Ulv i Norge. Tekst og illustrasjoner av Christoffer Varting Student ved Høgskolen i Østfold, Digital Media Produksjon. Innledning

Transkript

1 Ulv i Norge Tekst og illustrasjoner av Christoffer Varting Student ved Høgskolen i Østfold, Digital Media Produksjon Innledning I denne oppgaven har jeg valgt å skrive om gråulven som befinner seg i Norge. Jeg vil ta for meg faktaopplysninger rundt dette rovdyret, ulvens historie, hvor den bor i Norge, samt mennesker sitt forhold sitt elsk/ hat forhold til den. Fakta om ulv Ulven (latinsk: canis lupus, populærnavn i Norge : Ulv, varg, gråbein) er et rovdyr og det største dyret i hundefamilien. Ulven er stamfaren til alle hunderaser som eksisterer idag, og utseendet kan minne om en Schaefer eller Alaskan malamute. Pelsen til ulven varierer i forskjellige farger. Det finnes grå, gråbrune, rødbrune, helt hvite og helt sorte ulver. Vinterdrakten til ulven varierer litt fra sommerdrakten. Den får tykkere og lysere pels. Vekten til ulven er fra kg, lengden er 1.4-2m, og høyden er cm. Hanner blir høyere og tyngre enn tispene. Ulver som ikke lever i fangenskap, men ute i naturen, har en levetid på ca. 710 år. Parringstiden deres er fra februar- mars, og 9 uker senere blir valpene født. En ulvetispe får omkring 4-7 valper i et kull, men valpedødeligheten er på 40-50% det første leveåret. Når valpene er 10 måneder gamle bytter de kost fra moren sin morsmelk til kjøtt. I ulvens andre vinter (da den er to år), blir den seksuelt aktiv. Ulven lever i flokk, og flokken pleier å være på rundt 3-10 individer. Flokkene er i et system som kalles sosialt hierarki, som ledes av to dominante ulver. Disse lederene kaller vi for alfaulver, og består av alfahanner og alfatisper. Et alfapar kan holde sammen hele livet, og resten av flokken er ulver fra et eller flere kull til alfaparet. En flokk kommuniserer med hverandre ved bruk av kroppspråk, bjeffing, knurrelyder og det berømte ulvehylet. Ulven hyler for å tiltrekke seg en partner, avmerke territorie, advare mot andre flokker, og som kommunikasjon under en jakt. Flokkene danner sine egne revirer i skogen, og oppmerker de med duftmarkeringer. Antall individer i en flokk kan variere, noe som ulveflokken The Druids, i Yellowstone National Park i USA er et bevis på. Ulven ble reintrodusert i Yellowstone Natural Park etter et

2 70 års fravær, fra Canada til USA, i Snart viste det seg at forholdene i Yellowstone var så gunstige for ulven, at The Druids fikk opptil 20 individer, et meget høyt antall. Dietten til ulven består av store klovdyr som hjort, elg, rådyr, men også små byttedyr som bevere, harer, gnagere og fugler. Av tamme husdyr dreper ulven mest sauer, geiter og en sjelden gang hunder. Den kan gå flere uker uten mat, men den kan spise opptil 4-6 kg kjøtt, bein og hår iløpet av en dag. I Skandinavia utgjør elg 95% av ulvens diett, og en ulveflokk tar opptil 100 elg hvert år. Ulven er også en ådseleter, og blir kalt for "skogens renovatør". Med dette menes at ulven tar et antall byttedyr hvert år som forhindrer overbestand og er sunt for naturens biotop. Den er et nattaktivt rovdyr, og bruker dagen til å ligge i ro i urer og kratt. Ulvens historie i Norge Ulven har gjennom historien alltid vært en del av den norske faunaen. Dette rovdyret var vanlig å se i Norge inntil midten av 1800, nærmere bestemt 1845, da det ble innført statlig skuddpremie på ulven. Jegere drepte ulv med børser, gift og fotsakser. Rundt omrking i Norges land ble det delt ut lokale premieordninger til ulvejegere. Fra ble det betalt premie på 5859 ulver. Inntil slutten av 1960 årene kunne man jakte ulv året rundt, bortsett fra juletiden. Man kunne skyte ulv uten hensyn til eiendomsforhold fra motordrevne kjøretøy og luftfartøyer (snøskuter og fly viste seg å være svært effektive midler). I årene ble ulven borte i Skandinavia på grunn av denne harde jakten. I 1972 ble ulven fredet i Norge, men det var ikke før på 1990 tallet at innvandring fra Finland og Russland, ga grunnlaget for bestanden av ulv vi har i Skandinavia idag. På 1990 tallet var det færre enn 10 dyr i Skandinavia. I vår tid utgjør trafikkuhell der mennesker kjører på ulver, samt reveskabb og ulovlig avlivning en stor trussel mot ulven. Hedmark, Akershus og Østfold er stedene ulven holder til. Ulven er også sterkt preget av innavl, og kun tre ulver var opphavet for hele den skandinaviske bestanden fremtil slutten av 2000 tallet. Konsekvenser av innavl hos ulven førte til blant annet dårlig produksjon av valper, og mer valpedødelighet. Nye ulver fra den finsk-russiske bestanden innvandret til Skandinavia på slutten 2000 tallet, noe som er med på å fjerne innavl hos ulven. I vinteren 2010/ 2011 ble det registrert et maksantall på 325 ulver i

3 Skandinavia. Ulven er oppført som direkte truet på den nasjonale rødlisten, hvilket vil si at den er utryddningstruet i Norge. Mennesker og ulven Det finnes ingen andre rovdryr som vekker såpass sterke føelser hos mennesker i norden som ulven gjør. Vi har et elsk eller hat forhold til ulven, og slik har det vært i lang tid. Vi er splittet i vårt syn om ulven, forkjempere står mot motstandere. I nabolandet vårt Sverige (ulv: varg) utrykk ladet mot ulven som for eks: åt vargarna, varggrin, gluspk som en inte varg". Mange av disse utrykkene finnes det mange negative "vargatider, vargavinter, kasta varg, varg i fårakleder, ropa oversettes direkte til norsk. Vi kan også se disse føelsesmessige kontrastene i mytologi og religionshistorikk. Det onde som vi ser i ulven blir godt representert i for eks. Fenrisulven (uhyre i ulveskikkelse fra norrøn mytologi), men det gode blir også representert i for eks. Romersk mytologi der en ulvemor fostrer opp Romulus og Remus, Romas grunnleggere. Sjamaner og Amerikanske indianere bruker ulven som symbol for skytsånder. Om ulven er farlig for mennesker er det ingen tvil om. Det er et rovdyr som er i toppen av næringskjeden i Norge, sammen med bjørn, jerv og gaupe. Vi kaller denne gruppen for de fire store rovdyrartene. Ulven er et meget intelligent, sosialt og menneskesky rovdyr. Får den ferten av et menneske gjør den vanligvis alt den kan for å komme seg så langt unna som mulig. Selfølgelig finnes det unntak. Ulver er nysjerrige av natur, og ulver som ikke har hatt noen form for kontakt med mennesker før kan nærme seg ganske nærme menneskelig sivilisasjon. Dette skjer ytterst sjeldent, og når det først skjer er det som oftest en ung streifende hannulv som leter etter mat. I Norge er det dokumentert kun et tilfelle at et menneske ble drept av ulv, og det var i år 1800 (ifølge NINA, Norsk institutt for naturforsking). Hører ulven hjemme i Norge eller ikke? Når det gjelder dette spørsmålet er det stor splittelse i hva folk

4 mener. På den ene siden har vi de som mener at ulven er en naturlig del av økosystemet i Norge, og at den hjelper til med å ta ut syke og svake byttedyr slik at de sterkeste byttedyrene får ført sine gener videre. Den er også med på å regulere bestanden av hjortedyr, noe som er sunt for artene som lever på de områdene hjortedyrene beiter på. Et resultat av for stor elgbestand kan medføre dårlig furuforgyngelse. På den politiske siden er ulven fredet, og en rekke Stortingsvedtak har stadfestet at vi skal ta vare på Norges biotopiske mangfold: Stortingsmelding nr.14 ( ). Rovvilt i norsk natur, fastsetter blant annet nasjonale bestandsmål for de ulike artene av rovvilt. For ulv gjelder målet om tre årlige ynglinger innenfor et gitt forvaltningsområde på Østlandet. De tre ulveflokkene skal være helnorske, hvilet innebærer at familiegrupper som har etablert seg i grenseområdene mellom Norge og Sverige ikke regnes som en del av den norske bestanden. Utenfor forvaltningsområdet for ulv skal det raskt kunne iverksettes felling av dyr som forvolder skade, og det er ikke ønskelig med ynglende par (Innst.S.nr ). Ulven er en fredet dyreart, noe som gir den rett til et spesielt vern. En spørreundersøkelse ble utført av NINA (NINA fagrapport 2003) som viste at 78% av nordmenn som ble spurt mente at ulven har rett til å leve i Norge. På den andre siden har vi bønder, jegere, skogseiere som ønsker en ny forvaltning av rovdyr. De hevder at et stort antall rovdyr gir mindre elg og annet vilt, samt mindre utleie av hytter ved turiststeder der det kan være ulv, bjørn, jerv og gaupe. Bønder frykter også at ved et stort antall ulv kan bondens frittgående sauer bli rammet for angrep, noe som vil lede til et økonomiskt tap for bonden. Små samfunn som har ulv i nærheten føler ofte en stor frykt for dette rovdyret, som kan føre til en mangel på livskvalitet hos disse menneskene. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Mange av de som er imot den nåværende rovdyrpolitikken i Norge er medlem i et landsdekkende organisasjon som heter Folkeaskjonen ny rovdyrpolitikk, ledet av Nils Solberg. Denne organisasjonen kjemper for fire hovedkrav til en ny rovdyrpolitikk. De fire hovedkravene er: Forvaltning med kjerneområder og soner må bort (med dette mener de at kjerneområder for rovdyr er geografiskt kunstig, og kan belaste enkelpersoner og lokalsamfunner negativt. De hevder at

5 bestandene må balanseres slik at det ikke påvirker mennesker sitt bruk av utmarken) Lokal forvaltning (her mener de at hvis rovdyrpolitikken skal være vellykket må forvaltningen underlegges lokal folkevalgt styring og kontroll) Effektivt uttak av skadedyr (de ønsker at dyr som på noen måte utgjør en trussel, oppfører seg merkelig, er skadet o.l må fjernes) Nei til fast ulvestamme i Norge (de mener at ulven i Skandinavia tilhører den Russiske stammen og er derfor ikke utryddningstruet. De sier at ulven gir negative konsekvenser for allsidig bruk av utmarksresurser, næringsliv og bosetting. Hvis ulven etablerer seg i områder der menensker føler seg fryktet, skal den fjernes) Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk hevder at den Skandinaviske ulvestammen består 100% av innvandrede individer og er pr. definisjon ikke utryddningstruet. Det stemmer at bestanden vi har nå opprinnelig ikke er helnorsk eller helsvensk, siden en langvarig og iherdig utryddningsprosess fjernet ulven fra Skandinavia på slutten av 1960 tallet. Forfedrene til de ulvene vi har i Norge og Sverige idag er innvandrere fra den finsk-russiske grensen. Ifølge Rovdata var det fra 1.oktober februar 2011 registrert et antall på helnorske individer som holdt til på den norske siden av grensa. Med helnorske ulver mener Rovdata de som har levd i Norge over lengre tid, altså den bestanden som opprinnelig innvandret fra Finland og Russland. Rovdata har ansvar for å måle bestanden av ulver i Norge, og de bruker snøsporing om vinteren, samt analyse av DNA fra hår og eksrementer for å finne ut hvem, hva og hvor ulvene er i landet vårt. De sammarbeider med Høgskolen i Hedmark for kvalitetssikring og koordinering av bestandsoveråkningen av stasjonære ulver i Norge. Rovdyrforvaltning i Norge I Norge har vi en offentlig forvaltning av de fire store rovdyrene: ulv, bjørn, jerv og gaupe samt kongeørnen. Tidligere var politikken til rovdyrforvaltningen slik at man skulle utrydde alt rovvilt som var til skade, eller truende, mot mennesker. Denne filosofien har endret seg kraftig de siste par hundre årene. Idag er det et ønske om å opprettholde bestander av levedyktige rovdyr i Norge. Bestandene skal være på et antall slik at rovdyrene ikke er noen

6 trussel for mennesker, spesielt de som bor i områdene med etablerte rovdyrbestander. Det skal være sikkert for mennesker å benytte seg av utmarksresursene, samt det skal sikres en aktig og allsidig bruk av lokalsamfunn. Det er opprettet åtte regionale rovviltnemder som har ansvaret for rovdyrbestanden i sitt område. Målet til disse rovviltnemdene er å ha et visst antall årlige ynglinger av hvert rovdyr. Jobben deres er å bidra til forebyggende og konfliktdempende tiltak, kvotejakt, lisensfelling og skadefelling. Lisensjakt på ulv Går bestanden over et viss antall kan det ble iverksettes lisensjakt på ulv i Norge. Det er aldri fastsatt et bestemt tall for hvor mange ulver som skal bli skutt. Dette bestemmes årlig, men siden vi har en så lav ulvebestand i Norge blir det som oftest ikke tillatt å skyte mer enn 3-4 individer i et regionalt område. Rovviltnemdene i forskjellige fylker i Norge går som ofest sammen for å gi grønt lys til skyting av ulv. Bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe var nådd i 2010 ifølge Direktoratet for Naturforvaltning, noe som førte til lovlig jakt på 3 ulver i lisensfellingsperioden Jegere kan felle ulv utenfor ulvesonene i Hedmark og Akershus fylker. Hvor ulven holder til i Norge (merk: noen revirer strekker seg over landsgrensen til Sverige. Ulvene blir registrert og identifisert av DNA prøver. De blir sporet via radiohalsbånd, men ikke alle ulvene er radiomerket) Linnekleppreviret- 4 ulver (2010) Linnekleppreviret ligger mellom Glomma og Haldenvassdraget i Østfold fylke. Reviret strekker seg fra deler av Rakkestad, Marker, Aremark og Halden kommuner. Det har ikke vært ulv på dette stedet på over 100 år, men i 2009 ynglet et nyinnflyttet ulvepar der og fikk valper. Familiebestanden besto av paret og to hannvalper i vinteren Senere i 2010 ble det dokumentert at familien hadde fått et til medlem, en tispevalp, men moren til valpene manglet i flokken. Det var hannulven som tok vare på valpene. Rotna- 5 ulver (2010) Rotnareviret ligger i Åsnes og Gruer kommune på den østlige side. Åsnes ligger i Hedmark fylke, Gruer ligger i Oppland fylke. Reviret

7 holder til på begge sider av Rotnavassdraget, og i deler av Värmlands län, Sverige. Vinteren 2010 ble det dokumentert at 5 ulver, et lederpar og 3 yngre ulver. Det ble bekreftet at ulvene ynglet i 2011, og det ble påvist minst 3 valper fra dette kullet. Dals- Ed Halden- 7 ulver (2010) Dette svensk-norske reviret holder til vest og sydvest i Ed, Västra Götalands län i Sverige, og sørøstlige deler av Halden og Aremark i Østfold fylke. I 2011 ble det oppført 7 ulver i området, inklusivt et revirmarkerende par. Ulvene i dette reviret grenser mot familiegruppen som holder til i Linnekleppreviret. Gräsmark- 4 ulver (2010) Dette området strekker seg mellom vest i Torsby kommune, Värmlands län i Sverige, og et avgrenset område øst i Kongsvinger kommune, Hedmark fylke i Norge. Et ulvepar fikk valper i dette området i årene Studier viste til at det var en familiegruppe på 4 ulver som holdt til i Gräsmark reviret. Det er usikkert om ulven har ynglet i Fulufjellet- 6 ulver (2010) Dette reviret ligger sørvest for Särna, nordlige Dälarnas län i Sverige og de østlige deler av Trysil kommune, Hedmark fylke i Norge. Deler av Fulufjellsreviret ligger i Fulufjellets nasjonalpark. Den første ynglingen kom her i 2008, og en familiegruppe på 6 ulver ble påvist i vinteren Et alfapar ledet ulveflokken, men lisensjakten i 2011 førte til at alfahannen i gruppen ble skutt og drept Osdalen- 2 ulver (2010) Osdalsreviret er helnorsk og ligger øst for Storsjøen i Rendalen og Engderdal kommuner, Hedmark fylke i Norge. Et par ynglet valper her våren 2008, og de fikk 7 valper. 6 av disse 7 valpene ble fotografert utenfor en seterstue i juli Vinteren ble det påvist 7-9 ulver i området, men ledertispen var borte. Det var ingen yngling i Osdalsreviret i Et nytt revirmarkerende par ble registrert her i vinteren , og man kunne finne spor etter slagsmål mellom hannulven fra den første familiegruppen og hannulven fra det nye revirmarkerende paret. Begge ulvene fra det nye paret ble skutt under lisensjakten i februar Yngling er ikke påvist i osdalsreviret i Julussa- 2 ulver (2010)

8 Dette reviret ble etablert i 2002 og er helnorsk. Reviret ligger i deler av Åmot og Elverum kommuner, og strekker seg øst for Glomma i Hedmark fylke. Deler av området strekker seg også inn i arealer av Trysil, Rendalen og Stor-Elvdal kommuner. Fem hanner og fire tisper ble bekreftet som stasjonære, revirmarkerende ulver i ulike pardannelser i dette reviret. I Julassareviret har det forsvunnet 7 ynglende lederulver på 6 1/2 år i årene , noe som gjør Julassareviret til det området i Skandinavia mest størst frafall av lederulver. Et nytt lederpar ble registrert her i vinteren Det er ikke bekreftet valpekull i Julassareviret i Eidskog- 2 ulver (2011) I januar 2011 ble det for første gang påvist ulver i Eidskog. Reviret er vurdert som helnorsk og er lokalisert sør for Glomma i Hedmark og østlige deler av Akershus fylker. Hovedtilholdene er i de vestre halvdeler av Eidskog kommune. Det er usikkert om ulven har ynglet her i Aurskog- 2 ulver (2010) Dette reviret ligger sør for Glomma, og i deler av Aurskog- Høland, Nes og Sørum kommuner i Akershus fylke. Et ulvepar holder til her. Det er ikke å utelukke at dette paret sitt revir egentlig går på tvers av riksgrensen, selvom reviret ble vinteren klassifisert som helnorsk. Yngling i 2011 er bekreftet og fotografier har blitt tatt av valpene. Juvberget- 2-3 ulver (2010) Dette reviret ligger på begge sider av riksgrensen i det nordvestlige hjørnet av Värmlands län i Sverige, og områder i Hedmark fylke i Norge. Reviret ble etablert vinteren av et ulvepar som holder til her pr. dags dato. En yngre hannulv ersattet den gamle hannulven (som var steril) i vinteren Det var ingen yngling i Juvbergsreviret i Store Le- 2 ulver (2011) Dette er nok et norsk- svensk revir og ligger øst for Haldenvassdraget i Marker og Aremark kommuner, Østfold fylke i Norge, og i Årjäng, Dals Ed kommuner i Varmland og Västra Götalands län, Sverige. Disse områdene ligger rundt innsjøen Store Le. Et nyetablert revirmarkerende par ble registrert her i vinteren , og det er usikkert om disse ulvene har ynglet i Ingen av disse ulvene er radiomerket.

9 Ved siden av disse revirene har vi en hannulv som holder til i Osdalsreviret. Han blir kalt for den Gamle Osdalshannen, og ble skutt under lisensjakta februar Enslige ulver er også dokumentert i disse områdene: Karasjok, Balsfjord- Måselv, LøtenRingebu, Brumunddal, Kvinesdal- Bygland, Evje- Froland. Kilder p pdf Christoffer Varting, Høgskolen i Østfold, februar 2012

10

11

12