Innkalling av Formannskapet

OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Formannskapet Møtedato: 29.04.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100, sms til 41587200 eller per epost til bente.skjerping@osteroy.kommune.no Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 018/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 019/15 Godkjenning av møtebok 020/15 Referatsaker og meldingar 021/15 Delegerte saker 022/15 Enkel økonomirapport pr 31. mars 2015 023/15 Årsmelding og årsrekneskap 2014 024/15 Prinsippvurdering om bruk av momsavtalar 025/15 Søknad om kommunal lånegaranti 026/15 Innløysing av festegrunn 027/15 Temaplan Psykisk Helse og rus 22. april 2015 Kari Foseid Aakre ordførar Bente Skjerping sekretær

SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 018/15 Formannskapet PS 29.04.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1205 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut.

SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 019/15 Formannskapet PS 29.04.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1205 Godkjenning av møtebok 32T Protokoll - Formannskapet - 25.03.2015 Møtebok frå vert godkjend. Saksopplysningar: Møteprotokoll frå møtet er send ut til godkjenning.

OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 25.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:30 kl. 15:10 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Jarle Skeidsvoll KRF Varaordførar Eli Hole AP Medlem Jørgen Martin Sandal SP Medlem Ingemar Tepstad H Medlem Berit Moslett Borge H Medlem Forfall meldt frå medlem Parti Rolle Ragnar Tyssebotn FRP Medlem Frammøtte varamedlemmer Parti Erstatter medlem Hildegunn Mo FRP Ragnar Tyssebotn Følgjande frå administrasjonen møtte: Rådmann, ass.rådmann og utvalssekretæren Saknr Tittel 013/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 014/15 Godkjenning av møtebok 015/15 Referatsaker og meldingar Sakliste 016/15 Vedtak om oppstart av planarbeid for kommuneplanen sin samfunnsdel, planid 12532015002, 1.gongs høyring og offentleg ettersyn.av planprogram 017/15 Prinsippvurdering om bruk av momsavtalar ettersend sak

013/15: Godkjenning av innkalling og sakliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent. 25.03.2015 FORMANNSKAPET Det var ikkje merknader til innkalling og saksliste. FS - 013/15 VEDTAK: "Innkalling og sakliste vert godkjent." --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 014/15: Godkjenning av møtebok Rådmannen sitt framlegg: Møtebok frå vert godkjend. 25.03.2015 FORMANNSKAPET Til møtet vart protokoll frå møtet 11.03.15 delt ut. --------------------------------------- AVRØYSTING Møtebøkene vart samrøystes godkjende. FS - 014/15 VEDTAK: "Møtebøkene frå 11.02 og 11.03.15 vert godkjende." ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

015/15: Referatsaker og meldingar Rådmannen sitt framlegg: Referatsakene vert tekne til vitande. 25.03.2015 FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 015/15 VEDTAK: "Referatsakene vert tekne til vitande." --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 016/15: Vedtak om oppstart av planarbeid for kommuneplanen sin samfunnsdel, planid 12532015002, 1.gongs høyring og offentleg ettersyn.av planprogram Rådmannen sitt framlegg: Formannskapet vedtek oppstart av planarbeid for kommuneplanen sin samfunnsdel planid 12532015002, samt utlegging av planprogram på høyring og offentleg ettersyn, jf. plan- og bygningslova 11-13. 25.03.2015 FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 016/15 VEDTAK: "Formannskapet vedtek oppstart av planarbeid for kommuneplanen sin samfunnsdel planid 12532015002, samt utlegging av planprogram på høyring og offentleg ettersyn, jf. plan- og bygningslova 11-13." ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

ETTERSEND SAK 017/15: Prinsippvurdering om bruk av momsavtalar Rådmannen sitt framlegg: Osterøy kommune tek i bruk momsavtalar som anleggsbidragsmetoden og justeringsregelmetoden i forhandlingar med utbyggar om realisering av reguleringsplanar. 25.03.2015 FORMANNSKAPET Ass. rådmann møtte for rådmannen i denne saka. Han orienterte kort om bakgrunnen for saka og rådmannen si innstilling. ----------------------------------- Ingemar Tepstad, H, gjorde slikt framlegg: "Saka vert utsett." AVRØYSTING - utsetjing Framlegget vart vedteke med 4 røyster (2H,1FRP,1SP) mot 3 røyster (2AP,1KRF) FS - 017/15 VEDTAK: "Saka vert utsett." --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Orienteringssaker I starten av møtet refererte ordføraren kort frå møte i regionrådet, møte med Lerøy/Fossen og møte i Bergensalliansen, m.a. om kommunereforma der ordføraren er vald inn i styringsgruppa for arbeidet. 08. mai frigjerings- og veterandagen ordføraren viste tilslutnad til kransenedlegging på minnesmerket i Hosanger. Det også eit minnesmerke på Bruvik og at det difor vil også der verta kransenedlegging. Møte i Nordhordland om kommunereforma Osterøy kan få møta med tre deltakarar. V/A-utbygging Haus og Tysse

Rådmannen orienterte om utbygging av V/A-anlegg i Haus og mot Tysse der det kan bli avvik i h.t. vedteken kostnadsramme. Det er usemje m.a. om løysingar og tilleggsarbeid, og kommunen har no engasjert advokat til hjelp i saka. Bruvik sentrum Arbeidet med vegomlegging er i gang. Prosjektet ligg i felles anbod med prosjektet i Hosanger, og Statens vegvesen har ikkje nok pengar til å fullføra arbeidet i samsvar med vedteken reguleringsplan. Kommunen ønskjer å få arbeidet fullført og vil difor dekka meirkostnaden med dette, ca. kr 150 kr 200.000. ---------------------------------- Det vart ikkje gjort vedtak om merknader i tilknyting til orienteringane. Strategisk næringsplan for Bergensregionen Forslag til uttale frå kommunen vert send til formannskapet før den vert send til Bergensregionen. Val av representantar til referansegruppe for Trafikksikringsplan Frå SP - Jørgen Martin Sandal Frå KRF - Annbjørg Bysheim Herland -------------------------------------------------- Til å skriva under møteprotokollen saman med ordføraren vart desse valde: Jørgen Martin Sandal og Berit Moslett Borge Lonevåg, 26.03.15 Bente Skjerping Utvalssekretær ------------------------------------------ ------------------------------------------ ---------------------------------------------- Kari Foseid Aakre Jørgen Martin Sandal Berit Moslett Borge ordførar

SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 020/15 Formannskapet PS 29.04.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1205 Referatsaker og meldingar Underliggjande saker: Saksnummer Tittel 1 Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tilltate søndagsåpne butikker Saksnummer Tittel 2 Protokoll Regionråd 2-2015, fredag 13. mars Saksnummer Tittel 3 VS Søknad HFK Referatsakene vert tekne til vitande. Saksopplysningar:

Fra: Distribusjonsoppdrag <Distribusjonsoppdrag@dss.dep.no> Sendt: 30. mars 2015 13:00 Til: Ljøstad Aud Elisabet Emne: Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Vedlegg: helligdagsloven (L)(1055307).pdf; Høring- forslag om endringer i helligdagsloven.pdf; Høringsinstanser (L)(1055302).pdf; Høringsnotatsøndagsåpne butikker - 27.mars 2015 (L)(1055368).pdf Kulturdepartementet sender nå ut Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Med hilsen Kulturdepartementet Kirkeavdelingen postmottak@kud.dep.no Tenk miljø - ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig

Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 1.Lovens formål For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. 2.Helligdager Følgende dager er helligdag: a) vanlige søndager, b) nyttårsdag (1. januar), c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag), d) langfredag (siste fredag før første påskedag), e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars), f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag), h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag), i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag), j) første juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember). 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. 4. Offentlige arrangementer På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for: 1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn. 2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. 3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner. 4. Arrangementer på 1. og 17. mai. Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet. 5. Salg fra faste utsalgssteder På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 1

7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her. 6.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. 7.Ikrafttredelse. Loven trer i kraft straks. Samtidig oppheves lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden. 2

I følge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1432-27.03.2015 Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Vedlagte høringsnotat Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker sendes med dette på høring. Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Høringsfristen er 30. juni 2015. Høringsuttalelse avgis på http://www.regjeringen.no/2403951. Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på Send inn høringssvar. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Med hilsen Torbjørn Backer Hjorthaug (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg Kristian Skjeldal seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Kristian Skjeldal NO-0030 Oslo Org. nr. 22247961 postmottak@kud.dep.no http://www.kud.dep.no/ 972 417 866

27.03.15 Høringsinstanser Departementene Arbeidstilsynet Biskopene Bispedømmerådene Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap Forbrukerombudet (FO) Forbrukerrådet (FR) Kirkerådet Konkurransetilsynet Fylkesmennene Kommunene Riksadvokaten Akademikerne Landsorganisasjonen i Norge (LO) UNIO Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Arbeidsgiverforeningen Spekter Kommunenes Sentralforbund (KS) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) SAMFO Virke Handel og Kontor i Norge (HK) NHO Handel NHO Reiseliv A/S Norske Shell Coop Norge AS Esso Norge AS ICA Norge AS NorgesGruppen ASA Reitangruppen Statoil Fuel & Retail Uno-X Gruppen Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening Den norske Turistforening Framtiden i våre hender Frivillighet Norge MERKUR-programmet Moss lufthavn Rygge Naturvernforbundet Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

27.03.15 Norges Bilbransjeforbund Norges bygdekvinnelag Norges Kvinne- og familieforbund Norsk Petroleumsforening Norsk Petroleumsinstitutt Norsk Rikstoto Norsk Sentrumsutvikling Norsk Tipping A/S Norsk transportarbeiderforbund Oslo Lufthavn Gardermoen Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) TORP Sandefjord lufthavn Voksne for barn

Høringsnotat Vår ref Dato 15/1432 27. mars 2015 HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon 22 24 90 90 Telefaks 22 24 95 50

foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger. 1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. 2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. 3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra 1995. Den første åpningstidsloven var fra 1913 4, og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på 1960- og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet. 5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L (2011 2012), Dokument nr. 15:1024 (2013 2014), Dokument 15:1580 (2009 2010). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 2-5, 3-4 og 3-7. 4 Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 (1996 97) punkt 2.2.1. Side 2

Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov. 6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget 7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i 1998. 8 Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med 2003. Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven. 9 2.2 Gjeldende rett 10 Helligdagsloven 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder. 11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret. 12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker. 13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling. 14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl. 16. 6 Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 (1984 85). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 (2002 2003) og Innst. O. nr. 56 (2002 2003). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 (2002 2003). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV-2006-7554. 13 Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 3-4 og 3-7. 14 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV-2003-7504. Side 3

Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven 6 fastsetter at overtredelser av blant andre 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4

3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i 2003. Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl. 24.00 på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl. 16.00. På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i kirketiden er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i Sabbatsforordningen av 1735. Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5

4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land. 15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper. 16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering. 17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl. 12 18. 18 I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl. 12 21. På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt. 19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl. 10 18. På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner. 20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene. 21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se http://www.eurocommerce.eu/media/28488/shop-opening-hours-30.09.2012.pdf 16 https://erhvervsstyrelsen.dk/faktablad-om-lukkeloven 17 Motion 2004/05:A237, http://www.riksdagen.se/sv/dokumentlagar/forslag/motioner/affarstidslagen_gs02a237 18 https://www.tem.fi/sv/konsumenterna_och_marknaden/handel/affarstider 19 Lag 27.11.2009/945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger 4. 20 https://www.gov.uk/trading-hours-for-retailers-the-law 21 http://www.gesetze-im-internet.de/ladschlg/ Side 6

blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av fylkesmannen. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten. 22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven 10-10 første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl. 18.00 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 15.00 til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. 10-10 andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 (2004 2005) punkt 13.11 og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf. 10-10 tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf. 10-10 fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7

tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 (2004 2005) punkt 13.11 og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf. 10-8 andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf. 10-8 andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf. 11-5 tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf. 10-8 fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L (2014 2015) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid. 23 10-8 fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i 2003. 24 Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 Innst. 207 L (2014 2015), Lovvedtak 53 (2014 2015). 24 Ot.prp. nr. 11 (2002 2003) s. 1. Side 8

gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra 1972. Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9

Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven 5 om salg fra faste utsalgssteder gjelder. tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Side 10

8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side 11

lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid (06.00-18.00 mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi 9.5.1 Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag 334 000 sysselsatte i 2003 til om lag 370 000 i 2013. 25 Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side 12

åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet. 9.5.2 Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre. 26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land. 27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser. 9.5.3 Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side 13

herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende. 9.5.4 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker. 28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai 2014 970 distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. 29 Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni 2014. Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. Side 14

virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen 9.9.1 Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene. 9.9.2 Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side 15

5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side 16

Fra: Rune Heradstveit Sendt: 18. mars 2015 10:03 Til: Post Austrheim; Post Masfjorden kommune; Post Osterøy; Postmottak Fedje; postmottak Gulen kommune (postmottak@gulen.kommune.no); Postmottak Lindås; Postmottak Meland; Postmottak Modalen; Postmottak Radøy; Hallvard Oppedal; Jon Askeland; Kari Aakre; Karstein Totland; Knut Moe; Kristin Handeland; Nils Marton Aadland; Ordførar Lindås; Per Lerøy; Ingvild Hjelmtveit; Jan Olav Osen; Jarle Landås; Odd Ivar Øvregård; Reidun Halland; Rune Heradstveit; Svein Helge Hofslundsengen; Vidar Bråthen; Øivind Olsnes; Ørjan Raknes Forthun Kopi: Kristin Nåmdal Emne: Protokoll Regionråd 2-2015, fredag 13. mars Vedlegg: Protokoll 2-2015 Regionrådet, 13. mars.pdf; Sak 11-15. Norconsult - næring og samfunnsplan.pdf Protokoll Regionråd 2-2015, fredag 13. mars Vedlagt fylgjer protokoll med vedlegg til sak 11/15 Nærings- og samfunnsplan. Med venleg helsing Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Region Nordhordland Tlf. +47 56 37 58 87 Mobil +47 90 75 34 59 www.nordhordland.net

Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Møte: 2/2015 Tid: Fredag 13. mars kl. 09:00 15:00 Stad: Clarion Hotel Admiral, Bergen PROTOKOLL MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND Til stades: Ordførar: Rådmenn: Jon Askeland, Kari F. Aakre, Nils Marton Aadland, Astrid A. Byrknes, Kristin Handeland, Hallvard Oppedal (sak 9-11/15), Per Lerøy, Karstein Totland, Kristin Nåmdal (varaordførar Modalen) Øivind Olsnes, Jarle Landås, Ingvild Hjelmtveit, Ørjan Raknes Forthun, Svein Helge Hofslundsengen, Jan Olav Osen, Vidar Bråthen, Reidun Halland(sak 9-11/15) NUI: Rune Heradstveit, Bent Gunnar Næss, Kari Evensen Natland(sak 11/15) Andre: Sak 11/15: Aslaug Aalen og Lina Marie Ørnehaug, Norconsult og Øystein Sørhaug (Lindås), Anny Bastesen (Meland) og Vidar Totland (BRB) Sak 12/15: Anne Kverneland Bogsnes, NAV Hordaland Forfall: Knut Moe, Odd Ivar Øvregård Sak 9/15 Godkjenning, møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar. Sak 10/15 Godkjenning, møteprotokoll møte 1/2015 Møteprotokollen frå møte 1/2015 vart godkjent utan merknadar. Sak 11/15 Interkommunal nærings- og samfunnsplan. (vedlegg) Aslaug Aalen og Lina Marie Ørnehaug frå Norconsult hadde ansvaret for ei arbeidsøkt med Interkommunal nærings- og samfunnsplan. Norconsult repeterte fyrst litt om bakgrunnen for planen, kven den er for, korleis bruka planen og kva har som er gjort til no. Hensikt med arbeidsmøtet var å få tilbakemeldingar på fokusområde, mål, strategiar og handlingstiltak og å forankra dette best mogeleg hos ordførarar og rådmenn. Det er tenkt fire fokusområde; næringsliv, innovasjon og gründerskap, tettstadutvikling og bumiljø og infrastruktur (sjå vedlegg). Sak 12/15 Tidsplanen vidare er: 17. april: Handsaming i styringsgruppa Mai: Administrativ høyring (4 veker) Juni: Arbeidsgruppa og styringsgruppa 11.september: Regionrådet vedtar å legge ut planen på høyring September - oktober: Offentleg høyring / presentasjon i kommunestyra November -desember: Vedtak av plan NAV dialog og samarbeid med vekstbedriftene Fylkesdirektør Anne Kverneland Bogsnes, NAV Hordaland var invitert til møtet for å drøfta dialog og samarbeid med vekstbedriftene i Region Nordhordland. Bogsnes sa fyrst litt om den overordna bestillinga til NAV og gav ein gjennomgang av tiltaka i skjerma sektor i fjor. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net Side 1

NAV sine behov for tiltaksplassar skal vera tilpassa brukarane og det skal vera arbeidsretta tiltak. Nokre av vekstbedriftene har ikkje arbeidsplassar som er tilpassa for trening mot ordinært arbeidsmarknad. NAV har føringar om å finna tiltaksplassar i ordinære verksemder og det er ikkje grunnlag for fleire plassar i skjerma verksemder. Skjerma verksemder må vera robuste aktørar som kan tåle anbod og svingingar i marknaden, og trenden i dag er meir konkurranseutsetjing. I den samanheng burde kanskje verksemdene i Nordhordland søkja saman til meir robuste einingar som kan ha større kapasitet til å møta framtidige leveransar. Det er behov for å kunne gje søkjarar fleire alternativ og då kan ein aktør i eigen kommune bli for snevert. Nordhordland har i dag seks verksemder. NAV ønskjer seg færre verksemder med større kapasitet, meir fleksibilitet, noko som vil gje brukarane eit betre tilbod. Det vil bli strengare krav til kvalitet framover. Alternativet er tettare samarbeid om t.d. administrasjon. Bogsnes synest ein skulle arrangera ein styrekonferanse der styre og daglege leiarar set seg ned og diskuterer på eit strategisk nivå. Ho utfordra Nordhordland Industriservice (NHIS) til å koma med nye tiltak, og er positiv til samarbeid mellom NHIS og dei andre vekstbedriftene. Hordaland har i dag 2,7 % netto ledighet og det er spesielt blitt meir ledighet blant IKT og ingeniørar. Ein har no ein meir krevjande arbeidsmarknad. Ledigheita steig frå januar til februar ei tid der den normalt går det ned. Sjukefråveret i Hordaland er også høgt. Ekspertutvalet som ser på arbeidsfordelinga, oppgåver og struktur i NAV, kjem med rapport i april/mai. Nils Marton Aadland viste til at MAKS har god kontakt med NAV, og at NIS og MAKS er i reelle prosessar om tettare samarbeid. Han var elles enig i at ein må sjå på dei samla ressursane i Nordhordland og korleis ein kan utnytta desse best mogeleg. Fleire av ordførarane var enig i dette, og meinte at ein bør sjå nærare på tettare samarbeid og samordning mellom einingane også administrativ samarbeid. Sak 13/15 Sak 14/15 Sak 15/15 Prioritering av skjønsmidlar frå regionen Rune Heradstveit presenterte eit forslag frå NUI basert på innkomne søknadar frå kommunane samt det NUI allereie jobbar med av prosjekt. NUI la fram eit forslag som prioriterer dei store og vedtekne prosjekta som kommunane i fellesskap har slutta seg til. Det var ingen innspel til konkrete endringar og Rune Heradstveit fekk fullmakt til å senda inn prioriteringa slik den vart framlagt. Kort status prosjekt NUI Rune Heradstveit informerte kort om status for helsehusprosjekt slik det ligg no. Jon Askeland viste til den fine og detaljerte statusrapporten som var sendt ut til kommunane sist veke. Kommunalbanken AS er tildelt anbodet på lån. Anbod arkitekt er no ute på Doffin Det må lagast eit mandat for styre, styringsgruppe og brukargruppe Innan utgangen av april skal Lindås kommune levera deira arealbehov Bygget er planlagt med 8000 m 2. Heradstveit meinte at det er fleire grunnar til at ein bør vurdera nærare om ein ikkje burde utnytta tomta fullt ut med eingong og byggja eit bygg på 12 000 m 2. Styret vil vurdera dette og evt. koma tilbake med ei tilråding. Kommunereform vidare prosess Regionrådsleiar viste til Nordhordlandstinget og til erfaringane frå SAS-kommunane (Sandefjord, Andebu og Stokke). Askeland ser for seg to løp i Nordhordland, eit regionalt løp med dei fleste kommunane og fleire løp der nabokommunar vurderer samanslåing. Deretter var ordet fritt, og fleire gjorde greie for status, haldningar og bestillingar (til rådmenn) i eigen kommune. Tilsynelatande har nokre kommunar det litt meir travelt enn andre. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net Side 2

Nokre meinte at det ikkje skadar prosessen at dei ivrigaste startar opp sitt arbeid, men at det skjer utanfor og parallelt med Nordhordlandsalternativet. Det er uansett viktig å køyra så opna prosessar no slik at dei nye politikarane etter valet, kan gå inn i prosessane. Rådet var enige om at Regionrådet må ta eigarskapen til Nordhordlandsalternativet, og at ein må koma i gong med dette så snart som mogeleg. Kommunalministeren ynskjer å koma til regionen, og har signalisert at torsdag 16. april høver godt. Fyrste møte vert derfor planlagt til denne dagen, og så snart som mogeleg og innan den tid må alle kommunane ha sett ned eit forhandlingsutval. NUI førebur saksliste til møtet. Det samla forhandlingsutvalet for Nordhordland må velja ein leiar og ein nestleiar og peika ut eit arbeidsutval på 3-5 personar. Vidare må ein einast om ein tidsplan og diskutera den vidare politiske vegen og kva ein vil. Beslutningsgrunnlaget fylgjer modellen til SAS-kommunane og skal vera ferdig innan utgangen av januar 2016. Osterøy er foreløpig einaste kommune som har sagt nei til å utgreia Nordhordlandsalternativet, men dei kan likevel delta på fyrste møtet 16. april, og så får dei vurdera om dei har noko att for å vera med vidare (erfaringar m.v.) Vedtak: Regionrådet oppmodar kvart einskild kommune til å oppnemna inntil til tre politikarar til å delta i eit felles forhandlingsutval som har i oppgåve og utforma eit felles beslutningsgrunnlag (SAS-modellen) for samanslåing av kommunane i Nordhordland. Forhandlingsutvalet konstituerer seg sjølv med leiar og nestleiar og opprettar eit arbeidsutval med 3-5 medlem Rådmennene deltek på møta i det samla forhandlingsutvalet frå kommunane Beslutningsgrunnlaget skal vera ferdig innan utgangen av januar 2016 Første møte i forhandlingsutvalet blir 16. april Parallelle løp samtalar og dialog mellom nabokommunar m.v. vil skje samtidig, men utanfor denne prosessen (utanfor samla forhandlingsutval) Sak 16/15 Meldingar og eventuelt Kort info om status for Nordhordlandspakken Nils Marton gjorde greie for drøftingar i Meland i tråd med skissene som vart vurdert i samband med styremøtet i Nordhordlandspakken i Knarvik 5. mars. Knarvik, 13. mars 2015 Jon Askeland Leiar Regionrådet Nordhordland Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Vedlegg: Sak 11/15: Presentasjon arbeidsmøte Nærings- og samfunnsplan for Nordhordland Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net Side 3

Fra: Kari Aakre Sendt: 15. april 2015 11:20 Til: Bente Skjerping Emne: VS: Søknad HFK Vedlegg: Søknad HFK.pdf Med venleg helsing Kari Foseid Aakre Ordførar T / 56 19 21 21 E / kari.aakre@osteroy.kommune.no M / 91 15 69 66 W/ www.osteroy.kommune.no Sjå vår brosjyre Osterøy kommune Rådhusplassen 5282 Lonevåg Org. nr.: 864 338 712 -----Opprinnelig melding----- Fra: Osterøy Ferjeselskap AS [mailto:administrasjon@ofsas.no] Sendt: 15. april 2015 09:45 Til: Kari Aakre Kopi: oddvin.haaland@swireseabed.com; onormann48@gmail.com Emne: Søknad HFK Osterøy Kommune v/ordførar Kari Åkre. Ferjesambandet Breistein-Valestrand. Osterøy Ferjeselskap AS står framfor nye og store utfordringar når det gjeld drifta av sambandet Breistein-Valestrand. Vi ser sambandet som veldig viktig for Osterøysamfunnet.Sambandet er eit av dei største i Hordaland og det seier litt om behovet! Etter 1.juli når Osterøybrua er blitt gratis, reknar Selskapet med ein nedgang i trafikken og tap av inntekter. Vi håpar trafikken tek seg opp att, men selskapet har ikkje råd å driva med underskot, derfor søkjer vi Hordaland Fylkeskommune om kompensasjon for tapte inntekter frå 1.juli til 31.12.2015.

Osterøy Ferjeselskap AS håpar at politikarane i Osterøy Kommune ser fordelane med at sambandet er i drift, og at Kommunen vil støtta søknaden vår til Hordaland Fylke. Ferjesambandet bør væra operativt i framtida! Vi håpar på ei positiv tilbakemelding! Med vennlig hilsen Leiv-M.Skaar daglig leder OFS E-post:administrasjon@ofsas.no mob: 47885343

SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 021/15 Formannskapet PS 29.04.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1205 Delegerte saker Underliggjande saker: Saksnummer Tittel 002/15 SØKNAD OM GODKJENNING AV NY STEDFORTREDAR FOR SALSLØYVE FOR ØL - REMA 1000 LONEVÅG «Jarle Bognøy, f. 28.11.85, vert godkjend som ny stedfortredar for salsløyve for øl for Rema 1000 Lonevåg. Godkjenninga vert gjeve med heimel i alkohollova 1-7 c, samt heradsstyrevedtak av 06.09.00, der rådmannen fekk delegert mynde til å godkjenna styrarskifte ved sals- og skjenkestader.» Melding om delegerte vedtak vert teken til vitande. Saksopplysningar: Oversyn over saker som er handsama etter delegert mynde.

SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 022/15 Formannskapet PS 29.04.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Magne Verpelstad 15/657 Enkel økonomirapport pr 31. mars 2015 Rapport nr. 3 - januar - mars 32T Enkel månadsrapport til formannskapet - rapport for januar-mars 2015 Rapporten vert teken til vitande. Saksopplysningar: Bakgrunn Vurdering Sjå vedlagte rapport. Det vert orientert om status i møtet 29. april.

Enkel månadsrapport til formannskapet Økonomistatus Rapport nr 3 - Perioden 01.01.15 31.03.15 1) Oversyn pr sektor/ansvar: Rekneskap Periodebudsj Avvik Justert budsj Reknesk 2015 2015 2015 2015 2014 Jan -mars Jan - mars Jan - mars Heilår Jan - mars 1 Rådmannen og stabsseksjonar Løn og personal 1 757 910,00 1 807 807,00-49 897 5 471 659,00 1 066 360,00 Service, dok og informasjon 1 932 905,00 1 835 139,00 97 766 6 035 392,00 1 902 205,00 Politisk 1 355 102,00 1 309 730,00 45 372 5 664 395,00 1 155 066,00 Økonomi 1 508 756,00 1 485 744,00 23 012 5 292 912,00 1 219 257,00 Reinhald 2 509 292,00 2 453 692,00 55 600 9 292 754,00 2 389 832,00 Plan 644 890,00 738 392,00-93 502 3 145 493,00 308 050,00 Rådma nnen 3 721 438,00 3 805 181,00-83 743 15 397 395,00 4 674 958,00 Sum Rådmannen og stabsseksjonar 13 430 293,00 13 435 685,00-5 392 50 300 000,00 12 715 728,00 2 Felles IKT IKTNH 12 106 770,00 10 208 009,00 1 898 761 3 400 000,00 10 256 257,00 Sum Felles IKT 12 106 770,00 10 208 009,00 1 898 761 3 400 000,00 10 256 257,00 3 Oppvekst, undervisning og kultur FELLES OPPVEKST 8 506 898,00 8 417 874,00 89 024 26 100 460,00 5 798 602,00 BRUVIK SKULE - - - - 2 493,00 FOTLANDSVÅG SKULE 1 488 416,00 1 496 690,00-8 274 5 504 280,00 1 376 499,00 HAMRE SKULE - - - - 1 315,00 HAUGE SKULE 1 304 323,00 1 396 686,00-92 363 5 057 080,00 1 475 924,00 HAUS SKULE 3 188 687,00 3 222 091,00-33 404 11 905 538,00 3 325 223,00 HJELLVIK SKULE - - - - 3 643,00 VALESTRAND SKULE 3 375 273,00 3 427 008,00-51 735 11 738 564,00 3 216 736,00 LONEVÅG SKULE 5 490 341,00 4 996 565,00 493 776 18 171 975,00 5 116 860,00 OSTERØY UNGDOMSSKULE 5 140 613,00 5 269 415,00-128 802 22 459 303,00 3 909 432,00 KULTURSKULEN 894 573,00 876 466,00 18 107 2 150 000,00 866 792,00 VAKSENOPPLÆRINGA 1 166 846,00 778 871,00 387 975 2 680 000,00 643 883,00 BIBLIOTEKET 944 525,00 785 101,00 159 424 2 800 000,00 1 053 821,00 MJØSDALEN BARNEHAGE 485 958,00 459 532,00 26 426 1 709 484,00 366 528,00 HAUGE BARNEHAGE 1 772 271,00 1 826 690,00-54 419 6 561 836,00 1 203 899,00 HAUS BARNEHAGE 2 451 136,00 2 414 969,00 36 167 8 800 118,00 2 060 075,00 VALESTRAND BARNEHAGE 994 948,00 949 935,00 45 013 3 486 230,00 769 547,00 LONEVÅG BARNEHAGE 2 626 486,00 2 601 193,00 25 293 9 411 430,00 2 119 004,00 FOTLANDSVÅG BARNEHAGE 815 222,00 820 066,00-4 844 3 044 702,00 737 919,00 FAMILIENS HUS 6 178 708,00 6 560 647,00-381 939 25 000 000,00 5 950 417,00 Sum Oppvekst, undervisning og kultur 46 825 223,00 46 299 799,00 525 424 166 581 000,00 39 998 610,00

Rekneskap Periodebudsj Avvik Justert budsj Reknesk 2015 2015 2015 2015 2014 4 Helse, omsorg og sosial Jan -mars Jan - mars Jan - mars Heilår Jan - mars FELLES HELSE, OMSORG OG SOSIAL 941 766,00 958 781,00-17 015 3 527 645,00 3 686 909,00 HELSE - LÆKJAR 1 829 848,00 2 667 213,00-837 365 11 437 202,00 2 814 952,00 ERGO- OG FYSIOTERAPI 1 263 442,00 1 312 470,00-49 028 4 486 549,00 1 276 836,00 NAV SOSIAL 1 914 677,00 2 233 221,00-318 544 8 735 438,00 2 367 651,00 Somatisk og Felles Osterøytunet 5 878 164,00 5 506 483,00 371 681 18 519 134,00 4 129 531,00 DEMENT 3 932 018,00 3 799 642,00 132 376 14 736 139,00 3 382 213,00 NATTENESTA 2 138 662,00 2 024 076,00 114 586 7 755 792,00 1 789 612,00 KJØKKEN 905 170,00 906 633,00-1 463 3 500 298,00 801 596,00 PSYKISK HELSE OG RUSOMSORG 4 198 712,00 3 753 896,00 444 816 9 895 807,00 3 805 936,00 HEIMETENESTA 8 407 496,00 7 862 063,00 545 433 31 328 167,00 7 487 105,00 BU- OG AVLASTNINGSTENESTA - SONE 1 5 490 373,00 5 444 766,00 45 607 15 359 940,00 4 893 048,00 BU- OG AVLASTNINGSTENESTA - SONE 2 7 841 992,00 7 957 029,00-115 037 18 886 183,00 5 904 997,00 BPA, STØTTEKONTAKT, OMSORGSLØN 2 134 359,00 2 349 394,00-215 035 5 431 706,00 2 124 112,00 Sum Helse, omsorg og sosial 46 876 678,00 46 775 667,00 101 011 153 600 000,00 44 464 498,00 5 Miljø og teknikk MILJØ OG TEKNIKK 5 371 975,00 4 862 870,00 509 105 21 600 000,00 4 181 050,00 Sum Miljø og teknikk 5 371 975,00 4 862 870,00 509 105 21 600 000,00 4 181 050,00 6 Sjølvkost SJØLVKOST -2 270 898,00-2 407 984,00 137 086-5 700 000,00-2 545 956,00 Sum Sjølvkost -2 270 898,00-2 407 984,00 137 086-5 700 000,00-2 545 956,00 7 Sentrale postar SENTRALE POSTAR -113 008 421,00-112 922 759,00-85 662-389 781 000,00-109 801 776,00 Sum Sentrale postar -113 008 421,00-112 922 759,00-85 662-389 781 000,00-109 801 776,00 T O T A L T 9 331 621,00 6 251 287,00 3 080 334 - -731 588,00

2) Økonomisk oversikt drift: Regnskap Periodebudsj Heilårsbudsj Regnskap i fjor 2015 2015 2015 2014 Driftsinntekter Jan - mar Jan - mar Jan - des Jan - mar Brukerbetalinger 4 786 269 5 013 881 22 416 792 5 340 630 Andre salgs- og leieinntekter 8 554 011 8 206 392 28 104 400 8 417 742 Overføringer med krav til motytelse 12 869 875 11 556 688 92 910 397 12 287 330 Rammetilskudd 59 223 968 59 560 651 219 781 000 60 251 639 Andre statlige overføringer 746 424 397 500 5 650 000 104 169 Andre overføringer 551 480 518 750 575 000 - Skatt på inntekt og formue 50 025 678 49 996 100 166 100 000 47 419 392 Eiendomsskatt 5 667 359 5 712 000 16 800 000 6 446 266 Andre direkte og indirekte skatter - 155 001 620 000 - Sum driftsinntekter 142 425 064 141 116 963 552 957 589 140 267 167 Driftsutgifter Lønnsutgifter 80 574 222 78 077 416 295 288 192 72 356 380 Sosiale utgifter 23 257 470 23 460 627 85 174 465 21 529 760 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksj 24 360 945 20 898 036 81 514 812 21 581 148 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksj 13 203 820 14 974 556 55 693 346 9 957 722 Overføringer 7 313 514 6 392 796 24 837 451 9 234 712 Avskrivninger - - 19 000 000 - Fordelte utgifter -2 300 945-1 192 428-13 568 667-1 760 000 Sum driftsutgifter 146 409 025 142 611 003 547 939 599 132 899 722 Brutto driftsresultat -3 983 961-1 494 040 5 017 990 7 367 445 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 548 173 591 251 2 737 000 636 369 Gevinst på finansielle instrumenter - 125 001 500 000 - Mottatte avdrag på utlån 10 400 12 501 50 000 - Sum eksterne finansinntekter 558 573 728 753 3 287 000 636 369 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 3 792 097 3 705 000 12 600 000 4 088 552 Tap på finansielle instrumenter - - - - Avdrag på lån 1 598 769 1 281 000 12 200 000 3 179 061 Utlån - - - 12 000 Sum eksterne finansutgifter 5 390 866 4 986 000 24 800 000 7 279 613 Resultat eksterne finanstransaksjoner -4 832 294-4 257 247-21 513 000-6 643 244 Motpost avskrivninger - - 19 000 000 - Netto driftsresultat -8 816 255-5 751 287 2 504 990 724 202

SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 023/15 Formannskapet PS 29.04.2015 Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Magne Verpelstad 14/4461 Årsmelding og årsrekneskap 2014 32T Rekneskapsdokument 2014 - endeleg Årsmelding 2014 - endeleg 20150417132218 20150417142225 Årsmeldinga og årsrekneskapen for 2014 vert godkjent slik dei ligg føre. Rekneskapsmessig mindreforbruk i rekneskapen for 2014, kr 204 516, vert disponert slik: Kr 100 000 til tapsavsetjing/usikre fordringar Kr 100 000 til disposisjonsfond. Saksopplysningar: Bakgrunn Året 2014 har gitt oss både små og store utfordringar i den kommunale drifta. Gode leiarar og medarbeidarar på alle nivå har gjort ein stor innsats for å løysa oppgåver og handtera utfordringar til beste for innbyggjarar og alle som nyttar kommunen sine tenester og tilbod. Økonomi 2014 vart eit godt økonomisk driftsår for Osterøy kommune. Netto driftsresultat enda på nesten 12,5 millionar, noko som er tilstrekkeleg til å dekkje heile det oppsamla restunderskotet på 11,3 millionar kroner. For fyrste gang på over 10 år har ein eit oppsamla positivt resultat, og ein vil difor ikkje verta ein ROBEK kommune lenger. Folketalsutvikling Ved utgongen av 2014 var folketalet i Osterøy kommune 7 842 personar. Kommunens befolkning har totalt auka med 56 innbyggjarar siste år, noko som representerer ein auke på 0,7 prosent.

Flyktningemottak Heradsstyret vedtok i møtet i april å ta imot flyktningar, samla 45 personar over ein tre-årsperiode. Vedtaket kom etter ein lang periode der Osterøy ikkje har teke imot flyktningar. Mottaket er administrativt organisert som eit prosjekt med bruk av interne tilsette i arbeidet. Kort tid til førebuing av mottak av dei første flyktningane hausten 2014 har vore utfordrande, men engasjerte tilsette har likevel fått dette til gjennom samarbeid på tvers av avdelingar og fagområde. IMDI har gitt svært god tilbakemelding på måten mottaket er organisert på og det positive engasjementet det er møtt med i organisasjonen. Rådmannen har også merka seg innsats og positiv vilje frå tilsette som i ein travel kvardag har fått dette til i tillegg til oppgåvene dei hadde frå før. Skule/barnehage Hausten 2014 starta utbygginga av Lonevåg skule. Nybygget skal vera klart til bruk hausten 2015. Seint hausten 2014 vart arbeidet med prosjektplan for skuleutbygging Valestrand/Hauge starta. Ny skulestruktur er no etablert og drifta er godt i gjenge. Hauge barnehage vart utvida med ein avdeling frå hausten 2014 og har no 4 avdelingar. Kultur Ny bokbuss kom på plass dette året. Offisiell opning var ved Haus skule 25. august ved fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti. Bokbussen gir saman med biblioteket eit godt tilbod til skular og barnehagar og andre brukarar i heile kommunen. Kulturprisen vart delt ut 22. mai og gjekk til Rolf Kalland for sin mangfaldige innsats for kulturlivet i kommunen gjennom mange år. Prisen vart utdelt i samband med eit arrangement på Osterøytunet. Ungdomsskulen sette våren 2014 opp musikalen Snøkvit med premiere 12. mars. Som vanleg står elevar og lærarar for heile oppsetjinga, alt frå regi til musikk, lyd og lys. Den årlege musikalen på ungdomsskulen er eit høgdepunkt for medverkande og publikum, og skulen er etter kvart kjend langt utanfor kommunen for denne årlege satsinga. 50-årsjubileum Osterøy kunne feira 50 år som eigen kommune og gjorde dette gjennom eit flott arrangement i Osterøyhallen, der aktørar og utøvarar frå det lokale kulturlivet stod for eit mangfaldig og godt program. Kristoffer Foldøy var programansvarleg og konferansier og gjorde som vanleg ein framifrå jobb. Arrangementet viste at kulturlivet på Osterøy har stor breidde og høg kvalitet. Det var gratis tilgjenge for publikum og over 500 møtte fram for å få med seg forestillinga. I tillegg til

programmet frå scena fekk lag og organisasjonar høve til å presentera seg med utstillingar i hallen. Osterøy bygdekvinnelag sytte for kaffi og kaker til alle som ønskte det. Helse-, omsorg og sosial Ein har og i 2014 hatt fokus på oppdatering av planverk og styrka kompetansen på sakshandsaming. Blant anna er plan for psykisk helse og rus fullført i 2014, det same vart strategisk kompetanseplan for sektoren. Ein har også gjennomført etableringa av palliativt team. Rådmannen/Stab Dei ulike stabsavdelingane har knapp bemanning og dels vert stillingar haldne vakante over tid. Dette gjer rådmannen sin kvardag meir utfordrande, men så lenge driftsrammene er stramme må det vera slik. Rådmannen har øvste ansvar for sakshandsaming og iverksetjing av politiske vedtak. Økonomistyring og -kontroll er prioritert i tillegg til overordna planlegging. Det siste året har innføring av ny programvare gitt nokre utfordringar. Dette gjeld m.a. nytt saksbehandlingssystem (verknad frå 01. januar 2014), ny heimeside (desember 2013) og sentralisering samt effektivisering av drift av ikt. Særleg Dokumentsenteret har brukt ressursar på desse prosjekta, noko som sjølvsagt har verknad for den daglege drifta her. Målet med ny teknologi og nye løysingar er betre effektivitet og kvalitet i drifta. Ny HR-leiar Som øvste leiar for administrasjonen tek personalpolitikk og personalleiing mykje tid, og i dette arbeidet vert godt og tett samarbeid med leiarar på alle nivå prioritert. Rett før sommarferien vart det tilsett ny HR-leiar og med denne tilsetjinga vil rådmann og leiarar få meir fagleg støtte og rettleiing i personal- og organisasjonssaker. Teknisk forvaltning Byggesak, kart- og oppmåling og landbruk og miljø vart frå desember 2013 flytta frå Sektor miljø og teknikk til Rådmannen. Dette er ei organisatorisk endring som ikkje medfører endra ansvars- og

arbeidsområde for personalet. Offisielle vegadresser Osterøy er mellom dei kommunane som enno ikkje har innført offisielle vegadresser, men etter kvart må dette på plass, ikkje minst av omsyn til beredskap og krav frå utrykningsetatane. Adresseprosjektet blei starta opp våren 2013 og er godt i gang. Namnekomiteen har våren og hausten 2014 hatt møte med alle grendaråda. Namneforslaga skal, etter å ha vore til vurdering hos Stadnamntenesta, behandlast i Komite for oppvekst, idrett og kultur tidleg våren 2015. Komite for oppvekst, idrett og kultur som vil fastsetja vegnamna på vegne av heradsstyret. Skilting av vegar er planlagt gjennomført i løpet av 2016. Eksterne oppdrag Rådmannen prioriterer òg å delta på møte og i interkommunalt samarbeid, åleine og/eller saman med ordføraren. Særleg samarbeidet med Nordhordlandsregionen tek mest tid. Som leiar i rådmannsutvalet kan ein påverka dagsorden og påverka vidare utvikling av samarbeidet til beste for Osterøy. Deltaking på regionalt og sentralt nivå er viktig for å ivareta og fremja Osterøy sine interesser i regionen, samt vera budd på endringar og nye oppgåver og krav som kommunen vil møta heile tida. Behandling av årsrekneskap og årsmelding: Årsmeldinga skal handsamast i kommunestyret samstundes med årsrekneskapen, jfr 10, 4. ledd i forskrift om årsrekneskap og årsmelding Heradsstyret skal gjera vedtak om kommunerekneskapen innan 6 månadar etter slutten av rekneskapsåret, jfr 10 i forskrift om årsrekneskap og årsmelding, med heimel i kommunelova 48, nr 6. Revisor skal gje revisjonsmelding til heradsstyret, jfr 10, 3. ledd i forskrifta. Kontrollutvalet skal gje fråsegn til heradsstyret om årsrekneskapen, jfr 10, 3. ledd i forskrifta. Heradsstyret vedtar disponering av evt rekneskapsmessig mindreforbruk eller inndekning av evt

meirforbruk i driftsrekneskapen. Evt udisponert beløp i investeringsrekneskapen skal førast til inntekt i investeringsbudsjettet i det året rekneskapen vert lagt fram, evt udekka beløp skal dekkast inn i investeringsbudsjettet det året rekneskapen vert lagt fram, jfr 9 i forskrifta. Vurdering Det vert vist til årsmeldinga for 2014 og årsrekneskapsdokumentet. Driftsrekneskapen vert lagt fram med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr 204 516 etter inndekning av oppsamla meirforbruk frå tidlegare år på kr 11,3 millionar. Investeringsrekneskapen vert lagt fram med eit udisponert beløp på kr 0 etter finansiering av utgiftene. Konklusjon Årsmeldinga og årsrekneskapen vert godkjent slik dei ligg føre.

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 OSTERØY KOMMUNE Årsrekneskap 2014 1

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 INNHALD: Rekneskapsskjema 1A og 1B 3 Rekneskapsskjema 2A og 2B 4-6 Økonomisk oversyn balanse 7 Økonomisk oversyn drift 8 Økonomisk oversyn investering 9 Notar til rekneskapen 10-20 2

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Skjema 1A - drift 2014 2014 2014 2013 Rekneskap Justert budsj Oppr budsj Rekneskap Skatt på inntekt og formue 158 878 785 161 000 000 165 900 000 157 028 217 Ordinært rammetilskudd 219 346 443 218 000 000 216 100 000 210 020 114 Skatt på eiendom 19 192 778 19 205 000 19 226 000 14 198 303 Andre direkte eller indirekte skatter 629 753 620 000 620 000 620 171 Andre generelle statstilskudd 5 447 069 3 600 000 4 000 000 3 629 085 Sum frie disponible inntekter 403 494 828 402 425 000 405 846 000 385 495 890 Renteinntekter og utbytte 3 635 249 3 000 000 3 000 000 3 401 013 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 1 334 496 1 500 000 1 500 000 1 969 493 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 9 954 561 10 000 000 11 600 000 10 874 432 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) - - - - Avdrag på lån 9 997 068 10 000 000 10 500 000 9 015 998 Netto finansinnt./utg. -14 981 884-15 500 000-17 600 000-14 519 924 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 11 298 677 11 300 000 8 600 000 2 853 130 Til ubundne avsetninger - - - - Til bundne avsetninger - - - - Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk - - - - Bruk av ubundne avsetninger - - - - Bruk av bundne avsetninger - - - - Netto avsetninger -11 298 677-11 300 000-8 600 000-2 853 130 Overført til investeringsregnskapet - - - 1 313 602 Til fordeling drift 377 214 267 375 625 000 379 646 000 366 809 235 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 377 009 751 375 625 000 379 646 000 366 809 235 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 204 516 - - -0 Skjema 1B: 2014 2014 2014 2013 Rekneskap Justert budsj Oppr budsj Rekneskap Rådmannen og stabsseksjonar 45 294 892 49 263 590 48 143 000 43 610 846 Felles IKT 4 172 089 3 040 000 3 040 000 4 521 510 Oppvekst, undervisning og kultur 163 591 062 159 362 722 157 092 000 161 656 898 Helse, omsorg og sosial 159 332 359 157 970 140 155 837 000 156 261 258 Miljø og teknikk 17 583 700 18 511 997 18 416 000 16 265 224 Sjølvkost -5 306 525-5 600 000-5 600 000-5 112 635 Sentrale postar -7 657 826-6 923 449 2 718 000-10 393 866 T O T A L T 377 009 751 375 625 000 379 646 000 366 809 235 *) Nettoutgift til Felles IKT, kr 4,17 millionar, vert dekka med tilsvarande inntekt frå mva-kompensasjon som inngår i samleposten Sentrale postar. Sjå òg note til årsrekneskapen. 3

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Skjema 2A - Investering: 2014 2014 2014 2013 Rekneskap Justert budsj Oppr budsj Rekneskap Investeringer i anleggsmidler 45 152 525 51 976 000 70 800 000 15 294 445 Utlån og forskutteringer 3 526 414 3 500 000 7 000 000 5 951 063 Kjøp av aksjer og andeler 8 830 526 8 830 000-2 227 Avdrag på lån 2 179 033 2 000 000 1 000 000 2 093 669 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsetninger 3 640 266 3 500 000 0 3 815 776 Årets finansieringsbehov 63 328 763 69 806 000 78 800 000 27 157 180 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 40 578 666 45 486 000 72 800 000 18 982 563 Inntekter fra salg av anleggsmidler 129 712 130 000 0 467 917 Tilskudd til investeringer -306 864-140 000 0 225 000 Kompensasjon for merverdiavgift 4 683 230 7 000 000 5 000 000 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 5 005 924 5 000 000 1 000 000 5 176 992 Andre inntekter 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 50 090 668 57 476 000 78 800 000 24 852 473 Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 1 313 602 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 - Bruk av avsetninger 13 238 096 12 330 000 0 991 106 Sum finansiering 63 328 763 69 806 000 78 800 000 27 157 180 Udekket/udisponert 0 0 0 0 Skjema 2B - investering: Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 Sjølvkost Tysse vassverk 1 424 868 2 400 000 12 400 000 198 209 Fotlandsvåg vassverk, anlegg Hosanger - - 500 000 - Fotlandsvåg - Østre Kleppe, avløp 759 866 150 000 1 500 000 40 032 Haus vassverk og avlaup, til Espevoll 1 454 563 5 000 000 5 000 000 - Haus vv og avlaup, ØVerkane - Mjeldavågen 5 185 697 10 500 000 10 500 000 245 436 Vassledning Haus-Mjeldalen 6 915 836 - - 222 584 Vatn og avlaup, ymse tiltak 10 000 400 000 1 000 000 341 221 Bilar sjølvkost - - - 87 170 Sum Sjølvkost 15 750 829 18 450 000 30 900 000 1 134 653 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Innsparing i drift 2014 2014 2014 2013 Komm.bygg - ENØK - - 500 000 - Innløysing av festetomter 149 493 2 450 000 4 450 000 141 505 Symjebasseng OUS - - 400 000 - Tiltak med kostnadsreduksjon i drift 125 600-2 000 000 - Lonevåg skule, utbygging 14 665 341 19 000 000 10 000 000 253 118 Nytt bufellesskap Lonevåg - - 2 000 000 - Opprusting Osterøytunet - - 500 000 - Veglys - utskifting armatur - - 2 000 000 - Valestrand skule, utbygging 17 561 100 000 2 500 000 - Ombygging av kontor til leilighet (Haus) 462 969 440 000 200 000 - Sum Innsparing i drift 15 420 964 21 990 000 24 550 000 394 623 4

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap 25 Miljøretta helsevern 2014 2014 2014 2013 Mjøsdalen barnehage oppgradering - - - 15 783 Osterøy ungd.skule, oppgradering 12 500 500 000 1 500 000 - Valestrand skule, gymbygg og garderobar 1 077 165 1 000 000 1 000 000 - Sum Miljøretta helsevern 1 089 665 1 500 000 2 500 000 15 783 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Oppretthalde drift 2014 2014 2014 2013 INVESTERING I IKT 853 803 0 0 2 783 356 KOMM.BYGG, BRANNSIKRING 0 0 250 000 0 RÅDHUSET OMBYGGING BARNEVERN 510 995 511 000 500 000 0 Hosanger kyrkjegard - utviding 0 0 0-133 675 Kyrkjegard Gjerstad 279 056 300 000 1 500 000 95 091 Hauge barnehage, inventar 0 0 0 88 246 Bruer på kommunale vegar 186 403 0 0 1 181 987 Ventilasjonsanlegg rådhuset 13 738 0 0 937 234 Parkeringsplass Haus barnehage 0 0 0 235 976 Bufellesskap Haus - investering 0 0 0 179 306 IKT Ett domene 267 513 300 000 0 0 Landmålingsutstyr 0 0 0 275 248 Kårvik bru rehabilitering 0 0 0 1 417 047 Rådhuset rehabilitering tak 0 0 0 3 065 278 Oppvaskemaskin Osterøytunet hovedkjøkken 0 0 0 215 438 Ombygging Reigstad bufellesskap 0 0 0 142 866 Kyrkjegard Hamre 218 482 200 000 2 800 000 0 Haus skule, parkeringsplass 0 0 200 000 0 Gravemaskin til kyrkjegardsarbeid 344 230 250 000 250 000 0 Utleigebustad Valestrand, oppgradering 409 881 300 000 300 000 0 Sum Oppretthalde drift 3 084 099 1 861 000 5 800 000 10 483 395 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Bilar/køyretøy 2014 2014 2014 2013 Bilar barnevern, helse og omsorg 252 800 250 000 400 000 330 697 Bilar Miljø og teknikk 2011 222 816 395 000 700 000 282 943 Bokbuss 2 394 704 2 255 000 0 39 567 Bilar brannvakt, vaktmester 461 425-305 000 0 0 Bil reinhaldstenesta 250 888 250 000 200 000 0 Bil Familiens hus 253 797 250 000 250 000 0 Sum Køyretøy 3 836 430 3 095 000 1 550 000 653 207 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap 50 Samfunnsutvikling 2014 2014 2014 2013 Idrett og friluftlsiv 0 500 000 500 000 250 000 Lonevåg barnehage 108 393 150 000 500 000 0 Tomteareal Bruvik Aust 0 0 0 1 687 940 Kjøp av eigedomar 2 010 836 2 000 000 0 0 Adresseprosjekt 337 794 600 000 600 000 250 303 Skatepark Hatland 12 600 0-0 Sum Samfunnsutvikling 2 469 624 3 250 000 1 600 000 2 188 244 5

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap 60 Diverse 2014 2014 2014 2013 Sal av eigedomar 0 0 0 115 423 Flaumsikring 0 0 900 000 0 Osterøyhallen asfaltering 0 0 0 83 353 COOP-bygget 173 340 0 0 0 Osterøy stadion rehab. lysanlegg 1 423 974 0 0 42 581 Kringastemma, oppgradering 0 0 1 000 000 42 377 Rådhusplassen, fase 2 0 0 0 40 678 Opprusting/utviding kommunale vegar 0 0 2 000 000 0 Garderobar Osterøyhallen 0 0 0 100 131 Veg Svenheim 2 062 510 1 730 000 0 0 Ikkje P-ført -158 911-0 0 Sum grp.prosjekt: 60 Diverse 3 500 913 1 730 000 3 900 000 424 542 T O T A L T 45 152 525 51 876 000 70 800 000 15 294 445 6

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Oversikt - balanse 2014 2013 EIENDELER Rekneskap Rekneskap Anleggsmidler 1 010 096 559 946 287 829 Herav: Faste eiendommer og anlegg 429 055 807 405 741 218 Utstyr, maskiner og transportmidler 19 011 777 16 976 894 Utlån 7 136 762 7 138 644 Konserninterne langsiktige fordringer 42 595 257 44 016 751 Aksjer og andeler 12 233 141 3 402 615 Pensjonsmidler 500 063 815 469 011 707 Omløpsmidler 174 073 652 161 068 919 Herav: Kortsiktige fordringer 41 970 833 38 598 911 Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik 19 484 341 26 484 323 Aksjer og andeler 71 090 506 22 255 589 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 41 527 972 73 730 095 SUM EIENDELER 1 184 170 210 1 107 356 748 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 80 374 246 74 589 885 Herav: Disposisjonsfond 49 847 49 847 Bundne driftsfond 19 362 117 18 684 717 Ubundne investeringsfond 31 168 474 40 000 000 Bundne investeringsfond 5 311 615 5 773 379 Regnskapsmessig mindreforbruk 204 515 0 Regnskapsmessig merforbruk 0-11 298 677 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Kapitalkonto 32 472 719 29 575 659 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift -8 195 040-8 195 040 Langsiktig gjeld 1 021 776 290 952 903 286 Herav: Pensjonsforpliktelser 664 673 203 631 844 417 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 357 103 087 321 058 869 Kortsiktig gjeld 82 019 674 79 863 577 Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld 82 019 674 79 863 577 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1 184 170 210 1 107 356 748 MEMORIAKONTI Memoriakonto 44 152 481 36 191 146 Herav: Ubrukte lånemidler 44 152 481 36 191 146 Motkonto til memoriakontiene -44 152 481-36 191 146 7

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Økonomisk oversikt - drift 2014 2014 2014 2014 2013 Reknesk Justert budsj Oppr budsj Reknesk Driftsinntekter Brukerbetalinger 21 157 344 21 202 700 21 012 700 20 917 750 Andre salgs- og leieinntekter 29 597 295 27 697 200 27 357 200 31 069 705 Overføringer med krav til motytelse 98 437 936 89 435 285 84 654 793 92 776 769 Rammetilskudd 219 346 443 218 000 000 216 100 000 210 020 114 Andre statlige overføringer 7 472 069 4 650 000 4 408 000 5 603 370 Andre overføringer 237 913 75 000 75 000 366 750 Skatt på inntekt og formue 158 878 785 161 000 000 165 900 000 157 028 217 Eiendomsskatt 19 192 778 19 205 000 19 226 000 14 198 303 Andre direkte og indirekte skatter 629 753 620 000 620 000 620 171 Sum driftsinntekter 554 950 316 541 885 185 539 353 693 532 601 148 Driftsutgifter Lønnsutgifter 289 752 451 287 820 610 291 482 857 284 854 213 Sosiale utgifter 82 485 572 87 632 075 87 547 828 79 513 251 Kjøp av varer og tj i tj.prod 76 285 824 76 837 603 77 300 703 80 279 882 Kjøp av tjen. som erstatter tj.prod 53 499 565 50 611 564 46 976 972 44 824 299 Overføringer 36 041 314 31 688 100 31 326 100 35 053 239 Avskrivninger 19 131 970 19 000 000 19 000 000 18 363 315 Fordelte utgifter -10 107 179-17 994 267-19 970 267-11 644 864 Sum driftsutgifter 547 089 517 535 595 685 533 664 193 531 243 335 Brutto driftsresultat 7 860 799 6 289 500 5 689 500 1 357 813 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 4 113 098 3 135 000 3 135 000 3 786 623 Gevinst på finansielle instrument 1 334 496 1 500 000 1 500 000 1 969 493 Mottatte avdrag på utlån 20 894 50 000 50 000 27 343 Sum eksterne finansinntekter 5 468 487 4 685 000 4 685 000 5 783 459 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 9 956 493 10 000 000 11 600 000 10 878 366 Avdrag på lån 9 997 068 10 000 000 10 500 000 9 015 998 Utlån 22 566 80 000 80 000 108 987 Sum eksterne finansutgifter 19 976 126 20 080 000 22 180 000 20 003 351 Resultat eksterne finanstrans. -14 507 639-15 395 000-17 495 000-14 219 892 Motpost avskrivninger 19 131 970 19 000 000 19 000 000 18 363 315 Netto driftsresultat 12 485 130 9 894 500 7 194 500 5 501 236 Interne finanstransaksjoner Bruk av bundne fond 1 257 897 1 486 000 1 486 000 1 223 211 Sum bruk av avsetninger 1 257 897 1 486 000 1 486 000 1 223 211 Overført til investeringsregnskapet - - - 1 313 602 Dekning av tidligere års merforbruk 11 298 677 11 300 000 8 600 000 2 853 130 Avsatt til disposisjonsfond - - - - Avsatt til bundne fond 2 239 835 80 500 80 500 2 557 715 Sum avsetninger 13 538 512 11 380 500 8 680 500 6 724 447 Regnskapsmessig mindreforbruk 204 515 - - - 8

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Økonomisk oversikt - investering 2014 2014 2014 2013 Rekneskap Justert budsj Oppr budsj Rekneskap Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 129 712 130 000 0 467 917 Andre salgsinntekter 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 377 697 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift 4 683 230 7 000 000 5 000 000 0 Statlige overføringer 0 0 0 0 Andre overføringer -306 864-140 000 0 225 000 Renteinntekter og utbytte 0 0 0 0 Sum inntekter 4 883 775 6 990 000 5 000 000 692 917 Utgifter Lønnsutgifter 0 0 0 0 Sosiale utgifter 0 0 0 0 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 37 878 977 51 976 000 70 800 000 11 610 762 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 773 690 0 0 1 746 070 Overføringer 4 699 253 0 0 1 620 532 Renteutgifter og omkostninger 129 265 0 0 0 Fordelte utgifter 1 671 340 0 0 317 080 Sum utgifter 45 152 525 51 976 000 70 800 000 15 294 445 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 2 179 033 2 000 000 1 000 000 2 093 669 Utlån 3 526 414 3 500 000 7 000 000 5 951 063 Kjøp av aksjer og andeler 8 830 526 8 830 000 0 2 227 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 0 Avsatt til bundne investeringsfond 3 640 266 3 500 000 0 3 815 776 Sum finansieringstransaksjoner 18 176 239 17 830 000 8 000 000 11 862 736 Finansieringsbehov 58 444 988 62 816 000 73 800 000 26 464 263 Dekket slik: Bruk av lån 40 578 666 45 486 000 72 800 000 18 982 563 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 4 628 227 5 000 000 1 000 000 5 176 992 Overført fra driftsbudsjettet 0 0 0 1 313 602 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond 304 539 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 8 831 526 8 830 000 0 0 Bruk av bundne investeringsfond 4 102 031 3 500 000 0 991 106 Sum finansiering 58 444 988 62 816 000 73 800 000 26 464 263 Udekket/udisponert 0 0 0 0 9

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Notar til rekneskapen: Note 1: Oversikt endring arbeidskapital Rekneskap Rekneskap OMLØPSMIDLAR 2014 2013 Endring betalingsmidler -32 202 123 35 116 492 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0-14 678 387 Endring kortsiktige fordringer 3 371 922 3 150 142 Endring premieavvik -6 999 983-6 099 844 Endring aksjer og andeler 48 834 917-4 566 999 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) 13 004 733 12 921 404 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) -2 156 098-1 811 663 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) 10 848 635 11 109 741 Anskaffelse og anvendelse av midler Rekneskap Rekneskap 2014 2013 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 554 950 316 532 601 148 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 4 883 775 692 917 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 50 675 380 29 943 014 Sum anskaffelse av midler 610 509 472 563 237 079 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 529 628 888 513 197 100 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 43 351 919 14 977 365 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 34 641 364 28 050 310 Sum anvendelse av midler 607 622 171 556 224 775 Anskaffelse - anvendelse av midler 2 887 301 7 012 305 Endring i ubrukte lånemidler 7 961 334 4 097 437 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0 0 Endring i arbeidskapital 10 848 635 11 109 741 Note 2 Pensjon 2014 Føring av pensjonskostnad i kommunerekneskapen Det er utrekna pensjonskostnad som vert rekneskapsført utgift i kommunerekneskapen. Skilnaden mellom betalt premie og utrekna pensjonskostnad vert kalla premieavvik. For å få rett utgiftsføring i høve til utrekna pensjonskostnad, vert det rekneskapsført eit premieavvik som er skilnaden mellom premien, som vert ført løpande i året, og pensjonskostnaden som vert rekna ut etter at året er slutt. Premieavviket skal seinare amortiserast (tilbakeførast) i rekneskapen, jamnt fordelt over 15, 10 eller 7 år. KLP SPK SUM Premiebetaling 2014 29 960 441 7 784 696 37 745 137 10

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Netto pensjonskostnad er kostnaden for pensjonsoppteninga siste år, etter frådrag for ei teoretisk avkastning. Utrekninga er gjort av pensjonsselskap og følger føresetnadene i rekneskapsforskrifta og KRD. KLP SPK SUM Årets pensjonsopptening, noverdi 27 365 683 7 984 840 35 350 523 Rentekostnad av påløpt pensjonsforplikting 19 886 289 4 825 499 24 711 788 Venta avkastning på pensjonsmidlane -17 600 461-3 854 390-21 454 851 Administrasjonskostnad 2 238 738 191 203 2 429 941 Netto pensjonskostnad (inkl adm) 31 890 249 9 147 152 41 037 401 Premieavvik Premieavvik er skilnaden mellom innbetalt premie, og netto pensjonskostnad inkl administrasjonskostnad. Akkumulert (oppsamla) premieavvik er justert for amortisering tidlegare år. Årets premieavvik og resultatføring frå tidlegare år påverkar netto driftsresultat. I 2014 er premieavvik utgiftsført med kr 7 millionar inkl arbeidsgjevaravgift. KLP SPK SUM Årets premieavvik -1 929 808-1 362 456-3 292 264 Netto premieavvik tidlegare år 31 545 783-8 334 281 23 211 502 Resultatføring av tidl års premieavvik 3 696 178-853 488 2 842 690 Akkumulert premieavvik 25 919 797-8 843 249 17 076 548 Arbeidsgjevaravgift 3 654 691-1 246 898 2 407 793 Balanseførte forpliktelsar og midlar pr. 31.12.13 (F 13-1 bokstav E) Brutto påløpt forpliktelse er den totale pensjonsforpliktinga kommunen har pr 31.12 for yrkesaktive, pensjonistar og fripoliser. Pensjonsmidlar er alle midlane kommunen har avsatt til pensjonsføremål til dei samme. Midlar er både premiereserve, tilleggsavsetjing, kursreguleringsfond og evt inneståande på premiefond. Netto forplikting syner at ein del av pensjonsforpliktinga ikkje er innbetalt eller rekneskapsført, i hovudsak AFP. KLP SPK SUM Brutto påløpt forplikting 510 883 655 133 447 810 644 331 465 Pensjonsmidlar 403 806 002 96 257 813 500 063 815 Netto pensjonsforplikting -107 077 652-37 189 997-144 267 649 Arbeidsgjevaravgift -15 097 949-5 243 790-20 341 739 Føresetnader for utrekningane KLP SPK Venta avkastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 4,65 % 4,35 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4,00 % 4,00 % Venta årleg lønsvekst (F 13-5 bokstav B) 2,97 % 2,97 % Venta årleg G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 2,97 % 2,97 % 11

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Note 3: Garantiansvar Kreditor Debitor 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 Garantien utløper år Norges Kommunalbank Opro AS 286 670 2013 Husbanken Fotlandsvåg Helselag (20%) 364 541 405 077 443 966 2022 Husbanken Osterøy Utbygging A/S (20%) 513 753 561 023 606 598 2023 Pensjonsforpliktelsar Nordhordland Revisjon IKS (30,2%) 750 577 956 133 859 052 SPV Sakslivegen Vegforening 400 000 450 000 500 000 2022 SPV Haus FK 2 045 000 2 045 000 2 400 000 2015 Nordea Osterøy IL 303 573 375 001 500 000 2019 Nordea Osterøy IL 3 516 741 3 700 189 4 500 000 2030 BIR 7 302 631 8 132 988 6 360 000 2051 SPV Valestrand/Hjellvik FK 156 173 250 000 2020 Ingen. Vert ikkje nytta Osterøy IL 300 000 2018 Totalt 15 652 990 16 875 411 16 456 286 Note 4: Fordringar og gjeld til kommunale foretak og verksemder Ansvarleg lån til Osterøy utbygging AS - Lånebeløp: kr 7 000 000 - Rentesats 6% p.a. Note 5 - Avsetning til fond og bruk av fond Bundne driftsfond - kap. 251 2014 2013 Beholdning pr.01.01 18 684 717,28 17 350 213,01 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet 1 257 896,85 1 223 210,55 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 304 539,00 Avsetning til bundne driftsfond 2 239 835,43 2 557 714,82 Beholdning pr. 31.12 19 362 116,86 18 684 717,28 Ubundne investeringsfond - kap. 253 2014 2013 Beholdning pr.01.01 40 000 000,00 40 000 000,00 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet 8 831 526,00 Avsetning til ubundne investeringsfond Beholdning pr. 31.12 31 168 474,00 40 000 000,00 Bundne investeringsfond - kap. 255 2014 2013 Beholdning pr.01.01 5 773 379,15 2 948 708,49 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 4 102 030,67 991 105,79 Avsetning til bundne investeringsfond 3 640 266,24 3 815 776,45 Beholdning pr. 31.12 5 311 614,72 5 773 379,15 12

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Disposisjonsfond - kap. 256 2014 2013 Beholdning pr.01.01 49 846,95 49 846,95 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet Avsetning til disposisjonsfond 0,00 Beholdning pr. 31.12 49 846,95 49 846,95 Samlet avsetning og bruk av fond i året 2014 2013 Beholdning pr.01.01 64 507 943,38 60 348 768,45 Bruk av avsetninger 14 495 992,52 2 214 316,34 Avsetninger 5 880 101,67 6 373 491,27 Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) -8 615 890,85 4 159 174,93 Beholdning pr. 31.12 55 892 052,53 64 507 943,38 Note 6: Aksjer og andelar (anleggsmidlar) Selskap Balansekto 2014 2013 Eigenkapitalinnskot KLP 22141001 9 532 358 701 832 Osterøy Bruselskap AS 22168001 100 000 100 000 Osterøy ASVO AS 22168002 50 000 50 000 Osterøy Utbygging AS 22168003 480 000 480 000 Osterøy Aktiv AS 22168004 100 000 100 000 BIR AS 22168007 1 275 000 1 275 000 Regionrådet Nordhordland IKS 22168008 164 733 164 733 Diverse mindre andelar Div 31 050 31 050 Andel Fotlandsvåg Helselag Servicebygg 22170504 500 000 500 000 Sum 12 233 141 3 402 615 13

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Note 7 Kapitalkonto DEBET KREDIT Saldo 01.01.13 29 575 659 Debetposter i året: Kreditposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0 maskiner og transportmidler 44 481 442 Avskrivning: Eiendom,anlegg, 19 131 970 Oppskrivning fast eiendom/anlegg 0 utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning: Eiendom,anlegg, Nedskriving innlån 319 681 utstyr, maskiner og transportmidler 0 Salg aksjer/andeler 0 Kjøp av aksjer/andeler 0 Nedskrivning aksjer/andeler 0 Oppskrivning av aksjer/andeler 0 Avdrag på utlån - sosiale utlån 10 328 Utlån - sosiale utlån 12 000 Avdrag på utlån - andre utlån 4 628 227 Utlån - andre utlån 3 526 414 Avskrivning på utlån - sosiale utlån 3 554 Avdrag på eksterne lån 12 176 101 Avskrivning på utlån - andre utlån 319 681 Korr finansiell leasing 0 Bruk av lånemidler 40 578 666 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP 8 830 526 Endring pensjonsforpliktelser (økning) 32 828 786 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) 0 Endring pensjonsmidler SPK 1 074 284 Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP 32 126 392 Endring pensjonsmidler andre selskap Endring pensjonsmidler andre selskap 0 Saldo 31.12.12 32 472 719 131 048 215 131 048 215 14

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Note 8 Organisering av samla verksemd og interkommunalt samarbeid Heile verksemda til Osterøy kommune er omfatta av kommunerekneskapen Felles IKT i Nordhordland: Osterøy kommune er vertskommune for IKT-samarbeidet i Nordhordland Dei samla utgiftene er finansiert med tilskot frå medlemskommunane,sjukelønsrefusjon evt anna inntekt og mva-kompensasjon. 2014 2013 Total rekneskapsført utgift 36 498 462 37 107 042 Sjukelønsrefusjon og anna inntekt -19 177-448 624 Refusjonsinntekt frå kommunane -32 307 196-32 136 908 Rest = meirverdiavgift 4 172 089 4 521 510 Osterøy kommune får kompensert meirverdiavgifta kr 4 172 089 frå staten. Netto utgift på området IKTNH i rekneskapsskjema 1B, kr 4 172 089, vil såleis ha ein tilsvarande inntektspost som inngår i samleposten Sentrale postar i rekneskapsskjema 1B. I tillegg til ordinære driftsutgifter, vert det utgiftsført prosjektkostnader og utgifter til lisensar og kontingentar som vert fakturert samla. Ordinære driftsutgifter utgjer kr 21,6 millionar av totalutgifta. Osterøy kommune sin andel av utgiftene som nemnt over, er kr 4,3 millionar. Osterøy kommune har inntekt frå Felles IKT i høve til oppgåvene med å vere vertskommune. Dette utgjer kr 500 000 i 2014 og er inntektsført på sektoren rådmannen/stabsseksjonar. Note 9 Sal av finansielle anleggsmidlar Ingen 15

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Note 10: Prinsipp og vurderingsreglar Kommunelova 48, nr 2 seier dette om prinsipp for den kommunale rekneskapen: Årsrekneskapen skal omfatte alle økonomiske midler som disponerast for året, og bruken av desse midlane. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal takast med i årsrekneskapen for året, enten dei er betalt eller ikkje når årsrekneskapen vert avslutta. Årsrekneskapen skal førast i samsvar med god kommunal rekneskapsskikk. Frå forskrift om årsrekneskap og årsmelding til Kommuneloven 48: I balanserekneskapen er anleggsmidlar eigedeler som bestemt til varig eige eller bruk for kommunen. Andre eigedeler er omløpsmidlar. Omløpsmidlar skal vurderast til lågaste av anskaffelseskost og verkeleg verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderast til verkeleg verdi. Anleggsmidlar skal vurderast til anskaffelseskost. Anleggsmidlar som har avgrensa økonomisk levetid, skal avskrivast med like store årlege beløp over levetida til anleggsmiddelet. Følgjande avskrivingsperiodar skal leggast til grunn: IKT-utstyr, kontormaskiner og liknande 5 år Anlegssmaskiner, inventar, utstyr, verktøy, transp.midlar 10 år Brannbilar, parkeringsplassar, trafikklys, tekn. Anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjonar, forbrenningsanlegg mv 20 år Bustadar, skular, barnehagar, idrettshallar, vegar, leidningsnett og liknande 40 år Forretningsbygg 50 år Note 11: Spesifikasjon av vesentlege postar/transaksjonar Utgift som er rekneskapsført, men ikkje betalt Sjå note 19 ang utgift kr 2 063 528 som kun er utgiftsført og ikkje betalt. 16

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Note 12 Varige driftsmidlar 2014 2013 Inventar og utstyr pr 01.01 16 976 894 15 534 576 Fast eigedom og anlegg pr 01.01. 405 741 218 410 522 212 Sum pr 01.01. 422 718 112 426 056 788 Bokførte avskrivingar -19 131 970-18 363 315 Tilgang 44 481 442 15 300 363 Avgang 0-275 723 Avstemt saldo pr 31.12. 448 067 584 422 718 113 Sum i balansen pr 31.12. 448 067 584 422 718 112 Frå anleggsregisteret: Sum kostpris anleggsmiddel 744 415 999 699 934 557 Avvik anlegg X9/2514 (2007) 16 000 16 000 Samla avskriving -295 825 445-276 693 475 Samla oppskriving 6 260 784 6 260 784 Samla nedskriving -6 799 756-6 799 755 Saldo pr 31.12. 448 067 582 422 718 111 Note 13 Langsiktig gjeld 2014 2013 Lån pr långjevar: Lån i Kommunalbanken 210 789 990 174 890 040 Lån i KLP Kommunekreditt 97 001 428 99 716 666 Lån i Husbanken 49 311 669 46 452 163 Samla lånegjeld 357 103 087 321 058 869 Fast og flytande rente: Fast rente over 1 år 123 613 510 126 734 793 Fast rente mindre enn 1 år 183 901 948 Flytande rente 49 587 629 194 324 116 Note 14 Endring av rekneskapsprinsipp Som følgje av endringar i forskrift om årsrekneskap og årsmelding, vart verknaden av endringar i rekneskapsprinsipp i 2008 og tidlegare, som er rekneskapsført mot likviditetsreserven, ført mot eigne eigenkapitalkonti for endring av rekneskapsprinsipp. Følgjande beløp er ført mot konto for endring av rekneskapsprinsipp i balansen: Feriepengar 1992-4 602 300,00 Renter 2001 (inkl kurstap) -5 975 303,00 Kompensasjon for meirverdiavgift 2001 2 382 563,00 Postert balansekonto 25810001-8 195 040,00 17

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Note 15 Sjølvkost Vann Avløp Slam Feiing Renovasj Totalt Gebyrinntekter 8 178 845 2 501 910 1 546 412 921 206 49 146 13 197 519 Øvrige driftsinntekter 341 023 244 712-302 80 250 665 683 Driftsinntekter 8 519 868 2 746 622 1 546 110 1 001 456 49 146 13 863 202 Direkte driftsutgifter 4 177 106 1 783 544 1 021 190 888 413 7 870 253 Avskrivningskostnad 1 958 080 657 324 0 6 357 0 2 621 762 Kalkulatorisk rente (2,68 %) 1 126 416 398 417 0 1 619 45 046 1 571 498 Indirekte netto driftsutgifter 413 481 248 734 186 484 326 860 1 175 558 Driftskostnader 7 675 083 3 088 020 1 207 674 1 223 249 45 046 13 239 071 Resultat 844 785-341 398 338 436-221 793 4 100 624 131 Kostnadsdekning i % 111,0 % 88,9 % 128,0 % 81,9 % 109,1 % 104,7 % Selvkostfond 01.01 4 995 589 2 754 184 255 661 437 738 29 817 8 472 989 + Avsetning til selvkostfond 844 785 0 338 436 0 4 101 1 187 322 - Bruk av selvkostfond 0-341 397 0-221 792 0-563 189 + Kalkulert renteinntekt selvkostfond (2,68 %) 145 202 69 237 11 387 8 759 854 235 439 Selvkostfond 31.12 (inkl. rente på fond) 5 985 576 2 482 024 605 484 224 705 34 772 9 332 561 Gebyrinntekter 8 178 845 2 501 910 1 546 412 921 206 49 146 13 197 519 Gebyrgrunnlag 7 334 060 2 843 308 1 207 976 1 142 999 45 046 12 573 388 Finansiell dekningsgrad i % (gebyrinntekter/gebyrgrunnlag) 111,5 % 88,0 % 128,0 % 80,6 % 109,1 % 105,0 % Note 16 Ytelsar til rådmann og ordførar 2014 2013 Løn og anna godtgjersle - rådmannen 1 120 429 1 028 609 Løn og anna godtgjersle - ordføraren 912 734 873 564 Note 17 Honorar til revisor 2014 2013 Revisjon/rådgjeving 938 808 911 460 Note 18 Meir-/mindreforbruk 2014 2013 Akkumulert rekneskapsmessig meirforbruk 0 11 298 677 Frå 2008 0 8 180 968 Frå 2012 0 3 117 709 Udekka eller udisponert i investering 0 0 Akkumulert meirforbruk kjem som følgje av avslutta rekneskap der samla inntekt er lågare enn samla utgift. Meirforbruk må dekkast inn seinare år. Ein må då motsett ha høgare inntekt enn utgift dei åra ein skal dekke inn akkumulert meirforbruk. 18

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Note 19: Betinga utfall av hendingar etter 31.12 I rekneskapen for 2014 er det utgiftsført/avsett kr 2 063 528 i samband med opphald ved barnevernsinstitusjon. Dette beløpet er ikkje utbetalt 2014. Dette kjem i tillegg til kr 1 993 813 frå tidlegare år, der utgifta ikkje er betalt, grunna ikkje avklarte tilhøve knytt til grunnlaget for kravet og dokumentasjon av kostnaden som skal dekkast. Beløpa inngår i balansekonto 23299004 Utgiftsrestansar, og er fullt ut betalt 2015. Det har i løpet av 2014 vore ein omtvista sak knytt til betaling for spesialundervisning hjå privatskule. Osterøy kommune har halde tilbake betaling på bakgrunn av gjeldande vedtak for aktuelle elevar, praksis for gjennomføring av spesialundervisning i Osterøy kommune, og fokus på likebehandling av elevar i privat og offentleg skule. Saka vart tatt opp med Fylkesmannen som ikkje gjorde vedtak i saka, men oppmoda om at kommunen betalte med henvisning til lovverket om kommunen sitt betalingsansvar for slike tenester. Kommunen har teke saka vidare opp med departementet. Det har ikkje kommet svar. Nemnte sak gjald skuleåret 2013/2014. Det har seinare vore behandla konkret klagesak som gjeld skuleåret 2014/2015 med tilsvarande problemstilling. Dette var ein konkret klage frå elev/føresett med klagerett. Fylkesmannen gav ikkje klagar medhald. Samla kostnad som er omtvista er inntil kr 800 000. Kommunen meiner kravet er urett. Note 20: Unytta lånemidlar 2014 2013 Unytta lånemidlar, ordinær investering 20 607 209 10 535 045 Unytta lånemidlar, sjølvkostinvestering 17 805 895 25 656 724 Unytta lånemidlar, formidlingslån 5 739 377 0 44 152 481 36 191 769 19

Rekneskap 2014 1 OSTERØY KOMMUNE - 2015-14.04.2015 Note 21 - Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Tekst 2014 2013 Pluss Likviditet 71 090 506 0 Skagen høyrente institusjon (Rentefond) 0 22 255 589 Sum 71 090 506 22 255 589 Avkastning i prosent p.a. 2,82 % 2,46 % 3 m Nibor 1,48 % 1,75 % Om mandat og plassering: Pluss Likviditet II 100 % Kort pengemarkedsfond Skagen Høyrente institusjon 100 % Kort pengemarkedsfond Det er kun høve til å plassere ledig likviditet i bank eller pengemarknadsfond. Såleis er det ingen plassering/forvaltning av langsiktige midlar, men kun likviditetsplasseringar med låg risiko. 20

OSTERØY KOMMUNE Årsmelding 2014 Utvikling, samhald, livskvalitet

Innhald Innhald... 2 Føreord... 3 Rådmannens føreord... 3 Økonomisk oversyn 2014... 9 Organisasjon og medarbeidarane... 18 Folketal og samfunnsutvikling... 22 Helse, omsorg og sosial... 25 Legetenesta... 28 Ergo- og fysioterapi... 28 NAV - sosial... 33 Osterøytunet... 36 Heimetenesta... 39 Oppvekst, undervisning og kultur... 51 Barnehagetenesta:... 53 Grunnskulen... 58 Skulefritidsordning... 66 Familiens hus... 67 Biblioteket... 74 Kultur og kulturskulen... 77 Vaksenopplæringa... 81 Miljø og teknikk... 83 Brann og redning... 84 Teknisk drift... 85 Sjølvkost... 89 Stabsseksjonar... 93 Plan... 94 Service, informasjon og dokumentsenteret... 96 Økonomi... 98 Løn, personal og organisasjon... 99 Politisk-adm. Sekretariat... 101 Reinhaldstenesta... 102 Samfunnsmedisinsk eining... 102 Koordinerande eining... 102 Teknisk forvaltning... 104 Investeringar... 111 2

Føreord Årsmelding for 2014 er blitt et stort dokument. Fleire tenester har lite tilgang til å rapportere til politisk nivå om utvikling inna deira tenesteområde. Ein ynskjer at dei skal ha moglegheiten til det i dette dokumentet. I Osterøy kommune har ein 3 årvise dokument som inngår i den årlege styringshjulet: Årsmelding, Økonomiplan og Budsjett. Alle desse dokumenta nyttiggjer seg nøkkeltal og andre tal for analyse og utvikling av tenestene. Ein ønskje å samle mykje av dette i Årsmeldinga og slik «spare»plass og tidsforbruk i forbindelse med dei andre dokumenta og arbeidsprosessane. I KOSTRA analysene har ein for 2014 valt å samanlikne seg med Averøy og Andebu kommune. Bakgrunnen for dette er at desse to kommunane liknar mykje på Osterøy kommune på utvalde indikatorar, blant anna inntekt pr innbyggar og befolkningsstørrelse. Ein vonar dokumentet gir eit bilete av ståa i Osterøy kommune. God lesing! Rådmannens føreord Innleiing Året 2014 har gitt oss både små og store utfordringar i den kommunale drifta. Gode leiarar og medarbeidarar på alle nivå har gjort ein stor innsats for å løysa oppgåver og handtera utfordringar til beste for innbyggjarar og alle som nyttar kommunen sine tenester og tilbod. Rådmannen vil difor først takka alle for innsats og engasjement gjennom året. Kvar einskild medarbeidar er viktig for at vi saman klarar å løysa oppgåvene og nå dei måla og resultata som er sette opp for året. Økonomi 2014 vart eit godt økonomisk driftsår for Osterøy kommune. Netto driftsresultat enda på nesten 12,5 millionar, noko som er tilstrekkeleg til å dekkje heile det oppsamla restunderskotet på 11,3 millionar kroner. For fyrste gang på over 10 år har ein eit oppsamla positivt nettodriftsresultat, og ein vil difor ikkje verta ein ROBEK kommune lenger. Folketalsutvikling Ved utgongen av 2014 var folketalet i Osterøy kommune 7 842 personar. Kommunens befolkning har totalt auka med 56 innbyggjarar siste år, noko som representerer ein auke på 0,7 prosent. 3

Nokre hendingar gjennom året Flyktningemottak Heradsstyret vedtok i møtet i april å ta imot flyktningar, samla 45 personar over ein tre års periode. Vedtaket kom etter ein lang periode der Osterøy ikkje har teke imot flyktningar. Mottaket er administrativt organisert som eit prosjekt med bruk av interne tilsette i arbeidet. Kort tid til førebuing av mottak av dei første flyktningane hausten 2014 har vore utfordrande, men engasjerte tilsette har likevel fått dette til gjennom samarbeid på tvers av avdelingar og fagområde. IMDI har gitt svært god tilbakemelding på måten mottaket er organisert på og det positive engasjementet det er møtt med i organisasjonen. Rådmannen har også merka seg innsats og positiv vilje frå tilsette som i ein travel kvardag har fått dette til i tillegg til oppgåvene dei hadde frå før. Skule/barnehage Hausten 2014 starta utbygginga av Lonevåg skule. Nybygget skal vera klart til bruk hausten 2015. Seint hausten 2014 vart arbeidet med prosjektplan for skuleutbygging Valestrand/Hauge starta. Ny skulestruktur er no etablert og drifta er godt i gjenge. Hauge barnehage vart utvida med ein avdeling frå hausten 2014 og har no 4 avdelingar. Kultur Ny bokbuss kom på plass dette året. Offisiell opning var ved Haus skule 25. august ved fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti. Bokbussen gir saman med biblioteket eit godt tilbod til skular og barnehagar og andre brukarar i heile kommunen. Kulturprisen vart delt ut 22. mai og gjekk til Rolf Kalland for sin mangfaldige innsats for kulturlivet i kommunen gjennom mange år. Prisen vart utdelt i samband med eit arrangement på Osterøytunet. Ungdomsskulen sette våren 2014 opp musikalen Snøkvit med premiere 12. mars. Som vanleg står elevar og lærarar for heile oppsetjinga, alt frå regi til musikk, lyd og lys. Den årlege musikalen på ungdomsskulen er eit høgdepunkt for medverkande og publikum, og skulen er etter kvart kjend langt utanfor kommunen for denne årlege satsinga. 50-årsjubileum Osterøy kunne feira 50 år som eigen kommune og gjorde dette gjennom eit flott arrangement i Osterøyhallen, der aktørar og utøvarar frå det lokale kulturlivet stod for eit mangfaldig og godt program. Kristoffer Foldøy var programansvarleg og konferansier og gjorde som vanleg ein framifrå jobb. Arrangementet viste at kulturlivet på Osterøy har stor breidde og høg kvalitet. Det var gratis tilgjenge for publikum og over 500 møtte fram for å få med seg forestillinga. I tillegg til programmet frå scena fekk lag og organisasjonar høve til å presentera seg med utstillingar i hallen. Osterøy bygdekvinnelag sytte for kaffi og kaker til alle som ønskte det. 4

Helse-, omsorg og sosial Ein har og i 2014 hatt fokus på oppdatering av planverk og styrka kompetansen på sakshandsaming. Blant anna er plan for psykisk helse og rus fullført i 2014, det same vart strategisk kompetanseplan for sektoren. Ein har også gjennomført etableringa av palliativt team. Rådmannen/Stab Dei ulike stabsavdelingane har knapp bemanning og dels vert stillingar haldne vakante over tid. Dette gjer rådmannen sin kvardag meir utfordrande, men så lenge driftsrammene er stramme må det vera slik. Rådmannen har øvste ansvar for sakshandsaming og iverksetjing av politiske vedtak. Økonomistyring og -kontroll er prioritert i tillegg til overordna planlegging. Det siste året har innføring av ny programvare gitt nokre utfordringar. Dette gjeld m.a. nytt saksbehandlingssystem (verknad frå 01. januar 2014), ny heimeside (desember 2013) og sentralisering samt effektivisering av drift av ikt. Særleg Dokumentsenteret har brukt ressursar på desse prosjekta, noko som sjølvsagt har verknad for den daglege drifta her. Målet med ny teknologi og nye løysingar er betre effektivitet og kvalitet i drifta. Ny HR-leiar Som øvste leiar for administrasjonen tek personalpolitikk og personalleiing mykje tid, og i dette arbeidet vert godt og tett samarbeid med leiarar på alle nivå prioritert. Rett før sommarferien vart det tilsett ny HR-leiar og med denne tilsetjinga vil rådmann og leiarar få meir fagleg støtte og rettleiing i personal- og organisasjonssaker. Teknisk forvaltning Byggesak, kart- og oppmåling og landbruk og miljø vart frå desember 2013 flytta frå Sektor miljø og teknikk til Rådmannen. Dette er ei organisatorisk endring som ikkje medfører endra ansvars- og arbeidsområde for personalet. Offisielle vegadresser Osterøy er mellom dei kommunane som enno ikkje har innført offisielle vegadresser, men etter kvart må dette på plass, ikkje minst av omsyn til beredskap og krav frå utrykningsetatane. Adresseprosjektet blei starta opp våren 2013 og er godt i gang. Namnekomiteen har våren og hausten 2014 hatt møte med alle grendaråda. Namneforslaga skal, etter å ha vore til vurdering hos Stadnamntenesta, behandlast i Komite for oppvekst, idrett og kultur tidleg våren 2015. Komite for oppvekst, idrett og kultur som vil fastsetja vegnamna på vegne av heradsstyret. Skilting av vegar er planlagt gjennomført i løpet av 2016. Eksterne oppdrag Rådmannen prioriterer òg å delta på møte og i interkommunalt samarbeid, åleine og/eller saman med ordføraren. Særleg samarbeidet med Nordhordlandsregionen tek 5

mest tid. Som leiar i rådmannsutvalet kan ein påverka dagsorden og påverka vidare utvikling av samarbeidet til beste for Osterøy. Deltaking på regionalt og sentralt nivå er viktig for å ivareta og fremja Osterøy sine interesser i regionen, samt vera budd på endringar og nye oppgåver og krav som kommunen vil møta heile tida. Kommunereforma Regjeringa har gitt kommunane pålegg om å utgreia kommunesamanslåing og kva alternativ ein ser som aktuelle. Fylkesmannen i Hordaland vil gje støtte og rettleiing til prosessen i kommunane. Fylkesmannen møtte i heradsstyret 01. oktober og orienterte om regjeringa sine forventningar til prosess og framdrift i kommunane. 30. oktober vart det halde felles møte for formannskapa i Osterøy, Vaksdal og Samnanger kommunar. Fylkesmannen møtte også på dette møtet og orienterte frå møte i departementet same dag om arbeidet med kommunestruktur. På møtet vart det semje om at rådmennene må leggja fram ei sak om vidare prosess til behandling i dei 3 kommunane tidleg i 2015, og dette vert ei viktig sak for korleis framtida for Osterøysamfunnet skal bli; fortsatt eigen kommune eller samanslåing med ein eller fleire nabokommunar. 6

7

Møte Handsama 2011 2012 2013 Handsama 2013 2014 Valstyre 4 2 4 14 5 Eldreråd 3 8 7 14 13 Rådet for funksjonshemma 2 4 4 8 10 Komité for oppvekst, idrett og kultur 6 7 29 37 Plan- og kommunalteknisk utval 10 11 140 110 2013 2014 Formannskapsmøter 13 11 Formannskapssaker 87 88 Heradsstyremøter 7 7 Heradsstyresaker 61 60 Heradstyret 2011-2015 8

Økonomisk oversyn 2014 Innleiing 2014 vart eit godt økonomisk driftsår for Osterøy kommune. Netto driftsresultat enda på nesten 12,5 millionar, noko som er tilstrekkeleg til å dekkje heile det oppsamla restunderskotet, som pr 31.12.13 var på kr 11,3 millionar. I budsjettvedtaket for 2014 vart det lagt til grunn at kommunen skulle klare å dekke inn kr 8,6 millionar av oppsamla underskot i 2014. I budsjettrevisjon i 2014 vart målet om underskotsdekning ytterlegare skjerpa, til full underskotsdekning i løpet av 2014. Korrigert netto driftsresultat er eit omgrep som m.a. Kommunal rapport nyttar i samband med utarbeiding av Kommunebarometeret. Her vert netto driftsresultat justert i høve til inntekt frå mva-kompensasjon frå investering samt premieavvik frå pensjon. Mvakompensasjon frå investeringsutgift vert ikkje lenger ført i driftsrekneskapen, så justeringa frå og med 2014 knyt seg til premieavvik. Korrigert netto driftsresultat for 2014 vart kr 19,5 millionar i pluss. Det utgjer 3,5 % av samla driftsinntekt. I 2012 var korrigert netto driftsresultat nesten kr 10 millionar i pluss, mens det året før var kr 0,2 millionar i minus. Kommunen si samla driftsinntekt var i 2014 på om lag kr 555 millionar. Korrigert netto driftsresultat kr 19,5 millionar utgjer 3,5 % av driftsinntekta. 9

Rekneskapsskjema 1A (samandrag) (tal i millionar kr) Reknesk Just budsj Oppr budsj Reknesk 2014 2014 2014 2013 Sum frie disponible inntekter*) 403,5 402,4 405,8 385,5 Netto finansutgift -15-15,5-17,6-14,5 Netto avsetjing inkl underskotsdekning -11,3-11,3-8,6-4,2 Til fordeling drift 377,2 375,6 379,6 366,8 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 377,0 375,6 379,6 366,8 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0,2 0 0 0 NB: Kun inntekt og utgift ført i rekneskapen på ansvar 90000 Sentrale postar er med i 1A. For totaloversyn, sjå Økonomisk oversikt drift i rekneskapen. *) «Frie disponible inntekter» er Skatt, rammetilskot, eigedomsskatt, konsesjonsavgift og generelle statstilskot inkl flyktningetilskot. Dei frie disponible inntektene (skjema 1A) auka med 4,7 % frå 2013 til 2014. Samla driftsinntekt auka med 4,2 % i høve til 2013. Størst auke i løpande kroner har me på skatt/rammetilskot, medan det er størst prosentvis vekst på eigedomsskatt, som følgje av auka skattepromille frå 2013 til 2014. Skattepromillen for bustadar og fritidsbustadar auka frå 4 til 6 promille. I høve opprinneleg budsjett er det ein mindreinntekt på kr 2,3 millionar samla for dei frie disponible inntektene. Skattesvikten for landet i høve til føresetnadene i statsbudsjettet er hovudårsaka. Flyktningetilskot (kr 1,7 millionar) dekkjer opp delar av svikten, slik at samla mindreinntekt er noko lågare enn svikten i skatt/rammetilskot. Forbruk for sektorane: Skjema 1B (tal i millionar kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk 2014 2014 i % 2014 2013 Rådmannnen og stabsseksjonar 45,3 49,3-4,0-8,1 % 48,1 43,6 Felles IKT* 4,2 3,0 1,2 40,0 % 3,0 4,5 Oppvekst, undervisning og kultur 163,6 159,4 4,2 2,6 % 157,1 161,7 Helse, omsorg og sosial 159,3 158 1,3 0,8 % 155,8 156,3 Miljø og teknikk 17,6 18,5-0,9-4,9 % 18,4 16,3 Sjølvkost -5,3-5,6 0,3-5,4 % -5,6-5,1 Sum sektorane 384,7 382,6 2,1 0,5 % 376,8 377,2 Sum utanom felles IKT 380,5 379,6 0,9 0,2 % 373,8 372,7 * Netto utgift IKT i Nordhordland kr 4,2 mill er dekka med tilsvarande inntekt frå mva-kompensasjon, ført på sentrale postar. Det er såleis ikkje eit reelt avvik for kommunen samla sett. Nettoutgift i rekneskap for 2013 for dei 2 sektorane Rådmannen og stabsseksjonar og Miljø og teknikk er justert i høve til faktisk rekneskap, på grunn av flytting av Forvaltningsavdelinga frå Miljø og teknikk til Rådmannen og stabsseksjonar frå og med 2014. Tala i tabellen er såleis samanliknbare mellom åra. 10

Samla driftsinntekt: Reknesk Justert budsj Avvik Avvik i % Oppr budsj Reknesk (tal i millionar kr) 2014 2014 2014 2013 Brukarbetaling 21,2 21,2-0,0 0 % 21,0 20,9 Sals- og leigeinntekt 29,6 27,7 1,9 6,9 % 27,4 31,1 Refusjonar 98,4 89,4 9,0 10,1 % 84,7 92,8 Skatt og rammetilskot 378,2 379,0-0,8-0,2 % 382,0 367,0 Eigedomsskatt 19,2 19,2-0,0-0,1 % 19,2 14,2 Overføringar og anna 8,3 5,3 3,0 56,0 % 5,1 6,6 Sum driftsinntekt 555,0 541,9 13,1 2,4 % 539,4 532,6 Nettoutgifta for sektorane auka med kr 7,8 millionar i høve til 2013, noko som utgjer 2,1 %. Det er såleis ein ganske låg auke i nettoutgifta, noko som bidrar positivt til resultatet. Samla driftsutgift for kommunen har auka med 2,98 %. Når veksta i nettoutgift for sektorane er lågare enn sjølve utgiftsveksten, skuldast det at auken i inntekt hjå sektorane er høgare enn auken i utgift. Den kommunale deflatoren for 2014 var 3 % og kan nyttast som ein indikator på gjennomsnittleg utgiftsvekst i kommunesektoren for 2014. Kommunen sin utgiftsvekst på 2,98 % ligg såleis tett opp mot den kommunale deflatoren. Budsjettstyring og -avvik Det er framleis negativt avvik mellom rekneskap og budsjett i 2014 for sektorane samla, men avviket er mykje lågare enn dei seinare åra. Sektorane, utanom Felles IKT, har eit samla meirforbruk på kr 0,9 millionar i høve justert budsjett, noko som utgjer 0,2 %. Det er sektor Oppvekst, undervisning og kultur som har størst avvik, både i kroner og prosent. Driftssituasjonen til kommunen vart strammare gjennom året. Dei store sektorane hadde vanskar med å halde budsjettet, kommunane i landet fekk svak utvikling i skatteinntekta og budsjettet til Osterøy vart justert med målsetjing om å klare full underskotsdekning i løpet av 2014. På bakgrunn av ein allereide svært stram drift i sektorane, såg det vanskeleg ut å skulle klare å balansere samla budsjett/rekneskap. I løpet av året meldte sektorane om til dels store avvik, og det var ikkje midlar å tildele for å hjelpe på situasjonen. Dei sentrale postane har òg i 2014 bidratt til godt resultat og at ein har klart å dekkje oppsamla underskot. Når det gjeld skatt og rammetilskot har kommunen ei samla mindreinntekt på kr 0,8 millionar i høve til justert budsjett. Skatteinngangen i landet var svært dårleg, noko ein òg såg på Osterøy kommune sin eigen skatteinngang, men som òg slår ut med dårlegare inntektsutjamning i rammetilskotet. Sjølv om inntektsbudsjettet vart justert ned med kr 3 millionar i høve opprinneleg budsjett, synte rekneskapen eit negativt avvik ved årsslutt. Finanspostane er positive både på inntekts- og utgiftssida med eit samla positivt avvik på kr 0,5 millionar i skjema 1A. I høve til opprinneleg budsjett er det eit positivt 11

avvik på kr 2,6 millionar. Finanspostane vart justert med kr 2,1 millionar i løpet av året, og var med på å finansiere auka underskotsdekning. Lønsreserven som vart sett av med kr 10,4 millionar for 2014, bidrog òg positivt til resultatet. Etter gjennomgang av lønsoppgjeret og overføring av midlar til sektorane for å dekke kostnadene med lønsoppgjeret for 2014, hadde kommunen unytta midlar på kr 3 millionar. Løn Tabell: Gruppert lønsutgift justert for sjukeløns- og fødselspengerefusjon: Reknesk Endring Just budsj Oppr budsj Reknesk Type 2014 i % 2014 2014 2013 Fast løn og tillegg 242,0 2,5 % 244,8 247,8 236,0 Variabel løn, godtgjering mv 46,3-1,6 % 41,3 41,9 47,0 Delsum 288,3 1,8 % 286,1 289,7 283,1 Pensjon inkl premieavvik 38,8 6,0 % 42,6 42,9 36,6 Arbeidsgjevaravgift 43,7 1,9 % 45,0 44,6 42,9 Oppåvepliktig utgift 1,5-18,7 % 1,8 1,9 1,8 Sjukelønsrefusjon -15,7-0,4 % -10,1-9,6-15,7 Sum 356,6 2,3 % 365,3 369,4 348,6 Tabell: Lønsutgift justert for sjukeløns- og fødselspengerefusjon, sum pr sektor: Reknesk Endring Just budsj Oppr budsj Reknesk 2014 i % 2014 2014 2013 Rådmannen og stabsseksjonar 34,5 2,3 % 36,1 35,3 33,7 Felles IKT 13,2 6,1 % 13,1 13,1 12,5 Oppvekst, undervisning og kultur 146,4 0,7 % 147,6 146,5 145,3 Helse, omsorg og sosial 151,9 1,8 % 155,8 153,9 149,1 Miljø og teknikk 10,3 22,0 % 9,6 10,0 8,4 Sjølvkost 1,7 3,3 % 2,2 2,2 1,6 Sentrale postar -1,3-32,9 % 0,9 8,3-2,0 356,6 2,3 % 365,3 369,4 348,6 Dei 2 tabellane over syner kommunen sine lønsutgifter vist på 2 ulike måtar. Fyrste tabellen syner lønspostane samla for kommunen, gruppert på lønstypar, med endringskolonne som samanliknar rekneskap 2014 og rekneskap 2013. Andre tabellen syner lønspostane samla for sektorane i kommunen. Samla lønsutgift i kommunen (inklusiv sjukelønsrefusjon og oppgåvepliktig utgift) har auka med 2,3 % i 2014. Endring i samla løn vert påverka av fleire ulike faktorar: nye stillingar (auka aktivitet/omfang på tenestene) lønsvekst (lønsoppgjer, tillegg, lønsglidning mv) 12

sjukefråvær med behov for vikar behov for ekstrahjelp/overtid pensjonsutgift inkl premieavvik KS opplyser i samband med tariffoppgjeret at berekna årslønsvekst frå 2013 til 2014 for kommunane er 3,1 %. Samla vekst i lønsutgifter før pensjon og arbeidsgjevaravgift m.m. i Osterøy er 1,8 %, og såleis lågare enn årslønsveksten i KS-området. Ein ser såleis ein effekt av tiltak for reduksjon og innsparing. I den sektorvise tabellen ser ein at det er sektor Oppvekst, undervisning og kultur som har lågast auke i lønskostnader i høve til 2013, og ser såleis ein tydeleg effekt av tiltaka som er sett i verk innan sektoren. Pensjonskostnadene for kommunen aukar. I mange år har kommunen hatt lågare utrekna pensjonskostnad enn betalt premie. Denne forskjellen er inntektsført, og skal utgiftsførast igjen fordelt over fleire år. I 2013 og 2014 har ein hatt effekten av å skulle utgiftsføre (tilbakeføre) inntektsføringa frå tidlegare år samstundes som inneverande års premiavvik er negativt og skal utgiftsførast. Utrekna pensjonskostnad er altså høgare enn utgiftsført premiebetaling. I 2014 er premieavviket inkl utgiftsføring av tidlegare års inntektsføring, kr 7,0 millionar i utgift inkl arbeidsgjevaravgift. I 2013 var tilsvarande kr 6,1 millionar og i 2012 kr 1,4 millionar. Ser ein tilbake til 2009 hadde kommunen ei inntektsføring på kr 7,1 millionar på denne posten, ein nominell forskjell på over kr 14 millionar i høve til 2014. Utvikling premieavvik 2009 2014 (negativt beløp er inntekt): Inntekt og utgift Frå rekneskapsrapporten: Økonomisk oversikt drift, ser ein at det har vore ein auke i samla driftsinntekt til kommunen frå kr 532,6 mill i 2013 til 554,9 millionar i 2014. Auken er på 4,20 % medan driftsutgiftene har auka med 2,98 %. Dette har gjeve ein positiv økonomisk utvikling, og gjer at brutto driftsresultat betrar seg frå 1,4 millionar i 2013 til kr 7,9 millionar i 2014. Det visast til kapitla for dei einskilde sektorane for nærare forklaringar av avvik for dei ulike tenesteområda. Mange nødvendige tiltak har vorte iverksett gjennom året. Stram budsjettsituasjon og pålagte budsjettkutt har nødvendiggjort lokale tiltak innan mange einingar og sektorar. På bakgrunn av ei vanskeleg økonomisk utvikling gjennom året vart det 13

på hausten iverksett generell innkjøps- og tilsetjingsstopp for å betre det økonomiske resultatet og for å auke moglegheiten for å nå målet om full underskotsdekning. På finanspostane er det lågare nettoutgift enn budsjettert. Det er utgiftssida med lågare renteutgift enn budsjettert som har bidratt mest. I tillegg har inntekt frå utbytte som ikkje har vore budsjettert bidratt positivt på inntektssida. Renteutviklinga med både lågare korte og lange renter har gjeve utgiftsreduksjon. Rentesituasjonen vil framover verte vurdert med tanke på å auke andelen lengre rentebinding for å redusere risikoen for utgiftsvekst når ein får renteoppgang igjen. Med auka lånegjeld slik ein planlegg framover, vil dette vere viktig for å ha eit mest mogleg føreseieleg renteutgiftsnivå. Akkumulert (oppsamla) premieavvik pr 31.12.14 er kr 19,5 millionar inkl arbeidsgjevaravgift. Akkumulert underskot er kr 0. Samla oppsamla premieavvik og underskot var kr 37,8 millionar 31.12.13. Samanlikna med andre kommunar (Kostra) har Osterøy kommune: o Låg inntekt o Mykje av inntektene er frie o Godt netto driftsresultat o Nedbetalt underskot på drifta o Akseptabel gjeldsbelastning Utgiftsbehov i høve til gjennomsnittskommunen. 1,0 er gjennomsnitttet: 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1,086 1,095 1,101 1,072 1,068 1,051 1,057 Brutto driftsinntekt pr innbyggar: Osterøy Osterøy Osterøy KG 10 Landet u Oslo 2012 2013 2014 2014 2014 65 839 68 615 70 779 72 463 73 086 KG 10 = Kommunegruppe 10 i SSB si inndeling 14

Med utgangspunkt i utgiftsbehov som skildra i fyrste tabell over, måtte Osterøy i 2014 ha 5,7 % høgare inntekt for å levere tenester av same omfang og kostnad som ein gjennomsnittskommune. Tabellen Brutto driftsinntekt pr innbyggar indikerer at det ikkje er tilfelle. Osterøy kommune har lågare inntekt enn gjennomsnittet, men høgare utgiftsbehov. Kommunen har såleis ein stor utfordring med å kunne levere tenester i same omfang og kvalitet som andre kommunar (gjennomsnittskommunen). Konsekvensen må verte å levere rimelegare tenester enn gjennomsnittet. Dette kan gjerast ved å levere færre tenester, tenester med lågare kvalitet, og/eller å vurdere strukturane for tenesteytinga. I tillegg er det viktig å ha fokus på inntektene. Om økonomien framover Driftsresultatet for Osterøy kommune betra seg i 2013 i høve åra før det, og i 2014 vart det ytterlegare framgang. Utfordringane vidare er likevel store, og det vil vere behov for tiltak for å balansere drifta i tida som kjem. Ei avdeling på Osterøytunet var stengt i deler av 2009 og 2010, dette gav innsparingar, men òg store vanskar for driftssituasjonen i heimetenesta og for einskilde brukarar med ynskje om institusjonsplass. Dette syner at innsparingar er vanskelege og har konsekvensar. I 2013 vart det vedteke, og gjennomført, endringar i struktur innan grunnskulen, samt iverksett nye kriterier for tildeling av midlar til skulane når det gjeld spesialundervisning. Vedtekne tiltak innan grunnskuletenesta har vore heilt nødvendige for at kommunen skal klare å få til ein sunn bærekraftig økonomi i åra som kjem. Men det vil òg vere naudsynt med innstramming i pengebruken på andre område i kommunen. Balanseutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Eigedelar Anleggsmidlar 819,6 857,7 898,4 914,7 946,3 1 010,1 Omløpsmidlar 117,9 138,9 135,6 148,1 161,1 174,1 Sum eigedelar 937,5 996,6 1 034,10 1 062,90 1 107,4 1 184,2 Eigenkapital og gjeld Eigenkapital 234,1 242,9 139,8 92,8 74,6 80,4 Langsiktig gjeld 648,6 696,8 818,9 892,1 952,9 1 021,8 Kortsiktig gjeld 54,7 56,9 75,4 78,1 79,9 82 Sum EK og gjeld 937,5 996,6 1 034,1 1 062,90 1 107,4 1 184,2 Balansen består av 2 sider: På den eine sida har me eigedelane. På den andre sida har me eigenkapital og gjeld. Eigedelsida er delt i anleggsmidlar og omløpsmidlar. Eigenkapital- og gjeldssida er delt i eigenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Eigenkapital og gjeldssida syner korleis eigedelane er finansiert. Samla balanseført verdi av eigedelane til kommunen er auka med kr 76,8 millionar i høve til 2013. Det aller meste av balanseførte eigedelar knyt seg til fast eigedom og anlegg samt pensjonsmidlar. Dei postane utgjer samla meir enn kr 929 millionar. 15

Det er ein stor auke i langsiktig gjeld som skuldast både auke i pensjonsforpliktelsane og auke i den langsiktige gjelda. Av samla auke kr 68,9 millionar kjem kr 32,9 millionar frå auke i pensjonsforpliktelsane. Pensjonsmidlane aukar nesten like mykje (kr 31,1 mill) og ein ser såleis stor auke i langsiktig gjeld (pensjonsforpliktelse) og nedgang i eigenkapitalen (kapitalkonto). Sjå note 2 til rekneskapen om pensjon. Oppsamla underskot er redusert frå kr 11,3 millionar til kr 0, og ein har eit rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) på om lag kr 200 000 etter underskotsdekninga. Oppsamla premieavvik er redusert frå kr 26,5 millionar til kr 19,5 millionar inkl arbeidsgjevaravgift pr 31.12.14. Dette er eit oppsamla avvik som skal tilbakeførast/utgiftsførast i rekneskapen over dei komande åra. Det må altså dekkast inn gjennom drifta på same måte som underskot, men over fleire år. Premieavvik frå og med 2011 skal tilbakeførast over 10 år. Frå og med 2014 er amortiseringstida 7 år. Arbeidskapital/likviditet Omløpsmidlane i balansen består av dei mest likvide midlane. Kontantar, bankinnskot, kortsiktige plasseringar og kortsiktige fordringar. Omløpsmidlane må vere store nok til å kunne dekke den kortsiktige gjelda. Kommunen må til ei kvar tid kunne dekke dei løpande forpliktelsane sine. Omløpsmidlane korrigert for kortsiktig gjeld vert kalla arbeidskapital. Arbeidskapitalen er såleis eit bilete på likviditeten til kommunen når ein òg tar høgde for storleiken på forpliktelsane som skal dekkast. Jo høgare arbeidskapitalen er jo betre er likviditeten og kommunen sin evne til å møte forpliktelsane. Diagrammet under syner utviklinga av arbeidskapitalen pr 31.12 det einskilde år frå 2009 til 2014. Diagram: Arbeidskapital pr 31.12 (tal i millionar kr) Lånegjeld Kommunen si lånegjeld har stor betydning for den samla økonomiske driftssituasjonen. Jo større lånegjelda er jo høgare driftsutgifter vil ein ha gjennom postane avdrag og renteutgifter. Osterøy kommune har ikkje særskilt høg lånegjeld i høve til innbyggartalet eller i høve til inntekta. Likevel utgjer samla utgift til renter og avdrag nesten kr 20 millionar i rekneskapen for 2014. Med høgare lånegjeld vil ein naturleg nok få høgare utgift på desse postane. Med høgare rentenivå vil presset på utgiftssida vere betydeleg. Såleis vil det vere viktig å ha fokus på stabilitet og ha ei låneportefølje der ein vesentleg del sikrast mot 16

renteauke gjennom rentebinding. Diagrammet under syner utviklinga frå 2009 til 2014 der lånegjelda pr innbyggar har auka svakt år for år i perioden, medan lånegjelda i % av driftsinntekta har vorte redusert år for år, før det vart ein auke frå 2013 til 2014. Diagram: Lånegjeld i % av driftsinntekt og lånegjeld pr innbyggar 17

Organisasjon og medarbeidarane Organisasjonen Osterøy kommune har organisert tenestene i 3 sektorar som er retta inn mot kvar sine tenesteområde. Her føregår det meste av tenesteproduksjonen. I tillegg har rådmannen ein stab som sørgjer for fellestenester ut mot sektorane og tenesteproduksjonen. Interkommunale IKT-Tenester Nordhordland er organisert som ei eiga eining under rådmannen. Denne eininga er eit samarbeidsprosjekt mellom kommunane i Nordhordland, der Osterøy kommune er vertskommune. Stabsseksjonar Rådmann Interkommunale IKT-tenester Nordhordland Sektoroppvekst, undervisning og kultur Sektor for helse, omsorg og sosial Sektor for Miljø og teknikk Etikk planlagde og iverksette tiltak Osterøy kommune har ikkje etablert etiske retningslinjer og standardar. Dette er heller ikkje eit krav, men kan vere eit verkemiddel til å påverke haldningar og åtferd. I 2009 gjennomførde revisjonen på oppdrag frå Kontrollutvalet i kommunen ein forvaltningsrevisjon på området arbeid med etikk og varsling i Osterøy kommune. Revisjonen tilrådde at kommunen vurderer å utarbeide etiske retningslinjer og at kommunen truleg har eit potensiale for å systematisere arbeidet med etikk og etisk kompetanseheving, og peika på at varslingsrutinar og omgrepet varsling trong verte gjort betre kjent i organisasjonen. Utkast til etiske retningslinjer er utarbeidd og har vore til drøfting i formannskapet. Dette arbeidet er ikkje ferdig. 18

Sjukefråvær Sjukefråværet i 2014 var totalt på 7,0%. Dette gjeld legemeldt og eigenmeldt fråvær og inkluderer ikkje fråvær ved barn og/eller barnepassars sjukdom. Sjukefråværet er redusert siste året og me ligg under landsgjennomsnittet i KS-området. Totalt sjukefråvær pr. år' 2010 2011 2012 2013 2014 Osterøy kommune 7,2 7,7 7,9 7,1 7 Landsbasis i KS-området 9,2 9,1 9,5 9,4 9,5 Landsbasis i kommunar 9,5 9,8 *Tala på landsbasis gjeld frå 4. kvartal året før til 3. kvartal meldingsåret Sjukefråvær pr. sektor 2014 19

Tilsette og likestilling Bemanning og rekruttering Rekruttering vert gjort i medhald av avtaleverket, dvs at stillingane vert lyste ut internt når der er kvalifiserte deltidstilsette som ynskjer å auke opp stillingsstorleiken sin. Andre stillingar vert lyste ut eksternt. Osterøy si geografiske plassering som grannekommune til ein by med utdanningsinstitusjonar for dei fleste arbeidstakargrupper på høgskule- og universitetsnivå er nok ein av grunnane til at ein får godt kvalifiserte søkjarar til dei fleste stillingar. Men ein konkurrerer med andre kommunar og andre arbeidsgjevarar både når det gjeld løn og andre vilkår som må til for å gjere Osterøy kommune til ein attraktiv arbeidsgjevar. Dei stillingane som er vanskeleg å få nok søkjarar til er sjukepleiarar, vernepleiarar, ingeniørar og enkelte yrkesfagstillingar. Seniorpolitikk Osterøy kommune sin seniorpolitiske plan vart evaluert i 2014. Osterøy kommune sin seniorpolitiske plan er basert på eit ynskje om å utsetje pensjoneringstidspunktet for aldersgruppa mellom 62 og 65 år. Dette er i samsvar med avtaleverket, m.a IA-avtalen. Seniortiltaka er ein kombinasjon av fri med løn og bonus. Alle arbeidstakarar får eit lønstillegg på kr 4 000 pr år pr heil stilling når dei fyller 60 år. Dei som har 60% stilling eller meir kan søkje om inntil 8 fridagar med løn. Eller dei kan inngå avtale om bonus, kr 16 200 for heil stilling eller tilsvarande for lågare stilling. Ein senioravtale gjeld for eit år om gongen og ikkje lenger enn til dei fyller 65 år. 20

Kompetansekartlegging og utvikling Osterøy kommune har i 2014 vidareført kompetansekartlegging. Sektor for helse, omsorg og sosial har utvikla strategisk kompetanseplan. Lønskompensasjon for auka kompetanse var eit hovudemne i lokale forhandlingar. Etter forhandlingar har det òg vore gjeve lønskompensasjon på kr 10.000 og 20.000 i tillegg til spesialkompetanse og tariffesta løn i høve til utdanning. Når det gjeld kompetanseutvikling, gjev Osterøy kommune noko økonomisk støtte og/eller praktisk tilrettelegging for tilsette som ynskjer å ta vidareutdanning eller fagbrev. I 2014 tok 3 av dei tilsette i sektor for oppvekst, undervisning og kultur, vidareutdanning i leseundervising og matte og 3 andre lærarar vidareutdanning i matte. I sektor for helse, omsorg og sosial tok 1 fagarbeidar vidareutdanning i psykisk helsearbeid og 1 grunnutdanning i vernepleie. I tillegg har sektoren tilsette under utdanning innan sjukepleier, psykisk helsearbeid, vidareutdanning i palliasjon og master innan helsearbeid. Lærlingar I 2014 tok Osterøy kommune inn fem nye lærlingar. To i helsefag, to i barne- og ungdomsarbeidarfaget og ein i IKT-faget. I 2014 var her tilsaman 16 lærlingar. Osterøy kommune innførte i 2013 betre oppfølging av lærlingane. Ein har fått gode oversiktlege læreplanar og innført ordning med at alle instruktørar skal gjennomgå instruktørkurs. Fagansvarlege har overordna ansvar for god fagleg oppfølging av både lærlingar og instruktørar. HMT og bedriftshelseteneste Dei personalgruppene som iflg regelverket skal ha faste helsekontrollar får det. Bedriftshelsetilbodet for anna personale vert gjeve som både individuell oppfølging i samband med oppfølging av og førebygging av sjukefråvær, slik som tilbod om legetime hjå bedriftslege, ergonomiske kartlegging av arbeidsplassen, og som arbeidsmiljøtiltak for grupper. Verneomboda på einingane gjennomførte i 2014 ei psykososial kartlegging av arbeidsmiljøet i samarbeid med bedriftshelsetenesta. Arbeidet med undersøkinga vil bli vurdert i samband med nye prosjekt i 2015. I 2014 har det vore gjennomført mange tilretteleggingstiltak i samarbeid med NAV. Som ei del av eit overordna kvalitets- og HMT-system er den papirbaserte HMT-handboka erstatta med elektronisk HMT-handbok. I 2015 vil ein innføre elektronisk system for melding av avvik. Dei ulike einingane arbeider samstundes med å legge inn lokale rutiner i elektronisk kvalitetshandbok som vil fortsetja inn i 2015. 21

Folketal og samfunnsutvikling Ved utgongen av 2014 var folketalet i Osterøy kommune 7 842 personar. Kommunens befolkning har totalt auka med 56 innbyggjarar siste år, noko som representerer ein auke på 0,7 prosent. Basert på Hordaland fylkeskommune og SSB sine folketalsframskrivingar for Osterøy syner dei at innbyggjartalet vil fortsette å auke og at Osterøy i 2030 vil ha eit folketal på kring 10 000 innbyggjarar. Folketalsutvikling 2005-2015 (kjelde: statistikk.ivest.no) Auken i folketal kjem som resultat av fødselsoverskot og netto innflytting. Netto innflytting utgjer den største delen av veksten i kommunen. Tilhøvet mellom fødselsoverskot og nettoinnflytting i perioden 2005-2014 (kjelde: statistikk.ivest.no). 22

Flyttemønster I 2014 flytta 275 personar frå andre plassar i Noreg til Osterøy. Samstundes flytta 271 personar frå Osterøy til andre stader i Noreg. 51 personar innvandra i 2014 frå andre land til Osterøy, mens 14 personar flytta frå Osterøy til utlandet. Utanlandske innflyttarar i Osterøy kjem i hovudsak frå Europa og innvandrarar frå Polen representerer den største gruppa utanlandske innvandrarar basert på nasjonalitet i kommunen. Geografisk syner flyttemønstera i Osterøy at Hausvik, Gjerstad, Lonevåg, Hauge, Valestrand sør, Valestrandsfossen, Raknes og Hamre er dei grunnkrinsane som har auka mest i folketal sidan år 2000. Dei andre grunnkrinsane på Osterøy har helt seg nokolunde stabile med unntak av ei mindre nedgang i dei mindre sentrale grunnkrinsane i kommunen. Næring og sysselsetting Prosentvis arbeidsløyse i Osterøy kommune var ved byrjinga av 2015 2,6 %. For aldersgruppa 20-24 var ledigheita på 12 % av arbeidsstyrken. Det ligg ikkje føre tal for 2014, men tal frå 2013 synar at tal sysselsette per næring har halde seg relativt stabil dei siste åra med unntak av eit par næringar. Industrinæringa har hatt ei nedgang frå 656 sysselsette i 2008 til 569 sysselsette i 2013, medan helse og sosialtenester har hatt ei auke i sysselsette frå 551 i 2008 til 653 i 2013. Forretningsmessig tenesteyting har i den same perioden gått ned frå 73 sysselsette i 2008 til 44 sysselsette i 2013. Tal sysselsette per næring i Osterøy kommune (2013) Næring Tal sysselsette Primærnæringane 124 Bergverksdrift og utvinning 3 Industri 569 Elektrisitet, vatn, renovasjon 8 Bygge- og anleggsverksemd 369 Varehandel og motorvognreparasjonar 179 Transport og lagring 223 Overnattings- og serveringsverksemd 27 Informasjon og kommunikasjon 3 Finansiering og forsikring 9 Teknisk tenesteyting og eigedomsdrift 47 Forretningsmessig tenestyting 44 Offentleg administrasjon, forsvar og 101 sosialforsikring Undervisning 269 Helse- og sosialtenester 653 Personleg tenesteyting 50 Uoppgjeve 7 Totalt 2685 Tabellen syner tal på personar sysselsett i ulike næringar i Osterøy kommune (kjelde: statistikk.ivest.no) Talet på bedrifter i Osterøy har auka jamt sida 2009. Talet på einmannsføretak har hatt den største auken i perioden frå 2009 til 2014, mens det har vore ein nedgang i tal bedrifter med meir enn 50 tilsette i sama periode. 23

Tal på verksemder i Osterøy kommune Tal på verksemder 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt tal bedrifter 678 685 690 690 705 718 Utan tilsette 454 460 468 465 478 482 1-4 tilsette 109 113 110 110 103 120 5-9 tilsette 51 55 58 55 56 49 10-19 tilsette 38 30 29 36 38 37 20-49 tilsette 17 17 16 16 22 23 50-99 tilsette 7 7 6 5 5 5 100 249 tilsette 2 3 3 3 3 2 Tabellen synar tal på verksemder i Osterøy kommune og fordeling på tal talet sysselsette (kjelde: statistikk.ivest.no) Osterøy har stor utpendling til kommunar i Hordaland. Utpendlinga skjer hovudsakeleg til Bergen kommune. Det er ein liten del av befolkninga som pendlar til Osterøy frå andre kommunar i Hordaland. Pendling til og frå Osterøy Arbeidsstad Bustad Osterøy Bergen Nordhordland Sokkelen Elles i Hordaland Osterøy 2208 1331 93 63 142 Bergen 279 Nordhordland 51 Elles i Hordaland 104 Tabellen synar arbeidstakarar som bur og jobbar i Osterøy kommune (kjelde: statistikk.ivest.no) Bustad og fritidsbustad Kommuneplanen sin arealdel vart rullert i 2011. I arealdelen vart det lagt til rette for 595 daa til bustad (herav 380 nye daa) og 188 daa til fritidsbustad. Ein har ikkje oppdaterte tal for bustadbygging i 2014, men oppdaterte tal frå 2013 syner at ein hadde ein relativt stor bustadbygging dette året. I 2013 vart det totalt ferdigstilt 78 bustadar. Av desse vart 64 stykk tomannsbustader, rekkehus og fleirmannsbustader, mens det vart bygd 10 stykk einebustader og 4 fritidsbustader. Ferdigstilte bustadar og fritidsbustader i Osterøy kommune 2010 2011 2012 2013 Bustadbygging i alt 57 45 32 78 Fritidsbustad 4 4 7 4 Einebustad 9 14 6 10 Tomanns, rekkehus og 26 21 19 64 fleirmannsbustad Blokker og andre store bustadbygg 18 6 Tabellen synar ferdigstilte bygg i Osterøy i perioden 2010-2013 (kjelde: statestikk.ivest.no) 24

Helse, omsorg og sosial Sektor for helse, omsorg og sosial Sektorleiar: Mette Fauskanger Nestleiar: Inger Fossland Forvaltning: Solveig Brandsdal, Terese Rosnes Osterøytunet Demens avdeling Jartru Reigstad Osterøytunet somatisk avdeling Rita Hellevang Osterøytunet Kjøkken Jan-Roald Hanstvedt NAV / Sosialtenesta Vigleik Kalland Legetenesta Mette Fauskanger Ergo- og fysioterapitenesta Anne Sidsel Hoel Eining for Psykisk helse og rus Astrid Ahmer Heimetenestene Leiar: Cecelie Eriksen Nestleiar: Astrid A.Pedersen Bu- og avlastningstenesta Sone 1 May-Britt Borge Bu- og avlastningstenesta Sone 2 Merethe Mjelstad Presentasjon av sektoren Helse, omsorg og sosial yter tenester med målsetjing om å gje riktige tenester i høve til den einskilde brukar sitt behov etter gjeldande lovkrav. Einskildmennesket sine ressursar og funksjonar skal takast hand om så langt som råd. Ein har og i 2014 hatt fokus på oppdatering av planverk og styrka kompetansen på sakshandsaming. Arbeidet med plan for psykisk helse og rus vart fullført i 2014, det same vart strategisk kompetanseplan for sektoren. Dette er eit stort og viktig arbeid som gjev retning for tenesteomfang og satsing på kompetanse i mange år framover. Staten si satsing gjennom kompetanseløftet 2015 gjev sektoren ein unik moglegheit for å heve den formelle kompetansen til våre eigne tilsette. Vi har gjennom dette fått ei bevisst tilnærming til det å behalde og rekruttere kritisk kompetanse. I 2014 har ein søkt midlar gjennom Kompetanseløftet, og kommunen fekk i underkant av kr 500 000 til å auka kompetansen gjennom fagutdanning, høgskuleutdanning og vidareutdanning. Ein ser at stadig fleire av våre brukarar ynskjer å vere heime eller på Osterøytunet den siste tida av livet. Dette gjorde at vi søkte om midlar frå Helsedirektoratet til å starta eit prosjekt i omsorg ved livets slutt. Prosjektet var toårig og fokuserte på kompetanseheving, direkte 25

pasientretta arbeid og systemarbeid. Dette prosjektet blei fullført i 2014 og blir implementert i ordinær drift frå 2015. Prosjektet har heva kompetansen innan området og gjeve oss gode verkty vidare. Samhandlingsreforma har gjeve kommunen nye, store utfordringar. Krava til heilskaplege helse- og omsorgstenester er større enn nokon gong. Erfaringane frå 2014 syner ein endra pasientflyt og pengestrøm mellom kommune og spesialisthelsetenesta. Det har vore gjort mykje godt arbeid både internt i kommunen og interkommunalt for å gjere organisasjonen best mogleg rusta til å handtere nye ansvarsområde. Når det gjeld kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta, inneber det at kommunen skal dekkja ein del av kostnadane når kommunen sine innbyggjarar vert behandla på sjukehus. (I 2014 vart kostnaden til spesialisthelsetenesta vesentleg meir enn budsjettert.) I høve til ferdigbehandla pasientar frå spesialisthelsetenesta, har kommunen tatt imot så nær alle som er meldt. Det har vore gjennomført brukarundersøkingar også i 2014 og ein kan stadfesta at brukarane er godt tilfredse med tenestene og at våre tilsette møter dei med respekt og god kompetanse. Økonomi Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk 2014 2014 I % 2014 2013 Helse, omsorg og sosial 159,3 158 1,3 0,8 155,8 156,3 Helse, omsorg og sosial har hatt eit meirforbruk i 2014 på kr 1,3 millionar. Pleie og omsorg i institusjon Pleie og omsorg i heimen Bu- og avlastningstenesta Medfinansiering Helse/legetenester Fysio/ergo Sosial Psykisk helse Avvik Pos. 0,5 mill Pos. 0,7 mill Neg. 1,5 mill Neg. 0,9 mill Neg. 0,1 mill Pos. 0,2 mill Pos. 0,4 mill Neg. 0,6 mill Meirforbruket i sektoren skuldast i hovudsak for lav budsjettering av medfinansiering av samhandlingsreforma i forhold til endeleg kostnad samt overforbruk i Bu- og avlastingstenesta og i psykisk helse. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Ta imot ferdigbehandla pasientar frå 99% spesialisthelsetenesta til institusjon eller heimeteneste. Førebyggjande heimebesøk til eldre for å styrka den eldre sin moglegheit for eigenmeistring og bevara Utsett til 2015 funksjonsnivået lengst mogleg. 26

Sikra aktiv omsorg ved at helse- og omsorgstenestene skal styrka det helsefremjande og førebyggjande arbeidet gjennom å stimulera til fysisk aktivitet, sundt kosthald, sosiale og kulturelle aktivitetar og deltaking i samfunnet. Bidra til at det vert utarbeida gode avtalar mellom legevakttenesta, ambulansetenesta, AMK og akuttmottaka i spesialisthelsetenesta Elektronisk meldingsutveksling er implementert Styrking av det helsefremjande og førebyggjande arbeidet Bidra til utdanning av helsepersonell gjennom gode praksisplassar og praksisundervisning Bidra med brukarkoordinatorar til personar som ynskjer individuell plan etter oppdrag frå koordinerande eining. Jfr. HOS lova 7-2 I samarbeid med FMH vert det utarbeid kompetanseog rekrutteringsplanar for leiarar og øvrige tilsette innan helse- og omsorgstenestene. Behandling av pasientar i kommunen før, i staden for og etter sjukehusinnlegging. Dette gjeld eksempelvis pasientar med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrande behandling, KOLS, infeksjonar, ernæringssvikt, medikamentjusteringar, psykiske lidingar og/eller rusproblem. Observasjon for å avklare trong for innlegging i sjukehus Etterbehandling etter sjukehusopphald før utskriving til eigen heim Planverk Kommunedelplan for helse, omsorg og sosial Iverksetjast i tråd med Helse- og omsorgplan Gjennomført Gjennomført med HUS og HDS Kontinuerleg Kontinuerleg Kontinuerleg Ferdigstillt arbeidet med utarbeiding av Strategisk kompetanseplan for Helse, omsorg og sosial. Ein har hatt høgt fokus på dette også i 2014. Ferdigstilt Plan for habilitering og rehabilitering Rullerast i 2015 Strategisk kompetanseplan for HOS Ferdigstillt 2014 Temaplan for Demens Arbeid starta Temaplan, Bustadsosial plan Rullerast i 2015 Ruspolitisk handlingsplan Ferdigstilt i 2014 Temaplan Psykisk helse og Rus Ferdigstilt i 2014 Ambulante team Demens Type 2- diabetes (Team er ikkje etablert) Rus Palliasjon (Vi har fått midlar til eit toårig prosjekt) Etablert Det vert vurdert interkommunalt samarbeid Etablert Ressursgruppe i Tverrfagleg palliasjon er etablert Ferdigstillt i 2014 27

Legetenesta Osterøy kommune har ansvar for at innbyggjarane får tilbod om legetenester på dagtid, akutt hjelp på kveld, natt og helg. Fastlegane i kommunen kan påleggast kommunale arbeidsoppgåver som tilsynsverksemd for pleie- og omsorgstenesta og konsultasjonar på helsestasjonen inkludert skulehelseteneste. Berre ein av legane er kommunalt tilsett, ho har 40% stilling som Kommuneoverlege og 60% som Sjukeheimslege. Dei andre legane arbeidar ved Valestrand legekontor, som er eit heilt privat kontor og Lonevåg legekontor som er kommunalt driven med sjølvstendig næringsdrivande fastlegar. Årsverk i kommunehelsetenesta R 2013 B 2014 R 2014 Hjelpepersonell 3 3 3 Turnuslege 1 1 1 Kommuneoverlege/Sjukeheimslege 1 1 1 Legeheimlar 5 5 5 Lokal legevakt på Osterøy måndag til torsdag 15.30-20.00 som blei etablert i 2013 har fungert godt. Auka oppgåver for legane i kommunen som følgje av samhandlingsreforma helt fram i 2014. Pasientane vert utskriven frå sjukehus tidlegare, og treng i stor grad medisinsk oppfølging frå fastlegar og sjukeheimslege. Kommuneoverlegen har òg brukt mykje tid opp mot samarbeidspartar i Nordhordlandsregionen og spesialisthelsetenesta. Vidare har kommuneoverlegen nytta ein del tid til miljøretta helsevern og samfunnsmedisin. I 2014 fekk ein i Lonevåg Legsenter på plass e-meldingar, (elektronisk meldesystem mellom sjukehus, apotek og hjelpetenesta). Målsetting i budsjett Resultat 2014 Setta i verk tiltak i ny helse- og omsrogsplan Kontinuerlig Ergo- og fysioterapi Eininga gjev tilbod om rehabilitering og habilitering i høve til individet sin deltaking i daglege aktivitetar, i og utanfor heimen. Ergoterapeuten har einingsleiarfunksjonen. Tilbodet om rehabilitering og habilitering ytast i høve til enkeltindividet sitt behov for oppfølging etter sjukdom og skade. Tenestene ytast til brukarar i barnehagar, skular, heimetenesta og Osterøytunet. 28

Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 Ergoterapeut 1 1 1 1 Fysioterapeut 2 2 1,8 1,8 Turnus fysio 1 1 1 0,7 Aktivitør 0,5** 0,5** 0,5 0,5 Miljøarbeidar 1,5 1,5 1,4 1,4 Heimlar private fysioterapeutar 4* 4* 4 4 *Driftsavtale med Osterøy kommune. **Overført frå Osterøytunet i 2012 Aktivitet, resultat og analyse I 2014 har Ergo- og fysioterapi totalt fått 386 tilvisingar. Mange får tilvisingar både til ergo- og fysioterapi. Samla aukar etterspørselen noko kvart år. Det har vore ventelister både hjå dei kommunale og private tenestene. Osterøy Fysioterapi skriv eiga årsmelding. Det stod 40 brukarar på venteliste til kommunal teneste ved årskiftet.vi ser ei auke i tilviste born. Samhandlingsreforma medfører fleire samansette og akutte problemstillingar, då pasientar kjem raskare heim til kommunen frå sjukehus. I 2014 var tenestene inne i 87 av korttidsopphalda ved Osterøytunet. 31 heimebuande mottok tilbod om dagrehabilitering. Leverte tenester Iverksette kommunale tenester Einingsleiar har delteke i prosjektet Tverrfagleg Palliasjon. Det har vore ei lita nedgang i iverksette tenester, hovudårsaka er at tenesta ikkje hadde turnuskandidat i fysioterapi 15.08-31.12. Brukarar Ergoterapi 106 98 Fysioterapi 207 154 Tekniske hjelpemiddel 496 493 Eininga får eit jamt auka ansvar rundt hjelpemiddel kvart år grunna endringar i drift hjå NAV hjelpemiddel (endringar i statsbudsjett) som resulterer i meir montering, opplæring og oppfølging i kommunen. Dette har vi sett over år, og er ein direkte konsekvens av både Nav sin strategi med meir ansvar lokalt og Samhandlingsreforma med fleire alvorlege sjuke som kjem heim til kommunen. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Førebyggjande heimebesøk til eldre for å styrka den eldre sin moglegheit for eigenmeistring og bevara funksjonsnivået lengst mogleg Ergoterapeut har delteke i nokre 1.gongs heimebesøk med forvaltningssjukepleiar. Det har ikkje vore rom for systematisk arbeid og utarbeiding av gode rutinar og arbeidsmåtar. 29

Styrka fokus på habilitering og rehabilitering i sektoren generelt Deltaking i tverrfaglege team Styrka hjelpemiddellageret opp mot samhandlingsreforma Brukarundersøking Etablere modell for systematisk arbeid i høve rehabiliteringsopphald på Osterøytunet Det er ei stor utfordring å halde fokus på tverrfagleg utvikling med stort press i alle aktuelle tenester i sektoren. Det har vore ein idedugnad i ei lita kollokvie gruppe i løpet av 2014. Det er etablert faste samarbeidsmøte med heimetenestene. Einingsleiar var medlem i prosjektet tverrfagleg palliasjon som blei avslutta desember 2014. Tenestene deltar i oppretta palliasjonsforum. Alle tilsette dokumenterar i Cosdoc så langt fagprogrammet tillet. Det er ynskjeleg med ein dataplass til på hjelpemiddellageret. Logistikkprogram for korttidslager er vurdert, og ikkje blitt priortert grunna økonomisk situasjon. Dette vanskeleggjer logistikken og oversikten på korttidslager. Korttidslager har for dårleg lokaliteter med omsyn til vask/tørk av hjelpemiddel. Ikkje gjennomført. Innhald og prosedyrar i korttids/rehabiliteringsopphald er utarbeid på tvers av tenester på Osterøytunet. Arbeidet heldt fram. Tilvisningsrutiner og faste møte på gr 7 er etablert. Rullering av temaplan habilitering og rehabilitering Rulleringa er utsett til 2016. Dagavdelinga Osterøytunet Rutiner for aktivitet, oversikt og systematikk er utarbeid 30

KOSTRA for Legetenesta og Ergo- fysiotenesta Brutto driftskostnader pr innbyggar er over landsgjennomsnittet, medan lønskostnader er lågare enn landet. Dette er samla tal for både helsestasjon, førebyggjande helsearbeid, legetenesta og fysio- /ergoterapi. Osterøy kommune brukar ein større del av sitt budsjett på førebyggjande helsearbeid, ergo- og fysioterapi samt legeteneste enn gjennomsnittet for kommunegruppa og gjennomsnittet for landet. 31

Osterøy kommune prioriterer kommunehelse og brukar meir ressursar til førebyggjande helsearbeid og til diagnose, behandling og reabilitering pr innbyggjar enn landsgjennomsnittet. Osterøy kommune ligg under landsgjennomsnitt når det gjeld tilgang på leger og fysioterapeutar. 32

Når det gjeld tal på pasientar pr lege så ligg Osterøy kommune midt i mellom Andebu og landsgjennomsnittet. NAV - sosial Nav sosialtenesta har ansvaret for økonomisk sosialhjelp, rusomsorg, Kvalifiseringsprogrammet, Husbank etablering/startlån og generell rettleiing. Nav Osterøy har ei kommunal bemanning på tilsaman 5,2 stillingar. For fyrste år på lenge har sosialhjelpsutgiftene vore stabile og rekneskapstala viser eit mindre forbruk i høve budsjettet. Målsetjinga var å få fleire i aktivitet, færre på stønad og samt unngå framtidig Naving Tiltaka for å nå målsetjinga har vore fleire. Det overordna er at ein har sett inn eit stort fokus på dei 3 fyrste månadane brukar søkjar om sosialstønad. Med tidleg innsats er målet å få kartlagt, setja i gong tiltak for å unngå ein langsiktig Naver Eit av tiltaka er auka fokus på økonomisk rådgjeving. Det har gjeve resultat med at det er redusert søknader om naudhjelp og at brukarar på sikt får kontroll over sin eigen økonomi. Anna tiltak er at ein har inngått eit samarbeid med Opro med arbeid for sosialhjelp. Behandlingstida er godt innanfor forvaltningsfristen. Eit av fokusområda har vore å få redusert krisehjelp, og det har vi klart med eit systematisk arbeid. Vi ser ein auke på personar under 30 år, dette er urovekkande. Nav har generelt ei storsatsing på denne gruppa, og det har også Osterøy. Med dei ressursane vi har tilgjengelege, har ein prioritert høgt personar som lever på sosialhjelp og er klar til formidling vidare. Vidare blir dei personane som er inne i Kvalifiseringsprogrammet høgt prioritert på oppfølging. Arbeidet med økonomisk rådgjeving og Husbanksaker har ein jamn auke. Og det er urovekkande den auken som har kome med brukarar med stor gjeldsbyrde. Sakshandsamar si arbeidsmengde fordelar seg 60 % til Husbank og 40 % til gjeldssaker. Innanfor Husbanksakar ser me ei sterk auke av arbeidsinnvandrarar som søkjer startlån. Me ser òg ein 33

del unge etablerarar som ikkje klarar å koma seg inn på bustadmarknaden i kommunen. Av gjeldssaker har ein 35 saker innanfor kategorien tunge saker. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Satsing på ungdom for å unngå Starta opp opplæringstiltak mot tilsette i framtidig «Naving» vidaregåande skule. Etablert samarbeid på ungdomssatsing i Nordhordlandskommunane Få fleire i arbeid og aktivitet, færre Samarbeid med Opro, med oppstart september 2014 på stønad Årsverk R 2013 B 2014 R 2014 Sosialomsorg 5,2 4,3 5,8 Nøkkeltal Osterøy 12 Osterøy 13 Osterøy 14 Mottakarar av sosialhjelp 166 166 133 Mottakarar av sosialhjelp med stønad i 6 månadar eller meir 40 37 37 Mottakarar av sosialhjelp gjennomsnittleg stønadslengde 18-24 år 4,0 3,7 4 Mottakarar av sosialhjelp gjennomsnittleg stønadslengde 25-66 år 3,6 3,8 4,1 Mottakarar av sosialhjelp 18-24 år 48 52 40 Netto driftsutgifter pr. innbyggar har gått ned med 8% og er låg i forhold til samanlikningsutvalet. Ein forklaring er at sakene no blir avslutta fortløpande slik at det er få brukarar som står registrert som passive. Ei anna forklaring med nedgang i brukarar er at vi er inne med ei god kartlegging i starten slik at mange ikkje treng søkja om sosialstønad, men får dekka sitt hjelpebehov på andre måter gjennom eventuelt statlege ytingar. 34

Brutto driftsutgifter pr mottakar er låg i forhold til samanlikningsutvalet, men er aukande. Veksten er på om lag 15 % i forhold til 2013. Gjennomsnittleg utbetaling pr. månad er høgare enn i dei andre 2 kommunane sjølv om driftsutgiftene er lågare. Lønsutgiftene målt pr innbyggar er betydeleg lågare enn landsgjennomsnittet. 35

Kvalitetsindikatorar Tal brukarar med økonomisk sosialhjelp som hovudinntekt, under 24 år Tal brukarar med økonomisk sosialhjelp som hovudinntekt, over 24 år Avvik mellom faktisk forbruk og budsjett for kommunale driftsmidlar Opplevd respektfull behandling, brukarundersøking. Opplevd tilgjengelegheit, brukarundersøking Opplevd tilgang på informasjon, brukaundersøking Internkontroll (IKKS) implementerast Resultat Resultat Mål Resultat 2012 2013 2014 2014 17 10 20 13 14 19 4,1 % 89% 90 % 95 % 95 % 68% 86 % 90 % 90 % 89% 95 % 95 % 93 % Ikkje Implementert implementert Sjukefråvere 1,4 % 4,9 % Osterøytunet Osterøytunet er ein sjukeheim som er delt i to einingar: 1. etasje består av tre avdelingar som er spesielt tilrettelagt for menneske med demens. 2. etasje har tre avdelingar med langtidspasienter, og ei avdeling med 10 korttids-, rehabiliteringsplasser. Tildeling av plassar/opphald i 2014: Lang- og korttidsopphald etter Lov om Helse- og omsorgstenester i kommunane. Avlastningsopphald etter Lov om Helse- og omsorgstenester i kommunane. Søkjarane kjem enten frå sjukehus eller frå heimen. Alle som søkjer får korttidsopphald før langtidsopphald vert vurdert. Inntak skjer fortløpande, men inntaksteamet har møte kvar veke for vurdering og tildeling av opphald. Her møter representantar frå heimetenestene, 36

institusjon og kommuneoverlege/sjukeheimslege. Ved behov kallast ulike fagpersoner inn til inntaksteamet. Osterøytunet er organisert med 6 avdelingar med 9 pasientar i kvar, og ei avdeling med 10, totalt 66 plassar. Nattenesta i pleie- og omsorg er slått saman til ei teneste, med base på Osterøytunet. Sjukepleiar/ helsefagarbeidarar i nattenesta reiser ut på oppdrag/tilsyn til heimebuande. Avdelinga på 10 senger vert nytta til korttidsopphald. Her tar ein i mot utskrivingsklare pasientar frå sjukehus som ikkje kan utskrivast til heimen. 2 senger i denne avdelinga skal nyttast til observasjonssenger. Medisinsk utstyr er oppgradert, samt kompetanse i samarbeid med sjukeheimslege og fastlegar. Avdelinga vil halda fram med å halda fokus på habilitering og rehabilitering, med særleg vekt på kvardagsrehabilitering med tilgjengelege ressursar. Nye verktøy vert tatt i bruk som elektronisk meldingsutveksling med fastlege og sjukehus. Overbelegg i 2014 har vore lågare enn tidlegare år, dette har fleire grunnar: Større fokus på korttidsopphald Nedgang i søkjarar Tettare oppfølging medisinsk Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 Pleie m/nattpatr frå 2012 59,5 57,5 57,5 57.5 Leiing/merkantil 3 3 3 2.6 Målsetting i budsjett Resultat 2014 Sjukepleiarar i alle sjukepleieheimlar Gjennomført Auka kompetanse Utdanna ein kreftsjukepleiar Fullføra etablering av to observasjonssenger (haldast av til medisinsk behandling og Vidareførast til 2015 ferdigbehandla pasientar frå sjukehus) Samhandlingspasientar Tek imot Kontinuerlig ferdigbehandla pasientar frå Elektronisk meldingsutveksling spesialhelsetenesta til institusjon Deltaking i tverrfagleg team palliativt team Ressurssjukepleiar i 20 % stilling Demensarbeid Pårørandeskule for pårørande til personar med demens 2 kvart år 2015 Multidose Innført på alle grupper med langtidsplasser Pårørandesamtalar Innført Kompetanseheving hjå personalet: - Tilrettelegging av ulike kurs internt og eksternt - Stimulera til vidareutdanning - Vidareutdanning i geriatri, demens, psykisk helse o.a. Medikamentkurs Vidareutdanning i palliasjon 1 spl. 1 som tar desentralisert spl. utdanning Palliasjon (avslutta 2014, Kompetanseheving for etisk refleksjon (KS), Klinisk Blikk 37

- Desentralisert sjukepleiarutdanning (Nordhordland legevakt). Nettverksarbeid med dei andre kommunane i Nordhordland, som fagråd og Vestlandsløftet. Hjelpa til med utdanning for helsepersonell ved å leggja til rette for gode praksisplassar og undervisning: - VOPA Vidaregåande opplæring på arbeidsplassen - Helsefagarbeidarlærlingar - TAF - Elevar frå vidaregåande VG1 og VG2 - Evt. andre Sjukefråvær Budsjettoppfølging 1 VOPA eleveksamen februar 2015 Kontinuerlig Kontinuerlig Resultat Resultat Resultat Kvalitetsindikatorar 2012 2013 2014 Talet på korttidsopphald 196 248 258 Talet langtidsopphald på 29 34 28 Osterøytunet Talet på avlastningsopphald 42 65 Talet på Avslag 6 Tal frå Brukarundersøking Maks.score 6 Opplevd respektfull behandling, brukarundersøking Ingen tall 5.2 Ikkje gjenomført i 2014 Opplevd tilgjengelegheit, 4.9 brukarundersøking Opplevd tilgang på informasjon, 4.8 brukarundersøking Sjukefråvær 9,3 6,7 8,8 Medarbeidarsamtalar Kontinuerleg Kontinuerleg Kontinuerleg Samhandlingsreforma 2012 2013 2014 Korttidsopphald på Osterøytunet 176 248 258 Avlastningsopphald Osterøytunet 29 42 65 38

Heimetenesta 2014 har vore det første heile året etter omorganisering/samanslåing. Erfaringa er god sett frå fagleg og organisasjonsmessig synspunkt. Ved å samordne tenestene, får ein brukt kompetansen betre der behova er størst, og får ei meir sameina teneste og styrka fagmiljø. Det er også innført nye tiltak i 2014, desse blir omskrivne under. Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 * Pleie 38,32 32 32 32 * Leiing/adm, kons. Funksjonshemma 5,3 5,0 5 5 Målsetting i budsjett Resultat 2014 Stabilisere drift med ny Krev kontinuerlig innsats og justering undervegs, slik at dette organisering arbeidet må videreførast. Heimetenesta gjev hjelp til menneske i ulike aldersgrupper som bur heime og har eit hjelpebehov. Hovudgruppa er eldre, men ein ser at stadig fleire yngre personar søkjer denne tenesta og at brukarane har stadig meir samansette behov. Talet på brukarar er lett å måle, men dette talet seier lite om omfanget av tenestene. For å få til god rapportering til heradsstyre og myndigheiter, er det viktig at ein måler slik at ressursbruken blir synleggjort på rett måte. Dette vil bli arbeidd videre med i 2015. Tenesta omfattar i hovudsak: Praktisk bistand Heimesjukepleie Omsorg ved livets slutt Hukommelsesteam/kartlegging og oppfølging av personar med demens Samarbeid og oppfølging med psykiatritenesta/rus Samarbeid med fastlegane Samarbeid med koordinerande eining Individuell plan Dagavdeling for personar med demens 39

Aktivitet, resultat og analyse Mottakarar av heimetenester 2012 2013 2014 271 322 393* * protokollerte vedtak, dvs enkelte personar har fleire vedtak. Diagnosar/problemstillingar rundt brukarane vert meir komplekse og krev meir av oss reint fagleg. Særleg gjeld dette palliative pasientar som ynskjer å døy heime. Her ser ein at ein er sårbar når det gjeld å ha riktig kompetanse, dvs sjukepleiarar, på jobb heile døgeret. Sjukefråveret har vore høgt i 2014, opp mot 18 % enkelte månader. Det er vanskeleg å seie om dette har med omorganisering å gjere eller om det er andre årsakar. Det er lagt ned mykje arbeid med sjukefråversoppfølging og støttetiltak frå NAV. Det er viktig å ha fagkoordinatorar og leiing til stades dagleg for fordeling av oppdrag og gje rettleiing. Heimetenesta bruker nye verktøy i forhold til arbeidslister, elektronisk meldingsutveksling med fastlege og sjukehus, elektronisk «shopping» av ledige vakter og timelistegodkjenning. I 2014 har me starta med legemiddeladministrering via multidose. Effekten av dette vil bli merkbar i kommande år. Målet er at sjukepleiarane skal få meir direkte pasienttid. Utfordringa er å halde alle tilsette oppdaterte i alle arbeidsverktøy. Dette må jobbast med på fleire plan, både på system og individnivå. I 2014 har heimetenesta delteke i fleire nye prosjekt, bla. Palliasjon (avslutta 2014), Trygg og sikker legemiddelhandtering (HD), Kompetanseheving for etisk refleksjon (KS), Klinisk Blikk (Nordhordland legevakt). Me deltek i nettverksarbeid med dei andre kommunane i Nordhordland, som fagråd og Vestlandsløftet. Bufellesskapet på Osterøytunet har 16 leilegheiter med døgnbemanning. Etter 10 års drift ser ein at det er utfordringar med å få ei effektiv drift rundt desse «heimebuande» pasientane. Bebuarane der er pleietrengande og treng tett oppfølging. Det er vanskeleg å få td. fastlegeordninga til å fungere for desse brukarane, noko som vanskeleggjer god behandling. Ein har ikkje klart å få ned pleiefaktoren på Bufellesskapet i 2014. Det er brukt ekstra bemanning kvar helg og enkelte vekedagar for å få avhjelpa behovet, noko som vil vedvare inntil permanent løysing er på plass. Inntil videre så flytter ein personale rundt internt når det er rom for det. Heimetenesta driftar også Haldorvika aktivitetssenter. Aktivitetssenteret har fokus på trivsel, tryggleik og respekt, og tilrettelegg for individuelle behov hjå brukarane. Talet på brukarar varierer gjennom året, men alle har tilbod om å delta inntil 2-3 dagar pr veke. Samarbeidet med Osterøy Demensforeining er svært godt. Kommunen har fått driftsmidlar frå Helsedirektoratet fram til og med 2015. I 2014 vart det gjort endring i personalsamansetjinga. Eit årsverk er splitta for å få inn sjåfør til henting og bringing av brukarar. Demensteamet har vore mindre aktiv i 2014 då 20% stilling har vore vakant. Her er det planar om å få eit betre samarbeid med Osterøytunet og demensarbeidet der. 40

Kvalitetsindikatorar Betre samordning av heimetenestene Auka sjukepleiardekning i heimetenestene generelt Styrka sjukepleiardekning i nattpatruljen Desentralisert sjukepleiarutdanning for tilsette Etter- og vidareutdanning for tilsette Kvalitetsindikatorar Tal frå brukarundersøking Opplevd respektfull behandling Opplevd tilgjengelegheit Opplevd tilgang på informasjon Resultat 2012 Samanslåing i feb. 2013 Fleire ferdigutdanna i 2013 Ja, inntil budsjettkutt haust 2012 Resultat 2013 Samanslåing gjennomført Delvis gjennomført Ikkje gjennomført, vonleg på plass i 2014 Mål 2014 Resultat 2014 Gjennomført Delvis gjennomført Ikkje gjennomført Gjennomført Ikkje gjennomført Ikkje gjennomført 8 8 2 1 3 3 3 2 Resultat Mål 2014 Resultat 2014 Resultat 2013 2012 Status Ny Ikkje Ikkje 2012 brukarundersøking gjennomført gjennomført (maks i 2015 score 6) 5,2 Ikkje Ikkje gjennomført gjennomført 5,3 Ikkje Ikkje gjennomført gjennomført 5,1 Ikkje Ikkje gjennomført gjennomført Bu- og avlastningstenesta Bu- og avlastningstenesta gjev praktisk bistand og opplæring, heimesjukepleie, miljøarbeid og avlastning til personar med funksjonshemming, i hovudsak personar med ei psykisk utviklingshemming. Det er for tida 20 tenestemottakarar som mottek praktisk bistand og opplæring, heimesjukepleie og miljøarbeid i eigne bustader og bufellesskap. I tillegg er det 8 familiar som mottek avlastning i avlastningsavdelinga og 6 i besøksheimar. Vidare er det 14 familiar som mottek ulike typar miljøarbeid i og utanfor heimen. Ein person som tidlegare budde på Avlastningsavdelinga, har fått fast bustad ved eit av bufellesskapa grunna ledig kapasitet. Dette har resultert i at ein kan driva avdelinga på ein meir hensiktsmessig måte. 41

I forhold til å levere tenester i tråd med budsjett, har vi fokusert på å levere tenester på tvers av avdelingar. Dette for å nyttigjere ressursane på ein meir teneleg måte. Eininga har også i 2014 jobba mykje med å etablera nye tenestemåtar til nokon av tenesteytarane som treng det. Ein starta med dette sumaren 2012 og har utvikla dette vidare. Det handlar om å gjera avlastningstilbodet meir aktivitetsbasert og betre tilpassa den einskildes behov. Kommunen har dei siste åra hatt ein kraftig auke i talet på yngre personar som treng tenester innanfor autismespekteret. Dette stiller store krav til fagleg kompetanse og tilrettelagte tenester, noko som har ført til at behovet for fagfolk er aukande. Det er fortsatt auka ressursar i 2014 rundt enkeltbrukarar med særskilde behov, og ein del av desse ressursane får vi refundert av staten. Vi hadde i byrjinga av 2014 eit varsla tilsyn frå fylkesmannen i forhold til Tvang og Makt. I den anledning gjekk vi gjennom, og sikra oss at det låg føre gode rutiner for kvalitetsikring av tenester etter HELSE og OMSORGSTENESTELOVA kapitel 9. I 2014 gjennomførte vi ei ny brukarundersøking i Bu og Avl. 40 brukarar/pårørande fekk tilsendt spørreskjema/vart intervjua. Svarprosenta var 42%. Dette vert rekna som middels godt. Multidose er innført for alle brukarane i bu- og avlastingstenesta i slutten av 2014. Etikkprosjekt starta opp i 2014. Det er eit toårig prosjekt for heile helse og omsorgstenesta i kommunen og er nærare skildra i teksten under Heimetenesta. Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 *Bu- og Avlastningstenesta. 53,77 57,74 57 55 Målsetting i budsjett Resultat 2014 Breiare og meir nyansert avlastningstilbod innanfor ramme Tiltaksbasert avlastning er godt etablert for nokre av brukarane. Dette vil vi framleis ha eit fokus på i 2015. Byggje 10 nye omsorgsbustader Prosjektgruppa har i 2014 hatt tre møter. Gruppa har vore på synfaring i andre nærliggande kommunar i forhold til alternative buformer. Hausten 2014 har det vore fråvær av møter, då det har tatt lang tid i 42

forhold avklaring av tomt. Dette er enda ikkje klart. Gruppa kjem til å jobbe paralelt med korleis bustaden skal verta utforma, og vidare leggje dette ut på anbod. Det er planlagd ferdistilling av bustader i 2017. Ha eit særskilt fokus på sakshandsaming Endra praksis i 2014 har resultert i raskare sakshandsaming Kvalitetsindikatorar Resultat 2012 Resultat 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Individuell plan* 10 12 12 13 Tal frå brukarundersøking, maks score 4 Opplevd respektfull behandling Ikkje Ikkje 4,0 5,2 gjennomført gjenomført Opplevd tilgjengelegheit Ikkje gjennomført Ikkje gjenomført 4,0 ** Opplevd tilgang på informasjon Ikkje gjennomført Ikkje gjenomført 4,0 5,0 * Alle brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester har rett på individuelle planar og skal prioriterast. Den skal bidra til at brukarane veit kva dei kan vente seg av - og gi dei oversikt over - tenestetilbodet. ** Punktet tilgjengelegheit er ikkje eit spesifikt punk t i undersøkinga. Totalsnitt av undersøkinga syner 5. Snitt landsbasis er 4,9. Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) BPA er ein alternativ organisering av praktisk og personleg hjelp for sterkt funksjonshemma som har behov for hjelp i dagleglivet, både i og utanfor heimen. Avtalar kan gje opptil heildøgns assistanse. Denne tenesta blir vurdert på same måte og er innanfor dei same rettslege rammer som dei andre tenestene i Helse- og omsorgstenestelova 3-2 fyrste ledd, nr 6 b. Ordninga omfattar hjelp til eigenomsorg, personleg stell og sosiale aktivitetar. Føremålet er å bidra til å gjere den einskilde mest mogleg sjølvhjulpen i dagleglivet. Ein føresetnad er at brukaren sjølv kan vera arbeidsleiar og organisera oppgåvene i høve til dei behova som er. Ordninga blei i 2005 utvida til og å omfatta dei som må ha bistand til arbeidsleiarrolla. Frå 1. jan 2015 gjeld ny 2-1 d i pasient- og brukarrettighetslova om rett til brukarstyrt personleg assistanse. 43

Rettighetsfesting av brukarstyrt personleg assistanse skal bidra til å legga til rette for at personar med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal få leve eit sjølvstendig og aktivt liv. Brukar kan krevja å få styra tildelte ressursar. Osterøy har ei organisering der brukar er arbeidsleiar og kommunen er arbeidsgjevar. 3 personar var i 2014 inn i ordninga for ressurskrevjande brukarar, der Osterøy fekk noko tilskot frå staten. Ein kan sjå at ordninga er med på å gje yngre funksjonshemma eit meir aktivt liv slik at dei kan delta på arenaer i samfunnet som er naturleg for alle. Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 * Personlege assistentar 8,6 8,83 8,83 8,83 2012 2013 2014 Tal på personar som har BPA 5 5 5 Støttekontakt Tiltaket vert tildelt etter Pasient- og brukarrettigheitslova (Pasrl) 2-1a, støttekontakt vert ytt etter Helse- og omsorgstenestelova 3-2 første ledd, nr 6 b, når personar grunna alder, funksjonshemming, sjukdom eller anna sosiale høve treng å få ei meiningsfull fritid. 2012 2013 2014 Tal på personar som har støttekontakt 38 45 38 Omsorgsløn Omsorgsløn vert tildelt der omsorgsbyrden vert vurdert som særleg tyngjande og av langvarig karakter. Det vert vurdert at den hjelpa omsorgsytar gjer er den beste for omsorgsmottakar. Brukar må fylla krava i Pasient- og brukarrettigheitslova 2-1 a, og tenesta vert ytt etter Helse- og omsorgstenestelova 3-6. Kommunen skal setje av midlar i budsjettet til dette. 2012 2013 2014 Tal på personar som har omsorgsløn 25 26 26 Rus/Psykiatri Psykiatritenesta i Osterøy Kommune består av psykiatrisk heimeteneste, 2 bufellesskap og Kroken som gjev tilbod til personar med rusproblem. 44

I 2013 vart det starta opp eit nytt bufellesskap i Haus, med 4 bueiningar, og 2 personale tilstades gjennom døgnet. Der er det etablert medlevarturnus. Det er 8 stillingsheimlar knytt til Haus bufellesskap. Då Haus bufellesskap vart etablert, vart det budsjettert med sal av ein plass til annan kommune. Dette har ikkje vore mogeleg, då Osterøy kommune hadde bruk for dei 4 plassane sjølve. I 2014 vart det auka opp til 5 bueiningar i Haus bufellesskap. Rus-teamet; som har fått namnet Kroken, er blant anna eit lågterskeltilbod til personar med rusmiddelproblem. I tillegg får dei koordinert tenesta i forhold til rusbehandling, individuell plan og buoppfølging. Dette er eit prosjekt som vart starta i 2011. Prosjektmidlar til dette vart avslutta frå januar 2013, eit år tidlegare enn ein var førespegla. Tilskotet til arbeidet med rus gjekk då inn i kommunen sitt rammetilskot. Kommunen har trass desse utfordringane halde oppe drifta av tilbodet. Ein har registrert ca. 30 brukarar av tilbodet. Heimetenestene gjev hjelp til menneske med psykiske vanskar som bur i kommunen. Tilbodet til kvar enkelt brukar er tilrettelagt ut frå behov, og alle har vedtak på den tenesta dei mottek. Eksemplar på dette kan vere; støttesamtalar, individuell plan, butrening, angstmeistring, hjelp denne tenesta, og til koordinering av eit heilskapleg helsetilbod. Det er no 3 stillingsheimlar knytt opp mot heimebuande. Det vart ytt slik hjelp til ca. 95 brukarar i 2014. I 2014 har to av dei psykiatriske sjukepleiarane tatt vidareutdanning i å driva gruppebehandling. Dei starta opp i mai 2014. Dette profiterar både brukarar og personalressursen på. Det vart tilsett psykolog i psykisk helse og rus i 2014, med oppstart januar 2015. Dette er prosjektmidlar. Det har også blitt laga ny plan for psykisk helse og rus, denne omfattar heile livsløpet, altså ikkje berre vaksenpsykiatri Bufellesskapet Reigstad, har plass til 5 brukarar. Dei bur i lyse, trivelege leilegheiter i rekkje, og det er ein felles leilegheit kor personalet tilrettelegg for sosialt samvær. Alle bebuarar har eigen individuell avtale med personalet, som omfattar praktisk arbeid, utadretta verksemd og medisinhandtering. I Reigstad bufellesskap er det 2,5 stillingsheimlar. Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 * Psykisk helse/rus 11 17 15,5 15,5 45

Målsetting i budsjett Resultat 2014 Implementera arbeidet innanfor rusfeltet inn i ordinær drift etter Utført opphøyr av prosjektmidlar Satt i verk tiltak beskriven i ny ruspolitisk handlingsplan Betra bu- tilbodet for brukarar med behov for spesiell oppfølging og bu-rettleiing Utarbeida Pysikatriplan Vidareført prosjektet i 2014 i ordinær drift Oppretta bufelleskap i Haus for 4 brukarar med heildøgn bemanning (8 årsverk),auka til 5 bueiningar i 2014 Utført, KOSTRA for pleie og omsorg Fordeling av ressursar i sektoren Osterøy 12 Osterøy 13 Osterøy 14 Andebu 14 Landet utan Oslo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av 33,1 32,7 32,8 30,6 31,6 kommunens totale netto driftsutgifter - Herav % til institusjonar 44,2 45,7 47,4 41,5 44,6 - Herav % til tenester til heimebuande 51,5 49,7 48,8 55,3 50,2 - Herav % til aktivisering, støttetenester 4,2 4,6 3,8 3,1 5,3 Netto driftsutgiftende pr. innbyggar i Osterøy kommune har gått opp i 2014. Ein har brukt om lag kr 16.500,- pr innbyggar (300,- kr meir enn i 2013). 46

Tal på innbyggjar 80 år og over er med 388 personar på omtrent same nivå som i 2013. Netto driftsutgifter pr innbyggjar i denne målgruppa er gått opp med ca. 3%. Tal på innbyggjar 67 år+ er veksande. Driftsutgiftene pr. innbyggjar i denne målgruppa er gått ned med ca. 1,3%. Lønsutgiftene pr kommunalt årsverk i Pleie og omsorg er gått ned samanlikna med fjoråret og er generellt lågare enn i samanlikningsutvalet. 47

Osterøy kommune ligg under landsgjennomsnitt når det gjeld personell med fagutdanning i brukarretta tenester. Osterøy Osterøy Landet u. 13 14 Oslo 14 Plassar i inst. og heildøgnsbemanna bustad i % av bef. 80+ 26 27 29 Plassar i institusjon i % av innbyggarar 80 år over 16,9 17 18,5 Del plasser avsett til tidsbegrensa opphald 18,2 6,1 18,6 Del plassar i skjermet enhet for personar med demens 40,9 40,9 23,7 Del plasser avsett til rehabilitering/habilitering 15,2 3,0 7,9 Legetimar pr. vke pr. bebuarar i sjukeheim 0,51 0,49 0,46 Fysioterapitimar pr. uke pr. bebuarar i sjukeheim 0,15 0,19 0,36 Driftsutgiftene pr. plass i institusjon i Osterøy kommune ligg låg i fht. samanlikingsutvalet. Kommunen har 66 sjukeheimsplasser og 8 plasser i avlastingen som ligg i institutionsbegrepet. Dei 8 avlastingsplassene er ikkje blitt rapportert til KOSTRA endå pga rapporteringsproblemer i fagsystemet. Sektoren jobber med løysinga. Ein har derfor justert driftsutgiftene pr. plass manuelt. Det kan hende at tala for 2012 og 2013 er feil/for høg på grunnen av dette. 48

Brukarbetalinga for institusjonsopphald i Osterøy kommune målt i forhold til brutto driftsutgift er lågare enn landsgjennomsnittet. Dvs at langtidspasientane i Osterøytunet har gjennomsnittleg lågare inntekt enn dei i samanlikningsutvalet. Me ser ein tendens til fleire varige mottakarar av heimetenester i den yngste aldersgruppa. I den eldste gruppa svingar det meir. Mange av desse brukarane mottek tenester i kortare tid i samband med akutt sjukdom og periodevis funksjonsnedsetting. Denne tabeller er eit uttrykk for produktiviteten i heimetenesta. Me ser at kostnad pr brukar viser nedgåande trend, dette tyder på betre utnytting av ressursene. Men tala seier ikkje noko om kvaliteten på tenestene. Brukarundersøkelse i 2015 vil vonaleg gi svar på om kvaliteten held seg høg. 49

Høg timesats gjeld brukarar som mottek meir enn 35,5 timar hjelp i veka. At gruppa er aukande fell saman med at det er fleire i gruppa 67-79 år som treng omfattande hjelp (Sjå tabell under). Desse brukarane har ofte meir komplekse sjukdomsbilete av både fysisk og psykisk art. 50

Oppvekst, undervisning og kultur Sektor for oppvekst, undervisning og kultur Sektorleiar: Ivar Sandgren Spesialrådgivar: Astrid Øvsthus Spesialrådgivar: Sylvi-Ann Hanstvedt Kulturkonsulent: Vakant Fotlandsvåg skule Kjell Haugland Valestrand skule Britt Rød Haus skule Tove Ludvigsen Osterøy ungdomsskule Tor Arne Aasen Hauge skule Marit Aamot Lonevåg skule Kristin-Merethe Nøttveit Familiens hus Barnevern PPT Vibeche Levsen Helsestasjon Bente Kari Thorsen Bibliotek Bente Dammen Hauge barnehage Merethe Kvamme Fotlandsvåg barnehage Siri Vaarvik Haus barnehage Berit Karin Vik Mjøsdalen barnehage Siri Vaarvik Vaksenopplæring Linda S. Norås Valestrand barnehage May Lis S. Daltveit Lonevåg barnehage Kari Reigstad Kulturskulen Frank Windt Presentasjon av sektoren. Tidleg innsats Osterøy kommune har i nokre år fokusert på tidleg innsats for livslang læring. Tidleg innsats handlar om å optimalisere barnet sitt oppvekstmiljø tidlegast mogleg, med sikte på å utvikle ein robust psykisk helse og førebyggje skeivutvikling. No kan me etterkvart sjå resultat av dette vedvarande fokuset. Dei første leveåra: Barna sine psykososiale vanskar vert ofte synlege for andre etter nokre år på skulen eller i ungdomsåra. Det er imidlertid godt dokumentert at slike problem har sin start i førskulealder. Men så tidleg er teikna på barna sin mistilpassing ikkje nødvendigvis så tydelege Førskulealder: Forskarar i Noreg er klare på at tidleg innsats hjelper best mot åtferdsvanskar hjå barn, men at praksis i Noreg køyrer ein nesten motsett strategi. Her vert hovudressursane i spesialpedagogikk gjeve på ungdomstrinnet. Slik har det òg vore i Osterøy. Men for eit par år sidan starta Osterøy kommune eit arbeid med å snu ressursinnsatsen. Spesialpedagogisk hjelp vert no meir retta mot dei yngste årstrinna. 51

I barnehagane handlar det som regel ikkje om spesialundervisning, men snarare å fange opp og følgje opp dei som treng hjelp og støtte. Eit barnehagetilbod av høg kvalitet kan føre til sosial utjamning, tidleg innsats og livslang læring. Osterøy kommune har i fleire år hatt kostnadseffektive barnehagar både målt mot vår eiga «KOSTRA-gruppe», fylket og landsgjennomsnittet. Ei av årsakene til dette er at dei kommunale barnehagane har færre vaksne i barnegruppene. Ein ser at dette er utfordrande for dei vaksne og i tilstrekkeleg grad kan «fange opp og følgje opp» tidleg nok. Skulealder: Osterøy kommune er opptatt av at spesialundervisning først og fremst skal setjast i verk når ordinær tilpassa opplæring ikkje strekker til. Skulen bør, før det vert fatta vedtak om spesialundervisning, kartleggje, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak. Her har Osterøy kommune komme godt i gong via eit fruktbart og fagleg viktig samarbeid mellom skulane, sektorleiinga og Familiens hus. Det er sånn sett gledeleg at sektoren, i 2014, har greidd å heve ressursbruken for dei yngre barna, samtidig som ein har redusert kostnadene for dei eldre. Omfang og kvalitet på tenestene Knappe ressursar har gjort det nødvendig med ein nedjustering av tenestenivå og omfang. Barnehagane er svært kostnadseffektive og KOSTRA tal stadfestar dette. Ved låg bemanning er det viktig at vi sikrar god kompetanse, og har stort fokus på eit kompetent personale som ser og kan barn sine behov. Barnehagane våre har svært god dekning av barnehagelærarar og assistentar med fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar. Utgiftene til private barnehagar har auka i tråd med Forskrift om likeverdig behandling, og vi fekk ein auke i utgifter til barnehageplassar i private barnehagar i Bergen kommune. Fødselstala var i 2014 som i eit normalår. Ved Lonevåg barnehage vil det vera mogleg med utbygging av fleire avdelingar/nye plassar. Ved dei andre barnehagane er det ikkje ledig areal. Skulane har no ein områdestruktur med færre einingar, med mindre innbyrdes variasjonar, mellom anna i elevtal. Inntil kommunen har tilstrekkeleg utbygd kapasitet, vil Hauge skule halde fram som ein 1 4 skule. Dette inneber at dei økonomiske effektane av ny struktur ikkje er trådd i kraft fullt ut. Økonomi Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk 2014 2014 I % 2014 2013 Oppvekst, undervisning og kultur 163,6 159,4 4,2 2,6 % 157,1 162,3 * Betaling til Bufetat for ressurskrevjande brukar utgjer kr 2,1 mill. 52

Meirforbruket for sektoren vart kr 4,2 mill. inkl. utgift til Buf-etat for ressurskrevjande brukar. Dette meirforbruket skuldast svikt i budsjetterte meirinntekter, meirutgift på grunn av større auke i barnehageplassar/ elevtal enn budsjettert og ein vesentleg auke i tilskot til private barnehageplassar i Bergen. Basert på historiske rekneskapstal vart det lagt til grunn høgare inntekt i budsjettet enn det som vart realisert. Dette vart budsjettert sentralt på sektoren og vart ikkje fordelt på einingane. Samla sett har det vist seg ein viss auke i inntekt i tråd med budsjetteringa, men mykje av dette vart spist opp av auke i utgifter, mellom anna skyssutgift for grunnskulen. Fordeling av avvika i høve justert budsjett: Avvik Avvik i høve til budsjettert inntekt 2,2 Redusert sektorramme ein ikkje 0,8 har klart å finne inndekning for Meirforbruk pga auke i elevtal og 1,2 tal på barnehageplasser Sum 4,2 Barnehagetenesta: Barnehagen sitt mandat er å tilby barn i opplæringspliktig alder eit omsorgs og læringsmiljø som er til barnet sitt beste. Å sikra likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagar Styrka barnehagen som læringsarena At alle barn skal få delta i eit inkluderande fellesskap Barnehagetenesta har ansvar for: Den kommunale barnehagedrifta Rettleiing kommunale og private barnehagar Tilsyn kommunale og private barnehagar Planarbeid Osterøy kommune har: 6 kommunale barnehagar og 2 private barnehagar. Barnehagane i Osterøy er ulike i storleik - og gjev ulike og varierte tilbod. Ansvaret for barnehageområdet er lagt til Kunnskapsdepartementet og er med det ein del av utdanningssystemet. Fagområda i Rammeplanen er sett i samanheng med fag som borna møter att i skulen. Osterøy kommune vektlegg å ha gode overgangar frå barnehage til skule. MÅL: Barnehageplass til alle som ønskjer det i tråd med definerte behov og statlege føringar. Eit variert og brukartilpassa tilbod som så langt råd er tilpassa born og foreldre sine behov. Barnehageplassar med høg kvalitet og stort mangfald 53

Tidleg innsats med målretta tiltak Eit kompetent personale som er i stand til å gje læring og omsorg i samsvar med kommunale og sentralt gjevne føringar og målsetjingar. Barnehagane har framleis ei svært kostandseffektiv drift og dette skuldast i stor grad låg bemanning i høve tal vaksne per barn. Det positive trenden er at vi har høg dekking av pedagogar/barnehagelærar noko som er eit gode og eit kvalitetskriterie for drifta i barnehagane. Per 1.august 2014 var det 455 born i aldersgruppa 1-5 år - 420 born har ein plass i kommunale og private barnehagar per 1.08.2014. Ved hovudopptak gjeldane frå august 2014 vart det gjeve tilbod om barnehageplass til alle med lovfesta rett til barnehageplass. Det er ei stor utfordring å gje barnehageplass utanom hovudopptak og det medfører at dei utan rett til plass; ikkje får plass før ved neste hovudopptak. Hovudopptak for 2014/2015 synte igjen ein stor auke i etterspurnad etter barnehageplassar, noko som medførte oppretting av nye barnehageplassar: 10 plassar ved Hauge barnehage 4 plassar ved Valestrand barnehage 5 plassar ved Haus barnehage Det vart nytta delar av personale frå andre barnehagar ved oppretting av nye plassar ved Hauge, Haus og Valestrand. Det er fleire årsakar til auke i etterspurnaden etter barnehageplassar; det er auke i tilflytting, høgare fødselstal - og foreldre som ønskjer barnehage for borna sine. Kontantstøtteordninga ser ut til å ha liten verknad. Den store auken av små barn i barnehagane krev betre normer for tryggleik og tilrettelegging for å gje god kvalitet.tidleg innsats og tilpassing er ein viktig og sentral del av barnehagen sitt oppdrag og mandat. Minoritetspråklege barn vi har ein stor auke i tal born med foreldre/føresette som har ein anna språk- /kulturbakgrunn enn norsk. Når det gjeld barn busett i Osterøy kommune og med barnehageplass i private barnehagar i andre kommunar (Bergen) fekk vi igjen ei auke av kostnadane og ei overskriding av budsjettet. Tilskotet til dei private barnehagane i Osterøy vart noko høgare enn budsjettert. Tilskottssatsen jfr. Forskrift om likeverdig behandling auka frå 96% til 98% frå 1. august 2014. Det er utført tilsyn jfr. Lov om barnehagar i kommunale og private barnehagar for å sikra; brukarane sine rettar, sikra born gode oppveksttilhøve 54

sikra at barnehagen vert driven i samsvar med lov, føresegner og kommunale vedtak Målsetting i budsjett Resultat 2014 Nye barnehageplassar i tråd med søknad og barn 19 småbarnsplassar frå 1. aug. 2014 sin rett til barnehageplass. Barnehagane arbeider systematisk for å leggja til rette for å gje alle born ei god utvikling og Tidleg innsats med målretta tiltak på alle område samstundes ha verktøy for å identifisera og setja i gang ekstra tiltak når det er naudsynt. Starte arbeidet med plandokument. Stor auke i talet på born med minoritetsspråkleg bakgrunn - og Styrka tilbodet til minoritetsspråklege barn. barnehagane har stort fokus på å leggja enno betre til rette for å ivareta desse borna. For å gje dei ei god utvikling på alle område. Styrka leiarskap som fører til utvikling og kvalitet av barnehagane. Pedagogisk leiing i barnehagen Oppstart «Kvalitetsarbeid og endringsleiing». Eit kompetent personale - alle tilsette har god Rekruttera og behalda fagpersonale kompetanse og er i stand til å gje læring og omsorg i pedagogdekking som er i tråd med samsvar med kommunale og sentralt gjevne Lov om barnehagar. målsetjingar Utvikla kvar barnehage til ein lærande organisasjon Opplæring og kompetanseutvikling Kvalitetsindikator Resultat Resultat Mål Resultat 2012 2013 2014 2014 Barn i barnehage 0-5 år 399 405 425 420 Born på venteliste *42 *45 *10 *10 Minoritetsspråklege 34 Kommunale barnehagar 6 6 6 6 Private barnehagar 2 2 2 2 Del av 5 åringar som får gjennomført Alle Alle Alle barnesamtale. Medarbeidarar/organisasjon Del tilsette med pedagogisk bemanning 28.5 29.5 29,0 32.5 Del av tilsette som har gjennomført medarbeidarsamtale 100% 100% 100 % 100% *Born på venteliste er born som ikkje fyller retten til ein barnehageplass, jfr. Lov om barnehagar. 55

Plassar i kommunale/private barnehagar per 2014 2011 2012 2013 31.12. 2014 Fotlandsvåg barnehage 30 32 32 33 Mjøsdalen barnehage 15 23 21 24 Lonevåg barnehage 94 94 90 90 Hauge barnehage 30 35 50 60 Haus barnehage 75 69 70 74 Valestrand barnehage 37 36 34 34 Sum plassar i kommunale barnehagar 281 289 297 316 Reppen barnehage 84 84 76 78 Osterøy gårds og friluftsbarnehage A/S 32 26 27 28 Sum plassar i private barnehagar 116 110 103 104 Open barnehage Lonevåg (klubbhuset OIL) 20 15 0 0 Årsverk i dei kommunale barnehagane 2012 2013 2014 Førskulelærarar 28.5 29.5 31.5 Fagarbeidar / assistent 35.5 36.5 37.5 Tabellen syner ein auke i talet på opphaldstimar per årsverk og speglar den innsparinga som har vore i dei kommunale barnehagane dei siste åra. Samanlikna med andre kommunar ligg Osterøy høgt her. Det vil seie at det er mange born per ansatt. 13500 13000 12500 12000 11500 11000 10500 10000 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 11609 12954 12462 11511 11190 11267 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 56

180000 170000 160000 150000 140000 130000 120000 110000 100000 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 131641 133608 134475 Osterøy 2012 Osterøy 2013 Osterøy 2014 155763 158576 Averøy 2014 Andebu 2014 173905 Landet u. Oslo 2014 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Tabellen syner at Osterøy kommune har låge kostnader per barn i kommunale barnehagar samanlikna med andre kommunar og at kostnaden dei siste åra korrigert for lønsog prisstigning er synkande. Forklaringa på dei lave kostnadane ligg i førre tabell som viser låg bemanning per barn. Tabellen ovanfor syner at andel barn i barnehage i Osterøy er noko lågare enn i landet elles(raud). Dette saman med låge kostnader pr barn gjer at kommunen brukar relativt lite penger på barnehagedrift samanlikna med andre kommunar (blå). Andelen barnehagetilsette i kommunale barnehagar med pedagogisk utdanning har i 2014 vist ein gledeleg auke, og ligg no godt over landsgjennomsnittet. 57

Grunnskulen Grunnskulen i Osterøy har som visjon å gje elevane lærelyst og arbeidsglede. Gjennom dette arbeidet har ein som målsetjing at læringsutbyttet til elevane skal bli større. I Kvalitetsutviklingsplanen for grunnskulen i Osterøy for perioden 2011-2014 har me 3 prioriterte satsingsområde: Styrke grunnleggjande dugleikar Styrke sosial kompetanse Vurdering for læring og utvikling I 2014 har ein òg hatt eit særskilt fokus på: Tidleg innsats med målretta tiltak Vidareføre innføring av valfag på ungdomssteget, no også på 10.trinn. Endre rutinar for oppmelding til PPT. Meir fokus på tilpassa opplæring med målsetjing om å redusere behovet for spesialundervisning. 2014 er det første året med full verknad av endra skulestruktur. Det har vore stort fokus på å utvikle gode læringsmiljø ved skulane som har fått nye elevgrupper, Hauge, Haus, Lonevåg og Valestrand. Etter kvart ser me òg resultat av langsiktig målretta arbeid. Me registrerer positiv utvikling både på nasjonale prøver og i elevundersøkinga. Osterøyskulen har eit samarbeid mellom Nordhordlandskommunane og Statped Vest. Prosjektet har som mål: Å ivareta kommunen sine behov for teneste på det spesialpedagogiske området. Å ivareta Statped Vest sitt behov for å gje rett teneste i rett omfang. Medverke til tidleg innsats, inkludering og tilpassa opplæring på ein meir systematisk måte. Ressursteam Som ein del av dette prosjektet vart det i 2014 starta opp eit prosjekt med å bygge opp ressursteam ved Lonevåg skule. Prosjektet er eit samarbeid mellom Lonevåg skule, PPT Osterøy og Statped. Bakgrunnen for prosjektet var nokre utfordrande elevsaker ved Lonevåg skule der Statped var inne i arbeidet. Formål med prosjektet er å utvikle gode rutinar for systemretta arbeid på det spesialpedagogiske området, og heve kompetansen på dette området både i PPT og ved skulen. Prosjektet har som mål: Bygge opp kompetansen ved Lonevåg skule slik at skulen sin generelle mestringskompetanse på det spesialpedagogiske feltet vert styrka. Sidan Lonevåg 58

skule i fleire år har vore ein PALS-skule, er det naturleg å bygge vidare på dette arbeidet. Bygge opp kompetanse i PPT som kan nyttast både individretta og systemretta. Utvikle gode system i skulane for kartlegging og tidleg innsats. Det er eit kommunalt mål at PPT skal jobbe meir systemretta. Dette er i samsvar med sentrale føringar. Bygge opp gode samhandlings- og koordineringsprosedyrer mot andre kommunale tenester slik at hjelpa blir samordna og kjem raskare i gang. Bygge opp ein modell som kan overførast og implementerast ved dei andre skulane i kommunen. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Styrke grunnleggjande dugleikar Fokus på lese- og skriveopplæringa. Skulane har utvikla periodeplanar med kompetansemål og læringsmål på kvart steg. Skulane har stort fokus på lese- og skriveopplæringa og arrangerer ulike tiltak for å betre læringsutbyte til elevane. Døme: lesekurs, fokus på lesing i alle fag, samarbeid med biblioteket for betre lesestimulering, m.m. Fokus på matematikkopplæringa. Skulane har utvikla periodeplanar med kompetansemål og læringsmål på kvart steg. Skulane har arrangert fagdagar/veke med særskilt fokus på matematikk. Læringsmåla i matematikk er innarbeidd i periodeplanane og har meir fokus på matematikk i fleire fag. Nytte kartleggingsverktøy. Skuleeigar har hatt fokus på opplæring i bruk av ulike kartleggingsverktøy i fleire fag i samarbeid med NKR. Fokus dette året har vore minoritetsspråklege elevar. Kompetanseutvikling for lærarane. I 2014 har vi 1 lærar som får vidareutdanning i lesing, 1 lærar som får vidareutdanning i engelsk og 4 lærarar som får vidareutdanning i matematikk. Betre læringsmiljø Tidleg innsats med målretta tiltak på alle nivå. Skulane jobbar systematisk med kartlegging i grunnleggande dugleikar for å få oversikt over korleis elevane utviklar seg i høve til kompetansemåla på dei ulike trinna. Dette gir viktig informasjon i høve til å sette inn tiltak på eit tidleg tidspunkt. Fokus på klasseleiing. Alle skulane har fokus på god klasseleiing. 59

Vurdering for læring og utvikling Skulane avslutta våren 2013 eit etterutdanningsprogram i klasseleiing der skulane også fekk ekstern rettleiing. Dette var eit samarbeid med NLA. Klasseleiing er framleis eit område skulane har stort fokus på. Fokus på overgangar mellom ulike skuleslag. Plan for overgang barnehage/skule og barneskule/ungdomsskule har vorte evaluert og ulike forbetringstiltak har vorte prøvd ut. Elevmedverknad. Skulane jobbar med å gje elevane meir medverknad i skulekvardagen. Eit tiltak som har fungert svært godt er Trivselsleiarane. Der elevar er med å tek medansvar for positive aktivitetar i friminutta. PALS 3 barneskular arbeider med PALS. PALS står for «positiv atferd, støttande læringsmiljø og samhandling». Skulane har sterkt fokus på å skape gode relasjonar mellom elevar og vaksne. PALS er eit viktig verktøy for å utvikle gode læringsmiljø. Styrke samarbeidet med FAU Skulane har stort fokus på samarbeid med føresette. Trivselsleiarane 4 barneskular og ungdomsskulen har ordning med trivselsleiarar. Dette er eit tiltak der elevane er med å tek ansvar for positive aktivitetar i friminutta. Ordninga har hatt svært positiv effekt på trivselen til elevane i friminutta. Konfliktnivået er senka betrakteleg. Elevane får systematisk undervegsvurdering og hjelp til å vurdere seg sjølve i høve til læringsarbeidet. Dei fleste elevane er meir motiverte for læring når dei veit kva kompetanse mål dei skal nå og kva kriterier dei blir vurdert i høve til for å nå måla. Fleire av skulane har teke i bruk skulevandring som verktøy. I arbeidet med skulevandring er leiinga ved skulen ute i klasseromma og observerer undervisninga. Rektor får på den måten betre kjennskap til arbeidet i klasserommet, og saman med lærarane reflekterer dei over eigen praksis og utvekslar erfaringar med kvarandre. 60

Kvalitetsindikatorar Trivsel, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (høg verdi er positivt resultat) Mobbing, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (låg verdi er positivt resultat) Oppleving av faglig rettleiing, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (høg verdi er positivt resultat) Gjennomsnittspoeng for avgangselevar i grunnskulen/ nasjonalt gjennomsnitt Medarbeidar Resultat 2012 7.kl: 4,3 10.kl: 4,3 7.kl: 1,3 10. kl: 1,3 7.kl: 3,7 10.kl: 3,5 O = 39,3 N = 39,9 Resultat 2013 7.kl: 4,3 10.kl: 4,3 7.kl: 1,3 10.kl: 1,3 7.kl: 3,7 10.kl: 3,5 O = 40,5 N = 40,1 Mål 2014 7.kl: 4,4 10.kl: 4,4 7.kl: 1,2 10.kl: 1,2 7.kl: 3,9 10.kl: 3,7 Resultat 2014 7.kl:4,2 10.kl:4,4 7.kl:1,4 10.kl:1,0 7.kl:4,4 10.kl:3,8 O = 40,6 O = 38,8 N = 40,4 Medarbeidarsamtalar 100 % 100% 100% 100% 1. Kvalitetsindikatorane i Elevundersøkelsen er endra frå tidlegare år. Ein kan derfor ikkje samanlikna alle resultata med tidlegare år. Her er det plukka ut dei indikatorane som er råd å samanlikna. Vi ser at ungdomssteget har hatt god måloppnåing på alle områda. Medan barnetrinnet slit meir når det gjeld tala på mobbing. Her er det store individuelle skilnader mellom barneskulane. 2. Gjennomsnittspoeng for avgangselevar har dei siste åra variert ein del. Frå vi hadde ei positiv utvikling i 2012 og 2013, har vi det siste året hatt eit meir negativt resultat. 3. Det har vorte gjennomført medarbeidarsamtalar ved alle grunnskulane i Osterøy kommune. Nasjonale prøver Nasjonale prøver er endra frå tidlegare år. Verktøyet bygger på nye kriterier. Resultata frå tidlegare år kan derfor ikkje samanliknast med dei nye resultata. Udir skriv fylgjande: Resultata skal brukast av skular og skuleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling i opplæringa. Prøvane er ein del av undervegsvurderinga og skal gjennomførast om hausten på 5., 8. og 9. steget. Prøver i grunnleggjande ferdigheiter Nasjonale prøver er ikkje prøver i fag, men i grunnleggjande ferdigheiter i alle fag. Prøvane i lesing og rekning tek derfor ikkje berre utgangspunkt i kompetansemåla i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og rekning er integrerte. Prøvane i engelsk skil seg frå dei to andre prøvane sidan dei tek utgangspunkt i kompetansemål i eit fag. Prøver på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver skal gjennomførast om hausten, kort tid etter at elevane har starta på 5., 8. og 9. steget. Mange elevar skiftar skule frå barnesteget til ungdomssteget. Derfor seier ikkje prøvene på 8. steget noko om kvaliteten på ungdomssteget, men fortel kva elevane har med seg av grunnleggjande ferdigheiter frå barnesteget. Det er mogleg for skuleeigar å 61

tilbakeføre resultata på 8. steget til avgivarskulane på 7. steget. Prøva på 9. steget i lesing og rekning er dei same prøvene som blir gjennomførte på 8. steget og dei vil seie noko om kva elevane har lært det siste året. Resultat 5.klasse, hausten 2014: trenden vi såg i utviklinga i 2013 har såleis halde fram. Resultat 8.klasse, hausten 2014: Resultat 9.klasse, hausten 2014: 50 skalapoeng er gjennomsnittet nasjonalt. Osterøy ligg på gjennomsnittet i lesing og rekning med 50 skalapoeng. I engelsk ligg vi litt under med 49 skalapoeng. Tidlegare år har vi lagt under det nasjonale snittet i alle dei tre faga. Den positive Når vi ser samla på resultata for 8. og 9.trinn, ser vi at elevane har ein svært positiv utvikling frå 8. til 9. trinn. Dette er i samsvar med resultata vi har hatt dei siste åra etter det gamle systemet. På 9. trinnet ligg resultata over landsgjennomsnittet på 50 skalapoeng. I lesing er resultatet 54 skalapoeng og i rekning er resultatet 53 skalapoeng. Merknad: Det er ikkje utarbeidd nasjonale prøver i engelsk for 9.trinn. 62

Nøkkeltal 2013 2014 Skule: Elevar Deling Lærar Ass. Elevar Deling Lærar Ass. Fotlandsvåg 65 4-delt 7,05 1,35 61 4-delt 6,98 1,16 skule Hauge skule 62 4-delt 6,70 1,47 60 4-delt 5,90 1,44 Haus skule 155 8-delt 15,79 4,90 150 8-delt 14,62 4,21 Lonevåg skule 232 11-delt 23,55 6,49 231 11-delt 23,50 5,65 Valestrand 165 8-delt 16,38 5,05 169 8-delt 16,47 3,82 skule Barneskular i 679 35-delt 69,47 19,26 671 67,47 16,28 alt Osterøy 250 9-delt 31,69 3,83 250 9-delt 31,30 3,22 ungdomsskule Totalt 929 44-delt 101,16 23,09 921 98,77 19,50 SFO og leksehjelp er inkludert i ressursbruken. Tal på lærarar inkl. administrasjon og assistentar er samla årsverk pr. skule Endringar i skulestrukturen Budsjettåret 2014 er det første året med heilårsverknad av endringane i skulestrukturen. Driftsutgifter 29 28 27 26 25 24 23 22 21 Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), i prosent av samlede netto driftsutgifter 26,5 26,3 25,2 Osterøy 2012 Osterøy 2013 Osterøy 2014 Averøy 2014 Andeby 2014 Landet u. Oslo2014 28,4 27,2 24 Tabellen syner at kommunen sin andel av totale driftsutgifter til skuledrift totalt settt inklusiv bygningsdrift, SFO og skuleskyss er synkande. Samla sett ligg den over landsgjennomsnittet, men under samanliknbare kommunar. 63

140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 94537 95675 95006 79112 79498 79630 12191 12604 11445 Osterøy 2012 Andel driftsutgifter per innbygger 6-15år skule Osterøy 2013 Osterøy 2014 114401 96944 100843 86894 78048 81167 22086 Averøy 2014 13846 16033 Andeby 2014 Landet u. Oslo2014 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern Den blå stolpen syner totale driftsutgifter til grunnskulese ktoren inklusiv bygningsdrift, SFO og skuleskyss. Her har kommunen nesten ikkje hatt auke dei to siste åra og hensyntatt prisstigning har realutgiftene gått ned. Ein ligg også lågt samanlikna med landet og samanliknbare kommuner. Den raude stoplen syner kun utgifter til undervisning. Denne viser same trend som den blå stolpen med realnedgang i kostnadene, men her ligg kommunen meir gjennomsnittleg samanlikna med landet, og samanliknbare kommunar. Den grønne stoplen syner at kostnadene til bygningsdrift skule er synkande og låge samanlikna med landet elles. 64

Tabellen ovanfor syner at kommunen har låge kostnader knytta til SFO-utgifter pr elev i aldersgruppa 6-9år hovedsakleg fordi det er ein låg andel som brukar sfo men også fordi ein har ei rimeleg drift av SFO ordninga. Utgifter knytta til skuleskyss er noko høgare enn landsgjennomsnittet og aukande både på grunn av fleire elevar som får skuleskyss og at prisane på skyleskyss har auka mykje dei siste åra. 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Driftsutgifter til undervisningsmateriell og inventar/utstyr skule 1360 1371 1320 155 Osterøy 2012 391 Osterøy 2013 269 Osterøy 2014 1630 1087 520 510 Averøy 2014 Andeby 2014 1418 889 Landet u. Oslo2014 Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev, konsern Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev, konsern Tabellen syner at kommunen har låge utgifter til inventar og utstyr til elevane og meir gjennomsnittlege kostnader til undervisningsmateriell. Spesialundervisning Andel av elevar som får spesialundervisning 25 20 15 10 5 19,1 18 13,8 10,3 20,5 14,5 9,3 16,2 13,9 12,9 11,4 8,9 7,9 8,4 6,3 5,2 10,5 9,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn 0 Osterøy 2012 Osterøy 2013 Osterøy 2014 Averøy 2014 Andeby 2014 Landet u. Oslo2014 65

Andelen av elevar som får spesialundervisning i grunnskulen på Osterøy er framleis høg, men er synkande. Andelen er spesielt høg i aldersgruppa 5-7.trinn. Skulefritidsordning 70 60 50 40 30 20 10 50,3 22,8 Andel innbyggere 6-9år som nyttar SFO i prosent 43,5 11,1 39,7 12,8 47,9 38,8 62,4 60,9 55,7 54,9 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass Tabellen syner at bruken av SFO-tilbudet i kommunen både låg er synkande og det er sværs liten andel som nyttar seg av tilbudet om 100% plass. 0 Osterøy 2012 Osterøy 2013 Osterøy 2014 Averøy 2014 Andeby 2014 Landet u. Oslo2014 Foreldrebetaling SFO dei siste tre åra. 2012 2013 2014 Inntil 9 timar per veke 1 000 1 300 1 330 9 15 timar per veke 1 560 1 800 1 845 Over 15 timar per veke 2 320 2 500 2 550 Leksehjelp vart innført frå 01.08.2010 for elevane i 1.-4.klasse. Osterøy kommune gir tilbod om leksehjelp ved alle barneskulane. Skulefritidsordning/ leksehjelp Skuleåret 2011/2012 Skuleåret 2012/2013 Skuleåret 2013/2014 Skuleåret 2014/2015 Bemanning, årsverk 9,35 9,80 6,90 7,20 Totalt tal born i SFO 176 170 156 146 Av dette er born med 146 opphaldstid 6-14 veketimar Av dette born med 81 36 10 15 opphaldstid over 15 veketimar Tal born med særlege 5 4 4 4 behov Leksehjelp 360 350 364 350 66

Målsetting i budsjett Resultat 2014 Leksehjelp ved alle skular Alle skulane har hatt tilbod om leksehjelp. Ny plan for sfo-tilbodet Familiens hus Familiens Hus skal vere eit tverrfagleg lågterskeltilbod. Ein føreset samarbeid på tvers av sektorar og mellom tenestene. Å bygge Familiens Hus er ein kontinuerleg prosess der barn sine behov er utgangspunkt for våre tiltak og der nasjonale, regionale og lokale rammer gir retning å styre etter. Familiens hus består av Tverrfagleg Teneste, PPT og Barneverntenesta. Vi jobbar stadig med å betre våre rutinar og effektivisere drifta slik at midlane vert nytta best Leiar Familiens Hus mogleg. Tala for 2014 syner ein Barnevern Tverrfaglig reduksjon i tilmelding til PPT tenesta teneste barnevernstenesta. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med barnevernstenesta, som konkluderte med ingen avvik eller merknadar innan område søkelyset var satt på. Vi tek det som ein anerkjenning av kvalitativt godt arbeid på trass av stort arbeidspress. PPT har fått ny fagleiar i løpet av året og er i godt gang med å vri merksemda mot systemretta arbeid. PPT PPT yter i hovudsak tenester til fylgjande områder: Barnehage, grunnskule og vaksenopplæring. I tillegg til arbeid med enkeltsaker er verksemda involvert i meir systemretta arbeid som til dømes ressursteamprosjektet med Stat ped vest, Pals og Zippy. Dette i samarbeid med dei andre tenestene i Familiens hus og skulane. PPT har hatt fokus på 67

å betre kompetansen og kvaliteten på sakkunnige vurderingar. Det vart tilsett ny fagleiar september 2014. Sakkunnig arbeid: 2012 2013 2014 Nye tilviste saker 43 33 33 Saker på venteliste* 11 5 17 Saker med aktivitet 300 250 Avslutta saker 56 *Saker på venteliste er varierande i høve type sak, og når på året dei blir tilvist. Varierer mellom 8. månader og 1,5 år. Mange saker er ikkje starta på grunn av redusert bemanning deler av året i 2014. Systemarbeid: PPT deltek i eit 3-årig prosjekt med Statped vest, i høve til etablering av ressursteam på Lonevåg skule (starta januar 2013). Målet er at skulen skal kome raskare i gong med tiltak, og at dei i større grad enn tidlegare, skal prøve ut tiltak før eventuell tilvising til PPT. Barnevernstenesta Barnevernstenesta sitt ansvarsområde er barn frå 0 til 18 år. Barn kan få vidareført barnevernstiltak fram til dei er 23 år etter eige samtykke. Vårt ansvar i kommunen er å følgje med på dei forhold barn lever under og bistå familiar med behov for hjelp. Vi har fokus på å avdekke vanskar tidleg, slik at barn og unge unngår varige problem. Tiltak er vanlegvis knytt til barna sin heim. Eksempel på tiltak er råd og rettleiing, besøksheim, miljøarbeidar, ansvarsgruppe og støttekontakt. Barnevernstenesta har muligheit til å plassere barn utanfor heimen når det er naudsynt, anten i samarbeid med foreldre eller utan samtykke. Plasseringsstad er vanlegvis i beredskaps- eller fosterheim. Barnevernstenesta samarbeider blant anna med skule, barnehage, helsestasjon, PPT, Tverrfagleg teneste, pleie og omsorg og psykiatritenesta. I 2014 mottok Osterøy barnevernsteneste 62 nye bekymringsmeldingar, og 58 undersøkingar blei konkludert. Dette er ein reduksjon frå 2013. I 33 (57%) av undersøkingane blei det konkludert med iverksetting av tiltak frå barnevernstenesta. Dei hyppigast nytta hjelpetiltaka er familieveiledning og ansvarsgruppemøte. Barnevernstenesta jobbar målretta for å gjennomføre undersøkingar innan 3 månadars fristen. I 2014 blei 41 (71 %) av undersøkingane konkludert innan frist. Av dei sakene som gjekk over frist, var 8 (14%) utvida grunna saka sin karakter. 9 (16%) av undersøkingane gjekk over frist grunna manglande kapasitet i barnevernstenesta. Osterøy barnevernsteneste har kontinuerlig fokus på å jobbe strukturert slik at flest mogleg undersøkingar vert konkludert innan frist. Helsestasjon, skule og privatpersonar var dei grupper som i 2014 gav den største andelen av meldingar til barnevernstenesta. Dei to største kategoriane i forhold til årsak til melding dette året var foreldredugleik og høg grad av konflikt i heimen/vold/overgrep. Analyse av tal for 2014 syner at det er ein reduksjon i talet på bekymringsmeldingar til barnevernstenesta, samt ein reduksjon i talet på barn som mottar hjelpetiltak. Det er eit relativt stabilt tal på plasserte barn. Denne utviklinga kan forståast på fleire måtar. Ein av 68

årsakane kan vere at fleire familiar får god hjelp av Tverrfagleg teneste som er eit lågterskel tilbod. Tverrfagleg teneste bistår også med veiledning direkte til skule, som også kan dempe noko av tilmeldinga til barnevernstenesta. Det som samtidig er eit utviklingstrekk i barnevernstenesta er at ein aukande del av sakene har høg alvorsgrad, og er svært arbeidskrevjande. Vidare er det i dag auka krav til handtering av dei ulike saksområda, eksempelvis vald og overgreps saker. Det er også auka krav til eksempelvis korleis undersøkingar skal gjennomførast og oppfølging av fosterheimar. Det gjer at reduksjon i saker ikkje gjev ein reduksjon i arbeidsmengde for den enkelte sakshandsamar. Barnevernstenesta har dette året hatt systemrevisjon frå Fylkesmannen i høve oppfølging av fosterbarn. Fylkesmannen fann ingen avvik med drifta, og hadde heller ingen merknader. Barnevernstenesta har levert eit rekneskap i balanse. Det er også dette året ein reduksjon i utgiftene til tiltak i familien. Det syner at Tverrfagleg teneste sine tiltak er formålstenlege for familiar knytt til barnevernstenesta og gir ein økonomisk gunstig effekt for kommunen totalt. Tabellen ovanfor syner fallande kostnader til barnevernsteneste pr innbygger i aldersgruppa og at kommunen i 2014 ligg omtrent på landsgjennomsnittet. 69

Tverrfagleg teneste Medarbeidarane i Tverrfagleg teneste jobbar både med enkeltsaker og med grupper (elevar, tilsette og foreldre), men vi har hatt mindre gruppetiltak enn forventa. Enkeltsaker tilvist Tverrfagleg teneste Fordeling av sakar: Vi ser at tilvising frå helsestasjon og lege har gått ned. Dette kan ha samanheng med at kommunepsykolog ikkje har kontor på Helsestasjonen lengre, men no er samlokalisert med resten av Familiens Hus. Tilvising frå barnevernstenesta har auka noko. Dette kan ha samanheng med at Bufetat har lagt ned sine veiledningstenester som tidlegare har vore nytta av barnevernstenesta. Dette inneber at kommunen sjølv må stille med hensiktsmessige tiltak, noko vi tenkjer at vi har klart på ein tilfredsstillande måte. Vi ser likevel behov for ytterlegare kompetanse for å møte barnevernet sine behov for tiltak. PPT og Tverrfagleg teneste samarbeider i mange saker. Saka er gjerne tilvist frå skule, event. barnehage. Tenesta klarer å ta unna tilmeldte saker fortløpande. Dette betyr at vi kan starte opp i saker umiddelbart. Tenesta fungerer derfor som det lavtersketilbodet som var tenkt. I tillegg til miljøterapi jobbar også miljøterapeut med rekruttering og oppfølging av bl.a tilsynsførarar, besøksheimar og fritidskontaktar, samt refusjon for barnevernstenesta. Miljøterapeuten har hausten 2014 også jobba noko i samband med mottak av flyktningar. Barnehageprosjektet Vi har sidan hausten 2012 hatt prosjekt knytt opp til barnehagane med tanke på tidleg innsats. Prosjektet blei avslutta hausten 2014. Vi opplever samarbeidet med barnehagane som positivt. Dei tek kontakt pr. telefon for drøfting og tilviser barn og foreldre til oss, samt 70

at dei bruker oss som veiledarar. Det er også foreldre som tek direkte kontakt med oss på anbefaling frå barnhagen. Konsultasjonsteam Tverrfagleg teneste, ved familieterapeut er koordinator for konsultasjonsteam for vold og seksuelle overgrep i kommunen. Her deltek også kommunepsykologen. Konsultasjonsteamet har møte ein gong i månaden, samt eit opplærings og veiledningsansvar ut til samarbeidspartnarar. Målsetjing i budsjett Resultat 2014 Tidleg innsats Reetablering av konsultasjonsteam Utdanne veileder- tilbod om Friendskurs PPT ansvar for å Implementere PALS på 2 skular 3 felles fagdagar (Smiso + 2 dagar arrangert av konultasjonsteamet) Redusere tilvisingar til PPT Vidareutvikle tverrfagleg samarbeid Tiltaksplan utarbeidd av PPT for sektoren Rutinehandbok utarbeidd av PPT for sektoren Samarbeid om plan for førebyggande tiltak i sektoren Reetablere konsultasjonsteam Kvalitetsindikatorar Resultat Resultat Mål Resultat 2012 2013 2014 2014 Ventetid (månader) på tilbod frå PPT 8 2-7 mnd 6 6-7 mnd Tilbod om avklaringssamtale med psykolog innan 1 veke etter kontakt Innan ei veke Innan ei veke* Innan ei veke Nøgd med informasjon frå og tilgang til * Familiens hus, brukarundersøking. Oppleving av ein heilskaplig teneste, * brukarundersøking Samlingar for kompetanseutveksling mellom skule, barnehage og Familiens hus 1 Gruppe Veilednin g 1 3 71

Bhg 23 gr Foreldrerettleiingskurs 4 0 2 1 Førebyggande prosjekt 1 1 1 1 *Mål oppnådd inntil stillinga blei vakant. Årsverk i Familiens hus* R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 Helsestasjon 4,8 4,8 4,8 4,8 PPT 3,0 3,0 3,0 3,0 Tverrfaglig teneste 4,0 3,9 2,9 *3,9 Barnevern *6,4 *7,0 5,4 5,4 Sum årsverk 18,2 18,7 16,1 *17,1 *Auke grunna styrkingsmidlar frå Fylkesmannen Helsestasjon og skulehelsetenesta Oppgåvene er å drive svangerskapsomsorg, helsestasjon, skulehelseteneste og miljøretta helsevern. Brukarane er gravide, barn og unge mellom 0 og 20 år. Dette inneber rettleiing til foreldre av omtalte gruppe og lærarane. Ein følgjer gjeldande lover og retningsliner. Organisering og aktivitet Det er jordmor tilsett ved helsestasjonen. På grunn av sjukemelding vart det ikkje svangerskapskontroll hjå jordmor i starten av året. Resten av året har etterspørselen vore stor og jordmor har hatt eit stort arbeidspress. Alle fyrstegongsfødande får tilbod om fødselsførebuande kurs. Dette året har vi hatt fleire gravide med særskilte behov og utfordringar. Desse har hatt behov for ekstra oppfølging. To av helsesøstrene, den eine leiande helsesøster, har ansvar for born 0-5år på helsestasjonen. Vi hadde 85 fødsler i 2014. Vi har hatt tilbod om nettverksamling for alle fyrstegongsfødane og tilflyttande fleiregongsfødande. På dei tre minste borneskulane er helsesøster tilgjengeleg annankvar veke medan helsesøster er tilstades kvar veke på dei andre skulane. Etterpørselen er stor og utfordringane er mange. Vi opplever at fleire må bli avviste og «stå på vent» på grunn av manglande kapasitet. Mange born har behov for oppfølging over tid og dette går på bekostning av ynskje med å jobbe meir gruppevis og systemretta. Samarbeidet med skuleleiinga og lærarane vert oppleva som godt og vi ser betydninga av dette Talet på individuelle konsultasjonar har vore 4146 og talet på gruppekonsultasjonar var 231. Forutan desse har me hatt ansvar for og deltatt på ansvarsgruppemøter og tverrfaglege møter. 72

Nøkkeltal frå Kostra 2012 2013 2014 Antall gravide som fullførte fødselsforberedende kurs i helsestasjons 80 36 24 regi Antall gravide som har møtt til svangerskapskontroll ved 78 83 90 helsestasjonen Antall hjemmebesøk innen 2 uker etter hjemkomst 91 95 78 Antall fullførte helseundersøkelser innan utgang av 8.leveuke (6 ukers 95 60 79 kontr.) Antall fullførte 2-3 års kontroller 83 80 116 Antall fullførte 4 års kontroller 71 114 81 Antall fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 1.trinn, 1541* 146 90 grunnskolen *feilført Målsetjing i budsjett Resultat 2014 Tidleg innsats Alle har fått tilbod om heimebesøk innan 14 dagar etter fødsel.vi har etablert kontakt pr.tlf. med alle nyfødtes mødre med ein gong vi har motteke fødselsmelding. Alle nytilflytta og nyoppdagne har fått time på helsestasjonen for å bli kjent Fremme utvikling hjå barn og unge Hatt undervisning om «psykisk førstehjelp» i alle 5.klassingane på alle borneskulane. Oppstart av grupper på ungdomskulen i samarbeid med psykolog og psykiatrisk sjukepleiar. Vidareutvikle tverrfagleg samarbeid Fått etablert samarbeidsavtalar og faste møter med andre fagtenestar. Har ikkje fått etablert faste møter med fastlegene, men hatt faste møter med kommunelegen og helsestasjonslegen. Helsestasjonen har vore representert i prosjektgruppen for Teamaplan for rus og psykiatri, Tverrfagleg plangruppe, Flyktningprosjektet, Styringsgruppe for prosjekt ved Lonevåg skule og i konsultasjonsteam Kvalitetssikre tiltak Fått etablert betre elektronisk journalføring. Har jobbet med rutiner og systemer.dette arbeidet skal prioriterast vidare 73

Kvalitetsindikatorar Resultat Resultat Mål Resultat 2012 2013 2014 2014 Fødselsførebuande kurs til 100% 29,88 % * 80 % 26,60* førstegongsfødande Heimebesøk til alle nyfødde innan 14 94% 95% 90 % 96 % dagar Gjennomføring av konsultasjonar i tråd med retningslinjer og innan fastsette tidsrammer * Ingen meldte avvik Samarbeidsmøter med fastlegane 0 2 0 Samarbeidsmøter med barnevern 2 2 2 Samarbeidsmøter med PPT 1 2 0 Samarbeidsmøter med psykiatritenesta 1 2 2 Samarbeidsmøter med fysioterapitenesta 1 1 g. i mnd 1g.i mnd Zippy rettleiing for lærarane 3 pr.år 4 3 Foreldrerettleiingskurs 1 1 0 Vaksinasjonsdekning 93-95 % 95 % 95-96%* Psykologisk førstehjelpundervisning til 5. 95 % 100% klassingane *fleire har fått eiget tilbod pga sin særskilte situasjon *ikkje fått nye tall frå Sysvak,basert på interne tall. Årsverk helsestasjon B 2012* R 2013 B 2014 R 2014 Jordmortenesta 0,6 0,6 0,6 0,6 Merkantil 0,6 0.6 0.6 0,6 Helsesøster 3,6 3,6 3,6 3,6 Sum årsverk 4,8 4,8 4,8 4,8 Biblioteket Osterøy bibliotek har som visjon å vere eit aktivt og kreativt kultur- og kunnskapssenter, ein oase og eit digitalt rom, der menneske kan søkje inspirasjon, informasjon og kunnskap. Osterøy bibliotek har følgjande satsingsområde: Born og unge Kultur Ikt og kunnskap 2014 har vore prega av den nye bokbussen Mime. Barnehagane, skulane, omsorgsbustadane og sjukeheimen vil få god nytte av den nye bokbussen. 74

Formidling og lesestimulering for barn er svært viktig, samt å gje tilbod til eldre som ikkje kjem seg til hovudbiblioteket. hovudbilbioteket. Med tema som «skrekk og gru» eller «Noas ark» har det til saman vore 66 små arrangement for 1 165 deltakarar. Dette har bidratt til auka utlånstal, sjølv om hovudbiblioteket har hatt redusert utlån som ein konsekvens av redusert opningstid (frå 4 dager i veka i 2013 til 3 dagar i veka i 2014). Samla har det vore 20 000 besøk i bokbussen og Prøysenjubileet vart markert med «Tango for to» saman med Senioruniversitetet. Stor Prøysenutstilling og ikkje minst Prøysenjul med Prøysenvandring til speglane i biblioteket, der det var quiz og julenøtter og konkurranse for dei som ville. Bilete frå arrangement. Hovudbiblioteket har hatt 15 arrangement i 2014 for store og små med omlag 675 deltakarar. For dei aller minste var eventyrstund med Klovnen Knut stor suksess. Biblioteket har hatt samarbeid med Osterøy senioruniversitet om 9 foredrag. Det var 11 utstillingar Samarbeid med skulane: Alle skulane har fått vore med på ulike arrangement og tiltak. Les for livet for alle 5. klassane var i år ved Jørn Lier Horst som også hadde Litterær lunsj i biblioteket for vaksne. Biblioteket har levert 8 lesestimuleringsopplegg til skulane, samt mange bokkkassar til skulane og barnehagane. Dette vert ikkje registrert som utlån, men ein kan forsiktig stipulere det til 3000 utlån, truleg meir. Vi står for drift av biblioteket på Osterøy vidaregåande skule og har noko samarbeid om arrangement. Jørn Lier Horst 75

Samarbeid med Hordaland fylkesbibliotek om utlån av e-bøker Oppstart av utlån av e-bøker var ein milepæl og utlån av nedlastbare lydbøker har så vidt begynt. Dette er eit samarbeid mellom Hordaland fylkesbibliotek og alle biblioteka i Hordaland er med utanom Bergen. Vi har eit felles innkjøp og utlån av desse bøkene. Numerus Currens Biblioteket har dei siste åra arbeidd med å utvikle og tilpasse biblioteket til ei ny tid med nye media og frigjere plass i biblioteket til arrangement i tråd med ny biblioteklov. Prosjektet vert ferdiggjort i 2015, og i brukarundersøking får biblioteket gode tilbakemeldingar: 46 % opplever at det er enkelt og 38 % særs enkelt å finne fram i samlinga til biblioteket. 33 % er nøgd og 67 % særs nøgd med korleis biblioteket organiserer samlinga si på. 92 % meiner det er vorte lettare å finna fram i biblioteket på eiga hand. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Nok PC-ar til publikumsbruk nei Nettbrett til formidling ja Ny heimeside i samarbeid med Nordhordlandsbiblioteka ja Biblioteka i Nordhordland som Litteraturhus ja Ny bokbuss utvida tilbod ja Omorganisering av det fysiske biblioteket etter nye prinsipp 80% Rullering av bibliotekplan nei Samarbeide med musea om utstillingar nei Lesestimuleringstiltaket Les for livet 2 ja Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 Biblioteket 2,85 3,5 3,5 3.0 * 0,5 stilling skulebibliotekar ved Osterøy vgs 40% vakans fram til 1.8., dvs reelt 2,45 årsverk Kvalitetsindikatorar Resultat Resultat Mål Resultat 2012 2013 2014 2014 Tal på utlån/ av desse frå bokbuss 32955/8396 22450/0 20 000/ 11 000 26029/5800 % - vis sjølvbetente utlån (ser vekk frå utlåna ved bokbussen) 95% 95% 95 % 96% Digitale tekstbøker (e-bøker) 0 0 100 samarbeid Tal utlån digitale tekstbøker 0 0 200 271 Digitale lydbøker 0 0 50 0 Tal utlån digitale lydbøker 0 0 100 0 Fjernlån frå andre kommunar 202 180 300 323 76

Fjernlån ut til andre kommunar 175 170 300 446 Deltakarar på arrangement, samla 993 1 368 300 2 170 Deltakarar på arrangement barn 1 835 Deltakarar på arrangement vaksne 335 Tal arrangement 92 Tabellen syner at driftsutgiftene til biblioteket per innbyggjar ligg litt høgt samanlikna med relevante kommunar og landet. Kultur og kulturskulen Kultur skal sikra gode og varierte kulturtilbod for kommunen sine innbyggjarar gjennom ulike tiltak. - Støtta lokale kulturelle prosjekt med økonomisk hjelp og fagleg påfyll. - Formidla tilbod utanfrå vidare til institusjonar, lag og organisasjonar. - Ta vare på kulturelt mangfald og lokale talent gjennom eigne arrangement. I budsjettåret 2014 har stillinga som kulturkonsulent stått vakant på grunn av budsjettsituasjonen. Nokre kulturmidlar blei delt ut til lag og organisasjonar på bakgrunn av søknad og dokumenterte utgifter i slutten av året. Kulturprisen vart delt ut i 2014 til Rolf Kalland. Jubilanten vart overraska med utdelinga under eit arrangement ved Osterøytunet (Den kulturelle spaserstokken). Kommunen har fått midlar etter søknad til "Den Kulturelle Spaserstokken". Samarbeid med "Den kulturelle skulesekken" om fleire prosjekt. Kulturskulen arrangerte Ungdommens kulturmønstring i januar 2014. 77

Kulturskulen Kulturskulen skal gi born og ungdom høve til å utvikla sine talent innanfor ulike kulturuttrykk. Størsteparten av elevane vel å få individuell opplæring i song eller på eit instrument. Men dei andre uttrykka har gradvis større oppslutnad. Spesielt har teaterkor og dans blitt populære tilbod etter at desse elevane får vera med på ein musikaloppsetting. Elevtal og val av aktivitetar Kulturskulen hadde hausten 2014 i alt 286 elevplassar. Fordelt på 248 elevar. Plassane er fordelt slik: o Song 32 o Gitar/bassgitar 44 o Piano 52 o Fiolin/hardingfele 10 o Toradar/trekkspel 13 o Teaterkor: 26 o Blåseinstrument 5 o Dans 64 o Visuell kunst: 4 o Media: 6 o Slagverk 19 o Smartstart individuell 8 (Allsidig tilbod til nybyrjarar) o Samspel «Kofor ikkje» 3 (Tilbod til psykisk utviklinghemma) Totalt vart det ei auke på 20 elevplassar ved oppstart hausten 2014. Det var 20 færre elevar på individuelle musikkfag. Medan elevtalet på dans og teaterkor auka med 33. Plassar i musikkskulen 2012 2013 2014 Vår Haust Vår Haust Vår Haust Jenter (elevar / plassar) 125/137 133/143 135/143 134/155 136/157 148/176 Gutar (elevar / plassar) 137/139 114/120 113/119 98/105 105/112 100/110 Totalt (elevar / plassar) 264/283 247/263 248/262 232/260 241/269 248/286 Timar til lag pr.veke 5 6 6 6 6 5 Brukarbetaling* 3 990 3 990 4 200 4 200 4 300 4300 Skulekonsertar 2 2 8 1 2 2 Avslutningskonsertar 11 9 4 2 4 4 Storkonsert 1Vårspel 1Musikal 1Vårspel Vårspel:1 Musikal.6 Adventskonsert: 1 78

Samarbeid med frivillige lag Kulturskulen samarbeider tett med Haus og Lonevåg skulemusikklag. Me tilbyr dirigent og instruktørtenester og samarbeider i samband med ulike arrangement. Konsertverksemd og oppdrag Semesteravslutningar Vårspel kulturskulen sin hovudframsyning Musikalen Draumefabrikken Skulekonsertar Andre oppdrag Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 Osterøy kulturskule 4,95* 5 5 4,91 Kultur 0,50 0 0 0 * + ekstrahjelp til prosjekt 6 % Frå Gjerstad kyrkje og Juleavslutning i Fotlandsvåg Kvalitetsindikatorar Resultat Resultat Mål Resultat 2012 2013 2014 2014 Tal på deltakarar i kulturskulen Vår: 264 260 280 286 Haust: 247 Tal på undervisningstimar (klokke timar) i 2 800 2742 3200 2781 kulturskulen (ikkje teneste til lag) Påmeldingar i ungdomens kulturmønstring 18 16 20 18 Utdeling av kulturpris Venteliste for å delta i musikkskulen 2 0 0 79

4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år 1857 1983 2040 3726 1290 2420 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Tabellen syner at kommunen har relativt låge utgifter til kulturskulen samanlikna med landet for øvrig. 0 Osterøy 2012 Osterøy 2013 Osterøy 2014 Averøy 2014 Andebu 2014 Landet uten Oslo 2014 Målsetting i budsjett Resultat 2014 Samarbeid med institusjonar for Felles konsert Haus og Lonevåg kunstuttrykk skulemusikklag (Vårspel 2014) Elevar møter profesjonelle kunstnarar Ikkje gjennomført i år. Pedagogisk rettleiing for aktiv bruk av Den Kulturskulen har vore nytta som kulturelle skulesekken rådgjevingsinstans. Fagleg ressurs for barnehage, grunnskule og Opptreden barnehage. Musikalsk og teknisk vidaregåande bistand ved avslutningar i grunnskulen. (Laga singback/stilla med akkompagnatør. Tilpassa undervisning til alle interesserte Kulturskulen gir tilbod til alle elevgrupper og gir skreddarsydd undervising til kvar enkelt elev. Samarbeide om bruk av ressursar Tett samarbeid med ungdomsskulen om bruk av lyd og lysutsyr. Elevar som deltakarar i det lokale kulturlivet «Liv i gamle stover» på museet. /Grunnlovsjubileet i Osterøyhallen Konsertar, utstillingar, forestillingar Stadig betre kvalitet på hovudframsyningane. Vidt spekter av kunstutrykk Godt og variert tilbod. Ivareta breidde og kvalitet Høg brukarbetaling gjer at kultuskuletilbodet ikkje er for alle. Tverrfaglege prosjekt Teaterkor, dans, og visuell kunst samarbeider om musikalen «Draumefabrikken» 80

Vaksenopplæringa Skildring av tenesta Osterøy vaksenopplæring (OVO) har som overordna mål å gje menneske i vaksen alder kunnskap, innsikt og dugleik som fremjar kvar einskild si verdiorientering og personlege utvikling. Ein skal styrke grunnlaget for sjølvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv. Aktivitet, resultat og analyse Norsk for framandspråkelege vaksne Vi har både elevar som har rett og plikt til norskopplæring, og arbeidsinnvandrar som dekker opplæringa sjølv. Talet på elevar har vore stabilt gjennom året. Introduksjonsordning Osterøy kommune har vedtatt å ta imot 15 flyktningar pr år gjennom 3 år, totalt 45 personar. Desse har rett og plikt til å følgje undervisning i norsk og samfunnskunnskap, og dette skjer i regi av vaksenopplæringa. I tillegg skal dei ha innføringskurs, språkpraksis og arbeidspraksis som vert gjennomført av andre kommunalt tilsette. OVO har hausten 2014 førebudd oppstart for dette programmet ilag med andre i kommunen, oppstart i januar 2015 Fornya grunnskuleopplæring for vaksne, utan spesialpedagogisk vedtak Frå og med hausten 2013 må elevar som kjenner eit behov for opplæring i fag på grunnskulen sitt område, sjølv vende seg til oss med førespurnad. Det har vore auke grunna større elevmasse, framandspråklege som manglar grunnskuleopplæring Spesialundervisning for vaksne: Grunnleggjande ferdigheiter eller fagopplæring OVO gjev tilbod om undervisning i grunnleggjande ferdigheiter til vaksne som ut frå ei sakkunnig tilråding har rett til denne undervisninga. Bakgrunnen for sakkunnig tilråding ligg då i medfødt eller erverva skade, sjukdom eller funksjonsnedsetting. Nøkkeltal vaksenopplæring 2012 2013 2014 Netto driftsutgift til vaksenopplæring i % av total nettodriftsutgift 0,7 % 0,7 % 0,7 % Netto driftsutgift til vaksenopplæring per innbyggar 359 357 336 Deltakarar i vaksenopplæring 118/106 102 95 Fornya grunnskuleopplæring Engelsk Fornya grunnskuleopplæring IKT 11 10-8 1 - Fornya grunnskuleopplæring ikkje spesifisert grunna personvernomsyn 1 1 Spesialundervisning 16 20 18 Norsk rett og plikt 34 26 30 Norsk betalingselevar 35 36 26 Norsk 2 for ungdomsskulen Norsk 2 for barneskulen *Gjeld våren 2014. Ordninga opphøyrt frå hausten. 6 6 4 7 3* 7* 81

Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 6,95 6,95/6,75 6,8/6,0 5.75 Målsetting i budsjett Resultat 2014 Betre fysisk og psykisk arbeidsmiljø for alle Vi har ikkje oppnådd betre fysisk arbeidsmiljø. Psykisk har vi oppnådd betre arbeidsmiljø for elevar og lærarar, då vi har hatt stort fokus på korleis vi kommuniserer med kvarandre. Styrka grunnleggjande dugleikar I 2014 har vi halde fram arbeidet med styrking av dugleiken «kommunikasjon», med gode resultat. Vurdering for læring Arbeider framleis med å ha gode samanhengar mellom ulike plan- og evalueringsdokument. Arbeidet fortset med fokus på å involvere elevane i å fastsette vurderingskriterium. Nytte kartleggingsverktøy Har arbeidd vidare med å finne og bruke gode kartleggingsverktøy for dei ulike elevgruppene. Er eit omfattande arbeid, som vi har stort fokus på i kollegiet. Kompetanseutvikling for lærarane Realkompetansevurdering er eit nytt fokusområde vi har sett i gang. Arbeidet er framleis i oppstartsfasen. Mange av norsk-elevane har hatt opplevingar som kan vere til hinder for læring. Vi har opparbeidd ein del kunnskap om m.a. traumer og vald. Denne kompetansehevinga vil halde fram i 2015. Tabellen syner at netto driftsutgifter til voksenopplæring per innbyggjar er på veg ned, men framleis høge samanlikna med landet forøvrig. 82

Miljø og teknikk Sektor for miljø og teknikk Brann og redning Drift Kommunale bygg Veg, vatn og avlaup Innvestering Sektor for miljø og teknikk er delt i to hovudeiningar: 1. Drift yter tenester til kommunen sine innbyggjarar innan vassforsyning, avlaupsanlegg, kommunale vegar, tømming av septiktankar og andre kommunale etatar som skule og barnehage, pleie og omsorgsteneste ved nybygging, drift og vedlikehald av kommunale bygg. Har og ansvar for større og mindre investeringsprosjekt. 2.Tenester innan førebyggande og utøvande brann og redning. Det er inngått samarbeidsavtale med Bergen brannvesen gjeldande frå 01.05.2014. Bergen brannvesen har ansvaret beredskapen og førebyggande brannvernarbeid i Osterøy kommune. Brannsjefen i Bergen er også brannsjef i Osterøy. Kommunen har personal- og budsjettansvar for tenesta. Samarbeidet gjeld i denne omgang ikkje feietenesta. Økonomi Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk 2014 2014 I % 2014 2013 Miljø og teknikk 17,6 18,5-0,9-4,9% 18,4 16,3 (-) fortegn tyder mindreforbruk, altså at ein har brukt mindre enn tildelt budsjett. Frå og med 2014 var forvaltning og plan flytta til Rådmannen og stabsseksjonar frå Miljø og teknikk dermed vert rekneskapstalla for 2013 justert i forhald til nytt oppsett i 2014. Vinteren 2014 var mild dermed vart det mindre brøyting og mindre straumforbruk. I tillegg 83

til overnemnde er det redusert forbruk til vedlikehald, trafikksikring og førebygging vassdrag. Det har vore auka inntekt på husleige og ulike avgiftspliktige sal. Forklaring på avvik i rekneskap i høve justert budsjett (tal i mill): Teknisk drift -1,4 Brann og redning 0,5 Sum -0,9 Sjølvkostområda: Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk 2014 2014 I % 2014 2013 Sjølvkost -5,3-5,6 0,3 5,3 % -5,6-5,1 Medarbeidarar/organisasjon Resultat 2012 Resultat 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Del av tilsette som har gjennomført medarbeidarsamtale 5 % 10% 100 % 20% Aktivitet, resultat og analyse Brann og redning Brann og redning yter tenester innan førebyggande og utøvande brann og redning. Frå 1. mai 2014 vart det inngått ein samarbeidsavtale med Bergen brannvesen. Bergen brannvesen har det faglege ansvaret og Osterøy kommune har personal- og budsjettansvar. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Utgreie brannvernsamarbeid med Bergen kommune. Avtale inngått 01.05.2014 Samlokalisering brannstasjon og teknisk utedrift på Hauge Leige lokale til brannstasjon og driftstasjon for vaktmeistertenesta frå februar 2015 Kvalitetsindikator Resultat 2012 Resultat 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Talet på pipebrannar 3 3 3 6 Talet på tilsyn 150 378 500 468 Unødige utrykkingar 31 18 20 16 Redusere talet på piper med beksot 10 15 9 84

Brannvernet hadde 67 utrykkingar og oppdrag i 2014, det same som i 2013. Det har vore ein bygningsbrann i 2014. Ingen personar er skadd eller omkomne i brann i 2014. Det er gjennomført få tilsyn etter 13 objekt. Rapport for desse tilsyna er sendt ut i 2015. Det er gjenomført samlinger for skular og barnehagar med emne risikokartlegging av branntyggleik. Det er og gjennomført samordna tilsyn i driftsbygningar i lag med lokalt eltilsyn. Ein har hatt brannverninformasjon og opplæring for helsepersonell, samt skuleundervisning for elevane i 6. og 7. klasse. Ein har delteke i dei landsomfattande brannvernaksjonane. Netto driftsutgifter til førebygging og beredskap pr innbyggjar ligg i 2014 i stor grad over samanlikningsutvalet, med unntak av Averøy kommune. Frå 2013 til 2014 har det vore ei betydeleg auke i netto driftsutgifter per innbyggjar. Dette skyldast mindreinntekt som Brann og redning fekk i 2014 samanlikna med 2013, og meirutgift hovudsakleg grunna ein ny samarbeidsavtale med Bergen kommune, ny vaktordning for brannmannskapet og auka løn. Feiing Det er 3 944 eldstader og 3 316 røykløp som er i bruk. Det er i 2014 varsla ca. 1 500 feiingar og 1 084 som er feia. Kurs, opplæring og øvingar er gjennomført. Teknisk drift Teknisk drift yter tenester til kommunen sine innbyggjarar innan vassforsyning, avlaupsanlegg og tømming av septiktankar, drift og vedlikehald av kommunale vegar, brøyting, straum og vedlikehald av veglys, samt tenester til andre kommunale etatar som skule, barnehage, pleie og omsorgstenesta ved planlegging, oppføring, vedlikehald og drift av kommunale bygg. Avdelinga har òg ansvaret for investeringsprosjekt. Det er i 2014 tilsett ny ingeniør som i hovudsak arbeider med prosjekt. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Kommunedelplan vassforsyning Ferdig Tysse vassverk Vatn og avlaup Haus, Mjeldalen, Espevoll, Åsheim Vassforsyning Hamre og Raknes Arbeidet pågår Arbeid med del 1 pågår. Planlegging del 2 starta Ikkje starta 85

Kvalitetsindikatorar Resultat 2012 Resultat 2013 Mål 2014 Energiforbruk i kommunale bygg - skular Energiforbruk kommunale bygg - barnehagar Redusere kjøring av vatn Asfaltering kommunale vegar Resultat 2014 163 kwh/m2 160 kwh/m2 132 kwh/m2 220 kwh/m2 Kr.125 000 Kr.120.000 Kr.41.000 0 0 0 0 Kommunale bygg Generelt vedlikehald, tilsyn, kontroll og vaktmeisterteneste. Har i 2014 hatt redusert kapasitet til driftsoppgåver pga redusert mannskap, arbeid med investeringsprosjekt og busetting av flyktningar. Symjebasseng i drift i vinterhalvåret. Det er utført kartlegging og laga prioriteringslister for vedlikehaldsarbeidet for kommunale føremålsbygg og bustader. Drift på dei nedlagde skulane Bruvik, Hamre og Hjellvik er på eit minimum. Bruvik skule har ved nokre høve vore leigd ut og Hjellvik vert sporadisk nytta av bygdefolket. Byggearbeidet av ny Lonevåg skule starta. Det er gjort oppgradering av gymbygg og garderober ved Valestrand skule. Kontorlokale i Haus aldersbustad er bygd om til leilegheit, og oppgradering av bustad på Valestrand er utført. Starta planlegging for utviding av Lonevåg barnehage. Det er kjøpt ein eldre einebustad i Fotlandsvåg. Det er gjort ombygging på rådhuset for samlokalisering for Familiens hus. 86

Ein starta bygging av nye Lonevåg skule i 2014 Kommunale bygg: 6 barnehagar, 5 skular, 3 stengde skulebygg, 12 utleigebustader, 4 administrative bygg. Totalt 37 bygg fordelt på ca. 30 000 m2. Leige av 25 omsorgsbustader Hosanger og Haugatun. Osterøytunet med omsorgsbustader ca. 7 100 m2. Bemanning: 3,6 vaktmeistrar, og 1 fagansvarleg på drift og nyanlegg som og er driftsleiar på Osterøytunet. Diagrammet syner at det er fortsatt låge utgifter til vedlikehald i kommunen. Det er ein fallande trend og den utgjer halvparten av vedlikehaldskostnadar til kommunegruppe og landsgjennomsnittet. Straumforbruket har samla gått endå meir ned i 2014. Dette skuldast nedlagte skular og ein mild vinter. Straumprisen har vore på tilsvarande nivå som året før. 87

Vedlikehaldskostnadar i 2014 på teknisk avdeling var fordelt på følgjande måte, sjå diagram. Hovudsakleg var det utført vedlikehald av kommunale vegar, bygningsdrift grunnskule, drift av Osterøytunet (institusjonslokale), kommunale barnehagar og drift av bygg for butilbod utanfor institusjon. Korrigerte brutto driftsutgifter til eigedomsforvaltning viser brutto driftsutgifter korrigert for driftsinntekter per kvadratmeter kommunal bustad. Tala held seg stabilt gjennom åra og ligg på same nivå som kostragruppa og landsgjennomsnittet. Brutto investeringsutgifter til kommunal eigedomsforvaltning har gått kraftig opp og ligg i 2014 på omrent same nivå som kostragruppe og landsgjennomsnittet. Kommunale vegar Drift og vedlikehald av 97 km vegar, fordelt på ca. 115 strekningar. Brøyting av ca. 110 km veg. Straum og vedlikehald av veglys. Bemanning 2,0 årsverk. Generelt vedlikehald av dekke, grøfter og overvassystem er utført. 88

Brutto driftsutgifter pr. kilometer kommunal veg og gate har halde seg relativt stabilt i dei siste tre åra på ca 60 000 kr. Brutto driftsutgifter til kommunale vegar per innbyggjar har også halde seg relativt stabilt i åra 2012-2014. Dette ligg under samanlikningstala mot kostragruppe og landet utan Oslo i 2014. Arbeid på investeringsprosjekt har ført til redusert vedlikehald i 2014 som ramma generell vegvedlikehald. Dette fører til at etterslepet aukar og vegstandard vert dårlegare. Innleigd firma har utført naudsynt kantklipping. Opprustning av veg mot Svenheim i eigen regi. Det er foretatt kartlegging av tilstanden av fleire vegar. Vintervedlikehald i form av brøyting og strøing viser lågare enn budsjett. Det er vanskeleg å engasjera aktørar til snøbrøyting og det har vore naudsynt med ein vesentleg auke av godtgjerdsle. Kommunen har ansvaret for veglys langs fylkesvegar, kommunale og private vegar. Det er utført rydding av skog for veglys og drift og vedlikehald av lysa er utført i samsvar med avtale med BKK. Førebygging vassdrag, flaum, ras mm Søknad til NVE om senking av vasstand i Kringastemma er ikkje handsama. Det er i fleire tilfelle vore gjort vurderinger i samband med ras i næringsområde og for bustader. Sjølvkost Vatn, avløp og renovasjon, slamtømming Dette er eit område der kommunen sine utgifter vert dekt inn gjennom kommunale gebyr, og kor ein over tid skal drive til sjølvkost (utan forteneste). Renovasjonen vert utført av BIR. Tømming av private og kommunale septiktanker vert utført av privat firma. Drift og vedlikehald av va-leidninger og reinseanlegg og ordinær slamtømming utført. På grunn av høgt fargetal er det gjeve redusert vassgebyr til abonnentane på Tysse og Raknes. 89

Arbeid med ny vassleidning Øvre Verkane Mjeldalen og nytt avlaupsreinseanlegg i Haus pågår. Byggearbeidet med ny vassforsyning til Tysse og avlaup til Vestre Kleppe er godt i gang. Detaljplanlegging av leidninger vidare frå Mjelddalen til Espevol er starta. Pumpestasjon i Mjeldalen. Ved hjelp av systemet har kommunen sjekka gebyrnivå og berekningar på alle sjølvkostområda. I samband med årsavslutninga for 2014 vart det tatt i bruk eit nytt system for sjølvkostberekning som tar hensyn til nye reglar og oppdatering av direkte og indirekte kostnadsberekning. Gebyrinntekt på vassforsyninga har gått vesentleg ned frå nesten kr 9 millionar i 2013 til kr 8 millionar i 2014, og fører til at totale driftsinntekter hadde nedgang i 2015 tilsvarande. Dette skuldast reduksjon i gebyrsatsen med 7 % som vart vedteke i budsjettvedtaket, samt avrekning som vart gjort i 1. termin 2014 for 2013 som ga negativ verknad på inntektene i 2014. Driftskostnadane på området ligg på eit lågare nivå i 2014 samanlikna med 2013. Kalkulatorisk rente og avskrivingar heldt seg relativt stabilt. Området salderast til sjølvkost i 2014 med ein avsetjing til fond med kr 844 000, sidan inntektene er høgare enn samla kostnad på området. 90

Gebyrinntektsnivået på avlaup ligg om lag kr 500 000 lågare enn faktisk kostnadsnivå. Andre driftsinntekter i form av tilknytningsgebyr, renteinntekter og arbeid på investeringsprosjekt gjer at det totale resultat betrar seg. Avlaupsområdet salderast til sjølvkost med bruk av fond på kr 341 000, sidan inntektene er lågare enn samla kostnad på området. Slamtømming hadde lågare kostnader i samband med tenester som vert utført av ekstern leverandør, medan løn og indirekte kostnader låg på samme nivå som i 2013. Området salderast til sjølvkost med ei avsetjing til fond på kr 338 000. Osterøy kommune ligger ganske lågt i forhold til årsgebyr for feiing og tenestetilsyn i forhold til både kommunegruppe, landets gjennomsnitt og samanlikningskommunane i 2014. 91

Sjølvkostfonda pr. 31.12.2014 er totalt sett på kr 9,3 millionar. Det var ei netto auke i storleiken på fonda med om lag kr 850 000 i 2014. Sjølvkostfonda kan kun nyttast innan dei einskilde sjølvkostområda, og vert tilført årleg renteinntekt. 92

Stabsseksjonar Stabsseksjonane yter tenester internt i organisasjonen og eksternt mot innbyggjarane, det gjeld spesielt Teknisk forvaltning, Plan, Samfunnsmedisinsk eining og Service, informasjon og dokumentsenteret. 2014 var fyrste driftsår med Teknisk forvaltning i Stab. Einiga vart ved årsskiftet 2013/2014 overflytta frå Sektor for miljø og teknikk til Stab. Rådmannen har leia eininga i denne perioden. I 2014 er det implementert og vidareutvikla fleire ikt-system. Dette gjeld blant anna nytt sakog arkivsystem, ny leverandør av heimeside og intranett, ny leverandør av elektroniske skjema i samband med heimeside, deler av internt styringssystem (KF-kvalitet), elektronisk støttesystem for individuell plan. Ein har og tatt i bruk fleire modular i løn- og personalsystemet for å auke kvaliteten og effektiviteten på dette området. Rådmannen og stabsseksjonane har halde ein restriktiv pengebruk i løpet av 2014 for å bidra til positivt resultat for kommunen. Dette har medført at løyvde midlar til personalutvikling, opplæring, effektivisering, plantenester, kjøp av ikt-utstyr og programvare m.m ikkje har vorte nytta fullt ut. Ein har òg halde stillingar vakante (controller, leiar forvaltning) og brukte lite vikar og konsulentkjøp. 93

I tillegg har ein nytta tilsette i ulike prosjektarbeid både i forhold til eigne investeringsprosjekt (adresseprosjektet) og prosjekt drevet fram av Norhordlandsregionane (sak- og arkivsystem, ny heimeside). Dette er prosjektarbeid som gjev refusjonar frå investeringsbudsjett og andre kommunar. Økonomi Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk 2014 2014 I % 2014 2013 Stab 45,3 49,3-4,0-8,1 48,1 43,6 Forklaring av avvik Avvik (Tal i 1000 kr) Merknad Løn, personal og organisasjon 0,0 IKT -1,2 Program, lisensar, IKT-utstyr som PC ar etc. til alle tenesteområde. Service, info, dok -0,6 Løn, adresseprosjekt,refusjon frå staten, porto Politisk -0,6 Godgj.og pensjon andre folkevaldte Økonomi -0,1 Redusert kostnad Nhl kemner Reinhald 0,2 Meirforbruk på vikar og ekstrahjelp Idrett 0,0 Samfunnsmedisinsk eining 0,0 Teknisk forvaltning -1,5 Besparelse løn avdelingsleiar, meirinntekt Plan - 0,4 Meirinntekt og refusjon frå fylkeskommunar Rådmann 0,2 Auka kostnader IKS Plan Seksjonen sine oppgåver er knytt til samordning og gjennomføring av kommunale planprosessar, arealplanar og samfunnsplanar. Planseksjonen skal leie/koordinere og gje fagleg støtte til planarbeidet i kommunen. Dei ulike sektorane skal delta aktivt i aktuelle/relevante prosjekt. Planseksjonen skal vere både produserande, prosesstyrande og rettleiande og skal ha ein samlande tverrfagleg funksjon i organisasjonen og skape rom for initiativtaking og kreative løysingar. Seksjonen skal utover dette ha overordna ansvar for kommunen sitt arbeid med tettstadutvikling, arkitektur, estetikk, byggjeskikk og kulturvern. Utviklingstanken skal vere 94

gjennomgåande i alt arbeid. Seksjonen har i 2014 fått 3 nye tilsette, og har nå 4 årsverk. Laura Ve har nå fast stilling som leair av seksjonen. Aktivitet, resultat og analyse I 2014 vart det starta opp arbeid med Kommuneplanen sin samfunnsdel, Kommunedelplan for sjø- og standsone og Stadanalyse for Lonevåg. I tillegg vart Områderegulering av Valestrand sentrum vedteken lagt ut på høyring og offentleg ettersyn. Det var også aktivitet (oppstart, dialogmøter, undervegsmøter, mottakskontroll, framlegg til vedtak) i ulike private reguleringsplanar Type plan/avklaring 2014 Reguleringsplan vedtekne 2 Områdeplan pågåande 1 Reguleringsplan pågåande 4 Arealavklaringar 3 Klagesaker reguleringsplaner 3 Kommunedelplan oppstart 1 I budsjett for 2014 var det ei målsetning om at fleire større planar skulle ferdigstillast eller startast opp i 2014 (sjå tabell under). Grunna manglande ressursar og oppstart av viktige kommunale planar vart det vanskeleg å nå nokre av desse målsetningane. I tillegg var det på grunnlag av den økonomiske situasjonen ikkje midlar til mykje konsulenttenester. Midlane vart i hovudsak nytta til rapport om strandsona (ferdigstillt haust 2014). Målsetting i budsjett Resultat 2014 Ferdigstille områderegulering Valestrand 2.gongshandsaming 2015 Ferdigstille reguleringsplan Vesetgjelet 1.gongshandsaming 2015 Oppstart av kommuneplanen sin samfunnsdel Arbeid starta opp januar 2014 Justering av kommuneplanen sin arealdel Utsett på ubestemt tid Oppstart områderegulering Lonevåg Arbeid med stadanalyse ferdigstillast og oppstart planarbeid 2015 Oppstart kommunedelplan Oppvekst Planprogramm under utarbeiding vår 2014 Funksjonell strandsone Grunnlagsrapport ferdig 2014 Områderegulering Haus Utsett Områdereguleringg Åsheim Utsett Trafikksikringsplan Ferdig 2015 Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Oppstart haust 2015 95

Kostnadane med planavdelingar har vokst. Det skyldast auke i tilsette ved avdelinga. Ein brukar nå meir midlar på dette enn i samanlikningsuvalet i forhodl til folketal. For Osterøy kommune som truleg står foran ein periode med veskt, er det viktig å ha ei planavdeling med kapasitet til å gjere naudsynt kommunal planlegging samt sakshandsame private planar på ein god måte for utvikling av Osterøysamfunnet. Manglande kapaistet og kompetanse på dette området vil medføre færre planar og dermed færre moglegheiter for etablering av bustad- og næringsområde, samt dårlegare koordinert utvikling til det beste for Osterøy samfunnet. Service, informasjon og dokumentsenteret Servicekontor er ei samdrift mellom kommunen og staten basert på samarbeids- og driftsavtalar. Servicekontoret er eit felles kontaktpunkt for offentlege tenester og tilbyr publikumsretta tenester frå både stat og kommune. Avdelinga har 9,3 årsverk. 96