BUP Levanger. Poliklinikk for ungdom. Spilleproblemer hos ungdom fra 13 18 år
Fra pengespillproblematikk til problematisk dataspillatferd Pilotprosjekt høsten 2000 Prosjektmidler - Handlingsplanen mot pengespillproblemer 2005 2008 Nye prosjekt midler Handlingsplanen mot problematisk spillatferd 2009 2011.
Spilleatferd er så mangt.
Idrettsforbundet refser Petter Nortug s pokerspill Jeg får kick av pokerspill
Problematisk spilleatferd i barnepsykiatrien. Familien som helhet er i krise. Samtaler med mor, far og ungdommen sammen Egne samtale med ungdommen. Foreldre sammen og eller hver for seg. Hele familien betyr også søsken og andre i familien.
UTREDNINGSPLAN Førstesamtalen. Ungdommen sammen med foreldrene/ foresatte Fokus på familiens muligheter og ressurser, problemområder, og ulike opplevelsen av spilleproblemet. Lage en behandlingsplan
AVDEKKING AV PROBLEMET PENGESPILL South Oaks Gambling screen Lie Bet Spillehistorien kort eller lang, familiens spillehistorie, forhold til penger DATASPILL Game Addiction Scale Dataspill, tidsbruk, regler og rutiner i heimen. Fra ro i heimen til uro og problem, når ble det et problem og for hvem?
SJEKKLISTE FOR BEHANDLERE Sjekk digitale medier i heimen Type medier i fellesrom og i enerom Sjekk foreldrekontrollen/reguleringer Foreldre/foresattes forhold til barna/ungdommens bruk av mobil, TV, PC, internett og dataspill Regler i heimen om databruk, trygg bruk Kommunikasjon innad i familien om overforbruk og konsekvenser Sjekk tidsbruken. Timer totalt i løpet av dagen. Tidspunkt på døgnet med dataspill. Hvor ofte tenkes det på å spille i løpet av dagen Sjekk type spill, valg av favorittspill, hva det betyr positivt Hva er det spillet betyr for ungdommen Gode og dårlige erfaringer Sjekk om det er forskjell på bruken av data i forhold til kjønn Jenter og gutters bruk/ misbruk Sjekk ut problematisk dataspill Utviklingsprosessen fra det positive til det negative Få tak i forsøkene på å stoppe opp, bevissthet om hva det går utover( venner, skole, familie, andre gjøremål) Ubehaget ved ikke å få spille, kranglingen med de voksne. Gode og dårlige erfaringer i forhold til reguleringer
Game Addition Scale (Jeroen S.Lemmens,P.M.Valkenburg, Jochen Peter) KORTVERSJON MED FOKUS PÅ SYMPTOMTRYKKET. 1. Gikk du rundt hele dagen og tenkte på å spille dataspill? 1 Aldri 2 Sjelden 3 noen ganger 4 ofte 5 veldig ofte 2. Brukte du mer og mer tid på spill? 1 Aldri 2 Sjelden 3 noen ganger 4 ofte 5 veldig ofte 3. Spilte du dataspill for å glemme det virkelige livet? 1 Aldri 2 Sjelden 3 noen ganger 4 ofte 5 veldig ofte 4. Har andre prøvd å få deg til å redusere tiden du bruker på spill uten å lykkes? 1 Aldri 2 Sjelden 3 noen ganger 4 ofte 5 veldig ofte 5. Har du følt det opprørt eller lei deg når du ikke har kunnet spille? 1 Aldri 2 Sjelden 3 noen ganger 4 ofte 5 veldig ofte 6. Kranglet du med noen (familie, venner eller lignende) om tiden du har brukt på å spille dataspill? 1 Aldri 2 Sjelden 3 noen ganger 4 ofte 5 veldig ofte 7. Har du forsømt andre aktiviteter (skole, jobb, fritidsaktiviteter, familieliv,) for å spille dataspill? 1 Aldri 2 Sjelden 3 noen ganger 4 ofte 5 veldig ofte Problematferd( i risikosonen) når 3 4 spørsmål gir svaret ja.
Hadde det bare vært et spilleproblem så Ungdommen og familiens livssituasjon/ hendelser/ opplevelser, levekår Fungering i skole, faglig og sosialt Venner Familien Interesser og fritidssysler. Helseplager fysisk og psykisk
BRED UTREDNING BARNEPSYKIATRISK INTERVJU PSYKOLOGISKE TESTER PEDAGOGISKE TESTER ANAMNESE SOSIALE LEVEKÅR
FOKUS PÅ PROBLEMATISK SPILLATFERD Tematiske Samtaler med ungdommen
HVOR ER DU I SPILLET? SPILLEVANER/ AVHENGIGHET FASENE: INNGANGSFASEN ØVINGSFASEN BEHERSKELSESFASEN UTBRENTFASEN REVITALISERINGSFASEN ( hentet fra foreldreveilederen for online rollespill)
FORSLAG TIL KONTRAKT Hei! Her kommer som avtalt forslag til en regulering av spilling. Det viktigste er at du tar styringen selv og viser at du kan ta ansvar for egen helse. Egen helse betyr rutiner for å balansere mellom hva kroppen trenger av næring og hvile. Se på forslagene, tenk deg om og bestem faste tidspunkter for: Når du står opp på dagtid, Hva du skal fylle dagen med av aktiviteter Spilletid på dagtid/ kveldstid. Når du skal slutte å spille for å sove om natten. Husk - det er ingen vits i å lage avtaler som du ikke kan holde. Derfor der det viktig at du er ærlig med hva du er villig til å prøve ut framover, og som kan bli dine gode hverdagsvaner når du startet opp i videregående skole fra høsten av. Følgende forslag drøftet vi i møtet. Dagtid: Gjelder fra 06.00 17.00 Alle dager stå opp senest kl. 11.00. Viktig med pauser fra spillet eller chatting, finne på andre aktiviteter ved siden av spill Liker ikke å gå tur alene, det er kjedelig, ensomt. Har tidligere hatt hund og likte å gå turer med den. Kan gå turer med naboens hund noe som er OK. Har ønske om egen hund. Kan legge inn faste treningstider hver dag fra kl. 15.00 16.00. Ønske om treningsutstyr i heimen, evnt. et opplegg i regi av et treningssenter. Kveldstid: 18.00 23.00 VIKTIGSTE SPILLETID 18.30 23.00 Natt/ sovetid: Alle ukedager fast leggetid for søvn senest kl. 24.00. I helgene senest kl. 02.00
FOKUS PÅ SPILLEATFERDEN TEMATISERTE SAMTALER MED FORELDRE
PROBLEMLØSNINGSMODELL HVA ER PROBLEMET? OMFORMULER PROBLEMET TIL ET MÅL HVORDAN VET DU/ DERE NÅR PROBLEMET ET LØST? HVA HAR DA SKJEDD? FORSLAG TIL MULIGE LØSNINGER: LIST OPP FORDELER OG BAKDELER VED ULIKE LØSNINGER VELG EN LØSNING, PLANLEGGING,GJENNOMFØRING, OPPFØLGING HVA TALER FOR AT DERE KOMMER TIL Å KLARE DET HVEM GJØR HVA OG NÅR? HVA HINDRER OG KAN ØDELEGGE LØSNINGEN? HVORDAN TAKLE HINDRINGENE, NEDTURENE? 0PPFØLGING AV RESULTATER HVORDAN GIKK DET DA DU/ DERE PRØVDE UT LØSNINGSSTATEGIENE?
RÅD OG TIPS TIL FORELDRE RÅD TIL FORELDRE OM DATASPILL RÅD NR.1 ENGASJER DEG RÅD NR.5 LAG ANDRE AKTIVITETER Engasjer deg i ditt barns spilleverden Det er godt å ha pauser fra skjermen. Snakk sammen om hva ditt barn opplever Spiller barn i mange timer er det behov for gjennom spilllet. Hjelp barnet ditt å røre seg. Barn som kjeder seg har bruk for til å forholde seg realistisk til for aktiviteter som er like spennende som dataspill. hva han eller hun ser og hører. Spill gjerne sammen med barnet. RÅD NR.2 LÆR AV BARN RÅD NR.6. FÅ KJENNSKAP TIL SPILLENE Barna er ofte ekspertene. Du Sjekk aldersgrensene og sett egne grenser for kan lære av ditt barn som vet type spill du synes ditt barn kan spille mye fra kameratene og skolen. Rådfør deg med andre som kjenner spillene Husk at piratkopiering og spill på internett ikke har aldersmerking RÅD NR.3 LAG AVTALER RÅD NR. 7 SNAKK MED ANDRE FORELDRE Lag avtaler sammen med barnet Snakk med andre foreldre om deres holdninger til ditt om hvor lenge de skal spille. og regler for dataspill. Del erfaringer om spillvaner Innfør spillestopp en time før sengetid og spillpolitikk med hverandre eller spillefrie hyggekvelder for hele familien. RÅD NR 4. HA DATAEN FREMME RÅD 8 VÆR ET FORBILDE Ha datamaskinen eller spillkonsollen Selv om du ikke spiller, kan du godt på kjøkkenet eller i stuen. være et forbilde. Ha holdninger til På den måten kan du ta del i barnets spill og snakk med barnet om dette. interesser og du vet hva de spiller. ( hentet fra mediatilsynet/ anbefalinger)
BEHANDLINGSTILTAK INNAD I BUP, (FAMILIEAVD.UNGDOMSPOST) I FAMILIE/ NETTVERK SKOLE LOKALE/KOMMUNALE TILTAK FRIVILLIGE ORGANISASJONER
CASUSBESKRIVELSER 2010. TRE WOWSPILLERE GUTTER 12 16 17 ½ÅR ALLE SPILLER WOW ALLE ER TIDLIGERE VÆRT TIL BEHANDLING I BUP ULIKE DIAGNOSER ( atferdsproblemer, angst og sosial fobi, asbergers syndrom) ULIKE LIVSERFARINGER/HENDELSER SPILLINGEN GÅR UT OVER SKOLE,FRITID OG FAMILIELIV. ULIKT OMFANG AV SPILLEPROBLEMET SPILLEPROBLEMET - EN DEL AV ET STØRRE PROBLEMKOMPLEKS.
NØKKELEN ER FOREBYGGING DEMP KRISESTEMNINGEN, STOPP OPP, FÅ KUNNSKAP OM SPILLENE,LÆR BRUK AV REGULERINGSTRATEGIER I HEIMEN FORELDREARBEID HAR AVGJØRENDE BETYDNING I BEHANDLINGEN ÅPENHET OM SPILLETS GLEDER OG PROBLEMER BEDRE KOMMUNIKASJONEN MELLOM DE VOKSNE OG UNGDOMMEN GJENNOM FORHANDLINGER OG KOMPROMISSER. PRØVING OG FEILING UNDERVEIS I BEHANDLINGEN.
BEHANDLING AV ANDRE PSYKISKE PLAGER LENGDEN PÅ BEHANDLINGSTIDEN ER INDIVIDUELL UTFRA PROBLEMOMFANGET OG BEHOV FOR BARNEPSYKIATRISK HJELP. FRA 3 MND OPP TIL 1 ÅR PROBLEMATISK SPILLATFERD- EN DEL AV ET STØRRE PROBLEMKOMPLEKS.