ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR FRÆNA KOMMUNE. 1. INNLEDNING 1.1 SAKENS BAKGRUNN I sammenheng med ny kommunevalgperiode og ny bevillingsperiode for salgs- og skjenkebevillinger, har rådmannen tatt initiativ til gjennomgang/ revisjon av alkoholpolitisk handlingsplan for Fræna kommune. Det plandokument som nå legges fram tar utgangspunkt i gjeldende alkohollovgivning og trekker opp retningslinjer for kommunens funksjon som bevillingsmyndighet og kontrollmyndighet, som vil være gjeldende for inneværende kommunevalg-/ bevillingsperiode. Som innledning på arbeidet ble det i februar nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Johan Hagerup, enhetsleder for samfunn og utvikling. Arbeidsgruppen har hovedsakelig diskutert konsekvensene for eventuelle endringer i salgsformen for øl/ rusbrus og skjenketidende i kommunen. Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Johan Hagerup, Samfunn og utvikling Gunnar Wathne, Sosialtensten Steinar Hjellnes, Fræna lensmannskontor Wenche Iversen, Rehab/ habelitering Britt Grell, Helse- og barnevern Petter Holen, kommunelege Jarle Fure, PPT Hildegunn Moen, Fræna v.g. skole Anne Marie Løseth, Fræna ungdomskole Harry Hestad, Kultur Endre Sylte, Landsforbundet mot stoffmisbruk Sosialkonsulent Einar Bergseth har vært sekretær for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen arbeider også med å gjennomgå og revidere kommunens ruspolitiske handlingsplan. Den ruspolitiske handlingsplanen vil omhandle hvordan kommunen kan forebygge rusproblemer og gi tilbud til personer med rusproblemer. Hvordan kommunen kan samordne sine ressurser for å gi et best mulig tilbud til være sentralt i den ruspolitiske handlingplanen. Fra politisk hold har det vært ønskelig at alkoholpolitisk handlingsplan- og ruspolitisk handlingsplan legges frem samlet. På grunn av arbeidets omfang er ikke den ruspolitiske handlingsplanen ferdig. Inneværende bevillingsperiode for salgs- og skjenkebevillinger går ut den 30.06.03, slik at alkoholpolitisk plan må behandles i kommunestyremøte den 19.04.04. Den ruspolitiske handlingsplanen vil være ferdig i god tid før kommunestyremøte den 21.06.04.
1.2 OPPSUMMERING AV ARBEIDET I ARBEIDSGRUPPA Arbeidsgruppa har hatt 4 møter siden den ble opprettet i februar. Sentralt i gruppas diskusjoner har vært følgende: SALGSFORMER FOR ØL- OG RUSBRUS. Arbeidsgruppa har diskutert ordningen med ølmonopol opp imot salg av øl- og rusbrus i dagligvare butikker. Det er delte meninger i arbeidsgruppen om hvilken salgsform som er å foretrekke. Argumenter for å opprettholde ølmonopolet: Tilgjengelighet og totalforbruk Ølmonopolet bidrar til å begrense tilgjengeligheten av øl og rusbrus. Når tilgjengeligheten er begrenset, vil totalkonsumet av øl i kommunen være lavere enn hvis øl selges i butikk. Til sammenligning økte ølsalget i Molde fra ca. 500 000 liter til ca. 700 000 liter i løpet av første året øl ble tillatt solgt i butikk. Det samme vil gjelde rusbrus. Antall alkoholrelaterte skader og ulykker kan ha sammenheng med totalkonsumet av alkohol i en kommune. Antall storkonsumenter av alkohol i en kommune vil også ha sammenheng med tilgjengeligheten av alkohol. Enkelte i arbeidsgruppa mener at ordningen med ølmonopol gjør øl- og rusbrus mindre tilgjengelig for mindreårige. Pris og etterspørsel: Pris på en vare og etterspørselen av den henger sammen, dette gjelder også for alkohol. Det ble vist til oppslag i media den senere tid, der det kommer frem at butikkjedene har satt ned prisen på øl. Dette har fått ølsalget til å gå opp. Ølmonopolets priser er betydelig høyere enn hva dagligvarebutikker selger ølet for. Hvis en åpner opp for at øl kan selges i dagligvarebutikker, er det derfor sannsynlig at ølsalget vil øke på grunn av prisnedsettelsen. Ølfondet: En del av overskuddet til Fræna ølmonopol tilbakeføres til kulturaktiviteter i kommunen gjennom et fond. I 2003 utgjorde dette kr. 180 000. Dette er sårt trengte midler for lag og foreninger. Kommunen kan ikke pålegge private butikker å betale inn til et ølfond. Dette må i så fall skje frivillig. Selv om det er oppslutning i handelsstanden rundt et slikt fond i startfasen, har en ingen garantier for hvor lenge oppslutningen om dette vil vare. Kommunen har ingen sanksjonsmidler ovenfor de private næringsdrivende om innbetalingen til fondet opphører. Argumenter for å legge salg av øl- og rusbrus til dagligvarebutikker Unødige restriksjoner for lokalbefolkningen Fræna kommune har som en av 18 kommuner i Norge ølmonopol. Et stort antall kommuner har avviklet ordningen med ølmonopol i løpet av 80- og 90- årene. Det har kommet frem i media at ølmonopolet er under press flere steder. Enkelte i arbeidsgruppa mener at det ikke er riktig å legge flere restriksjoner rundt salg av øl- og rusbrus i Fræna enn i andre kommuner.
Pris Hvis ordningen med ølmonopol opphører, vil sannsynligvis ølet bli rimeligere i dagligvarehandelen. Dagligvarebransjen sine synspunkter Dagligvarebutikkene i Fræna kommune ønsker å selge øl for å få et bredere grunnlag for driften. En kan tenke seg at dette argumentet er mest gjeldende ute i distriktet. Dagligvarebutikkene i Fræna opplever handelslekkasje til Molde og andre omliggende kommuner. Handelslekkasje skjer først og fremst fordi vareutvalget i Molde er bedre enn i Fræna. Mange velger å reise til kjøpesentrene i Molde for å handle, spesielt i forbindelse med helger. Det er naturlig å tenke at en del kjøper dagligvarer i Molde fordi en også får kjøpt øl på butikkene der. Dette betyr tapte inntekter for handelsstanden i Fræna. Tilgjengelighet: Tilgjengeligheten av øl- og rusbrus kan også reduseres ved salg i dagligvarebutikk gjennom å regulere salgstiden for disse produktene. AVSTEMNING: Det er uenighet i arbeidsgruppa om hvilken salgsform for øl- og rusbrus som er å foretrekke. Gruppa har avholdt en avstemming om en ønsker å opprettholde ølmonopolet. Avstemningen ga følgende resultat: 6 mot 4 ønsket om opprettholde dagens ordning med ølmonopol. Endre Sylte, LMS var ikke tilstede under avstemningen. Antall skjenkesteder og skjenketider: Arbeidsgruppa har diskutert om det skal settes tak på antall skjenkesteder og hvilken skjenketid som skal gjelde i kommunen. Det er enighet i gruppa om dette forslaget som fremsettes: Tak på antall skjenkeløyver: Pr. i dag har ikke Fræna kommune lagt et maksimal antall på skjenkebevillinger. En har ikke sett noe behov for dette. At det ikke er lagt tak på antall skjenkebevillinger, gjør det enklere for nye å etablere seg i restaurantbransjen. Det er hard konkuranse i bransjen, slik at eierne ønsker inntekter gjennom skjenking av alkohol. Hvis det ble lagt tak på antall skjenkebevillinger, vil de med bevilling ha store fortrinn i konkuransen med de som venter på ledig bevilling. Skjenketider I inneværende bevillingsperiode gir bevillingshavere rett til å skjenke øl- og vin til kl. 01.00. Natt til lørdag og søndag er skjenketiden satt til kl. 02.00. Skjenkeløyve for brennevin gir rett til å skjenke brennevin til kl. 24.00.
Arbeidsgruppa er samstemt i at skjenketidene i Fræna må tilpasses skjenketidene i Molde..Skjenketidene i Molde er nylig utvidet til følgende: Skjenking av øl, sterkøl og vin kan skje fra kl. 06.00 til kl. 03.00 Skjenking av brennevin kan skje fra kl. 13.00 til kl. 03.00 Serveringssteder kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 04.00 Vedlagte forskrift om salgstid for øl og åpnings- og skjenketider er tilpasset Molde kommunes forskrifter. Arbeidsgruppa gir følgende begrunnelse for å tilpasse Molde kommunes skjenketider: 1. De som går ut på skjenkesteder er mobile. Hvis skjenkingen stenger tidligere i Fræna enn i Molde vil en det medføre at en del velger å gå på skjenkesteder i Molde, eller reise til Molde etter skjenkingen i Fræna har stengt. 2. De som ønsker å drikke alkohol etter at skjenkingen har stengt samles privat. En kan også anta at personer med et problemfylt forhold til alkohol er oftere med på dette enn andre. Dette alkoholkonsumet kan reduseres ved at skjenkingen stenger senere. 3. Inntektsgrunnlaget er bedre for restaurantene jo lenger de kan skjenke alkohol. Dette gjelder spesielt i helger da det er mest folk på utestedene. Bransjen ønsker at skjenketidene utvides slik at inntektsmulighetene øker 4. Fræna lensmannskontor opplyser at det er lite problemer på skjenkestedene i kommunen. De problemer som har vært, er i stor grad knyttet til området utenfor lokalet, gjerne etter stengetid. Hvis utestedene stenger senere, kan en anta at folkemengden utenfor lokalet vil løse seg rakere opp. 1.3 OPPSUMMERING AV DAGENS BEVILLINGSSITUASJON På grunnlag av alkohollovens bestemmelser er det i Fræna kommune gitt følgende bevillinger for salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer: Salgsbevilling: Fræna ølutsalg, øl t.o.m kl. d (4,75 %) og rusbrus Skjenkebevilling: Fiskerestauranten, øl sk.kl. D, sterkøl,vin og brennevin Vikingfjord kro, øl sk.kl. D, sterkøl, vin og brennevin Toppen kafe, øl sk.kl. D, sterkøl, vin og brennevin til slutta lag Mamma Rosa, øl sk.kl D og vin Bryggjen restaurant øl i sk.kl. D, vin og brennevin Hustadvika gjestegård, øl i sk.kl. D, vin og brennevin Rorbua i Bud, øl i sk.kl. D og vin Riddersalen, øl i sk.kl.d, sterkøl, vin og brennevin
2. LOVGRUNNLAGET 2.1 FORMÅL/REGULERING AV OMSETNING Omsetning av alkoholholdige drikkevarer reguleres av Alkoholloven av 02.06.89 med senere endringer. Videre er det gitt omfattende forskrifter til alkoholloven som også regulerer omsetningen, jfr. forskrift av 11.12.97 nr. 1292, med senere endringer. Loven tar utgangspunkt i at alkohol er en legitim vare som er lovlig å omsette og bruke. Ifølge alkohollovens 1-1 har loven som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. 2.2 DEFINISJONER I henhold til alkohollovens 1-3 brukes alkoholholdig drikk som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol. Drikke med alkoholinnhold mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol blir etter loven ikke regnet som alkoholholdig drikk og kan derfor selges fritt, men med det unntak at slike varer ikke kan selges til personer under 18 år. Med øl forstås gjæret, udestillert drikk som er laget med tørket eller ristet malt som hovedsakelig ekstraktgivende emne. For øl gjelder følgende avgiftsklasser: Kl. a, øl t.o.m 0,7 volum % alkohol Kl. b, øl over 0,70 t.o.m 2,75 volum % alkohol Kl. c, øl over 2,75 t.o.m 3,75 volum % alkohol Kl. d, øl over 3,75 t.o.m 4,75 volum % alkohol Kl. e, øl over 4,75 t.o.m 5,75 volum % alkohol Kl. f, øl over 5,75 t.o.m. 6,75 volum % alkohol Kl. g, øl over 6,75 t.o.m 7,00 volum % alkohol Likestilt med øl er alkoholholdig drikk (rusbrus) i lukket forpakning og med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent som forstås eller regnes som vin og brennevin etter lovens 1-3, tredje og fjerde ledd. Med vin forstås drikke som er laget av druesaft ved alkoholgjæring, herunder vin tilsatt tilvirket alkohol (sterkvin). Likt med vin regnes: a) drikk som er laget av frukt, bær, plantesaft eller honning ved alkoholgjæring uten tilsetning av tilvirket alkohol, og b) annen alkoholholdig drikk under 22 volumprosent som ikke regnes som øl etter paragrafen her. Med brennevin forstås drikk som inneholder tilvirket alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter, og som ikke er vin. Enhver drikk som inneholder mer enn 22 volumprosent alkohol regnes som brennevin.
2.2.2 BEVILLINGSPLIKT Salg og skjenking av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag på bevilling i medhold av alkoholloven jfr. 1-4 a. 2.2.3 BEVILLINGSTYPER Det vises til alkohollovens 1-4. Bevillinger for omsettning av alkoholholdige drikkevarer kan deles i følgende grupper: 1. Bevilling for salg jfr. lovens kapittel 3. Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruket mot vederlag for drikking på salgsstedet. a) Salgsbevilling for vin, brennevin og sterkøl (over 4,75 volumprosent alkohol)- Bevilling kan bare gies til Vinmonopolet. b) Salgsbevilling for øl (fra 2,5 t.o.m 4,75 volumprosent alkohol og rusbrus med tilsvarende alkoholinnhold)- Bevilling gies til den for hvis regning virksomheten drives, for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. 2. Bevilling for skjenking jfr. lovens kapittel 4. Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser. Alkoholloven skiller ikke lenger mellom ordinære kommunale skjenkebevillinger og statlige skjenkebevillinger til turisthotell/ høyfjellshotell. Det vil si at slike virksomheter nå er underlagt den vanlige kommunale bevillingsprosedyre. Skjenkebevilling gies til den for hvis regning virksomheten drives- (driftsselskapet) Bevilling gies for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan enten være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltagere i sluttet selskap, jfr. lovens 4-2, andre ledd. Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige vilkår, jfr. lovens 4-3. Vilkår kan bl.a gjelde aldersgrense, bevilling avgrenset til spisegjester, forbud mot annen virksomhet, eksempelvis for å hindre kombinasjonen alkohol og spill og alkohol og idrett. Dette kan også settes som vilkår at stedet er godkjent av brannvernmyndighetene, av næringsmiddeltilsynet etc. En alminnelig bevilling gir adgang til å skjenke til alle kategorier gjester som oppfyller lovens krav om aldersgrenser m.v.
En alminnelig bevilling gir adgang til å skjenke til alle kategorier gjester som oppfyller lovens krav om aldersgrenser m.v. Med sluttet selskap menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer som samles for et bestemt formål, i et bestemt lokale på skjenkestedet, f eks til bryllup, konfirmasjon, jubileum o s v. Medlemmene av selskapet må danne en sluttet krets av personer der utenforstående ikke kan komme inn uten at visse former følges. Deltakerne må ha en eller annen tilknytning til den eller dem som inviteres til selskapet og til hverandre. Det er ikke tilstrekkelig at en før skjenkingen begynner skriver seg på en liste eller kjøper biletter. Vanligvis må initiativet komme utenfra, ikke fra skjenkestedet. Det hjelper ikke at antallet gjester er begrenset, eller at innbydelsen i et avertissement er betegnet som sluttet selskap Alkoholloven er ikke til hinder for servering til flere sluttede selskaper i de samme lokalene på samme tid. Hvert av selskapene må oppfylle lovens vilkår til sluttet selskap. Virksomheten må imidlertid drives slik at det er mulig å kontrollere at gjestene virkelig tilhører et sluttet selskap. 2.2.4 ALDERSGRENSER Det vises til alkohollovens 1-5. Salg, skjenking eller utlevering av brennevin må ikke skje til noen som er under 20 år. Salg, skjenking eller utlevering av annen alkoholholdig drikk må ikke skje til noen som er under 18 år. Den som selger eller skjenker brennevin må ha fylt 20 år, og den som selger eller skjenker annen alkoholholdig drikk må ha fylt 18 år. Dette gjelder likevel ikke servitør med kokk- eller servitørfagbrev, eller ved salg av drikk som inneholder mellom 0,70 og 2,5 volumprosent alkohol når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. 2.2.5 BEVILLINGSPERIODER Det vises til alkohollovens 1-6 1. Salgsbevillinger a) Bevilling til salg av brennevin, vin og øl med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent (sterkøl) kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. juni etter at nytt kommunestyre tiltrer. b) Bevilling til salg av øl (fra 2,5 t.o.m 4,75 volumprosent alkohol og rusbrus) kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. Juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. c) Bevilling til salg av øl (fra 2,5 t.o.m 4,75 volumprosent alkohol og rusbrus) kan også gies for en bestemt del av året, og for en bestemt anledning.
2. Skjenkebevillinger a) Bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. b) Bevilling til skjenking av alkoholholdige drikk kan også gies for en bestemt del av året, Og for en enkelt bestemt anledning. KRAV TIL BEVILLINGSHAVER/ STYRER/ STEDFORTREDER 2.3.1 BEVILLINGSHAVER Bevillingshaver vil være den for hvis regning virksomheten drives. I henhold til 1-7 b i alkoholloven er kravene til bevillingshaver og andre personer oppsummert slik: Bevillingshaver, og person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen, bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. 2.3.2 STYRER/STEDFORTREDER I henhold til 1-7 c i alkoholloven er funksjonen og kravene til styrer/ stedfortreder oppsummert slik: For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl. a av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter. Styrer og stedfortreder må være over 20 år, og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter 1-6 tredje ledd og ambulerende bevilling etter 4-5. Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål.
Kunnskapsprøve Kravet om dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den er regulert gjennom kapittel 12 i forskrift til alkoholloven. I henhold til nevnte forskrift er kommunen ansvarlig for å avholde kunnskapsprøve for styrere og stedfortredere i virksomhet som har eller søker om kommunal salgs- eller skjenkebevilling. Kommunen som bevillingsmyndighet skal avholde prøve innen 2 måneder etter at den har mottatt melding om at prøve ønskes avlagt. Prøve skjer i form av flervalgsprøve som er forskjellig for henholdsvis salgs- og skjenkebevilling. Prøvemateriell som skal benyttes er utarbeidet av Rusmiddeldirektoratet. For å bestå prøven må kandidaten svare riktig på 16 av 21 spørsmål. 3. BEHANDLING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGSSAKER. 3.1 FORMELLE FORUTSETNINGER Etter innarbeidet politisk tradisjon er utøvelse av bevillingspolitikken innenfor alkohollovens rammer av de områder som omfattes av det kommunale selvstyret. Bevillingsvedtak etter alkoholloven er en skjønnsmessig forvaltningsavgjørelse. Kommunen må ut fra lovens formål utøve et alkoholpolitisk skjønn ved behandling av slike saker. Det betyr at kommunen så lenge den holder seg innenfor lovens rammer, står ganske fritt i valget av retningslinjer. 3.1.1 SKJØNNSUTØVELSE I 1-7a i alkoholloven er det gitt eksempler på hensyn kommunen kan legge vekt på i skjønnsutøvelsen. De hensyn som er nevnt er ikke uttømmende. I nevnte bestemmelse er det gitt følgende oppsummering av aktuelle hensyn: Ved vurdering av om bevilling av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer nevnt i 1-7 første ledd, er egnet til å ha salgs- eller skjenkebevilling. For øvrig vil det være en del generelle forvaltningsmessige krav som må stilles til avgjørelsen i slike saker. Her kan nevnes: 3.1.2 AVGJØRELSE PÅ SAKLIG GRUNNLAG Behandling og avgjørelse i slike saker må skje på et saklig grunnlag som har sammenheng med loven. Det vil si at vurderinger og avslag på søknader om bevilling må være begrunnet i lovens formål og forutsetningen om å begrense forbruket av alkohol.
3.1.3 USAKELIG FORSKELLSBEHANDLING Etter vanlige forvaltningsrettslige krav kan en avgjørelse ikke være vilkårlig eller innebære forskjellsbehandling som ikke saklig kan forsvares ut fra alkoholpolitiske hensyn. Dette betyr ikke at like tilfeller nødvendigvis trenger å bli behandlet likt dersom forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet. 3.1.4 UTENFORLIGGENDE HENSYN Ved behandlingen av slike saker er det ikke anledning til å ta med i vurderingen utenforliggende hensyn som ikke har sammenheng med loven. Som eksempel på dette kan vises til Raadhushospits- dommen (ref. Rt. 1933), der det kom fram at noen av formannskapets medlemmer stemte imot bevilling fordi hospitset var i arbeidskonflikt med sine ansatte. Retten vant avslaget ulovlig, og tok tilfølge hospitsets erstatningskrav. 3.2 RETNINGSLINJER FOR BEVILLINGSMØNSTER/ BEVILLINGSKOMBINASJONER I KOMMUNEN. 3.2.1 MÅLSETTING Intensjonene i loven anerkjenner det faktum at det er nær sammenheng mellom omfanget i bruken av alkohol om omfanget av de skadevirkningene bruken har. Begrensning av alkoholforbruket er derfor den viktigste måten å begrense skadene på. Det vil derfor være viktig å legge lovens formål til grunn ved utformingen av kommunens alkoholpolitikk. Overordnet mål for kommunens arbeid på dette området må være å føre en alkoholpolitikk som ut fra en samlet vurdering i størst mulig grad reduserer alkoholforbruket i kommunen og på denne måten så langt som mulig begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Kommunen bør i denne sammenheng søke å påvirke bevillingsmønsteret slik at dette får en profil som er ønskelig i forhold til lovens formål 3.2.2 BEVILLINGSMØNSTER Med utgangspunkt i forutsetningene i kommunens alkoholpolitiske plan vedtatt i 2000, er det rimelig å anta at en pr. dato har et bevillingsmønster som ut fra den rådende politiske flertallsoppfatning i perioden, samsvarer med planens forutsetninger. Når det nå er lagt opp til en gjennomgang/ revisjon av alkoholpolitisk plan, kan det være grunn til å stille spørsmål om det etablerte bevillingsmønster skal videreføres eller om det bør legges opp til en justering av dette. Dette gjelder både i forhold til salgs- og skjenkebevillinger. Gjennom innspill bl.a fra hotell / serveringsnæringen og dagligvarebransjen vedr. salgsbevillinger for øl, er det reist flere spørsmål om justeringer av gjeldende retningslinjer. Dette gjelder følgende forhold: Generell utvidelse av skjenketiden, bl. a av konkurransemessige hensyn. Felles skjenketid slutt for øl, vin og brennevin. Åpningstid 1 time utover skjenketidens slutt. Salg av øl og rusbrus i dagligvarebutikker
3.2.3 SALGSBEVILLINGER FOR ØL Som kjent har kommunen gjennon tidligere vedtatt alkoholpolitisk plan salg av øl- og rusbrus gjennom kommunalt ølmonopol. Dagligvarebransjen i kommunen har nå søkt om salgsbevilling for neste bevillingsperiode. Fra dagligvarebransjens side blir det argumentert for salg av øl i dagligvarebutikkene både som grunnlag for styrking av driften, spesielt for butikkene i distriktet og for å hindre handelslekkasje. Hovedargumentet i spørsmålet om ølsalg gjennom dagligvarebutikkene i forhold til nåværende ordning går på spørsmål om øket tilgjengelighet/ øket forbruk i forhold til målsetting om å redusere alkoholforbruket. Det er registrert ulike synspunkter til dette spørsmålet,jfr. pkt. 1.2 (oppsummering av arbeidsgruppas arbeid) Når det gjelder spørsmål om salgsbevilling for øl for dagligvarebutikkene i distriktet vil det være vanskelig å trekke en grense mellom hvem som eventuelt skal få bevilling og hvem som eventuelt ikke skal få bevilling, uten at dette vil føles som forskjellsbehandling og medføre konkurransemessige vridninger. Det vil derfor være vanskelig å gi bevillinger for ølsalg i butikkene uten at dette blir gjennomført som en generell ordning for hele kommunen. Det er rimelig å anta at det er handelslekkasje fra Fræna til omliggende kommuner fordi det selges øl i dagligvarebutikkene. En betydelig andel av innbyggerene i Fræna arbeider og ferdes i omliggende kommuner, særlig Molde. Øl er betydelig rimeligere og er mer tilgjengelig i nabokommunene, slik at det er sannsynlig at en del av ølet som konsumeres i Fræna er kjøpt utenfor kommunegrensen. Hvis folk stopper på en butikk i Molde for å kjøpe øl, kan det hende at de også tar resten av dagligvarehandelen der. 3.2.4 SKJENKEBEVILLINGER Gjennom tidligere vedtatt plan har kommunen gitt uttrykk for at søknader om skjenkebevillinger generelt skal vurderes ut fra en restriktiv alkoholpolitikk. I denne sammenheng er det signalisert at en ønsker å være spesielt restriktiv i forhold til eventuelle søknader for rene skjenkesteder og steder som markedsfører seg spesielt mot ungdom. I henhold til alkohollovens bestemmelser kan kommunen vedta et øvre tak for antall bevillinger. For Fræna kommune er den aktuelle situasjon slik at med det antall bevillinger en nå har, vil den del av befolkningen som ønsker det, kunne skaffe seg alkoholholdige drikkevarer innenfor de tilgjengelige tilbud. Effekten av et øvre tak ville således bli svært liten som virkemiddel i en alkoholpolitisk sammenheng.
3.2.5 BEVILLINGSKOMBINASJONER Skjenkebevillinger kan gis i ulike kombinasjoner, som: - Bare øl - Øl og sterkøl - Øl og vin - Øl, sterkøl og vin - Øl, vin og brennevin - Øl, sterkøl, vin og brennevin Fra kommunen som bevillingsmyndighet legges til grunn at søknader om skjenkebevilling vil bli vurdert ut fra den bevillingskombinasjon og det driftskonsept det blir søkt om bevilling for i det enkelte tilfelle. Som hovedregel legges til grunn at skjenkebevilling for øl, sterkøl, vin og brennevin, kan gies i tilknytning til spisesteder og servering i tilknytning til hotelldrift. Med spisesteder menes steder som for det vesentlige markedsføres og drives etter et konsept for servering av mat. Bevilling for uteservering kan gis i kombinasjon øl, vin og brennevin i tilknyttning til spisesteder og hotelldrift. Det bør ikke gis skjenkebevilling for brennevin til steder som i vesentlig grad markedsfører seg mot ungdom. Søknader om skjenkebevilling for enkeltanledninger som avgjøres etter delegert myndighet, skal vurderes ut fra en restriktiv linje i forhold til miljøer der barn og unge ferdes og utøves. 3.3. KONSEKVENSER AV BEVILLINGSVEDTAK 3.3.1 GENERELLE FORUTSETNINGER Når det fra kommunens side er gitt en salgs- eller skjenkebevilling er dette vedtaket bindende for den perioden bevillingen er gitt for. Det ses da bort fra tilfeller der det kan bli spørsmål om inndragning av bevilling i medhold av alkohollovens 1-8. Systemet med tidsbegresede bevillingsperioder innebærer at bevillingene faller bort ved bevillingsperiodens utløp. Av dette følger at bevillingsmyndigheten står fritt med hensyn til om bevilling fortsatt skal tildeles det aktuelle salgs- eller skjenkested for ny bevillingsperiode. Dette innebærer at kommunen ved utløpet av bevillingsperioden har anledning til å gjennomføre generelle endringer i alkoholpolitikkem, noe som er av sentral alkoholpolitisk betydning. Det er bevillingshaverens ansvar å søke om fornyelse av bevillingen.
Dersom kommunen ikke har endret sin bevillingspraksis eller det foreligger andre spesielle forhold som tilsier en endret vurdering av bevillingssaken enn ved tidligere behandling, må det ved behandling av søknader om fornyelse av bevillinger, som hovedregel forutsettes at bevillingen videreføres etter samme kriterier som er lagt til grunn for tidligere bevillingsperiode. Ønsker kommunen på generelt/ individuelt grunnlag å endre sin bevillingspraksis som følge av alkoholpolitiske kursendringer og med den konsekvens at tidligere bevillinger ikke blir videreført, bør dette ikke gjennomføres uten at de berørte bevillingshavere har hatt anledning til å avgi uttalelse og spørsmålet har vært undergitt en grundig vurdering. 3.3.2 BORTFALL AV BEVILLING I BEVILLINGSPERIODEN Det vises til bestemmelsene i alkohollovens 3-1, andre ledd, 4-2 tredje ledd og 1-10. På grunnlag av nevnte lovbestemmelser vil det gjelde følgende forutsettninger: 1. Flytting av bevillingsted Dersom salgs- eller skjenkestedet flytter, faller bevillingen bort. Det må eventuelt søkes om ny bevilling for det nye bevillingstedet. 2. Endring av driftskonsept Dersom salgs- eller skjenkestedet endrer driftskonsept slik at det ikke lenger er samsvar med det som ble lagt til grunn når bevilling ble gitt, faller bevillingen bort. Det må eventuelt søkes om godkjenning av det nye driftskonsept. 3. Overdragelse av virksomheten Ved overdragelse av virksomheten faller bevillingen bort. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette. Det må eventuelt søkes om ny bevilling fra ny eier. 4. Bevillingshavers død Ved bevillingshavers død faller bevillingen bort. Dødsboet kan likevel fortsette virksomheten i henhold til den tidligere bevilling i 3 måneder etter dødsfallet dersom bevillingsmyndigheten underrettes om det. Det må eventuelt søkes om ny bevilling fra ny eier. 5. Bevillingshavers konkurs Ved konkurs faller bevillingen bort. Det må eventuelt søkes om ny bevilling fra ny eier. 4. SALGS- OG SKJENKETIDER 4.1 ÅPNINGS-/SLGSTID FOR ØLUTSALG I henhold til alkohollovens 3-7 kan salg og utlevering av øl (t.o.m. klasse D og rusbrus), skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.
Kommunestyret kan generelt for kommunen eller det enkelte salgssted innskrenke eller utvide salgstiden i henhold til ovennevnte tidspunkter, men ikke utover kl. 20.00 på hverdager og kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salgstiden for øl kan ikke fastsettes kortere enn Vinmonopolets faktiske åpningstider. Salg er forbudt på søn- og helligdager, 1. Og 17. Mai, og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov. 4.2 ÅPNINGS- OG SKJENKETIDER FOR SERVERINGSSTEDER Åpnings- og skjenketider for serveringssteder reguleres både av serveringsloven og alkohollovens bestemmelser. I henhold til Serveringslovens 15 kan serveringssteder holdes åpne fra kl. 06.00 til kl. 01.00 med mindre kommunen fastsetter annet i forskrift. I henhold til alkohollovens 4-4 kan skjenking av brennevin etter kommunal bevilling skje fra kl. 13.00 til kl. 24.00. Skjenking av vin og øl kan skje fra kl. 08.00 til kl. 01.00. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide skjenketiden i forhold til ovennevnte tidspunkter. Skjenking av brennevin mellom kl. 03.00 og kl. 13.00 og skjenking av øl og vin mellom kl. 03.00 og 06.00 er forbudt. Tid for skjenking av brennevin kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes vin og øl. Skjenking av brennevin er forbudt på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes øl og vin til overnattingsgjester uten hensyn til ovennevnte begrensninger Med henvisning til ovennevnte lovbestemmelser og på bakgrunn av de synspunkter som har kom fram bl.a fra hotell/ serveringsnæringen, legges til grunn at åpnings- og skjenketider for serveringssteder i Fræna kommune kan være følgende: Åpningstider: Serveringssteder kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 04.00 Skjenketider: Skjenking av øl, sterkøl og vin kan skje fra kl. 06.00 til kl. 03.00 Skjenking av brennevin kan skje fra kl. 13.00 til kl. 03.00
Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Det vises for øvrig til forskrift om salgs- åpnings- og skjenketider for Fræna kommune. Se vedlegg. 5. KONTROLL MED SKJENKING 5.1 KONTROLLORDNING I henhold til alkohollovens 1-9 og kap. 10 i forskrift til alkoholloven er ansvaret for kontroll med utøvelsen av kommunale bevillinger for salg- og skjenking tillagt kommunen. Etter forskriftens 10-1 skal det i kommunen være et utvalg som har ansvaret for kontrollen med salg av øl og skjenking av alkoholholdig drikk. I medhold av nevnte bestemmelsene er funksjonen som kontrollutvalg tillagt driftsutvalget. For gjennomføring av kontroll ved de enkelte bevillingssteder har Fræna kommune planer om å gå inn avtale med et vaktselskap. En er nå i ferd med å innhente pristilbud fra forskjellige selskaper. Det firma kommunen inngår avtale med får ansvaret for utførelse av kontrollfunksjonen med utgangspunkt i bestemmelsene i alkoholloven med tilhørende forskrifter. Etter alkoholloven skal det foretas kontroll ved de forskjellige bevillingssteder minimum 3 ganger pr. år, og ellers ved påkommende behov. Det vises ellers til retningslinjer for gjennomføring av kontroller vedr. salgssteder og for skjenkesteder. Se vedlegg. 5.2 SAMARBEID MED BEVILLINGSHAVERE Hensikten med etablering av kontrollordningen for alkoholomsetningen har bl.a. vært å etablere et bindeledd mellom bevillingsmyndighet og bevillingshaver for på denne måten i samarbeid forsøke å sikre at alkoholomsetningen skjer i samsvar med bestemmelsene i lov og forskrifter. I henhold til 10-2 i forskrifter til alkoholloven er det forutsatt at kontrollutvalget bl.a skal gi nødvendige råd og veiledning til bevillinghavere slik at omsetningen av alkohol skal skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. 5.3 INNDRAGNING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I henhold til 1-8 i alkoholloven kan kommunestyret i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7 b (krav til vandel) ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål.
Ved vurdering om bevillingen bør inndras, og hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. En bevilling kan også inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av siste året. Ellers er det i alkohollovens kap. 10 inntatt straffebestemmelser som kan legges til grunn ved overtredelse av loven etter forskrifter. Når det fra bevillingsmyndighetens side skal fattes beslutning om eventuelle reaksjoner på grunnlag av overtredelser av gjeldende bestemmelser vedr. salg og skjenking, er det viktig å understreke at den enkelte sak må undergis en individuell og grundig behandling slik at en må denne måten sikrer en formelt og reelt korrekt behandling av de forskjellige saker. Det er i denne forbindelse særlig viktig at avgjørelsen bygger på klart dokumenterte opplysninger og at den bevillingshaver en eventuell avgjørelse retter seg mot, blir informert og gitt anledning til å uttale seg før saken fremmes for avgjørelse. I tilknytning til utøvelse av bevillinger for salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer er det ellers grunn til å understreke at det påligger bevillingshaveren å sørge for at bevillingen blir utøvet i tråd med alkohollovgivningens forutsetninger. Det vises i denne sammenheng til veiledende retningslinjer for reaksjoner i forhold til bevillingshavere ved overtredelser av alkohollovens regler vedtatt Fræna kommunestyre. 6. DELEGERING AV MYNDIGHET 6.1 AKTUELLE LOVBESTEMMELSER I henhold til alkohollovens 1-7 er bevillingsmyndigheten for kommunale salgs- og skjenkebevillinger i utgangspunktet tillagt kommunestyret. Bestemmelser om delegering av myndighet i forhold til alkoholloven finnes i lovens 1-12, der det er inntatt følgende bestemmelser: Avgjørelser om tildeling av bevilling, og om tiden for salg og skjenking, kan bare delegeres til formannskapet. Andre avgjørelser som etter loven er tillagt kommunestyret, kan delegeres i samsvar med lov av 25. September 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 10 nr. 2,20 nr. 3 og 23 nr. 4. Dette gjelder også for inndragning av bevilling etter 1-8, og for tildeling av bevilling, utvidelse av skjenketid og utvidelse av skjenkelokale for en enkelt anledning. Videre gjelder dette avgjørelse om å avslå søknad om bevilling dersom kommunestyret har besluttet at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger i kommunen, og søknad mottas etter dette antallet er tildelt.
6.2 DELEGASJONSORDNING FOR FRÆNA KOMMUNE I forhold til Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 02.06.1989 nr. 27, utøves myndighet etter følgende retningslinjer: Kommunestyret gis følgende avgjørelsemyndighet i følgende saker: Ved bortfall av bevilling ved overdragelse av virksomhet, bevillingshaver s død og bevillingshaver s konkurs, jfr. lovens 1-10, fatte vedtak i enkeltsaker vedrørende godkjenning av ny bevillingshaver i bevillingsperioden (salgs- og skjenkebevillinger) I medhold av lovens 3-1 andre ledd og 4-2 tredje ledd (flytting av bevillingsted, endring av driftskonsept for h.h.v salgsbevillinger og skjenkebevillinger) fatte vedtak i enkeltsaker i bevillingsperioden. I medhold av lovens 1-8, fatte vedtak i enkeltsaker vedrørende inndragning av skjenkebevilling for salg eller skjenking av alkoholholdige drikkevarer. Driftsutvalget gis avgjørelsemyndighet i følgende saker: I medhold av lovens 1-8, fatte vedtak i enkeltsaker i form av advarsler til bevillingshavere ved overtredelser av bestemmelser i alkoholloven m/ forskrifter ved utøvelse av salgs- og skjenkebevillinger, jfr. veiledende retningslinjer for reaksjoner i forhold til bevillingshavere ved overtredelser av alkohollovens regler. Rådmannen gis avgjørelsemyndighet i følgende saker: I henhold til delegasjonsreglement for Fræna kommune, vedtatt av Fræna kommunestyre den 26.05.03, sak 0029/03 har rådmannen delegert følgende myndighet i forhold til alkoholloven: Skifte av styrer og stedfortreder, jfr. 1-7 c Ambulerende skjenkeløyve etter 4-4 og skjenkeløyve for ei enkelt anledning. Utviding av skjenketid for ei enkelt anledning. Flytting av skjenkelokale for ei enkelt anledning. Fastsette løyvegebyr i samsvar med alkohollova sine satser. Vedtak om å avslå søknad om løyve når talet på sals- og skjenkeløyve er nådd.