DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr? Øystein Flagstad Foredragets oppbygning Generell innledning; metodikk og aktuelle problemstillinger Case study; bestandsovervåkning av jerv Videreutvikling av metoden; andre problemstillinger og arter Flere dataleverandører; er data generert i ulike laboratorier kompatible? Folkeaksjoner Naturvernere Rovdyrvenner bestandsstørrelse reproduksjon / yngling populasjonsstruktur immigrasjon / emigrasjon grad av innavl Foreninger Næringsinteresser DNA analyse fra ekskrementer DNA-profiler et sett med markører som alle er polymorfe, dvs at de har flere genetiske varianter (alleler), homozygoter, heterozygoter 1 2 3 4 5 6 (1) Innsamling av ekskrementer (2) Laboratorieanalyse (3) DNAprofiler 1
som kan anvendes på mange ulike problemstillinger DNA-profilene fra ekskrementprøvene utgjør unike ID-koder som kan tilbakeføres til bestemte individer i bestanden. 1 2 3 4 5 6 Gjennom årlig innsamling av ekskrementer kan en følge de samme individene fra år til år kartlegge områdebruk reproduksjon familiegruppestruktur bestandsstørrelse og -dynamikk bestandsstruktur (2) Bestandsovervåking av jerv Områdebruk; kartlegging av territorieholdende individer Bevegelsesmønster LANGE VANDRINGER 50 Hunner (n=60, snitt=14 km, median=8 km) Hanner (n=67, snitt=38 km, median=21 km) 40 Antall 30 20 10 0 5 25 45 65 85 105 125 145 165 185 205 225 Avstand (km) 245 265 285 305 325 345 365 385 I 2003 ble ei reproduserende tispe radiomerket og to valper IDmerket ved et ynglehi på grensen mellom Hedmark og Oppland 2
VERDENSREKORD!!! En av de ID-merkede valpene ble påvist fra DNA-profilen til en ekskrementprøve samlet inn i 2005, over 500 km fra fødestedet. Dette er den lengste påviste vandringen av jerv noensinne, det være seg i Skandinavia, Russland eller Nord-Amerika. År 2000 AD Ei Jervtispe etablerer seg i Spekedalen i Rendalen kommune i Østerdalen Sommeren 2000 omfattende sauetap i området 0 75 km Bøndene frykter enda større sauetap enn året før Sommeren 2001 Hiuttaket har tilsynelatende effekt; redusert sauetap!! Hiuttak!!! Ungene tas ut, men mora slipper unna 0 75 km 3
Ekskrementinnsamling og DNA-analyser påfølgende år tyder på at Spekedalstispa har forsvunnet fra området Resultatet av analysen DNA-profilen viser seg å stemme overens med Spekedalstispa, som etter å ha mistet ungene sine i 2001, må ha vandret til Trondheim Bymark, der hun første gang ble observert i januar 2002. Og her foretrekker den fryktede sauedreperen fra Spekedalen nystekte vafler fra Rønningen i stedet for Tømmerdalens sauer. se videopptak av Bymarkajerven Bestandsestimater a) b) 2001 2002 Cumulative number of Antall unique individer genotypes 60 40 20 true faktisk population bestandsstørrelse size c) d) 2003 2004 0 0 25 50 75 100 125 150 Number Antall prøver of Samples 2005 4
Populasjonsstruktur 2001 2003 2002 2004 (3) Andre problemstillinger og arter Andre problemstillinger og arter Kortsiktige og langsiktige effekter av forvaltningstiltak 2001 2002 Andre problemstillinger og arter (B) to hanner skadefelles (A) hiuttak (C) ingen forvaltningstiltak Kortsiktige og langsiktige effekter av forvaltningstiltak Identifisering av individer som gjør spesielt stor skade 5
Andre problemstillinger og arter Kortsiktige og langsiktige effekter av forvaltningstiltak (4) Mange dataleverandører; er data generert i ulike laboratorier kompatible? 50 prøver replikert mellom Uppsala og NINA Uproblematisk å kalibrere dataene opp mot hverandre med en kalibreringsnøkkel Identifisering av individer som gjør spesielt stor skade Overvåkning av rovfugl Uppsala 174 Kalibrering 182 204 Mange dataleverandører; er data generert i ulike laboratorier kompatible 50 prøver replikert mellom Uppsala og NINA Uproblematisk å kalibrere dataene opp mot hverandre med en kalibreringsnøkkel NINA 176 184 205 Meget god overensstemmelse mellom de to datasettene; kun tre parvise DNA-profiler skilte seg fra hverandre med en mismatch Begrenset suksessrate et resultat av feilsampling? Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger 6