Ramsås (2006) - Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Verdal Inventør: JKL Kartblad: 1722 III Dato feltreg.: 30.08.2006-30.08.2006, UTM: Ø:, N: Areal: daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Ramsåsen ligger i sørlige del av Verdal kommune nær grensa mot Levanger og like sør for Kaldvassmyra naturreservat. Verdalsøra ligger ei knapp mil mot nordvest. Berggrunnen er gjennomgående mineral- eller kalkrik, men likevel domineres arealet av fattige vegetasjonstyper. De rikeste og ofte også mest produktive vegetasjonstypene befinner seg i lavereliggende områder på kalkrik berggrunn hvor også tilførselen av mineralanriket overflatevann er rimelig god. Hele Ramsåsen er sterkt preget av bestandsskogbruket og skogressursene er også sterkt utnyttet tidligere. Biologisk gammel skog med forekomst av nøkkelementer som død ved og gamle trær er lite utbredt, og de areal som har naturskogstrekk er i all hovedsak lite produktive og ofte glissen og småvokst. Inntrykket ved befaring er at området er generelt lite artsrikt. Dette skyldes trolig både skoghistorien (lang og intensiv utnyttelse) og det faktum at den baserike berggrunnen bare i liten grad reflekteres i vegetasjonen. Et unntak i denne sammenheng gjelder mangfoldet av fuktighetskrevende gammelskogstilknyttete epifyttisk og epigeisk lav som er rimelig godt utviklet i enkelte bestand med fuktig og moserik eldre granskog i lavereliggende områder. Ramsåsen (utenom tidligere avgrenset reservatforslag Ramsås ) har få skoglige kvaliteter relevant for inndekking av uttalt prioriterte mangler ved dagens skogvern. Kjerneområdene/ nøkkelbiotopene vil likevel ha betydning for den generelle og regionale mangelen høystaudeskog og muligens også så vidt lågurtgranskog. På grunnlag av det som her er nevnt om generell skogtilstand og vegetasjonsutforminger vurderes Ramsås, hele som ikke verneverdig (-).Kjerneområdene er vurdert som for små og ikke tilstrekkelig spesielle til å kvalifisere som naturreservat på egen hånd og må følgelig forvaltes som nøkkelbiotoper i framtiden for å bevare naturkvalitetene og det biologiske mangfoldet der. Feltarbeid Befaring ble foretatt av Jon T. Klepsland den 30. august 2006. Feltbefaringen er ikke uttømmende, men har gitt tilstrekkelig grunnlag for en generell verdivurdering, og de viktigste naturverdiene er trolig fanget opp. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og gode siktforhold. Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av alle de organismegrupper som ble ettersøkt. Dette året var likevel trolig mindre godt med tanke på fruktifisering av jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Direktoratet for Naturforvaltning - DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Området inngikk som undersøkelsesområde i 2005, men en deler av arealet i sør og vest ble ikke befart da. Nye undersøkeser i 2006 har ikke medført nye avgrensingsforslag eller utvidelsesforslag. Tre nye kjerneområder/ naturtyper er avgrenset. Tidligere undersøkelser Deler av undersøkelsesområdet ble feltbefart i forbindelse med statsskog-registreringene i 2005. På bakgrunn av disse registreringene ble det avgrenset et verneverdig område på nordsiden av Ramsåsen med tilnavnet Ramsås, og gitt nasjonal verdi (***) (Hofton & Framstad et al. 2006). I samme prosjekt ble et areal sør for Ramsåsen, kalt Bjørnstrupen, funnet ikke verneverdig (-). Begge areal er tidligere registrert som naturtyper, begge som kalkskog (DN-Naturbase 2006). I forbindelse med naturtypekartleggingen er ytterligere tre mindre areal figurert ut som viktige naturtyper. To av disse er registrert som grotter/ gruver og èn som bekkekløft og bergvegg. Det er ikke gitt noen kommentar til eller begrunnelse for avgrensingene i DN-basen. Beliggenhet Ramsåsen ligger i sørlige del av Verdal kommune nær grensa mot Levanger og like sør for Kaldvassmyra naturreservat. Verdalsøra ligger ei knapp mil mot nordvest.
Naturgrunnlag Topografi Ramsåsen har en overveiende slak topografi med en rund profil. Avvik fra denne generaliteten gjelder Bjørnstrupen-området som danner en ganske markert og dyp dal i vest, samt nordsiden av Ramsåsen som karakteriseres av bratte klippevegger og rasmark. Geologi Berggrunnen er gjennomgående mineral- eller kalkrik. Mye av arealet, særlig øvre lag, består av grønnstein/ amfibolitt, mens det under dette er et tykt lag med kalkstein/ dolomitt. Noe fyllitt/ glimmerskifer opptrer også (NGU 2006a). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 70% mellomboreal 30%. I følge Moen (1998) ligger området i sørboreal vegetasjonssone (Sb) og svakt oseanisk seksjon (O1). Øvre del av Ramsåsen må tilskrives mellomboreal vegetasjonssone (Mb). Økologisk variasjon Innenfor undersøkelsområdet er det flere ulike vegetasjonsutforminger både langs fukt- og basegradientene. Eksempelsvis inngår små areal med kalklågurtvegetasjon (jf. fjorårets beskrvelse av Bjørnstrupen ), noe høystaudevegetasjon og fattige myr- og lyngutforminger. Særlig rike vegetasjonsutforminger ser ut til å mangle utenom fjorårets avgrensingsforslag Ramsås. Topografien er med unntak av nordsiden temmelig lite variert på stor skala, men med en noe større lokal variasjon. Gran dominerer skogbildet over mye av arealet, men i myrområder mot øvre del av Ramsåsen er det også furuskog. Med hensyn til totalarealet vurderes den økologiske variasjonen å være middels høy. Vegetasjon og treslagsfordeling På tross av baserik berggrunn domineres arealet av fattige vegetasjonstyper. De rikeste og ofte også mest produktive vegetasjonstypene befinner seg i lavereliggende områder på kalkberggrunn hvor tilførselen av mineralanriket overflatevann er rimelig god. I mer detalj består øvre del av Ramsåsen i stor grad av fattig til intermediær myrvegetasjon og røsslyngblokkebær-furuskog på flatere terreng, mens lisidene består av blåbær-granskog, småbregnegranskog og sjeldnere også storbregne-høystaude-granskog. De lavereliggende skogarealene er i regelen fuktigere og typisk moserike. Blåbærskog og småbregneskog er omtrent like frekvent. En del stauder inngår ofte, særlig langs små bekker, fuktsig og andre konkaviteter med rimelig god fukttilgang. Lågurtvegetasjon forekommer helt unntaksvis og utformingene er ikke spesielt artsrike. Utenom gran og furu er det spredt bjørk og rogn i området. Rogn i eldre skogbestand på slakt terreng representerer ofte et suksesjonselement som er på vei ut. I Bjørnstrupen-området er topografien mer markert og løvandelen høyere enn i området for øvrig. Her er det mer stabile forekomster av både rogn og selje. Skogstruktur og påvirkning Hele Ramsåsen er sterkt preget av bestandsskogbruket og skogressursene er også sterkt utnyttet tidligere. Topp-partiet av Ramsåsen består i stor grad av eldre skog, men spredt plukkhogst og småflatehogst er likevel foretatt over mye av dette arealet i senere tid. Dalbunnen av Bjørnstrupen-området er flatehogd for 1-2 år siden. De nord- og østvendte lisidene øst på Ramsåsen er i stor grad flatehogd i løpet av de siste tiårene, og eldre skog gjenstår derfor i stor grad som fragmenterte stykker i landskapet. Den eldre furu- og barblandingsskogen i øvre partier er rimelig godt sjiktet, men aldersfordelingen er noe forskjøvet mot eldre, relativt likealdrete trær. Enkelte gran og furutrær er trolig inntil 200-250 år, men disse er småvokste og står på marginale voksesteder. Mye av arealet er relativt lavproduktivt. Dødved mengden er som regel lav eller fraværende. Enkelte steder øverst på Ramsåsen inngår en del ferske læger av gran samt enkelte grove godt nedbrutte granlæger fra en tidlig gjennomhogst for over 80 år siden. I Bjørnstrupen-området er det i tillegg en del gamle, men småvokste boreale løvtrær (rogn, bjørk og selje). Den gjenstående eldre granskogen på nordøst siden av Ramsåsen er i regelen dårlig sjiktet og svakt fleraldret og skogen er tett. I partier foregår imidlertid selvtynning som resulterer i glenndannelse og påfølgende rekruttering, og dette bedrer skogstrukturen noe. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Ramsås (2006). Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Byahøgda Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:629200, N:7067660 BMVERDI: B Hoh: 250-340 moh Areal: 178daa Parti med eldre granskog i tidlig aldersfase. Skogen er fuktig og moserik. Flere små bekker/ fuktsig, små raviner og grottesystem inngår. Skogstrukturen er mindre god og domineres av eldre nesten likealdrete trær i alderen 100-150 år. Skogen er i regelen ganske tett og ofte oppkvistet. Stedvis er imidlertid suksesjonsforløpet såpass fremskredet at lokale sammenbrudd med glennedannelse og påfølgende rekruttering og tilvekst av yngre grantrær skjer. Dette bedrer sjiktningen noe. Her og der står det noe eldre rogn. Rogna stammer fra et tidligere suksesjonstadium med bedre lystilgang og er nå på vei ut både pga utskygging og beiteskader. Vegetasjonen veksler mellom blå-
bær- og småbregneskog. På sigevannspåvirket mark kommer det også inn stauder som tyrihjelm, mjødurt, sumpmaure og sølvbunke. Det fuktige lokalklimaet som råder i bestandet og den gode tilgangen på relativt gamle og grove trær gjør at flere fuktighetskrevende epifyttiske og epigeiske gammelskogstilknyttete lavarter har tilhold her, særlig skorpelav. Bl.a. er det stedvis gode forekomster av gubbeskjegg og gammelgranslav. I tillegg inngår vanlig kattefotlav, vinflekklav og huldrelav. Lokaliteten er relativt stor og er godt egnet for ivaretakelse av eksisterende artsmangfold. Lokaliteten har videre et gunstig lokalklima og forholdsvis høy produktivitet og relativt lang kronekontinuitet. Sammen med en relativt lav beliggenhet er dette uvanlige og viktige faktorer for bevaring av artsmangfoldet. Rødlistearter inngår. På dette grunnlag vurderes lokaliteten som regionalt viktig (B). 2 Ramsåsvollen S Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: 220-240 moh Areal: 7,01daa Liten restlokalitet med eldre granskog i tidlig aldersfase. Trærne er relativt storvokste, men lite dødved inngår. Skogen er mindre godt sjiktet, men stedvis med små glenner. Lokaliteten er tilknyttet en liten kolle og det inngår derfor en mindre bergvegg med nordvendt eksposisjon. Nedenfor bergveggen er det et parti med lågurtgranskog med bl.a. markjordbær, teiebær, skogstorkenebb og litt tyrihjelm. For øvrig er det blåbær- og småbregnevegetasjon. Lokalklimaet er gunstig (høy luftfuktighet). Gubbeskjegg og gammelgranslav opptrer lokalt rikelig. Lokaliteten er pga topografien relativt godt beskyttet fra omgivelsene og er viktig som restbestand med eldre lavereliggende granskog i området. På grunn av liten størrelse og ingen rødlistefunn vurderes verdien som lokal (C). 3 Ramsåsvollen Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: 200-220 moh Areal: 9,62daa Lite restbestand med eldre granskog langs bekk. Lokaliteten er fuktig og skogen storvokst, men mindre godt sjiktet. Gubbeskjegg opptrer i moderate mengder. Størrelse og tilstand tilsier lokal verdi (C). Artsmangfold Inntrykket ved befaring er at området er generelt lite artsrikt. Dette skyldes trolig både skoghistorien (lang og intensiv utnyttelse) og det faktum at den baserike berggrunnen bare i liten grad reflekteres i vegetasjonen. Karplantefloraen er lite variert med tanke på berggrunnsforekomstene. Enkelte rikmyrsarter/ fuktsigarter slik som jåblom, gulstarr, breiull, fjellfrøstjerne, hårstarr og dvergjamne forekommer i laggsonen eller langs fuktdrag i tilknytning til intermediære myrer. I sluttet ganskog forekommer enkelte stauder som turt og tyrihjelm og bare i unntakstilfeller lågurtarter som teiebær og markjordbær. Mosefloraen er ikke undersøkt systematisk, men inntrykket er at området (utenom fjorårets avgrensing av Ramsås ) trolig er lite viktig for dette elementet. Lite død ved, relativt lite basekrevende vegetasjon samt få bergvegger og liten økologisk variasjon mellom disse, taler for denne vurderingen. Lavfloraen er trolig ganske sedvanlig, men enkelte fuktighetskrevende gammelskogsarter finnes. Av moderat fuktighetskrevende epifyttiske lavarter tilknyttet eldre skog nevnes bl.a. partivis gode forekomster av gubbeskjegg og andre skjegglaver (Usnea spp.). I Bjørnstrupen-området er det til dels rimelig gode forekomster med Lobarion-arter på eldre rogn og selje. Tilknyttet lavereliggende, fuktig og moserik granskog finnes partier med rimelig godt utviklet epifyttisk og epigeisk skorpelavsflora med relativt krevende arter som vanlig kattefotlav, vinflekklav og huldrelav. Mangfoldet innen gruppen vedsopp er lite variert og skyldes utvilsomt dårlig dødved kontinuitet grunnet langvarig og intensiv skogdrift. Svartsonekjuke finnes unntaksvis fruktifiserende på restelementer, men ikke yngre læger. Gruppen jordsopp virket lite mangfoldig og bare et fåtall trivialarter ble observert ved befaring. Det kan ikke utelukkes at dette skyldes ugunstig årstid for inventering, eller dårlig år for fruktifisering av mer krevende mykorrhiza-sopp. Tabell: Artsfunn i Ramsås (2006). Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 0 1 0 2 0 3 0 Lobaria pulmonaria Lungenever 1 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 1 1 Skorpelav Arthonia leucopellaea Kattefotlav 4 1 1 3 Arthonia vinosa Vinflekklav 1 1 1 Gyalecta friesii Huldrelav NT 1 1 1 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 1 1 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 1
Avgrensing og arrondering Det foreligger ingen nye reservatforslag eller utvidelsesforslag i forhold til registreringene i 2005. Området sør for fjorårets reservatforslag; Ramsås er ikke funnet verneverdig fordi store og dominerende areal innenfor undersøkelsesområdet er flatehogd i nyere tid og mye av den gjenstående eldre skogen i stor grad er glissen og uproduktiv med få eller ingen nøkkelelementer og derfor små naturverdier. Kjerneområdene er vurdert som for små eller ikke tilstrekkelig spesielle til å kvalifisere som naturreservat på egen hånd. Andre inngrep Ramsåsen er berørt av flere skogsbilveier og sleper av nyere og eldre dato. Et par bygninger finnes også. Vurdering og verdisetting Undersøkelsesområdet for Ramsåsen har i stor grad beliggenhet på mineral- eller kalkrike bergarter, men dette kommer i liten grad til uttrykk i vegetasjonen eller artsmangfoldet for øvrig. Flere grotter, karstformasjoner og kalkterrasser eksisterer, men selv ikke i tilknytning til disse formasjonene er vegtasjonen eller mangfoldet av kryptogamer spesielt variert eller særegent. Skogen er overalt mye påvirket av intens hogstpåvirkning nylig eller fra gammelt av. Biologisk gammel skog med forekomst av nøkkelementer som død ved og gamle trær er lite utbredt, og de areal som har naturskogstrekk er i all hovedsak lite produktive og ofte glissen og småvokst. Noen kjerneområder/ nøkkelbiotoper er utfigurert. Naturverdiene innen disse knytter seg til en kombinasjon av mikroklima (høy stabil luftfuktighet betinget av vegetasjonen inkludert tresjiktet), eldre suksesjonsstadium (eldre granskog med langvarig stabile miljøforhold), produktivitet (relativt høy produktivitet) og artsinventar (høyere enn omkringliggende, og med enkelte krevende gammelskogstilknyttete arter som er avhengig av de foran nevnte faktorer som har vært bestemmende for avgrensing av biotopene). Alle kjerneområdeavgrensingene er vurdert som for små og ikke tilstrekkelig spesielle til å kvalifisere som naturreservat på egen hånd. Disse må forvaltes som nøkkelbiotoper i framtiden for å bevare naturkvalitetene og det biologiske mangfoldet der. Ramsåsen (utenom tidligere avgrenset reservatforslag Ramsås ) har få skoglige kvaliteter relevant for inndekking av uttalt prioriterte mangler ved dagens skogvern jf. Framstad et al. (2002, 2003). Kjerneområdene/ nøkkelbiotopene vil likevel ha betydning for den generelle og regionale mangelen høystaudeskog og muligens også så vidt (i parentes) lågurtgranskog. På grunnlag av argumentasjonen ovenfor vurderes Ramsås, utvidet som ikke verneverdig (-). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Ramsås (2006). Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Byahøgda Ø ** * * * * - * * * * - - ** 2 Ramsåsvollen S * * 0 * 0 - * ** * * - - * 3 Ramsåsvollen * * 0 * 0 - * * * * - - * Samlet verdi Totalt for Ramsås (2006) * * * * * - ** ** * * - - - Referanser Direktoratet for naturforvaltning - Naturbase 2006: http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/ Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Hofton, T.H., & Framstad, E. (red.), Gaarder, G., Brandrud, T.E., Klepsland, J., Reiso, S., Abel, K., Bendiksen, E., Heggland, A., Sverdrup- Thygeson, A., Svalastog, D., Fjeldstad, H., Hassel, K. & Blindheim, T. 2006. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 2 Årsrapport for registreringer i Midt-Norge 2005. - NINA Rapport 151.257 s inkl vedlegg. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/
Ramsås (2006) (Verdal, Nord-Trøndelag). Areal 4.600daa, verdi - 7070 Tømmersjøen 210 Elvengan 206 69 Skallberget 304 187 Kaldvatnet Tromsdalen Skallbergmo 3 266 Ramsåsvollen 2 68 Kvitberget 487 318 Burtjønna Ramsåsen 1 Bjørnstrupen Byahøgda 67 Skitholvollen 66 Gjeldsåsen 490 566 Skjettholvola Burbustadmyran Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± 416 Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1:23 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert 01.05.2007 Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2006) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 611 7065000mN 627000mE 28 29 630000mE
Bilder fra området Ramsås (2006) Liten fuktig ravinedal med eldre granskog i kjerneområde 1 (Byahøgda Ø). Mye gammelgranslav og enkelte mer krevende skorpelav på granstammene her. Foto: Jon T. Klepsland Bjørnstrupen er i stor grad uthogd. Foto: Jon T. Klepsland Triviell eldre barblandingsskog uten gamle trær eller nøkkelelement oppe på Ramsåsen. Foto: Jon T. Klepsland Parti med eldre granskog med spredte etterlevninger fra en tidlig gjennomhogst i form av godt nedbrutte granlæger. Foto: Jon T. Klepsland