VÅLER RØDE KORS 80 ÅR Nå når Våler Røde Kors igjen kan feire jubileum - hele åtti år i tjeneste for både fjern og nær er det slettes ikke tiden for å settes på museum;det er fortsatt både plass og stort behov for det de ER. Men tilbakeblikk skal kastes. Det må til en dag som denne.vi skal vandre gjennom år på mange minners store hav. For fra gule protokoller stiger navn som vi kan kjenne,og vi retter oss i stolthet over det de alle gav. Det var skolehjemsbestyrer Kluge som fikk fart på saken og som stiftet Våler Røde Kors i nittentjuetre. Men en rekke kvinner stilte opp (og faktisk også fruen!),og vi ser fra første møte det var mange som var med: Inga Syverød, fru Mamen og Lovise Frøland var der, Agnes Sanderød, fru Fledsberg, og så sogneprestens viv, og diverse andre fruer som vi ikke ramser opp her, men vi vet de alle ville mer en lunkent tidsfordriv. Hele Norge var et annet, og i Våler fantes mange som var stedt i nød og sykdom og som trengte hjelpen stort: Syke barn og lite arbeid, knapt med klær ja, kår var trange, i et fattig hjem hvor kanskje en forsørger var gått bort. Da var Våler Røde Kors der! De var ingen fattigkasse.de ga penger, lånt ut sengetøy og tro til overalt. De ga råd om hygiene, de holdt foredrag om såpe og tok tak liv og helse - i det meste, kort fortalt.
Skolebarna sås som viktig. De var fremtid, de var livet, og å redde deres helse, det var oppdrag nummer én. Å få legeundersøkelse til alle bygdens skoler ble en kampsak helt fra første stund, og lyktes de med den? JA! Som mange ganger siden var det de som gikk alene for et tiltak som vi regner for helt soleklart i dag. Tran i vinterdagens mørke, drikkevann fra ren fontene, kamp mot TBC, urenslighet og små og store slag i de harde trettiåra, som vi sier litt foraktfullt, uten at vi tenker over hvor utrolig tungt det var. Å ha ansatt helsesøster var et pre for en kommune, og i Våler var det Røde Kors som tidligst byrden bar. Vi, som lever i en tid hvor velferdsgoder er no selvsagt, som er vaksinert og hegnet om fra vugge og til grav, vi blir små og ganske ydmyke for disse pionerer som i Bjørnsons ånd til nesten sine evner kastet av. Så kom Listerud! I protokoll fra nittenenogfemti står det skrevet med hans sterke skrift om hjertelotteri og om sykepleierlære for en dertil egnet pike, og om UKEN og om alle ting man engasjertes i. Og Lovise Anstensrud og han står frem fra bokens sider, og vi aner kraft og arbeidslyst av sjelden karakter, blandet med humør og menn sklighet og ekte hjertevarme, og en kreativitet som sørger for at noe skjer. Og at noe også skjedde, derom vitner medlemstallet slik det viser seg i bøker, og i nittenfemtito
var det sekshundreogsyvotyve sjeler som var innmeldt og som alle slo et slag for alt, fra tannpleie til Po, og til radiumhospitalet og til førstehjelp for skoler og til flyktninger og polio og røntgenapparat Man kan nesten miste pusten over alt de faktisk greide og kan bare konkludere: Det var jobb av stort format. Midt i helsehjelp og verdensnød og møter og basarer var det også plass for ørenslyst av hvert et tenkelig slag: Femti kroner fikk en tolvårs gutt for sprø pianotoner rart å tenke på musikkprofessor Nøkleberg i dag! Det var strykere fra bygda vår og koret, landets eldste, og en purung Grynet Molvig som med hestehalesving satte unge guttehjerter rent i brann på høstens marked eller UKEN, om du vil, for det var faktisk samme ting. Etter hvert som Norge vokser ut av krigens mørke minner og blir gjenreist som en velferdsstat som den vi ser i dag, blir det VERDENS nød man slåss mot, og de midler man kan reise, går til alle verdenshjørner og til alle folkeslag. Man kan tro at folk blir klokere og lærer av sin fortid og forstår at krig er dårskap og det rene barbari. Man kan håpe på rettferdighet for alle dem som lider under frykt og stadig redsel i et land av tyranni. Men vi trenger enda noen som kan se at menneskeheten alltid trenger idealer, og en tro på at man kan yte hjelp og skape håp om at en morgendag skal komme og gi tjenlig vær og varig fred i katastrofers land.
Da står Våler Røde Kors, og alle andre som er med dem, klar med pågangsmot og vet at de går fremad med en arv fra de mange menn og kvinner som gikk foran dem i sporet, og som så og lindret alt, fra verdens nød til barnas tarv. De kan slite med sitt medlemstall og liten glød hos mange, men en trofast kjerne holder ut med tro på at det går! De skal vite at de kjemper for det gode for oss alle, slik som organisasjonen har holdt frem i alle år. Horisonten har blitt større. Det som startet med et laken, åtte putevar og dynetrekk til bygdens arme hjem, har blitt sykehus i Afrika og andre verdensdeler, men de første spede spirer la oss ikke glemme dem. Navn på mange som er borte skrider frem fra bokens sider når vi lukker aller siste protokoll igjen til slutt; mange års og timers arbeid uten snev av egennytte, og hvor ingen av dem ventet noen takk og festsalutt. Røde Kors vil fortsatt hjelpe i det nære og det fjerne, og så lenge pågangsmot og nestekjærlighet består skal vi minnes dem i heder, og til dere som går videre: Gratulerer, Våler Røde Kors, med innholdsrike år. Våler 09.09.03 Inger Thinn
TILLEGG VED 90-ÅRSJUBILEET 10.12,13 Ti år har gått siden sist det ble feiret, veien ble tyngre fra totusentre. Laget er likevel ikke beseiret, løsninger fantes, vi stolte på det. Da Røde Kors ikke fant kandidater klare for styret i totusensju, ingen til leder og null til notater, ingen kasserer de stod der med gru. Skulle et hederskront lag legges øde, sykne på sotteseng, legges på is, bli et av mange som bleknet og døde? Løsningen fant man til sist, heldigvis. Våler Besøkstjeneste - der var det gammen! Hva om man kunne få snudd litt på ting? Søknad ble sendt kunne de slå seg sammen? Slik så man lysning rundt nærmeste sving. Røde Kors Omsorg ble navnet de valgte. Oppgaver fantes - som ventet, som før. Nok å ta tak i og nok å forvalte, masser av liv i de ulmende glør. Våler besøkstjenestes oppgaver lå der: Turer og treffpunkt for hver pensjonist, blomster til dagsenter, stue og andre,
marked og loddsalg - jovisst var det gnist! Basen ble det som så lenge var hjemmet - aldershjem het det i masser av år. Så ble det senter for helse og fremmet bosted og trivsel - og årene går. Røde Kors Omsorg og UKA var flyttet, vekk ifra skolen med UKAs basar, det var man vendt til, og at det var byttet passer nå bra med den formen man har. Ser vi tilbake på tidlig re tider, er det en endring i oppgaver nå. Offentlig ansvar har tatt over sider Røde Kors stod for den gang det var få sikkerhetsnett i de mange små bygder, dengang man ofte så mange led savn. Nå er vi sikret med retter og trygder. Likevel er vår forening til gavn. De ser de ensomme. De ser de gamle. De ser behovet for sang og musikk! De skaper glede og greier å samle midler til noen som ingenting fikk. Ser sine nærmeste, ser mot det fjerne, flomkatastofer og hunger og nød, samfunn i krig, der hvor ledere gjerne gir sine borgere kuler for brød.
Flittige hender som skaper for flere enn sine nærmeste. Smått eller stort: Varmt tar de hånd om og skaper litt mere håp for vår verden med alt de får gjort. Nitti års virke, med Nesten for øye! Takk Røde Kors, for at dere er til! Ennå finns viktige marker å pløye. Røde Kors kan. Og vi vet dere vil. GRATULERER! Inger Thinn, 10.12.2013