidannende arten C. unicornis/ hippocrepis i august resulterte i høye tettheter av disse artene. 100 % 80 % 60 % Plankton i Fyresvatn 1993, C. scutifer M. laciniatus E. gracilis B. longispina H. gibberum andre 20 % 40 % 0 % % Figur 4.2. Prosentvis sammensetning av planktonsamfunnet i Nisser. 0 % I juni 2001 ble det i Nisser registrert ca 5000 ind/m 3 krepsdyr, dvs noe færre individer enn i år 2000 da det ble registrert ca 7000 ind/m 3. I august og oktober er det alle år registrert lavere tettheter enn i juni. Det ble registrert fem arter hjuldur i Nisser hvorav alle er registrert tidligere (Vedlegg C.2). Liksom tidligere år dominerte C. unicornis/hippocrepis ved alle besøk. K. longispina dominerte i august mens Keratella hiemalis dominerte i oktober. Fyresvatn I Fyresvatn er det i ferd med å skje et skifte fra E. gracilis til M. laciniatus (Figur 4.3). M. laciniatus ble registrert som ny art i Den ble ikke registrert i 1998, men i både 1999 og 2000 ble det funnet flere adulte hanner og hunner ved de to siste besøkene. I 2001 dominerte arten i august, mens calanoide nauplier funnet i juni, må antas å tilhøre arten. I oktober ble det funnet få voksne individer av både E. gracilis og M. laciniatus. Endringen i calanoide-faunaen kan settes i sammenheng med kalkingen av vannet Figur 4.3. Prosentvis sammensetning av planktonsamfunnet i Fyresvatn. 4.2 Litorale krepsdyr Lavest artsrikdom ble som i de to foregående årene, registrert ved st. 8 i Nidelva samt i litoralsonen til de tre store innsjøene (Vedlegg C.3). Iliocryptus sordidus var ny art i Den ble funnet både ved st. 1 (Rygene) og ved st. 2 (Blakstad). Arten er relativt sjelden i Norge og er registrert i mindre enn ti lokaliteter. Den lever i det øverste skiktet av bunnsubstratet og forekommer spredt i Sør-Norge men er også funnet i ett tilfelle i Nord-Norge. Arten anses som forsuringstolerant og er funnet i flere forsuringsskadete lokaliteter. 32

9 Flest arter (29 arter) i 2001 ble registrert ved st.1 (Rygene) og st. 7 (Tjønnefoss). De første årene ble høyeste artsantall registrert ved de nederste stasjonene i vassdraget. I de senere årene er høye artsantalll også blitt vanlig lenger opp i vassdraget, dvs med unntak av st. 8 (Treungen). Stasjon 6 oppstrøms samløpet med Jømna har hatt arter de fem siste årene. Ved stasjon 5, oppstrøms Åmli, ble det kun registrert 15 arter i Starrvegetasjonen der prøvene vanligvis er blitt tatt var dårlig utviklet i 2001, og i juni gjorde stor vannføring prøvetakingen vanskelig. Ved st. 8 har antall arter variert kraftig i flere år. Lokaliteten ligger ved Treungen rett nedstrøms Nisser i et parti med store variasjoner i vannføring. Det har i alle år vært funnet relativt få arter i de tre store innsjøene. Dette skyldes ustabile forhold i strandsonen grunnet regulering. Bosmina longispina, Alonopsis elongata og Chydorus sphaericus, som er våre tre vanligste litorale vannloppearter, er med et par unntak funnet ved alle stasjoner etter at prøvetakingen startet i I tillegg til disse er det et 20-talls arter som er funnet med en frekvens høyere enn 50%. De forsuringstolerante artene Acantholeberis curvirostris, Alona rustica og Diacyclops nanus som fram til 2000 var blitt mer og mer sjeldne, ble funnet mer hyppig i Dette kan ha sammenheng med nedgang i ph i forbindelse med den store vannføringen høsten Dette kan også være forklaringen til at det ble gjort færre registreringer av forsuringsfølsomme arter i Pseudochydorus globosus og Camtocercus rectirostris, som begge betraktes for å være relativt forsuringsfølsomme arter og som ikke ble registrert i 1993, har fram til 2000 blitt mer og mer vanlig. I 2001 ble imidlertid bare den ene arten registrert (St. 6). Alonella ecigua ble ikke påvist i 1993 men er funnet ved de tre nederste stasjonene siden Arten forekommer normalt hyppigere ved gunstig ph (Walseng upubl.). Hoppekrepsen Eucyclops speratus ble heller ikke registrert i Den er de siste årene funnet regelmessig og manglet i 2001 bare ved st. 5 og st. 8. Forekomsten til arten indikerer at den er svakt forsuringsfølsom (Walseng 1998). Artslister fra perioden , som representerer de åtte stasjonene i Nidelva samt litoralsonen i de tre store innsjøene, ble analysert ved hjelp av DCA-ordinasjon. Materialet er behandlet passivt i en ordinasjon bestående av sure og nøytrale referansevann i Rorevassdraget, hvilket betyr at artslistene fra Nidelva ikke påvirker ordinasjonen. Fra perioden foreligger nå tilsammen 65 artslister, mens Rore-ordinasjonen består av tilsammen 28 artlister (4 vann i perioden ). 1. aksen i Rorematerialet er sterkt korrelert til ph (r 2 =0,94). I de første årene hadde de nederste stasjonene ved Rygene og Blakstad størst likhettrekk med de nøytrale referansevannene i Rore, mens de øvre stasjonene i Nidelva hadde en mer survannstolerant litoralfauna. De senere årene fram til 2000 har stadig flere forsuringsfølsomme arter dukket opp ved de øvre stasjonene. Unntak er stasjon 8 som har hatt flere fellestrekk med litoralfaunaen i de store vannene. I 2001 var imidlertid trenden at alle stasjonene beveget seg i retning av de sure referansevannene, det vil si at krepsdyrfaunaen fikk et større innslag av forsuringstolerante arter på bekostning av de mer forsuringsfølsomme artene. Som eksempel ble de to forsuringsfølsomme krepsdyrene Alona rustica og Diaccylops nanus begge registrert ved tilsammen syv stasjoner, noe de ikke er blitt tidligere. Det er naturlig å sette dreiningen mot en mer forsuringstolerant fauna i forbindelse med all nedbøren seinhøstes 2000 som lokalt har resultert i perioder med sur vannkvalitet. 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Vannkvaliteten er nå bygget opp i hovedvassdraget som resultat av kalkingen av de store innsjøene, men de siste tre årene har denne bedringen stagnert, og en må forvente en gradvis reduksjon etterhvert uten ytterligere kalking. Reduksjonen i kalsium ved Rygene er en indikasjon på dette. ph ned mot 5.0 ble registrert ved automatisk måling ved Rygene på den anadrome strekningen, og middel-ph i de manuelle prøvene var på omtrent samme nivå som året før. De målte konsentrasjonene av aluminium antas å kunne være kritiske verdier for laksesmolt. Biologi Planteplankton Det er ikke observert noen endring i planteplanktonsamfunnet i 2001 i forhold til året før. Zooplankton og bunndyr Calanoiden Miodiaptomus laciniatus, som er ny art i Nesvatn og Fyresvatn etter kalking, har økt merkbart i sin prosentvise forekomst i Dersom utviklingen fortsetter kan den komme til å erstatte calanoiden E. gracilis i løpet av få år. Den cyclopoide hoppekrepsen Cyclops scutifer er fortsatt dominerende cyclopoide i Nesvatn og Fyresvatn. M. laciniatus og C. scutifer er begge regnet som moderat følsomme mot forsuring. I alle tre vannene har det vært en nedgang i forekomsten av gelekrepsen (Holopedium gibberum) etter kalking. H. gibberum er regnet som en kalkskyende art. De siste årene har arten imidlertid tatt seg opp igjen i Nisser og Fyresvatn. Ved stasjonene i Nidelva var det hyppigere forekomst av enkelte forsuringstolerante arter mens enkelte forsuringsfølsomme arter forekom mer sjeldent i Det generelle bildet av at artrikdommen etter kalking har økt i øvre deler av Nidelva, holder seg. 5.2 Vurdering av kalkingen Opptrappingen av kalkingen i øvre del er gått som planlagt. Til tross for noe redusert Ca i hovedvassdraget er det ikke behov for rekalking av de store innsjøene hvis det ikke kombineres med dosererkalking i nedre del. Dosering vil være helt nødvendig for a) å unngå episodisk gjennombrudd av dårlig vannkvalitet i store deler av hovedelva og b) å bygge opp vannkvaliteten på anadrom strekning til et høyere nivå med ph mellom 6.0 og 6.4 (DNs vannkvalitetskrav for laks). Også tiltak som kan bedre produksjonsforholdene for laks bør settes i verk hvis en tar sikte på å etablere en laksebestand i vassdraget. 33

10 6 Litteratur Arvola, L., Salonen, K., Bergström, I., Heinänen, A. & Ojala, A Effects of eperimental acidification on phyto-, bacterio- and zooplankton in enclosures of a highly humic lake. - Int. Revue ges. Hydrobiol. 71: DNMI Nedbørhøyder for 2001 fra meteorologisk stasjon Tveitsund, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Eie, J.A Atnavassdraget hydrografi og evertebrater - en oversikt. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 41: Ekman, S Djurvärldens utbredningshistoria på skandinaviska halvön. - Stockholm, 614 s. Eriksson, F., Hornström, E., Mossberg, P. & Nyberg, P Ecological effects of lime treatment of acidified lakes and rivers in Sweden. - Hydrobiologia 101: Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk Kalkning av sjöar og vattendrag. - Information från Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1981) 4: Walseng, B. & Halvorsen, G Krepsdyrundersøkelser i forbindelse med byggingen av Napetjern kraftverk. - Økoforsk Utredning 1988, 15: Walseng, B. & Halvorsen, G Verneplanstatus i Troms og Finnmark med fokusering på vannkjemiske forhold og krepsdyr. - NINA Utredning 54: Walseng, B., Halvorsen, G. & Schartau, A.K.L Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Kvenna. - NINA Oppdragsmelding 321: Walseng, B., Halvorsen, G., Sporsheim, P. & Sloreid, S.E Nidelva - undersøkelser før kalking. Krepsdyr og bunndyrundersøkelser - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat , s Walseng, B. & Sloreid, S.E Bjerkreimvassdraget - Krepsdyr i Bjerkreimvassdraget - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat , s Hindar, A Prosjektering av kalkingstiltak i Nisser og Arendalsvassdraget. O-89164, NIVA. Kalking av surt vann, rapport 8/ s. Hindar, A., Walseng, B., Lindstrøm, E.-A., Brandrud, T.E., Larsen, B.M. & Skiple, A Arendalsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN- Notat , s Hindar, A., Lamberg, A. & Thorstad, E Revidert kalkingsplan for Arendalsvassdraget. Rapport , NIVA, Oslo. 54 s. Hörnström, E., Ekström, C. & Andersson, P Mellansvenska sjøar, kalkningseffekter på plankton och vattenkemi. - Statens naturvårddsverk, Rapport s. Kaste, Ø., Brettum, P., Kleiven, E., Kroglund, F., Oug, E. & Walseng, B Store Finntjern i Aust-Agde. Vannkjemisk og biologisk utvikling i løpet av 15 år med kalking. - NIVA-rapport. ISBN s. Lindström, T Zooplankton på Fulufjället Information från Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1992) 2: Sandøy, S. & Nilssen, J. P Cyclopoid copepods in marginal habitats: Abiotic control of population densities in anthropogenic acidic lakes. Arch. Hydrobiol./suppl 76 3: Walseng, B Verneplan I og II, Rogaland Krepsdyrundersøkelser. - NINA Oppdragsmelding 222: Walseng, B Occurence of Eucyclops species in acid and limed water. - Verh. Internat. Verein. Limnol. 26:

11 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 2001 Nr. Stasjon Dato Dyp ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 Tot N Tot P ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 1 Rygene 15/02/ Rygene 14/03/ Rygene 17/04/ Rygene 14/05/ Rygene 15/06/ Rygene 13/07/ Rygene 15/08/ Rygene 14/09/ Rygene 12/10/ Rygene 20/11/ Nisser sør 21/05/ Nisser sør 21/05/ Nisser sør 21/05/ Nisser sør 21/05/ Nisser sør 19/11/ Nisser sør 19/11/ Nisser sør 19/11/ Nisser sør 19/11/ Fyresvatn 21/05/ Fyresvatn 21/05/ Fyresvatn 21/05/ Fyresvatn 21/05/ Fyresvatn 13/11/ Fyresvatn 13/11/ Fyresvatn 13/11/ Fyresvatn 13/11/ Nesvatn 21/05/ Nesvatn 21/05/ Nesvatn 21/05/ Nesvatn 21/05/ Nesvatn 13/11/ Nesvatn 13/11/ Nesvatn 13/11/ Nesvatn 13/11/ Sigridnes 17/01/ Sigridnes 19/02/ Sigridnes 15/03/ Sigridnes 10/04/ Sigridnes 21/05/ Sigridnes 14/06/ Sigridnes 23/07/ Sigridnes 03/09/ Nobbenuten 17/01/ Nobbenuten 19/02/ Nobbenuten 15/03/ Nobbenuten 10/04/ Nobbenuten 21/05/ Nobbenuten 14/06/ Nobbenuten 23/07/ Nobbenuten 03/09/

12 Vedlegg B. Primærdata planteplankton Vedlegg B.1. Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra Fyresvatn. Verdier gitt i mm 3 /m 3 (=mg/m 3 våtvekt) År Måned Dag Dyp 0-10m 0-10m 0-10m 0-10m Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima. 6,9 8,3 3,2 Sum - Blågrønnalger 0,0 6,9 8,3 3,2 Chlorophyceae (Grønnalger) Chlamydomonas sp. (l=8) 0,4 0,3 0,1 0,7 Crucigenia quadrata. 0,3 0,8 0,2 Elakatothri gelatinosa (genevensis). 0,0.. Gyromitus cordiformis.. 0,1 0,1 Monoraphidium griffithii.. 0,1. Oocystis marssonii 0,3... Oocystis rhomboidea. 0,1 0,2. Oocystis submarina v.variabilis. 1,7 2,0 0,7 Paramasti conifera 0,1.. 0,1 Ubest.cocc.gr.alge (Chlorella sp.?).. 0,1 0,3 Sum - Grønnalger 0,8 2,4 3,4 1,9 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii. 0,3 0,3 0,2 Bitrichia phaseolus. 0,4.. Chrysidiastrum catenatum. 4,6.. Chrysolykos skujai 1,2 0,1 0,2. Craspedomonader 0,1 1,1 0,3 0,1 Cyster av Chrysolykos skujai 0,3 0,1.. Dinobryon crenulatum 0,4.. 0,4 Dinobryon cylindricum var.alpinum.. 0,3 0,2 Dinobryon sociale v.americanum 4,0 1,2 0,2 0,2 Kephyrion boreale.. 0,1. Kephyrion sp. 0,1. 0,1. Løse celler Dinobryon spp. 0,4... Mallomonas spp. 1,2 0,6 0,3. Ochromonas sp. (d=3.5-4) 3,1 5,9 3,5 1,9 Små chrysomonader (<7) 10,1 27,0 5,5 2,2 Store chrysomonader (>7) 2,6 5,2 0,9. Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) 0,7 1,0 0,3 0,2 Ubest.chrysophycee 0,1. 0,5 0,1 Sum - Gullalger 24,0 47,6 12,5 5,3 Bacillariophyceae (Kiselalger) Asterionella formosa 0,1 0,2.. Aulacoseira alpigena. 0,2.. Eunotia lunaris.. 0,2. Tabellaria flocculosa 0,6 3,4 1,4. Sum - Kiselalger 0,7 3,8 1,6 0,0 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas marssonii. 1,4 0,4 0,3 Cryptomonas sp. (l=15-18).. 0,1. Cryptomonas sp. (l=20-22) 0,2 3,4 1,7 0,8 Cryptomonas spp. (l=24-30).. 0,5. Katablepharis ovalis 0,7 0,5 0,1. Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 0,6 0,5 0,7 0,5 Sum - Svelgflagellater 1,5 5,8 3,3 1,6 36

13 Dinophyceae (Fureflagellater) Amphidinium sp.. 1,1.. Gymnodinium cf.lacustre 4,9 2,7 1,8 0,4 Gymnodinium cf.uberrimum. 6,0.. Gymnodinium sp. (l=14-16) 1,4 2,4 0,5. Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 1,2 20,0 0,4. Ubest.dinoflagellat 0,2 1,6 1,2. Sum - Fureflagellater 7,7 33,8 3,8 0,4 My-alger My-alger 7,5 16,9 7,3 6,7 Sum - My-alge 7,5 16,9 7,3 6,7 Sum totalt : 42,3 117,1 40,3 19,1 Vedlegg B.2. Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra Nisser. Verdier gitt i mm 3 /m 3 (=mg/m 3 våtvekt) År Måned Dag Dyp 0-10m 0-10m 0-10m 0-10m Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima. 37,6 1,4 0,5 Sum - Blågrønnalger 0,0 37,6 1,4 0,5 Chlorophyceae (Grønnalger) Chlamydomonas sp. (l=8) 0,7. 0,1. Crucigenia quadrata. 0,3 0,1. Elakatothri gelatinosa (genevensis). 0,3 0,3. Monoraphidium griffithii 1,4 18,1 3,8 0,5 Oocystis marssonii 1,4... Oocystis rhomboidea.. 0,1. Oocystis submarina v.variabilis 0,3 7,8 0,5. Sum - Grønnalger 3,8 26,6 5,0 0,5 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii. 0,7.. Chromulina sp. (Chr.pseudonebulosa?)... 0,1 Chrysidiastrum catenatum 6,3... Chrysolykos skujai 0,6... Craspedomonader. 0,1 0,1 0,5 Cyster av Chrysolykos skujai. 0,2.. Cyster av chrysophyceer 0,4... Dinobryon borgei. 0,1 0,1. Dinobryon crenulatum 0,2 0,8.. Dinobryon sociale v.americanum 0,2. 0,6. Kephyrion sp. 0,1. 0,1. Mallomonas spp... 2,2 0,8 Ochromonas sp. (d=3.5-4) 4,0 5,7 3,1 1,8 Små chrysomonader (<7) 13,6 17,7 10,2 2,2 Store chrysomonader (>7) 9,5 8,6 1,3 0,4 Synura sp. (l=9-11 b=8-9). 0,9.. Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) 0,2 0,4 0,2. Ubest.chrysophycee. 0,4 0,1. Sum - Gullalger 35,0 35,6 18,0 5,7 37

14 Bacillariophyceae (Kiselalger) Asterionella formosa 0,1... Fragilaria sp. (l=30-40) 0,1... Frustulia rhomboides v.saonica 0,7... Tabellaria flocculosa 5,2 4,0.. Sum - Kiselalger 6,1 4,0 0,0 0,0 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas marssonii 2,2 4,0 1,8 0,6 Cryptomonas sp. (l=20-22) 0,5 11,4 3,1 1,0 Cryptomonas spp. (l=24-30).. 0,5. Katablepharis ovalis 0,3 1,7 0,4 0,1 Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 3,0 6,7 2,0. Sum - Svelgflagellater 6,0 23,8 7,7 1,7 Dinophyceae (Fureflagellater) Cyster av dinophyceer 0,4... Gymnodinium cf.lacustre 4,2 3,3 2,6 0,2 Gymnodinium cf.uberrimum 18,0. 8,7. Gymnodinium sp. (l=14-16) 3,6 2,9 1,7 0,2 Katodinium sp.. 0,6.. Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 5,9 31,5 3,6 1,2 Ubest.dinoflagellat 2,3 6,0 0,7. Sum - Fureflagellater 34,4 44,3 17,2 1,7 Xanthophyceae (Gulgrønnalger) Isthmochloron trispinatum 1,4... Sum - Gulgrønnalger 1,4 0,0 0,0 0,0 My-alger My-alger 14,2 13,6 8,3 5,2 Sum - My-alge 14,2 13,6 8,3 5,2 Sum totalt : 100,9 185,4 57,6 15,3 Vedlegg B.3. Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra Nesvatn. Verdier gitt i mm 3 /m 3 (=mg/m 3 våtvekt) År Måned Dag Dyp 0-10m 0-10m 0-10m 0-10m Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima. 12,1 2,2 0,2 Sum - Blågrønnalger 0,0 12,1 2,2 0,2 Chlorophyceae (Grønnalger) Botryococcus braunii.. 1,0. Chlamydomonas sp. (l=8) 0,8 1,1 0,1 0,8 Monoraphidium griffithii 0,8 0,6 0,5 0,1 Monoraphidium irregulare 0,5... Oocystis submarina v.variabilis 0,1 0,8 0,7 0,4 Tetraedron minimum v.tetralobulatum.. 0,1. Zygote av Closterium spp.. 0,1.. Sum - Grønnalger 2,3 2,6 2,4 1,3 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii. 0,7 0,2. Chromulina sp. (Chr.pseudonebulosa?). 0,1 0,2. Chrysolykos skujai 0,7 0,1 0,2. Craspedomonader.. 0,1 0,1 Cyster av Chrysolykos skujai 0,3 0,4 0,2. 38

15 Dinobryon crenulatum 4,8 0,7.. Dinobryon cylindricum var.alpinum 0,2... Dinobryon sociale v.americanum 2,0 4,0 0,6 0,2 Kephyrion boreale 0,3... Kephyrion litorale 0,1... Kephyrion sp. 1,9. 0,1. Løse celler Dinobryon spp. 2,5 2,4.. Mallomonas spp. 1,2 0,3.. Ochromonas sp. (d=3.5-4) 7,9 7,1 2,9 2,0 Pseudokephyrion alaskanum 0,2... Små chrysomonader (<7) 32,6 21,2 7,9 4,8 Store chrysomonader (>7) 3,4 6,0 1,7. Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) 1,8 0,7 0,2. Sum - Gullalger 60,0 43,8 14,2 7,1 Bacillariophyceae (Kiselalger) Achnanthes sp. (l=15-25). 0,4.. Tabellaria flocculosa. 1,2.. Sum - Kiselalger 0,0 1,6 0,0 0,0 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas erosa v.reflea (Cr.refl.?) 0,8 0,4.. Cryptomonas marssonii 0,7 1,7 0,3 0,3 Cryptomonas sp. (l=15-18) 0,2 0,2.. Cryptomonas sp. (l=20-22) 1,3 2,6 1,3 0,5 Katablepharis ovalis 0,6. 0,1. Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 0,9 0,7 1,1 0,4 Sum - Svelgflagellater 4,5 5,6 2,8 1,2 Dinophyceae (Fureflagellater) Gymnodinium cf.lacustre 4,2 5,8 3,0 0,3 Gymnodinium cf.uberrimum 3,0 5,8.. Gymnodinium sp. (l=14-16) 1,7 1,9 1,2. Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 5,9 30,0 1,1. Ubest.dinoflagellat 4,6 5,6 1,6. Sum - Fureflagellater 19,3 49,0 6,9 0,3 Xanthophyceae (Gulgrønnalger) Isthmochloron trispinatum. 0,1 0,2. Tetradriella pratens 0,1... Sum - Gulgrønnalger 0,1 0,1 0,2 0,0 My-alger My-alger 14,5 18,6 10,1 10,3 Sum - My-alge 14,5 18,6 10,1 10,3 Sum totalt : 100,6 133,3 38,7 20,4 39

16 Vedlegg C. Primærdata dyreplankton og bunndyr Vedlegg C.1. Prosentvis sammensetning av zooplanktonet i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn i Dato Lokalitet Nisser Nisser Nisser Fyresvatn Fyresvatn Fyresvatn Nesvatn Nesvatn Nesvatn Vannlopper Holopedium gibberum Zadach 9,5 9,9 22,1 10,5 9,8 7,1 0,0 0,1 Bosmina longispina Leydig 28,8 5,5 11,8 49,7 8,4 20,8 9,8 2,6 30,3 Polyphemus pediculus (Leuck.) 0,1 0,7 0,2 Bythotrepes longimanus Leydig 0,2 0,2 0,0 Leptodora kindti 0,2 0,1 2,0 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 Andre 0,3 0,8 0,2 2,0 0,7 0,2 0,2 0,1 0,1 Hoppekreps Eudiaptomus gracilis Sars 0,3 0,3 1,1 2,1 Miodiaptomus laciniatus (Lillj.) 19,4 9,4 25,3 0,6 57,8 0,6 43,3 48,4 3,9 Heterocope saliens (Lillj.) 1,8 0,1 0,3 0,1 5,4 0,2 0,8 1,0 0,1 cal ind 0,6 0,1 3,9 cal naup 11,8 0,2 14,0 20,6 Cyclops scutifer Sars 27,9 72,6 39,2 20,8 17,2 70,6 24,0 47,7 59,3 Andre 0,3 0,1 0,9 0,2 0,3 Ant ind pr m Vedlegg C.2. Sammensetning av hjuldyr i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn * < 1% ** 1-10% ***> 10% Dato Lokalitet Nisser Nisser Nisser Fyresvatn Fyresvatn Fyresvatn Nesvatn Nesvatn Nesvatn Hjuldyr Keratella cochlearis (gosse) * * * * Keratella hiemalis Carlin * * *** *** ** ** *** ** ** Kellicottia longispina (Kellicott) * *** ** *** ** *** *** *** *** Conochilus unicornis/rousselet/ hippocrepes (Schrank) *** *** *** *** *** *** *** ** ** Polyarthra dolichoptera (Idelson) * Pleusoni * * * Ashpl indet ** Ant ind pr m

17 Vedlegg C.3. Registrerte litorale krepsdyrarter i Arendalsvassdraget i Stasjon Fyresvatn Nesvatn Nisser Latona setifera (O.F.M.) Sida crystallina (O.F.M.) Holopedium gibberum Zaddach Ceriodaphnia quadrangula (O.F.M.) Scapholeberis mucronata (O.F.M.) Simocephalus vetula (O.F.M.) Bosmina longispina Leydig Acantholeberis curvirostris (O.F.M.) Iliocryptus sordidus (Liév) Lathonura rectirostris (O.F.M.) Ophryous gracilis Sars Acroperus harpae (Baird) Alona affinis (Leydig) Alona guttata Sars Alona rustica Scott Alonella eigua (Fischer) Alonella ecisa (Fischer) Alonella nana (Baird) Alonopsis elongata Sars Camptocercus rectirostris Schoedler Chydorus piger Sars Chydorus sphaericus (O.F.M.) Eurycercus lamellatus (A.F.M.) Graptoleberis testudinaria (Fischer) Pleurous truncatus (O.F.M.) Rhynchotalona falcata Sars Polyphemus pediculus (Leuck.) Leptodora kindtii (Focke) Copepoda Eudiaptomus gracilis Sars Miodiaptomus laciniatus (Lillj.) Heterocope saliens (Lillj.) Macrocyclops albidus (Jur.) Macrocyclops fuscus (Jur.) Eucyclops macrurus (Sars) Eucyclops serrulatus (Fisch.) Eucyclops speratus (Lillj.) Paracyclops affinis Sars Paracyclops fimbriatus (Fisch.) Cyclops scutifer Sars Megacyclops gigas (Claus) Megacyclops viridis (Jur.) Acanthocyclops capillatus (Sars) Acanthocyclops robustus Sars Diacyclops nanus (Sars) Mesocyclops leuckarti (Claus) Antall vannlopper Antall hoppekreps Tot antall krepsdyr