Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.2016 Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre gir følgende høringssvar til forslaget om nytt inntektssystem: 1. Det bør ses på muligheten for en årlig oppdatering av kostnadsnøklene siden dette i større grad vil kunne ta hensyn til at utgiftsveksten i de ulike sektorene er forskjellig over tid. Det er viktig at eventuelle oppdateringer tar hensyn til kommunenes behov for forutsigbarhet i inntektene for å kunne gjennomføre god planlegging og økonomistyring over tid. 2. Siden det nye forslaget til strukturkriterium kun måler reiselengde til 5 000 innbyggere, vil bruken av strukturkriteriet for mange kommuner måle spredtbygdhet innenfor egen kommune, og ikke om man er ufrivillig eller frivillig liten. Med det nye forslaget taper alle kommuner med innbyggere mellom 10-20 000 innbyggere, mens de største kommunene kommer best ut. Med slike omfordelingsvirkninger anbefales det at det arbeides mer med å operasjonalisere strukturkriteriet. Kriteriet slik det fremstår oppfattes som svært lite treffende i forhold til intensjonen og avhengig av valgt grenseverdi kan kriteriet også virke direkte mot sin hensikt. 3. Namsos kommunestyre mener nivået på de regionalpolitiske tilskuddene må opprettholdes for å sikre inntektsgrunnlaget til distriktskommunene. 4. Namsos kommunestyre mener dagens skatteandel og skatteutjevning må videreføres slik at skattesvake kommuner også i fremtiden har mulighet til å levere likeverdige tjenester. Hjemmel for vedtaket er:
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 17.12.2015 Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene S 03.02.2016 Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Saksopplysninger Namsos kommune mottok den 17.12.2015 et høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) med et forslag til nytt inntektssystem for kommunene. I kommuneproposisjonen for 2016 (Prop. 121 S (2014-2015)) ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal presenteres i kommuneproposisjonen for 2017. I denne gjennomgangen skal inntektssystemet også ses i sammenheng med kommunereformen. Inntektssystemet består av flere elementer; innbyggertilskuddet, inkludert kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen, de regionalpolitiske tilskuddene og de ulike skatteelementene. I høringsnotatet fra KMD redegjøres det for konkrete forslag til endringer i kostnadsnøkkelen, mens det gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. Et sentralt spørsmål som drøftes i høringsnotatet er dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon, og i hvilken grad kommuner skal kompenseres fullt ut for denne typen kostnader. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunenes skatteinntekter og inntektssystemet. Gjennom basiskriteriet i kostnadsnøkkelen får kommunene i dag full kompensasjon for smådriftsulemper på grunn av kommunestørrelse. Det foreslås her en modell for å differensiere denne kompensasjonen, slik at ikke alle kommuner lenger vil motta full kompensasjon for denne typen kostnader på kommunenivå. Det foreslås at det fortsatt skal gis full kompensasjon for smådriftsulemper på tjenestenivå. Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon, og der kun ufrivillige smådriftsulemper kompenseres fullt ut. I høringsnotatet presenteres innretningen på en slik modell. Denne endringen vil gjøre inntektssystemet mer nøytralt i forhold til kommunesammenslutninger. De regionalpolitiske tilskuddene er også vurdert, og departementet foreslår her en endring i innretningen på disse tilskuddene framover. Det legges opp til å forenkle tilskuddsstrukturen ved å slå sammen noen av dagens tilskudd, at de regionalpolitiske tilskuddene i større grad knyttes opp til graden av distriktsutfordringer, og at tilskuddene i større grad gis per innbygger i stedet for per kommune. Den siste justeringen vil gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til endringer i kommunestrukturen. Departementet legger opp til å presentere et helhetlig forslag til nytt inntektssystem for kommunene i kommuneproposisjonen for 2017, med virkning fra 1. 1. 2017. Høringsnotatet fra KMD kan finnes her: https://www.regjeringen.no/contentassets/a2d1bd7961da456c9b107253cd54c31c/horingsnotatforslag-til-nytt-inntektssystem-for-kommunene-002.pdf Høringsfristen er satt til 01.03.2016.
Vurdering Endringer i inntektssystemet har stor betydning for inntektsgrunnlaget til kommunene, og vil dermed også ha stor betydningen for inntektene til Namsos kommune allerede fra 2017. Den totale virkningen av et nytt inntektssystem er foreløpig ikke mulig å beregne, og vil først bli kjent når kommuneproposisjonen for 2017 offentliggjøres 11.mai i år. I høringsforslaget er det likevel konkretisert hva endringer i kostnadsnøkler og strukturkriterium vil bety for hver enkelt kommune. KS har i tillegg laget et notat som oppsummerer virkningene disse endringene vil ha for kommunene i Nord-Trøndelag. De viktigste endringene vil bli gjennomgått nedenfor. Kostnadsnøkler Et av hovedelementene i inntektssystemet for kommunene er utgiftsutjevningen knyttet til innbyggertilskudd kommunene mottar. Utgiftsutjevningen er utformet basert på tre prinsipper: Kommunene skal få full kompensasjon for ufrivillige kostnadsulemper, det er ikke et refusjonssystem og skal ikke være et insentivsystem. Det betyr at kommunen skal få dekt det som det objektiv sett koster å produsere likeverdige tjenester basert på demografisk- og geografiske forhold i hver enkelt kommune. For å regne ut hva denne objektive kostnaden er brukes kostnadsnøkler. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er laget for å være objektive, mulig å oppdatere og etterprøvbare. De bygger på statistiske regresjonsanalyser basert på variasjoner i kommunenes faktiske utgifter. Når det gjelder de foreslåtte endringene i kostnadsnøklene vil dette isolert sett gi kommunene i Nord-Trøndelag i underkant av 40 mill. kroner mindre i inntekter fra 2017. Dette vil skje uavhengig av kommunereform.
For Namsos kommune betyr den foreslåtte endringen i kostnadsnøklene en nedgang på 200 kr pr. innbygger, eller ca. 2,6 mill. kroner totalt. KS har i samarbeid med Fylkesmannen gjort en vurdering av disse endringene, og konkluderer med at forslagene til oppdateringen av kostnadsnøklene er godt faglig fundert. En årlig oppdatering av kostnadsnøklene vil i større grad ta hensyn til at utgiftsveksten i de ulike sektorene er forskjellig over tid. Det er likevel viktig å bemerke at stabile og forutsigbare inntekter er en forutsetning for langsiktig planlegg og god økonomistyring i kommunene. En annen sentral endring som foreslås av KMD er innføringen av et nytt strukturkriterium. Dette har som formål at kommuner som har smådriftsulempene som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige skal få en reduksjon i den delen av tilskuddet som knyttes til det såkalte basiskriteriet. Kriteriet skal være et mål på bosettingsmønster i kommunen og området rundt. I dag fordeles basistilskuddet med et likt beløp pr kommune (12,8 mill. kroner), uavhengig av antall innbyggere i kommunen. Departementet mener et slikt tilskudd svekker nøytraliteten i inntektssystemet og gir et insentiv for å opprettholde en kommunestruktur med mange små kommuner. Det foreslåtte strukturkriteriet benyttes for å gradere kommunens basistilskudd og vil gi store omfordelingsvirkninger mellom kommunene. Midlene som på bakgrunn av strukturkriteriet trekkes ut av basistilskuddet, tilbakeføres kommunene gjennom tilskudd pr innbygger. Hvordan skille mellom frivillig og ufrivillig små? Departementet har sett på reiseavstander i kommuner for å nå 5000 innbyggere: Det foreslås tre alternative grenseverdier på; 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km. Jo høyere grenseverdien settes, jo mindre beløp blir fordelt gjennom basiskriteriet og jo høyrere beløp blir fordelt pr innbygger. Det er stor forskjell mellom kommunene hvordan dette påvirker inntektene. Settes grenseverdien til 25,4 km vil Namsos miste 4,6 mill. kroner, mens de øvrige i MNS vil miste tilsammen 5,9 mill. kroner av inntektene. Hvis grenseverdien fastsettes til 13,3 km, vil Namsos tape omtrent det samme, mens de øvrige kommunene i MNS vil få 0,9 mill. kroner i økte inntekter. Rådmannen stiller dermed spørsmålstegn ved hvordan disse grenseverdiene er fastsatt og om de faktiske virkningene er i tråd med strukturkriteriets hensikt.
Strukturkriteriet Kommune 25,4 km 16,5 km 13,3 km Namsos -4 601-5 032-4 886 Overhalla -5 353-2 185 118 Namdalseid -876 651 547 Fosnes 339 250 210 Flatanger 602 443 372 Høylandet 673 496 417 Grong -2 738 986 828 Sum -11 954-4 391-2 394 KS og Fylkesmannen konkluderer med at siden det nye forslaget til strukturkriterium måler reiselengde til kun 5 000 innbyggere, vil bruken av strukturkriteriet for mange kommuner måle spredtbygdhet innenfor egen kommune, og ikke om man er ufrivillig eller frivillig liten. Med det nye forslaget taper alle kommuner med innbyggere mellom 10-20 000 innbyggere, mens de største kommunene kommer best ut. Med slike omfordelingsvirkninger anbefales det at det arbeides mer med å operasjonalisere strukturkriteriet. Namsos kommune er i den gruppen som taper betydelig på denne måten å beregne hvilke kommuner som er ufrivillig eller frivillig liten. Rådmannen mener dette er i strid med det som virker å være intensjonen med strukturkriteriet og anbefaler dermed at det gis et høringssvar som oppfordrer KMD til å se nærmere på utforming og beregning av dette kriteriet. Regionalpolitiske tilskudd I følge høringsnotatet fra KMD er den viktigste endringen som foreslås innenfor de regionalpolitiske tilskuddene å samle de tre tilskuddene Nord- Norge- og Namdalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet i to nye tilskudd; ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge Namsos kommune mottar i dag 22 mill. kroner i Namdalstilskudd. Dette er et tilskudd som er begrunnet ut i fra regionalpolitiske målsettinger, og ikke ut i fra dokumenterte kostnadsforskjeller. Tilskuddet beregnes ut i fra et fastsatt kronebeløp pr. innbygger. Det er ikke signalisert at omgjøring til distriktstilskudd Nord-Norge vil medføre vesentlige endringer for Namsos. Kommuner med mindre enn 3 200 innbyggere får i dag et småkommuestilskudd som er et fast beløp på 5,475 mill. kroner pr innbygger. Det foreslås at småkommunetilskuddet skal knyttes mer opp mot distriktspolitikken for øvrig og en høyere andel av tilskuddene skal fordeles pr innbygger, og mindre pr kommune. Dette vil ikke påvirke Namsos kommune, men kunne ha stor betydning for mange av nabokommunene med mindre enn 3200 innbyggere. Det er stor usikkerhet til netto virkning av de foreslåtte endringene i de regionalpolitiske tilskuddene. Spesielt gjelder dette kommunene som i dag mottar småkommunetilskudd. Skatteelementer Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår ingen større endringer i skatteandel eller skatteutjevning. Dette er positivt for Namsos kommune som har skatteinntekter på ca 78% av landsgjennomsnittet. Økt skatteandel og redusert skatteutjevning har de samme fordelingsvirkningene. Skatteandel og skatteutjevning er viktige virkemidler til omfordeling, og
eventuelle endringer der skatteandelen økes eller utjevningsgraden senkes vil kunne få betydelige økonomiske konsekvenser for Namsos og kommunene i Nord-Trøndelag forøvrig. Det er videre skissert at selskapsskatt skal innføres som en ny del av skatteutjevningen. Dette betyr at kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Det er foreløpig uklart hvilke utslag dette vil gi for hver enkelt kommune, og dermed også hvordan selskapsskatten vil påvirke skatteinntektene til Namsos. Rådmannen anser det som positivt at forholdet mellom skatt og rammetilskudd ikke endres. Kommunereform I følge høringsnotatet skal inndelingstilskuddet sikre at kommunene får beholde basistilskudd og eventuelle regionalpolitiske tilskudd de mister som følge av sammenslåingen i 15 år uavkortet etter sammenslåingen, før tilskuddet trappes nedover 5 år. Dette vil gi forutsigbarhet og tid til omstilling for disse kommunene. I tillegg får kommunene reformstøtte og dekning av engangskostnader ved sammenslåingen. Det er fortsatt uklart hvordan forslag til nytt inntektssystemet som helhet vil påvirke inntektene til eventuelle nye og sammenslåtte kommuner. Det vil være vesentlig for kommunene å få dette avklart når det nå pågår prosesser rundt eventuelle kommunesammenslåinger. Samlet virkning av nytt inntektssystem for kommunene KS og Fylkesmannen konkluderer i sin gjennomgang av forslaget til nytt inntektssystem at forslaget angir retning, men i liten grad er konkret. Det er også en svakhet at forslaget ikke har med beregninger av total virkning for kommunene. Det er dermed vanskelig å analysere konkret hva de foreslåtte endringene samlet vil bety for Namsos kommunes inntekter i årene fremover. Omfordelingsvirkningene som foreslås er ikke nødvendigvis store, men enkelte kommuner vil kunne få store endringer. Gjennomgående vil innbyggertallet få større innvirkning på hvilke inntekter hver enkelt kommune får. Dette må sees på som et klart insitament for å slå sammen kommuner som anses som frivillige små. Konsekvensen av forslaget vil være at flere store kommuner vil kunne tjene på endringen, mens mindre kommunene må påregne lavere inntekter basert på det foreslåtte inntektssystemet. Miljømessig vurdering Ingen.